NO321588B1 - Anordning for plassering av utstyr pa havbunnen - Google Patents

Abstract

Anordning for å plassere utstyrenhet som skal benyttes under vann i en avstand fra havbunnen. Anordningen omfatter en hoveddel (2) for fastholding og beskyttelse av minst et parti av utstyrsenheten, og flere støtteben (4) som kan vinkelreguleres mellom minst; - en første posisjon der støttebenene (4) er anordnet parallelle med hoveddelen (2)s senterakse for beskyttelse av ytterligere minst et parti av utstyrenheten. Støttebenene (4) er utformet med flatepartier (9) som sammen med partier av hoveddelens (2) ytterflate (2a) i denne første posisjonen fungerer som anleggsflater, idet anordningen inntar en form som gjør den egnet for stabling, -en andre posisjon der støttebenene (4) skrår ut fra anordningen og støttebenenes (4) frie ender er anordnet slik at de fungerer som støtteflater (6) mot havbunnen.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for å plassere utstyrenhet som skal benyttes under vann i en avstand fra havbunnen.

Anordningen vil være spesielt egnet for utstyr slik som en transponder, det vil si en sender/mottaker som fungerer som posisjons-referansestasjon på sjøbunnen og som benyttes til posisjonsbestemmelse. Anordningen kan også benyttes for annet type utstyr eller instrumenter til bruk under vann, fortrinnsvis på eller ved havbunnen. Det skal her kort nevnes utstyr for ulike type målinger, navigasjon, utstyr som kombinerer transponder funksjon eksempelvis med instrument for å måle strømprofil. Utstyrsenhetene kan også fungere som modem i tillegg til posisj oneringsfunksj onen.

I det etterfølgende vil anordningen for enkelthets skyld, beskrives slik den fungerer når den benyttes for plassering av en transponder på havbunnen.

Transpondere som er plassert på havbunnen benyttes for å etablere et referansesystem eksempelvis for fartøy som bruker dynamisk posisjonering for å holde korrekt posisjon. Fartøyets navigasjonssystem kommuniserer med transpondere som er plassert i et nettverk ved at det sendes et lydsignal fra fartøyet til transponderne. For å oppnå en større nøyaktighet totalt sett for systemet er transponderne anordnet slik at transponderne kan kommunisere med hverandre og etablere et nettverk der hver transponder har informasjon om sin posisjon. Tida signalene bruker på å tilbakelegge strekningen fra fartøyet til transponderen og tilbake til fartøyet igjen, samt retningen til det tilbakesendte signalet, benyttes som utgangspunkt for bestemmelse av fartøyets posisjon.

Fordi havbunnens topografi kan være kupert er transponderne i overensstemmelse med dagens løsninger utstyrt med en struktur som sørger for at transponderen befinner seg i en avstand opp fra havbunnen, dette for å redusere risikoen for at en transponder i nettverket faller ut fordi den er plassert i en dal. Ofte er lodd festet til enden av en line eller et avstandsstykke som igjen er festet til transponderen for slik å sørge for at transponderen holder den nødvendige avstanden fra havbunnen. I tillegg vil transponderen også være utstyrt med et oppdriftselement. Det er en ulempe ved dette arrangementet at det ikke er stivt, men svinger som følge av strømninger i vannet el. Disse svingene medfører at transponderen ikke holdes i en fast posisjon, men forflyttes frem og tilbake. Selv når vinkelutslagene er små, får dette store konsekvenser for den nøyaktige posisjoneringen av fartøyet på havoverflaten grunnet den store avstanden mellom havbunnen og havoverflaten. Vinkelutslagene far også betydning i vertikal og diagonal avstandsberegning. Dette gjelder også nøyaktighet for målt posisjon av transpondere/enheter i vannsøylen.

Når transponderne skal plasseres på havbunnen, fraktes de med fartøyet ut til installasjonsområdet. Fordi det er viktig å beskytte transpondernes sendehode og elektronikk under transport fraktes transponderen i en egen oppbevaringsboks. Ofte fraktes transponderarrangementets ulike deler emballert hver for seg. Etter at transponderne er installert blir oppbevaringsboksene plassert i et lager på land. Dagens løsning for frakt av transpondere til feltet er således relativt omstendelig i tillegg til at den er både tids- og kostnadskrevende.

