NO322791B1

NO322791B1 - Fremgangsmate og apparat for demping av stoy i samplasserte hydrofon/geofon-data

Info

Publication number: NO322791B1
Application number: NO19974621A
Authority: NO
Inventors: Selwa Sadek; Jack Dewayne Kinkead; Bill Cafarelli; Joe Sanders
Original assignee: Pgs Data Proc Inc
Priority date: 1995-04-07
Filing date: 1997-10-06
Publication date: 2006-12-11
Also published as: GB2314413A; GB2314413A8; WO1996031788A1; GB9720450D0; US5774416A; AU5711996A; NO974621D0; NO974621L; GB2314413B; EG21373A; AU699458B2

Abstract

Ved seismiske undersøkelser av havbunnen er det vanlig at samlokaliserte hydrofoner og geofoner blir utsatt på havbunnen. Et problem som oppstår, er vann-etterklang (figur 1). En forbedret fremgangsmåte og anordning blir foreslått for å dempe vann-etterklanger ved å bruke samlokaliserte hydrofoner og geofoner for behandling av havbunns-seismikk. I denne fremgangsmåten dekomponeres (12) hvert registrert hydrofon- og geofonsignal, eller trase, i en rekke smalt båndpassifltrerte traser (14). For hver av de filtrerte trasene (119) foretas det (14) en måling av energinivået, hvoretter normaliseringsfaktoren blir beregnet og anvendt. De resulterende filtrerte, normaliserte trasene blir summert (18). Eventuelt kan normaliseringsfaktorene, før de anvendes, organiseres etter felles skudd, felles gruppe, felles forskyvning, og overflate-konsistente normaliseringsfaktorer kan utledes og anvendes for hvert passbånd.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt marine seismiske undersøk-elser og mer spesielt dempning av støy i samplasserte hydrofon/geofon-data ved seismisk databehandling av signaler fra samlokaliserte hydrofoner og geofoner.

Et problem ved marine seismiske undersøkelser er vann-etterklangen. Forskjellige forsøk på løsning av dette problemer er blitt foreslått ved bruk av samlokaliserte hydrofoner og geofoner (se for eksempel de følgende referanser som alle herved inntas som referanse):

Barr, US-patent nr 4,979,150

Dragoset, US-patent nr 5,365,492

Barr & Sanders, US-patent nr. 5,163,028

Ruehle, US-patent nr 4,486,865.

Hydrofonene som er trykkfølsomme transdusere, og geofonene som er partikkelhastighet-transdusere, detekterer forskjellige egenskaper ved omgivel-sene. De detekterer spesielt den nedadgående mottaker-dobbeltrefleksjon med motsatt fortegn. Når traser fra samlokaliserte hydrofoner og geofoner blir kombi-nert på passende måte, har dermed mottaker-dobbeltrefleksjonen en tendens til å forsvinne og etterklangsproblemer blir dempet. Alle slike fremgangsmåter med-fører enten estimering og beregning av en skalar som er avhengig av en akustisk impedans, eller utforming av et inverst filter.

De skalarbaserte fremgangsmåter krever at en skalar blir utledet enten det-erministisk eller statistisk. Den deterministiske fremgangsmåte, kalt kalibrering, medfører måling og sammenligning av responsene til trykk- og hastighets-trans-duseme på en trykkbølge som induseres i vannet. En statistisk fremgangsmåte medfører sammenligning av størrelsen av trykksignal-autokorrelasjonen og trykk-og hastighets-signal-krysskorrelasjonen ved valgte forsinkelsesverdier, eller alternativt, sammenligning av størrelsen av trykksignal-autokorrelasjonen med hastig-hetssignal-autokorrelasjonen ved valgte forsinkelsesverdier. En annen statistisk fremgangsmåte medfører iterativ skalering og summering av en forfinet hastig-hetssignatur med en trykksignatur; idet den foretrukne skalafaktor blir bestemt ved hjelp av en konvergenskoeffisient for autokorrelasjonen til summen.

