NO321922B1 - Anordning og fremgangsmate for nedihulls analyse av en grunnformasjons-fluidprove i et borehull - Google Patents

Description

SYSTEM OG METODE TIL A BESTEMME EGENSKAPER VED GEOLOGISKE FORMASJONER i BOREHULL

Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse dreier seg om en vaiermetode og system til måling og bestemming av egenskaper ved geologiske formasjoner i borehull. Den handler spesielt om et system og en metode til å ta prøver av formasjonen og å analysere fluidprøver. Oppfinnelsen kombinerer borerør eller sammenkoblede røriengder som deler av systemet og gjør bruk av borerør/rørlengder i forbindelse med måling og prøvetaking.

Nærmere bestemt angår foreliggende oppfinnelse en anordning for nedihulls analyse av en grunnformasjons-fluidprøve i et borehull omfattende: et prøve-takingsverktøy plassert i et borehull for innhenting av data vedrørende grunnformasjon-fluidegenskaper, hvilket prøvetakingsverktøy har øvre og nedre ender;

et lagringskammer som er festet til prøvetakingsverktøyets øvre ende for å støtte prøvetakingsverktøyet samt for lagring av formasjonsfluid som gjenvinnes av prøvetakingsverktøyet; og

forbindelsesrør i prøvetakingsverktøyet, for å opprette fluidforbindelse mellom formasjonen, prøvetakingsverktøyet og lagringskammeret.

Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for nedihulls analyse av en grunnformasjons-fluidprøve ved bruk av et prøvetakingsverktøy i borehullet som går gjennom en formasjon, omfattende følgende: gjenvinning av fluid fra formasjonen ved hjelp av prøvetakingsverktøyet;

analysering av det gjenvunnede fluid for å bestemme fluidets forurensningsnivå; og

lagring av det akseptable fluid i et prøvekammer.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Det finnes for tiden vaierverktøy for borehull som er i stand til å foreta trykkmålinger av geologiske formasjoner som kan brukes til å beregne gjennom-trengeligheten ved en formasjon. U.S. Patent 4,860,581 til Zimmerman redegjør for et prøvetakingsverktøy av denne typen som kan ta fluidprøver av formasjonen og bestemme egenskaper ved den. Et prøvetakingsverktøy prøvetakingsverktøy av denne typen kombinerer vanligvis egenskapene til en "straddle packer" til å kunne ta prøver av formasjonsfluidet ved større strømningshastigheter enn hva som er mulig ved hjelp av en sonde uten å senke trykket under formasjonsfluidets boblepunkt. Når prøvetakingsverktøyet brukes sammen med en trykksonde, kan det oppnå mer meningsfylte målinger av gjennomtrengelighet og på større under-søkelsesdyp enn hva som tidligere var mulig med andre kjente prøvetakingsverk-tøy. I tillegg muliggjør disse prøvetakingsverktøyene strømningsmålinger og strømningsstyring under opprettelse av en trykkimpuls som øker gjennomtrenge-lighetsbestemmingen. Disse prøvetakingsverktøyene kan være bygget i moduler slik at ett prøvetakingsverktøy kan utføre flere oppgaver i en enkelt nedsenking av prøvetakingsverktøyet i borehullet. Slike oppgaver kan innbefatte: en trykkprofil av interessesonen, en fluidanalyse kan foretas ved hver stasjon, flere ikke-forurensede fluidprøver kan trekkes tilbake ved trykk over boblepunktet, lokale vertikale og horisontale gjennomtrengelighetsmålinger kan foretas ved hver stasjon, en undersøkelsesmodul kan plasseres på et sted som er bestemt av tidligere målinger, og prøvetakingsverktøyet kan utføre trykkoppbyggingstester i stor skala.

Som vist i Figur 1, så senkes et prøvetakingsverktøyet 1 ned i et borehull 13 fra en vaierkabel 2. En undersøkelsesmodul 3 etablerer fluidforbindelse mellom prøvetakingsverktøyet og formasjonen via en sonde 4. Prøvetakingsverktøyet inneholder en pumpemodul 5 til å pumpe forurenset fluid fra formasjonen og inn i prøvetakingsverktøyet og et middel til å analysere fluid fra formasjonen, hvorav begge deler er beskrevet i U.S. Patent 4,860,581. Som vist, finnes både forurenset fluid 6 og ren fluid 7 i formasjonen. Forurenset fluid 6 er nærmere borehullet og pumpes vanligvis ut før det ønskede fluidet 7. Gjennom fluidanalysatoren be-stemmes det om det pumpede fluidet er uønsket forurenset fluid 6 eller det ønskede mindre forurensede eller ikke-forurensede reservoarfluidet 7. Dette mindre forurensede fluidet kalles ofte det 'rene* fluidet. Borefluid (slam) 8 fyller borehullets ringrom. Som man kjenner til, er en av hensiktene med dette slammet å kontrolle-re borehullstrykk under overflaten og å stabilisere borehullet for å forhindre formasjonstrykk fra å overskride borehullstrykket og å forårsake en utblåsing. Prøveta-kingsverktøyet 1 inneholder også en prøvemodul 9 der den ønskede fluidprøven lagres, og elektroniske 10 og hydrauliske 11 moduler som gir henholdsvis elektro-nisk og hydraulisk kraft.

U.S. Patent 4,936,139 utstedt til Zimmermann beskriver en metode til å ta

formasjonstrykkmålinger og til å ta formasjonsprøver ved bruk av ovennevnte prø-vetakingsverktøy 1.1 denne metoden er en sonde 4 i fluidforbindelse med verktøy-legemet i tillegg i kontakt med borehullsveggen 12. For å hente inn formasjonsfluid skapes en trykkreduksjon i prøvetakingsverktøyet. Denne trykkreduksjonen gjør at formasjonsfluidet strømmer fra høytrykksformasjon til sonden med lavere trykk og inn i prøvetakingsverktøyet. Som tidligere nevnt inneholder formasjonen ulike ty-per forurenset, uønsket og potensielt farlige fluider 6. Disse fluidene strømmer også gjennom sonden, og da disse fluidene er nærmere borehullet og verktøy-sonden, produseres de først. Siden forurensede fluider produseres først, må det forurensede fluidet pumpes ut av prøvetakingsverktøyet før det kan tas prøver av det rene formasjonsfluidet.

