NO323865B1 - Tetningsstruktur for et innglassings-system som omfatter en festeprofil, en foringsprofil og tetninger for festing av glassruter i forbindelse med balkonginnglassingkonstruksjoner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en tetningsstruktur for et innglassings-system i samsvar med ingressen i patentkrav 1.

Bakgrunn

Ved oppføring av nye bygninger og ved renovering av bygninger, installeres kjente innglassings-systemer i forbindelse med balkonger. Disse innglassings-systemene kalles for eksempel for balkong-innglassing. Systemene omfatter typisk en øvre profil og en nedre profil, i hvilke nødvendige føringsorganer plasseres og hvor separate glassruter henges opp mellom de nevnte føringsorganene. Profilene har gjerne horisontal utstrekning, og festes i strukturen til bygningen. Ved hjelp av føringsorganene er det mulig å åpne og lukke separate glassruter, gjerne om en vertikal rotasjonsakse, og de kan også skyves til siden langs profilene, hvorved flere glassruter danner en vertikal stakk, og balkongen er helt åpen.

En kjent balkonginnglassing er vist i finsk patentskrift 84645. Føringsorganene omfatter et hengsel- og låseelement for hver glassrute, med hvilke elementer glassrutene som er blitt skjøvet til side og satt nære hverandre, låses sammen. Glassruta åpnes og lukkes opplagret med en dreiebolt. Et annet kjent system for balkonginnglassing vises i finsk patentskrift 92517. Den nedre profilen omfatter en rull som beveger seg i lengderetningen til profilen, hvorved nevnte rull dreier og samtidig løfter opp glassruta når glassruta åpnes. Den øvre profilen har også en rull forføring. Glassrutene omfatter også profilelementer plassert på den øvre kanten og på den nedre kanten av glassruta, hvorved nevnte profilelementer fester seg i føringsorganene. Mellom glassruta og den nedre profilen finnes det også tetninger som forhindrer tilgang av fuktighet og rusk i den nedre profilen, spesielt når glassruta er i den lukkete stillingen.

I kjente tetningsstrukturer har det vært problemer som spesielt stammer fra den stabile eller varierende stillingen mellom glassruta og den nedre profilen. Problemene stammer spesielt fra installeringen, hvor for eksempel den nedre profilen ikke helt passer sammen med den tilsvarende horisontale eller vertikale linja til glassruta, hvorved det blir lommer mellom tetningen og glassruta, eller mellom tetningen og den nedre profilen.

Pålitelig funksjon av tetningen og gode avskjenmings-egenskaper er vanskelig å tilordne optimalt i en situasjon hvor glassrutene må kunne åpnes innover og utover på samme tid, hvorved glassrutene beveges vertikalt i forhold til den nedre profilen, og avstanden til glassruta fra den nedre profilen varierer i horisontalretningen.

Formål

Et formål med oppfinnelsen er å eliminere de nevnte problemene med en ny type tetningsstruktur. Tetningsstrukturen i samsvar med oppfinnelsen er angitt i patentkrav 1.

Oppfinnelsen

Ved hjelp av oppfinnelsen oppnås en spesiell fordel i en situasjon der rette glassruter beveges med støtte fra en nedre profil, som har form som buen til en sirkel eller en kurve. For eksempel kan enden på en balkong til en bygning ha en kurvet form, hvor den nedre profilen kan være bygget opp av rette deler av den nedre profilen, som er festet sammen diagonalt, slik at den nedre profilen følger rekkverket, eller den kurvete eller vinklete formen til balkongen. Når føringsorganene eller liknende, som holder glassrutene, beveges fra ett profilstykke til et annet, vil spesielt den midterste delen av glassruta bevege seg betydelig vekk fra den nedre profilen, fordi glassruta ikke har en tilsvarende vinklet form. Avstanden kan være så stor at tetningen ikke strekker seg over det oppståtte gapet.

