NO322693B1

NO322693B1 - Sensoranordning for bruk pa havbunnen og metode for installasjon av denne

Info

Publication number: NO322693B1
Application number: NO20045667A
Authority: NO
Inventors: Johan Fredrik Naes
Original assignee: Seabed Geophysical As
Priority date: 2004-12-27
Filing date: 2004-12-27
Publication date: 2006-11-27
Also published as: NO20045667L; MXPA05014135A; EP1674888A3; US20060140053A1; EP1674888A2; NO20045667D0; US7224641B2

Abstract

Anordning for bruk til seismiske undersøkelser av geologiske formasjoner i havbunn, hvor et flertall slike anordninger, som er forsynt med sensorenheter 26, blir plassert på havbunnen for å fange opp trykk- og skjærbølger reflektert fra de geologiske formasjonene. Det finnes innretninger for å overføre seismiske data til en overvanns-mottaker, plassert på et fartøy, en offshore- installasjon eller en landinstallasjon. Hver sensorenhet 26 holdes av en bærer 10 og er tilknyttet en sylindrisk skjørtformet struktur 19 som er innrettet for å føres ned i havbunnen, og hver sensorenhet 26 har i det minste en geofon. Bæreren 10 omfatter en holder 12 for den sylindriske skjørtformete strukturen 19 som skal trenge ned i havbunnen, idet denne holderen 12 er innrettet for å beveges mellom en nedre stilling og en øvre stilling for å kunne frigjøres mekanisk fra den skjørtformete strukturen 19.

Description

Sensoranordning for bruk på havbunnen og metode for installasjon av denne.

Oppfinnelsen gjelder en sensoranordning som angitt i innledningen til patentkrav 1, for bruk på havbunn. Slike sensoranordninger kan brukes permanent eller midlertidig installert på havbunnen for overvåkning av petroleumsreservoarer og tilliggende brønnsystemer.

Oppfinnelsen gjelder også en metode for installasjon og flytting av seismiske sensoranordninger på havbunnen.

Bakgrunn

For å kunne gjennomføre seismiske undersøkelser av formasjoner under havet, blir det på havbunnen plassert et flertall sensornoder, fortrinnsvis i regelmessig oppstilling. Disse sensornodene må være i kontakt med et fast medium, hvilket stiller krav til utsettingen. Fra norsk patentsøknad 20025896 er kjent et opplegg, hvor det til hver sensornode er knyttet en fjernstyrt kontroll- og registreringssenhet for telemetrisk overføring av data til en styresentral plassert i en overvanns-mottaker.

Ved en annen utførelsesform med samme grunnlag, overføres de registrerte dataene enten ved fysisk å ta ut lagringsmediet eller ved å overføre dataene på lagringsmediet over en midlertidig, utvendig tilkoblet kabelforbindelse. Sensoranordningen drives av et internt batteri og tidsreferansen for de seismiske målingene er en internt plassert klokke med svært god langtidsstabilitet.

For å sette ut et flertall slike sensornoder, er hver sensornode blitt utstyrt med et håndtak eller brakett, som kan gripes med gripeorganet på et fjernstyrt undervannsfartøy (ROV) eller et fjernstyrt undervannsverktøy (ROT). Hver sensornode, med tilhørende kontroll- og dataregistreringsenhet (CDU), blir da senket ned på havbunnen med en kran. Under gunstige forhold kan overflatefartøyet styre nedsettingsposisjonen på noen fa meters nøyaktighet. En ROV blir så brukt, primært til å flytte sensornoden fra en parkeringsposisjon på CDU-en til en frittliggende posisjon på havbunnen. ROV-en kan eventuelt brukes for å korrigere hele sensoranordningens posisjon og frigjøre kranfestet. I denne operasjonen kan ROV-en brukes for å stille sensornoden i riktig posisjon. Denne løsningen kan virke bra for installasjoner med tidbegrenset varighet i størrelsesorden en måned, men den blir mindre gjennomførbar når det kreves betydelig lengre installasjonstider. Typiske applikasjonsområder for slike seismiske sensorinstallasjoner kan være monitorering av olje- og gassreservoarer overtid (i eksempelvis 10-15 år), samt brønn baner under boring og drift.