I nåværende prøvetakingsverktøyer pumpes det forurensede fluidet inn i prøvetakingsverktøyet og blir analysert der. Analysen viser at fluidet er forurenset og at den av den grunn er uønsket. Følgelig pumper prøvetakingsverktøyet dette fluidet ut av prøvetakingsverktøyet og inn i borehullet eller et dumpingkammer som vanligvis befinner seg ved nederste del av prøvetakingsverktøyet. Denne prosessen fortsetter inntil prøvetakingsverktøyet begynner å analysere rent, mindre forurenset reservoarfluid. på dette punkt lagres den rene prøven i et kammer 9 under trykk. Men før prøvetakingsverktøyet begynner å analysere det renere, ønskede fluidet, vil det vanligvis være behov for et stort volum forurenset fluid som skal pumpes fra formasjonen gjennom prøvetakingsverktøyet, eller anbringes i kamre-ne som følger med som deler av prøvetakingsverktøyet. Dagens system kan i praksis ofte ikke fjerne tilstrekkelige mengder fluid til å sikre rene prøver. Derfor inneholder det faktiske formasjonsprøvefluidet fortsatt en del forurenset fluid.

Graden av forurensning som er akseptabel, er avhengig av en rekke faktorer:

1/ Bruken som prøveanalysen er beregnet på. Noen bruksområder er ikke så følsomme overfor forurensning som andre, i den grad data som fremkommer fra prøveanalysen, er mindre påvirket av forurensende fluider. Dette avhenger av type analyse som utføres med prøvene.

2/ Reservoarfluidets egenart. Det har vist seg at noen reservoarfluiders trykk-volumtemperatur-virkemåte (TVT-virkemåte), vanligvis olje med store mengder gass som er oppløst i oljen, eller gasser med muligheten til å produsere relativt store mengder væsker når trykket på systemet reduseres, er langt mer følsomme overfor forurensende fluider enn andre reservoarfluider.

To større ulemper hører til denne prosessen med fluidprøvetaking. Et problem er at lagring av fluidet i et dumpingkammer begrenser mengden forurenset fluid

som kan trekkes ut av formasjonen, til kammerets størrelse. I tillegg skaper vekten av kammeret når det er fullt av fluid, ekstra stor belastning på vaierledningen, hvilket kan begrense mengden av belastning som vaierledningen kan tåle. Denne be-grensningen kan være kritisk hvis f.eks. prøvetakingsverktøyet sitter fast i borehullet og bare en begrenset mengde kraft eller spenning kan anvendes på prøveta-kingsverktøyet for å få det løs. En annen og mye større bekymring er alternativet til å ha en lagringstank, nemlig det å dumpe forurenset fluid inn i borehullet. Slik dette prøvetakingsverktøyet drives nå, kan bare noen liter av forurenset formasjonsfluid dumpes i borehullet før sikkerheten settes på prøve.

Ved å slippe forurenset fluid ut i borehullet vil det bli en blanding av fluid og boreslam i borehullet. Som tidligere fastslått, er vekten og konsistensen ved bore-slammet slik at borehullstrykket holdes på et trykknivå som er minst like stort som formasjonens. Hvis for store mengder formasjonsfluid blander seg med bore-slammet, vil vekten og konsistensen på borehullsfluidet bli i så stor grad endret at borehullstrykket kan falle under formasjonstrykket, hvilket kan i betydelig grad øke risikoen for utblåsing av brønnen. Et annet sikkerhetsspørsmål som henger sammen med dumping av forurenset formasjonsfluid i borehullet, er at noen av disse fluidene inneholder farlige komponenter. Siden boreslam sirkulerer fra overflaten og inn i borehullet og tilbake til overflaten, øker risikoen for farlige fluidkomponen-ter med økningen av forurenset fluid som er i borehullet. Dersom noen av disse fluidene når overflaten, vil det være sikkerhetsproblemer for personer på overflaten. Derfor og som en følge av problemer som henger sammen med dumping av forurensede formasjonsfluider i den konvensjonelle prøvetakingsmetoden, er mengden av fluid som tas under en prøveprosedyre, begrenset. Videre begrenser grensen for mengden fluid som kan produseres, mengden og kvaliteten på rent formasjonsfluid som det kan tas prøver av. Hvis det fantes et middel som ville gjø-re det mulig å ta større mengder formasjonsfluider uten at man hadde problemet med å finne sted og en metode til å kvitte seg med uønsket forurenset fluid, ville man kunne ta prøver av renere og ikke-forurenset fluid av høyere kvalitet. Renere prøver ville muliggjøre bedre analyse av fluidprøvene og gi mer representativ informasjon om formasjonsfluider. Det er fortsatt et behov for et middel som mulig-gjør avhending av tilstrekkelige mengder forurensede formasjonsfluider i en prøve-takingsprosedyre, slik at en tilstrekkelig ren, ikke-forurenset formasjonsfluidprøve kan innhentes.

BORESTRENGTEST (BST)

BORESTRENG-testing er en annen teknologi som brukes til å ta fluid-prøver fra en formasjon. BORESTRENG-testing er en metode til midlertidig å full-føre en nylig boret brønn i en formasjon for å evaluere formasjonen. Testen kan gjøres enten i et åpent hull eller i et hull med foringsrør og perforeringer. En flyte-streng, vanligvis en borestreng av rør, eller noen ganger en rørlengdestreng, brukes til å føre testeutstyret inn i brønnen. Testeutstyret kan innbefatte tetning(er), perforert rør, trykkmålere og et ventilaggregat. Tetninger brukes til å isolere formasjonen fra boreslamtrykk. En krokvegg- eller foringsrørtetningstest brukes i en brønn med foringsrør. En enkelttetningstest for åpne hull med bare én kompre-sjonstetning kan brukes når formasjonen er på eller nær bunnen av brønnen. En dobbelt-tetning eller to-tetningstest med to tetninger brukes når formasjonen er plassert et stykke fra bunnen av brønnen. En kjegletetningstest brukes over et kjeglehull, og en vegg-kjegletetningstest brukes over et kjeglehull med en myk skulder.

Under testen får formasjonsfluidene strømme inn i borestrengen, og et prøvekammer brukes til å samle sammen mindre forurensede formasjonsfluider.

En trykkmåler og registrator brukes i borestrengen til å nedtegne brønntrykk. Tes-tetidspunktet er begrenset av datalagringskapasiteten til registratoren i borehullet. Testen kjøres i perioder på timer eller dager. De viktigste målingene i disse teste-ne er: a) hydrostatisk starttrykk, b) starttrykk for strømning, c) starttrykk lukking, d) sluttrykk lukking, e) sluttrykk for strømning og f) hydrostatisk sluttrykk. De innskutte trykkene blir registrert på en trykkoppbyggingskurve.