Med utgangspunkt i den kjente teknikken er det en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en stiv og stødig anordning som muliggjør en mer nøyaktig posisjonsbestemmelse, og som forenkler og forbedrer logistikken ved lagring og ved frakt av transponderen til installasjonsområdet.

Dette oppnås ved anordningen slik denne er angitt i det selvstendige patentkravet 1. Utførelser av anordningen angis i de tilhørende uselvstendige patentkravene.

Det er ytterligere en hensikt ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe fremgangsmåter som muliggjør en enkel installasjon av anordningen på havbunnen, og en enkel og sikker opphenting av anordningen fra havbunnen.

Ved opphenting av transponderen er det et problem ved dagens teknikk at sendehode skades, i tillegg er det vanskelig å lokalisere transponderen når den flyter på vannoverflaten klar til å fiskes opp på fartøyet. Dersom det også er dårlig vær og mørkt blir mulighetene for lokalisering ytterligere forverret. Lokaliseringen av transponderen kan være problematisk fordi sendehodet ofte befinner seg i transponderens øvre parti, og når transponderen når vannoverflaten vil sendehode bli liggende over vann. Sendehode befinner seg da i luft og det er umulig å overføre signalene. Med fremgangsmåten for opphenting av anordningen fra havbunnen slik den er angitt i kravsettet, minimaliseres eller fjernes de ulemper som dagens teknikk er beheftet med. I følge denne fremgangsmåten oppnås det at transponderen holdes i en stilling ved vannoverflaten der kommunikasjonen mellom fartøyet og selve transponderen kan opprettholdes, til transponderen er gjenfunnet og er klar for oppfisking. Kravsettet angir også fremgangsmåte for installasjon av anordningen.

Fra patentlitteraturen er det kjent tre publikasjoner som beskriver enheter for installasjon av utstyr havbunnen;

US 4659254 beskriver installasjon av en enhet som omfatter flere ben som felles ut fra enhetens kropp under nedsenkning mot havbunnen. Mellom benene er det festet nettmateriale som ved installasjon på havbunnen medvirker til å forhindre erosjon ved det området der enheten er plassert. Enhetens ben benyttes ikke som støtte, men for å strekke nettmateriale ut. Det er nevnt i teksten at enheten kan omfatte utstyr for posisjonsbestemmelse, men enhetens konfigurasjon og virkemåte er vesentlig forskjellig fra oppfinnelsens.

EP 326991 viser en anordning som bærer en penetrator og en sender/mottagerinnretning som ved hjelp av ultralyd overfører målte data til eller mottar informasjon fra overflaten. Anordningen er utstyrt med flyteinnretninger, og etter installasjon av penetratoren på havbunnen og den derved reduserte totalvekten av anordningen, sørger flyteinnretningen for at anordningen flyter opp til overflaten igjen. Denne anordningen har en annen anvendelse og funksjon enn oppfinnelsen.

US 5219245 viser en anordning som benyttes for opphenting av utstyr fra havbunnen og som har et helt annen anvendelse enn oppfinnelsen.

Sammenliknet med den teknikken som er kjent vil anordningen i følge oppfinnelsen fremstå med følgende fordelaktige trekk;

Det oppnås en stødig og relativt stiv installasjon av utstyrsenheten på havbunnen. Transponderhodet holdes beskyttet ved oppfisking om bord i fartøyet på havoverflaten. Det er mulig å opprettholde en kontinuerlig kommunikasjon mellom transponder og fartøy, også når transponderen befinner seg på havoverflaten. Anordningen tilveiebringer en kombinert beskyttelse for transponderen under transport, lagring og i bruk.

Med en anordning ifølge oppfinnelsen oppnås det at en utstyrenhet som skal benyttes under vann plasseres i en avstand fra havbunnen. I overensstemmelse med det som er forklart tidligere vi! utstyrenheten foretrukket omfattes av en transponderenhet, det vil si sender/mottaker som benyttes til posisjonsbestemmelse. I overensstemmelse med oppfinnelsen kan anordningen også benyttes for annet type utstyr.

