NO323691B1

NO323691B1 - Kombinasjonselement inneholdende polyaddisjonsprodukter av polyisocyanat, fremgangsmate for fremstilling av kombinasjonselementet og anvendelse derav.

Info

Publication number: NO323691B1
Application number: NO19992527A
Authority: NO
Inventors: Anja Biedermann; Renate Hempel; Udo Rotermund; Udo Schilling; Karl Schlegel
Original assignee: Basf Ag
Priority date: 1998-05-27
Filing date: 1999-05-26
Publication date: 2007-06-25
Also published as: EP0960723A3; DK0960723T3; DE19823585A1; DE59909371D1; NO992527L; EP0960723A2; NO992527D0; ATE265927T1; EP0960723B1

Description

Oppfinnelsen angår et kombinasjonselement som oppviser følgende sjikt:

i) polyisocyanat-polyaddisjonsprodukt,

ii) eventuelt minst ett plaststoff,

iii) materiale som forhindrer gassgjennomtrengning, og som er forbundet med .

minst ett

(iv) termoplastisk plaststoff ved oppsmelting av et sjikt (iiia), som er anordnet mellom (iii) og (iv) og kan oppnås ved at det i et reaksjonsrom som er begrenset ved følgende sjikt:

ii) eventuelt minst ett plaststoff, og i tilslutning til dette

iii) et materiale som forhindrer gassgjennomtrengning,

iiia) 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff, samt

iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff,

omsettes isocyanater med forbindelser som er reaktive i forhold til isocyanater i nærvær av drivmidler og eventuelt katalysatorer, hjelpe- og/eller tilsetningsstoffer, idet iiia) smelter ved hjelp av reaksjonsvarmeh og etter avkjøling forbinder (iii) og (iv) med hverandre.

Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av et kombinasjonselement, som kjennetegnes at det i et reaksjonsrom som er begrenset ved følgende sjikt:

ii) eventuelt minst ett plaststoff, og i tilslutning til dette

iii) et materiale som forhindrer gassgjennomtrengning,

iiia) 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff, samt

iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff ,

omsettes isocyanater med forbindelser som er reaktive i forhold til isocyanater i nærvær av drivmidler og eventuelt katalysatorer, hjelpe- og/eller tilsetningsstoffer, idet iiia) smelter ved hjelp av reaksjonsvarmen og etter avkjøling forbinder (iii) og (iv) med hverandre.

Videre angår oppfinnelsen kombinasjonselementenes anvendelse, samt sandwich-elementer og rør som oppviser tilsvarende sjikt (i) til (iv).

Den kontinuerlige eller diskontinuerlige fremstilling av kombinasjoner av polyisocyanat-polyaddisjonsprodukter, vanligvis polyuretan (PUR) eller poly-uretart/polyisocyanurat (PUR/PIR) -skumstoffer og kompakte dekksjikt har lenge vært kjent. Slike kombinasjoner anvendes eksempelvis som sandwich-elementer i husbygging. Et viktig anvendelsesområde er videre varmeisolering av rør som anvendes for transport av varme ved hjelp av varmt vann under trykk. Disse isolerte rør oppviser vanligvis et indre rør som transporterer varmemediet, og som vanligvis er av stål som er omgitt av PUR- eller PUR/PIR-hardskumstoff for varmeisolasjon. Det harde skumstoff er utenpå tettet til med et mantelrør som fuktighetssperre, hvorved det av konstruktive grunner mellom det indre rør og mantelrøret må foreligge en mekanisk forbindelse gjennom polyuretan-hardskumstoffet. Som mantelrør anvendes ofte en termoplastisk plasttype, eksempelvis et polyolefin. Dette skyldes fremfor alt den lave pris, de gode tekniske egenskaper, f.eks. den svært gode glidevirkning som i jordsmonn haren svært gunstig virkning ved utligning av termiske spinninger, den enkle bearbeidbarhet og vann-ugjen-nomtrengelighet for det termoplastiske plaststoff, som tjener som en beskyttende ytre hud når det legges ned i jordsmonnet. Egenskapene for disse isolerte rør er fastlagt i normen DIN EN 253.

Varmemediet som transporteres i rørene og som i de fleste tilfeller er vann som står under trykk, oppvarmes i henhold til den nåværende teknikks stand på temperaturer opptil 140°C. Trenden går på grunn av de energi-innsparinger som derved av termodynamiske grunner finner sted, mot enda høyere temperaturer, f.eks. 150°C og • over kort tid -160°C. Det er derfor ønskelig med en varig forbed-ring av isolasjonsvirkningen for skumstoffet, fremfor alt når det gjelder høyere temperaturer, og varmeledningsevnen bør vedvarende minskes. Derved er det spesielt ønskverdig at de isolerte rør i løpet av hele brukstiden på 30-50 år oppviser en lav varmeledningsevne og en god styrke.

Ved anvendelse i praksis graves rørene som er ommantlet med hardskumstoffer og en plasthud, ned i jordsmonnet og må varig holde stand mot trykket av jorden, også under betingelser med termisk utvidelse ved rørbøyninger ved for-høyet temperatur, uten at den mekaniske forbindelse mellom det indre og det ytre rør påvirkes. En for sterk varig deformering av hardskumstoffet ved forhøyet temperatur påvirker holdbarheten av kombinasjonen, fremfor alt ved temperaturbetin-geiser som tvangsmessig stadig veksler i løpet av en årssyklus. Denne deformering kan ikke ganske enkelt forringes ved innstilling av en høyere trykk-E-modul for skummet, fordi den med dette forbundne sprøhet likeledes fører til påvirkning av kombinasjonen ved for høy spennings- og sprekkdannelse på grunn av den termiske utvidelse som ikke er til å unngå.

Gjennom den vedvarende termiske belastning på hardskummet i kombinasjonen ved forhøyet temperatur ved en varig temperatur på opptil 140°C til 160°C på det indre rør og vesentlig lavere temperatur på mantélrøret i jordsmonnet, aldres skummet og får en lavere fasthet. Denne aldring forekommer på uønsket måte i spesielt sterk grad i det indre av kombinasjoner med termoplastiske plaststoffer som mantelrør. Denne termiske aldring ytrer seg i en kjemisk ødeleggelse av skummet, og som begynner på de svært tynne cellevegger med en tykkelse på under 1 um. Denne aldring, i tillegg til minskning av styrken, f .eks. trykkfastheten, lar seg derfor også påvise ved en forhøyelse av graden av åpne celler.

Etter at det av økologiske grunner ikke mer kunne anvendes de som drivmiddel for hardskum anvendte fluorhydrogenkarboner (FCKW Fluorkohlenwas-serstoffe), eksempelvis triklorfluormetan (R11), har det vært behov for å finne al-ternative drivmidler. En hyppig anvendt mulighet er anvendelsen av karbondioksyd fra reaksjonen mellom isocyanat og vann. Ved denne variant blir riktignok ozonskadepotensialet (ODP) redusert til null og det globale drivhuspotensiale (GWP) betydelig redusert i forhold til R11, men samtidig minskes varmeisole-ringsvirkningen for skumstoffet, dvs. at vaimelednjngsevnen forhøyes. Ved kombinasjon av vann med hydrokarboner, som oftest cyklopentan, som drivmidler forminskes ODP og GWP omtrent på samme måte som ved rent karbondioksyd; varmeledningsevnen for skumstoffet er lavere enn ved anvendelse av rent karbondioksyd, men høyere enn ved R11 som drivmiddel.