Borestrengkurven kjøres ofte i fire trinn. Det er en kort startstrømningspe-riode (IF, Initial Flow), der prøvetakingsverktøyet åpnes. Prøvetakingsverktøyet lukkes deretter for startlukkingen (ISI, Initial Shut-ln), som kan vare dobbelt så lenge som strømningsperioden, mens trykket på bunnen av hullet registreres sammen med trykket lukking og strømningstrykket på overflaten. Prøvetakings-verktøyet åpnes deretter igjen for hovedstrømning (MF, Main Flow), mens strøm-ningsmengden, trykk og volum måles. Strømningsmengden styres av en justerbar reduksjonsventil. Prøven av formasjonsfluider samles i en slik strømningsperiode. Under den siste lukkingen (FSI, Final Shut-ln) stenges prøvetakingsverktøyet. Hvis fluid kommer opp på overflaten, blir det sendt til en separator der gass, olje og vann skilles. Gassen måles, og fluidstrømmen fores gjennom en ventil. Fluid-strømningsmengden som går gjennom reduksjonsventilen, registreres. Hvis fluidet ikke strømmer opp til overflaten, måter boreren høyden på fluidet i borestrengen ved å telle slamrørene i boretårnet, eller på andre måter. Testen bestemmer type fluid i formasjonen og formasjonens produksjonsevne. Trykkregistreringer foretatt under borestrengtesting brukes til å beregne formasjonstrykk, gjennomtrengelighet og mengden av formasjonsskade. Et slikt system er blitt brukt i mange år i næringen. Men det er kostbart og har visse ulemper: 1/ Det er nødvendig å kunne kvitte seg med produserte fluider på en viss måte, ofte gjennom brenning, med tilhørende forurensningsfare.

2/ Brenning gjør det vanskelig å hemmeligholde brønnoperasjoner. Flammen kan sees på mange kilometers avstand, og en øvet observatør kan se hva stags fluid som produseres og den omtrentlige produksjonsmengden.

3/ Operasjonen er i seg selv meget farlig. Samtidig som en lar hydrokarboner komme opp på overflaten, må en på en borerigg midlertidig omdanne boreriggen til en produksjonsinstallasjon.

4/ Produksjonskapasiteten som estimeres under en slik test fungerer bare som

en pekepinn på hvordan en brønn faktisk vil være som en produksjonsbrønn når den er boret og fullført.

5/ Prøver som oppnås i en slik test er ikke alltid representative da det ofte er nødvendig å ta prøver av fluider med stor grad av styring overtrykket nedover. Dette er ikke alltid mulig under en BST.

6/ Det er dyrt å teste, og ofte møter en brønn mer enn et enkelt produktivt inter-vall. I praksis testes ikke mange produktive intervaller på grunn av kostnadene som medfølger.

II DST gir sjelden fullstendig informasjon om dreneringsvolumet der brønnen er plassert. Slike tester må normalt kjøres av mye lengre varighet (uker eller måne-der) enn en konvensjonell BST.

BST er derfor ikke alltid den beste løsningen når en skal imøtekomme de ulike kravene til data som trengs for å evaluere en brønn etler et reservoar.

US 5.337.838 omhandler en fremgangsmåte og anordning for måling og analysering av fluidprøver fra en undergrunnsformasjon. Publikasjonen viser opp-samling av prøver ved å pumpe disse til overflaten. Prøvene blir analysert i et prø-vekammer og deretter pumpet til overflaten ved hjelp av en pumpeenhet.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en anordning for nedihulls analyse av en grunnformasjonsfluidprøve i et borehull ifølge innledningen av beskrivelsen og som er kjennetegnet ved at lagringskammeret har en sirkulasjonsport for opprettelse av fluidforbindelse mellom lagringskammeret og borehullet; samt

en fluid-styreinnretning i kammeret for å styre fluidstrømning gjennom sirkulasjonsporten.

Foretrukne utførelsesformer av anordningen er videre utdypet i kravene 2 til og med 6.

Målene med oppfinnelsen oppnås videre ved en fremgangsmåte for nedihulls analyse av en grunnformasjons-fluidprøve ifølge innledningen av beskrivelsen og som er kjennetegnet ved: lagring av det analyserte fluid i et lagringskammer som er festet til prøvetakingsverktøyet for å støtte prøvetakingsverktøyet i borehullet, inntil et akseptabelt forurensningsnivå er analysert; og

gjenvinning av det forurensede fluid fra borehullet ved å pumpe et borehull-fluid inn i lagringskammeret.

Foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten er videre utdypet i kravene 8 til og med 10.

Det er omtalt et system som utfører formasjonsanalyser og innhenter renere prøver av formasjonsfluider enn tidligere prøvetakingsverktøyer. Systemet inkorporerer visse egenskaper ved metodene bak BST og SVL i et nytt verktøysys-tem for borehull beregnet på formasjonstrykkmålinger og formasjonsfluidprøver. Systemet inneholder et prøvetakingsverktøy for prøvetaking og testing i et borehull ved et støttemiddel, vanligvis et drillrør eller kveilet produksjonsrør. Av hensyn til denne redegjørelsen vil en borerørbrønn være støttemiddelet. Borerøret er forbundet til testeprøvetakingsverktøyet med et forbindelsesledd som har både elektriske kontakter og en kobling på en trykktett forbindelsesledning som kan koble verktøyforbindelsesledningen til borerørsaggregatet. En vaierlinje for strømtilførsel og styring av testeprøvetakingsverktøyet fra overflaten finnes i borerøret. Prøveta-kingsprøvetakingsverktøyet kan inneholde en sonde, forbindelsestedninger, en ekspanderbar "dual straddle packer", et middel til fluidanalyse og prøvekamre til lagring av formasjonsfluidprøver. Videre kan forbindelsesledningen settes i direkte kommunikasjon med borerøret. Under drift av foreliggende oppfinnelse senkes prøvetakingsprøvetakingsverktøyet ned i formasjonen på en borerørsstreng. En

"dual straddle packer"-modul eller en sonde i prøvetakingsverktøyet plasseres inn mot borehullsveggen og er i forbindelse med formasjonsfluidene. Trykket inni prø-vetakingsverktøyet og røret reduseres slik at det er mindre enn formasjonstrykket, hvilket får formasjonsfluidet til å gå gjennom "dual packer"-modulen eller sonden

og inn i prøvetakingsverktøyet. Fluidet analyseres for å bestemme forurensnings-innholdet. Fluidet som i det vesentlige er forurenset, kanaliseres gjennom prøveta-kingsverktøyet og inn i borerøret. Merk at borerøret eller produksjonsrøraggregatet kan inneholde borerørskrukker, prøvekamre, teleskopskjøter og sirkulasjonsventi-ler.

