NO320667B1 - Andvendelse av en sammensetning basert på fiskekjøtt for fremstilling av et preparat som reduserer økningen i blodglukose etter fødeinntak - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS OMRADE

Den foreliggende oppfinnelsen angår en ny anvendelse av et preparat basert på fersk eller konservert fiskekjøtt, som er anvendelig I fremstillingen av et preparat som reduserer glukosenivået i blod etter et måltid, og derved reduserer måltidets glykemiske indeks og følgelig individets risiko for fedme, og som dessuten er anvendelig i fremstilling av et preparat som reduserer vekt og dessuten bedrer restitusjon etter fysiologisk stress og fysiske anstrengelser.

DEFINISJONER

Uttrykket "sammensetning basert på fersk eller konservert fiskekjøtt" anvendt i dette dokumentet betyr en sammensetning omfattende vesentlig rent proteinhydrolysat fremstilt gjennom enzymatisk hydrolyse av fiskemuskel eller fiskekjøtt, eller deler/fragmenter av dette samt fysiologiske og farmasøytisk akseptable salter derav.

Uttrykket "peptidpulver" anvendt i dette dokumentet betyr en sammensetning basert på fiskemuskel som definert ovenfor.

Uttrykket "glykemisk indeks" forkortet Gl er et uttrykk for næringsmidlers blodsukker-forhøyende effekt etter et måltid, eller inntak (spising) på annen måte; lav glykemisk indeks betyr lav økning i blodglukose etter et måltid og vise versa.

Uttrykket "postprandialf betyr "i tiden eller tidsrommet etter inntak av måltidet eller den spesifikke føden"; f.eks. betyr "40 minutter postprandialf her 40 minutter etter inntak av det spesifikke måltidet.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Fedme, diabetes type 2, insulinresistens og hjerte kar sykdommer (samlet benevnt: metabolsk syndrom) er et kraftig økende problem over hele verden i dag med negative konsekvenser for folkehelsen og et kraftig veksende behov for medisinsk behandling (Seidell J . Obesity, insulin resistance and diabetes - a worldwide epidemic. Br. J. Nutr. 2000, 83: Suppl. 1, S 5 - 8). I en nylig publisert populærvitenskapelig artikkel (Gorman G and Noble, K, Why so many are getting diabetes. Time, Januar 2004, ss 36-43), oppdatert og med referanser til fagmenn, fagmiljøer, og faglige og vitenskapelige tidskrifter og journaler, pekes det på at verden nå opplever en diabetes-2 epidemi. Mens 30 millioner mennesker i 1985 i hele verden var rammet av denne kroniske metabolske sykdommen, var 48 millioner mennesker I 2003 bare I Europa rammet av sykdommen; dette tilsvarer 7,8 % av befolkningen i denne verdensdelen. Et annet fellestrekk ved denne sykdommen er at den nå I sterkt økende grad også rammer barn og unge; selv om den fremdeles rammer flest I 50- og 60-års alderen. Fra medisinsk miljø hevdes det at årsaken til dette for høyt næringsinntak i forhold til fysisk aktivitet med påfølgende vektøkning og utvikling av fedme. WHO (The World Health Report 1998. Life in the 21 st Century - a Vision for All. Geneva, Switzerland: WHO.) viser til en øket gjennomsnittlig tilgang på kalorier per person I verdensmålestokk fra 2300 kcal i 1963 til 2440 i 1971 og 2720 I 1992; denne forventes å nå 2900 kcal i 2010.