En tilgjengelig metode for å realisere en "permanent" seismisk sensorinstallasjon er å grave en eller flere sensorkabler ned i havbunnen. Via et system av tilslutningskabler tilføres kabelinstallasjonen tidsreferanse, instruksjoner og energi. Innsamlet data fra hver enkelt registreringsenhet i kabelen føres over felleslinjer opp til et sentralt plassert datalagringsmedium, normal plassert over havoverflaten. Nedgravingsprosessen er nødvendig for å oppnå god akustisk kobling mellom sensorer og havbunn, hindre uønsket forflytning pga. hydrodynamisk påvirkning, samt å beskytte kabelen mot skader fra for eksempel tråling eller annen ytre påvirkning. Graveprosessen består typisk i å lage flere kilometervise renner i havbunnen, der kabelstrengene legges ned i. Dette vil kunne representere betydelige og varige miljøinngrep i havbunnsbiotopen, kreve bruk av stort energikrevende og luftforurensende utstyr under graveprosessen. Kostnaden forbundet med nedgraving vil typisk være i samme størrelsesorden som verdien av hele kabelinstallasjonen. Kablene kan ikke legges over eksisterende obstruksjoner på havbunnen eller i områder hvor det er planlagt fremtidige undervannsinstallasjoner. Videre, har det vist seg at det i praksis er vanskelig å vedlikeholde/ reparere de nedgravde delene av kabelsystemet uten å måtte grave opp dem opp igjen. Et kabelsystem som ikke vedlikeholdes vil typisk forringes i løpet av få år på grunn av elektronikkfeil og vanninntrengning. Avhengig av feiltypen i kabelen, kan feilen få konsekvenser for deler av kabelen som ligger lenger ut på kabelen i forhold til feilposisjonen. Hvis man derimot bringer en kabel til overflaten for vedlikehold eller reparasjon, vil det være en utfordring å senere få plassert den tilbake i nøyaktig samme posisjon som før og med samme akustiske kobling til havbunnen som opprinnelig. Begge faktorer er særdeles viktige f.eks. å kunne se små endringer i reservoaregenskapene over tid. Det vil også medføre betydelig fare for å skade kabler som må bringes opp igjen.

Fra US-patentskrift 6.474.254 (WesternGeco, 2002) er det kjent å legge ut kabler med påmonterte sensorer i nettverk på havbunnen, men dette krever bruk av et fjernstyrt fartøy (ROV) og gir ingen mulighet for reparasjon av enkelte sensorer.

Fra NO-patentskrift 314318 (Institut Francais du Petrole, 2003) er det kjent et system for seismisk datainnsamling hvor sensoranordninger plasseres på havbunnen ved at de slippes ut i fritt fall for å trenge torpedoformet ned i havbunnen. Dette utstyret gir ikke tilfredsstillende mulighet for plassering i et hovedsakelig permanent nettverk av sensoranordninger, med kabeltilkobling til de enkelte enhetene.

Det gir heller ikke tilfredsstillende mulighet for vedlikehold og reparasjon.

Formål

Hovedformålet med oppfinnelsen er derfor å skaffe en anordning som muliggjør en effektiv, pålitelig seismisk monitoreringsmetode for petroleumsfelter, både som et hjelpemiddel under etableringsfasen og i den videre forvaltning av feltresursene gjennom feltets levetid. Intensjonen med oppfinnelsen er å gi vesentlig reduksjon av de ulemper som kan knyttes til kjente framgangsmåter og utstyr. Mer spesifikt er det et formål å skape et system som muliggjør

• at de enkelte sensornoders posisjon og akustiske kobling til havbunnen kan forbli konstant over hele systemlevetiden

en betydelig reduksjon av miljøulemper ved installasjon og drift

en betydelig reduksjon av kostnadene forbundet med installasjon, sammenlignet med nedgravde sensorkabler

■ mulighet for preventivt vedlikehold med vesentlig lavere omkostninger enn for tilsvarende systemer med nedgravde sensorkabler

håndtering av ikke-planlagt vedlikehold/ feilretting uten vesentlig tap av løpende systemintegritet

en betydelig reduksjon av sikkerhetsrisiko for involvert personell under installasjon og drift, gjennom mindre personellintensive operasjoner (færre og mindre fartøy) og bedre tilgjengelighet ved planlagt vedlikehold • en gjennomsnittlig systemintegritet på bedre enn 90% under perioder med seismisk datainnsamling, gjennom at løsningen er modulær, feiltolerant og vedlikeholdsvennlig.

■ vesentlig redusert behov for ROV-assistanse under installasjon av sensornodene, ved hovedsakelig bruk av kranoperasjon fra båt

- reduksjon av risikoen for å bli fanget opp av tråler og liknende fiskeredskap.