Borerøret eller produksjonsrøret kan fungere som lagringskammer for det uønskede forurensede formasjonsfluidet. Fordi borerøret fungerer som lagringskammer, kan betydelig mer fluid pumpes ut av formasjonen, slik at man kan

få renere fluidprøver, uten å øke risikoen for reduksjon av borehullstrykket fra formasjonsfluidet når en kvitter seg med fluidet i borehullet, i tillegg støtter borerøret prøvetakingsverktøyet og eliminerer derved problemet med å støtte vekten av lagret fluid med en vaier. Systemet fortsetter å pumpe eller sende ut fluid fra formasjonen og inn i prøvetakingsverktøyet og røret, analysere fluidet og lagre forurenset fluid i borerøret inntil fluidet av et forhåndsbestemt og akseptabelt forurensningsnivå begynner å strømme rundt gjennom analysatoren.

Det er forventet at fluidvolum i en størrelsesorden på 5 til 10 fat vil bli sendt inn i borerøret/produksjonsrøret før det tas prøver. Slik det er nå, kan rundt 10 til 13 gallons (38 til 45,5 liter) fluid flyte inn i prøvetakingsverktøyet før det tas prøver. Disse volum er relativt små sammenlignet med kapasiteten til de fleste produksjonsrør og vil ikke skape store trykkforskjeller mellom trykket i bo-rerøret/produksjonsrøret og rommet i borehullet utenfor borerøret. I noen tilfeller kan det være mulig å sende formasjonsfluid et godt stykke opp borerøret, ja, til og med opp til overflaten, men som oftest vil en ikke forsøke på det når en har fått tilstrekkelig erfaring med bruk av oppfinnelsen til å sende begrensede volum på 5 til 10 fat, som tidligere nevnt.

På dette punkt kanaliseres det ønskede formasjonsfluidet inn i lagringskammeret for prøver. Etter at prøveprosedyren er fullført, kan en kvitte seg med det uønskede fluidet som er lagret i borerørskammeret før prøvetakingsverktøyet tas opp til overflaten. Av sikkerhetsgrunner er det nødvendig å kvitte seg med det forurensede fluidet. En vet ikke hva det forurensede fluidet kan inneholde - som f.eks. kjemikalier som er farlige hvis ikke de behandles forskriftsmessig. Foreliggende oppfinnelse gir altså et middel til å kanalisere forurenset fluid til overflaten slik at en kan bli kvitt den der. Et fluid pumpes ned borehullsirngrommet langs bo-rerøret gjennom en borerørsport som omfatter en egnet sirkulasjonsmekanisme som er del av bore-/produksjonsrørsaggregatet, og inn i borerøret på et punkt under det meste av det forurensede fluidet. Fluidet i borerøret/borehullsringrommet presser det forurensede fluidet opp borerøret til overflaten der den dirigeres ved hjelp av konvensjonelt overflateutstyr og trykkontrollutstyr for brønnhoder til tanker beregnet på den slik at en senere kan bli kvitt den.

Ifølge det omtalte system kan det være mulig å drive teste- og prøveta-kingsverktøyet på en tilfredsstillende måte i ikke-vertikale brønner. Ettersom prø-vetakingsverktøyet kan kobles til et rør i stedet for en vaier, kan man anvende kraft på røret slik at prøvetakingsverktøyet kan bevege seg gjennom et ikke-vertikalt borehull, spesielt et horisontalt borehull. Standard vaierloggejobber i vertikale borehull er i stor grad avhengig av tyngde for å tilføre kraft til å flytte prøvetakings-verktøyet gjennom borehullet. Særlig i horisontale brønner er ikke tyngde tilgjengelig, i tillegg kan man ikke anvende kraft på en vaier for å bevege prøveta-kingsverktøyet gjennom et ikke-vertikalt borehull. Brønnrørstrengen er stiv nok til å tåle en kraft som kan få prøvetakingsverktøyet til å bevege seg i et ikke-vertikalt borehull eller til å gå forbi hindringer eller avvik i en brønn.

Kort beskrivelse av te<g>nin<g>ene

Fig. 1: diagram av et konvensjonelt formasjonstesteverktøy.

Fig. 2: diagram av systemet med foreliggende oppfinnelse utplassert i et borehull.

Fig. 3: diagram av strømningssirkulasjon forover og bakover.

Fig. 4 er en skjematisk fremstilling av utførelsen av oppfinnelsen der det er etablert forbindelse mellom prøvetakingsverktøyet og overflaten ved at man pumper ned et elektrisk aggregat som slutter seg sammen med et aggregat som er koblet tit prø-vetakingsverktøyet.

Fig. 5 er et diagram av foreliggende oppfinnelse i en horisontal brønn.

Detallert beskrivelse av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse gir et system som utfører formasjonsanalyse og innhenter renere formasjonsfluidprøver enn tidligere prøvetakingsverktøyer. Oppfinnelsen inkorporerer visse egenskaper med BST- og SVL-metodene i et nytt verktøysystem for borehull til å kunne ta formasjonsmålinger og fluidprøver. Fig. 2 viser en utførelse av systemet til foreliggende oppfinnelse. Som tidligere beskrevet i Fig. 1, utplasseres et konvensjonelt prøvetakingsverktøy 1 i et borehull 13 som går gjennom en geologisk formasjon (jordformasjon) 14 for å utføre loggetester. Prøvetakingsverktøy i Fig. 2 inneholder en sondemodul 4 som er i kontakt med borehullsveggen 12 og etablerer fluidforbindelse mellom gmnnformasjonen 14 og prøvetakingsverktøyet 1. Et lagringskammer for prøver 15 er plassert under eller over sonden. En pumpe eller flytemiddel og fluidanalysator er også innebygget i prøvetakingsverktøyet 1, slik det er beskrevet i Fig. 1, men er ikke spesielt identifi-sert i Fig. 2. Pumpen kan brukes til å flytte uønsket forurenset fluid fra formasjonen gjennom prøvetakingsverktøyet 1 før renere ikke-forurenset fluid hentes. Formasjonsfluidet som er pumpet inn, analyseres med henblikk på forurenset innhold ved hjelp av en fluidanalysator.