Insulinresistens er et hovedsymptom og fellestrekk hos de som rammes av fedmerelaterte komplikasjoner diabetes-2, høyt blodtrykk og kardiovaskulære sykdommer. En viktig årsaksfaktor for utviklingen av insulinresistens er sannsynligvis kostvaner og redusert fysisk aktivitet. Imidlertid, det synes nå også klart at kostens sammensetning med hensyn på sammensetningen av hovednæringsstoffene protein, fett og karbohydrater har betydning for .risiko for utvikling av insulinresistens. Et høyt inntak av fett forårsaker insulinresistens hos forsøksdyr (Storlien L, Higgins J, Brown W, Wang H, Huang X, Else P. Diet composition and insulin action in animal models. Br.J Nutr 2000; 83: Suppl.l, S 85 - S90). Studier på mennesker viser indikasjoner på at et høyt fettinntak kan bidra til utvikling av fedme og videre forårsake insulinresistens, også uavhengig av fedme. Dette beror sannsynligvis på sammensetningen av fettsyrene i kosten (Storlien L, Higgins J, Brown W, Wang H, Huang X, Else P. Diet composition and insulin action in animal models. Br.J Nutr 2000; 83: Suppl.l, S 85 - S90; Vessby B. Dietary fat and Insulin action in humans. Br J Nutr 2000; 83: Suppl 1, S91-96; Storlien L, Jenkins A, Chrisholm D, Pascoe W, Kraegen E. Influence of dietary fat, composition on development of insulin resistance in rats: relationship to muscle triglycerides and omega 3 fatty acids in muscle phospholipides. Diabetes 1991; 40: 280-289). I dyreforsøk har man sett at enkle sukkerarter har negativ effekt, sammenlignet med komplekse kullydrater. Et økende antall studier peker på at mat med lavt glykemisk indeks kan forbedre insulinfølsomheten (Wolever T. Dietary carbohydrates and insulin action in humans. Br. J. Nutr. 2000; Suppl 1: S97-S102).

I motsetning til det store antallet studier knyttet til effekter av fett- og karbohydratinntaket på insulinets virkning har det vært bare et begrenset antall studier knyttet til virkningen av proteininntaket på insulinfunksjonen hos mennesker. Helt nylige studier på rotter har vist at ved å forandre type protein i forøvrig likt sammensatte syntetiske dietter kunne en påvirke insulinfølsomheten hos dyrene som var foret med en fettrikk diett (Lavigne C, Marette A, Jaques H. Cod and soy proteins compared with casein improve glucose tolerance and insulin sensitivity in rats. Am. J. Physiol. Endocrinol. Metab. 278: E491-E500, 2000). Hos rotter, som var foret med en fettrik kost, hvor proteinkilden var helprotein fra torsk utviklet ikke insulinresistens i motsetning til rotter som fikk helprotein fra soya eller kasein ( Levigne C, Tremblay F, Asselin G, Jaques H, Marette A. Prevention of skeletal muscle insulin resistance by dietary cod protein in high fat- fed rats. Am. J. Physiol. Endocrinol. Metab. 281: E62 - E 71,2001). I et annet studium med rotter indikeres at torskeproteln forbedrer translokaliseringen av glukosebæreren GLUT4 i skjelettmuskulaturen, antakeligvis gjennom en direkte effekt av spesielle aminosyrer på det insulinstimulerende glukoseopptaket i muskelcellene (Tremblay F, Lavigne C, Jaques H, Marette A. Dietary Cod Protein restores insulin- induced activation of phosphatidylinositol 3- kinase/ Akt and GLUT4 translocation of the T- tubules in skeletal muscle ofhig- fat- fedrats. Diabetes 2003 Jan; 52(1): 29-37). Studier har også vist tilførsel av glutamin hemmer den Insulinstimulerende glukosetransportene i skjelettmuskulaturen og kan derfor stimulere utvikling av insulinresistens.

Det finnes stadig vekk få kontrollerte studier med mennesker som viser kostproteinets effekt på insulinsekresjonen og insulinfølsomheten i organismen. Seks friske forsøkpersoner, som hadde inntatt en kost med protein fra oksekjøtt fikk et høyere plasmainsulinsvar samt et høyere forhold mellom insulin og glukagon sammenlignet med et måltid med fiskeprotein (Soucy J, Le Blanc J. The effects of a Beef and Fish meal on plasma amino acids, insulin and Glucagon levels. Nutrition Research, 1999; 19:17- 24). Liknende studier med friske forsøksobjekter, som har spist ulike typer proteiner i blandede måltider skilte seg med hensyn på både glukosesvar og insulinsvar. I, diabetikere, som hadde inntatt kost med glukose og kasein, fant en et høyere insulinsvar sammenlignet med liknende måltider med soyaprotein eller fisk.

