NO320530B1 - System av takstoler for tilveiebringelse av tak-karnapp, samt en takstol som en del av systemet - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en takstolsammenstilling for tilveiebringelse av tak-karnapp på et hovedtak ifølge ingressen til krav 1, en takstol ifølge ingressen til krav 6 og en takstolsammenstilling for tilveiebringelse av tak-karnapp på et valmtak ifølge ingressen til krav 11.

Takstoler benyttes som reisverk for hustak og har i dag generelt den formen som er vist 1 figur 1. Takstolen 1 består av en, i montert tilstand horisontal, undergurt 7, som er innrettet til å ligge på toppen av reisverket til husets vegger (ikke vist) og to overgurter 2 og 3, som strekker seg på skrå fra hver av undergurtens 1 ender 4 og 5 til et felles toppunkt 6, som danner takets møne. Oppå overgurtene 2 og 3 anordnes senere undertaket, samt eventuell takpapp og takstein. Mellom de to overgurtene 2 og 3 og mellom undergurten 7 og overgurtene 2 og 3 er det også anordnet horisontale h.h.v. vertikale avstivere 16,17a, 17b, 18a og 18b.

For å bygge såkalte tak-karnapp, d.v.s. takutbygg (ark) som står ut fra det skrå taket og fortrinnsvis har en rett endevegg som det kan anordnes vindu i, vil man i dag måtte bygge dette opp bjelke for bjelke idet man bygger et reisverk opp fra to eller flere takstoler, slik dette for eksempel er vist i "Norges byggforskningsinstitutt, Håndbok 38, trehus". Dette er en omstendelig prosess som ikke bare er kostbar og tidkrevende, men også innebærer risiko for bygningsarbeidere, som må oppholde seg over lengre tid på taket, bevege seg mye opp og med og utføre måling, saging og sammenføyning av bjelker på taket.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveiebringe en takstol som sterkt forenkler arbeidet med å lage karnapp og derved unngår de ovenfor nevnte problemer. Dette oppnås ved de trekk som er angitt i den kjennetegnende delen av minst ett av de etterfølgende krav 1,6 og 11.

Oppfinnelsen skal nå forklares under henvisning til utførelseseksempler angitt i de etterfølgende tegninger, der:

figur 1 viser en konvensjonell takstol ifølge kjent teknikk,

figur lb viser en takstol ifølge den foreliggende oppfinnelse,

figur 2 viser en underdel til en takstol ifølge den foreliggende oppfinnelse,

figur 3 viser en overdel av en første type til en takstol ifølge den foreliggende oppfinnelse,

figur 4 viser en overdel av en andre type til en takstol ifølge den foreliggende oppfinnelse,

figur 5 viser en overdel av en tredje type til en takstol ifølge den foreliggende oppfinnelse,

figur 6 viser en overdel av en fjerde type til en takstol ifølge den foreliggende oppfinnelse,

figur 7 viser plasseringen av takstoler på et tak der det benyttes takstoler ifølge den foreliggende oppfinnelse,

figur 8 viser en første type klatrestol for bruk sammen med takstoler ifølge den foreliggende oppfinnelse,

figur 9 viser en andre type klatrestol for bruk sammen med takstoler ifølge den foreliggende oppfinnelse,

figur 10 viser plasseringen av klatrestolene ifølge figurene 8 og 9 på en takstol ifølge den foreliggende oppfinnelse, sett fra siden,

figur 11 viser takstolene ifølge den foreliggende oppfinnelse i tverrsnitt, sett i rett vinkel på figur 10,

figur 12 viser et karnapp i et valmtak og illustrerer takstoler ifølge den foreliggende oppfinnelse for dette,

figur 13 viser takstolene ifølge figur 12 sett fra siden,

figur 14 og viser en alternativ utførelse i forhold til figur 11, uten klatrestoler og figur 15 viser et hus med et tak-karnapp.