Oppfinnelsen

Oppfinnelsen er beskrevet i patentkrav 1. Bæreren som er beskrevet i innledningen til patentkrav 1, omfatter en holder for den sylindriske skjørtformete strukturen som skal trenge ned i havbunnen, idet denne holderen er innrettet for å beveges mellom en nedre inngrepsstilling med den skjørtformete strukturen, og en øvre stilling hvor den er mekanisk frikoblet fra den skjørtformete strukturen.

Det kan benyttes en oppstilling av et støne eller mindre antall nodebaserte sensoranordninger, hvis plassering og innbyrdes konfigurasjon velges ut fra geofysiske målkriterier, eksisterende obstruksjoner på havbunnen og planer for videre feltutbygging. En større eller mindre del av de utplasserte enhetene kobles opp mot et tilpasset kabelnettverk som legges ut på havbunnen. Dette kabelnettverket kan kobles opp mot petroleumsfeltets eksisterende infrastruktur eller alternativt mot et eget nettverkssystem mellom havbunn og overflate. Via dette nettverkssystemet kan systemet av sensoranordninger på havbunnen motta ladestrøm til batteriene, instruksjoner og tidsreferanse fra overflaten, samt sende innsamlet seismisk data og statusinformasjon tilbake til overvannsplasserte mottakssentraler.

Feil på enkelte sensorenheter vil ikke det ha noen konsekvens for det øvrige systemet. Sensoranordninger som repareres for feil eller som av annen årsak skal vedlikeholdes, kan bringes til overflaten for overhaling kan erstattes av annen sensoranordning uten tap av sensornodens absolutte posisjon eller eksisterende akustiske kobling til havbunnen. Den videre beskrivelse av oppfinnelsen vil forklare denne sammenhengen nærmere.

Ved feil på kabelnettverket, vil sensorenhetene fortsette å samle inn seismiske data, tidsbegrenset av de gjenværende kapasiteter til lokale batteri og datalagringsmedium. Når feilen på kabelnettverket er utbedret, vil de lagrede seismiske data i sensoranordningene igjen kunne overføres. Forutsatt at batteri og datalagringsmedium har tilstrekkelig tilpasset kapasitet, vil reparasjoner av uforutsette feil og vedlikehold kunne gjennomføres uten tap av data.

Oppfinnelsen omfatter også en metode som angitt i patentkrav 10, for anbringelse på havbunnen av en sensorenhet for seismiske undersøkelser, hvor det senkes ned en bæreanordning som plasseres på havbunnen for å bære sensorenheten, og hvor et rørformet element presses ned i havbunnen for å fange opp trykk- og skjærbølger reflektert fra de geologiske formasjonene, idet seismiske data som genereres på denne måten overføres til en overvanns-mottaker for lagring og prosessering. Etter nedpressingen av det rørformete elementet i havbunnen frigjøres bæreanordningen fra dette, idet i det minste bæreanordningens anleggsdel mot det rørformete elementet heves opp fra anlegg mot dette.

Detaljer ved oppfinnelsen er angitt i patentkravene 2-9 og 11-13.

Eksempel

Oppfinnelsen er nedenfor beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor

Fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelsesform av en sensornode i samsvar med oppfinnelsen, Fig. 2 viser sensornoden fra Fig. 1 etter nedsetting på havbunnen, med en skjematisk gjengivelse av en sensorenhet under nedsetting,

Fig. 3 viser et forstørret utsnitt av sensornodens sentrale del, med utløst sleide, mens

Fig. 4 og 5 viser perspektivisk to stadier i sammenkoblingen av en sensorenhet med et rørformet skjær, mens Fig. 6 og 7 viser to alternativ for dannelse av nettverk av sensornoder i samsvar med oppfinnelsen,

I Fig. 1 er det vist en sensoranordning eller sensornode med en bæreanordning eller bærer i form av et trebent stativ 10 med stående hovedakse, utført eksempelvis i armert betong. I et hull 11 langs hovedaksen, er det plassert en rørformet sleide 12 med utkraging 13 på toppen og konisk, åpen innsnevring 14 i bunnen. Sleiden 12 holdes oppe av fire skruefjærer 15 (Fig. 3), plassert mellom utkragingen 13 og utsparinger 16 i toppen av stativet 10. Sleiden er i utgangspunktet forspent nedover mot fjærene av utløsbare låseklakker 17 som er festet til stativets 10 overside på braketter 18.

