NO322922B1 - Fremgangsmate for a bestemme posisjonsusikkerhet ved boring av bronner - Google Patents
Fremgangsmate for a bestemme posisjonsusikkerhet ved boring av bronner Download PDFInfo
- Publication number
- NO322922B1 NO322922B1 NO20022453A NO20022453A NO322922B1 NO 322922 B1 NO322922 B1 NO 322922B1 NO 20022453 A NO20022453 A NO 20022453A NO 20022453 A NO20022453 A NO 20022453A NO 322922 B1 NO322922 B1 NO 322922B1
- Authority
- NO
- Norway
- Prior art keywords
- geological
- target
- probability
- drilling
- values
- Prior art date
Links
- 238000005553 drilling Methods 0.000 title claims description 72
- 238000000034 method Methods 0.000 title claims description 49
- 238000009826 distribution Methods 0.000 claims description 21
- 239000011159 matrix material Substances 0.000 claims description 16
- 239000003550 marker Substances 0.000 claims description 11
- 229930195733 hydrocarbon Natural products 0.000 claims description 9
- 150000002430 hydrocarbons Chemical class 0.000 claims description 9
- 239000004215 Carbon black (E152) Substances 0.000 claims description 6
- 230000001131 transforming effect Effects 0.000 claims description 2
- 230000009466 transformation Effects 0.000 description 10
- 238000004364 calculation method Methods 0.000 description 9
- 238000004519 manufacturing process Methods 0.000 description 7
- 238000005259 measurement Methods 0.000 description 6
- 230000015572 biosynthetic process Effects 0.000 description 5
- 238000000844 transformation Methods 0.000 description 5
- XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N water Substances O XLYOFNOQVPJJNP-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 5
- 239000011435 rock Substances 0.000 description 4
- 238000004458 analytical method Methods 0.000 description 3
- 238000005520 cutting process Methods 0.000 description 3
- 238000010586 diagram Methods 0.000 description 3
- 238000005315 distribution function Methods 0.000 description 2
- 230000000694 effects Effects 0.000 description 2
- 239000000463 material Substances 0.000 description 2
- 238000009835 boiling Methods 0.000 description 1
- 230000002349 favourable effect Effects 0.000 description 1
- 230000014509 gene expression Effects 0.000 description 1
- 230000010354 integration Effects 0.000 description 1
- 239000003129 oil well Substances 0.000 description 1
- 230000008569 process Effects 0.000 description 1
- 230000000644 propagated effect Effects 0.000 description 1
- 230000007704 transition Effects 0.000 description 1
- 230000035899 viability Effects 0.000 description 1
Classifications
-
- E—FIXED CONSTRUCTIONS
- E21—EARTH OR ROCK DRILLING; MINING
- E21B—EARTH OR ROCK DRILLING; OBTAINING OIL, GAS, WATER, SOLUBLE OR MELTABLE MATERIALS OR A SLURRY OF MINERALS FROM WELLS
- E21B47/00—Survey of boreholes or wells
- E21B47/02—Determining slope or direction
- E21B47/022—Determining slope or direction of the borehole, e.g. using geomagnetism
Landscapes
- Geology (AREA)
- Physics & Mathematics (AREA)
- Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
- Engineering & Computer Science (AREA)
- Mining & Mineral Resources (AREA)
- Environmental & Geological Engineering (AREA)
- Geophysics (AREA)
- Fluid Mechanics (AREA)
- Geochemistry & Mineralogy (AREA)
- General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
- Earth Drilling (AREA)
- Geophysics And Detection Of Objects (AREA)
- Investigating Or Analysing Materials By The Use Of Chemical Reactions (AREA)
- Investigating Or Analysing Biological Materials (AREA)
- Radar Systems Or Details Thereof (AREA)
Description
Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å bestemme posisjonsmessig usikkerhet ved boring av en brønn. En slik fremgangsmåte kan for eksempel benyttes i planleggingstrinnet for å dirigere boreoperasjonen og for å vurdere om det lønner seg å bore en spesiell brønn. Fremgangsmåten kan også benyttes i sann tid til å styre boringen åv en brønn.
For å bore en brønn er det nødvendig å definere et geologisk mål for plasseringen av brønnen. Det geologiske mål er en flate som er avgrenset av geologiske faktorer slik som posisjonen til geologiske forkastninger og utstrekningen av en olje/vannkontaktflate. Det geologiske mål blir definert av en geofysiker og er basert på data om geologiske strukturer. Slike data kan for eksempel fremskaffes i form av seismiske data eller som data fra eksisterende brønner i nærheten.
Visse geologiske målgrenser er viktigere enn andre i den forstand at det er viktigere å være innenfor visse grenser enn andre. Hvis for eksempel en borkrone bommer på en oljesone, vil det aldri være mulig å produsere oljen. Geofysikere definerer derfor et redusert geologisk mål hvis grenser blir bedømt å være tilstrekkelig fjernt fra grensene til det geologiske mål, for å sikre at det er en meget god sjanse til at borehullet ikke vil treffe utenfor det geologiske mål.
Fig. 1 på de vedføyde tegninger illustrerer et slik konvensjonelt geologisk mål 1 i form av en rektangulær flate med grenser 2 til 5. I sammenheng med hver av grensene 2 til 5 er det en risiko i form av en prosentandel forbundet med det faktum at borehullet treffer utenfor grensen. Risikoen for å gå utenfor grensen 2 bør derfor ikke være større enn 1%, mens risikoen for å treffe utenfor grensene 3 til 5 ikke bør være større enn 2,5%.
Innenfor det konvensjonelle geologiske mål 1 som er vist på fig. 1, er forskjellige geologiske strukturer illustrert som et eksempel. Et konvensjonelt redusert geologisk mål 6 er også illustrert, og dette blir definert av geofysikeren på grunnlag av erfaring. Geofysikeren bedømmer således hvor langt grensene for det konvensjonelle, reduserte geologiske målet 6 bør befinne seg fra grensene til det konvensjonelle geologiske målet 1. På grunn av den høyere risiko i forbindelse med grensen 2, som svarer til en geologisk forkastning, er den tilsvarende grense 7 for det konvensjonelle, reduserte geologiske mål 6 fjernere enn grensen 8 med hensyn til den tilsvarende grense 4.
De "risikoverdier" som er vist på fig. 1 som prosent-andeler, er effektivt det inverse av de akseptable sannsynligheter for å komme utenfor de respektive grenser. Disse verdiene blir vanligvis kalt "harde grenseverdier" {hardline values) og risiko eller sannsynligheter blir konvensjonelt bare tildelt grenser som ikke må krysses.
De geologiske data om beskaffenheten og posisjonen til strukturer under jordoverflaten, er ikke nøyaktige; hvis
slike data var nøyaktige så ville det ikke være noe behov for det konvensjonelle, reduserte geologiske mål. Det er en grad av usikkerhet i den faktiske posisjonen til geologiske strukturer sammenlignet med de posisjoner som indikeres av seismiske og andre data. Dette resulterer i behovet for det reduserte mål, hvis formål er å fastsette et aktuelt mål som en borer kan sikte etter under boring av brønnen. Den aktuelle usikkerhet i posisjonen varierer fra situasjon til situasjon, men det er mulig å fremskaffe visse mål på usikkerheten i de geologiske data. Geofysikerne benytter skjønn under bestemmelse av størrelsen og posisjonen til det konvensjonelle, reduserte geologiske mål 6 innenfor det konvensjonelle geologiske mål 1.
