NO324727B1 - Fremgangsmate og anordning for a kontrollere kvaliteten pa behandlede seismiske data - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et anordning for å kontrollere kvaliteten av behandlede seismiske data.

Seismisk databehandling involverer generelt at man bringer de oppnådde seismiske rådata gjennom en serie av behandlingstrinn for å frembringe et endelig behandlet seismisk bilde. Det endelige behandlede seismiske bildet tolkes geologisk for å bestemme drivverdigheten av hydrokarbonforekomster i det seismisk undersøkte området; idet jo nærmere det endelige behandlede seismiske bildet stemmer med den observerte geologi, jo bedre er kvaliteten til de behandlede seismiske data.

De seismiske behandlingstrinn og parametervalg for disse trinnene er derfor svært avhengige av geologi og mål. For å kalibrere det endelige bildet i absolutte termer, ville det være nødvendig med a priori kjennskap til geologien. Imidlertid er ikke slik kunnskap alltid tilgjengelig.

Praksis i dag er som følger: Ved hvert behandlingstrinn blir de parametrene som kan varieres testet på et utvalg av seismiske data. Dette innebærer etterfølgende seismiske bildepaneler for hver verdi av den "testede" parameteren som fremvises enten på en utskrift eller på det grafiske displayet til en arbeidsstasjon. Det beste panelet velges ut fra en inspeksjon og de parametrene som er knyttet til det valgte panelet velges som "optimalt" for dette behandlingstrinnet for resten av dataene. Valget av det "beste" panelet kan avhjelpes ved produksjon av ytterligere tilleggsinformasjon som benyttes til å fremskaffe en indikasjon på "kvaliteten" av dataene. For eksempel kan, ved tilfellet av dekonvolusjon (se under), plottinger av autokorrelasjon og impulsrespons brukes for å velge det "beste" panelet. Imidlertid er denne teknikken svært subjektiv og tidkrevende og gjør det ikke mulig for geo-fysikerne fullt ut å forstå "kvaliteten" til de behandlede seismiske data. Dette fører ofte til en ukjent reduksjon i den endelige behandlingskvaliteten fordi ukorrekte parametre velges.

Et eksempel på en seismisk behandlingsrute kunne omfatte følgende kjente trinn: 1. Designatur (eng.: Designature) - Fasongen til signaturen til inngangsenergikilden konverteres til en med kjente egenskaper som forbedrer ytelsen til de etterfølgende behandlingstrinn. 2. Innsamling - De seismiske data omorganiseres slik at energi reflektert ved samme punkt på suboverflaten (eng.: subsurface) grupperes sammen. Disse kalles vanligvis CMPer (Common Mid Points).

3. Hastighetsanalyse - Dataene innenfor CMPen vil inneholde informasjon

med varierende kilde-til-mottaker offset (avstand mellom kilde og mottager).

Tidspunktet ved hvilket et gitt suboverflategrensesnitt registreres er en funksjon av både kilde-til-mottager offset og hastighet gjennom suboverflaten. Tidsforsinkelsen for grensesnittet med offset utnyttes for å bestemme en hastighetsprofil innenfor suboverflaten. 4. Dekonvolusjon - Primær energi er den energien som går fra kilden, reflekteres fra et suboverflategrensesnitt og returnerer direkte til mottageren, dvs. den representerer den ønskede jordresponsen. Dessverre forekommer begivenheter som kalles multiple hvor energi reflekteres mer enn en gang mellom grensesnitt.

Disse multiple refleksjoner reduseres gjennom dekonvolusjon. Dekonvolusjonsprosessen kan også komprimere tidsrekke-waveleten som representerer et gitt grensesnitt og som sådan er et hjelpemiddel for å øke oppløsningen ved grensesnitt som ligger nært inntil hverandre.

5. Stabling - Hastighetsprofilen funnet ved trinn 3 benyttes for å korrigere

alle registrerte offsetdata for å simulere kilde/mottaker koinsidente data. Disse korrigerte trasene legges så sammen for å forsterke det "primære" signalet på bekostning av feilkorrigert eller ikke primær energi slik som støy og multipler.