Oppfinnelsen tillater at det oppståtte gapet kan være større enn for tilsvarende systemer, eller at gap som nå er udekkete, nå kan bli dekket med den nye tetningsstrukturen. En annen fordel som oppnås, er at den kurvete strukturen kan lages med lengre profilstykker ettersom gapet kan være større, slik at antallet arbeidstrinn reduseres og installasjonsarbeidet går raskere. Samtidig tillater tetningsstrukturen i samsvar med oppfinnelsen større bevegelser i vertikalretningen, samt åpning av glassruta i begge retninger.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet i nærmere detalj i den følgende beskrivelsen av et foretrukket utførelseseksempel, under henvisning til figur 1, som viser et tverrsnitt av en tetningsstruktur i samsvar med oppfinnelsen, en nedre profil, føringsorganer, en festeprofil og ei glassrute for et innglassings-system, hvor tverrsnittet er vinkelrett på lengderetningen til den nedre profilen.

Når innglassings-systemet er installert, vil det typisk omfatte flere etterfølgende glassruter 1 som kan beveges i X-retningen, som typisk vil være horisontalretningen og retningen til kanten av balkongen eller rekkverket. Glassrutene vil typisk ha en rektangulær form, og de er posisjonert i X- og Y-retningene, i en stående stilling, slik at de danner en lukket vegg når de plasseres etter hverandre. Y-retningen er vinkelrett på X-retningen og faller sammen med vertikalretningen. Glassrutene 1 vil typisk også kunne bli åpnet til en stilling hvor de strekker seg i Y- og Z-retningene, hvilken stilling står vinkelrett på den lukkete stillingen. Z-retningen er den laterale retningen som er vinkelrett på X-retningen og Y-retningen. I denne stillingen kan glassrutene 1 beveges til siden på en slik måte at de står nærme hverandre, der de er lagret på én side av balkongen eller en annen tilsvarende åpning i en bygning. Førings-profilene, omfattende en øvre profil (ikke vist) og en nedre profil 2, er plassert parallelle med X-retningen (lengderetning), og hver av de omfatter nødvendige føringsorganer 3, til hvilke glassrutene 1 er festet, både ovenfra og nedenfra, ved hjelp av en festeprofil 4.

Den nedre profilen 2 omfatter en hovedsakelig horisontal (X- og Z-retning) øvre profil 5 i midten, som har en åpning 7 i lengderetningen, gjennom hvilken føringsorganene 3 strekker seg. Inne i den nedre profilen 2 er det et rom 13, som er bredere enn åpningen 7, og i hvilket føringsorganene 3 er anordnet. En mer detaljert bruk av føringsorganene 3 kan variere på en som sådan kjent måte, og deres struktur er basert på en som sådan kjent teknikk. Åpningen 7 strekker seg over hele lengden til den nedre profilen 2, med den sammen lengden og med en rett orientering. Noen deler til den nedre profilen 2 har også en åpning til siden, gjeme innoverrettet i forhold til bygningen, og føringsorganene 3 kan tas av fra den nedre profilen 2 via nevnte åpning, når glassruta 1 åpnes. Glassruta 1 er gjerne festet til to føringsorganer 3, som er plassert fra hverandre innen en viss avstand i lengderetningen. Når glassruta 1 åpnes, fungerer det andre føringsorganet 3 som en hengsel og forblir inne i den nedre profilen 2. Føringsorganene 3 er anordnet for å strekke seg fra én side av åpningen 7 til den andre, hvor bevegelsen i Z-retningen, som kommer av klaringen, er liten. Sideflatene til den nedre profilen er gjerne vertikale, men deres form kan også variere. Det kan også formen på den øvre flata 5.