Boring av en brønn er heller ikke noen nøyaktig prosess. Geofysikerne leverer det konvensjonelle, reduserte geologiske mål 6 til en boretekniker som så må definere en borers mål innenfor det konvensjonelle, reduserte geologiske mål 6. Den aktuelle posisjon for en borkrone sammenlignet med den målte eller estimerte posisjon, er også beheftet med unøyaktig-heter. Slike unøyaktigheter avhenger for eksempel av brønn-banegeometrien og nøyaktigheten til utstyret som måler bor-kroneposisjonene og som befinner seg bak borkronen. Posisjonsmåleutstyret kan fremskaffe målinger med forskjellige nøyaktigheter avhengig av type måleutstyr, og spesielt av prisen på dette. Et typisk boremål er vist ved 9.
Boreteknikeren må definere boremålet slik at hvis posisjonen av borkronen blir målt til å være innenfor boremålet, så er det en forutbestemt sannsynlighet for at brønnen i virkeligheten vil være innenfor det konvensjonelle, reduserte geologiske mål 6 og dermed tar hensyn til unøyaktig-hetene i de geologiske data, idet den aktuelle posisjonering av brønnen vil være akseptabel. Boreteknikeren må bedømme om mer penger skal brukes på utstyret for måling av borkroneposisjon for å forbedre sjansene til å bore brønnen på det rette sted.
United States Patent No. 4,957,172 presenterer et system for å bore en avlastningsbrønn for å skjære en mål-utblås-ningsbrønn. En sannsynlig plasseringsfordeling brukes for å kartlegge plasseringen til de mulige avlastningsbrønnene og utblåsningsbrønnen. En plan for avlastningsbrønn legges for å bore en avlastningsbrønn i den hensikt å skjære mål-utblås-ningsbrønnen med en lav kollisjonssannsynlighet.
PCT Pulication No. WO 96/35859 presenterer en fremgangsmåte for å bestemme posisjonsusikkerheten til retnings-bestemte borehull. Fremgangsmåten omfatter å gjøre målinger av borehullet med intervaller langs dette, og å ta i bruk en statistisk tilnærming for å finne sannsynligheten for at borehullet ligger innen den spesifiserte radiusen i forhold til det interessante punktet.
I henhold til et første aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebragt en fremgangsmåte for å estimere posisjonsmessig usikkerhet ved boring av en brønn, omfattende å levere et første sett med verdier som representerer en første tredimensjonal usikkerhet for den aktuelle posisjonen til en borkrone i forhold til dennes estimerte posisjon, å levere et annet sett med verdier som representerer en annen tredimensjonal usikkerhet for den aktuelle posisjon av et geologisk trekk i forhold til dettes estimerte posisjon, å kombinere de første og andre sett med verdier for å danne et tredje sett med verdier som representerer en tredje usikkerhet for posisjonen til borkronen i forhold til det geologiske trekk, å beregne, fra den tredje usikkerhet, sannsynligheten for at borkronen når en forutbestemt posisjon i forhold til det geologiske trekk, å definere et geologisk mål som en endelig overflate og velge et ønsket skjæringspunkt mellom borebanen og det geologiske mål, karakterisert ved å definere et antall geologiske mål langs en tilsiktet borebane, å beregne sannsynligheten for at borebanen skjærer hvert av de geologiske mål, og å utlede, fra de beregnede sannsynligheter, sannsynligheten for at borebanen holder seg innenfor en korridor definert av de geologiske mål.
Minst et av de første, andre og tredje sett med verdier kan omfatte parametere for en feilellipsoide med et forutbestemt konfidensintervall referert til et kartesisk koordinatsystem.
I det minste et av de første, andre og tredje sett med verdier kan omfatte en kovariansmatrise referert til et kartesisk koordinatsystem.
De første og andre sett med verdier kan være referert til forskjellige koordinatsystemer, og kombineringstrinnet kan omfatte å transformere de første og andre sett med verdier til henholdsvis fjerde og femte sett med verdier referert til et felles koordinatsystem, og å summere de tilsvarende verdier i de fjerde og femte sett for å danne det tredje sett med verdier.
Sannsynligheten kan beregnes som en normalfordeling.
Fremgangsmåten kan omfatte å beregne sannsynligheten for at borebanen skjærer det geologiske mål. Det geologiske mål kan være et polygon. Det geologiske mål kan være rektangulært. Hver side av polygonet kan tilskrives en maksimalt akseptabel sannsynlighet for at borebanen bommer på det geologiske mål på den siden.
Fremgangsmåten kan omfatte å beregne sannsynligheten for at borkronen er ved en forutbestemt avstand fra det geologiske mål.
Fremgangsmåten kan omfatte å bruke informasjon fra et markeringspunkt hvis relative posisjon omfatter den posisjonsmessige usikkerheten til det geologiske mål, er i det minste delvis kjent for å korrigere minst en av verdiene i det første sett. Markeringspunktet kan være posisjonen til borkronen under boring når borkronen trenger gjennom en seismisk reflektor hvis avstand fra det geologiske mål er i det minste delvis kjent. Det geologiske mål kan vel»ges til å falle sammen med en forutbestemt geologisk struktur, markeringspunktet kan være anbrakt på den forutbestemte geologiske struktur, og posisjonen til den forutbestemte geologiske struktur kan utledes fra en ledebrønn. Markeringspunktet kan observeres under boring ved å bruke anordninger anbrakt på eller i nærheten av borkronen. Slike anordninger kan for eksempel omfatte seismiske, akustiske eller elektromagnetiske anordninger. Fremgangsmåten kan omfatte å definere et boremål som en delflate innenfor det geologiske mål og beregne sannsynligheten for at borebanen som er rettet mot et punkt innenfor boremålet, vil skjære det geologiske mål. Fremgangsmåten kan omfatte å definere et boremål som en delflate innenfor det geologiske mål og beregne den laveste sannsynlighet for at borebanen som rettes innenfor boremålet, vil skjære det geologiske mål.
Fremgangsmåten kan omfatte å definere et boremål som en delflate innenfor det geologiske mål og beregne den totale sannsynlighet for at borebanen som er rettet innenfor boremålet, vil skjære det geologiske mål.
Fremgangsmåten kan omfatte å utlede et boremål som en delflate innenfor det geologiske mål hvis grense blir bestemt av en forutbestemt sannsynlighet.
I henhold til et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for å vurdere verdien av en brønn, omfattende å levere detaljer ved et hydrokarbonreservoar, å velge et optimalt skjæringspunkt mellom en borebane og reservoaret, å beregne sannsynlighetene for at borebanen skjærer reservoaret ved et antall punkter ved å benytte en fremgangsmåte i henhold til det første aspekt ved oppfinnelsen, og å beregne sannsynlighetsfordelingen for verdien av utvinnbare hydrokarboner for hvert av skjæringspunktene, og å utlede, fra de beregnede sannsynligheter og sannsynlighetsfordelingen, i en fordeling av brønnens verdi.
Boret kan trekkes delvis tilbake og retningen av boringen kan endres hvis sannsynligheten for at borebanen skjærer det geologiske mål etter korreksjon av det første sett med verdier, er mindre enn en forutbestemt verdi.