6. Migrasjon - En antagelse som gjøres under innsamlings- og

stablingsbehandlingstrinnene er at alle suboverflatehorisonter ligger horisontalt. Migrasjonsprosessen flytter alle ikke horisontale lag til deres korrekte romlige plassering såvel som at den fokuserer det seismiske bildet. 7. Filtrering - Enhver uønsket frekvens som ikke anses å være primær-reflektert energi fjernes.

Hvert av disse trinnene har et sett av iringangsparametre som påvirker kvaliteten av utgangsdataene etter behandling ved det vedkommende trinn. For eksempel velges parametrene ved dekonvolusjonstesten for å oppfylle to kriterier: å redusere multippelinnholdet i dataene; og å øke oppløsningen til det seismiske bildet for å skille mellom separate grensesnitt. Siden dekonvolusjonsprosessen drives statistisk av de seismiske data, vil valget av dekonvolusjonsoperasjonsparametré kontrollere både kompresjonen av den seismiske wavelet og periodisiteten til multiplene som forsterkes. Typisk vil tre parametervalgtester utføres: (i) Design av dekonvolusjonsvindu - for å bestemme hvilken del av de seismiske data som benyttes statistisk for å drive dekonvolusjonsprosessen; (ii) Aktiv operatorlengde ved dekonvolusjon - for å bestemme hvilke multiple perioder som best reduseres; (iii) Dekonvolusjonsgap - for å bestemme mengden av wavelet-kompressjon eller oppløsning ved grensesnittene.

Som tidligere nevnt har parametervalg tidligere vært basert på ferdigheter og erfaring hos en operatør og er derfor i stor grad subjektiv. De faktiske effekter av slike valg har ikke vært kjent og feilaktig valg av parametre kunne bare bedømmes subjektivt ved "utilfredshet" med det behandlede seismiske bildet. Å behandle de seismiske data om igjen med andre parametre er svært kostnadskrevende og vil i alle tilfelle involvere ytterligere subjektive antagelser med uforutsigbare konsekvenser.

"Geophysics", Vol. 50, nr. 12, desember 1985, sider 2759-2767 angir en metode for å estimere statiske korreksjoner ved behandling av seismiske data. Den statiske korreksjonen blir estimert ved å maksimalisere styrken av de stakkede partiene slik at styrken av dé stakkede partiene benyttes som kvalitetsmål.

Et første element ved oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å kontrollere kvaliteten til behandlede seismiske data omfattende trinnene: (a) å velge en første andel av de seismiske data for testbehandling; (b) å behandle nevnte valgte andel av de seismiske data i henhold til et første behandlingstrinn for å danne en første behandlet dataandel; (c) å analysere den første behandlede dataandel for å danne et mål på kvaliteten til den første behandlede dataandel; (d) å kontrollere en parameter ved behandlingen i respons til kvalitetsmålet; (e) å behandle de seismiske data ved å benytte parameteren som er kontrollert i trinn (d); (f) å velge et andre behandlingstrinn; (g) å velge en andel av de behandlede data dannet av trinn (e) for testbehandling; (h) å behandle nevnte andel av de seismiske data valgt i trinn (g) i henhold til det andre behandlingstrinnet for å danne en andre behandlet dataandel; (i) å analysere den andre behandlede dataandel ved å benytte kvalitetsmålet fra trinn (c);

(j) å kontrollere en parameter i det andre behandlingstrinnet i respons til kvalitetsmålet fra trinn (i); og

(k) å behandle de seismiske data ved å benytte parameteren som ble kontrollert i trinn (j).

Parameteren som kontrolleres i trinn (d) kan omfatte kombinasjonen av behandlingstrinn. Dermed kan trinnene (b) og (c) utføres for et flertall av forskjellige kombinasjoner av behandlingstrinn, og trinn (d) kan omfatte å velge kombinasjonen av behandlingstrinn som har høyere eller høyest kvalitetsmål.