Anvendelsen av eksempelvis cyklopentan og vann eller vann alene som drivmiddel fører nødvendigvis til høyere varmeledningsevne enn det som tidligere var tilfelle med drivmidlet R11.1 tillegg oppviser skumstoffer i de isolerte rør med eksempelvis en ytre hud av polyolefin etter lengre tid en høyere varmeledningsevne enn i begynnelsen av deres anvendelsestid. Denne uønskede stigning var ved anvendelse av R11 liten, men er etter overgang til vann og hydrokarboner, f.eks. cyklopentan, som drivmiddel uønsket høy, og ved anvendelse av vann alene vesentlig høyere.

Man kunne anta at fremstilling av metall-kombinasjonsrør, f.eks. kombinasjoner av ytre rør av metall/PUR eller PUR/PIR-skum/indre rør av metall kunne løse vår oppgave fordi f.eks. i sandwich-elementer med tykke dekksjikt av metall rundt eller over 500 um bare i liten grad endrer varmeledningsevnen

for skumstoffer over tid. Av fleksibilitetsgrunner og på grunn av de høye krefter ved varmeutvidelsen kan det imidlertid med denne kombinasjon bare anvendes svært korte rørlengder. Lengre rør blir ved anvendelse hurtig ødelagt på grunn av muligheten for stadig endring av temperaturene, fordi de ikke har de spen-ningsnedbrytende egenskaper som rørelementene med en ytre hud av termoplastisk plast har. Ellers må det arbeides med et isolasjonsmateriale av f.eks. mineraler eller fibrer. På denne måte er det imidlertid ikke gitt noen forbindelse mellom det mediebærende indre rør og mantelrøret, og varmeisoleringsvirk-ningen blir enda dårligere.

Ifølge DE-A 29 615 423 fremstilles varmeisolerte rør av fleksibilitetsgrunner av bølgede metallrør som ikke oppviser disse ulemper. Denne fremstillingsme-tode er imidlertid svært komplisert og derfor temmelig kostbar.

I EP-A 84 088 beskrives fremstillingen av varig varmeisolerende rør som har god bøyeevne, for hustilkoblinger, dvs. bitilkoblinger. For holdbarheten av

kombinasjonen stilles det derfor bare små krav. Den eventuelt anvendbare aluminiumfolie med kopolymersjikt sveises i seg selv gjennom ekstruderingsprosessen, den festes ved en slik fremgangsmåte imidlertid såvel til polyolefin-beskyttelses-mantelen som til isoleringsskummet bare i utilstrekkelig grad. Den styrke som kreves for en stiv forbindelse forekommer derved ikke. Dette gjelder tilsvarende også for DE-A 3 307 865 hvor likeledes bare kopolymer-sjiktet beskrives. På grunn av det bølgede indre rør minskes problemet ved spenninger som oppstår, og kravene til kombinasjonen er ikke så høye.

I DE-A 3 237105 beskrives en fleksibel kombinasjon av aluminium og polyolefin hvor hele kombinasjonen er uegnet for opptak av krefter.

I BE-A 636 337 beskrives bare en fleksibel kombinasjonsfolie av aluminium, papir og por/etylen, men ingen polyolefin/polyuretan-kombinasjon som fjerner alle nevnte ulemper ved tidligere løsninger.

Så langt det i de nevnte skrifter beskrives en sveising av mantelrøret, finner denne sted ved ekstrudering. Denne varmebehandling, som skal gjennom-føres etter fremstillingen av isolerskummet, kan likeledes påvirke skummet på utilfredsstillende måte, og er i tillegg komplisert.

Fra teknikkens stand er således ingen teknisk lære kjent som gjør en løs-ning på den oppgave som ligger tii grunn for denne oppfinnelse nærliggende,

nemlig å stille til disposisjon en kombinasjonsstruktur som oppviser et PUR- eller PUR/PIR-skumstoff og et termoplastisk sjikt og som medfører de følgende for-

deler:

• enkel teknisk fremstilling, slik at det kan oppnås en fast forbindelse mellom sjiktene uten ekstrudering av mantelsjiktet og som ville være forbundet med en uønsket varmebelastning av isolerskummet; • ingen diffundering av drivmidler ut fra luften og inn i skumstoffet; • varig, fast forbindelse mellom skumstoffet og det termoplastiske plaststoff;

• høy stabilitet og liten varmeledningsevne for kombinasjonen, også ved ek-

strem temperaturbelastning over svært lange tidsrom.

Denne oppgave kunne løses ved hjelp av det innledningsvis beskrevne kombinasjonselement.

Kombinasjonselementene i henhold til oppfinnelsen oppviser spesielt en holdbar, fast forbindelse mellom skummet, materialet som forhindrer en gassgjennomtrengning og det termoplastiske plaststoff. Nettopp forbindelsen mellom materialet som forhindrer gassgjennomtrengning, dvs. eksempelvis en diffusjon av drivmidler fra skumstoffet, og det termoplastiske plaststoff, har til nå ikke

kunnet oppnås på tilfredsstillende måte. Denne ulempe kunne ryddes av veien

ved at man forbinder (iv) på (tii). Denne oppsmelting oppnås ved et sjikt av termoplastisk plaststoff (iiia) som anordnes mellom (iii) og (iv), og som på grunn ay reaksjonsvarmen smelter ved fremstillingen av (i). Etter avkjølingen forbinder det tidligere smeltede sjikt sjiktene (iii) og (iv). Sjiktet (iiia) oppviser fortrinnsvis en tykkelse fra 20 til 500 um. Denne lille tykkelse sikrer at sjiktet på grunn av reaksjonsvarmen fortrinnsvis smelter fullstendig ved fremstillingen av skumstoffet. En direkte påsmelting av (iv) på (iii) er vanligvis ikke mulig fordi dette sjikt på grunn av den vanligvis store tykkelse av (iv) ikke smelter i tilstrekkelig grad og således ikke sikrer at det fremstilles en tilfredsstillende forbindelse mellom (iii) og (iv). Oppsmeltingen av (iii) på (iv) ved hjelp av reaksjonsvarmen som oppstår ved fremstillingen av (i), har den avgjørende fordel at det unngås en ytterligere komplisert og for skummet skadelig varmebelastning ved en sammensmelting av (iii)

og (iv).

