NO320996B1

NO320996B1 - Separasjonsinnretning og fremgangsmate for a fjerne olje fra vann.

Info

Publication number: NO320996B1
Application number: NO20005733A
Authority: NO
Inventors: Jeffrey J Smith; Michael R Johnson
Original assignee: Amcol International Corp
Priority date: 1998-05-14
Filing date: 2000-11-13
Publication date: 2006-02-27
Also published as: CA2333301C; NO20005733L; DE19983229T1; US5935444A; GB0026720D0; NO20005733D0; AU3994999A; GB2352986B; WO1999058218A1; CA2333301A1; GB2352986A

Description

OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse er rettet på en separasjonsinnretning og en fremgangsmåte for å fjerne olje, hydrokarboner og andre organiske materialer fra vann, særlig industrielt spillvann, lensepumpevann fra skip, og regnvann samlet opp på boreplattformer og produksjonsplattformer til havs. I henhold til prinsippene for den foreliggende oppfinnelse fjernes organiske materialer fra vann uventet effektivt ved kontakt under trykk med en organofil leire, hvorved det oppnås en uventet adsorpsjon av de organiske materialer på den organofile leire. Nærmere bestemt er den foreliggende oppfinnelse rettet på en separasjonsinnretning og en fremgangsmåte som innbefatter å foreta en forholdsvis grov separasjon av olje fra vann ved hjelp av tyngdekraften, og deretter bringe det fraskilte vann, som inneholder en liten mengde hydrokarboner som olje og fett, i kontakt med en organofil leire ved et overtrykk på minst 0,069 MPa (0,68 atm) for å rense vannet. Uventet vil den organofile leire adsorbere olje mye mer effektivt fra forurenset vann ved trykk over atmosfæretrykket.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN OG KJENT TEKNIKK

Bore- og produksjonsplattformer benyttet til utvinning av olje fra underjordiske strukturer under havbunnen innbefatter en konstruksjon med flere bærende skaft som holder oppe mange arbeidsdekk i en vesentlig høyde over sjønivået, for eksempel anbragt fra 12 m til 30+ m over havflaten. Under utvinningen av olje på ett eller flere av disse arbeidsdekk, vil olje, fett og andre hydrokarboner uunngåelig bli sølt på dekkområdene, og det er ikke tillatt å la disse hydrokarboner gå ut i sjøen. Slike arbeidsdekkområder eller plattformoverflater er konstruert slik at de skal være væskeugjennomtrengelige for å holde sølte hydrokarboner på arbeidsdekkområdene. Disse hydrokarboner, så som utvunnet olje, fett, overflateaktive stoffer og andre organiske forurensninger, blir ført fra arbeidsdekkene eller plattformområdene enten ved vasking med vann eller med regnvann til en sump-pumpebeholder eller en samletank hvor vann og olje skilles ved hjelp av tyngdekraften slik at vannet kan fjernes fra en nedre del av samletanken for transport tilbake til sjøen, og oljen kan pumpes fra en øvre del av samletanken til en oljegjenvinningsbeholder slik at oljen ikke returneres til sjøen. På disse tette dekk på konstruksjoner til havs samles det opp en vesentlig mengde vann under perioder med mye regn. Regnvannet og de medrevne hydrokarboner, særlig utvunnet olje, fett og overflateaktive stoffer, transporteres til sumptanken eller oppsamlingstanken ved tyngdekraftens hjelp med et avrenningssystem fra hvert arbeidsdekk. Disse sumptanker er basert på oppholdstid som den primære separasjonsmekanisme for olje/vann, slik at de lettere hydrokarboner kan skummes av fra toppen av sumptanken og vannet kan returneres til sjøen.