Alternativt kan parametrene som kontrolleres i trinn (d) være et sett av parametre.

Trinnene (b) og (c) kan gjentas for forskjellige verdier av parameteren (eller sett av parametre), og trinn (d) kan omfatte å velge den verdien av parameteren (eller settet av parametre) som korresponderer til det høyere eller høyeste kvalitetsmål. Alternativt kan trinnene (b) og (c) gjentas for forskjellige verdier av parametre (eller sett av parametre) til kvalitetsmålet overskrider en forhåndsbestemt verdi, og trinn (d) kan omfatte å velge den siste verdien av parameteren (eller settet av parametre).

Kvalitetsmålet kan være en funksjon av et flertall av attributter av det behandlede datasampel.

Et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en anordning for kontroll av behandlingen av seismiske data omfattende: første midler for å velge en andel av seismiske data for testbehandling; første midler for behandling av den valgte andel av seismiske data i henhold til et første behandlingstrinn for å danne en første behandlet dataandel; første midler for å analysere den første behandlede dataandel for å danne et mål for kvaliteten på den første behandlede dataandel;

første midler for å kontrollere en parameter for behandlingen i respons til kvalitetsmålet;

første midler for å behandle de seismiske data ved å benytte den parameter som er kontrollert ved de første kontrollmidlene;

midler for å velge et andre behandlingstrinn;

andre midler for å velge en andel av de behandlede seismiske data dannet av de første midlene for å behandle de seismiske data;

andre midler for å behandle, i henhold til det andre behandlingstrinnet, den valgte andelen av de behandlede seismiske data for å danne en andre behandlet dataandel;

andre midler for å analysere den andre behandlede dataandel, ved å benytte kvalitetsmålet til de første midlene for å analysere den første behandlede dataandelen;

andre midler for å kontrollere en parameter for det andre behandlingstrinnet i respons til kvalitetsmålet dannet ved de andre midlene for å analysere den andre behandlede dataandelen; og

andre midler for å behandle de seismiske data ved å benytte parameteren som har blitt kontrollert av de andre midlene for å kontrollere en parameter for det andre behandlingstrinnet.

Valget av andelen av seismiske data for attributtesting og/eller parameter-optimalisering kan baseres på geologisk interesse eller endringer i dataene på grunn av geologiske variasjoner, dvs. endringer i vanndybde, måldybde, kryssing av geologiske grenser eller passering over toppen av et reservoar.

Det vil innses at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er fordelaktig i at kvaliteten til de seismiske data kan måles etter bruk av en hvilken som helst type parametertest ved bruk av informasjon som resulterer fra hvilke som helst ytterligere plott som kan fremkomme under parametertestingen. Alle aspekter knyttet til kvaliteten på dataene kan dermed kvantifiseres heller enn begrenset til enkelte karakteristikker som kan inneholdes i slike ytterligere plott.

Kvaliteten til behandlede seismiske data kan beskrives i form av hvor nærme det seismiske bildet er til å tilsvare den underliggende geologi. Dette kan beskrives ytterligere ved hjelp av følgende "seismiske" attributter: Posisjon - Hvorvidt de geologiske horisonter er plassert riktig innenfor den seismiske seksjon sammenlignet med deres virkelige posisjon.

Oppløsning - Evnen til å skille mellom to separate geologiske begivenheter både romlig og i tid eller dybde.

Støy - Enhver begivenhet i de seismiske data som kan være tilfeldig eller koherent i natur og som vil skjule det underliggende geologiske bildet.

En foretrukket fremgangsmåte kan oppsummeres ved de følgende trinn: Utvalg - Velg den andel av de seismiske data som skal kvantifiseres.

Analyse - Bruk i seg selv kjente behandlingsteknikker for å dele de seismiske data inn i komponenter som kan brukes til å kvantifisere dataene i form av posisjon, oppløsning og støyinnhold. Teknikkene som benyttes er data-avhengige.