Kombinasjonselementene i henhold til oppfinnelsen kan således fremstilles på en slik måte at det i et reaksjonsrom som er begrenset gjennom følgende sjikt: ii) eventuelt minst ett plaststoff,

iii) et materiale som forhindrer gassgjennomtrengning,

iiia) 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff, samt

iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff,

omsettes isocyanater med forbindelser som er reaktive i forhold til isocyanater i nærvær av drivmidler og eventuelt katalysatorer, hjelpe- og/eller tilsetningsstoffer, idet iiia) smerter på grunn av reaksjonsvarmen og forbinder etter avkjøling (iii) og (iv) med hverandre.

Sjiktene er anordnet på en slik måtet at sjiktet (ii) ved fremstillingen står i direkte kontakt med reaksjonssystemet som inneholder isocyanatene, de forbindelser som er reaktive i forhold til isocyanater, drivmidler og eventuelt katalysatorer, hjelpe- og/eller tilsetningsstoffer, slutter seg til sjiktet (iii) på sjiktet (ii), på dette følger sjiktet (iiia) og til slutt er sjiktet (iv) anordnet.

Sjiktet (iiia), som i fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er anordnet mellom (ii) og (iv), smelter fortrinnsvis fullstendig sammen med (iv), slik at dette sjikt i kombinasjonselementet, under forutsetning av at (iiia) og (iv) består av det samme termoplastiske plaststoff, ikke er påvisbart. Fortrinnsvis anvendes (iii) og (iiia) allerede som kombinasjonsfolie, eksempelvis en metallfolie som allerede er belagt med et termoplastisk plaststoff. En slik kombinasjonsfolie som fortrinnsvis kan anvendes i stedet for sjiktene (iii) og (iiia) har vanligvis en tykkelse fra 20,1 til 1100 um, idet metallsjiktet vanligvis har en tykkelse på 0,1 til 600 um, fortrinnsvis 0,1 til 200 um, og sjiktet av det termoplastiske plaststoff oppviser vanligvis en tykkelse fra 20 til 500 um. En slik kombinasjonsfolie orienteres ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og i kombinasjonselementene i henhold til oppfinnelsen på en slik måte at det termoplastiske plaststoff i den besjiktede folie grenser til sjiktet (iv), for etter oppsmelting på grunn av reaksjonsvarmen og den påfølgende avkjøling å forbindes med sjiktet (iv). Eksempelvis kan det som kombinasjonsfolie anvendes flersjiktsfolier som er kjent fra emballasjeindustrien og som oppviser den nevnte sjikt-rekkefølge, f.eks. med sjikt-rekkefølgen polyetylen (iiia), aluminium (iii), polyetylentereftalat (ii), idet aluminiumet innarbeides som folie eller kan f.eks. værer sputret på.

Som termoplastisk plaststoff for sjiktet (iiia), (iv) og/eller kombinasjonsfolien kan det f.eks. anvendes vanlige polyolefiner, f.eks. polyetylen, polypropylen, polypropylen/polyetylen-polymerer, idet de nevnte polyolefiner eventuelt foreligger i modifisert form, alminnelig anvendte, andre termoplastiske plaststoffer så som por/styren, polyamider og/eller polyetylentereftalat, idet de nevnte polyolefiner foretrekkes.

Sjiktene (iii), (iv) eller den for sjiktoppbygging anvendte kombinasjonsfolie kan inneholde de samme eller forskjellige termoplastiske plaststoffer. Videre kan det som sjikt (iv) også anvendes vanlige metaller elter metall-legeringer, eksempelvis stål, aluminium, edelstål-legeringer, kobber, magnesium og/etler vanlige legeringer av disse nevnte metaller, spesielt dersom sjiktet (iv) utgjør det indre rør av et isolert rør i henhold til oppfinnelsen.

Sjiktet (iv) kan vanligvis også ved en fullstendig sammensmelting med sjiktet (iiia) eller det termoplastiske plastsjikt i kombinasjonsfolien skjelnes fra dette, ettersom det vanligvis som sjikt (iv) anvendes et termoplastisk plaststoff som vanligvis er fyrt med sot, grafitt, malte fibrer, mikro-glasskuler, zeolrtter, organiske absorpsjonsmidler for infrarødt som f.eks. Paliogen<®->svart fra BASF Aktiengesellschaft, ligniner, silikater, glimmer, glassfibrer, kritt, titandioksyd og/eller andre kjente fyllstoffer En forskjell mellom sjiktet (iiia) eller det termoplastiske kunststoff i kombinasjonsfolien og sjiktet (iv) ville f.eks. være mulig å se ved hjelp av lys- eller elektronmikroskop. I dette tilfelle inneholder kombinasjonselementene i henhold til oppfinnelsen, sandwich-elementene og rørene mellom sjiktene (iii) og (iv) påvisbart sjiktet (iiia), som vanligvis oppviser den allerede angitte tykkelse.

Kombinasjonselementer i henhold til oppfinnelsen er eksempelvis vist i fig. 1 og 2, idet det i fig. 2 er vist et kombinasjonselement hvor sjiktene (iiia) og (iv) kan skjelnes fra hverandre.

Sjiktene (i), (ii), (iii) og (iv) oppviser fortrinnsvis følgende tykkelsen

(i) 0,5 til 80 cm, fortrinnsvis 2 til 15 cm,

(ii) 5 til 1000 um,

(iii) 0,1 til 600 um, fortrinnsvis 0,1 til 200 um,

(iv) 1 til 25 mm, fortrinnsvis 1,5 til 10 mm.

Som materiale som forhindrer gassgjennomtrengningen kan det eksempelvis anvendes en folie som kan bestå av vanlige metaller, f.eks. aluminium, stål, edelstål-legeringer, kobber, magnesium, tinn, sølv, gull, andre edelmetaller og/ek ler vanlige legeringer av de nevnte metaller.

Foretrukket i henhold til oppfinnelsen er et kombinasjonselement som i tverrsnitt oppviser følgende sjikt:

i) 0,5 til 80 cm polyisocyanat-polyaddisjonsprodukt,

ii) eventuelt 5 til 1000 um av minst ett plaststoff,

iii) 0,1 til 600 um, fortrinnsvis 0,1 til 200 um, av en metallfolie som på den side som er vendt bort fra (i) og (ii) har et sjikt på 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff (iiia), som ved oppsmelting forbinder (iii) og (iv) med hverandre,

iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff.

Kombinasjonselementene i henhold til oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis som isolerte rør, eksempelvis som såkalte plastmantel-rør, sandwich-elementer, termiske isolasjonselementer for kjøle- eller varmeaggregater, eksempelvis varmt-vannsbeholdere, termisk isolerte beholdere, f.eks. ved kjøretøykonstruksjon, eller på tilsvarende anvendelsesområder.

Et sandwich-element i henhold til oppfinnelsen er f.eks. vist på fig. 3, og oppviser i tverrsnitt følgende sjikt:

iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff,

iii) 0,1 til 200 um av en metallfolie som på den side som vender bort fra (i) og

(ii) har et sjikt på 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff (iiia),

som ved oppsmelting forbinder (iii) og (iv) med hverandre,

ii) eventuelt Stil 1000 um av minst ett plaststoff,

i) 0,5 til 80 cm pofyisocyanat-polyaddisjonsprodukt,

ii) eventuelt 5 til 1000 um av minst ett plaststoff,

iii) 0,1 til 200 um av en metallfolie, som på den side som er vendt bort fra (i)

og (ii) har et sjikt på 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff (iiia) som ved oppsmelting forbinder (iii) og (iv) med hverandre,

iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff.