Utledningen av de riktige skalafaktorer oppviser flere problemer. Fra et driftsmessig standpunkt krever for det første den deterministiske metode ytterligere fem målinger, noe som ofte øker utførelsestiden og prisen. Innsamling av nøyaktige kalibreringsdata krever avfyring av en marine seismisk kilde mest mulig direkte over hvert par med hydrofoner og geofoner. Dette kan være ganske van-skelige, spesielt i grunne farvann, og resultatene kan ødelegges. For det annet er de statistiske metoder til utledning av skalafaktorer ugunstig påvirket ved fore-komst av seismisk støy ved høye nivåer.

Selv når de nøyaktige skalafaktorer kan bestemme, kan resultatet være mindre enn optimalt av en rekke grunner. Fagfolk på området innser at anvendelsen av en enkelt skalar uansett hvor nøyaktig den er estimert, ikke i tilstrekkelig grad kan kompensere for de spektraldifferanser som ofte observeres mellom samlokaliserte hydrofoner og geofoner. Disse differansene kan skyldes en rekke grunner, men den viktigste er ufullkommen geofonkopling og støy. Ufullkommen geofonkopling leder til frekvensavhengige differanser (både amplitude som en funksjon av frekvens og fase som en funksjon av frekvens) mellom samlokaliserte hydrofoner og geofoner. Støy detektert på geofoner kan også ha et betydelig høy-ere nivå og kan ha en fullstendig forskjellig spektralform enn støy detektert på samlokaliserte hydrofoner. Følgelig er resultatene fra skålarbaserte metoder kompromittert.

Fremgangsmåter basert på inverse f iltere er også beheftet med problemer. En metode er en dekonvolvering. Flere fremgangsmåter til utførelse av dekonvolvering er velkjente på området seismisk databehandling. Dekonvolveringsmeto-der som anvender inverse filters lider imidlertid i nærvær av seismisk støy med høye nivåer, spesielt når støyspekteret skiller seg betydelig fra støyspekteret til den nedadgående småbølge.

En annen fremgangsmåte medfører utforming av et filter som kompenserer for de iboende pulsrespons-differanser mellom de to sensortypene, samt respons-differanser forårsaket av ufullkommen kopling. Når filteret er utformet ved bruk av en kalibreringsprosedyre, har det imidlertid de samme tilknyttede problemer som beskrevet ovenfor. Når filteret er utformet fra de seismiske datasett, lider det ved nærvær av seismisk støy ved høye nivåer, slik at resultatene av metoder basert på inverse filtere kan være kompromittert.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat som overvinner de ovennevnte problemer.

I et første aspekt av foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebrakt en fremgangsmåte for dempning av støy i samplasserte hydrofon/geofon-data, hvor fremgangsmåten omfatter å motta fra en seismisk signalkilde et hydrofon-signal på et sted med en hydrofon/geofon-mottaker. Fremgangsmåten kjennetegnes ved at den videre omfatter - å dekomponere hydrofon-signalet i et antall båndbreddebegrensede hydrofon-signalen - å motta fra den seismiske signalkilden et geofon-signal med en seismisk geofon-sensor som befinner seg på stedet med hydrofon/geofon-mottakeren; - å dekomponere geofon-signalet i et antall båndbreddebegrensede geofon-signaler, hvor de båndbreddebegrensede geofon-signalenes passbånd er i det vesentlige like passbåndene til de båndbreddebegrensede hydrofon-signalene; - å normalisere de båndbreddebegrensede hydrofon- og geofon-signalene; og - å summere de normaliserte signalene, hvor koherent støy blir dempet i de kombinerte og normaliserte signaler. I henhold til et annet aspekt ved oppfinnelsen er det frembrakt et apparat for dempning av støy i dobbelte hydrofon/geofon-data. Apparatet kjennetegnes ved at det omfatter - en seismisk sensorsignal-dekomponerer som frembringer et antall båndbreddebegrensede hydrofon-og geofon-signaler fra et geofon-signal og et hydrofon-signal, hvor geofon-signalet og hydrofon-signalet representerer et opptak av data på et sted med en hydrofon/geofon-mottaker; - en normaliserer for båndbreddebegrensede signaler, hvilken normaliserer kan reagere på energinivået til minst to av de båndbreddebegrensede signaler, og - en summerer for summering av normaliserte signaler, hvor koherent støy blir dempet i de kombinerte og normaliserte signaler.