Den nedre profilen 2 er gjerne en ekstrudert aluminiumprofil, hvis totale tverrsnitt er lik den som vist i figur 1. Den øvre flata 5 er utstyrt med et spor 8 på den siden av den nedre profilen 2 som er plassert utover og som eksponeres for værforholdene. Sporet 8 har hovedsakelig formen til en bokstav T, som er snudd på hodet. En hovedsakelig L-formet tetning 9 er festet til sporet 8, også via en T-form 9c. Tetningen 9 omfatter to rette tetningsvegger 9a og 9b, som hovedsakelig står rettvinklet på hverandre. Til veggen 9b, til dennes motsatte ende og til den motsatte siden i forhold til veggen 9a, er en T-form 9c vinkelrett festet. Dimensjonene til sporet 8 og til formen 9c er hovedsakelig anordnet for å passe sammen med hverandre, hvor tetningen 9 forblir i sporet 8 også når det utøves laster på den i Z-retningen. Veggen 9b er plassert imot ei flate 5, og støttes mot denne langs hele sin lengde, mens veggen 9a er plassert imot føringsorganene 3 og vertikalt på planet til kanten av åpningen 7. Veggen 9a strekker seg mot festeprofil 4, og dens høyeste punkt er lavere enn profilen 4, med en avstand som hovedsakelig tilsvarer tykkelsen til en vegg 6b til en tetning 6. Tetningen 9 strekker seg parallelt med den nedre profilen 2, enten som et kontinuerlig element eller som et element satt sammen av flere deler, og strekker seg fordelaktig langs hele lengden til den nedre profilen 2.

Festeprofilen 4 omfatter ei hovedsakelig horisontal nedre flate 10 på den innvendige kanten, i hvilken det er en åpning 11 i lengderetningen, gjennom hvilken føringsorganene 3 strekker seg og er festet i profilen 4. Inne i profilen 4 er det et rom 14 som er større enn åpningen 11, og føringsorganene 3 er plassert i dette. Profilen 4 er gjerne en ekstrudert aluminiumprofil, hvis totale tverrsnitt ligner på den som er vist i figur 1. Den ytre kanten til den nedre flata 10 er forsynt med et T-spor 12 på den ytre siden av profilen 4. L-tetningen 6 tilsvarer tetningen 9, og er festet i sporet 12 via T-formen 6c. Tetningen 6 omfatter to rette tetningsvegger 6a og 6b som står hovedsakelig vinkelrett på hverandre. Til veggen 6b, til dennes motsatte ende, og til den motsatte siden i forhold til veggen 6a, er en T-form 6c vinkelrett festet. Dimensjonene til sporet 12 og til formen 6c er hovedsakelig anordnet for å passe sammen med hverandre, hvor tetningen 6 forblir i sporet 12 også når det utøves laster på den i Z-retningen, og spesielt når tetningene 6 og 9 blir presset mot hverandre eller krysser hverandre ved hjelp av en horisontal bevegelse, når glassruta 1 åpnes eller lukkes.

Veggen 6b er plassert delvis mot den nedre flata 10, og den strekker seg lengre utover i horisontalretningen enn den nedre flata 10. Således kan den bøyes mer oppover. Veggen 6a er plassert innen en avstand fra veggen 9b, hvorved tetningene 6 og 9 danner en kvadratisk eller rektangulær tetningsstruktur når de er plassert mot hverandre, slik som er den normale situasjonen når profilene 2 og 4 er plassert parallelle med og imot hverandre, når glassrutene er lukkete. Enden til veggen 6a er ved området til den fremre enden til veggen 9b, og enden til veggen 9a er ved området til den bakre enden til veggen 6b. T-formene er også festet til den fremre enden og de andre veggene til den bakre enden. Veggen 6a strekker seg mot festeprofilen 2, og dens laveste punkt er plassert med en avstand over festeprofilen 2, som hovedsakelig tilsvarer tykkelsen til veggen 9b til tetningen 9. Således vil enden til veggen 6a gli langs veggen 9b, når avstanden til profilene 2 og 4 varierer i Z-retningen. Åpningen mellom tetningene er fortrinnsvis lukket, slik at tettingen blir effektiv, men det er også tilstrekkelig at tetning 9 glir langs tetning 6. Veggene 6b, 9b kan også strekke seg forbi veggene 6a, 9a.