Det er mulig å fremskaffe en teknikk som gjør det mulig å kvantifisere usikkerhetene ved boring av en brønn uttrykt ved sannsynlighet. Under planlegging av boringen av en brønn kan for eksempel et geologisk mål bestemmes på vanlig måte med de riktige harde grenseverdier valgt for grensene. Usikkerheter i de aktuelle posisjoner for geologiske trekk sammenlignet med estimerte eller målte posisjoner og usikkerheter i borkroneposisjon sammenlignet med estimerte eller målte posisjoner, blir kombinert for å gjøre det mulig å gi sannsynligheter, for eksempel med hensyn til om et valgt skjæringspunkt med et geologisk mål vil bli oppnådd. Dette gjør det mulig for boreteknikere å definere boremålet mer nøyaktig for å forbedre sannsynligheten for korrekt posisjonering av en brønn. Graden av nøyaktighet ved måling av borkroneposisjonen kan også velges for å oppnå en aksepterbar sannsynlighet for korrekt posisjonering av en brønn.
Kombinert med detaljer ved et hydrokarbonreservoar, er det mulig å anslå den kommersielle levedyktigheten til brøn-nen og behovet for mer nøyaktig utstyr til å posisjonere borkronen ved boring av brønnen. Hvis for eksempel reser-voarets struktur er kjent eller estimert, for eksempel ut fra geologiske data, kan brønnens lønnsomhet plottes som en funksjon av sannsynligheten og omvendt. Brønnens lønnsomhet kan måles som verdien av hydrokarbonreservoarene som kan pro-duseres for en gitt posisjon av brønnhodet ved hydrokarbon-reservoaret minus produksjonskostnadene. Sannsynligheten for posisjonen til brønnhodet kan vurderes. Dette gjør det mulig å foreta mer velorienterte beslutninger med hensyn til om det er kommersielt verdt å utvinne hydrokarbonreservoarene og hvilken type måleutstyr som bør brukes under boring av brønnen.
Disse teknikkene kan benyttes under planleggingstrinnet før boringen av en brønn begynner. Den foreliggende teknikk kan imidlertid også benyttes i sann tid under boring. For eksempel kan det materiale som trekkes opp gjennom borestrengen under boring, indikere når borkronen har nådd posisjonen til en kjent bergartstype. Ved dette punkt er posisjonen til borkronen kjent med større nøyaktighet, og dette kan benyttes til å korrigere det sett med verdier som representerer unøyaktighet i borets posisjon. Slik informasjon kan benyttes til å lede boret for å øke sannsynligheten for å skjære det geologiske mål ved en spesiell posisjon. Det kan bestemmes at boret er kommet for langt bort fra den ønskede bane, i hvilket tilfelle boret kan styres for å vende tilbake mot den ønskede bane. Hvis borkronen har kommet for langt bort fra den ønskede bane til at korreksjon ved styring er mulig, er det mulig å trekke opp borkronen delvis og så gjenoppta boringen i en annen retning for å vende tilbake mot den ønskede bane.
Foreliggende oppfinnelse vil bli nærmere beskrevet ved hjelp av et eksempel, under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 er et skjematisk planriss som illustrerer konven
sjonelle geologiske og reduserte geologiske mål; fig. 2 er et tverrsnittsdiagram som illustrerer en verti
kal seksjon med geologiske trekk som representerer en geologisk modell; fig. 3 er en skisse i likhet med fig. 2, som illustrerer
et geologisk mål og en borebane; fig. 4 er en skisse i likhet med fig. 3, som illustrerer
en borers koordinatsystem; fig. 5 er et diagram som illustrerer beskaffenheten til et • geologisk mål;
fig. 6 er et diagram som illustrerer et spesielt eksempel
på et geologisk mål;
fig. 7 er et konturkart som illustrerer et eksempel på et
olj ereservoar;
fig. 8A og 8B viser histogrammer og kurver vedrørende økono-mien ved produksjon av olje fra det reservoaret som
er illustrert på fig. 7;
fig. 9A og 9B er lik fig. 8A og 8B, men illustrerer virkningen av å bruke mer nøyaktig boreposisjonerings-utstyr; og
fig. 10 illustrerer bruken av et antall geologiske mål for en tynn oljesone.
Like henvisningstall viser til like deler på de forskjellige tegningene. Fig. 2 er en vertikal tverrsnittskisse av en geologisk modell over et område hvor det antas at et oljereservoar finnes, og hvor boringen av en brønn skal vurderes. Reservoaret er vist ved 10 og er avgrenset av en takformasjon 11, en forkastning 12 og en olje/vannkontakt 13. Den geologiske modell er for eksempel levert fra resultatet av en seismisk undersøkelse av området og innbefatter to hovedreflektorer 14 og 15 som befinner seg over reserovaret 11. Reflektorene 14 og 15 representerer overganger fra en type bergart til en annen slik at skjæring med hver av reflektorene 14 og 15 kan detekteres under boring utfra formasjonsmålinger og mate-rialet som er fjernet fra borestrengen ("borekaks"). Fig. 3 viser modellen på fig. 2 sammen med den ønskede borebane 16 og hovedreferansekoordinatsystemet NEV, hvor N er nordretning for maskenettet, E er østretning for maskenettet og V er vertikal retning nedover (også kalt sann vertikal dybde eller TVD). Koordinatsystemet NEV er et tredimensjonalt kartesisk, ortogonalt, høyrehånds koordinatsystem, og origo i dette koordinatsystemet er hensiktsmessig tildelt det ønskede skjæringspunkt 17 mellom brønnen og takformasjonen 11 som delvis avgrenser reservoaret 10 fra oversiden.
Et geologisk mål for brønnboringsoperasjonen er for eksempel definert i form av et polygon, som illustrert ved 20 på fig. 3. Selv om det geologiske mål kan være definert i NEV-koordinatsystemet, er det vanligvis mer hensiktsmessig å definere det geologiske mål 20 i sitt eget koordinatsystem uvw, som også er et tredimensjonalt kartesisk, ortogonalt høyrehånds koordinatsystem. I dette koordinatsystem er u rettet langs fallretningen til det geologiske mål 20, v er rettet horisontalt og w er perpendikulær til uv-planet, men blir ikke brukt fordi det geologiske mål 20 befinner seg innenfor uv-planet. Orienteringen av uvw-koordinatsystemet er beskrevet i forhold til NEV-koordinatsystemet ved hjelp av asimut Azuvw for u- og w-aksene (planet uw er et vertikalplan) og inklinasjonen InclUVw for w-aksen. Origo for uvw-koordinatsystemet faller hensiktsmessig sammen med origo for NEV-systemet og det ønskede skjæringspunkt mellom brønnen 16 og det geologiske mål 20 ved takformasjonen 11.
En geofysiker og en reservoargeolog definerer det optimale brønnskjæringspunkt 17 og retningen av brønnen i reservoaret som asimut (for eksempel 33°) og inklinasjonen (for eksempel 40°) i NEV-koordinatsystemet. Som vist på fig. 4 har brønnen et koordinatsystem xyz som også er et tredimensjonalt kartesisk, ortogonalt, høyrehånds koordinatsystem. I dette systemet er x rettet oppover (langs asimut for en vertikal brønn), y er rettet horisontalt til høyre og z er rettet nedover langs brønnaksen. Orienteringen av xyz-koordinatsystemet i forhold til NEV-koordinatsystemet er beskrevet ved asimut Azxyz for x- eller z-aksen (planet xz er et vertikalplan) og inklinasjonen Inclxyz for z-aksen. For hensiktsmessighetens skyld faller igjen origo for xyz-aksen sammen med origo for uvw-aksen.