Et hus, slik som vist i figur 15, omfatter et hovedtak H, som strekker seg over hele husets lengderetning. På hovedtaket er det utformet et tak-karnapp K. Til å bære hovedtaket H benyttes takstoler. Figur 1 viser en konvensjonell takstol 1 ifølge den kjente teknikken bestående av en undergurt 7 og to overgurter 2 og 3, slik det er forklart ovenfor. Denne konvensjonelle takstolen vil benyttes i samvirkning med takstoler ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur lb viser en takstol ifølge den foreliggende oppfinnelse. Den består av en underdel 10 og en overdel 34. Figur 2 viser underdelen 10 til takstolen ifølge figur lb. Underdelen 10 består av en undergurt 1 log to, i takstolens monterte tilstand, vertikale stendere 12 og 13, Ved hver av stendernes 12 og 13 nedre ender er det anordnet skråavstivere 14 og 15, som avstiver stendeme 12 og 13 i forhold til undergurten 11. Skråavstiverne 14 og 15 har samme skråvinkel som overgurtene 2 h.h.v. 3 i den konvensjonelle takstolen, og er sammenføyet med undergurten lii samme avstand fra hverandre som overgurtene 2 og 3 sine nedre ender 4 og 5. Stendernes 12 og 13 lengde vil være avhengig av hvilken overdel som er anordnet på underdelen 10. Figur 3 viser overdelen 34 til takstolen ifølge figur lb. Denne overdelen er av en første type ifølge den foreliggende oppfinnelse. Den omfatter to skråstilte overgurter 22 og 23, som er sammenføyet ved et toppunkt 26. Fra hver av overgurtenes 22 og 23 nedre ender 24 og 25 rager det horisontalt ut en utstikker 28 h.h.v. 29. Det er også anordnet en horisontal avstiver 116 mellom overgurtene 22 og 23 og en vertikal avstiver 117 mellom den horisontale avstiveren 116 og den ene overgurten 22.

Figurene 4 til 6 viser takstoler av h.h.v. den andre tredje og fjerde typen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Takstolen 33 i figur 4, takstolen 32 i figur 5 og takstolen 31 i figur 6 er i prinsippet oppbygget på samme måte som takstolen 34 i figur 3. De elementene som korresponderer med elementer i figur 3 har derfor fått samme henvisningstall.

Forskjellen på takstolen 34 (d.v.s. overdelen 34 til en takstol ifølge den foreliggende oppfinnelse) og takstolene 33,32 og 31 (det vil si overdelene 33,32 h.h.v. 31 til takstoler ifølge den foreliggende oppfinnelse) er at takstolen 34 har lengre overgurter 22 og 23 enn tilsvarende overgurter 22 og 23 i takstolen 33. Derimot har takstolen 33 lengre utstikkere 28 og 29 enn takstolen 34. Den innbyrdes lengden av overgurtene 22 og 23 og utstikkerne 28 og 29 i takstolen 33 er avpasset slik at takstolens 33 (d.v.s. overdelen 33 til en takstol) totale bredde blir lik den totale bredden til takstolen 34 (d.v.s. overdelen 34 til en takstol).

Videre har takstolen 33 har lengre overgurter 22 og 23 enn tilsvarende overgurter 22 og 23 i takstolen 32. Analogt med forannevnte har takstolen 32 lengre utstikkere 28 og 29 enn takstolen 33. Den innbyrdes lengden av overgurtene 22 og 23 og utstikkerne 28 og 29 i takstolen 32 er avpasset slik at takstolens 32 (d.v.s. overdelen 32 til en takstol) totale bredde blir lik den totale bredden til takstolen 33 (d.v.s. overdelen 33 til en takstol), og også lik den totale bredden av takstolen 34.