Veggene 6a og 9a er i en avstand fra hverandre i Z-retningen, hvorved endringer i avstanden mellom profilene 2 og 4 er tillatt. Endringene skyldes den roterende bevegelsen av glassruta, og måten de installeres på, hvorved retningene til profilene 2 og 4 av og til kan avvike litt fra X-retningen. Tilsvarende er veggene 6a og 9a også i en avstand fra hverandre i Y-retningen, hvorved endringer i høydeposisjonen mellom profilene 2 og 4 er tillatt innen visse grenser. Når glassruta 1 åpnes og roteres, kolliderer veggene 6a, 9a med hverandre og blir posisjonert elastisk mot hverandre, hvorved de samtidig bøyer seg og gir plass til hverandre, slik at veggen 6a kan bevege seg over hele veggen 9a, til venstre i figur 1. Når glassruta lukkes (returbevegelse mot høyre), kolliderer veggene igjen, og nå bøyer de seg hver i motsatte retninger, og til slutt passerer de hverandre og returnerer til posisjonen som er vist i figur 1. Tetningene 6, 9 er plassert mot hverandre, og et rom 15, som er parallelt med X-retningen, dannes i mellom de. Tetningen 6 strekker seg parallelt med festeprofilen 4, enten som et kontinuerlig element eller som et element satt sammen av flere deler, og strekker seg fordelaktig over hele lengden til den øvre profilen 4 og glassruta 1.

Veggene 6b og 9b er plassert i en forutbestemt avstand fra hverandre, slik at det er mulig for profilene 2 og 4 å bevege seg mot hverandre i vertikalretningen, hvorved veggene 6a og 9a bøyer seg. De kan også bevege seg fra hverandre, hvorved de to veggene 6a og 9a, som overlapper hverandre med en avstand fra hverandre, effektivt hindrer for eksempel tilgang for vann til den indre siden og til innsiden av profil 2. Tetningene kan også ha en form i det vesentlige som bokstaven J, hvorved veggene 6a, 6b er litt kurvete. Tetningsveggene til tetningen kan også festes til hverandre ved hjelp av kurveformete deler. Tetningene er fortrinnsvis plassert mot hverandre mellom motstående profiler, og de festes til profilene ved punkter som er lokalisert på de motsatte vinklene i tetningsstrukturen. Tetningene 6, 9 er plassert ved siden av føringsorganene 3.

Veggene 6b og 9b er plassert i en forutbestemt avstand fra hverandre, slik at det er mulig for profilene 2 og 4 å bevege seg nærmere hverandre i horisontalretningen. Til slutt er veggene 6a og 9a posisjonert mot hverandre når tetningene bøyer seg, men åpningen mellom dem forblir lukket så lenge som mulig når tetningene bøyer seg, og åpningen er også rettet nedover, hvorved vann ikke får tilgang til innsiden. Den gjensidige bredden til tetningene i Z-retningen gjør det mulig å dekke og skjerme større åpninger, sammenlignet med kjent teknikk.

Tetningene 6 og 9 er fortrinnsvis tilvirket av gummi eller et gummi-lignende materiale, hvorved de enkelt og elastisk bøyer seg til den formen som er nødvendig på hvert sted, for tilstrekkelig tetning. De andre materialegenskapene og dimensjonene til tetningene 6 og 9 er fortrinnsvis identiske, men deres stivhet og dimensjoner kan endres på en ønsket måte, slik at de blir forskjellige. Stivheten kan også justeres ved hjelp av strukturen, hvorved for eksempel tetningsveggen 6a kan bøye seg mer i Y-retningen fordi den ikke er støttet opp mot den nedre flata 10. Den presenterte tetningsstrukturen kan også anvendes mellom den øvre profilen og festeprofilen. Tilsvarende tetningsstruktur kan alternativt plasseres på innsiden eller på begge sider av glassruta, i den nedre profilen 2 eller i den øvre profilen, hvis ytre utseende samsvarer med det ytre utseendet til den nedre profilen 2. Til tross for dette fungerer tetningsstrukturen på forskjellige steder og tillater åpning og lukking av vindusruter.

