NO320668B1 - Forskalingssystem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et forskalingssystem ifølge kravinnledningen.

Eksisterende forskalingssystemer er basert på et rammesystem som har formstag gjennom elementskjøter, noe som gir en uheldig rammekonstruksjon av flere grunner. Motstående lemmer i en veggforskaling må ha samme størrelse, lemmene får en belastning som vil variere med lemstørrelsen, konstruksjonen har stor vekt - behov for kran til absolutt all håndtering, mange løse deler, dyrt å skifte kledning. Det må videre benyttes opptil flere lemstørrelser i forbindelse med tilpassing av vegglengde og veggtykkelse og til oppbygget vegg med liggende lemmer.

Eksisterende forskalingssystemer lar seg vanskelig kombinere med bordforskaling, og blir av den grunn i alt vesentlig bygget på horisontalt støpt fundament, bunnsviller etc. En vegg med avsats mot bakkenivå blir for eksempel utført ved hjelp av en vertikal støpeskjøt. Fortsatt brukes mye bordforskaling på steder med ujevn grunn hvor kassettlemmer ikke kan brukes.

Tradisjonelle lemlåser er relativt store og tunge og utgjør et betydelig volum. Antall lemlåser vil variere med antall lemskjøter, hjørner og vegghøyde og er av den grunn en viktig del av et planleggingsarbeid. En tradisjonell veggforskaling må for eksempel være låst på begge sider.

Tradisjonelle forskalingssystemer har stillas opphengt på en side. Et stillas bygges opp av løse deler eller av større elementer. Utvendig hjørnestillas er mer kompleks på grunn av vanskelig oppheng.

Fundament til en veggforskaling blir vanligvis bygget med liggende trelemmer på et horisontalt underlag. Trelemmene blir ofte plassbygget på grunn av at høyden på fundamentet vil variere med høyden på det grunnplan fundamentet skal stå på. Plassbygde lemmer blir relativt dyre i anskaffelse og har ofte bare 1 til 3 gangers ombruk. Ulempen med liggende lemmer med stålramme er for eksempel vanskelig hjørneløsning, vanskelig tilpassing mellom to hjørner etc.

Forskalingssystemer er kjent blant annet fra EP 0 208 808, DE 1 994 997 og NO 166 141.

Kriterier for valg av forskalingssystem er for eksempel elementstørrelse, styrke, vertikal avstand mellom forstag, løse deler, forskaling i stål eller aluminium. Stålforskaling er tung og uhåndterlig uten kran, og aluminiumsforskaling må utføres med relativt korte spenn dvs. små lemstørrelser på grunn av at aluminium er langt svakere enn stål mht. nedbøying.

Således foreligger det fortsatt behov for utvikling av bedre, mer effektive og mer lønnsomme systemer som også tillater stor frihet med hensyn til formgivning av betongkonstruksj oner.

Det er ønsket at en friere enn i dag skal kunne forme plasstøpt betong slik at også den skal kunne anvendes i konstruksjoner som i dag lages i andre materialer. På grunn av de behov, krav og ønsker om en mer spennende formgiving av konstruksjonen enn det plasstøpt betong gjør i dag, påvirkes også utviklingen av nye forskalingssystemer.

Med forskalingssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse unngås imidlertid de ovenfor beskrevne ulemper og begrensninger samt at ytterligere fordeler oppnås. Dette oppnås med systemet ifølge foreliggende oppfinnelse slik det er beskrevet med de i kravene anførte trekk.

Bruk av standardiserte topp- og bunnlemmer til en veggforskaling er ikke benyttet tidligere. Fordeler med en slik forskaling er for eksempel at alle lemstørrelser da blir dimensjonert for det støpetrykket de blir utsatt for. Slik sett skal for eksempel en styrkeberegnet hovedlem ikke kunne bli skadet på grunn av for stort støpetrykk, en topplem med lite støpetrykk får lav vekt, og en bunnlem blir vesentlig sterkere enn en hovedlem pga at avstanden mellom horisontale staghullrekker og lemlåser da er halvert eller mer enn det, avhengig av om bunnlemmen er utført med en eller to staghullrekker. Bunnlemmer med to staghullrekker kan med stor fordel også benyttes til fundamentforskaling.