Et rør i henhold til oppfinnelsen ér eksempelvis vist i fig. 4, og oppviser i tverrsnitt følgende sjikt: iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff og/eller minst ett metall

som indre rør,

i) 0,5 til 80 cm polyisocyanat-polyaddisjonsprodukt,

ii) eventuelt 5 til 1000 um av minst ett plaststoff,

iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff som ytre rør.

Dersom det indre rør i røret inneholder termoplastisk plaststoff, oppviser røret ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis følgende sjikt:

iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff som det indre rør,

tii) 0,1 til 200 um av en metallfolie, som på den side som er vendt bort frå (i)

og (ii) har et sjikt på 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff (iiia), som ved oppsmelting forbinder (iii) og (iv) med hverandre,

ii) eventuelt 5 til 1000 fim av minst ett plaststoff,

i) 0,5 til 80 cm polyisocyanat-polyaddisjonsprodukt,

ii) eventuelt 5 til 1000 lim av minst ett plaststoff,

iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff som ytre rør.

Figurene 3 og 4 er eksempelvis som fig. 2 utformet for det tilfelle at sjiktene (iiia) og (iv) kan skjelnes fra hverandre. Dersom det for sjiktene (iiia) og (iv) anvendes samme materialer, går også her sjiktet (iiia) på grunn av den kraftige sammensmeltingen med sjikt (iv) opp i dette sjikt (iv). En skjelning av sjiktene (iiia) og (iv) vil da ikke være mulig.

Foretrukket er kombinasjonselementer i henhold til oppfinnelsen hvor sjiktene (iiia) og (iv) kan skjelnes fra hverandre, eksempelvis ved den beskrevne tilsetning av sot, grafitt, malte fibrer, mikro-glasskuler, zeolitter, organiske infra-rødt-absorberingsmidler så som eksempelvis Paliogen<®->svart fra BASF Aktiengesellschaft, ligniner, silikater, glimmer, glassfibrer, kritt, titandioksyd og/eller

andre kjente fyllstoffer til sjiktet (iv) og fravær av disse substanser i sjiktet (iiia).

Som sjikt (ii) kan det anvendes vanlige materialer til hvilke polyisocyanat-polyaddisjonsproduktene etter deres fremstilling i tilstrekkelig grad kleber. Fortrinnsvis anvendes følgende materialer: Polyamid, plaststoffer som inneholder ester-strukturer, f.eks. polyetylentereftalat, polystyren, polyvinylklorid og/eller polyolefiner, idet overflaten av (ii) spesielt foretrukket kan være korona-etset.

I kombinasjonene i henhold til oppfinnelsen kan sjiktene (ii), (iii), (iiia) og (iv), spesielt sjiktene (iii) og (iiia), også være anordnet etter hverandre flere ganger, eksempelvis i en rekkefølge (i), (ii), (iii), (iiia), (iii), (iiia), (iv).

Produktene i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles i henhold til vanlige fremgangsmåter på kontinuerlig eller diskontinuerlig måte, eksempelvis på et band-anlegg eller på analoge anlegg for fremstilling av isolerte rør idet reaksjons-rommet som innledningsvis beskrevet begrenses for fremstilling av polyisocyanat-polyaddisjonsproduktene ved allerede fremstilte sjikt.

Omsetningen av isocyanater med forbindelser som er reaktive i forhold til isocyanater i nærvær av drivmidler og eventuelt katalysatorer, hjelpe- og/eller tilsetningsstoffer til (i) polyisocyanat-polyaddisjonsproduktene er ålment kjent og ofte beskrevet. Fortrinnsvis utgjør polytsocyanat-polyaddisjonsproduktene (i) skummede polyisocyanat-polyaddisjonsprodukter, spesielt foretrukket polyuretan-og/eller polyisocyanurat-hardskumstoffer.

Som isocyanater, fortrinnsvis organiske og/eller modifiserte organiske poly-isocyanter, kommer de i og for seg kjente alifatiske, cykloalifatiske, aralifatiske og fortrinnsvis aromatiske flerverdige isocyanater i betraktning, slik de eksempelvis er oppført i EP-A 0 421 269, (spalte 4, linje 49, til spalte 6, linje 22) eller i EP-A 0 719 807 (spalte 2, linje 53, til spalte 4, linje 21).

Drfenylmetan/diisocyanat-isomerbiandinger eller rå-MDI med et difenylmetandiisocyanat-isomerinnhold fra 33 til 55 masse% og uretangruppeholdige poly-isocyanatblandinger på basis av difenylmetandiisocyanat med et NCO-innhold fra 15 til 33 masse% har vist seg å være svært gode.

Som forbindelser som er reaktive i forhold til isocyanater kan det anvendes forbindelser med minst to hydrogenatomer som er reaktive i forhold til isocyanater. For dette kommer forbindelser i betraktning som bærer to eller flere reaktive grupper, utvalgt fra OH-grupper, SH-grupper, NH-grupper, NH2-grupper og CH-sure grupper, i molekylet.

Hensiktsmessig anvendes slike med en funksjonalitet fra 2 til 8, fortrinnsvis 2 til 6, og en midlere molekylvekt fra 60 til 8000. Anvendbare er f.eks. polyeter-polyaminer og/eller fortrinnsvis polyoler utvalgt fra gruppen av polyeter-polyoler, polyester-polyoler, polytioeter-polyoler, poiyesteramider, hydroksylgruppeholdige polyacetaler og hydroksylgruppeholdige alifatiske polykarbonater eller blandinger av minst to av de nevnte polyoler, som fortrinnsvis oppviser en midlere molekylvekt fra 301 til 4000. Foretrukket anvendelse finner polyester-polyoler og/eller polyeter-polyoler. Hydroksyltallet for polyhydroksylforbindelsene er da vanligvis 100 til 850 og fortrinnsvis 200 til 600. Nærmere angivelser vedrørende dé forbindelser som kan anvendes er f.eks. å finne i EP-A 0 421 269 (spalte 6, linje 23, til spalte 10, linje 5) eller EP-A-0 719 807 (spalte 4, linje 23, til spalte 7, linje 55). PUR-hardskumstoffene kan fremstilles uten eller under medanvendelse av kjedeforlengelses- og/eller tverrbindemidler. For modifisering av de mekaniske egenskaper, f.eks. hardheten, kan det imidlertid vise seg fordelaktig med tilsetning av kjedeforlengelsesmidler, tverrbindemidler eller eventuelt også blandinger derav. Som kjedeforlengelses- og/eller tverrbindemidler kan det anvendes dioler og/eller eller trioler med molekylvekter lavere enn 400, fortrinnsvis fra 60 til 300.1 betraktning kommer fortrinnsvis alifatiske, cykloaiifatiske og/eller aralifatiske dioler med 2 til 14, fortrinnsvis 4 til 10, karbonatomer. Nærmere angivelser vedrørende disse

og ytterligere andre anvendbare forbindelser er eksempelvis å finne i EP-A-0 421 269 (spalte 10, linje 6 til 48).