Foretrukne og gunstige utførelsesformer av oppfinnelsens aspekter fremgår av de vedføyde uselvstendige patentkravene 2-9 og 11 -17.

Hvert registrerte hydrofon- og geofon-signal, eller trase, kan bli dekomponert i en rekke båndpassfiltrerte traser. For hver av de filtrerte traser blir en måling av energinivået (for eksempel RMS-amplitude) foretatt over ett eller flere tidsvin-duer. Basert på det målte energinivå blir normaliseringsfaktorer beregnet fra og så anvendt på hvert tidsvindu. De resulterende filtrerte, normaliserte traser blir summert. Til slutt blir geofon- og hydrofon-trasene ved hver gruppe summert.

Normaliseringsfaktorene kan videre, før de anvendes, organiseres i henhold til forskjellige overflatekonsistente faktorer.

En fordel ved oppfinnelsen er at ingen skalafaktor, verket utledet determin-istisk eller statistisk, er nødvendig eller blir anvendt. Heller ingen invers dekonvol-veringsfiltrering er nødvendig. I støyfylte områder, spesielt der hvor støyen er begrenset til spesielle frekvensbånd eller varierer betydelig i styrke mellom de to sensorene, eller hvor betydelig koplingsufullkommenheter finnes, gir denne fremgangsmåten forbedrede resultater sammenlignet med teknikkens stand. Selv om det ikke gjøres noe forsøk på å kompensere for fasedifferanser som skyldes koplingsufullkommenheter, er en første ordens tilnærmelse til amplrtuderelaterte kop-lingsforskjeller iboende.

Resultatet er en bredbåndet, spektralt balansert, kombinasjon av samlokaliserte hydrofon- og geofon-signaler, som demper vann-etterklanger.

Normaliseringsfaktorene kompenserer for amplttudedifferanser mellom de to sensorene på grunn av koplings-, støy-, følsomhet-, direktivitet-, og eventuelt andre faktorer. De avhenger ikke av akustisk impedans.

Oppfinnelsen vil bedre kunne forstås under henvisning til de følgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser et eksempel på vann-etterklang; Fig. 2a er et syntetisk seismogram for inngangsbølgen; Fig. 2b er amplitudespekteret til inngangsbølgen; Fig. 3a er sekvensen av hydrofon-spøkelsesetterklang; Fig. 3b er sekvensen av geofon-spøkelsesetterklang; Fig. 4a er et syntetisk hydrofon-spøkelsesseismogram; Fig. 4b er det syntetiske geofon-spøkelsesseismogram; Fig. 5a er amplitudespekteret til det syntetiske hydrofon-spøkelsesseismo- gram; Fig. 5b er amplitudespekteret til det syntetiske geofon-spøkelsesseismo- gram; Fig. 6a er det syntetiske hydrofon-spøkelsesseismogram dekomponert i en rekke på 6 smale båndpassfiltere; Fig. 6b er det syntetiske geofon-spøkelsesseismogram dekomponert i en rekke med seks smale båndpassfiltere; Fig. 7a er figur 6a etter anvendelsen av en normaliseringsfaktor pr pass bånd; Fig. 7b er figur 6b etter anvendelse av normaliseringsfaktor pr passbånd; Fig. 8a er amplitudespekteret for summeringen på figur 7a; Fig. 8b er amplitudespekteret for summeringen på figur 7b; Fig. 9a er sluttresultatet av summeringen av de sammensatte syntetiske hydrofon- og geofon-spøkelsesseismogrammer; Fig. 9b er amplitudespekteret på figur 9a, sluttresultatet; Fig. 10a er sluttresultatet når problemer med geofonkopling ble simulert; Fig. 10b er amplitudespekteret på figur 10a, sluttresultatet når koplings problemer ble simulert; Fig. 11 er et flytskjema som i detalj viser detaljene i en foretrukket frem gangsmåte; Fig. 12 viser et skjema over et apparat som kan benyttes til å praktisere en

utførelsesform av oppfinnelsen;