Det er også mulig å sende fluid gjennom prøvetakingsverktøyet 1 uten bruk av pumpen. Borerøret kan kjøres til et gitt dyp over testområdet med sirkulasjons-ventilen åpen. Ventilen kan deretter lukkes før man er på testdypet. På den måten kan trykket som anvendes fra fluidsøylen inne i borerøret, forhåndsinnstilles på en verdi som er lavere enn trykket inne i formasjonen. Så snart "Dual Packers" er plassert og prøvetakingsverktøyet åpnet, er det mulig å regulere eller å trotle strømmen fra formasjonen under høyere trykk, gjennom prøvetakingsverktøyet og inn i borerøret/produksjonsrøret med lavere trykk ved bruk av ventiler og trykkmålere inne i prøvetakingsverktøyet 1. Denne prosedyren kalles "Plassering av Puten" og brukes vanligvis til å starte en BST.

Så snart en strømning er startet, kan en foreta måling av overflateftuidet som er fortrengt, slik at en kan bestemme volum på fluidtilstrømning fra formasjonen, gjennom prøvetakingsverktøyet 1 inn i borerøret. Dette er viktig, da det gir overflatestyring med mengden av reservoarftuid og forurensingsstoffer som går inn i borerøret/produksjonsrøret. Under normal drift reguleres tilstrømningen av prøve-takingsverktøyet 1, <p>g strømmen stoppes ved at man lukker en ventil inne i prøve-takingsverktøyet 1. Det vil alltid være mulig å stoppe strømmen ved å lukke venti-lene på overflaten og nede i borerøret dersom en ventilfeil skulle oppstå. Ventilen i borerøret er del av borerør/produksjonsrørsaggregatet og er en standardartikkel som brukes i BST.

Analysatoren kan bestemme fluidinnholdet ved å måle visse fluidegenskaper, så som reseptivitet og optisk absorpsjon av bestemte bølgelengder med lys. Festet til toppdelen av prøvetakingsverktøyet 1 er en telemetrimodul 16 til å over-føre data fra prøvetakingsverktøyet 1 til overflateutstyret. En kraftladning 18 forsy-ner strøm til prøvetakingsverktøyet 1 fra overflaten. Kraftladningen inneholder også en forbindelseslinje som kobler sammen verktøyforbindelseslinjen og volu-met inne i borerøret.

I Fig. 2 er et borerør eller et produksjonsrørstativ 20 festet til et prøveta-kingsverktøy 1.1 foreliggende oppfinnelse senkes prøvetakingsverktøyet 1 inn i borehullet ved lengder av drillrør 20a i stedet for ved hjelp av en vaier 21. Bore-rørslengdene kobles til hverandre og forlenger prøvetakingsverktøyet 1 inn i borehullet på samme måte som i SVL-metoden. I foreliggende oppfinnelse fungerer borerørslengde 20 og 20a som lagringskammer for forurensede formasjonsfluider som er hentet frem fra formasjonen i en prøvetakingsprosess. En lengde av bo-rerøret kan inneholde en sidedørsdel 22. Sidedørsdelen er en taffelenhet med sy-lindrisk form og har en åpning på en side. Sideåpningen gjør det mulig for vaieren å slippe inn og ut borerørsstrengen, hvilket gjør det mulig å legge til og fjerne bo-restrengslengder uten å matte frakoble (løsrive og tilslutte) vaieren fra overflateutstyret.

Sidedørsdelen er et raskt og enkelt middel til å kjøre bore-rør/produksjonsrøret til testdyp uten å matte frakoble vaieren fra prøvetakingsverk-tøyet 1. Men sidedørsdelen er ikke sentral i denne oppfinnelsen. Enn videre kan det i visse situasjoner være nødvendig å kvitte seg med sidedørsdelen av følgen-de grunner:

1/ Det ansees som viktig med fullstendig trykkintegritet i borerøret.

2/ Et raskt middel til å frakoble borerøret fra riggen er påkrevet når en er på nivået til utblåsingsforhindrere undervann (BOP's). Dette er normalt nødvendig i forbindelse med flytende borerigger og utføres med en spesialinnretning som plasseras inne i BOP-ene som kobler sammen borerøret i brønnen, under BOP-ene til det trykktette røret som går fra BOP-ene til selve flyteriggen. Innretningen kan normalt frakobles i løpet av 1 til 2 minutter, hvilket gjør det mulig for flyteriggen å flytte på seg fra sin startposisjon over BOP-ene under vann. Hvis en slik innretning er nød-vendig, må man kjøre den elektriske ledningen som er koblet til prøvetakingsverk-

tøyet 1 gjennom det indre rommet i hele røret fra riggen til prøvetakingsverktøyet 1 og fullstendig kvitte seg med sidedørsdelen.

En forbindelsesledning 23 går gjennom deler av prøvetakingsverktøyet 1, ink-lusive telemetrien og kraftladningene. Disse forbindelsesledningene gjør det mulig for fluider fra formasjonen å strømme til forskjellige deler av prøvetakingsverktøyet 1 etter behov eller å strømme gjennom prøvetakingsverktøyet og inn i borerøret 20.

Oppfinnelsen inneholder et middel til å koble prøvetakingsverktøyet 1 til vaieren og etablere kommunikasjon med overflateutstyret. Som vist i Fig. 3, er et elektrisk borehullsaggregat 24 festet til den elektriske ladningen 18. Det elektriske borehullsaggregatet kan inneholde de elektriske kontaktene eller et kontaktaggregat av hankjønn, et tilkoblingsaggregat og porter for slamsirkulasjon. En elektrisk kontakt som pumpes ned 25 er koblet til vaieren 21. Det elektriske aggregatet som pumpes ned, inneholder kontaktsettet av hunkjønn og er koblet til vaieren. Den elektriske kontakten som pumpes ned kommer i berøring med det elektriske aggregatet i borehullet 24 for å etablere forbindelse gjennom vaieren. Som det senere vil redegjøres for, er sirkulasjonsporter deler av et spesialdelaggregat og utgjør en del av borerør/produksjonsrøraggregatet for å muliggjøre forover- og bakover-sirkulasjon av borefluider inn og ut av borerør når systemet er i drift.