Dersom det for fremstilling av hardskumstoffene anvendes kjedeforlengelsesmidler, tverrbindemidler eller blandinger derav, anvendes disse hensiktsmessig i en mengde fra 0 til 20 vekt%, fortrinnsvis fra 2 til 8 vekt%, beregnet på vek-ten av de i forhold til isocyanater reaktive forbindelser med en molekylvekt fra 60 til 8000.

Som drivmidler kan de vanlige fysikalske drivmidler så som alkaner, alke-ner, cykloalkaner, estere, etere, ketoner, acetaler og/eller fluoralkaner, og kjemisk virkende drivmidler, så som vann, komme til anvendelse. Eksempelvis skal det detaljert nevnes: Butan, n-pentan, iso-pentan, cyklopentan, cykloheksan, metyl-formiat, etylformiat, metylacetat, etylacetat, metyletyleter, dietyleter, aceton, form-aldehyd-dimetylacetal, tetraf luoretan, dif luorklormetan og/eller 1,1,1 -dtklorf luoretan. De fysikalske drivmidler kan naturligvis også anvendes i form av blandinger.

Foretrukket er anvendelsen av en kombinasjon av fysikalske drivmidler og vann, dvs. karbondioksid, som dannes ved reaksjonen av vann med isocyanat. Spesielt foretrukket anvendes en drivmiddelblanding inneholdende vann og cyklopentan, spesielt en drivmiddelblanding inneholdende vann, cyklopentan og minst

ett stoff isopentan og/eller n-pentan.

Som katalysatorer for fremstillingen av PUR- og/eller PUR/PIR-hardskumstoffene anvendes spesielt forbindelser som i høy grad akselererer reaksjonen av forbindelser i komponent (b) som inneholder reaktive hydrogenatomer, spesielt hydroksylgrupper, med de organiske, eventuelt modifiserte polyisocyanater (a). Isocyanatgruppené kan bringes til reaksjon ved hjelp av egnede katalysatorer,

men kan også bringes til reaksjon med hverandre, idet det i tillegg til adduktene mellom isocyanatet og forbindelsene med hydrogenaktive grupper fortrinnsvis oppstår isocyanuratstrukturer.

Som katalysatorer anvendes altså spesielt slike stoffer som akselererer reaksjonen av isocyanatene, spesielt uretan-, urea- og isocyanuratdannelsen. Foretrukket for dette er tertiære aminer, tinn- og vismutforbindelser, alkali- og jordalkalikarboksylater, kvatemære ammoniumsalter, s-heksahydrotriaziner og tris-(dialkylaminometyl)-fenoler.

Nærmere angivelser vedrørende anvendbare katalysatorer er f.eks. å finne

i EP-A-0 719 807 (spalte 9, linjer 5 til 56).

Reaksjonsblandingen for fremstillingen av PUR- og/eller PUR/PIR-hardskumstoffene kan eventuelt tilblandes hjelpemidler og/eller tilsetningsstoffer. Eksempelvis skal det nevnes overflateaktive substanser, skumstabilisatorer, celleregulatorer, brannbeskyttelsesmidler, fyllstoffer, farvestoffer, pigmenter, hydrolysebeskyttelsesmidler, fungistatisk og bakteriostatisk virkende substanser. Nærmere angivelser vedrørende de anvendbare forbindelser er f.eks. å finne i EP-A-0 421 269 (spalte 12, linje 55, til spalte 14, linje 16) eller EP-A-0 719 807 (sparte 9, linje 58, til spalte 13, linje 17).

For fremstilling av PUR-hardskumstoffene bringes de organiske og/eller modifiserte organiske polyisocyanater og de i forhold tit isocyanater reaktive forbindelser til omsetning i slike mengder at ekvivalensforholdet for NCO-grupper i polyisocyanatene til summen av de reaktive hydrogenatomer er 0,85 til 1,75:1, fortrinnsvis 1,0 til 1,3:1 og spesielt 1,1 til 1,2:1. Dersom hardskumstoffene på isocyanatbasis minst delvis inneholder isocyanuratgrupper i bundet form, anvendes vanligvis et forhold for NCO-grupper i isocyanatene til summen av de reaktive hydrogenatomer i de forbindelser som er reaktive mot isocyanater fra 1,5 til 60:1, fortrinnsvis 3 til 8:1.

Hardskumstoffene fremstilles med fordel i henhold til énskudds-metoden (one-shot-Verfahren), eksempelvis ved hjelp av høytrykks- eller lavtrykksteknikk, i åpne eller lukkede tilformtngsverktøy, eksempelvis metalliske tilformingsverktøy. Det har vist seg å være spesielt fordelaktig å arbeide i henhold til tokomponent-metoden og å forene de i forhold til isocyanater reaktive forbindelser, drivmidlerie og eventuelt katalysatorene, hjelpe- og/eller tilsetningsstoffene i komponenten

(A), den såkalte polyolkomponent, og å anvende som komponent (B), den såkalte isocyanatkomponent, isocyanatene eller blandinger av isocyanatene og eventuelt

drivmidler.

Fremstilling av sandwich-elementer, rør eller andre gjenstander i henhold til oppfinnelsen er allment kjent.

Eksempelvis blandes utgangskomponentene ved en temperatur fra 15 til 80°C, fortrinnsvis fra 20 til 30°C, og anbringes i et åpent eller eventuelt under for-høyet trykk i et lukket formverktøy. Formverktøy-temperaturen er hensiktsmessig 20 til 70°C, fortrinnsvis 30 til 60°C, spesielt 40 til 50°C. Fortrinnsvis kan veggene i formverktøyet isoleres termisk, eksempelvis ved innlegg av hardskumstoff-deler.

Ved fremstillingen av polyuretan- eller polyuretan/polyisocyanurat-skumstoffer oppstår fortrinnsvis temperaturer mellom 100 og 170°C. Ved disse temperaturer smelter sjiktet (iiia) uten å ødelegge sjiktet (iv).

Sandwich-elementer kan eksempelvis fremstilles diskontinuerlig ved innlegging av sjikt-rekkefølgen i henhold til oppfinnelsen i en formpresse og utskum-ming på kjent vis av hulrommet med hardskumstoffer på isocyanatbasis. Dersom sjikt-rekkefølgen anbringes over valser i et dobbelt-transportband, kan kombinasjonene i henhold til oppfinnelsen fremstilles kontinuerlig i form av sandwich-elementer også på i og for seg kjent vis, idet sjiktet (i) føyes inn ved kontinuerlig tilsetning av blandingen som er i stand til å skumme.