Sumptankene som for tiden anvendes på plattformer til havs, har flere ulemper som resulterer i at vesentlige mengder hydrokarboner, særlig olje, parafiner, fett og raffinerte hydrokarboner, returneres til sjøen og forårsaker en vesentlig økologisk forurensning. Én viktig ulempe ved sumptankene anvendt i dag, er at de er utformet for maksimalt 75 mm regnvann pr. time. Det er funnet at det ikke er uvanlig å oppleve 100 til 250 mm regn pr. time i slike områder som Mexico-gulfen. En annen stor ulempe med samletankene som i dag anvendes på boreplattformer til havs, er at tanken inneholder et oljelag anbragt over et lag med vann som i lengre tørkeperioder vil forsvinne på grunn av fordampning. Resultatet blir at oljelaget vil danne et belegg på innsiden av overflatene i samletanken slik at vann fra selv en liten regnbyge etter denne tørkeperiode, vil vaske av oljen på de innvendige overflater i den nedre del av samletanken, og derved vil vannet føre oljen gjennom en ledning for vann eller dreneringsdel av samletanken ut i sjøen.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er de ovenfor beskrevne ulemper ved et samletanksystem for separasjon av vann fra oljer og andre hydrokarboner blitt fjernet gjennom separasjonsinnretningen og fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse ved at vannet fra samletanken føres i kontakt med en organofil leire for endelig separasjon av hydrokarboner, så som olje og parafiner, fra vannet samlet opp på arbeidsdekkområdene på en boreplattform til havs.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Sammenfatningsvis er den foreliggende oppfinnelse rettet på en separasjonsinnretning som står i væskekommunikasjon med en ledningsdel for vann fra en samletank på en boreplattform til havs. I separasjonsinnretningen føres fraskilt vann i kontakt med en organofil leire slik at hydrokarbonene og andre organiske materialer som er blandet med vannet i samletanken, vil bli adsorbert på den organofile leire, og vannet passerer gjennom leiren og føres tilbake til sjøen uten å forurense denne.

Følgelig er ett aspekt ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe på en plattform for oljeboring til havs, en ny og forbedret fremgangsmåte og separasjonsinnretning for fullstendig separasjon av olje fra en vannblanding slik at det fraskilte vann kan returneres til sjøen uten å forurense denne.

Med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes således en separasjonsinnretning for å fjerne olje og andre hydrokarboner som er medrevet i regnvann samlet opp på en oljeplattform til havs for utvinning av olje fra under sjøbunnen, hvor oljeplattformen omfatter flere bærende skaft som strekker seg opp fra sjøen og som bærer minst ett arbeidsdekk som er tett slik at olje og regnvann på dekket ikke renner bort, innbefattende en oljefraskillende innretning for å skille regnvann fra olje og en vannrørledning som er i væskekommunikasjon med den oljefraskillende innretning og som fører det fraskilte regnvannet til separasjonsinnretningen, kjennetegnet ved at separasjonsinnretningen omfatter et kar som inneholder en organofil leire for adsorpsjon av olje forurensninger, slik at fraskilt regnvann fra den oljefraskillende innretning blir bragt i kontakt med den organofile leire ved et trykk på minst 69 kPa over atmosfæretrykket, og karet er plassert på et sted slik at minst en del av karet er under 3 m fra havflaten, og det innbefatter et vannutløp for å føre behandlet vann ut i sjøen.

Dataene i tabell 1 viser at ved atmosfæretrykk og opp til 0,069 MPa overtrykk på vannet som kommer inn i karet som inneholder den organofile leire (tilsvarende samletanken og karet som inneholder organofil leire, begge anbragt på omtrentlig platform-nivå), så vil avløpet være blakket og inneholde detekterbare oljekonsentrasjoner:

Det er helt uventet at oljeforurensninger fra oljeforurenset vann kan bli adsorbert mer fullstendig på en organofil leire dersom vannet kommer inn i et kar som inneholder den organofile leire med øket trykk.

De ovennevnte og andre aspekter og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil bli klarere ut fra den følgende nærmere beskrivelse av den foretrukne utførelsesform, lest i forbindelse med tegningene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1 er et sidesnitt av en plattform for oljeboring til havs, som generelt viser separasjonsinnretning og fremgangsmåte ifølge den foreliggende oppfinnelse for å skille olje og vann, festet til plattformens bærerstruktur med plassering av en samletank ifølge kjent teknikk vist med avbrutte linjer, Figur 2 er et sidesnitt av en separasjonsinnretning og fremgangsmåte ifølge den foreliggende oppfinnelse for å skille olje og vann, og Figur 3 er en delvis avdekket perspektivskisse av en foretrukket utførelsesform av et kontaktkar for vann/organofil leire for effektiv kontakt av vann med en organofil leire inneholdt i karet.

NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORETRUKKET UTFØRELSESFORM

Med henvisning til tegningene og først til figur 1, så vises en boreplattform til havs generelt betegnet med henvisningstall 10, innbefattende en bærerstruktur 12 for arbeidsdekk som holder oppe flere stablede arbeidsdekk i en vesentlig høyde over sjøens vannflate 14. Arbeidsdekkene innbefatter vanligvis et kjellerdekk 16 som det laveste arbeidsdekknivå, et andre dekk 18 lokalisert direkte over kjellerdekket 16, et tredje dekk 20 anbragt direkte over dekk 18, og et hoveddekk 22 som det høyeste arbeidsdekknivå.

Ifølge den foretrukne utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er en samletank 24 forbundet med boreplattformen 10 på kjellerdekknivå 16, og regnvann, innbefattende medrevne hydrokarboner, særlig olje, parafiner og overflateaktive stoffer, blir ført fra alle dekknivåer som finnes slik at regnvann og medrevne hydrokarboner ikke blir sølt i sjøen, men får renne ved tyngdekraftens hjelp ned i oppsamlingstank 24. Som forklart over har oppsamlingstanken ikke vært effektiv for adekvat separasjon og gjenvinning av hydrokarboner fra regnvann. Det er funnet at ytterligere separasjon av hydrokarboner fra regnvann er påkrevet for en effektiv eliminering av forurensninger av sjøen. Dette gjøres ved å tilveiebringe en andre separasjonsinnretning for gjenvinning av hydrokarboner og en fremgangsmåte for ytterligere behandling av regnvannet separert ved hjelp av tyngdekraften i oppsamlingstanken 24.

Vann og medrevne hydrokarboner føres via ledning 28 fra dekkområdene 16,18, 20 og 22 langs plattformens infrastruktur eller plattformben 12 til oppsamlingstank 24 eller separasjonsinnretning for separasjon av vann/olje ifølge den foreliggende oppfinnelse.

I henhold til en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er det funnet at separasjonsinnretningen og fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse fungerer best når det oljeforurensede vann behandlet i karet som inneholder organofil leire blir trykksatt til over atmosfæretrykket, fortrinnsvis til minst 0,069 MPa overtrykk, mens det er i kontakt med den organofile leire. Et viktig trekk ved den foreliggende oppfinnelse er at når det forurensede vann er trykksatt til minst 0,069 MPa overtrykk, vil avløpet sendt tilbake til sjøen være klart (ikke blakket), og uventet ha mindre gjenværende olje, som et resultat av at det oljeholdige vann har vært i kontakt, under trykk, med den organofile leire.

Kontakt under trykk mellom det oljeholdige vann og den organofile leire kan oppnås på flere måter. Den foretrukne fremgangsmåte for å etablere kontakt under trykk mellom det oljeforurensede vann og den organofile leire, ved anvendelse på en boreplattform til havs, er ved å anbringe en samletank 24 på kjellerdekknivå 16 og ved å feste patronen 44 som inneholder den organofile leire ved eller nær båtlandingsdekket 26 (slik at minst en del av patronen 44 med organofil leire er innen ca. 3 m fra havflaten). Olje og andre hydrokarboner samlet opp på produksjonsdekkene 16,18, 20 og 22, som kan akkumulere under tørt vær på de innvendige overflater av ledning 28 og de innvendige overflater i samletank 24, kan bli separert fra vannet som strømmer fra dekkene til patronen 44 med organofil leire, for gjenvinning og separasjon i henhold til separasjonsinnretningen og fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Andre tiltak for å etablere trykk innen patronen som inneholder den organofile leire innbefatter å installere en ventil 47 eller andre restriksjoner i avløpsledningen 48.

Ved nå å se på figur 2, så vises der den foretrukne utførelsesform av hydrokar-bonseparasjonsseparasjonsinnretningen ifølge den foreliggende oppfinnelse, som innbefatter en sumptank 24 for separasjon ved hjelp av tyngdekraften, anbragt på kjellerdekknivå 16, for gravitasjonsseparasjon av et nedre vannivå 28 fra et flytende oljelag 30. Vannet 28 føres gjennom et vannutløp 32 anbragt nær bunnen av sumptanken 24 gjennom en vannledning 34, fortrinnsvis i form av en omvendt U. I vannledning 34 oppnås vannstrømning ved hjelp av tyngdekraften gjennom vannledning 34 kun når vannivået inne i sumptanken 24 når en høyde h over en øverste del eller basisdel 34A i vannledning 34. Sumptanken 24 innbefatter et innvendig inneholdt flyteventilhus 36 som er åpent i toppen 38 for å motta olje fra oljenivå 30 når væskenivået inne i sumptanken 24 når høyde h'. Flyteventil 40 er anbragt inne i det innvendige hus 36 og er forbundet med en pumpe (ikke vist) for å pumpe olje inn i et oljegjenvinningskar når en flytende kule 41