På tegningen viser figur 1 en tre-punkts høyderegulerende lemlås i frontriss, figur 2 viser lemlåsen på figur 1 sett ovenfra, figur 3 viser en påbygget hovedforskaling med ulike høyder, figur 4 viser en bunnlem med ulike høyder, figur 5 viser et tverrsnitt av en forskaling med todelt stillas (sett forfra), figur 6 viser et stillas hvor stillasets gulvskjøt er lagt over en V-pute, figur 7 viser et stillas hvor stillasets gulvskjøt er lagt mellom to V-puter, figur 8 viser grunnriss av en forskaling med todelt stillas (sett ovenfra), og figur 9 viser en bunnforskaling i frontriss, utført med stort trappetrinn.

Med forskalingssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse muliggjøres en helt ny og mer rasjonell byggemåte enn ved kjente systemer, bl.a. ved at forskalingens bunnlem med fordel også kan benyttes til fundamentforskaling, dette på grunn av at bunnforskaling har samme hjørneløsning, samme avstand mellom vertikale stagrekker etc. En bedre materialutnyttelse av to systemer, hvert med bare to lemstørrelser, kan ha stor betydning for et byggearbeid total sett. Det er for eksempel fordelaktig å kunne forskale hele romstørrelser om gangen med bare to lemstørrelser.

Forskalingen består av hovedlemmer 17, bunnlemmer 1 og topplemmer 10. Hovedlemmene 17 har modulerte lemstørrelser og staghullrekker horisontalt og vertikalt. Avstivningen er utført med tre lag profiler hvorav to av lagene er horisontale. Kanalprofiler 2 er lagt over horisontale staghullrekker 19, V-puter 11 er lagt over vertikale staghullrekker 19 og H-puter 9 er igjen lagt over horisontale staghullrekker 19. V-putene 11 flukter med en lems kledning i bunnen og toppen, todelt stillasgulv 14 er lagt oppå forskalingen.

Bunnlemmene 1 benyttes til oppbygging av veggforskaling og til fundamentforskaling. Bunnlemmene 1 har samme oppbygging som hovedlemmene 17, men på grunn av at bunnlemmene skal utføres med ulike høyder og skal ha minst to horisontale staghullrekker 19, har denne lemtypen modulerte avstander bare mellom vertikale staghullrekker 19. Bunnlemmer 1 som er høyere enn to moduler har modulert størrelse og modulerte staghullrekker begge veier. Bunnlemmene 1 er vesentlig sterkere enn hovedlemmene 17, i hovedsak på grunn av kortere avstand mellom de horisontale staghullrekkene.

Med en topplem 10 kan bunnlemmene 1 og hovedlemmene 17 påbygges med opptil for eksempel 30 cm. Topplemmene 10 festes til bunn- og hovedlemmene 1, 17 ved hjelp av profiler som er satt ned mellom kledningen 12 og V-putene 11. Med trepunkts lemlås innfelt i kanalprofilet 2 oppnås et sterkere bolthull 13, 18, samtidig med at hele låsen er skjult i lagret tilstand. Lang låsarm 4 kan videre parallellforskyves vertikalt således at motstående lemmer kan høydereguleres i forhold til hverandre. Med høyderegulert forskaling kan det settes mindre krav til plan grunn hhv. fundament for veggforskaling.

Et todelt stillas 14 over hovedlemmene 17, en del på hver formside, muliggjør et enkel og snarkoblet stillas som også kan bygges i trappetrinn i takt med forskalingen. Med et todelt stillas lagt over støpeformen oppnås en bedre lastfordeling for støpeformen slik at oppretting av støpeformen for eksempel kan utføres med færre skråstøtter.

Generelt utføres forskalingsarbeider mot terreng ved at grunnplanet blir planert ut slik at forskalingsarbeider kan bli utført på et plant underlag. Fundamenter forskales da eksempelvis med liggende trekasetter. Fundamenthøyden vil ofte variere ut fra et klargjort grunnplan-nivå. Høydetilpasset trekasetter har få ganger ombruk og blir relativt kostbare å framskaffe. Veggforskaling (stående veggkasetter) benyttes i hovedsak bare på planstøpt underlagsfundament eller på horisontale bunnsviller etc. på grunn av vanskelig tetting og renhold av utlekket betong.