Claims (10)

1. En tetningsstruktur for et innglassings-system som omfatter: en festeprofil (4) som kan plasseres parallelt med X-retningen for festing av glassruter (1), og en føringsprofil (2) for føringsorganer som er parallelle med X-retningen, hvorved nevnte profiler (2, 4) er plassert oppå hverandre i Y-retningen, som er vinkelrett på X-retningen, hvor nevnte føringsorgan deretter anordnes for å beveges i X-retningen og festes til nevnte festeprofil, hvor tetningsstrukturen omfatter: en første tetning (9) som er parallell med X-retningen, hvor nevnte tetning er festet til føringsprofilen (2),karakterisert ved at tetningsstrukturen også omfatter: en andre tetning (6) som er parallell med X-retningen, hvor nevte tetning er festet til festeprofilen (4), hvorved hver nevnte tetning (6, 9) omfatter en første vegg (6a, 9a) som strekker seg fra hver profil (2, 4) mot den motstående profilen, og en andre vegg (6a, 9a) som er festet i den første veggen og plassert mellom hver profil (2, 4) og den første veggen til den motstående tetningen, hvorved de første veggene (6a, 9a) er plassert innen en avstand fra hverandre i Z-retningen, som er vinkelrett på X- og Y-retningene, og således tillater avvikene til profilene fra X-retningen, og hvorved de andre veggene (6b, 9b) også er plassert med en avstand fra hverandre i Y-retningen, og således tillater endringene i avstanden mellom profilene (2, 4).

2. Tetningsstruktur i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at føringsprofilen (2) omfatter et spor (8) i X-retningen som har et hovedsakelig T-formet tverrsnitt og til hvilket den første tetningen (9) er festet, og at festeprofilen (4) omfatter et spor (12) som er parallelt med X-retningen og at dette sporet har et hovedsakelig T-formet tverrsnitt og at den andre tetningen (6) er festet til dette.

3. Tetningsstruktur i samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved at den første tetningen (9) omfatter en formet del (9c) som er parallell med X-retningen, hvor nevnte formete del har et hovedsakelig T-formet tverrsnitt og er plassert i sporet (8) til føringsprofilen (2), og at den andre tetningen (6) omfatter en formet del (6c) som er parallell med X-retningen, og som har et hovedsakelig T-formet tverrsnitt og er plassert i sporet (12) til festeprofilen (4).

4. Tetningsstruktur i samsvar med et av patentkravene 1 til 3, karakterisert ved at den første og den andre tetningen (6, 9) begge omfatter en formet del som er parallell med X-retningen, hvor den formete delen har et hovedsakelig L-formet tverrsnitt.

5. Tetningsstruktur i samsvar med et av patentkravene 1 til 4, karakterisert ved at den første og den andre tetningen (6, 9) er plassert mot hverandre, hvorved de danner en tetningsstruktur med et kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt.

6. Tetningsstruktur i samsvar med et av patentkravene 1 til 5, karakterisert ved at enden til den første veggen (6a, 9a) til i det minste én av tetningene (6, 9) er anordnet for å gli langs den andre veggen (6b, 9b) til den motstående tetningen.

7. Tetningsstruktur i samsvar med et av patentkravene 1 til 6, karakterisert ved at den andre veggen (6b, 9b) er plassert imot profilen (2, 4) til hvilken nevnte tetning (6, 9) er festet.

8. Tetningsstruktur i samsvar med et av patentkravene 1 til 7, karakterisert ved at tetningene (6, 9) er kontinuerlige elementer tilvirket av et elastisk materiale.

9. Tetningsstruktur i samsvar med et av patentkravene 1 til 8, karakterisert ved at de første veggene (6a, 9a) til tetningene (6, 9) er anordnet for å gi plass til hverandre når de beveger seg nærmere hverandre og kolliderer, når avstanden til profilene (2, 4) i Z-retningen blir større enn avstanden mellom nevnte vegger (6a, 9a).

10. Tetningsstruktur i samsvar med patentkrav 9, karakterisert ved at de første veggene (6a, 9a) til tetningene (6, 9) er anordnet for å gi plass til hverandre når de beveger seg nærmere hverandre og kolliderer, når avstanden til profilene (2, 4) i Z-retningen blir mindre enn avstanden mellom nevnte vegger (6a, 9a).