Resultater fra tidligere studier viser altså at ulike typer kostproteiner kan påvirke insulinsvaret og -funksjonen.

Foreliggende oppfinnere har nå overraskende funnet at kosttilskudd omfattende et preparat basert på fiskekjøtt/fiskemuskel anvendt i følge den foreliggende oppfinnelsen motvirker den forventete økningen i blodglukosenivået etter et måltid med lettfordøyelige karbohydrater (hvitt brød).

En gjennomgang for å undersøke om tilsvarende funn eller observasjoner har vært gjort publisert tidligere frembrakte to patentdokumenter med relevans til foreliggende patentsøknad, henholdsvis " JP 2002338482 - Insulin- resistance improving agent and food, drink and tablet for improving insulin resistance", og " WO 200077034 - Amino acids from fish andsoy proteins improve insulin sensitivity". Dokumentet JP 2002338482 omhandler et middel bestående av fiskekjøttprotein, og som kan anvendes for å forbedre insulinresistens når tilsatt en drikk, en matvare eller i en tablett. I dokumentet WO 200077034 konkluderes det med at proteiner fra torsk og soya forbedrer glukosetoleransen og insulinsensitiviteten sammenlignet med kasein i rotter. Fisk og soyaproteln ble administrert til rotter som var utsatt for en diett bestående av høyt innhold av fett og sukrose, dvs. en dyremodell for diabetes. Det ble her funnet at fisk og soyaproteiner effektivt kontrollerte glucosemetabolismen og at fiskeprotein var spesielt effektiv i muskelvev. Imidlertid likestiller oppfinnerne omtalt I dette dokumentet virkningen av fiskeprotein med fiskeproteinhydrolysat; dette I motsetning til foreliggende patentsøknad, som viser at supplering med proteinhydrolysat fra fiskekjøtt resulterer i et signifikant lavere blodsukkersvar enn når ren fiskefilét/fiskekjøtt eller kasein ble brukt som proteinkilde.

Følgelig tilveiebringer tilsetting av et preparat omfattende en sammensetning basert på fiskekjøtt anvendt i følge den foreliggende oppfinnelse i dietten til mennesker som lider av eller er disponert for fedme eller på annen måte er på vei til å utvikle overvekt, diabetes-2 eller andre kostrelaterte sykdommer relatert til metabolsk syndrom, en reduksjon i kostens glykemiske indeks, en bedring i kroppens insulinfølsomhet, og en bedret respons på kroppscellene og organene på insulin, og reduksjon i den postprandiale økningen i blodglukose etter et måltid.

Uteblivelse av en forventet økning i blodglukosenivået etter inntak av et ordinært proteinrikt måltid, som inneholdt lettfordøyelige karbohydrater, og som var supplert med 20 % av diettproteinet av et preparat basert på fiskekjøtt/fiskemuskel anvendt ifølge den foreliggende oppfinnelse er overraskende siden blodglukosenivået under ellers like betingelser steg signifikant etter inntak av samme mengde og type fiskeprotein uten slik supplementering, og i betraktning av at fagmannen på området ville ha forventet at inntak av måltider med samme mengde kostprotein i ulik form, men av lik opprinnelse, og med samme proteinkvalitet og ernæringskvalitet ikke ville føre til forskjellige effekter på blodglukosenivået og serum insulinnivået med henvisning til tidligere publisert litteratur og kjent kunnskap innenfor ernæringslæren.

BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer i en utførelsesform en ny anvendelse av en sammensetning basert på fiskekjøtt for fremstilling av et preparat for å påvirke næringsmidlers glykemiske indeks etter et måltid I dyr.

I en foretrukket utførelsesform omfatter oppfinnelsen en anvendelse av en sammensetning basert på fiskekjøtt for fremstilling av et preparat for å redusere blodsukker-konsentrasjonen og korresponderende serum insulinkonsentrasjonen etter et måltid.

I en annen utførelsesform i følge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en ny anvendelse hvori menneskets/individets generelle helsetilstand/ernæringstilstand forbedres.

I ytterligere en annen utførelsesform i følge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en ny anvendelse hvori menneskets/individets vekt, vekst og utvikling reguleres eller påvirkes.

I ytterligere en annen utførelsesform i følge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en ny anvendelse hvori nevnte preparat fortrinnsvis inneholder hovedsakelig rent proteinhydrolysat eller fragmenter av et slikt hydrolysat. Videre omfatter preparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis omtrent 20 % tilsvarende tørt peptidpulver. Det er videre foretrukket at nevnte proteinhydrolysat er vesentlig rent og/eller inneholder i det minste ikke mer enn 1 % fett.

I ytterligere en annen utførelsesform i følge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en ny anvendelse hvori preparatet fortrinnsvis er et farmasøytisk preparat, henholdsvis et kosttilskudd, et matadditiv eller et foradditiv..

I enda en annen utførelsesform i følge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en ny anvendelse hvori preparatet anvendes i for til gris.

EKSEMPLER

Anvendelse av en sammensetning basert på fersk eller konservert fiskekjøtt for fremstilling av et preparat for reduksjon av glukosekonsentrasjonen i blod etter et måltid i mennesker

1 Materialer oc metoder

1.1 Hydrolysat-kilde

Proteinhydrolysatet oppnås fra naturlig forekommende kilder slik som fiskekjøtt eller fiskemuskelvev. Proteinhydrolysatet eller peptidpulveret kan fremstilles fra fiskekjøtt ved hjelp av enzymteknologi, og awanningsteknikker og -fremgangsmåter, som er kjent i teknikkens stand, hvilket gir et vesentlig rent produkt med mindre enn 1 % fett. I tørket tilstand er produktet et hvitt eller svakt kremfarget pulver, som er lett løselig i kaldt vann. Nitrogenanalyse i henhold til micro-Kjeldahl viser et innhold på 152.2 g pr kg tørrstoff tilsvarende 95.1 % protein i helt tørt materiale når proteininnholdet blir beregnet som N x 6,25. Produktet har en hydrolysegrad på høyere enn 70 % analysert og beregnet som mengde frie a-NH2-grupper i % av total mengde NH2i produktet. Analyse ved hjelp av eksklusjonskromatografi av molekylvektsfordelingen i hydrolysatet viser at ca 85-90 % av peptidmassen har en molekylvekt på mindre enn 5.000 Dalton, og at ca 75 % av hydrolysatet har en molekylvekt på mindre enn 2.500 Daltens.

I studien beskrevet nedenfor i dette dokumentet ble 20 % peptidpulver, fremstilt av NutriMarine Life Science AS, Bergen/Norge anvendt for å fremstille proteinhydrolysat kostsupplementet ifølge den foreliggende anvendelse i henhold til oppfinnelsen.

1.2 Studiedesign

Studiet ble gjennomført ved Institusjonen for Folkhalso. og Vårdvetenskap/Enheten for klinisk naringsforskning, Uppsala Universitet, Sverige, med 17 randomiserte friske forsøksobjekter, som alle var kvinner mellom 30-65 år og med Body Mass Indeks (BMI) varierende fra 20-30. Disse inntok 4 ulike måltider i randomisert orden og med 1 ukes mellomrom; dette for å sikre at effekten av det forrige måltidet ikke påvirket effekten av det neste. Studiet startet om morgenen og ingen av forsøksobjektene hadde inntatt noen form for føde eller annet før forsøksmåltidet. Måltidene ble gitt i form av supper med tilbehør; alle måltidene var praktisk talt isoenergetiske og satt sammen slik at de også tilførte forsøkspersonene like store mengder væske; eneste forskjellen mellom måltidene besto derfor i ulike typer protein. Foruten type protein var altså måltidene identiske.