Fig. 13 viser et skjema over et apparat som kan benyttes til å praktisere en

utførelsesform av oppfinnelsen;

Fig. 14 er et skjema over et apparat som kan benyttes til å praktisere en

annen utførelsesform av oppfinnelsen; og

Fig. 15 viser et skjema over et apparat som kan benyttes til praktisering av nok en utførelsesform av oppfinnelsen.

Selv om oppfinnelsen kan underkastes forskjellige modifikasjoner og alternative former, er det her beskrevet og vist på tegningene spesielle utførelses-former som eksempler. Man vil imidlertid forstå at oppfinnelsen ikke er begrenset til de spesielt beskrevne utførelsesformer. Fagfolk på området vil innse at andre utførelsesformer, modifikasjoner, ekvivalenter og alternativer kan utføres innefor rammen for oppfinnelsen slik den er definert i de vedføyde patentkrav.

Ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å dempe støy i dobbelte hydrofon/geofon-data, der fremgangsmåten omfatter: å motta et signal fra en seismisk sensor; å dekomponere signalet i et antall båndbreddebegrensede signaler; å normalisere de båndbreddebegrensede signaler basert på energinivået til minst to av de båndbreddebegrensede signaler; og å summere de normaliserte signaler.

I henhold til den ytterligere utførelsesform omfatter dekomponeringen å føre signalet gjennom et antall båndpassfiltere.

I henhold til nok en ytterligere utførelsesform er det videre tilveiebrakt et trinn for å måle et energinivå for de båndbreddebegrensede signaler i løpet av et tidsvindu, ved å bestemme roten av middelkvadratet av amplituden til de båndbreddebegrensede signaler.

I henhold til en ytterligere utførelsesform omfatter normaliseringen å anvende en normaliseringsfaktor på de båndbreddebegrensede signaler, som er organisert slik at normaliseringsfaktoren blir anvendt alternativt på: et antall bånd-bregrensede fellesskudd-signaler; et antall båndbegrensede felles gruppesignaler; eller et antall båndbreddebegrensede fellesforskyvnings-signaler alternativt omfatter normaliseringen anvendelse av en overflatekonsistent normaliseringsfaktor.

I henhold til nok en ytterligere utførelsesform omfatter normaliseringen å bestemme en normaliseringsfaktor ved å dele energinivået i en konstant.

I henhold til nok en ytterligere utførelsesform er det videre anordnet et trinn for å rekondisjonere det seismiske signal ved å konvolvere det seismisk signal med en teoretisk etterklangsekvens.

I nok en ytterligere utførelsesform er det tilveiebrakt et trinn for å konvolvere de båndbreddebegrensede signaler med en teoretisk etterklangsekvens.

I henhold til nok en ytterligere utførelsesform som er vist på figur 12, er det tilveiebrakt et apparat for dempning av støy i dobbelte hydrofon/geofon-data, der apparatet omfatter: en seismisk sensorsignal-mottaker 10; en seismisk sensorsignal-dekomponerer 12 som frembringer et antall båndbreddebegrensede signaler 14; en normaliserer 16 for båndbreddebegrensede signaler som reagerer på energinivået til i det minste to av de båndbreddebegrensede signaler 14 i løpet av et tidsvindu; og en summerer 18 for normaliserte signaler. Figur 12 viser også et eksempel på en akseptabel dekomponerer 12 som omfatter et antall båndpassfiltere 20a, 20b, 20n.