Under drift av foreliggende oppfinnelse er et testeverktøy for borehull 1 festet til bunnenden på et elektrisk aggregat for borehull 24 ved hjelp av vanlige logge-verktøyforbindelser. Et borerør 20 festes til øvre ende på det elektriske aggregatet i borehullet. Testeverktøyet føres inn i borehullet, på borerøret, og ned til det ønskede festestedet i borehullet. Det elektriske aggregatet som pumpes ned 25 plasseres i borerøret og festes til vaieren 21. Sidedørsdelen plasseres deretter på bo-rerørsstrengen, om nødvendig. Vaieren forlenges gjennom denne delen og inn i borehullet. Systemet bruker boreslam 30 til å pumpe det elektriske aggregatet gjennom borerøret. Bruk av boreslam forutsetter slamsirkulasjonsutstyr. Sirkula-sjonsutstyret festes til borerørsstrengen over siderørsdelen på borerørsstrengen. så snart det elektriske aggregatet som pumpes ned 25 er inne i borerøret, pumpes det samtidig (med borefluid) gjennom borerøret inntil det elektriske aggregatet som pumpes ned, slutter seg til og låses til det elektriske aggregatet i borehullet. Slammet som sirkuleres ned i borerøret/produksjonsrøret for å skyve kob-lingsstykket på plass, går gjennom sirkulasjonsportene, som er nevnt ovenfor, og går tilbake til overflaten gjennom ringrommet på borerøret/borehulfet. Med de to elektriske aggregatene tilsluttet og låst sammen, er de elektriske kontaktene til de to aggregatene riktig innrettet. Vaieren kobles nå effektivt til prøvetakingsverktøy-ene 1 i borehullet. Prøvetakingsverktøyene 1 i borehullet tilføres nå strøm slik at operasjonen kan begynne.

Som tidligere nevnt, senkes det elektriske aggregatet som pumpes ned 25 inn i borerøret for å få kontakt med det elektriske borehullsaggregatet ved bruk av borefluid. Som vist i Fig. 3, pumpes borefluid 30 ned borerøret 20. Borefluidet tvinger det elektriske aggregatet som pumpes 25 ned gjennom borerøret og vender tilbake til overflaten gjennom de åpne sirkulasjonsportene. Kjente midler inne i bo-rerøret holder aggregatet som pumpes ned, på linje med borehullsaggregatet 24 stik at koblingsprosedyren går greit. Som fastslått ovenfor, pumpes borefluidet ned gjennom borerøret og går ut av borerøret gjennom porten 31. Porten er åpen under sirkulasjonsprosedyrer og lukkes under verktøyoperasjoner. Evnen til å lukke porten gjør det mulig for borerørstrykket å justeres til et ønsket trykk over prøveta-kingsverktøyet 1. Det er viktig at trykket kan variere etter behov når man beveger prøvetakingsverktøyet gjennom borehullet. Evnen til å lukke porten forhindrer at den tettes til med avfall fra borehullet. Avfall som tetter til borehullet, kan forhindre evnen til å variere borerørstrykk etter hvert som prøvetakingsverktøyet 1 gjen-nomgår trykkendringer i borehullet og den geologiske formasjonen.

Under henvisning til FIG. 2, så strømmer formasjonsfluid inn i prøvetakings-verktøyet 1 gjennom sonden (eller packer-modulen) 4. Det skapes en trykkdiffe-ranse i prøvetakingsverktøyet, og ved hjelp av pumpen eller ved å forhåndsinnstil-le puten (nevnt ovenfor) får en formasjonsfluid til å strømme gjennom packer-modulen og inn i prøvetakingsverktøyet. Som vist i FIG.2, så inneholder formasjonen det ønskede ikke-forurensede fluidet 7, men også ikke-ønsket forurenset fluid 6.1 tillegg er det forurensede fluidet nærmere borehullet og prøvetakingsverktøyet 1 enn det ønskede fluidet. Av den grunn har det forurensede fluidet en tendens til å strømme gjennom "dual packer" og inn i prøvetakingsverktøyet 1 før det ønskede fluidet. Derfor må det forurensede fluidet pumpes eller sendes fra formasjonen før en prøve kan tas for å ta den ønskede prøven av ønsket fluid. Som tidligere nevnt, kan ikke store mengder fluid lagres i konvensjonelle prøvetakingsverktøy 1. Heller ikke kan store mengder av fluidet dumpes ned i borehullet. I denne oppfinnelsen fungerer borerørsstrengen 20 og 20a som et kammer der uønskede formasjonsfluider kan lagres. Fluidene tas inn gjennom packer-modulen og analyseres. Hvis fluidet inneholder uakseptable mengder av forurensning, pumpes fluidet gjennom forbindelsesrøret 23 og inn i borerørsstrengen. På grunn av lengden på borestrengen kan det tas prøver av mye større mengder forurenset formasjonsfluid som kan lagres uten at man får de ovennevnte problemer som følger med prø-vetaking ved bruk av eksisterende prøvetakingsverktøy 1. Idet fluidet pumpes inn i prøvetakingsverktøyet og analyseres, vil analysatoren begynne å måle egenskaper ved det ønskede formasjonsfluidet. På dette punkt pumpes det rene formasjonsfluidet inn i lagringskammeret 15. Prøvetakingsverktøyet 1 kan ha flere prø-vekamre, hvilket er tilfellet i noen konvensjonelle prøvetakingsverktøy. Dessuten, hvis en sonde anbringes på litt avstand fra dual packer-modulen, kan trykket som registreres ved sonden variere etter hvert som fluid trekkes tilbake fra formasjonen og inn i prøvetakingsverktøyet 1. Innholdet i trykkendringene både ved packer-modulene og observasjonssonden gir uavhengige estimater av formasjonsgjennomtrengelighet, skade og anisotropi ved formasjonsgjennomtrengelighet

Etter at prøvetakingsprosedyren er gjennomfort, kan man kvitte seg med det uønskede fluidet som er lagret i borerørskammeret, før prøvetakingsverktøyet 1 føres opp til overflaten, om nødvendig. Av sikkerhetsgrunner kan det være påkrevet å kvitte seg med det uønskede forurensede fluidet. Det kan ha et ukjent innhold som kjemikalier som kan være farlige hvis ikke de håndteres forskriftsmessig. Brønnsteder har vanligvis tilgjengelig utstyr som er beregnet på farlige materialer.