På analogt vis kan det diskontinuerlig fremstilles isolerte rør idet man i mantelrøret med sjikt-rekkefølgen i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av avstandsholdere fikserer mediumrøret sentrisk og på kjent vis utskummer hulrommet mellom rørene. På grunn av den dårlige varmeledning i mantelrøret oppstår i det indre temperaturer som fører til sammensveising av sjiktene (iii), (iiia) og (iv). Også en kontinuerlig fremstilling av rørene i henhold til oppfinnelsen er eksempelvis mulig ved hjelp av et kjent formtransportband, idet skumsystemet først føres på mediumrøret og direkte i tilslutning påvikles eksempelvis sjiktene i henhold til oppfinnelsen. Også på denne måte finner i henhold til oppfinnelsen sveisingen av sjiktene sted ved hjelp av reaksjonsvarmen som oppstår.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere med grunnlag i de følgende ek-sempler.

Utgangskomponentene for fremstilling av polyisocyanat-polyaddisjons-produkténe er vist i tabell 1.

Angivelsene i tabell 1 er vektdeler.

Polyol 1: Polyolblanding på basis av sorbitt, pentaerytritt og sakkarose; hydrok .

syltall: 458 (440-480), midlere funksjonalitet: 4,5 (4,4-4,6).

Polyol 2: Polyolblanding på basis av sorbitt og propylenglykol; hydroksyltall: 397

(380-420), midlere funksjonalitet: 4,2 (4,1 -4,3)..

Polyol 3: Polyolblanding på basis av sorbitt, pentaerytritt, sakkarose og glycerol;

hydroksyltall: 492 (480-510), midlere funksjonalitet: 4,6 (4,5-4,7).

Polyol 4: Polyolblanding på basis av sorbitt, pentaerytritt, sakkarose og glycerol;

hydroksyltall: 489 (470-500), midlere funksjonalitet: 4,8 (4,7-4,9). Drivmiddel: Fysikalsk virkende drivmiddel på basis av alkaner/cykloalkan.

Hardskumstoffene oppviser de i tabell 2 angitte reaksjonsparametere.

Er hvert eksempel blitt gjennomført med fire systemer? Vennligst angi hvilke produkter som ble fremstilt med.hvilket system.

Fremstilling av polyuretan/hardskumstoff-kombinasjonene

A) Plateformige kombinasjoner

100 vektdeler av A-komponenten ble skummet tilsvarende det i tabellen angitte blandingsforhold under intensiv raring eller ved hjelp av en høytrykks-skummemaskin. Blandingen av A-komponenten og isocyanatet som B-komponent ble umiddelbart etter blandingen helt i et på 45°C temperert formverktøy med målene 300 mm x 400 mm x 80 mm, idet formverktøyet var blitt gjort trangere ved innlegg av hardskumstoff-deler til en tykkelse på 40 mm. På grunn av skuminn-leggene oppstår i den kombinasjon som skal fremstilles temperaturer ved skummingen som tillater en termoplastisk forbindelse polyetylen/potyetylen. I dette formverktøy som er gjort trangere, legges det i sammenligningsforsøket inn poly-etylenplater med en tykkelse på 3 mm og ved fremstillingen av kombinasjonen i henhold til oppfinnelsen i tillegg kombinasjonsfolier for oppbygging av kombina-sjonssjikt-rekkefølgen oppe og nede, slik at det hulrom på 4080 cm<3> som skal skummes ut med skumstoff, er ca. 34 mm tykt. I dette hulrom ble det fyrt inn 285,6 g av skumsystemet, slik at den samlede tykkelse av hardskumstoff-kjernen i kombinasjonen var 70 kg/m<3>. Etter en tilformingstid på 30 minutter ble kombina-sjonslegemene tatt ut. Disse ble lagret i 24 timer ved romtemperatur (tilsvarer en frisk fremstilt kombinasjon) og flere måneder ved 80°C (tilsvarer en aldret kombi-

nasjon). Under lagringen ved 80°C blir sidene i kombinasjonsplaten med målene 300 mm x 400 mm x 40 mm forseglet med en polyuretan-støpemasse, dekket méd et 200 um aluminiumsjikt, slik at gassutvekslingsprosesser bare finner sted

over kombinasjonssjiktene. Umiddelbart før målingen skilles prøvelegemene 200

mm x 200 mm x 40 mm med en hardskumkjeme med tykkelse på 34 mm ut fra midten av platen.

Varmeledningsevnen ved romtemperatur ble målt med apparatet ANACON, modell 88, fra firma Anacon, St. Peters Road, Maidenhead, Berkshire, England SL6 7QA, ved en middeltemperatur på 23,9°C (gradient 37,7°C /10°C) og varmeledningsevnen ved forhøyet temperatur med apparatet Rapid-k VT 400 fra firma Holometrix Inc., Boston, USA.

Aldringen av skumstoffet i kombinasjonen ble undersøkt som følger ved

lagring i en temperaturgradient ("gradientlagring"):

Kombinasjonen i henhold til oppfinnelsen, f.eks. sjikt-rekkefølgen stål/PUR-skum (i)/plastsjikt (ii)/sperresjikt (iii)/polyolefinsjikt (itta)/polyolefinsjikt (iv), blir på stålsiden ved hjelp av en varmeplate oppvarmet på en temperatur på 180°C og på den ytre polyolefinside (e) på 80°C (ved anbringelse av anordningen i et luftet skap med en indre temperatur på 80°C).

Kombinasjonen lagres i tre måneder på denne måte.

For sammenligning lagres en kombinasjon som ikke er i henhold til oppfinnelsen, f.eks. sjikt-rekkefølgen stål/PUR-skum (i)/polyolefinsjikt (iv) på samme måte. Før og etter lagringen bedømmes skumstoffets beskaffenhet i omgivelsen av det varme stålsjikt.

B) Rørformige kombinasjoner

Et stålrør med en lengde på 6 m med eh ytre diameter på 60,3 mm fikse-

res på kjent måte konsentrisk i et polyetylenrør med en indre diameter på 125

mm med avstandsholdere av plast, og frontsidene tettes til med stålskiver. Rom-met mellom rørene på 56,51 skummes ut med hardskumstoff, idet den maskinelt fremstilte reaksjonsblanding av A- og B-komponent føres inn gjennom egnede åpninger i én av stålskivene. Skummets samlede densitet velges mellom 80 og

100 kg/m<3>.

Kombinasjoner i henhold til oppfinnelsen ble ved innlegging av den pas-

sende sjikt-rekkefølge fremstilt i form av på forhånd fremstilte folier i det indre av

polyetylenrøret. Foliene ble derved før skumming ved påblåsing trykket på polyetylen-rørinnerveggen.

Varmeledningsevnen for skumstoffet blir med ANACON-apparatet målt på 20 mm tykke prøvestykker, som er tatt ut av røret og som har målene 7,5 cm x 20 cm.