I henhold til en ytterligere utførelsesform som er vist på figur 13, er en energinivå-detektor 22 forbundet med en energinivå-inngang 24 på normalisereren 16, og energinivå-detektoren 22 forsyner normalisereren med en rot-middel-kvadrat-verdi av amplituden til minst ett av de båndbreddebegrensede signaler 14.

I henhold til en ytterligere utførelsesform leverer normalisereren 16 en normaliseringsfaktor til et antall båndbreddebegrensede signaler 14, og normaliseringsfaktoren blir anvendt på et antall traser, enten: i et felles skudd, i en felles gruppe, med en felles forskyvning, eller enhver kombinasjon av disse. Alternativt anvender normalisereren 16 overflatekonsistente faktorer for hver båndbredde.

I en utførelsesform bestemmer normalisereren 16 en normaliseringsfaktor ved å dele energinivået i en konstant, som omfatter et forut bestemt amplitudenivå, fastsatt på en prospektbred basis.

I henhold til nok en ytterligere utførelsesform, som er vist på figur 14, er det tilveiebrakt en prekondisjonerer 26 som konvolverer det seismiske signal med en teoretisk etterklangsekvens basert på en målt vanndybde og en forutsatt vannbunn-reflektivitet. Alternativt, som vist på figur 15, er det tilveiebrakt en bånd-breddebegrenset signalkonvolverer 28, som reagerer på en teoretisk etterklangsekvens basert på en målt vanndybde og en forutsatt vanndybde-reflektivitet.

I henhold til nok en ytterligere utførelsesform blir dekomponering av det mottatte signal utført ved å føre signalet gjennom et antall båndpassfiltere. I denne utførelsesform vil det benyttede antall båndpassfiltere variere fra tre til seks. Færre enn tre vil ikke gi tilstrekkelig spektra! balansering. Mer enn seks, vil ved økende beregningsmessige kostnader, sannsynligvis ikke gi noen fordeler, og kan i virkeligheten skape problemer hvis skadelige Gibbs-fenomener blir skapt av de meget smale båndpassfiltere. Det frekvensområdet som overspennes, vil tilnær-met dekke det forventede seismiske frekvensbånd. Et eksempel på en utførelses-form av oppfinnelsen bruker fire båndpassfiltere med følgende passbånd: 5-20 Hz, 30-35 Hz, 35-50 Hz og 50-65 Hz.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen blir energinivået til de båndbreddebegrensede signaler målt i løpet av et tidsvindu som er valgt over seismiske refleksjonsdata med god kvalitet, under de direkte ankomster, brytninger og horisontalt forplantende energi, men over data med dårlig signal/støy-forhold som er registrert senere. Vinduet bør være representativt for trasens energinivå.

I henhold til en alternativ utførelsesform blir energinivået målt på forskjellige måter. I en utførelsesform blir for eksempel energinivået målt som roten av middelkvadratet for amplituden til de båndbreddebegrensede signaler. I henhold til alternative utførelsesformer blir energien målt med referanse til topp-til-topp-, medianmiddel- eller abosolutt-verdi av amplituden til signalene. I nok en ytterligere utførelsesform blir også energinivået målt og normaliseringsfaktorer beregnet for bare et vindu pr trase.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen blir noimaliseringsfaktorene - organisert ved hjelp av «felles skudd», hvor alle normatiseringsfaktorer blir beregnet fra signalet som er blitt generert av den samme seismiske kilde.

I en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen blir normaliseringsfaktorene organisert ved hjelp av «felles gruppe», hvor alle normaliseringsfaktorer blir beregnet fra signaler som er blitt generert av den samme gruppe. I denne utførel-sesform er en «gruppe» definert som en seismisk sensor eller en elektrisk sam-menkoplet sammenstilling av seismiske sensorer, som tilveiebringer et signal til en enkelt kanal i den seismiske signalmottaker.