Den aktuelle formen på det geologiske mål blir bestemt av den geologiske formasjon og kan være av hvilken som helst form. Fig. 5 illustrerer et geologisk polygonmål 20 i uv-planet til uvw-koordinatsystemet med hjørnene i polygonet nummerert i retning med urviseren. Posisjonen POS_GEOuvw til det geologiske mål, er spesifisert i uvw-koordinatsystemet ved hjelp av posisjonene til hjørnene og kan representeres i matriseform som:
hvor w-koordinatene alle er lik null.
Som et eksempel illustrerer fig. 6 et rektangulært geologisk mål 20 som er spesifisert med toleranseavstander til grensene #l-#2, #2-#3, #3-#4 og #4-#l fra det ønskede skjæringspunkt 17 med brønnen.
Hver av sidene til det geologiske mål 20 er tilordnet en "hard grenseverdi" som representerer den maksimalt aksepter-bare sannsynlighet (i prosent) for at brønnen skjærer utenfor den respektive side for det geologiske mål 20. Den nedre siden #2-#3 kan for eksempel representere en forkastning med en risikoverdi på 1%, mens de andre sidene av den geologiske målgrense er mindre kritiske og er tilknyttet risikoverdier på 2,5%. Toleranseavstandene og de harde grenseverdiene for et typisk eksempel på det geologiske mål 20, er som følger: som kan representeres i matriseform som:
hvor alle avstander her er spesifisert i meter.
Et boremål blir spesifisert som det mål som en retnings-borer må treffe. Enhver posisjon målt under boring inne i boremålet er tillatt. Formen på boremålet kan være av enhver form og kan representeres som et plan i uvw-koordinatsystemet. Størrelsen av boremålet blir bestemt av forskjellige faktorer slik som bergartens boreegenskaper, brønnbane-geometrien og det retningsboreutstyr som benyttes. Boremålet er imidlertid ikke basert på noen usikkerheter ved den geologiske modellen. Størrelsen av boremålet er spesifisert med toleranseavstander til grensene fra skjæringspunktet.
Boremålet kan også beskrives i xy-planet som arealet innenfor et polygon. Målet er representert av hjørnene i polygonet ordnet med urviseren, på samme måte som det geologiske mål.
For å beregne usikkerheter ved boreposisjonen, er det nødvendig å referere til et felles koordinatsystem. Dette innebærer å utføre forskjellige koordinattransformasjoner, men bare rotasjoner er nødvendige. For å transformere borkroneposisjonen POS_DRxyz i xyz-koordinatsystemet til posisjonen POS_DRNEV i NEV-koordinatsystemet, blir følgende matriseformel benyttet:
POS_pRNEV<=> ROTxyz<*>POS_DRxyz
hvor rotasjonsmatrisen ROTxyz er gitt ved:
Den omvendte transformasjon fra NEV-koordinatsystemet til xyz-koordinatsystemet er gitt ved:
fordi rotasjonsmatrisen er ortogonal, og den inverse matrise er således den transponerte ROTxyz sv rotasj onsmatrisen ROTXyz •
Lignende transformasjoner kan utføres mellom uvw-koordinatsystemet og NEV-koordinatsystemet.
Transformasjoner mellom UVW-koordinatsystemet og xyz-koordinatsystemet kan forenkles fordi alle w- og z-verdier er lik null. Slike transformasjoner representerer ortogonale projeksjoner. Transformasjoner mellom disse koordinatsyste-mene kan utføres ved å sette alle w- og z-verdiene til null og så utføre transformasjonen i to trinn via NEV-koordinatsystemet .
I det følgende eksempel blir det geologiske mål og boremålet transformert til xyz-koordinatsystemet. Rotasjonen fra uvw-koordinatsystemet til NEV-koordinatsystemet benytter rotasjonsmatrisen:
I det spesielle eksempelet med et maksimalt fall på 10° i en asimut på 33°, er rotasjonsmatrisen:
Rotasjonen fra NEV-koordinatsystemet til xyz-koordinatsystemet blir behandlet som beskrevet foran. Borehullet skjærer målplanet med en asimut på 33° og en inklinasjon på 40°. Dette gir transformasjonsmatrisen:
Den resulterende transformasjon fra uvw-koordinatsystemet til xyz-koordinatsystemet er:
slik at:
" 90,0 -19,3 19,3 90,0" POS_GEOxyz = 100,0 100,0 -100, 0 -100,0
For å beregne den posisjonsmessige usikkerhet ved boringen, er det nødvendig å tilføye boreusikkerhetsverdier til geologiske usikkerhetsverdier. Boreusikkerhetsverdiene blir for eksempel spesifisert av en boremaskinteknikker på grunnlag av det utstyr som skal anvendes, boregeometrien og borbarheten til de bergarter som brønnen må passere gjennom. Boreusikkerhetsverdiene blir estimert for brønnen ved mål-skjæringspunktet.
Likeledes blir de geologiske usikkerheter estimert ved måldybden og blir for eksempel levert av geologen og geofysikeren. De geologiske usikkerheter blir for eksempel utledet fra kvaliteten på de seismiske data og fra tolkningen av de seismiske data.
Foreliggende fremgangsmåte baserer beregninger på varianser og kovarianser. Et mål på nøyaktighet av hvilken som helst type kan imidlertid benyttes, slik som kovariansmatriser, konfidensellipser eller -ellipsoider og standardavvik.
Den vanlige måten å representere den geologiske nøyak-tighet på, er å anta at alle grenser er bestemt med den samme nøyaktighet karakterisert ved kovariansmatrisen:
Så langt er variable antatt å være fordelt i samsvar med normal- eller standardfordelingen. Beregningene behøver imidlertid ikke å benytte X-kvadratfordelingen (utledet fra normalfordelte variabler) og andre fordelinger av de variabler kan benyttes.
Den geologiske usikkerhet er basert på faktorer slik som seismisk navigasjon og datakvalitet, tolkningsusikkerhet og brønnsammenkoblinger/kalibreringer. Beregningene i dette eksempelet er basert på god variansnøyaktighetsrepresenta-sjonen, og de tall som brukes er laterale/horisontale (40,0) og vertikale (15,0) feil (5) som et endimensjonalt 95% konfidensinterval.
I de fleste tilfeller kan noen av målgrensene ha for-skjellig nøyaktighet; en forkastning blir for eksempel bestemt med høyere nøyaktighet enn de andre grensene og bidrar således til beregningen av treffsannsynlighetene på en annen måte enn de andre. Den aktuelle form for å representere nøyaktigheten blir således:
2gRENSE_GE0wiic
Denne måten å utnytte denne informasjonen på, er ikke vist her.
Det er viktig å anvende posisjonsusikkerhetsverdiene under boring på den planlagte kombinasjon av gyro og magne-tiske MWD-måleverktøy som kjøres før målet treffes, så vel som å fremskaffe en viss distanse før målskjæring for å muliggjøre justeringer av brønnbanen.
Borefeilen kan representeres av en tredimensjonal feilellipsoide eller som en horisontal ellipse og en vertikal feil med et spesifisert konfidensnivå:
I dette eksempelet blir alle usikkerhetsparametere antatt å ha en normalfordeling. De variable kan skaleres i henhold til konfidensintervall og dimensjon. Skaleringsverdiene kan tas ut fra en chi-kvadrat fordeling.
Den tredimensjonale feilellipsoide kan transformeres til kovariansen ved å benytte uttrykkene:
Kovariansmatrisen for boreundersøkelsen blir således:
Ved å benytte den antagelse at boringen og de geologiske posisjoner er uavhengige variabler, blir den kombinerte nøyaktighet:
når kovariansene er gitt i samme koordinatsystem.