Eksempel 1

Plateformig kombinasjon ifølge (A) (sammenligning)

Sjikt-rekkefølge i kombinasjonen:

Sjikt (iv) polyetylen, 3 mm tykkelse, korona-etset på innersiden, dvs. mot

hardskumstoff-siden,

sjikt (i) hardskum4,

sjikt (iy) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm.

Klebefasthet i kombinasjonen, ifølge DIN 53292: > 0,1 N / mm<2>

Varmeledningsevne ved 23°C etter 24 timers lagring ved romtemperatur 22,9 mW/mK

Varmeledningsevne ved 23°C etter 3 måneders lagring/80°C: 27 mW/mK

Korona-etsing er en kjent fremgangsmåte for overflatebehandling med det formål å forbedre klebingen ved hjelp av elektrisk utladning, dvs. høyspenning-gnistutlading. Et egnet apparat er f.eks. typen Arcojet<®> fra firma Agrodyn Hoch-spannungs-GmbH, Steinhagen. En slik overflatebehandling gjennomføres fortrinnsvis i fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 2

Plateformig kombinasjon ifølge (A) (sammenligning)

Sjikt-rekkefølge i kombinasjonen:

Sjikt (iv) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm,

sjikt (iii) aluminium, 30 um,

sjikt (i) hardskum4,

sjikt (iii) aluminium, 30 um,

sjikt (iv) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm.

Det lot seg ikke fremstille noen klebende kombinasjon.

Eksempel 3

Plateformig kombinasjon ifølge (A) (i henhold til oppfinnelsen) Sjikt-rekkefølge i kombinasjonen:

Sjikt (iv) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm,

sjikt (iiia) polyetylen, 50 um, laminert,

sjikt (iii) aluminium, 6 um, laminert,

sjikt (ii) polyetylentereftalat, 12 um, og polyamid, 15 um, hvor nylonet viser i

retning hardskumstoffet,

sjikt (i) hardskum 4, tykkelse 33,9 mm,

sjikt (ii) polyetylentereftalat, 12 um, og polyamid, 15 um, hvor nylonet viser i retning hardskumstoffet,

sjikt (iii) aluminium, 6 um,

sjikt (iiia) polyetylen, 50 um,

sjikt (iv) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm.

Sjiktene (iiia), (iii) og (ii) ble anvendt i form av en for-kasjert kombinasjonsfolie fra firma ITOCHU STAHL, GmbH, Dusseldorf.

Varmeledningsevne ved 23°C etter 24 timers lagring ved romtemperatur: 23,0 mW/mK

Varmeledningsevne ved 23°C etter 3 måneders lagring/80°C: 23,0 mW/mK

Klebefasthet: > 0,1 N/mm<2>

Eksempel 4

Sjikt (iv) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm,

sjikt (iiia) polyetylen, 100 um,

sjikt (iii) aluminium, 9 um,

sjikt (ii) polyamid, 15 um,

sjikt (i) hardskum 1,

sjikt (ii) polyamid, 15 fim,

sjikt (iii) aluminium,.9 fim,

sjikt (iiia) polyetylen, 100 um,

sjikt (iv) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm.

Sjiktene (iiia), (iii) og (ii) ble anvendt i form av en for-kasjert kombinasjonsfolie av type OPA15/ALU9/PE fra firma DANISCO, Lyngby, Danmark.

Varmeledningsevne ved 23°C etter 24 timers lagring ved romtemperatur: 22,8 mW/mK

Varmeledningsevne ved 23°C etter 3 måneders lagring/80°C: 23,0 mW/mK Varmeledningsevne ved 60°C etter 24 timers lagring ved romtemperatur: 28 mW/mK Varmeledningsevne ved 60°C etter 3 måneders lagring/80°C: 27,9 mW/mK

Klebefasthet: > 0,1 N/mm<2>

Eksempel 5

Sjikt (iv) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm,

sjikt (iiia) polyetylen, 100 um,

sjikt (iiia) polyetylentereftalat, 100 um,

sjikt (iii) aluminium, sputret, 0,20 fim,

sjikt (iiia) polyetylentereftalat, 100 um,

sjikt (iii) aluminium, 30 fim,

sjikt (ii) polyetylentereftalat, 100 fim,

sjikt (i) hardskum 1,

sjikt (ii) polyetylentereftalat, 100 um,

sjikt (iii) aluminium, 30 um,

sjikt (iiia) polyetylentereftalat, 100 um,

sjikt (iii) aluminium, sputret, 0,20 um,

sjikt (iiia) polyetylentereftalat, 100 fim,

sjikt (iiia) polyetylen, 100 um,

sjikt (iv) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm.

Sjiktene (iiia), (iii) og (ii) ble i den angitte rekkefølge og det angitte antall anvendt på sjikt i form av en for-kasjert kombinasjonsfolie.

Varmeledningsevne ved 23°C etter 24 timers lagring ved romtemperatur: 23,2 mW/mK

Varmeledningsevne ved 23°C etter 3 måneders lagring/80°C: 23,4 mW/mK

Klebefasthet: > 0,1 N/mm<2>

Eksempel 6

Sjikt (ii) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm,

sjikt (iiia) polyetylen, 100 um,

sjikt (iiia) polyetylentereftalat, 100 um,

sjikt (iii) aluminium, sputret, 0,2 fim,

sjikt (iiia) polyetylentereftalat, 100 um,

sjikt (iii) aluminium, 30 um,

sjikt (ii) av polyetylentereftalat, 100 um,

sjikt (i) hardskum 6,

sjikt (ii) polyetylentereftalat, 100 fim,

sjikt (iii) aluminium, 30 f<i>m,

sjikt (iiia) av polyetylentereftalat, 100 fim,

sjikt (iii) aluminium, sputret, 20 um,

sjikt (iiia) polyetylentereftalat, 100 um,

sjikt (iiia) polyetylen, 100 um,

sjikt (iv) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm.

Sjiktene (iii), (iiia) og (ii) ble i den angitte rekkefølge og det angitte antall anvendt på sjikt i form av en for-kasjert kombinasjonsfolie.

Varmeledningsevne ved 23°C etter 24 timers lagring ved romtemperatur 29,0 mW/mK

Varmeledningsevne ved 23°C etter 3 måneders lagring/80°C: 29,3 mW/mK

Eksempel 7

Plateformig kombinasjon ifølge (A) (sammenligning)

Sjikt-rekkefølge i kombinasjonen:

Sjikt (iv) polyetylen, 3 mm, korona-etset på innersiden,

sjikt (i) hardskum 2,

sjikt (iv) polyetylen, korona-etset på innersiden, 3 mm.

Varmeledningsevne ved 23°C etter 24 timers lagring ved romtemperatur 29,2 mW/mK

Varmeledningsevne ved 23°C etter 3 måneders lagring/80°C: 38,3 mW/mK

Eksempel 8

Rørformig kombinasjon ifølge (B) (sammenligning) Sjikt-rekkefølge innenfra og utover:

(iv) stål (indre), 2,9-3,0,

(i) hardskum, hhv. 40 mm eller 32,5 mm,

(iv) polyetylen, 3 mm.