Kvantifisering - Bruk f.eks. i seg selv kjente algoritmer for å kvantifisere komponentene til de seismiske data i form av posisjon, oppløsning og støyinnhold. De faktiske kvantifiserte verdiene som benyttes er også dataavhenigige.

I nærmere detalj involverer en slik fremgangsmåte de følgende trinn:

1. Velg den andel av seismiske data som krever at dens kvalitet kvantifiseres; 2. Skill ut fra denne andelen av seismiske data, f.eks. ved bruk av i seg selv kjente teknikker, det som kalles primærenergisignalet fra det som kan anses som støysignaler. Primærenergisignalene er de seismiske refleksjonene som er registrert etter en enkelt refleksjon fra geologiske grensesnitt. Støy-signalene kan anses å være alle andre registrerte reflekterte signaler. Støy-signaler omfatter interferens, lineære og tilfeldige støysignaler og multiple refleksjoner av energisignaler;

Tilfeldig signal/støy kan skilles ut ved å benytte en teknikk som kalles FX dekonvolusjon. FX dekonvolusjon virker ved å forutsi frekvensverdien romlig gjennom en seismisk seksjon. Forskjellen mellom de forutsagte og de faktiske verdier anses å være støy. En egenskap ved prediksjonen er at de romlige frekvensverdier kun endres langsomt. I detalj konverteres de inngitte seismiske traser til det komplekse frekensdomenet. Deretter beregnes for hver frekvens innenfor et gitt glidende romlig vindu, en kompleks wiener prediksjon for neste sample, og denne benyttes på det gitte vindu. Det første sampel av den resulterende operasjon anses så som den forutsigbare del av trasen og mates ut som det endelige datasett. Denne operasjonen fortsetter for hver frekvens og hver trase. De resulterende verdier konverteres tilbake til tidsdomenet.

Anslått amplitudespektra beregnet fra data og støy seismiske datasett kan anslås ved bruk av lydoverlappende autokorrelasjoner. Idet man antar en hvit underliggende réflektivitetsrekke, vil dette anslag representere et anslag over den underliggende wavelet for de seismiske data.

En autokorrelasjon er en tidsrekke med de egenskaper at den har kvadratet av det underliggende amplitudespektrum og null fase. Å summere mange mindre autokorrelasjonsvinduer innenfor et større vindu og summere autokorrelasjoner beregnet fra flere traser innenfor samme geologiske område vil forbedre statistikkene for den anslåtte underliggende wavelet.

Et eksempel på en attributt beregnet fra anslått signal/støy seismiske data er signal/støyforholdét. Signal/støyforholdet er definert som summen av kvadratene for datatidsrekkeverdiene delt på summen av kvadratene til støytidsrekkeverdiene.

Innenfor en antatt hvit réflektivitetsrekke, kan multiple refleksjoner predikteres ved å beregne et wiener-prediksjonsfilter. Prediksjonsfilteret genereres fra en autokorrelasjon av en gitt tidsrekke, idet ønsket utgangs verdi settes som en tidsfremskyndet versjon av autokorrelasjonen.

Parametre som påvirker ytelsen til dekonvolusjonen inkluderer:

(a) autokorrelasjonsdesignen for å inkludere periodene som skal forsterkes; (b) operatorlengden for å bestemme hvilke tidsperioder som skal forsterkes; og (c) tidsfremskynderen som vil kontrollere hvor mye av den iboende wavelet som finnes ved hver begivenhet som vil avkortes.

Stabiliteten til dekonvolusjonsprosessen kontrolleres gjennom både forhviting og beregning av gjennomsnitt av autokorrelasjonene over traser. 3. Videre, behandle de separerte primærenergisignaler og støysignaler f.eks. ved å bruke i og for seg kjente teknikker for å forberede dataene for kvantifisering. Dette omfatter:

- Beregning av waveletfasonger for primærenergi og støysignaler.

- Beregning av frekvensinnholdet i primærenergi og støysignaler.

- Beregning av fordelingen med dip for primærenergi og støysignaler.