I henhold til nok en utførelsesform blir normaliseringsfaktorene organisert ved hjelp av «felles forskyvning», hvor alle normaliseringsfaktorer blir beregnet fra signaler generert ved hjelp av et sett med seismiske sensorer som er gruppert i områder av kilde/detektor-avstander. Det skal bemerkes at de ovennevnte utfør-elsesformer bare er illustrerende, ikke uttømmende, og at oppfinnelsen kan prak-tiseres ved å normalisere signalene på grunnlag av andre overflatekonsistente parametere.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen blir en normaliseringsfaktor opp-nådd ved å dele energinivået med en konstant. I denne utførelsesformen blir konstant satt til en vilkårlig verdi som gir normaliserte signaler som er innenfor et ønsket dynamisk område for systemet. I noen tilfeller som fagfolk på området vil innse, vil det videre være ønskelig å fastsette konstanten på en prospektbredde-basis.

I nok en utførelsesform av oppfinnelsen blir det seismiske signal prekondi-sjonert ved å konvolvere det seismiske signal med en teoretisk etterklangsekvens. En slik teoretisk etterklangsekvens blir i henhold til et eksempel på en utførelses-form, bestemt som en funksjon av den målte vanndybde og en forutsatt vannbunn-reflektivitet, hvor, for en hydrofon, etterklangsekvensen blir beregnet på følgende måte:

P(Z) = 1Z° - (1+R)Z<1> + RO+RJZ<2->....

For en geofon blir etterklangsekvensen i dette eksempelet beregnet på følgende måte:

P(Z) = 1Z° + (l-R)Z<1> - R(1-R)Z<2>...

hvor Z er definert som e-<MTw>, T<w> er den toveis forplantningstid i vannlaget, og R er refleksjonskoeffisienten til vannbunnen.

Virkelige refleksjonssignaler blir antatt å inneholde hakk svarende til disse etterklangsoperatorer; det gjenværende antas å være støy. Anvendelse av denne modifikasjonen bør følgelig forbedre signal/støy-forholdet til hydrofon- og geofon-signalene ved å eliminere denne støy.

I henhold til nok en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen blir de båndbreddebegrensede signaler konvolvert med en teoretisk etterklangsekvens. Den teoretiske etterklangsekvens blir beregnet i henhold til de samme formler som er angitt ovenfor.