Anordningen omfatter en hoveddel der minst et parti av utstyrsenheten holdes fast, idet hoveddelen samtidig beskytter dette partiet av utstyrsenheten. Videre omfatter anordningen flere støtteben som kan vinkelreguleres. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er støttebenene festet til hoveddelen fortrinnsvis dreibart innfestet, eksempelvis ved dreieledd slik at støttebenene kan flyttes enten trinnvis eller trinnløst mellom ulike posisjoner. Alternativt kan støttebenene løses fra hoveddelen og festes i en ny stilling når deres posisjon skal justeres.

Støttebenene vil hovedsakelig vinkeljusteres mellom to posisjoner, men det kan også være aktuelt å tilveiebringe anordningen slik at justeringen kan foregå mellom flere enn disse to posisjonene. Med støttebenene i en første posisjon befinner anordningen seg først og fremst i en stilling der den er tilrettelagt for lagring og transport. Når støttebenene er plassert i den andre posisjonen er den i tilrettelagt for stødig installasjon på havbunnen.

Den første av disse to posisjonene kjennetegnes ved at støttebenene er anordnet parallelle med hoveddelens senterakse for beskyttelse av ytterligere minst et parti av utstyrenheten. Støttebenene er utformet med flatepartier som sammen med partier av hoveddelens ytterflate i denne første posisjonen fungerer som anleggsflater, idet anordningen inntar en form som gjør den egnet for plassering under transport og for stabling.

I den andre posisjonen er støttebenene plassert skrånende ut fra anordningen og støttebenenes frie ender er anordnet slik at de fungerer som støtteflater mot havbunnen. På denne måten vil anordningen også fungere på mykere underlag slik som bløt havbunn.

I følge en utførelse av oppfinnelsen er utstyrenheten anordnet i et gjennomgående hulrom i hoveddelen fortrinnsvis slik at hoveddelen og utstyrsenheten kan forflyttes relativt hverandre. Med et slikt arrangement av anordningens deler kan utstyrsenhetens øvre endeparti skjules i hoveddelen, noe som er fordelaktig dersom det er plassert sensitivt utstyr ved endepartiet. Et slikt opptak av utstyrsenhetens endeparti vil være nyttig ved frakt av anordningen. Muligheten til å forflytte hoveddelen og utstyrsenheten, kan også utnyttes for reposisjonering av anordningens oppdriftssenter, dette vil være spesielt aktuelt ved opphenting av anordningen.

I følge en utførelse av oppfinnelsen er hvert støtteben anordnet med en støttedel som omfatter flatepartiene og anleggspartier. I den første posisjonen er støttebenenes anleggspartier ført til kontakt med andre støttebens anleggspartier. Når støttebenene er sammenfoldet fremstår hver av anordningens anleggsflater med ensartet ytre breddedimensjon i sin lengderetning og er således enkel å plassere og stable. I tillegg tilveiebringer støttedelene beskyttelse for utstyrsenheten som befinner seg inne i det rommet som skapes av de sammenslåtte støttebenene. Når støttebenene er i den andre posisjonen utgjør partier av støttedelen støtteflatene mot havbunnen. Som fagmannen vil forstå kan støttedelene utformes som en del av støttebenene eller kan være separate elementer som festes til støttebenene. Anordningen må ikke være utstyrt med støttedeler, i det den nødvendige avstanden mellom de sammenslåtte støttebenene kan tilveiebringes på annen måte. Videre kan også støttebenenes støtteflater fremskaffes på annet vis enn ved at det benyttes støttedeler.

Når anordningens støtteben er i sin første posisjon fremkommer fortrinnsvis en mangekantet form som gjør at anordningen kan stables ved at en anordnings anleggsflater anlegges mot en annen anordnings anleggsflater. Slik oppnås det at anordningene tar liten plass, samtidig som de holdes i en stabil posisjon. For ytterlige å oppnå en stabil lagring kan en anordnings anleggsflater være utformet med låsestrukturer som muliggjør fastlåsning til en eller flere andre anordninger. Låsestrukturen på en av anleggsflatene til den første anordningen føres således til samvirkende låsning med låsestrukturen på av en anleggsflatene til en annen anordning. Antallet låsestrukturer, deres utforming og hvor mange anleggsflater som skal være utstyrt med låsestrukturer vil være opp til fagmannen å avgjøre. Det skal her nevnes at en spesielt stabil struktur frembringes der alle anleggsflatene til den enkelte anordning kan være utstyrt med låsestrukturer slik at det oppnås at alle de omkringliggende anordningene kan låses fast til hverandre. I et slikt tilfelle fremstår de anordningene som er låst sammen som en enhet.