I mekanisk kontakt med den koniske innsnevringen 14 er det ved underkanten av denne plassert et rørformet skjær 19 med stående hovedakse. Utformingen av skjærets 19 topp er tilpasset sleiden 12, og hovedaksene er blir sammenfallende samtidig som relativ rotasjon mellom disse delene forhindres. Det rørformete skjærets 19 underkant kan være sagtannformet for å trenge lettere ned i havbunnen.

Det rørformete skjæret 19 holdes på plass under sleiden 12 av tre elastiske stropper 20 som strekker seg gjennom hvert sitt hull 21 i tre bein 22 som spriker i juletrefot-form ut fra stativets 11 sentrale del. Stroppene 20 er ved den øvre enden forsynt med hver sitt lodd 23 som er plassert under stativet 11 og som danner feste for løfteliner 24 som går opp til en løftering 25. Ved løfting med løfteringen 25 støter loddene 23 mot undersida av stativet 11.

Det viste arrangement kan håndteres og sjøsettes med kran fra et sjøgående fartøy eller fast installasjon, via et system av stropper, tau eller lignende.

Det rørformete skjæret 19 er montert nedragende i forhold til undersiden av stativets 10 bein 22. Når systemet settes ned på havbunnen, vil skjæret 19 presses inn i havbunnen av den samlede vekten til det nedsenkete systemet, slik det er vist i Fig. 2. Ved å tilpasse systemvekt og utforming av det rørformete skjæret 19 til havbunnens fasthet og tetthet, vil det rørformete skjæret i de fleste tilfeller kunne synke inn i full lengde. Hvis det er spesielle forhold på havbunnen (f.eks. høy fasthet) som gjør det vanskelig å trykke inn det rørformete skjæret 19, kan dette eventuelt i tillegg settes i svingninger om hovedaksen ved at sleiden 12 eksiteres svakt, med en passende frekvens, om sin hovedakse. Eksitasjonen kan f.eks. drives av en ROV-basert kilde.

Stroppene 20 vil holde det rørformete skjæret 19 på plass og motvirke at det faller av sleiden 12 når systemet løftes. Når strekket i stroppene 20 opphører, etter at systemet er satt ned på havbunnen, slik det er vist på Fig. 2, vil loddene 23 synke ned på sjøbunnen og strekket i stroppene 20 avta helt. Hvis ønskelig, kan knutepunktet, det vil si løfteringen 25, forsynes med et oppdriftslegeme, som er stort nok til å holde stroppene 20 oppe, men lite nok til ikke å kunne løfte ett enkelt lodd 23.

Når systemet står parkert på havbunnen, utløses kroken fra løfteringen 25. Videre utløses låseklakkene 17. På grunn av spennet i fjærene 15 vil sleiden 12 løftes litt. Den mekaniske kontakten mellom det rørformete skjæret 19 og sleiden 12 blir således brutt. Den uønskete akustiske koblingen mellom skjæret 19 og resten av systemet blir nå vesentlig svekket, hvilket er en av hovedeffektene av oppfinnelsen.

En seismisk sensorenhet 26, typisk inneholdende tre ortogonale geofoner eller akselerometre, en hydrofon og et to-akset inklinometer, slippes ned gjennom toppen av sleiden 12, slik at den hviler på toppen av det rørformete skjæret 19. Sensorenhetens 26 hus har en hovedsaklig sylindrisk utforming med en konisk spiss 28, som passer nøye inn i en tilvarende konisk geometri i skjærets 19 topp. For eventuelt å ytterligere sikre en stabil mekanisk forbindelse, kan sensorenheten 26 f.eks. være utstyrt med en låseanordning. Åpningen i bunnen av sleiden 12 er så stor at sensorenheten 26 og sleide 12 ikke er i fysisk kontakt når sensorhuset er parkert ned i toppen av skjæret 19. På grunn av utformingen av systemet, kan sensorenheten 26 settes på plass, enten i forbindelse med at stativet 10 med det rørformete skjæret 19 settes ned på havbunnen eller som egen operasjon, etter at stativet 10 med det rørformete skjæret 19 allerede er satt ned i ønsket posisjon. Dersom sensorenheten 26 ettermonteres, kan dette skje som en ROV intervensjonsoppgave. Sensorenheten 26 er vist med et T-formet gripehåndtak 29 som kan gripes av et fjernstyrt fartøy. Fig. 4 viser en sensorenhet 26 med oppragende håndtak 29 og en utgående kabel 30 i stilling for nedføring i et rørformet skjær 19, for eksempel ved hjelp av et ROV som kan gripe håndtaket. Det rørformete skjæret 19 har en traktformet vegg 31 som strekker seg ned fra overkanten mot en avtrapning 32 med overgang til en ytterligere traktformet bunn 33 med et sentralt, slissformet hull 34. Den traktformete bunnen 33 kan danne anlegg for sensorenhetens 26 spiss 27. Sensorenhetens 26 spiss 27 har en utragende, sylindrisk tapp 35 med et ringspor 36 ved foten, med avrundet ende og med motstående sideavflatinger 37 som motsvarer hullet 34. Fig. 5 viser hvordan sensorenheten 26 er satt på plass med tappen 35 gjennom hullet 34. Etter 90° vridning med håndtaket 29 vil ringsporet 36 vris i inngrep med kantene av hullet 34 og låse sensorenheten 26 til det rørformete skjæret 19.