Med forskalingssystemet ifølge oppfinnelsen kan grunnarbeider utføres på en enklere måte på grunn av at denne type forskaling kan høydereguleres med små og store trappetrinn, foruten at den enkelt kan påbygges med bordforskaling. En veggforskaling vil således kunne bygges direkte på fast grunn uten fundament hvor forholdene er tilrettelagt for det. Figur 1 viser en trepunkts høyderegulerende lemlås innfelt i et kanalprofil 2, hvor låsen består av en lang låsarm 4, en kort låsarm 3, en kile 5 og to vertikale bolter 6, 7. Låsen er enkel, lett og sterk og den kan lagres i tilbaketrukket stilling. Figur 2 visen lemlåsen sett ovenfra med en lang låsarm 4 i tilbaketrukket stilling. Den lange låsarmenen 4 har to hull, ett for låsing og ett for lagring. Av håndterings- og lagringshensyn bør låsarmen 4 ikke rage ut fra lemskjøten. Figur 3 viser to hovedlemmer 17 som er påbygget med to bunnlemmer 1 og som er høyderegulert i forhold til hverandre. Bunnlemmen 1 er utført med minst to horisontale stagrekker på grunn av at den også skal kunne benyttes til fundamentforskaling. Figur 4 viser en høyderegulert forskaling bygget opp av bunnlemmer 1. En 10 x 10 meter stor ringforskaling kan eksempelvis ha en teoretisk høydeforskjell på 20 cm dersom den kan høydereguleres med en cm per meter. Figur 5 viser en forskaling med todelt stillas sett forfra. Stillasgulvet 14 er nålfestet til forskalingen vha et langsgående profil 8 som er nedfelt i utsparte puteender 16. Nålen 15 er lang slik at den kan settes inn og ses fra stillasets utside. Et lagret stillasgulv 14 kan oppbevares mellom lemhuden 12 og V-puten 11. Figur 6 viser en av to stillasvarianter, her er stillasets gulvskjøt lagt over V-puten 11 og benyttes når forskalingen blir satt på horisontal grunn. Figur 7 viser en andre av to stillasvarianter, her er stillasets gulvskjøt lagt mellom to V-puter 11 i flukt med lemskjøten. Dette kan benyttes i forbindelse med trapperegulert forskaling på ujevn grunn. Figur 8 viser en forskaling med todelt stillas sett ovenfra. Hjørnestillasen er lagt med gulvskjøten over V-puter 11, venstre vegg er lagt med gulvskjøten mellom V-puter og høyre og midtre vegg er lagt med gulvskjøten over V-puter. Figur 9 viser en bunnforskaling 1 utført med stort trappetrinn som kan bakketilpasses både ved hjelp av høyderegulert lemlås og med påbygget kledning. Solide spikerslag kan enkelt settes inn mellom kledningen 12 og V- puten 11. Topplemmer med en høyde på ca. 20 cm er tilpasset et stort trappetrinn som vist.

Hovedforskalingen 17 har modulerte lemstørrelser og fortløpende modulerte staghullrekker horisontalt og vertikalt. Kanalprofilet 2 er lagt over horisontale staghullrekkene og V-puter 11 er lagt over vertikale staghullrekker. Utvendig hjørnelemmer blir avstivet med et tredje lag profiler, kalt H-puter 9. Ved hjelp av H-puter 9 kan avstanden mellom vertikale stagrekker variere fra en til tre moduler. Hovedforskalingen 17 blir utført med bare to lemstørrelser 4x1 moduler og 4 x 3 moduler. Hovedforskalingens avstand opp til nedre og øvre stagrekker er XÆ modul og 2 Vi moduler. Lemmene sammenbindes ved hjelp av lette, momentfrie låser som er innfelt i kanalprofilene 2.

Bunnlemmer 1 utføres alltid med to eller flere horisontale stagrekker i kanalprofiler 2. Dette på grunn av at de kan benyttes til både fundament og til påbygg av hovedforskaling. Avstanden mellom horisontale kanalprofiler 2 er en modul eller mindre. Kortere avstand mellom kanalprofiler 2 gjør at bunnforskalingen 1 er vesentlig sterkere enn hovedforskalingen 17. En to moduler høy eller høyere bunnlem har samme oppbygging som hovedlemmen 17. En lavere bunnlem 1 enn to moduler har variert avstand mellom horisontale kanalprofiler. Bunnlemmer 1 er eksempelvis 4 og 3 moduler lange av lagringshensyn.

Toppforskalingen 10 festes til hovedforskalingen 17 ved hjelp av profiler som settes ned mellom kledningen 12 og V-putene 11. Topplemmene 10 har lengde på 4 og 3 moduler, og høyden er eksempelvis 20 cm.