Hoveddelen vil foretrukket være tilvei ebragt med oppdrift og/eller støttebenene er tilveiebragt med oppdrift, fortrinnsvis at oppdriften er plassert ved støttebenenes frie ender. Eksempelvis kan oppdriften tilveiebringes ved at det velges et materiale som har gode oppdriftsegenskaper, dette gjelder både for hoveddelen og/eller støttebenene eller støttebenenes støttedeler. Det skal her nevnes at i en foretrukket utførelse av oppfinnelsen utgjøres hoveddelen av formstøpte syntetiske skumsegmenter som kan motstå langvarig trykkpåkjenning. Anordningens oppdrift kan også tilveiebringes ved elementer der oppdriften er justerbar. For å få til en nedsenking av anordningen kan denne være utstyrt med et lodd som er festet til en av anordningens komponenter, fortrinnsvis til en utløsermekanisme som utstyrsenheten er anordnet med.

I det etterfølgende skal det beskrives en fremgangsmåte for installasjon av -anordningen på havbunnen;

Anordningen senkes fra vannoverflaten mot havbunnen ved at anordningens totale oppdrift er tilrettelagt slik at den er mindre enn anordningens vekt. Anordningens støtteben bringes enten til den andre posisjonen før anordningen bringes i kontakt med vannet eller ved vannoverflaten. Alternativt bringes anordningens støtteben fra den første posisjonen til den andre posisjonen på havbunnen, eller når anordningen befinner seg på et nivå mellom havoverflaten og havbunnen.

Når anordningen skal hentes opp fra havbunnen benyttes følgende fremgangsmåte;

Først justeres anordningens oppdrift ved havbunnen slik at oppdriften er større enn anordningens vekt, fortrinnsvis ved at loddet frigjøres fra anordningen. Deretter dreies anordningen til en posisjon der støttebenenes ender peker opp mot havoverflaten under anordningens oppstigning mot havoverflaten.

Denne dreiningen av anordningen kan oppnås på ulike vis. I en foretrukket utførelse fungerer anordningen på følgende vis; Loddet frigjøres og derved flyttes anordningens tyngdepunkt, dette sammen med plasseringen av oppdriftselementer i form av en hoveddel med oppdrift og støtteben med oppdrift, medvirker til at anordningen blir ustabil og anordningen dreies til støttebenenes ender peker opp mot havoverflaten. Alternativt kan ustabiliteten introduseres ved at oppdriftspunktet flyttes nedover, eksempelvis ved at hoveddelen som har oppdrift justeres nedover i forhold til utstyrsenheten, med det resultat at anordningen dreies til støttebenenes ender peker opp mot havoverflaten. Anordningens støtteben når havoverflaten og kan derfra fiskes opp med egnet utstyr fra et fartøy. Det er ved denne fremgangsmåten sikret at utstyrsenhetens øvre parti, der det kan befinne seg sensitivt kommunikasjonsutstyr, holdes under vann både for beskyttelse og for å muliggjøre kommunikasjon med utstyret.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende beskrives ved hjelp av et eksempel på en utførelse av oppfinnelsen som vises på figurene, der

Fig 1 viser anordningen med støttebenene utfelt.

Fig 2a og 2b viser anordningen med støttebenene sammenfelt om transponderen.

Fig 3 viser flere anordninger plassert i stabel for transport og lagring.

Fig 4 viser installasjon av anordningen på havbunnen.

Fig 5. viser opphenting transponderen.

På figur 1 vises en anordning 1 som skal plasseres på havbunnen. Ved anordningen 1 oppnås det at en transponder 3 posisjoneres i en avstand opp fra havbunnen. Transponderen 3 har et senderhode 3a ved sitt øvre parti og ved sitt nedre parti en utløsermekanisme 3b med innfestningsmuligheter. Transponderen 3 er festet i et gjennomgående hulrom i en hoveddel 2 på en slik måte at transponderen 3 og hoveddelen 2 kan beveges relativt hverandre innenfor et begrenset område. Tre støtteben 4 er dreibart festet til hoveddelen 2. På figur 1 er støttebenene 4 vist dreid til sin andre posisjon der de skråner ut fra hoveddelen 2 og danner en vinkel med hoveddelens 2 senterakse 8. På støttebenene 4 er det vist anordnet støttedeler 5 med partier som fungerer som støtteflater 6 mot havbunnen. Hver støttedel 5 er også utformet med flateparti 9 og anleggsparti 7. Det ses av figur 1 at hver støttedel har to flatepartier 9 og to anleggspartier 7.