Den totale kovarians (feilbudsjett) for dette eksempelet er:
Geologiske markører identifisert under boring eller ledebrønninformasjon kan tilveiebringe stratigrafisk styring og forbedre forbindelsen mellom brønnen og overflateseismikk-ken og den geologiske modell. Et mer gunstig TVD-usikkerhetstall ved målet kan følgelig oppnås.
En forbindelse til en geologisk markør forbedrer nøyaktigheten i en retning normal til markørplanet. Kovariansmatrisen må transformeres (ROTNEv_markørplan) til planet før feilbudsjettet kan oppdateres med den relative usikk-kerhet:
Matrisen må så transformeres tilbake til NEV-planet.
Den relative TVD-feil (endimensjonalt 95% konfidensintervall) representerer den estimerte relative usikkerhet fra den geologiske markør til målet. Den relative TVD-feil må innbefatte både boringsusikkerheten og den geologiske usikk-kerhet (kvadratrotsummen av usikkerhetene) ved målet beregnet fra referansepunktet.
I dette eksempelet blir en relativ TVD-feil fra markøren på 4,0 (endimensjonalt 95% konfidensintervall) forventet. Det geologiske markørplan er også horisontalt. Det "nye" totale (relative) kovarians for dette eksempelet blir:
På grunn av det lineære forhold mellom koordinatene i de forskjellige systemer, forplantes kovariansen som:
2p0S_T0TALxyz<=> ROT<T>Xyz-NEV<*£>pos_TOTALNEV<*>ROTXyz-NEV
For å bestemme treffsannsynligheter blir alle beregninger utført i xy-planet. Dette betyr at all målinformasjon (koordinatene og nøyaktighetene) blir transformert til dette systemet. Grunnlaget for sannsynlighetsberegningene er at alle koordinatvariablene er normalfordelt.
Variansen for et punkt langs aksen11 med en begrenset retning<9> er gitt av:
hvor t er en lineær transformasjon av de normalfordelte x, y og z og dermed blir normalfordelt selv. Den fullstendige for-delingsfunksjon er innlysende.
Følgende kovariansmatriser blir brukt:
For å oppnå effektive beregningsformler, blir den stan-dard feilellipseparameter funnet, og søkeretningen som gir maksimalt standardavvik blir gitt av:
Maksimums- og minimumsvarianser er gitt ved:
Et punkt med koordinater xy er nå transformert til ^T)-systemet som er karakterisert ved ingen statistisk korrela-sjon mellom sine akser.
Sannsynlighetstettheten, f(), for et punkt blir nå:
For å beregne sannsynligheten for skjæring på den rette side av en geologisk grense, blir standardavviket langs den retning som er ortogonal til den aktuelle grenselinje beregnet. Videre blir avstanden fra det punkt som er av inte-resse til grenselinjen beregnet. Disse to verdiene er inn-matingen til en likefrem beregning av sannsynligheten.
var(t) kan skaleres i henhold til konfidensintervall og dimensjon. Skaleringsverdiene (k<1D>n%) for et gitt konfidensintervall, kan hentes fra en normalfordeling.
"Den harde grenseverdien" er den ensidige fordeling av konfidensintervallet:
" Konfidensintervall" 0 100%-(PHArd grense<*>2)
For eksempel, for mållinjen #l-#2:
Phard grense <=> 2,5%
" Konfidensintervall" = 100%-(2, 5%*2) =95%=>k1D95%=l, 96 Minimumsavstand = kvadrat (#l-#2) <*>k<1D>95%)
I dette eksempelet blir denne formelen brukt til å beregne minimumsavstanden fra de geologiske grenser til boremålet, ved å benytte den totale usikkerhet og "de harde grenseverdiene". Dette gir boremålkoordinatene
som kan transformeres til uvw-koordinatsystemet ved:
POS_DRuvw= ROTUVx-xyz<*>POS_DRxyz
for å gi:
I dette tilfellet blir det foretrukket å sikte slik at borehullet skjærer i midten av boremålet. Dette resulterer i en ny koordinat for borehullet med et avvik i forhold til de nye toleranseavstander for boremålet:
En fremgangsmåte for beregning av sannsynligheten (PtreffO) for å treffe det geologiske mål er å inndele det geologiske mål i celler (for eksempel et ortogonalt gitter som dekker det geologiske mål med 100 celler i både x- og y-retningen) og utføre en numerisk integrasjon.
Trinnene i sannsynlighetsberegningen for en gitt posisjon i xy-planet omfatter: Midlertidig å translatere opprinnelsen til fordelings-funksjonen til å være i det aktuelle punkt.
Å beregne sannsynlighetstettheten for alle celler innenfor målet; og
Å beregne treffsannsynligheten ved å summere sannsynlig-hetstetthetene multiplisert med cellestørrelsen (arealet).
Denne fremgangsmåten gir treffprosenten fra en realisering av den planlagte borkronekoordinat. Treffsannsynligheten blir imidlertid endret ved bevegelse omkring i boremålet. Treffsannsynligheten kan beregnes for alle punkter innenfor boremålet og gir:
Ptreff (minimum) = 95,1%
Ptreff (målsentrum) = 99,91%
Denne teknikken kan benyttes til å vurdere verdien av en potensiell brønn før boringen begynner for å vurdere om det er sannsynlig at prisen på brønnen kan rettferdiggjøres av fortjenesten, og om forbedret posisjonsnøyaktighet ved boring sannsynligvis kan rettferdiggjøres av den sannsynlig økte fortjeneste.
Fig. 7 er et horisontalt konturkart som illustrerer, fra oversiden, den målte posisjon for et oljereservoar. En kontur 25 representerer den horisontale kant av reservoaret, det vil si svarende til en oljelagtykkelse lik null. Konturer 26 og 27 representerer økende konstant tykkelse av oljelaget, og et punkt 28 representerer toppen av oljelaget. For å oppnå maksimal produksjon fra en oljebrønn, vil det være nødvendig at borebanen skjærer reservoaret ved punktet 28. Skjæring ved et annet punkt i grensen til reservoaret illustrert ved kon-turen 25, ville resultere i mindre enn maksimal oljeproduksjon.
De teknikker som er beskrevet foran kan benyttes til å anslå sannsynligheten for at borebanen skjærer reservoaret ved forskjellige punkter. Skjæring ved hvert punkt blir tilknyttet en forventet verdi svarende til den oljemengde som det er sannsynlig vil bli produsert. En sannsynlighets-fordeling av verdien av utvinnbare hydrokarboner for hvert av punktene blir således beregnet, og dette gjør det mulig å beregne fordelingen av brønnens verdi.
Fig. 8A illustrerer et histogram av kostnaden 30 ved å finne, planlegge, bore og produsere fra en brønn, og verdien 29 for utvunnet olje i vilkårlige enheter som funksjon av tid i år. Prisen og verdien blir akkumulert og referert til som netto nåverdi (NPV) for prospektet. Den forventede verdi for en sannsynlighet på 50% er illustrert ved kurve 31. Usikkerhet i alle verdier kan også integreres og er vist for 10% sannsynlighet ved hjelp av kurve 32 og for 90% sannsynlighet ved hjelp av kurve 33. Fig. 8B illustrerer sannsynlighet mot NPV i form av en fordeling med den forventede verdi for sannsynligheter på 50, 10 og 90% indikert ved henholdsvis 34, 36 og 35. Denne analysen kan utføres før boring begynner for å anslå om det er sannsynlig at brønnen vil få noen kommersiell verdi.