Analogt med ovennevnte har takstolen 32 har lengre overgurter 22 og 23 enn tilsvarende overgurter 22 og 23 i takstolen 31, og takstolen 31 har lengre utstikkere 28 og 29 enn takstolen 32. Den innbyrdes lengden av overgurtene 22 og 23 og utstikkerne 28 og 29 i takstolen 31 er avpasset slik at takstolens 31 (d.v.s. overdelen 31 til en takstol) totale bredde blir lik den totale bredden til takstolen 32 (d.v.s. overdelen 32 til en takstol), og også lik den totale bredden av takstolene 34 og 33.

Da overgurtene 22 og 23 til takstolen 31 er svært korte er det i takstolen 31 ikke nødvendig med en separat horisontal avstiver 116. utstikkerne 28 og 29 er derfor ført som en sammenhengende bjelke over hele takstolens 31 bredde.

Overdelene 34, 33, 32 og 31 kan på forhånd være sammenføyet med respektive underdeler 11 av den typen som er vist i figur 2. Underdelene 11 er lik for alle overdelene, bortsett fra at stenderne 12 og 13 tilpasses i lengde til hver av overdelene 34,33,32 og 31. Tilpasningen utføres slik at overgurtene 22 og 23 til de respektive overdelene 34,33,32 og 31 blir liggende på linje med skråavstiverne 14 og 15 til underdelen 11. Derved blir den totale høyden på hver av de komplette takstolene lik.

Overdelene og underdelene kan være sammenføyet allerede når takstolene forlater fabrikken. Imidlertid kan det for å forenkle transporten, være hensiktsmessig å transportere overdeler og underdeler som separate enheter. Overdelene og underdelene kan så settes sammen på bruksstedet. Underdelenes stendere 12 og 13 kan være tilpasset i lengden på forhånd, eller stenderne kan kappes i riktig lengde på bruksstedet.

Figur 7 viser skjematisk et bygg med takstoler sett ovenfra. Type 1 benevner takstoler av konvensjonell type, slik som takstolen 1 vist i figur 1. Type 2 benevner en takstol (ikke vist) som er tilpasset for oppføring av trapp, men som for denne søknadens formål kan anses å være hovedsakelig identisk med takstolen 1 i figur 1. Type 34 benevner en takstol med overdelen 34 vist i figur 3 og underdelen 11 ifølge figur 2. Type 33 benevner en takstol med overdelen 33 vist i figur 4 og underdelen 11 ifølge figur 2. Type 32 benevner en takstol med overdelen 32 vist i figur 5 og underdelen 11 ifølge figur 2. Type 31 benevner en takstol med overdelen 31 vist i figur 6 og underdelen 11 ifølge figur 2.

Ved hver ende 40 og 41 av bygget er det anordnet takstoler av type 1 (eller type 2) et stykke i byggets lengderetning. Omtrent midtveis på byggets lengderetning er det et parti 42 hvor det er anordnet takstoler ifølge den foreliggende oppfinnelse. Den ytterste takstolen ved hver ende av dette partiet 42 er av type 34. Innenfor disse er det anordnet en respektiv takstol av type 33. Innenfor disse igjen er det anordnet en respektiv takstol av type 32, og de to midterste takstolene i partiet 42 er av type 31. Avstanden mellom takstolene er fortrinnsvis lik.

Sett fra siden, på tvers av betraktningsretningen i figurene 1 - 6 ser partiet 42 ut som skjematisk vist i figur 11 (kun en del av partiet 42 er vist). Den ytre enden av hver av utstikkerne 29 til takstolene 34,33, 32 og 3ler vist. Underdelen 11 er utelatt. Imidlertid er enden av overgurten 3 til den nærmeste konvensjonelle takstolen 1 vist. Man ser her at utstikkeren 29 til takstolen 34 ligger i et nivå som er noe høyere enn overgurten 2. Videre ligger utstikkeren 29 til takstolen 33 høyere enn utstikkeren 29 til takstolen 32 høyere enn utstikkeren 29 til takstolen 33. Til sist ligger også utstikkeren 29 til de to takstolene 31 høyere enn utstikkeren 29 til takstolen 32.