i flyteventilen 40 stiger til et forutbestemt nivå inne i det innvendige ventilhus 36 som et resultat av at olje kommer inn i det innvendige kar 36 når væskenivået inne i sumptank 24 har nådd et væskenivå h'. Selv om h og h' er vist å være tilnærmet like store, så kan h være mindre enn h' for å oppnå fjerning av vann uten oljepumping, slik det er vel kjent i faget.

Ifølge et viktig trekk ved den foreliggende oppfinnelse, så er nedadgående ledningsdel 42 av vannledning 34 driftsmessig forbundet med, og i væskekommunikasjon med, rengjøringsenheten 44 for sumpvarm, som inneholder en mengde oljeadsorbent, særlig en organofil leire. Det fraskilte vann strømmer ved hjelp av tyngdekraften gjennom vannledning 42 posisjonert, i én utførelsesform, minst 50 cm, fortrinnsvis minst 60 cm, mer foretrukket minst 3 m under sumptanken 24 for å oppnå minst 0,069 MPa overtrykk på vannet inne i rengjørihgsenhet 44. Det oljeforurensede vann føres ved hjelp av tyngdekraften gjennom ledning 42 til rengjøringsenhet 44 for sumpvarm, som inneholder organofil leire. Den organofile leire inne i rengjøringsenhet 44 for sumpvarm adsorberer hydrokarbonene, olje og andre organiske materialer som følger med vannet som strømmer gjennom ledninger 42 og 44, for en hovedsakelig fullstendig fjerning av hydrokarboner (mindre enn 10 deler pr. million, fortrinnsvis mindre enn 1 del pr. million organiske stoffer etter behandling med organofil leire). Det behandlede vann strømmer ved hjelp av tyngdekraften gjennom utløpsåpning 46 i rengjøringsenhet 44 for sumpvarm og gjennom utløpsledning 48 tilbake til sjøen 14.

Utløpsledning 48 kan ved en annen utførelsesform innbefatte en ventil eller en permanent innsnevring 47, som et alternativt fagmessig trekk for å opprettholde vann-trykket inne i poleringsenhetens patron 44.

Som vist på figur 3 innbefatter rengjøringsenhet 44 for sumpvarm et ytre væskeugjennomtrengelig hus 48 som har et vanninnløp 42 som går inn i huset 48 slik at forurenset vann kommer inn i rengjøringsenhet 44 og deretter inn i et kammer eller en patron 54 med organofil leire, gjennom flere åpninger 56. Patronen 54 som inneholder organofil leire, er vanngjennomtrengelig ved at vannet strømmer gjennom åpninger 56 som har tilstrekkelig liten størrelse til at kornene med organofil leire ikke passerer gjennom. Vann som kommer inn i rengjøringsenhet 44 gjennom vanninnløp 42 og åpninger 56 strømmer radielt innover til en langsgående, aksial, sentral ledning 50 som har åpninger 52 for å motta vann som er behandlet med den organofile leire. Organofil leire inneholdt i patron 54 adsorberer all olje og organiske stoffer som er inneholdt i vannet, og renset vann strømmer ut gjennom utløpsåpning 46 og returneres til sjøen via ledning 48.

Organofil leire

Begrepene "organofil leire" og "organoleire" anvendes her om hverandre for å henvise til forskjellige typer leire, for eksempel smektitter, hvor kationene mellom leirlagene er erstattet med organoammoniumioner. Begrepet "organoammoniumion-substituert" henviser til et substituert ammoniumion hvor ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med en organisk gruppe. Organoleirene er hovedsakelig faste forbindelser som har en uorganisk og en organisk fase.

De foretrukne leirsubstrater for anvendelse ved denne oppfinnelse er leirer av smektittype, særlig leirer av smektittype som har en kationutbyttingskapasitet på minst 75 milliekvivalenter pr. 100 gram leire. Anvendelige leirer for et slikt formål innbefatter den naturlig forekommende Wyoming-variant av svellende bentonitt og lignende leirer, og hektoritt som selges i form av magnesium-litium-silikat-leire. Leirene omdannes fortrinnsvis til natriumformen dersom de allerede ikke er i denne form. Dette kan gjøres ved en reaksjon hvor kationet byttes med en løselig natriumforbindelse. Disse fremgangsmåter er vel kjent i faget. Leirer av smektittype fremstilt syntetisk kan også benyttes, så som montmorillonitt, bentonitt, beidelitt, hektoritt, saponitt og stevensitt.