Syntetiske seismogrammer ble generert for å demonstrere gyldigheten av fremgangsmåten. Av kosmetiske grunner ble en gruppe med åtte identiske traser generert. Figur 2a viser en spiss topp av enhetsamplitude ved en toveis forplantningstid på 800 ms, konvolvert med et lavpass Butterworth-filter med minimal fase, det er utformet for å representere den registrerte nedadgående bølgelengde generert av en typisk avstemt luftkanon-gruppe. Dette er det syntetiske seismogram for inngangsbølgen. Det er det ønskede resultat som ikke er blitt forurenset av skadelige virkninger av spøkelsesetterklangen eller ufullkommenheter ved geofonkopling. Figur 2b er amplitudespekteret til inngangsbølgen. Figur 3a er sekvensen av hydrofon-spøkelsesrefleksjoner for en hydrofon på havbunnen ved en dybde på 100 fot. Den valgte havbunn-reflektivitet var 0,2, typisk for mange deler av Mexicogolfen. Figur 3b er den tilsvarende sekvens av geofon-spøkelsesetterklanger for en samlokalisert geofon. Figur 4a er konvolveringen av inngangsbølgen med sekvensen av hydrofon-spøkelsesetterklang. Dette er det syntetiske hydrofon-spøkelsesseismogram. Figur 4b er konvolveringen av inngangsbølgen med sekvensen av geofon-spøk-elsesetterklanger. Dette er det syntetiske geofon-spøkelsesseismogram. Figur 5a er amplitudespekteret til det syntetiske hydrofon-spøkelsesseismo-gram. Hakkene i spekteret svarer til hydrofon-spøkelset. Figur 5b er amplitudespekteret til det syntetiske geofon-spøkelsesseismogram. Hakkene i spekteret svarer til geofon-spøkelsene. D er hvor det er hakk i geofonspektrene, er det topper i hydrofonspektrene. Figur 6a er det syntetiske hydrofon-spøkelsesseismogram dekomponert i rekker med seks smale båndpassfiltere. Figur 6b er det syntetiske geofon-spøk-elsesseismogram dekomponert i en rekke med seks smale båndpassfiltere. Figur 7a er figur 6a etter anvendelse av en normaliseringsfaktor pr passbånd. Figur 7b er figur 6b etter anvendelse av en normaliseringsfaktor pr passbånd. Figur 8a er amplitudespekteret til summeringen på figur 7a. Dette er det sammensatte syntetiske hydrofon-spøkelsesseismogram. Hakkene er fremdeles til stede. De er ikke blitt fylt med støy, et biprodukt av dekonvolvering, siden ingen invers filtrering blir utført. Figur 8b er amplitudespekteret til summeringen på figur 7b. Dette er det sammensatte syntetiske geofon-spøkelsesseismogram. Hakkene er fremdeles til stede. De er ikke blitt fylt med støy, et biprodukt av dekonvolvering, siden ingen invers filtrering ble utført. Figur 9a er sluttresultatet av summering av de sammensatte syntetiske hydrofon- og geofon-spøkelsesseismogrammer. Sammenlignet med figurene 4a og 4b, de syntetiske hydrofon- og geofon-spøkelsesseismogrammer, er det klart at eterklangen er blitt fjernet. I virkeligheten er det utmerket overensstemmelse med figur 2a, inngangsbølgen. Figur 9d er amplitudespekteret til figur 9a, sluttresultatet. Det er utmerket overensstemmelse med figur 2b, amplitudebølgen til inngangsbølgen, eller ønsket resultat. En annen modell ble generert som inn-befattet ufullkommenheter ved geofonkoplingen. Disse ble modulert som et lav-passfilter med minimum fase, som ble konvolvert med sekvensen av geofon-spøkelsesetterklanger. Figur 10a er sluttresultatet når geofon-koplingsproblemer ble simulert. Det er god overensstemmelse med figur 2a, inngangsbølgen. Figur 10b er amplitudespekteret til figur 10a, sluttresultatet når geofon-koplingsproblemer ble simulert. Det er god overensstemmelse med figur 2b, amplitudespekteret til inngangsbølg-en. Resultatene er imidlertid mindre enn optimale, siden ingen forsøk er gjort på å ta hensyn til koplingsfase-differanser. Figur 11 er et flytskjema som i detalj angir trinnene i en foretrukket fremgangsmåte. I støyfylte områder, spesielt der hvor støyen er begrenset til spesielle frekvensbånd eller varierer betydelig i styrke mellom de to sensorene, eller der hvor betydelige koplingsufullkommenheter finnes, kan denne prosessen tilveiebringe forbedrede resultater sammenlignet med teknikkens stand. Selv om det ikke er gjort noe forsøk på å kompensere for fasedifferanser som skyldes koplingsufullkommenheter, er en første ordens tilnærmelse til amplituderelaterte

koplingsdifferanser iboende. Påfølgende dekonvolvering kan forbedre resultatene.

De opprinnelige tilsiktede systemer for anvendelse av programvaren er Intel i860, Intel Paragon, IBM RS6000 og IBM SP-2.