Utstikkerne 29 tiltakstolene 32, 33 og 34 ligger på én linje. Utstikkerne 29 til takstolene 31 ligger noe under denne linjen.

Figur 8 viser en klatrestol 50 for bruk sammen med takstolene 31, 32, 33 og 34 ifølge den foreliggende oppfinnelse. Klatrestolen 50 har generelt samme oppbygning som en konvensjonell takstol, men den er av mindre størrelse. Den består av en undergurt 51, to overgurter 52 og 53 og en vertikal avstiver 54. Bredden til klatrestolen 50 tilsvarer avstanden mellom takstolene 32 i partiet 42.1 figur 11 er en klatrestol 50 inntegnet idet denne er plassert oppå utstikkerne 29 til takstolene 31. Klatrestolenes overgurter 52 og 53 er forlenget med en forlengelsesbjelke 70 nedover utstikkerne 29 til takstolene 32,33 og 34, og eventuelt helt ned til overgurten 2 på den hosliggende takstolen 1 av konvensjonell type.

I figur 10 viser fra siden og i rett vinkel i forhold til figur 11 hvordan flere klatrestoler 50 er plassert langsetter utstikkerne 29 på takstolene 31.

I figur 9 er en klatrestol 60 av en ytterligere type vist. Denne klatrestolen 60 er enda mindre enn klatrestolen 50. Den består av en undergurt 61 og to overgurter 62 og 63. Denne klatrestolen 60 benyttes mellom utstikkeren 29 og toppunktet 26 og plasseres omtrent midtveis på overgurten 22 eller 23. Slik ligger toppunktene til klatrestolene 50 og 60 på én horisontal linje.

Når takstolene 1,34,33,32 og 31, klatrestolene 50 og 60, og forlengelsesbjeikene 70 er montert, kan undertaket legges. Undertaket kan bestå av konvensjonelle bord eller sutaksplater.

I stedet for å bruke en klatrestol som vist i figurene 8 og 9, kan man utforme en midtre takstol slik at denne når helt opp i mønet på karnappet. Denne takstolen vil da få form av et generelt rektangel, der utstikkerne henger sammen i ett stykke og uten at det er noen overgurt i takstolen. Deretter kan man legge skråbjelker oppå utstikkerne fra den midtre takstolen og ned til overgurten på den nærmeste konvensjonelle takstolen. Den videre oppbygningen blir som nevnt ovenfor.

Alternativt til klatrestoler kan man også, som vist i figur 14, bygge seg opp på konvensjonell måte fra de midtre takstolenes 31 utstikkere 29 til et nivå, hvor det anordnes bjelker 400 og 401. På takstolenes 32,33 og 34 utstikkere 29 legges også bjelker 402,403,404, slik at bjelkene 401 - 404 blir liggende på linje. Oppå disse bjelkene legges finérplater 405 (for eksempel 12 mm tykk) og takpapp. Ved enden av karnappet påsettes et bord 406.

På denne måten tilveiebringes et stort rom mellom utstikkernes 29 nedre kant og bjelkenes 401 - 404 øvre kant, som kan fylles med isolasjonsmateriale.

I det ovennevnte er det vist og beskrevet takstoler for tilveiebringelse av takkarnapp på begge sider av et skråtak. Det er selvsagt mulig å kun tilveiebringe takkarnapp på én side av taket. I et slikt tilfelle ville takstolene ifølge oppfinnelsen kun ha utstikker på den ene siden av toppunktet 26, mens den andre siden ville være utformet med en sammenhengende overgurt fra toppunktet 26 til undergurten 11. Videre kan tak-karnappet også ha annen form enn skråtakform, for eksempel et rett tak. I så tilfelle vil alle utstikkerne anordnes i samme nivå. I dette tilfellet kan alle takstolene som danner karnappet være identiske. Fortrinnsvis vil da utstikkerne ikke ligge helt horisontalt, men helle svakt nedover fra overgurten mot stenderen.