4. Kvantifiser de separerte og forberedte datasett når det gjelder posisjon, oppløsning og støy. I detalj kvantifiserer dette de følgende seismiske attributter:

- Attributter for primærenergisignalwavelet.

- Tidsmessig og romlig frekvensinnhold og båndbredde.

- Tidsmessig og romlig oppløsning.

- Energifordeling med dip.

- Signal/støyforhold.

- Støytyper og mengder.

- Innhold av multipler.

- Overflateseismisk geologisk grensesnitt tilpasset til borehulldata (når tilgjengelig). 5. Når tilgjengelig, bruk borehulldata som indikerer kjente posisjoner og dybder for de geologiske grensesnitt for å sjekke at primærenergi-begivenhetene er ved de korrekte posisjoner innenfor de seismiske data. Denne prosessen kalles "kalibrering".

Disse kvantifiserte attributter representerer et mål på kvaliteten til de seismiske data. Denne fremgangsmåte, når den benyttes på to versjoner av samme seismiske data men med forskjellig prosesseringsrute, kan benyttes for å velge hvilke prosessering som best matcher den underliggende geologi og således representerer den seksjon med best kvalitet.

De fremgangsmåter for å kontrollere prosesseringen av seismiske data beskrevet heretter er tenkt benyttet ved overflateseismiske data eller marine seismiske data, men lignende metoder kan brukes for andre typer data. Slike fremgangsmåter kan tilpasses for bruk ved enhver egnet seismisk behandlingsteknikk. Selv om det er teoretisk mulig, for disse teknikker å utføres ved hjelp av spesialbygget maskinvare, vil de generelt utføres av programmerte dataprosessorer.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere beskrevet ved hjelp av eksempel, under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et skjematisk diagram som illustrerer en fremgangsmåte for seismisk behandling; og Fig. 2 er et skjematisk diagram som illustrerer en fremgangsmåte som utgjør en utførelse av oppfinnelsen.

En egnet dataprosessor, slik som den som utfører den seismiske behandling, kan enkelt programmeres av en fagmann på området, slik at det frembringes et apparat som utgjør en utførelse av oppfinnelsen.

Under henvisning nå til fig. 1, er seismiske data, slik som landbaserte overflateseismiske data eller marine seismiske data, levert på inngangen i trinn 3.1 trinn 2 velges en andel av de seismiske inngangsdata for testing. Generelt er det, på grunn av forskjeller i seismiske data tilveiebragt ved forskjellige steder, nødvendig å velge en andel av de seismiske inngangsdata som skal behandles for å etablere egnede parametre for den fullstendige behandling av de seismiske data. Dette kan vær en andel knyttet til de geologiske egenskaper man har mest informasjon om fra andre kilder.

Ved trinn 3 velges en første kombinasjon av behandlingstrinn som utgjør behandlingsmetoden for de inngitte seismiske data. Den faktiske rekkefølge av trinn nødvendig for at de seismiske data skal behandles optimalt avhenger av naturen til de innhentede seismiske data. Mange seismiske behandlingstrinn er kjent, slik som designatur, innsamling, hastighetsanalyse, dekonvolusjon, stabling, migrasjon, og filtrering, hvorav alle allerede er nevnt. Den første kombinasjonen av behandlingstrinn er valgt fra disse og fra hvilke som helst andre egnede teknikker som kan være ønskelige.

Ved trinn 4 behandles dataandelen valgt i trinn 2 ved bruk av første kombinasjon av behandlingstrinn valgt i trinn 3. Den resulterende behandlede dataandel analyseres så i trinn 5 for å beregne dens attributter. F.eks. kan disse attributtene være knyttet til posisjon, oppløsning, og støy som nevnt tidligere. Spesielt, ved å bruke i og for seg kjente teknikker, analyseres den behandlede dataandel for å etablere mål på kvalitet, slik som detekterbarhet av grensesnitt, avgjørelsesfaktor, signal/støyforhold, og effektiv båndbredde. Teknikker egnet for slik analyse er beskrevet i Berkhout A.J., "Seismic Resolution", Handbook of Geophysical Exploration, redigert av K. Helbig og S. Treitel, Geophysical Press, 1984.