Forskalingen sammenbindes ved hjelp av todelte kilelåser innfelt i kanalprofilene 2. Hver lemlås består av en kort låsarm 3 og en lang låsarm 4 samt en kile 5. Den lange låsarmen 4 er hullsatt for en lukkebolt 7 og den korte låsarmen 3 er hullsatt for en fastbolt 6. De lange og korte låsarmene, som er festet til kanalprofilet ved hjelp av vertikale bolter 7 og 6, er satt inn en på hver lemside. Den lange låsarmen 4 skyves fram og tilbake i forbindelse med låsing og åpning. Videre låses den lange låsarmen 4 og åpnes med samme bolt 7. Lukkebolten 7 og fastbolten 6 har samme dimensjon og er like langt fra lemskjøten. Kilen 5 har vertikal frontende mot nærmeste lemskjøt. Låsen kan høydereguleres langs to vertikale bolter uten at skjev belastning vil oppstå. Med en todelt kilelås oppnås at begge bolthull har tilstrekkelig lang avstand fra en lemskjøt, slik at kanalprofilets styrke kan utnyttes fullt ut. Kanalprofilet 2 er avkortet på grunn av at alle lemstørrelser skal kunne benyttes til innvendig hjørne.

En todelt lemlås som er innfelt i kanalprofilet 2, er meget sterk, den er lett og den muliggjør høyderegulering av to motstående lemmer uten at låsen blir svekket på grunn av skjev belastning. En lemlås som er innfelt i lemmens kanalprofil 2 kan med stor fordel også være lagret der. Kledningen 12 er skruefestet til rammeverket i rammekryss, dvs ved hjelp av en skrue som har hull også for stagsetting.

Med en todelt lemlås kan bolthull 13 utføres med samme størrelse og med samme valgte hullavstand på begge lemsider. For å kunne utnytte kanalhullenes 13, 18 styrke fullt ut betinger det at hullene er langt nok tilbaketrukket.

Andre fordeler med bolthullene 13, 18 som har samme størrelse og samme avstand fra begge sider, er en enklere lås for utvendig hjørne, enklere lås for veggtilpassing og enklere lås for endesteg..

Et todelt stillasgulv 14 er lagt oppå forskalingen, hvilende på kledningen 12 og V-putene 11 med en halvdel på hver formside. Stillasgulvet har et langsgående profil 8 som er nedfelt i underliggende puteender 16, og som strekker seg over tre V-puter 11. Hver gulvdel 14 er festet til V-putene 11 ved hjelp av en lang nål 15 som kan settes inn og sees fra stillasets overside. Stillasgulvets tykkelse (finer + profil) er tilpasset forskalingens friåpning mellom huden og V-putene, for å kunne lagres der.

Fordelene med todelt stillas over støpeformen er flere. Det oppnås stor nyttelast uten stor momentbelastning, et lett og snarkoblet stillasgulv som enkelt kan tilpasses også når forskalingen bygges i trappetrinn, og forskalingen er godt skjermet for betongsøl. Møtende personer kan utnytte bredden av to stillasgulv + formtykkelse + skråstilt rekkverk på begge sider. Videre kan stillasgulv lagres og transporteres på stående lemmer, også på samme lem.

Claims (5)

1. Forskalingssystem med tilstøtende bunnlemmer, topplemmer og hovedlemmer som er festet til hverandre med lemlåser, karakterisert ved at hver lemlås omfatter en lang låsarm (4), en kort låsarm (3) og en kile (5), at låsarmene (3, 4) kan festes til kanalprofiler (2) på hver tilstøtende lem (12) med bolter (6, 7), at den lange låsarmen (4) kan forbindes med den korte låsarmen (3) ved innføring av kilen (5) i låsehull (13, 18) i låsarmene (3, 4), at hver lemlås kan lagres med en låsarm på hver lemside, at to låsehull (13, 18) har samme størrelse og samme avstand fra lemsiden, og at lemlåsens låsarmer (3, 4) kan parallellføres langs to parallelle bolter (6, 7), slik at motstående lemmer kan høydereguleres i forhold til hverandre.

2. Forskalingssystem ifølge foregående krav, karakterisert ved at en innvendig hjørnelem har høyderegulerende boltfeste med lik avstand og samme hullstørrelse til begge lemsider.

3. Forskalingssystem ifølge foregående krav, karakterisert ved at en utvendig hjørnelem har høyderegulerende boltfeste med lik avstand og samme hullstørrelse til begge lemsider.

4. Forskalingssystem ifølge foregående krav, karakterisert ved at en lås for ukurant tilpassing har høyderegulerende boltfeste med lik avstand og samme hullstørrelse til begge lemsider.

5. Forskalingssystem ifølge foregående krav, karakterisert ved at en låsarm i lagret stilling ikke rager utenfor lemsiden.