De fire forskjellige proteintypene anvendt i måltidene var (1) fiskeproteinpulver supplert med 20 % proteinhydrolysat, (2) ren mager fiskefilet (fettinnhold mindre enn 0.5 % på våtvektbasis), (3) caseln fra kumelk. Proteininnholdet i proteinkilde (1) og (3) var 91,5 %, og i proteinkilde (2) 16 %. De 3 forskjellige diettene var sammensatt som vist i Tabellene 1 og 2. NutriMarine Life Science AS i Bergen, Norge, fremstilte fiskeproteinpulveret og proteinhydrolysatet anvendt ifølge den foreliggende oppfinnelse; både fiskeproteinpulveret og proteinhydrolysatet var fremstilt av mager fiskefilet (fiskefilét som inneholdt mindre enn 0.5 % fett på våtvektbasis).

Alle forsøksobjektene spiste hele måltidet; dette ble overvåket, og det ble kontrollert med stoppeklokke at inntaket skjedde innenfor 15 minutter. Etter inntak av måltidet oppholdt forsøksobjektene seg hele tiden i ro liggende på en benk i et prøvetakingstrom, og hvor blodprøver ble samplet ved 0 tid, og deretter ved 20,40,60,90,120,180 og 240 minutter etter forsøksmåltidet. Hvert forsøksobjekt fungerte som sin egen kontroll.

Aminsyresammensetningen i proteinet anvendt i festmåltidene med fiskefilet eller fiskehydrolysat er vist i Tabell 3; det er ingen signifikant forskjell mellom måltidstypene i med hensyn på innhold av aminosyrer, og spesielt med hensyn på aminosyrer kjent som insulintrope slik som lysin (hhv 88,2 og 87,5 g/kg protein) og arginin (hhv 59,9 og 61,7 g/kg protein).

1.3 Aialyse av prøver

Tre separate prøver med venøst blod og opptil 10 ml ble samlet fra høyre eller venstre arm på hver forsøksperson ved hjelp av godt trenede og kvalifiserte personale ved Centrum for Klinisk Prdvning av Livsmedel. Prøvene ble umiddelbart preparert for respektive analyser i laboratorium tilstøtende til prøveuttaklngsrommet, og utstyrt og bemannet for klinisk analyse. Åtte prøver tatt ut til forskjellig tid etter et måltid fra 17 prøvepersoner, i alt 136 prøver ble analysert. Blodprøvene ble analysert for innhold av glukose, og serumprøvene for Innhold av insulin. I alle tilfellene ble anerkjent analyseutstyr og anerkjent analysemetodikk, vel innarbeidet i miljøet, og velkjent for fagmannen, anvendt. Alle prøvene var blindet og kodet slik at prøvetaker, analysepersonell og personellet som bearbeidet analysedataene ikke kunne identifisere forsøkspersonen, type måltid gitt og når prøven postprandialf var hentet. Ved a sammenholde måleresultatene for hver enkelt prøve med standardkurver ble måleresultatene omdannet til blodglukoseverdier uttrykt som mmol/L og serum insulin verdier som mU/L. Alle prøvene ble analysert i duplikat for hvert parameter (blodglukose, serum insulin, serum TG). Effekten av de forskjellige måltidene ble sammenlignet ved å beregne arealet under responskurven i måleperioden (dvs 0-240 minutter); henholdsvis glukosesvar og insulinsvar etter måltidet; verdier for arealene er gitt i Tabell 4 og 5.