Ved trinn 6 velges en andre kombinasjon av behandlingstrinn forskjellig fra den første kombinasjonen, for behandling av dataandelen bak trinn 2.

I trinnene 7 og 8 behandles dataandelen og analyseres på samme måte som i trinnene 4 og 5, men ved bruk av den andre kombinasjon av behandlingstrinn.

Ved trinn 9 sammenlignes attributtene, til den behandlede dataandel som resulterer fra første kombinasjon av behandlingstrinn med attributtene fra den andre kombinasjon av behandlingstrinn. Avhengig av hva som kreves av de behandlede seismiske data vil det kunne være tilstrekkelig å kunne sammen-ligne en attributt, som f.eks. oppløsningsfaktor (eng.: resolving factor) eller signal/støyforhold. Ved andre anledninger kan sammenligningen omfatte dannelsen av en funksjon av attributtene som resulterer fra hver av kombinasjonene av behandlingstrinn, slik som en lineær kombinasjon. Hvis attributtene som resulterer fra første kombinasjon av behandlingstrinn representerer bedre kvalitet enn de som resulterer fra andre kombinasjon, behandles de seismiske inngangsdata ved bruk av første kombinasjon ved trinn 10. Ellers behandles de seismiske inngangsdata ved bruk av den andre kombinasjon av behandlingstrinn i trinn 11. De behandlede data føres så ut ved trinn 12. F.eks. kan utgangsdataene være i form av et behandlet seismisk bilde, som kan være todimensjonalt eller tredimensjonalt, og som representerer geologien i regionen hvor de seismiske data ble innhentet.

Fig. 1 illustrerer en kontrollmetode hvor bare to kombinasjoner av behandlingstrinn vurderes og den som gir bedre behandlingskvalitet velges. Imidlertid kan flere enn to slike kombinasjoner benyttes for å behandle datautvalget og den kombinasjon som gir best attributter kan velges for behandling av de seismiske inngangsdata for å gi utgangsdataene.

Det er således mulig å optimalisere behandlingen av seismiske data uten at det er nødvendig med subjektive inngrep. Kvaliteten til det behandlede utvalg data vurderes ved bruk av objektive teknikker slik som å velge den bedre eller beste parameter, som i dette tilfellet er den spesifikke kombinasjon av behandlingstrinn brukt til å behandle de seismiske data.

Fig. 2 illustrerer en fremgangsmåte for å kontrollere seismisk behandling hvor et flertall av etterfølgende behandlingstrinn er valgt for å behandle de innsamlede seismiske data. De seismiske inngangsdata innføres ved trinn 1 og en andel av dataene velges for testing ved trinn 2, slik som i utførelsen illustrert i fig. 1. Ved trinn 23 velges første behandlingstrinn og ved trinn 24 velges startverdier for parametrene for dette behandlingstrinn. Spesielt har

hvert behandlingstrinn behandlingsparametre som det er nødvendig å sette før behandlingen ved det trinnet. Valget av startverdier for disse parametrene kan være tilfeldig eller kan representere "beste gjetninger" for behandlingstrinnet basert på erfaring.

Ved trinn 25 anvendes behandlingstrinnet på den utvalgte dataandel og, ved trinn 26 beregnes attributtene til den behandlede dataandel, f.eks. som beskrevet for trinnene 5 og 8 i fig. 1.1 trinn 27 testes attributtene for å se om de er akseptable. Som beskrevet under henvisning til fig. 1, kan en enkelt attributt vurderes eller en funksjon av attributter kan brukes for å vurdere det behandlede utvalg. Testen for å finne ut om attributtene er akseptable kan omfatte testing mot en forhåndsbestemt referanseverdi eller testing mot attributter oppnådd i en foregående gjennomgang av fremgangsmåten. I det første tilfellet fastholdes parameteren når en forhåndsbestemt referanseverdi for attributtene er oppnådd. I det andre tilfellet kan fremgangsmåten utføre iterasjoner for å maksimalisere attributtene og således bestemme de optimale parameterverdier som korresponderer til de maksimaliserte attributter. Hvis attributtene ikke er akseptable justeres verdiene til parametrene i trinn 28 og trinn 25 til 27 utføres igjen. Funksjonen til attributtene som maksimaliseres (eller brukt til å definere referanseverdien) såvel som måten parameter-verdiene varieres på, dvs. deres startverdier og rekkefølgen og mengden de varieres for å oppnå maksimalisering (eller referanseverdien) hurtigere, kan hvis ønsket bestemmes på forhånd ved bruk av ekspertsystemer, nevrale nett eller simulerte avspenningsteknikker (eng.: annealing techniques).