Det rørformete skjæret 19 har tre festelabber 39 fordelt rundt omkretsen for festing av stroppene 20.

I fig. 5 er det også vist tre utsparinger 40 fordelt rundt den øvre kanten av det rørformete skjæret 19. De danner hull for at vannet inne i skjørtet kan presses ut når skjørtet presses ned i havbunnen. Uten utsparingene 40 ville sedimentene på innsiden av skjørtet ha en tendens til å kavitere ut hvis vannet måtte strømme ut via skjørtekanten. Resultatet ville blitt en dårlig akustisk kobling til havbunnen.

Sensorenheten 26 kan også være satt på plass med anlegg mot det rørformete elementet før dette blir frigjort fra bæreanordningen.

Fig. 6 viser et system av flere seismiske sensoranordninger, av samme type som beskrevet i Fig. 1-3.1 dette eksemplet er det vist to doble rekker 42,43 og 44,45 av sensorgrupper 46, hvor hver sensorgruppe 46 omfatter sju sensoranordninger 41 plassert i stjernemønster med sammenkobling til en felles betjeningskabel 47. Betjeningskablene 47 for hver dobbelt rekke koblet sammen til en felles hovedkabel

48 som er ført ut til et knutepunkt for datakommunikasjon og strømforsyning 49.

Som et alternativ til det faste kabelnettverket som er vist, kan de enkelte sensorenhetene være frikoblet (autonome).

For å kunne spare utstyrsinvesteringer, kan en større eller mindre del av sensorposisjonene, i utgangspunktet, være installert uten sensorenheter 26 (representert ved de tomme sirklene 50 i Fig. 4). Oppfinnelsen tillater at sensorenheter 26 kan a) flyttes mellom ulike posisjoner og b) erstattes av andre ved behov for vedlikehold/ reparasjon - uten at det medfører endring av sensoranordningens absolutte posisjon eller akustiske kobling til havbunnen.

Fig. 7 viser en alternativ konfigurasjon av sensorposisjoner, hvor én del 53 er koblet opp mot et kabelnettverk, mens den andre delen 52 ikke er det. Data samlet inn av sensorinnretninger plassert inn i nettverket kan sendes direkte til sentralt plassert mottaksstasjon, f. eks. på land. Enheter som ikke er koblet opp i nettverk må enten bringes til overflaten eller til en sensorposisjon på havbunnen med nettverkstilknytning for å få overført sine data. Oppfinnelsen muliggjør således tidsdeling av kostbart sensorutstyr og nettverk på havbunnen. Oppfinnelsen muliggjør også vedlikehold og reparasjoner på enkeltdeler i systemet, uten at det får store konsekvenser for ytelsen til det øvrige systemet.

Oppfinnelsen kan også nyttes for ikke-permanente installasjoner uten nettverkstilknytning. Det kan settes ut enkelt mekanisk utstyr på havbunnen, som kan brukes fleksibelt etter behov. Bæreren 10 kan stå i beredskap i flere år og det er mulig å oppnå samme posisjon og sensorrespons ved senere bruk. Alle komponenter med vedlikeholdsbehov, så som sensorenheter og kabler, kan skittes enkelt uten forringelse av datakvalitet.

Bæreren 10 har en fasong som beskytter mot overtråling. Utformingen med tre bein 22 gir en stabil plassering på havbunnen. Den vil ikke forårsake kavitering av havbunnen og generelt ha lav strømningsmotstand.

Det er ikke nødvendig å koble hver enkelt sensornode opp mot knutepunktet 49, men i stedet over knutepunkt langs kablene 48.