2. Resultater

Det er viktig å bemerke at studiet i hver enkel forsøkobjekts tilfelle fra gang til gang ble gjennomført på nøyaktig samme måte, og under kontinuerlig overvåkning av de ansvarlige ved avdelingen hvor studiet ble gjennomført. Det er også viktig å bemerke at konsentrasjonen av glukose blodet, og insulin i serum, både ved baselinje ( dvs før måltidet), og etter inntak av måltidet ble bestemt etter samme prosedyre med anerkjent metodikk av fagmann i et kvalitetssikret klinisk laboratorium, og derfor må anses som pålitelige.

Det kan derfor med sikkerhet sies at resultatene etter inntak av måltidet er pålitelige og kan følgelig anvendes for å konkludere. Siden forsøkspersonene ikke var signifikant forskjellige (statistisk) med hensyn på blod/serumnivået ved baselinje vil enhver forskjell i nivåene av blodglukose og serum insulin etter inntak av forsøksmåltidene være forårsaket av forskjellen i sammensetningen i de inntatte måltidene. Ettersom eneste forskjellen mellom måltidene var proteintypen må forskjell i glukosesvar og insulinsvar tilskrives proteintypen brukt i måltidet.

2.1 Effekt pi glukoienivier i blod

Glukosenivået ved baselinje i blodprøvene fra forsøksobjektene i nevnte studium var innenfor nivået som er rapportert for normale, friske og fastende personer. I studien heri rapportert ble supplering med proteinhydrolysat funnet å resultere i et signifikant lavere blodglukosesvar enn når ren fiskefilet eller casein ble brukt som måltidets proteinkilde; blodglukosesvaret ved peptidsupplementering var sterkt signifikant forskjellig fra fiskefilet med signifikansnivå p = 0,005, og meget signifikant forskjellig fra kasein med signifikansnivå p = 0,02.

Effekten på blodglukosenivået er vist i Figur 1 nedenfor.

Konsentrasjonen av glukose i blod hos forsøksobjektene som fikk peptidsupplering steg fra baselinjenivå på 4,57 ± 0,36 mmol/L til 4,85 ± 0,34 mmol/L etter 20 minutter og holdt seg på dette nivået resten av måleperioden. Derimot, hos forsøksobjektene som fikk ren fiskefilet som proteinkilde steg konsentrasjonen av glukose i blodet fra et baselinjenivå på 4,56 ± 0,39 mmol/L til 5,12 ± 0,63 mmol/L etter 20 minutter og videre til 5,60 ± 0,52 mmol/L etter 40 minutter, men synker etter 60 minutter til samme nivå som det peptidsupplementerte måltidet. På samme måte gir det kaseinbaserte måltidet en større økning i blodglukose etter 20 og 40 minutter enn det peptidsupplementerte måltidet. Etter 60 minutter ligger blodglukosekonsentrasjonen også med denne proteinkilden på samme nivå som det peptidsupplementert måltidet.

2.2 Effekt pi iasulinnivåer i serum

Insulinnivået ved baselinje i blodserum fra forsøksobjektene i nevnte studium var innenfor nivået som er rapportert for normale, friske og fastende personer. I studien heri rapportert ble måltider med protein fra ren fiskefilet funnet å resultere i et signifikant lavere insulinsvar enn når proteinhydrolysat eller casein ble brukt som måltidets proteinkilde; Insulinsvaret, målt som areal under responskurven, var ved peptidsupplementering signifikant forskjellig fra fiskefilet med signifikansnivå p = 0,03, men ikke signifikant forskjellig fra kasein ved signifikansnivå p < 0,05. Effekten på insulinresponsen etter måltidene er vist i Figur 2 nedenfor.