Analysen kan gjentas under forskjellige forhold. Ved for eksempel å bruke mer nøyaktig posisjoneringsutstyr i borkronen, kan unøyaktigheter ved boringen reduseres for å forbedre sannsynligheten for å oppnå større produksjon fra brønnen. Figurene 9A og 9B illustrerer virkningen av å bruke mer nøyaktig posisjoneringsutstyr. Den innledende kostnad 37 for det dyrere utstyret, er høyere, men sannsynligheten for større produksjon 38 fra brønnen er betydelig økt. Den nye integrerte NPV er illustrert ved 39 med de andre usikkerhets-nivåer illustrert ved 40 og 41 (svarende til 32 og 33 på fig. 8A). Dette er også illustrert på fig. 9B hvor den forventede verdi 42 er høyere enn den på fig. 8B, med de andre usikkerheter 43 Og 44 svarende til 35 og 36 på fig. 8B. Til sammen-ligning er fordelingen på fig. 8B illustrert med brutte linjer ved 45 på fig. 9B.
Fig. 10 illustrerer en utvidelse av denne teknikken slik at et antall geologiske mål 20a til 20k blir definert langs en planlagt borebane 16a. Bruken av en slik teknikk er for eksempel ønskelig i tilfelle med forholdsvis tynne oljesoner hvor en horisontal brønn blir båret inn i reservoaret 10. Det er viktig at brønnen holder seg innenfor oljesonen og for eksempel ikke treffer en vannsone som vil resultere i at oljeproduksjonshastigheten blir redusert eller tapes. De geologiske mål 20d til 20k er definert i oljesonen. En posi-tiv økonomisk verdi blir tildelt punkter inne i de geologiske mål 20d til 20k, mens en stor negativ verdi blir tildelt punkter utenfor disse målene. Informasjon kan fremskaffes om fordelingen av oljeproduksjon som sannsynligvis vil oppnås, og denne kan vurderes mot prisen på å redusere usikkerheten ved boringen eller geologisk usikkerhet ved ytterligere investeringer. Den teknikk som er beskrevet under henvisning til figurene 7 til 9, kan for eksempel benyttes under denne vurderingen.
Den samme type analyse kan utføres i sann tid. NPV kan anslås under boring og evalueres mot planlagte verdier. Et boret brønnhull er illustrert ved 16b. Banen er meget nær olje/vannkontakten, og den forventede NPV vil være lav. Behovet for og fordelene ved et nytt sidehull kan evalueres og utføres i et tidlig trinn.
Avslutningen av brønnen kan også endres basert på det borede brønnhull, usikkerheter og estimert risiko for vannkoking.
Claims (20)
1. Fremgangsmåte for å bestemme posisjonsmessig usikkerhet ved boring av en brønn,
omfattende å levere et første sett med verdier som representerer en første tredimensjonal usikkerhet for den aktuelle posisjon av en borkrone i forhold til dennes estimerte posisjon, å levere et annet sett med verdier som representerer en annen tredimensjonal usikkerhet for den aktuelle posisjon av et geologisk trekk i forhold til dettes estimerte posisjon, og kombinere de første og andre sett med verdier for å danne et tredje sett med verdier som representerer en tredje usikkerhet for posisjonen av borkronen i forhold til det geologiske trekk, å beregne, fra den tredje usikkerhet, sannsynligheten for at borkronen når en forutbestemt posisjon i forhold til det geologiske trekk, å definere et geologisk mål (20) som en endelig flate og velge et ønsket skjæringspunkt mellom borebanen og det geologiske mål, og karakterisert ved
å definere et antall geologiske mål langs en tilsiktet borebane, å beregne sannsynligheten for at borebanen skjærer hvert av de geologiske mål, og å utlede, fra de beregnede sannsynligheter, sannsynligheten for at borebanen holder seg innenfor en korridor definert av de geologiske mål.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,
hvor i det minste et av de første, andre og tredje sett med verdier omfatter parametere for en feilellipsoide med et forutbestemt konfidensintervall referert til et kartesisk koordinatsystem.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,
hvor minst et av de første, andre og tredje sett med verdier omfatter en kovariansmatrise referert til et kartesisk koordinatsystem.
4. Fremgangsmåte ifølge et av de tidligere krav,
hvor de første og andre sett med verdier er referert til forskjellige koordinatsystemer, og hvor kombineringstrinnet omfatter å transformere i første og andre sett med verdier til henholdsvis fjerde og femte sett med verdier referert til et felles koordinatsystem, og å summere tilsvarende verdier i de fjerde og femte sett for å danne det tredje sett med verdier.
5. Fremgangsmåte ifølge et av de tidligere krav,
hvor sannsynligheten blir beregnet som en normalfordeling.
6. Fremgangsmåte ifølge et av de tidligere krav, omfattende å beregne sannsynligheten for at borebanen skjærer det geologiske mål.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,
hvor det geologiske mål (20) er en polygon.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,
hvor det geologiske mål (20) er rektangulært.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8,
hvor hver side i polygonen blir tilskrevet en maksimalt aksepterbar sannsynlighet for at borebanen bommer på det geologiske mål på vedkommende side.
10. Fremgangsmåte ifølge et av de tidligere krav, omfattende å beregne sannsynligheten for at borkronen er i en forutbestemt avstand fra det geologiske mål (20).
11. Fremgangsmåte ifølge et av de tidligere krav, omfattende å bruke informasjon fra et markørpunkt hvis relative posisjon som innbefatter posisjonsusikkerhet, i forhold til det geologiske mål (20) er i det minste delvis kjent for å korrigere minst en av verdiene i det første sett.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,
hvor markørpunktet er posisjonen til borkronen under boring når borkronen trenger gjennom en seismisk reflektor hvis avstand fra det geologiske mål (20) er i det minste delvis kjent.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 11,
hvor det geologiske mål (20) er valgt til å falle sammen med en forutbestemt geologisk struktur, idet markørpunktet er anbrakt ved den forutbestemte geologiske struktur, og posisjonen til den forutbestemte geologiske struktur er utledet fra en ledebrønn.
14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,
hvor boret blir trukket delvis tilbake og retningen av boringen blir endret hvis sannsynligheten for at borebanen skjærer det geologiske mål etter korreksjon av det første sett med verdier, er mindre enn en forutbestemt verdi.
15. Fremgangsmåte ifølge krav 12,
hvor markørpunktet blir observert under boring ved å bruke anordninger anbrakt på eller nær borkronen.
16. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 15,
omfattende å definere et boremål som en delflate innenfor det geologiske mål (20) og å beregne sannsynligheten for at borebanen rettet ved et punkt innenfor boremålet, vil skjære det geologiske mål.
17. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 15,
omfattende å definere et boremål som en delflate innenfor det geologiske mål (20) og beregne den laveste sannsynlighét for at borebanen dirigert innenfor boremålet, vil skjære det geologiske mål.
18. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 6 til 15,
omfattende å definere et boremål som en delflate innenfor det geologiske mål (20), og beregne den totale sannsynlighet for at borebanen rettet innenfor boremålet, vil skjære det geologiske mål.
19. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 15,
omfattende å utlede et boremål som en delflate innenfor det geologiske mål (20), hvis grense er definert av en forutbestemt sannsynlighet.