Foreliggende oppfinnelse gir en måte å kvitte seg med forurenset fluid på ved å pumpe et annerledes fluid ned borehullsringrommet, gjennom porten 31 og inn i borerøret. Det forurensede fluidet over porten tvinges oppover av fluidet som kommer inn gjennom porten. Etter hvert som mer fluid kommer inn i porten 31, tvinges det forurensede fluidet opp til overflaten. Overflateutstyr er tilgjengelig som er beregnet på farlige materialer. Fluidet blir fortsatt pumpet inn i borerøret inntil mengden av forurenset fluid som er igjen i borerøret er under farenivået. En annen metode til å hente den frem er å opprette en trykkreduksjon i kammeret over det lagrede fluidet. Trykkreduksjonen vil føre til at fluidet strømmer oppover til overflaten og fanges opp av overflateutstyret som er beregnet på stike fluider.

Fig. 4 viser detaljene ved en utførelse av foreliggende oppfinnelse. Borerøret 20 er forbundet med prøvetakingsverktøyet 1. Borefluid (vanligvis boreslam) 30 pumpes ned borerøret 20 til et nedre elektrisk hunkjønnsaggregat 25 som er festet til en kabel 21 nede i borerøret inntil aggregatet 25 kommer i berøring med og slutter seg til et elektrisk hankjønnsaggregat i borehullet 34 og etablerer kontakt via elektriske kontakter 35. Elektriske ledninger 36 forbinder elektrisk det elektriske aggregatet i borerøret til prøvetakingsverktøyet 1. Under denne prosessen, etter hvert som borefluid strømmer ned borerøret, tvinger fluidtrykket sirkulasjonsstempelet 40 ned, hvilket får sirkulasjonsporten 31 til å åpne seg. Borefluid 30 går ut borerøret gjennom den åpnede sirkulasjonsporten 31. Sirkulasjonsstempelet 40 er festet via en fjær 46 til den hydrauliske motoren 47. Idet hunkjønnsaggregatet kommer i berøring med hankjønnsaggregatet, går tededelen på hunkjønnsaggre-gatet (som er større i diameter enn den resterende delen av aggregatet) forbi luk-kefingrene 37, og fingrene låser den minste delen av aggregatet og klemmor de to aggregatene sammen. Sentralisatorer 38, som har et mellomrom på 120° mellom seg, holder mekanisk hunkjønnsaggregatet 25 sentralt i dokkehodeaggregatet 39 og skikkelig på linje med hverandre under lukkeprosessen for å sikre at han-kjønns- og hunkjønnsaggregatene lukkes lett. Lukkeprosedyren skaper elektrisk forbindelse mellom prøvetakingsverktøyet 1 og overflateutstyret ved hjelp av vaie-re 36. Etter at de elektriske kontaktene er låst, stopper pumping av fluid ned gjennom borerøret. På dette punkt tvinger fjærer 46 sirkulasjonsstempelet 40 opp tit startposisjon, hvilket fører til at sirkulasjonsportene 31 lukkes. Når det er etablert elektrisk forbindelse og sirkulasjonsportene er lukket, er systemet klart til å utføre prøvetaking av formasjonsfluider.

I beskrivelsen lukker packers 44 en del av formasjonen, og prøvetakingsverk-tøyet 1 begynner på prøvetakingsprosessen. Hydrostatisk trykk i borerøret kan reduseres for å skape et "neddragningstrykk" til å begynne med (trykkreduksjon). Et forbindelsesrør 23 fra prøvetakingsverktøyet 1 tit borerøret 20 åpnes via en luk-keventil på forbindelsesrøret 43. Lukkeventilen på forbindelsesrøret i det elektriske borehullsaggregatet åpner forbindelsesrøret slik at fluidet kan gå fra borerøret til prøvetakingsverktøyet 1. Formasjonsprøven begynner å strømme gjennom forbin-delsesrøret fra formasjonen gjennom verktøystrengen og det elektriske borehullsaggregatet og gå ut forbindelsesrøret ved utgangsporten 33 og inn i borerøret 20. Når forurensningsnivåer i formasjonsfluidet reduseres til et akseptabelt og ønske-lig nivå, føres formasjonsfluid ut i et prøvekammer.

Når prøvetakingsoperasjonen er avsluttet, lukkes lukkeventilen 43 i forbindel-sesrøret for å isolere forbindelsesrøret på verktøystrengen fra forbindelsesrøret 23 på det elektriske aggregatet i borehullet. Sonden i prøvetakingsverktøyet eller packeme trekkes tilbake. Nå må det forurensede fluidet som er lagret i borerøret flyttes opp til overflaten. For å bringe det dit nivelleres den hydrostatiske trykkdiffe-rensialen mellom borerøret og ringrommet 13. Den hydrauliske sylinderen 42 på det elektriske aggregatet i borehullet aktiveres, og sirkulasjonsstempelet 40 trekkes ned, slik at sirkulasjonsportene 31 ikke dekkes til lenger. For å bringe det forurensede fluidet til overflaten pumpes fluid ned i borehullet langs borerøret. De åpnede sirkulasjonsportene gjør det mulig for fluidet å gå inn i borerøret under det forurensede fluidet.

Det forurensede formasjonsfluidet tas bort fra borerøret ved å tilbakesirkulere slam eller fluid. Tilbakesirkulasjon oppnås ved å pumpe slam ned ringrommene gjennom sirkulasjonsportene 31 i dokkehodet 39 og opp gjennom borerøret 20.

Systemet som styrer bevegelsen av sirkulasjonsstempelet 40 har en hydraulisk sylinder 42 som inneholder et hydraulisk stempel som beveges frem og tilbake ved å pumpe hydraulisk olje enten over eller under det. Det hydrauliske stempelet er koblet til sirkulasjonsstempelet 40 som åpner og lukker sirkulasjonsporten når den elektriske motoren og den hydrauliske pumpen 47 aktiveres. Operasjonen er nødvendig for tilbakesirkulasjonen. En hydraulisk systemkompensator 48 gjør det mulig å trykksette den hydrauliske oljen som trengs for den hydrauliske pumpen og den elektriske motoren, til samme trykk som slamtrykket inne i borerøret. Kompensatoren består av kompensatorstempel og en "pop-off-ventil og en fjær. Denne kompensatoren gir elektrisk og mekanisk stabilitet. En kompensator 49 med silikonoljesystem gjør det mulig å trykksette silikon-oljen som trengs for han-kjønnskontaktene og de tilhørende ledningene, til samme trykk som slam-(fluid-) trykket i borerøret. Dette systemet består også av et kompensasjonsstempel, en "pop-off-ventil og en fjær. Systemet gir elektrisk stabilitet. En slamkompensa-sjonsport 50 gjør det mulig for slamtrykket fra innsiden av borerøret å bli anvendt mot det hydrauliske kompensasjonsstempelet og silikonkompensasjonssystemet. Dette gjør det mulig for begge systemene å bli trykkompensert.