Konsentrasjonen av insulin i blod hos forsøksobjektene som fikk fiskefilet i måltidet steg fra baselinjenivå på 5,9 ± 2,5 mU/L til 21,7 ± 10,7 mU/L mmol/L etter 20 minutter og 39,6 ± 30.0 mU/L etter 40 minutter; nivået var falt til tilnærmet baselinje etter 240 minutter. Derimot, hos forsøksobjektene som fikk fiskeprotein supplert med proteinhydrolysat som proteinkilde steg konsentrasjonen av serum insulin fra et baselinjenivå på 6,9 ± 2,8 mU/L til 32,7 ± 12,5 mU/L etter 20 minutter og 41,4 ± 24.6 mU/L etter 40 minutter, men nivået synker vesentlig langsommere enn det peptjdsupplerte fiskeproteinet, for til slutt å nå samme nivå som de øvrige proteinkildene etter 180 og 240 minutter. På samme måte gir det kaseinbaserte måltidet en større økning i serum insulin etter 40 og 60 minutter (hhv 47,4 ± 42,9 mU/L og 40,0 ± 25,9 mU/L) enn det peptidsupplementerte fiskeprotein måltidet. Etter 180 minutter ligger serum insulinkonsentrasjonen også med denne proteinkilden på samme nivå som peptidsupplementert fiskeprotein.

I forsøksobjekter gitt proteinhydrolysat ble en signifikant reduksjon i det postprandiale glukosesvaret i blod demonstrert sammenlignet med de som ble gitt protein fra fiskefilet eller et annet vanlig brukt protein i kosten: kasein fra kumelk. Glukosesvaret når forsøksobjektene som ble gitt fiskefilet alene som proteinkilde var 29 % høyere enn når forsøksobjektene fikk tilsvarende fiskeprotein supplert med proteinhydrolysat (peptidsupplementering); tilsvarende var glukosesvaret 25 % høyere hos forsøksobjektene når de ble gitt kasein som proteinkilde enn når de ble gitt et peptidsupplementert fiskeprotein. Eneste forskjellen mellom måltidstypene var type protein anvendt som proteinkilde i måltidene. Det fremgår av Tabell 3 at aminosyresammensetningen i det peptidsupplementerte fiskeproteinet var tilnærmet lik aminosyresammensetningen i fiskefileten; følgelig var den mengdemessige aminosyretilførselen fra de to forsøksmåltidene den samme. Det er kjent fra litteraturen at både fiskeproteiner og melkeproteiner, her i form av casein har en høy biologisk verdi, og følgelig høy ernæringsverdi. Årsaken til det lavere glukosesvaret, og korresponderende lavere glykemiske indeksen, I det peptidsupplementerte måltidet kan derfor uten tvil sies å skyldes nærværet av proteinhydrolysatet fremstilt av fiskekjøtt. Den eksakte mekanismen som forklarer dette fenomenet er foreløpig ikke kjent.

Samtidig viste analysene at type proteinkilde brukt i de respektive måltidene førte til ulike insulinsvar hos forsøksobjektene. Selv om det ikke var signifikant forskjell mellom insulinsvaret angitt som arealet under responskurven 0-240 minutter postprandialf i forsøkspersonene ved inntak av kasein eller proteinhydrolysat var det likevel klart at kasein førte til en vesentlig høyere insulinkonsentrasjon i serum i perioden 20, 40 og 60 minutter etter inntak av måltid, med maksimal insulinkonsentrasjon ved 40 minutter etter inntak på 47,4 mU/L og 40,0 mU/L for henholdsvis det kaseinbaserte og det peptidsupplementerte måltidet (Figur 2). Til tross for en vesentlig høyere insulinkonsentrasjon i serum etter inntak av kasein viste disse forsøksobjektene likevel et signifikant høyere glukosesvar enn når forsøkspersonene spiste måltidet som var supplert med peptider i form av et proteinhydrolysat. Derimot resulterte inntak av et måltid supplert med proteinhydrolysat både til en lavere serum insulinkonsentrasjon og bare til en marginal og ikke-signifikant postprandial økning i blodglukoseverdiene. Ettersom måltidene skilte seg bare i type protein må dette følgelig bety at inntak av et kaseinbasert måltid økte insulinresistensen hos forsøksobjektene, og motsatt: inntak av et proteinhydrolysat fremstilt fra fiskemuskel reduserte insulinmotstanden gjennom å stimulere opptaket av glukose i kroppsvevet sammenlignet med melkeproteinet kasein. Forholdet mellom konsentrasjonene av blodglukose og serum-insulin hos forsøkspersonene når disse inntok et måltid med ren fiskefilet som proteinkilde forsterker denne antagelsen ettersom serum-insulin hos forsøksobjektene etter et slikt måltid steg langsommere med en korresponderende økning i blodglukose inntil et maksimum ved 40 minutter postprandialf; lav insulin fører til redusert opptak av glukose fra blod til kroppsvevet, følgelig stiger nivået av glukose i blodet som demonstrert hos disse forsøkspersonene.