Claims

1. Anordning for bruk til seismiske undersøkelser av geologiske formasjoner i havbunn, hvor et flertall slike anordninger, som er forsynt med sensorenheter (26), blir plassert på havbunnen for å fange opp trykk- og skjærbølger reflektert fra de geologiske formasjonene og hvor det finnes innretninger for å overføre seismiske data til en overvannsmottaker, plassert på et fartøy, en offshore-installasjon eller en landinstallasjon, idet hver sensorenhet (26) holdes av en bærer (10) og er tilknyttet en sylindrisk skjørtformet struktur (19) som er innrettet for å føres ned i havbunnen, og hver sensorenhet (26) har i det minste én geofon, og hvor bæreren (10) omfatter en holder (12) for den sylindriske skjørtformet strukturen (19) som skal trenge ned i havbunnen, karakterisert ved at holderen (12) er innrettet for å beveges mellom en nedre stilling og en øvre stilling, for å kunne frigjøres fra den skjørtformete strukturen (19).

2. Anordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at holderen (12) er rørformet og anordnet i en sentral åpning (11) i bæreren (10).

3. Anordning i samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved at holderen (12) har en nedre konisk munning (14) og en øvre utoverrettet flens (13) som dekker kanten av den sentrale åpningen (11) i bæreren (10).

4. Anordning i samsvar med patentkrav 3, karakterisert ved at den koniske munningens (14) kant i holderens (12) nedre stilling danner anlegg for den skjørtformete strukturen (19) som skal trenge ned i havbunnen under anordningens utsetting, idet den skjørtformete strukturen (19) holdes i kontakt med munningens kant ved hjelp av minst to elastiske snororgan (20) som strekker seg nedover fra bæreren (10).

5. Anordning i samsvar med patentkrav 4, karakterisert ved at den skjørtformete strukturens (19) øvre kant og munningens (14) kant har dreiehindrende inngrepselementer.

6. Anordning i samsvar med et av patentkravene 1 -S, karakterisert ved at den skjørtformete strukturen (19) har et inngreps- og låseelement (34) for å holde en sensorenhet (26) fast og med mekanisk kontakt for overføring av bevegelse fra oppfangete bølger.

7. Anordning i samsvar med et av patentkravene 1 - 6, karakterisert ved at den sylinderformete holderen (12) er forspent mot sin øvre stilling med to eller flere skruefjører (15) som er plassert mellom bærerens (10) overside og flensens (13) underside, idet flensen holdes nedtrykket av to eller flere gripelabber (17) som er forankret til bæreren (10).

8. Anordning i samsvar med patentkrav 4, karakterisert ved at de elastiske snororganene (20) er innrettet for frigjøring av den skjørtformete strukturen (19) ved nedsenkning, idet de er forbundet med hver sin løfteline (24) for håndtering av bæreren (10).

9. Anordning i samsvar med patentkrav 8, karakterisert ved at løftelinene (24) er ført gjennom hver sin åpning (21) i bæreren (10) og at de er forbundet med de elastiske snororganene (20) i elementer (23), særlig kuler, som ved løfting danner anlegg under åpningene (21).

10. Metode for anbringelse på havbunnen av en sensorenhet for seismiske undersøkelser, hvor det senkes ned en bæreanordning som plasseres på havbunnen for å bære sensorenheten, og hvor et rørformet element presses ned i havbunnen for å fange opp trykk- og skjærbølger reflektert fra de geologiske formasjonene, idet seismiske data som genereres på denne måten overføres til en overvannsmottaker for lagring og prosessering, og hvor bæreanordningen etter nedpressingen av det rørformete elementet i havbunnen frigjøres fra dette, karakterisert ved at i det minste bæreanordningens anleggsdel mot det rørformete elementet heves opp fra anlegg mot dette.

11. Metode i samsvar med patentkrav 10, karakterisert ved at det element på bæreanordningen som holder det rørformete elementet under nedpressingen i havbunnen, etter nedpressingen løftes av elastiske elementer i forhold til bæreanordningen.

12. Metode i samsvar med patentkrav 10 eller 11, karakterisert ved at sensorenheten (26) senkes ned til anlegg mot det rørformete elementet som er presset ned i havbunnen etter at dette er frigjort fra bæreanordningen.

13. Metode i samsvar med patentkrav 10 eller 11, karakterisert ved at sensorenheten (26) er satt på plass med anlegg mot det rørformete elementet før dette blir frigjort fra bæreanordningen.