Så snart attributtene er funnet akseptable i trinn 27, brukes behandlingstrinnet for å behandle inngangsdataene ved trinn 29 med de akseptable eller optimaliserte parameterverdier. Trinn 30 avgjør så hvorvidt behandlingen er komplett. Spesielt, dersom alle behandlingstrinn er utført, føres de behandlede data ut ved trinn 31. Ellers velges neste behandlingstrinn ved trinn 32 og en andel av dataene behandlet ved den foregående testen velges ved trinn 33. Trinnene 24-30 gjentas til behandlingen er komplett og de behandlede data føres ut.

Det er således mulig å optimalisere behandlingen av seismiske data i hvert behandlingstrinn uten subjektiv inngripen. Selv om fremgangsmåten som er beskrevet i det foregående ikke krever noen inngripen overhodet, kan det være forhold hvor det er riktig for en operatør å gripe inn ved trinn 27. F.eks. kan en operatør, når det ikke er mulig å gjennomføre en fullstendig objektiv vurdering av attributtene, vurdere hvorvidt attributter er akseptable, for så å ta den avgjørelse som er vist i trinn 27. Imidlertid er slik inngripen basert på objektive kriterier og de valgte attributter for de behandlede data kan danne en del av utgangsdataene.

EKSEMPEL

Migrasjon reposisjonerer de seismiske begivenheter ved deres korrekte romlige posisjoner og dips. Siden denne prosessen omfatter flytting av seismiske data romlig og i tid, er det vanlig praksis å fjerne så mye støy og multipler som mulig før migrasjon. Dermed kan følgende behandlings-sekvens utføres før migrasjon:

Koherent støydemping

Parametre som kan velges inkluderer:

Dipgrenser for koherent støy som skal dempes.

Flankene til dipgrensenes cut off.

Graden av dempning som skal utføres

F.eks. kan det velges å dempe dips fra +/- 6 til 20 ms/trase til 30 dB med cosinusflanker.

Dekonvolusjon

Parametre som kan velges inkluderer:

Autokorrelasjonsdesignen

Operatorlengde

Dekonvoltisjonsgap

Forhviting

Antall traser det skal beregnes gjennomsnitt over

Antall dekonvolusjonsvinduer nødvendig for geologiske regioner.

F.eks. kan en 120 ms operator med et 24 ms gap designet fra 500 til 2500 ms med gjennomsnitt beregnet over 11 traser med 1 prosent forhviting benyttes.

Tidsmessig filtrering

Parametre som kan velges inkluderer:

Øvre og nedre frekvens cut off

Frekvens-cut off flanker

Tidsmessig endring av disses karakteristikker

Fasen til filter null minimum

F.eks. kan det velgees å benytte et 15 (18) til 90 (48) Hz (dB/oktav) nullfase båndpassfilter ved null ms lineær reduksjon til 6 (18) til 30 (24) Hz (dB/oktav) nullfase båndpassfiltre ved 5000 ms.