Organoleirene som er anvendelige ved denne oppfinnelse innbefatter også dem som er angitt i US patentskrift nr. 2 531 427. Disse organoleirer er modifiserte leirer som viser uorganiske væskeegenskaper, noen av de kjennetegn som ubehandlede leirer viser i vann. For eksempel vil de svelle i mange organiske væsker og vil danne stabile deler og kolloidale dispersjoner.

Generelt vil det kvaternære ammoniumsalt substituert på leiren ha organiske grupper bundet til leiren, som kan være fra alifatiske hydrokarboner med 1-24 karbonatomer til aromatiske organiske molekyler, så som benzylgrupper, som kan ha en rekke grupper substituert på benzylringen. Antallet benzyl i forhold til rettkjedede hydrokarboner substituert på ammoniumionet kan variere fra 3 til 0 aromatiske substituenter pr. alifatisk substituent (dvs. dimetyldioktodecyl 0:2, metylbenzyl-dioktododecyl 1:2, dibenzyl-dioktobenzyl 1:1, tribenzyl-oktadecyl 3:1 og metyldibenzyl-oktodecyl 2:1). Mengden kvaternært ammoniumsalt substituert på leiren kan variere mellom 0,5 vekt% og 50 vekt%.

Foretrukne organoleirer som er anvendelige ved oppfinnelsen omfatter én eller flere av de følgende typer kvaternære ammoniumkation-modifiserte montmorillonittleirer:

hvor Rj er en alkylgruppe som har minst 10 karbonatomer og opp til for eksempel 24 atomer, og som fortrinnsvis har en kjedelengde fra 12 til 18 karbonatomer, R2 er hydrogen, benzyl eller en alkylgruppe med minst 10 karbonatomer og opp til for eksempel 24 karbonatomer, og fortrinnsvis fra 12 til 18 karbonatomer, og hver R3 og R4 er hydrogen eller lavere alkylgrupper, dvs. de inneholder karbonkjeder med 1-4 atomer, og de er fortrinnsvis metylgrupper.

Andre organoleirer som er anvendelige ved oppfinnelsen innbefatter benzyl-organoleirer som dimetyIbenzyl-(hydrogenert talg)ammoniumbentonitt; metylbenzyl-di(hydrogenert talg)-ammoniumbentonitt; og mer generelt montmorillonittleirer modifisert med kvaternært ammoniumkation, representert ved formelen:

hvor Ri er CH3 eller C6H5CH2; R2 er C6H5CH2; og R3 og R4 er alkylgrupper som inneholder langkjedede alkylradikaler med 14-22 karbonatomer, og mest foretrukket hvor 20 % til 35 % av de langkjedede alkylradikaler inneholder 16 karbonatomer og hvor 60 % til 75 % av de langkjedede alkylradikaler inneholder 18 karbonatomer.

Montmorillonittleirene som kan være modifisert slik, er hovedbestanddeler i bentonittstein og har de kjemiske sammensetninger og karakteristika som beskrevet for eksempel i Berry & Mason, "Mineralogy", 1959, pp. 508-509. Modifiserte montmorillonittleirer av denne type (dvs. organoleirer) er kommersielt tilgjengelige fra Southern Clay Products, Inc., Gonzales, Tex. under slike varemerker som "Claytone" 34 og 40, og fra NL Industries, Inc., New York, NY under slike varemerker som "Bentone" 27, 34 og 38. Andre organoleirer som er anvendelige ved oppfinnelsen er høyere dialkyldimetylammon-ium-organoleirer som dimetyl-di(hydrogenert talg)ammoniumbentonitt, benzylammon-ium-organoleirer som dimetylbenzyl-(hydrogenert talg)-ammoniumbentonitt, og etylhydroksyammoniumorganoleirer som metyl-bis(2-hydroksyetyl)oktodecylammon-iumbentonitt.