Foreliggende oppfinnelse muliggjør bruk av et teste- og prøvetakingsverktøy 1 i et horisontalt borehull. Som vist i Fig. 5, er lengder av borerør 20 og 20a festet til hverandre og forlenget inn i borehullet. Borehullsbøyningen 35 har en vinkel som er vid nok til at det sammenkoblede borerøret kan gå ut gjennom det. Prøveta-kingsverktøyet 1 festes til borerøret som i vertikale borehullsoperasjoner. Støtten av prøvetakingsverktøyet 1 fra borerøret gjør det mulig for prøvetakingsverktøyet 1 å foreta målinger av formasjonen med sonden 4 i vist stilling. Denne spesielle må-lingen ville ikke være mulig ved bruk av konvensjonell vaier 21 og tilhørende utstyr.

Metoden og apparatet i foreliggende oppfinnelse gir betydelige fordeler i for-hold til status i dag. Oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med dens foretrukne utførelse. Men den er ikke begrenset til den. For eksempel kan et lagringskammer for flere prøver implementeres med denne oppfinnelsen. Verktøystrengen kan bruke IRIS, en testeventil for rør og prøvekrukker for ringrom. Om nødvendig kan prøvetakingsverktøyet holdes på plass med EZ-tree. Den faktiske konfigurasjonen vil som tilfellet er med andre prøvetakingsverktøy trenge en spesifikk jobb. Endringer, variasjoner og modifikasjoner av grunnutformingen kan gjøres uten at man avviker fra oppfinnelsens konsept i denne oppfinnelsen. I tillegg vil disse endring-ene, variasjonene og modifikasjonene være åpenbare for dem som har kjennskap til fagområdet og har hatt fordeler av det som er lagt frem her. Alle slike endringer, variasjoner og modifikasjoner er ment å være innenfor oppfinnelsens omfang som er begrenset av følgende krav.

Claims (10)

1. Anordning for nedihulls analyse av en grunnformasjons-fluidprøve i et borehull omfattende: et prøvetakingsverktøy (1) plassert i et borehull for innhenting av data vedrørende grunnformasjon-fluidegenskaper, hvilket prøvetakingsverktøy (1) har øvre og nedre ender; et tagringskammer (15) som er festet til prøvetakingsverktøyets (1) øvre ende for å støtte prøvetakingsverktøyet (1) samt for lagring av formasjonsfluid som gjenvinnes av prøvetakingsverktøyet (1); og forbindelsesrør (23) i prøvetakingsverktøyet, for å opprette fluidforbindelse mellom formasjonen, prøvetakingsverktøyet (1) og lagringskammeret,karakterisert ved at lagringskammeret (15) har en. sirkulasjonsport (31) for opprettelse av fluidforbindelse mellom lagringskammeret (15) og borehullet; samt en fluid-styreinnretning (40) i kammeret (15) for å styre fluidstrømning gjennom sirkulasjonsporten (31).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte prøvetakingsverktøyet (1) omfatter en elektrisk kraftmodul ved øvre ende av nevnte prøvetakingsverktøyet (1) og en elektrisk borehullskontakt festet til den elektriske kraftmodulen.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at det videre omfatter en elektrisk kontakt som pumpes ned og som er festet til en kabel, der nevnte elektriske kontakt som pumpes ned, er i stand til å slutte seg til nevnte borehullskontakt og etablere elektrisk kommunikasjon mellom nevnte prøvetakingsverktøy (1) av overflateutstyr ved hjelp av nevnte kabel.

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte prøvetakingsverktøy (1) har en dual packer-modul og en sonde som etablerer kontakt med nevnte grunnformasjon og kan hente fluid fra nevnte grunnformasjon.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at det videre omfatter en pumpe som befinner seg i nevnte prøvetakingsverktøy (1) til å pumpe fluid fra nevnte formasjon inn i nevnte prøvetakingsverktøy (1) og en fluidanalysator i nevnte prøvetakingsverktøy (1) til å analysere fluid fra nevnte formasjon.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte prøvetakingsverktøy (1) videre omfatter et annet fluidlagringskammer ved nevnte nedre ende av prøvetakingsverktøyet (1).

7. Fremgangsmåte for nedihulls analyse av en grunnformasjons-fluidprøve ved bruk av et prøvetakingsverktøy (1) i borehullet som går gjennom formasjonen, omfattende følgende trinn: gjenvinning av fluid fra formasjonen ved hjelp av prøvetakingsverktøyet (1); analysering av det gjenvunnede fluid for å bestemme fluidets forurensningsnivå; og lagring av det akseptable fluid i et prøvekammer (15), karakterisert ved: lagring av det analyserte fluid i et lagringskammer (15) som er festet til prø-vetakingsverktøyet (1) for å støtte prøvetakingsverktøyet (1) i borehullet, inntil et akseptabelt forurensningsnivå er analysert; og gjenvinning av det forurensede fluid fra borehullet ved å pumpe et borehull-fluid inn i lagringskammeret (15).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at nevnte forurensede fluid hentes fra nevnte borehull ved: - pumping av en annen fluid ned i borehullet, langs og inn i nevnte lagringskammer ved et sted nær det punktet der nevnte kammer er festet til nevnte prøvetakingsverktøy (1); - fortsatt pumping av nevnte annen fluid inni nevnte kammer, via nevnte borehull, slik at nevnte forurensede fluid tvinges opp kammeret til overflateutstyret; - gjenvinning av nevnte forurensede fluid med nevnte overflateutstyr; og - fortsatt pumping inntil omtrent all nevnte forurensede fluid er gjenvunnet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den videre omfatter trinnet med å etablere fluidforbindelse mellom borehullet og kammeret før nevnte annen fluid pumpes ned i borehullsirngrommet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den videre omfatter etter trinn (d) trinnet med å gjenta trinn ved forskjellige dyp i formasjonen.