Det ble lagret ved 80°C 0,5 m lange rørstykker med forsegling på siden ved hjelp av en polyuretan-støpemasse med 200 um aluminiumfolie.

Varmeledningsevnen for uttatte prøvestykker er:

Før lagring (24 timer etter skummingen): 23,5 mW/mK

Etter 3 måneders lagring: 28,0 mW/mK

Eksempel 9

Rørformig kombinasjon ifølge (B) (ifølge oppfinnelsen) Sjikt-rekkefølge innenfra og utover:

(iv) stål (indre),

(i) hardskum 1,

(ii) polyamid, 15 um,

(iii) aluminium, 9 um,

(iiia) polyetylen, 100 um,

(iv) polyetylen, 3 mm, korona-etset på innersiden.

Sjiktene (iii), (iiia) og (ii) ble anvendt i form av en for-kasjert kombinasjonsfolie av type OPA15/ALU9/PE fra firma DANISCO, Lyngby, Danmark.

Det ble ved 80°C lagret 0,5 m lange rørstykker med forsegling på siden slik som i eksempel 8.

Varmeledningsevne for de uttatte prøvestykker var:

Før lagring (24 timer etter skumming): 23,5 mW/mK

Etter 3 måneders lagring: 24,0 mW/mK

Eksempel 10

Plateformig kombinasjon ifølge (A) (sammenligning)

Sjikt-rekkefølge i kombinasjon:

(iv) stål, 2 mm,

(i) hardskum, 35 mm,

(iv) polyetylen, 3 mm, korona-etset på den side som vender mot skummet,

Etter gradientlagring 180°C (stålside)/80°C (polyetylenside) i 3 måneder er skummet på stålet forkullet og kraftig ødelagt.

Eksempel 11

(iv) stål, 2 mm,

(i) hardskum 1,

(ii) polyamid, 15 fim,

(iii) aluminium, 9 fim,

(iiia) polyetylen, 100 fim,

(iv) polyetylen, 3 mm, korona-etset på den side som vender mot skummet,

Etter gradientlagring 180°C (stålside)/80°C (polyetylenside) i 3 måneder er skummet på stålet fremdeles ubeskadiget og bare lett misfarvet.

Claims

1. Kombinasjonselement karakterisert ved at det oppviser følgende sjikt: i) polyisocyanat-polyaddisjonsprodukt, ii) eventuelt minst ett plaststoff, iii) materiale som forhindrer gassgjennomtrengning, og som er forbundet med minst ett (iv) termoplastisk plaststoff og kan oppnås ved at det i et reaksjonsrom som er begrenset ved følgende sjikt: ii) eventuelt minst ett plaststoff, og i tilslutning til dette iii) et materiale som forhindrer gassgjennomtrengning, Hia) 20 til 500 pm av minst ett termoplastisk plaststoff, samt iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff, omsettes isocyanater med forbindelser som er reaktive i forhold til isocyanater i nærvær av drivmidler og eventuelt katalysatorer, hjelpe- og/eller tilsetningsstoffer, idet iiia) smelter ved hjelp av reaksjonsvarmen og etter avkjøling forbinder (iii) og (iv) med hverandre.

2. Kombinasjonselement ifølge krav 1, karakterisert ved at det har en metallfolie som (iii).

3. Kombinasjonselement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det i tverrsnitt oppviser følgende sjikt: i) 0,5 til 80 cm polyisocyanat-polyaddisjonsprodukt, ii) eventuelt 5 til 1000 um av minst ett plaststoff, iii) 0,1 til 200 um av en metallfolie som på den side som er vendt bort fra (i) og (ii) har et sjikt på 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff (iiia) som ved oppsmelting forbinder (iii) og (iv) med hverandre, iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff.

4. Anvendelse av kombinasjonselementer ifølge et av kravene 1 tir3 som isolerte rør, sandwich-elementer, termiske isolasjonselementer for kjøle- og varmeaggregater og/eller termisk isolerte beholdere.

5. Sandwich-element som er et kombinasjonselement ifølge krav 1, . karakterisert ved at det i tverrsnitt oppviser følgende sjikt: iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff. iii) 0,1 til 200 um av en metallfolie som på den side som er vendt bort fra (i) og (ii) har et sjikt på 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff (iiia) som ved oppsmelting forbinder (iii) og (iv) med hverandre, ii) eventuelt 5 til 1000 um av minst ett plaststoff, i) 0,5 til 80 cm polyisocyanat-polyaddisjonsprodukt, ii) eventuelt 5 til 1000 um av minst ett plaststoff, iii) 0,1 til 200 um av en metallfolie som på den side som er vendt bort fra (i) og (ii) har et sjikt på 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff (iiia) som ved oppsmelting forbinder (iii) og (iv) med hverandre, iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff.

6. Rør som er et kombinasjonselement ifølge krav 1, karakterisert ved at det i tverrsnitt oppviser følgende sjikt: iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff og/eller minst ett metall som indre rør, i) 0,5 til 80 cm polyisocyanat-polyaddisjonsprodukt, ii) eventuelt 5 til 1000 um av minst ett plaststoff, iii) 0,1 til 200 um av en metallfolie som på den side som er vendt bort fra (i) og (ii) har et sjikt på 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff (iiia) som ved oppsmelting forbinder (iii) og (iv) med hverandre, iv) 1 tii 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff som ytre rør.

7. Rør som er et kombinasjonselement ifølge krav 1, karakterisert ved at det i tverrsnitt oppviser følgende sjikt: iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff og minst ett metall som indre rør, iii) 0,1 til 200 um av en metallfolie som på den side som er vendt bort fra (i) og (ii) har et sjikt på 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff (iiia) som ved oppsmelting forbinder (iii) og (iv) med hverandre, ii) eventuelt 5 til 1000 um av minst ett plaststoff, i) 0,5 til 80 cm poryisocyanat-polyaddisjonsprodukt, ii) eventuelt 5 til 1000 um av minst ett plaststoff, iii) 0,1 til 200 um av en metallfolie som på den side som er vendt bort fra (i) og (ii) har et sjikt på 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff (iiia) som ved oppsmelting forbinder (iii) <p>g (iy) med hverandre, iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff som ytre rør.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av et kombinasjonselement, karakterisert ved at det t et reaksjonsrom som er begrenset ved følgende sjikt: ii) eventuelt minst ett plaststoff, og i tilslutning til dette iii) et materiale som forhindrer gassgjennomtrengning, iiia) 20 til 500 um av minst ett termoplastisk plaststoff, samt iv) 1 til 25 mm av minst ett termoplastisk plaststoff, omsettes isocyanater med forbindelser som er reaktive i forhold til isocyanater i nærvær av drivmidler og eventuelt katalysatorer, hjelpe- og/eller tilsetningsstoffer, idet iiia) smelter ved hjelp av reaksjonsvarmen og etter avkjøling forbinder (iii) og (iv) med hverandre.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at (iii) og (iiia) anvendes i form av en sjikt påført kombinasjonsfolie.