20. Fremgangsmåte for å anslå verdien av en brønn, karakterisert ved å levere detaljer for et hydrokarbonreservoar, å velge et optimalt skjæringspunkt mellom en borebane og reservoaret, å beregne sannsynligheten for at borebanen skjærer reservoaret ved et antall punkter ved å benytte en fremgangsmåte i henhold til noen av kravene 1 til 19, å beregne sannsynlighetsfordelingen for verdien av utvinnbare hydrokarboner for hvert av skjæringspunktene, og å utlede, fra de beregnede sannsynligheter og sannsynlighetsfordelingen, en fordeling av brønnens verdi.
Applications Claiming Priority (2)
| Application Number | Priority Date | Filing Date | Title |
|---|---|---|---|
| GB9928881A GB2357097A (en) | 1999-12-08 | 1999-12-08 | Method of assessing positional uncertainty in drilling a well |
| PCT/GB2000/004667 WO2001042621A1 (en) | 1999-12-08 | 2000-12-07 | Method of assessing positional uncertainty in drilling a well |
Publications (3)
| Publication Number | Publication Date |
|---|---|
| NO20022453D0 NO20022453D0 (no) | 2002-05-24 |
| NO20022453L NO20022453L (no) | 2002-08-05 |
| NO322922B1 true NO322922B1 (no) | 2006-12-18 |
Family
ID=10865839
Family Applications (1)
| Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
|---|---|---|---|
| NO20022453A NO322922B1 (no) | 1999-12-08 | 2002-05-24 | Fremgangsmate for a bestemme posisjonsusikkerhet ved boring av bronner |
Country Status (8)
| Country | Link |
|---|---|
| US (1) | US6834732B2 (no) |
| EP (1) | EP1252415B1 (no) |
| AT (1) | ATE294319T1 (no) |
| AU (1) | AU2188901A (no) |
| DE (1) | DE60019811D1 (no) |
| GB (1) | GB2357097A (no) |
| NO (1) | NO322922B1 (no) |
| WO (1) | WO2001042621A1 (no) |
Families Citing this family (42)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| GB2409900B (en) | 2004-01-09 | 2006-05-24 | Statoil Asa | Processing seismic data representing a physical system |
| CA2544058C (en) * | 2004-01-30 | 2014-09-09 | Exxonmobil Upstream Research Company | Reservoir evaluation methods |
| WO2005074592A2 (en) * | 2004-01-30 | 2005-08-18 | Exxonmobil Upstream Research Company | Reservoir model building methods |
| FR2869116B1 (fr) * | 2004-04-14 | 2006-06-09 | Inst Francais Du Petrole | Methode pour construire un modele geomecanique d'une zone souterraine destine a etre couple a un modele de reservoir |
| EP1825100A2 (en) | 2004-12-14 | 2007-08-29 | Services Pétroliers Schlumberger | Geometrical optimization of multi-well trajectories |
| US20100012377A1 (en) * | 2005-11-16 | 2010-01-21 | The Charles Machine Works, Inc. | System And Apparatus For Locating And Avoiding An Underground Obstacle |
| PT1788461E (pt) | 2005-11-22 | 2009-09-24 | Faculte Polytechnique De Mons | Dispositivo e método para conceber uma configuração de sensores para um sistema de segurança automatizado sistema automatizado, elemento de programa e um meio legível por computador |
| GB2435693A (en) | 2006-02-09 | 2007-09-05 | Electromagnetic Geoservices As | Seabed electromagnetic surveying |
| US7857046B2 (en) * | 2006-05-31 | 2010-12-28 | Schlumberger Technology Corporation | Methods for obtaining a wellbore schematic and using same for wellbore servicing |
| GB2439378B (en) | 2006-06-09 | 2011-03-16 | Electromagnetic Geoservices As | Instrument for measuring electromagnetic signals |
| GB2442749B (en) | 2006-10-12 | 2010-05-19 | Electromagnetic Geoservices As | Positioning system |
| GB2445582A (en) | 2007-01-09 | 2008-07-16 | Statoil Asa | Method for analysing data from an electromagnetic survey |
| US7814989B2 (en) * | 2007-05-21 | 2010-10-19 | Schlumberger Technology Corporation | System and method for performing a drilling operation in an oilfield |
| US7886844B2 (en) * | 2007-11-12 | 2011-02-15 | Schlumberger Technology Corporation | Borehole survey method and apparatus |
| US8417497B2 (en) * | 2008-01-18 | 2013-04-09 | Westerngeco L.L.C. | Updating a model of a subterranean structure using decomposition |
| EP2269173A4 (en) | 2008-04-22 | 2017-01-04 | Exxonmobil Upstream Research Company | Functional-based knowledge analysis in a 2d and 3d visual environment |
| WO2010039317A1 (en) | 2008-10-01 | 2010-04-08 | Exxonmobil Upstream Research Company | Robust well trajectory planning |
| BRPI1013914A2 (pt) * | 2009-03-17 | 2020-08-18 | Smith International, Inc. | método para determinar uma incerteza absoluta de pelo menos um local em um poço, método para determinar uma incerteza absoluta em um segundo trajeto de poço, e método para determinar uma incerteza absoluta de pelo menos um local em um trajeto de poço |
| US20110098996A1 (en) * | 2009-10-26 | 2011-04-28 | David Nichols | Sifting Models of a Subsurface Structure |
| CA2781868C (en) | 2010-02-03 | 2016-02-09 | Exxonmobil Upstream Research Company | Method for using dynamic target region for well path/drill center optimization |
| CA2792836C (en) * | 2010-03-15 | 2020-08-11 | Landmark Graphics Corporation | Systems and methods for positioning horizontal wells within boundaries |
| EP2609540B1 (en) | 2010-08-24 | 2020-07-22 | Exxonmobil Upstream Research Company | System and method for planning a well path |
| CA2822810A1 (en) * | 2011-02-21 | 2012-08-30 | Exxonmobil Upstream Research Company | Method and system for field planning |
| US9223594B2 (en) | 2011-07-01 | 2015-12-29 | Exxonmobil Upstream Research Company | Plug-in installer framework |
| US20150019134A1 (en) * | 2012-01-27 | 2015-01-15 | Bp Exploration Operating Company Limited | Wellbore Positioning System and Method |
| US9595129B2 (en) | 2012-05-08 | 2017-03-14 | Exxonmobil Upstream Research Company | Canvas control for 3D data volume processing |
| US10228987B2 (en) * | 2013-02-28 | 2019-03-12 | Baker Hughes, A Ge Company, Llc | Method to assess uncertainties and correlations resulting from multi-station analysis of survey data |
| US8818729B1 (en) | 2013-06-24 | 2014-08-26 | Hunt Advanced Drilling Technologies, LLC | System and method for formation detection and evaluation |
| US10920576B2 (en) | 2013-06-24 | 2021-02-16 | Motive Drilling Technologies, Inc. | System and method for determining BHA position during lateral drilling |
| NO347693B1 (en) | 2013-12-06 | 2024-02-26 | Halliburton Energy Services Inc | Managing wellbore operations using uncertainty calculations |
| CN103774989B (zh) * | 2013-12-10 | 2016-08-17 | 刘俊 | 随钻动态建模待钻井轨迹设计水平井地质导向分析方法 |