Claims

1. Fremgangsmåte for dempning av støy i samplasserte hydrofon/geofon-data, hvilken fremgangsmåte omfatter å motta fra en seismisk signalkilde et hydrofon-signal på et sted med en hydrofon/geofon-mottaker; karakterisert ved at fremgangsmåten videre omfatter - å dekomponere hydrofon-signalet i et antall båndbreddebegrensede hydrofon-signaler; - å motta fra den seismiske signalkilden et geofon-signal med en seismisk geofon-sensor som befinner seg på stedet med hydrofon/geofon-mottakeren; - å dekomponere geofon-signalet i et antall båndbreddebegrensede geofon-signaler, hvor de båndbreddebegrensede geofon-signalenes passbånd er i det vesentlige like passbåndene til de båndbreddebegrensede hydrofon-signalene; - å normalisere de båndbreddebegrensede hydrofon- og geofon-signalene; og - å summere de normaliserte signalene, hvor koherent støy blir dempet i de kombinerte og normaliserte signaler.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at dekomponeringen omfatter å føre signalene gjennom et antall båndpassfiltere.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved å måle et energinivå for de båndbreddebegrensede signaler i løpet av et tidsvindu.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, karakterisert ved at målingen av et energinivå omfatter å bestemme et rot-middel-kvadrat av en amplitude forde båndbreddebegrensede signaler.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at normaliseringen omfatter å anvende en normaliseringsfaktor på de båndbreddebegrensede signaler, hvilken normaliseringsfaktor eventuelt blir anvendt på et antall båndbreddebegrensede fellesskudd-signaler eller på et antall båndbreddebegrensede fellesgruppe-signaler eller på et antall båndbreddebegrensede signaler med felles forskyvning.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 5, karakterisert ved at normaliseringen omfatter å anvende en overflatekonsistent normaliseringsfaktor.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at normaliseringen omfatter å bestemme en normaliseringsfaktor ved å dividere et energinivå for de båndbreddebegrensede signaler på en konstant.

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved å prekondisjonere de seismiske signaler ved å konvolvere dem med en teoretisk etterklangsekvens.

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved å konvolvere de båndbreddebegrensede signaler med en teoretisk etterklangsekvens.

10. Apparat for dempning av støy i dobbelte hydrofon/geofon-data, karakterisert ved at apparatet omfatter: - en seismisk sensorsignal-dekomponerer som frembringer et antall båndbreddebegrensede hydrofon-og geofon-signaler fra et geofon-signal og et hydrofon-signal, hvor geofon-signalet og hydrofon-signalet representerer et opptak av data på et sted med en hydrofon/geofon-mottaker; - en normaliserer for båndbreddebegrensede signaler, hvilken normaliserer kan reagere på energinivået til minst to av de båndbreddebegrensede signaler; og - en summerer for summering av normaliserte signaler, hvor koherent støy blir dempet i de kombinerte og normaliserte signaler.

11. Apparat i henhold til krav 10, karakterisert ved at dekomponereren videre omfatter et antall båndpassfiltere.

12. Apparat i henhold til krav 10, karakterisert ved at normalisereren er innrettet for å reagere på energinivået til et antall av de båndbreddebegrensede signaler under et tidsvindu.

13. Apparat i henhold til krav 12, karakterisert ved en energinivå-detektor forbundet med en energinivå-inngang på normalisereren, hvilken energinivå-detektor eventuelt forsyner normalisereren med en rot-middel-kvadrat-verdi for en amplitude for minst ett av de båndbreddebegrensede signaler.

14. Apparat i henhold til krav 10, karakterisert ved at normalisereren er innrettet for å anvende en normaliseringsfaktor på et antall båndbreddebegrensede signaler, og eventuelt overflatekonsistente faktorer for hver båndbredde.

15. Apparat i henhold til krav 14, karakterisert ved at normaliseringsfaktoren blir anvendt på et antall traser for et felles skudd, på et antall traser i en felles gruppe eller på et antall traser med felles forskyvning.

16. Apparat i henhold til krav 10, karakterisert ved at normalisereren er innrettet for å bestemme en normaliseringsfaktor ved å dele energinivået med en konstant som eventuelt omfatter et forut bestemt amplitudenivå, fastsatt på en prospektbredde-basis.

17. Apparat i henhold til krav 10, karakterisert ved en prekondisjonerer som konvolverer det seismiske signal med en teoretisk etterklangsekvens basert på en målt vanndybde og en antatt vannbunn-reflektivitet.

18. Apparat i henhold til krav 10, karakterisert ved en konvolverer for båndbreddebegrensede signaler som reagerer på en teoretisk etterklangsekvens basert på en målt vanndybde og en antatt vannbunn-reflektivitet.