Figurene 12 og 13 viser skjematisk utforming av takstoler for tilveiebringelse av takkarnapp på valmtak. Takstolene 80 som skal danne karnappet omfatter generelt en horisontal undergurt 81 og en horisontal overgurt 82, hvilken overgurt er forbundet med undergurten 81 via en skråbjelke 83 og 84, som har samme skråvinkel som skråvinkelen til de konvensjonelle takstolene som er anordnet lenger inn på taket.

Overgurten 82 er brutt av et påbygg 85, slik at overgurten består av to deler 82a og 82b. Påbygget 85 omfatter generelt to skråbjelker (overgurter) 86 og 87, som er sammenføyet i et toppunkt 88. Disse skråbjeikene 86 og 87 kan motsatt av toppunktet 88 enten være direkte forbundet med overgurten 80 sine respektive to deler 82a og 82b, eller være forbundet med overgurten 80 via en respektiv vertikal stender 89 og 90, alt eller hvilken fasong man ønsker på karnappet.

Som vist i figur 13 har takstolene som danner karnappet ulik fasong, idet takstolen 80 nærmest enden av bygningen har forholdsvis liten avstand mellom overgurten 82 og undergurten 81 og et forholdsvis høyt påbygg 85.1 den innenforliggende takstolen 100 er det større avstand mellom overgurten 102 og undergurten 101.1 dette tilfellet er påbygget 105 omtrent like høyt som påbygget 85, slik at det dannes en skrålinje mellom toppunktene 86 og 106.

Takstolen 200 videre innenfor har enda større avstand mellom overgurten 202 og undergurten 201, mens påbygget 205 er omtrent like høyt som påbygget 105. Skrålinjen 91 mellom toppunktene 206,106 og 86 danner fortrinnsvis samme vinkel som valmen 92.

Den innerste takstolen 300 har enda større avstand mellom overgurten 302 og undergurten 301, mens påbygget 305 er redusert i høyde, slik at toppunktet 306 ligger på samme linje som toppunktet 206. Den neste takstolen har samme form som en konvensjonell takstol for valmtak, mens de ytterligere takstolene er av den konvensjonelle typen som er vist i figur 1.

Claims (1)

1. Takstolsammenstilling for tilveiebringelse av tak-karnapp på et hovedtak, omfattende et antall takstoler, som respektivt har en undergurt (11), som i takstolens monterte tilstand ligger hovedsakelig horisontalt, en første overgurt (22) og en andre overgurt (23), der den første og andre overgurten er sammenføyet ved sine respektive første ender i et toppunkt (26) og danner en innbyrdes vinkel tilsvarende hovedtakets vinkel og der den ene av den første eller den andre overgurten (22,23) ved sin andre ende eventuelt er sammenføyet med undergurten (11) ved dennes ene ende, karakterisert ved at takstolene er prefabrikkert for dannelse av takkarnappet ved at minst en av overgurtene (22, 23) har sin andre ende i avstand fra undergurten (11) og ved sin andre ende er sammenføyet med en utstikker (28, 29), som er rettet hovedsakelig parallelt med, eller noe skråstilt i forhold til, undergurten, at utstikkeren (28, 29) ved sin ende motsatt av overgurten (22,23) er sammenføyet med en stender (12,13), som er rettet hovedsakelig på tvers av undergurten og at stenderen (12,

13) ved sin ende motsatt av utstikkeren (28, 29) er sammenføyet med undergurten (11), slik at utstikkeren og stenderen (12,13) danner et utspring fra den minst ene overgurten (11).

2. Takstolsammenstilling ifølge krav 1, karakterisert ved at takstolene har utstikkere (28, 29) med ulik avstand til undergurten (11), slik at utstikkere på takstoler som er innrettet til å danne et tak-karnapp, sett i retning parallelt med utstikkerne, samlet danner en konveksitet som hovedsakelig sammenfaller med tak-karnappets takforløp.