I utførelsen som vises på figur 1 er hoveddelen 2 et oppdriftselement og støttedelene 5 har også oppdriftsegenskaper. Hoveddelen 2 er foretrukket fremstilt av et formstøpt skumsegment som kan motstå en langvarig trykkpåkjenning og er således godt egnet for bruk på havbunnen og som oppdriftselement. Støttebena er foretrukket fremstilt av et karbonmateriale.

På figur 2a vises anordningen 1 med støttebenene 4 ført til en første posisjon der anleggspartiene 7 er ført mot hverandre. I denne posisjonen er støttebenene 4 parallelt orientert med holdedelens senterakse S. I tillegg til den beskyttelsen som transponderen oppnår ved sin plassering i hoveddelen 2, tilveiebringer de sammenfoldede støttebenene 4 ytterligere beskyttelse for transponderens nedre parti. På figur 2b vises transponderen i en stilling i hoveddelen 2, der senderhodet 3a er beskyttet ved at det er trukket inn i hoveddelens 2 hulrom.

Når støttebenene 4 er sammenfoldet, det vil si i sin første posisjon, er flatepartiene 9 posisjonert slik at disse sammen med partier av hoveddelens ytterflate 2a fungerer som en anleggsflate på hver av anordningens sideflater. I denne første posisjonen får anordningen 1 en ytre fl er kantet form eksempelvis en trekantet form slik det vises på figur 2a og 2b, og anleggsflatene har en ensartet ytre breddedimensjon i hele sin lengde. Støttedelens to flatepartier 9 er orientert med en vinkel i forhold til hverandre og det ses på figur 2a at hver av disse to flatepartiene 9 inngår i hver sin anleggsflate. Støttedelens anleggspartier 7 vises på figur 1 hver utformet som et bøyd parti av støttedelen slik at det sikres god kontakt ved anlegg mot de to andre støttedelenes anleggsparti 7. Anordningen slik den vises på figurene vil således ha tre anleggsflater som sikrer at anordningen holdes stabilt i sin stilling.

Denne formen gjør at anordningene 1 er godt egnet for stabling slik det vises på figur 3. På figur 3 er anordningene vist lagt på lag, idet det vises at anordningens form tilrettelegger for en rasjonell og kompakt stabling. I en utførelse av oppfinnelsen som ikke er vist på figurene, kan hver av anordningens 1 ytre flater være anordnet med samvirkende låsestrukturer som kan bringes til inngrep med hverandre. Alle anordningene 1 som skal inngå i en stabel kan såldes låses fast til hverandre og stabelen vil da fremstå som en enhet som enkelt kan flyttes samlet.

På figur 4 vises et fartøy 11 som befinner seg over installasjonsområdet. Anordningens støtteben 4 bringes i sin andre posisjon og et lodd 10 festes til utløsermekanismen 3b. Anordningen 1 slippes ved vannoverflaten og følger trinnene 1,2,3 ned mot havbunnen for plassering der. Alternativt kan loddet utgjøres av et sylindrisk ringelement som tres inn på transponderen 3 og således utnytter tomrommet som oppstår mellom transponderen 3 og de sammenslåtte støttebena 4.

Dersom det er ønskelig å hente opp anordningen løser utløsermekansimen 3b loddet 10 fra anordningen. Ved dette får anordningen en netto positiv oppdrift og anordningen føres mot havoverflaten. Grunnet oppdriftselementenes plassering på anordningen, medfører en reduksjon av anordningens vekt at anordningen dreies slik at støttebenenes 4 ender peker oppover mot vannoverflaten. Når anordningen når vannoverflaten vil støttebenene 4 rage over vannoverflaten, mens sendehodet 3a holdes under vann og vil dermed kunne kommunisere sin posisjon til fartøyet. Anordningen fiskes opp på fartøyet fortrinnsvis ved grep om støttebenene 4.1 og med at sendehodet 3a holdes under vann under selve oppfiskningen beskyttes det mot mulige skader som kan oppstå ved kollisjon med oppfiskningsverktøyet eller selve fartøyet.