Claims

1. Separasjonsinnretning for å fjerne olje og andre hydrokarboner som er medrevet i regnvann samlet opp på en oljeplattform (10) til havs for utvinning av olje fra under sjøbunnen, hvor oljeplattformen omfatter flere bærende skaft (12) som strekker seg opp fra sjøen og som bærer minst ett arbeidsdekk (16,18,20,22) som er tett slik at olje og regnvann på dekket ikke renner bort, innbefattende en oljefraskillende innretning (24) for å skille regnvann fra olje og en vannrørledning (42) som er i væskekommunikasjon med den oljefraskillende innretning (24) og som fører det fraskilte regnvannet (28) til separasjonsinnretningen, karakterisert ved at separasjonsinnretningen omfatter et kar (44) som inneholder en organofil leire for adsorpsjon av oljeforurensninger, slik at fraskilt regnvann fra den oljefraskillende innretning (24) blir bragt i kontakt med den organofile leire ved et trykk på minst 69 kPa over atmosfæretrykket, og karet (44) er plassert på et sted slik at minst en del av karet er under 3 m fra havflaten, og det innbefatter et vannutløp (46) for å føre behandlet vann ut i sjøen.

2. Separasjonsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at karet som inneholder organofil leire er festet til plattformens bærestruktur.

3. Separasjonsinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at karet som inneholder organofil leire innbefatter et ytre væskeugjennomtrengelig hus og et vanngjennomtrengelig hus som inneholder den organofile leire, med en langsgående, aksielt anbragt vannledning med dreneringshull og et bestemt volum med organofil leire som omgir vannledningen, hvor huset innbefatter et vanninnløp og et vannutløp.

4. Separasjonsinnretning ifølge krav 1-3, karakterisert ved at den organofile leire er valgt blant slike som har formel (I), formel (II) og blandinger derav: hvor Ri er en alkylgruppe som har fra 10 karbonatomer opp til 24 karbonatomer, fortrinnsvis fra 12 til 18 karbonatomer, R2 er hydrogen, benzyl eller en alkylgruppe med fra 10 karbonatomer opp til 24 karbonatomer, fortrinnsvis fra 12 til 18 karbonatomer, og hver R3 og R4 er hydrogen eller lavere alkylgrupper med 1-4 karbonatomer, hvor Ri er CH3 eller C6H5CH2; R2 er CeHsCFfø og R3 og R4 er alkylgrupper som inneholder langkjedede alkylradikaler med 14-22 karbonatomer.

5. Separasjonsinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at20%til35%avR3-ogRj-radikaleneinneholder 16 karbonatomer og at 60 % til 75 % av R3- og R4-radikalene inneholder 18 karbonatomer.

6. Fremgangsmåte for å skille vann fra en kombinasjon av regnvann og olje som er samlet opp på minst ett dekk på en oljeplattform til havs, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter: olje og vann samles opp i et sedimenteringskar og olje og vann får sedimentere slik at det dannes et nedre vannlag og et øvre oljelag, hvor det nedre vannlag innbefatter oljeforurensninger, en del av vannlaget dreneres fra sedimenteirngskaret, den drenerte del av vannlaget behandles ved å la det strømme til et kar som inneholder en organofil leire, hvor vannet i karet er ved et trykk på minst 69 kPa over atmosfæretrykket for å oppnå intim kontakt mellom det drenerte vann og den organofile leire og adsorpsjon av oljeforurensningen på den organofile leire, og det behandlede vann får strømme ut fra karet som inneholder organofil leire.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at trykket i karet som inneholder den organofile leire er i området fra 69 kPa til 345 kPa overtrykk over atmosfæretrykk.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at den organofile leire er substituert med ammoniumion valgt blant slike som har formel (I), formel (II) og blandinger derav: hvor R] er en alkylgruppe som har fra 10 karbonatomer opp til 24 karbonatomer, fortrinnsvis fra 12 til 18 karbonatomer, R2 er hydrogen, benzyl eller en alkylgruppe med fra 10 karbonatomer opp til 24 karbonatomer, fortrinnsvis fra 12 til 18 karbonatomer, og hver R3 og R4 er hydrogen eller lavere alkylgrupper med 1-4 karbonatomer, hvor Ki er CH3 eller C<sH5CH2; R2 er QH5CH2; og R3 og R4 er alkylgrupper som inneholder langkjedede alkylradikaler med 14-22 karbonatomer.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at 20% til 35% av R3- og Rrradikalene inneholder 16 karbonatomer og at 60 % til 75 % av R3- og ^-radikalene inneholder 18 karbonatomer.