Følgelig resulterte inntak av et måltid med fiskeprotein alene eller kumelk-kasein i en økning av blodglukose etter måltidet mens inntak av et måltid basert på fiskeprotein supplert med et proteinhydrolysat fra fiskemuskel, og hvor aminosyreprofilen i måltidet var lik den som var i fiskefiletmåltidet, holdt nivået av blodglukose tilnærmet konstant etter inntaket av måltidet; sistnevnte indikerer at peptidsupplementering forbedrer kroppens evne til å ta opp glukose etter et måltid og indikerer at slik supplering reduserer insulinresistens hos individer som har, eller er på vei til å utvikle slik resistens, og derved har, eller er på vei til utvikle metabolsk relaterte sykdommer.

Resultatene som presenteres heri støtter at den foreliggende anvendelse av et preparat basert på fersk eller konservert fiskekjøtt Ifølge oppfinnelsen er anvendelig for å redusere økningen av blodglukose etter et måltid ifølge den foreliggende oppfinnelse og følgelig redusere glykemiske indeks (Gl) og derved redusere risiko for metabolsk relaterte sykdommer, eller bedre status hos de som har slike sykdommer

Claims (14)

1. Anvendelse av en sammensetning, som omfatter 20 % eller lavere med proteinhydrolysat basert på fersk eller konservert fiskekjøtt, for fremstilling av et preparat for reduksjon av glukosekonsentrasjonen i blod etter et måltid I Ikke-premature pattedyr.

2. Anvendelse av en sammensetning, som omfatter 20 % eller lavere med proteinhydrolysat basert på fersk eller konservert fiskekjøtt for fremstilling av et preparat for reduksjon av insulinresistens i et pattedyr.

3. Anvendelser ifølge kravene 1 - 2, hvorved dyrets generelle helsetilstand/- ernæringstilstand bedres.

4. Anvendelser ifølge kravene 1-2, hvorved dyrets vekt, vekst og utvikling reguleres.

5. Anvendelse ifølge kravene 1 - 2 hvorved responsen på stoff- og energiom-setningen i dyr påvirkes.

6. Anvendelse ifølge kravene 1-2 hvorved effekten på muskelutvikling og fettavleiring i dyr påvirkes.

7. Anvendelse ifølge kravene 1 - 2 hvori den nevnte sammensetningen inneholder et hovedsakelig rent proteinhydrolysat eller fragmenter derav.

8. Anvendelse i følge kravene 1-7 hvor preparatet er et farmasøytisk preparat

9. Anvendelse i følge kravene 1-8 hvor preparatet er et kosttilskudd

10. Anvendelse i følge kravene 1-9 hvor preparatet er et slankepreparat

11. Anvendelse i følge kravene 1-10 hvor preparatet anvendes innenfor sport og idrett.

12. Anvendelse i følge kravene 1-11 hvor preparatet anvendes innenfor klinisk ernæring

13. Anvendelse i følge kravene 1-12 hvor preparatet er et matvaretjlsetningsmiddel

14. Anvendelse i følge hvilke som helst av de foregående krav hvor dyret er et menneske.