Claims (10)

1. Anordning for å plassere utstyrsenhet som skal benyttes under vann i en avstand fra havbunnen, karakterisert ved at anordningen omfatter en hoveddel (2) for fastholding og beskyttelse av minst et parti av utstyrsenheten, og flere støtteben (4) som kan vinkelreguleres mellom minst -en første posisjon der støttebenene (4) er anordnet parallelle med hoveddelens (2) senterakse for beskyttelse av ytterligere minst et parti av utstyrenheten, idet støttebenene (4) er utformet med flatepartier (9) som sammen med partier av hoveddelens (2) ytterflate (2a) i denne første posisjonen fungerer som anleggsflater, slik at anordningen inntar en form som gjør den egnet for stabling, -en andre posisjon der støttebenene (4) skrår ut fra anordningen og støttebenenes (4) frie ender er anordnet slik at de fungerer som støtteflater (6) mot havbunnen.

2. Anordning i følge krav 1, karakterisert ved at støttebenene (4) er festet til hoveddelen (2) fortrinnsvis dreibart innfestet.

3. Anordning i følge krav 1 eller 2, karakterisert ved at utstyrsenheten er anordnet i et gjennomgående hulrom i hoveddelen (2) fortrinnsvis slik at hoveddelen (2) og utstyrsenheten kan forflyttes relativt hverandre.

4. Anordning i følge et av kravene 1-3, karakterisert ved at hvert støtteben er anordnet med en støttedel (5) som omfatter flatepartiene og anleggspartier, idet støttebenenes (4) anleggspartier i den første posisjonen er ført til kontakt med de andre støttebenenes anleggspartier og slik sikrer at hver av anordningens anleggsflater fremstår med ensartet ytre breddedimensjon i sin lengderetning, og når støttebenene (4) er i den andre posisjonen utgjør partier av støttedelen (9) støtteflatene mot havbunnen.

5. Anordning i følge krav 4, karakterisert ved at anleggsflatene er utformet med låsestrukturer som muliggjør fastlåsning til et flertall anordninger ved at låsestrukturen på en av anordningens anleggsflater samvirker med låsestrukturen på en av anleggsflatene til en annen anordning.

6. Anordning i følge et av kravene 1 - 5, karakterisert ved at hoveddelen (2) er tilveiebragt med oppdrift og/eller at støttebenene (4) er tilveiebragt med oppdrift fortrinnsvis at oppdriften er plassert ved støttebenenes (4) frie ender.

7. Anordning i følge et av kravene 1-6, karakterisert ved at utstyrenheten omfattes av en sender/mottaker som benyttes til posisjonsbestemmelse, fortrinnsvis en transponderenhet.

8. Anordning i følge et av kravene 1-7, karakterisert ved at et lodd (10) er festet til en av anordningens komponenter fortrinnsvis til en utløsermekanisme (3b) som utstyrsenheten er anordnet med.

9. Fremgangsmåte for installasjon av anordningen i følge et av de foregående patentkravene på havbunnen, karakterisert ved at -anordningen senkes fra vannoverflaten mot havbunnen ved at anordningens oppdrift er tilrettelagt slik at den er mindre enn anordningens totale vekt, idet anordningens støtteben (4) enten bringes til den andre posisjonen før anordningen bringes i kontakt med vannet eller ved vannoverflaten, alternativt at anordningens støtteben (4) bringes fra den første posisjonen til den andre posisjonen på havbunnen eller når anordningen befinner seg på et nivå mellom havoverflaten og havbunnen.

10. Fremgangsmåte for opphenting av anordningen i følge et av de foregående patentkravene, karakterisert ved at - anordningens oppdrift justeres ved havbunnen slik at oppdriften er større enn anordningens vekt, fortrinnsvis ved at loddet (10) frigjøres fra anordningen, -anordningen roteres til en posisjon der støttebenenes (4) ender peker opp mot havoverflaten under anordningens oppstigning mot havoverflaten, -anordningens støtteben (4) når havoverflaten og fiskes opp med egnet utstyr fra et fartøy.