Eksempler på. verdier for de kvantifiserte attributter ved bruk av metoden ifølge oppfinnelsen er som følger:

Det er således mulig å oppnå behandlede seismiske data med høy kvalitet ved seismisk behandling hvor egnede parametre velges uten at det kreves subjektiv inngripen. Optimal behandling av seismiske data kan skaffes til veie. Alternativt, hvor det ikke er en enkelt optimal behandling, kan utgangsdataene inkludere indikasjoner på attributtene til dataene slik at de impliserer en garantert minimumskvalitet for behandlingen.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for å kontrollere kvaliteten til behandlede seismiske data omfattende trinnene: (a) å velge (2) en første andel av de seismiske data for testbehandling; (b) å behandle (25) nevnte valgte andel av de seismiske data i henhold til et første behandlingstrinn for å danne en første behandlet dataandel; (c) å analysere (26) den første behandlede dataandel for å danne et mål på kvaliteten til den første behandlede dataandel; (d) å kontrollere (28) en parameter ved behandlingen i respons til kvalitetsmålet; (e) å behandle (29) de seismiske data ved å benytte parameteren som er kontrollert i trinn (d); (f) å velge (32) et andre behandlingstrinn; (g) å velge (33) en andel av de behandlede data dannet av trinn (e) for testbehandling; (h) å behandle (25) nevnte andel av de seismiske data valgt i trinn (g) i henhold til det andre behandlingstrinnet for å danne en andre behandlet dataandel; (i) å analysere (26) den andre behandlede dataandel ved å benytte kvalitetsmålet fra trinn (c); (j) å kontrollere (28) en parameter i det andre behandlingstrinnet i respons til kvalitetsmålet fra trinn (i); og (k) å behandle (30) de seismiske data ved å benytte parameteren som ble kontrollert i trinn (j).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at parameteren i trinn (d) omfatter kombinasjonen av behandlingstrinn.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter å utføre trinnene (b) og (c) for et flertall av forskjellige kombinasjoner av behandlingstrinn, idet trinn (d) omfatter å velge kombinasjonen av behandlingstrinn som har høyere eller høyest kvalitetsmål.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter å gjenta trinnene (b) og (c) for forskjellige verdier av parameteren i trinn (d), idet trinnet (d) omfatter å velge den verdien for parameteren som tilsvarer et høyere eller høyest kvalitetsmål.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter å gjenta trinnene (b) og (c) for forskjellige verdier av parameteren i trinn (d) inntil kvalitetsmålet overskrider en forhåndsbestemt verdi, idet trinnet (d) omfatter å velge den siste verdien for parameteren.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at parameteren i trinn (d) omfatter et sett av parametere.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kvalitetsmålet dannet i trinn (c) er en funksjon av et flertall av attributter for det behandlede datautvalg.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingstrinn (b) omfatter å dele den seismiske datadel inn i komponenter som brukes for å kvantifisere dataene i form av posisjon, oppløsning og støyinnhold.

9. Anordning for kontroll av behandlingen av seismiske data omfattende: første midler for å velge en andel av seismiske data for testbehandling; første midler for behandling av den valgte andel av seismiske data i henhold til et første behandlingstrinn for å danne en første behandlet dataandel; første midler for å analysere den første behandlede dataandel for å danne et mål for kvaliteten på den første behandlede dataandel; første midler for å kontrollere en parameter for behandlingen i respons til kvalitetsmålet; første midler for å behandle de seismiske data ved å benytte den parameter som er kontrollert ved de første kontrollmidlene; midler for å velge et andre behandlingstrinn; andre midler for å velge en andel av de behandlede seismiske data dannet av de første midlene for å behandle de seismiske data; andre midler for å behandle, i henhold til det andre behandlingstrinnet, den valgte andelen av de behandlede seismiske data for å danne en andre behandlet dataandel; andre midler for å analysere den andre behandlede dataandel, ved å benytte kvalitetsmålet til de første midlene for å analysere den første behandlede dataandelen; andre midler for å kontrollere en parameter for det andre behandlingstrinnet i respons til kvalitetsmålet dannet ved de andre midlene for å analysere den andre behandlede dataandelen; og andre midler for å behandle de seismiske data ved å benytte parameteren som har blitt kontrollert av de andre midlene for å kontrollere en parameter for det andre behandlingstrinnet.