| US20170122095A1 (en) * | 2015-11-03 | 2017-05-04 | Ubiterra Corporation | Automated geo-target and geo-hazard notifications for drilling systems |
| US11151762B2 (en) | 2015-11-03 | 2021-10-19 | Ubiterra Corporation | Systems and methods for shared visualization and display of drilling information |
| US20170328192A1 (en) * | 2016-05-12 | 2017-11-16 | Baker Hughes Incorporated | Geosteering by adjustable coordinate systems and related methods |
| FR3063766B1 (fr) * | 2017-03-09 | 2022-01-28 | Pathcontrol | Procede d'identification de position d'un puits par telemetrie magnetique passive |
| AU2018347385B2 (en) * | 2017-10-11 | 2023-03-16 | Magnetic Variation Services, Llc | Adaptive quality control for monitoring wellbore drilling |
| CN110847893B (zh) * | 2018-08-01 | 2023-04-07 | 中国石油化工股份有限公司 | 井眼轨迹误差椭圆柱的构建方法 |
| CN110967756B (zh) * | 2018-09-30 | 2021-09-17 | 中国石油化工股份有限公司 | 基于正态分布的微地震定位精度评价方法及系统 |
| CN109389515B (zh) * | 2018-10-11 | 2020-08-14 | 中石化石油工程技术服务有限公司 | 一种根据实钻地层界面埋深计算地层产状的方法及系统 |
| AU2020310860A1 (en) * | 2019-07-09 | 2022-02-03 | Geoquest Systems B.V. | Anti-collision well trajectory design |
| NO20211410A1 (en) * | 2019-08-22 | 2021-11-19 | Landmark Graphics Corp | Intelligent rig state detection and uncertainty analysis on real-time drilling parameters |
| US11572785B2 (en) * | 2021-01-26 | 2023-02-07 | Saudi Arabian Oil Company | Drilling uncertainty real time updates for accurate well placement |
Family Cites Families (9)
| Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
|---|---|---|---|---|
| AU608503B2 (en) * | 1985-07-15 | 1991-04-11 | Chevron Research And Technology Company | Method of avoiding stuck drilling equipment |
| US5103920A (en) * | 1989-03-01 | 1992-04-14 | Patton Consulting Inc. | Surveying system and method for locating target subterranean bodies |
| US4957172A (en) * | 1989-03-01 | 1990-09-18 | Patton Consulting, Inc. | Surveying method for locating target subterranean bodies |
| EG20489A (en) * | 1993-01-13 | 1999-06-30 | Shell Int Research | Method for determining borehole direction |
| US5581024A (en) * | 1994-10-20 | 1996-12-03 | Baker Hughes Incorporated | Downhole depth correlation and computation apparatus and methods for combining multiple borehole measurements |
| AU5657196A (en) * | 1995-05-12 | 1996-11-29 | Sysdrill Limited | A process for directional drilling |
| US5901795A (en) * | 1996-06-25 | 1999-05-11 | Exxon Production Research Company | Well collision avoidance |
| US6026913A (en) * | 1997-09-30 | 2000-02-22 | Halliburton Energy Services, Inc. | Acoustic method of connecting boreholes for multi-lateral completion |
| EP1153194B1 (en) * | 1999-01-13 | 2003-11-19 | Vermeer Manufacturing Company | Automated bore planning method and apparatus for horizontal directional drilling |
-
1999
- 1999-12-08 GB GB9928881A patent/GB2357097A/en not_active Withdrawn
-
2000
- 2000-12-07 DE DE60019811T patent/DE60019811D1/de not_active Expired - Lifetime
- 2000-12-07 EP EP00985471A patent/EP1252415B1/en not_active Expired - Lifetime
- 2000-12-07 AT AT00985471T patent/ATE294319T1/de not_active IP Right Cessation
- 2000-12-07 AU AU21889/01A patent/AU2188901A/en not_active Abandoned
- 2000-12-07 US US10/149,331 patent/US6834732B2/en not_active Expired - Lifetime
- 2000-12-07 WO PCT/GB2000/004667 patent/WO2001042621A1/en active IP Right Grant
-
2002
- 2002-05-24 NO NO20022453A patent/NO322922B1/no not_active IP Right Cessation
Also Published As
| Publication number | Publication date |
|---|---|
| GB9928881D0 (en) | 2000-02-02 |
| EP1252415B1 (en) | 2005-04-27 |
| ATE294319T1 (de) | 2005-05-15 |
| US6834732B2 (en) | 2004-12-28 |
| DE60019811D1 (de) | 2005-06-02 |
| GB2357097A (en) | 2001-06-13 |
| US20030046005A1 (en) | 2003-03-06 |
| EP1252415A1 (en) | 2002-10-30 |
| WO2001042621A1 (en) | 2001-06-14 |
| NO20022453L (no) | 2002-08-05 |
| NO20022453D0 (no) | 2002-05-24 |
| AU2188901A (en) | 2001-06-18 |
Similar Documents
| Publication | Publication Date | Title |
|---|---|---|
| NO322922B1 (no) | Fremgangsmate for a bestemme posisjonsusikkerhet ved boring av bronner | |
| RU2687668C1 (ru) | Способ и система комбинированного сопровождения процесса бурения скважины | |
| US10119385B2 (en) | Formation dip geo-steering method | |
| US9534446B2 (en) | Formation dip geo-steering method | |
| US7546209B2 (en) | Formation dip geo-steering method | |
| AU2017200089B2 (en) | System, method and computer program product for a rug plot for geosteering applications | |
| US5103920A (en) | Surveying system and method for locating target subterranean bodies | |
| CN105317375B (zh) | 水平井引导入靶方法及装置 | |
| NO333278B1 (no) | Framgangsmate og dataprosesseringssystem for etablering av en modell over underjordiske formasjoner under boring | |
| CN110073246B (zh) | 与质量控制有关的改进的方法 | |
| RU2720115C1 (ru) | Способ автоматизированного процесса геологической проводки скважин и система для его осуществления | |
| JP2018004494A (ja) | 地質境界面または断層面の予測方法 | |
| US10544666B1 (en) | Formation dip geo-steering method | |
| WO2020028298A1 (en) | Method for geological steering control through reinforcement learning | |
| RU2750279C2 (ru) | Способ выполнения разведки | |
| US20210310347A1 (en) | Method for geological steering control through reinforcement learning | |
| CN116084838A (zh) | 一种地面煤层顶板水平井水平段轨迹确定方法 | |
| US10316638B1 (en) | Formation dip geo-steering method | |
| US11940589B2 (en) | Analyzing borehole paths using stratigraphic turning points | |
| Borghi et al. | Well Placement Using Borehole Images And Bed Boundary Mapping In An Underground Gas Storage Project In Italy | |
| Vaughan et al. | Superior Horizontal Well Placement Yields Impressive Production Increase In Mature Field By Using Multidisciplined Approach Combining Deep-Azimuthal Resistivity And Continuous Survey Monitoring Using Down-Hole Bending Moment And Bending Tool-Face Measurements In A Rotary Steerable Drilling System | |
| CN115573703A (zh) | 一种提高水平井地层对比精度的计算方法 | |
| CN116025281A (zh) | 一种薄油层水平井着陆轨迹控制方法 | |
| WO2014066047A1 (en) | Formation dip geo-steering method | |
| WO2022216827A1 (en) | Well placing using bayesian network expert system |
Legal Events
| Date | Code | Title | Description |
|---|---|---|---|
| CHAD | Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften) |
Owner name: STATOIL ASA, NO |
|
| CHAD | Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften) |
Owner name: STATOIL PETROLEUM AS, NO |
|
| MK1K | Patent expired |