3. Takstolsammenstilling ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at to hosliggende takstoler (31) med utstikkere (28, 29) som er anordnet i samme avstand fra undergurten (11), danner et høyeste nivå i tak-karnappet og at minst en klatrestol (50,60), som har generelt triangulær form, er innrettet til å anordnes oppå og på tvers av utstikkerne (28,29).

4. Takstolsammenstilling ifølge krav 3, karakterisert ved at en forlengelse (70) av klatrestolens (50,60) overgurter (52, 53; 62, 63), blir liggende oppå utstikkerne (28,29) til de utenforliggende takstolene.

5. Takstolsammenstilling ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bjelker (400 - 404) er anordnet over utstikkerne (29), umiddelbart oppå eller med avstand til utstikkerne (29), at bjelkene (400 - 404) ligger hovedsakelig langs en linje som er parallell med tak-karnappets takforløp og at undertak er anordnet oppå bjelkene (400 - 404).

6. Takstol som en del av et system for dannelse av et tak-karnapp, omfattende en undergurt (11), som i takstolens monterte tilstand ligger hovedsakelig horisontalt, en første overgurt (22) og en andre overgurt (23), der den første og andre overgurten er sammenføyet ved sine respektive første ender i et toppunkt (26) og danner en innbyrdes vinkel tilsvarende hovedtakets vinkel og der den ene av den første eller den andre overgurten (22, 23) ved sin andre ende eventuelt er sammenføyet med undergurten (11) ved dennes ene ende, karakterisert ved at takstolene er prefabrikkert for dannelse av takkarnappet ved at minst en av overgurtene (22,23) har sin andre ende i avstand fra undergurten (11) og ved sin andre ende er sammenføyet med en utstikker (28,29), som er rettet hovedsakelig parallelt med, eller noe skråstilt i forhold til, undergurten, at utstikkeren (28, 29) ved sin ende motsatt av overgurten (22, 23) er sammenføyet med en stender (12,13), som er rettet hovedsakelig på tvers av undergurten og at stenderen (12,13) ved sin ende motsatt av utstikkeren (28,29) er sammenføyet med undergurten (11), slik at utstikkeren og stenderen (12,13) danner et utspring fra den minst ene overgurten (11).

7. Takstol ifølge krav 6, karakterisert ved at undergurten (11) rager utenfor stenderen (12,13) og at en avstiver (14,15) er anordnet mellom undergurtens (11) utragende ende og stenderen, hvilken avstiver (14,15) ligger på linje med den overgurten (22, 23), som er anordnet på samme side av toppunktet (26).

8. Takstol ifølge ett av kravene 6-8, karakterisert ved at takstolen omfatter en overdel (34,33, 32,31), som hovedsakelig utgjøres av overgurtene (22,23) og utstikkeren/utstikkerne (28, 29), og en underdel (10), som hovedsakelig utgjøres av undergurten (11) og stenderen/stenderne (12,13) og at overdelen (34,33,32, 31) og underdelen (11) er separate deler, som er innrettet til å sammenføyes på bruksstedet.

9. Takstol ifølge krav 8, karakterisert ved at underdelens (10) stender(e) (12,13) har en lengde minst tilsvarende den lengden som behøves for sammenføyning med den overdelen (31), som har en utstikker (12, 13) som er innrettet til å anordnes i størst avstand fra undergurten (11), og at stenderen/stenderne (12,13) tilkappes på bruksstedet til den overdelen (34, 33, 32, 31) som den skal sammenføyes med.

10. Takstol ifølge ett av kravene 6-9, karakterisert ved at takstolen har kun én utstikker (28), og at overgurten (23) på motsatt side av toppunktet (26) strekker seg helt ned til undergurten (11).

11. Takstolsammenstilling for tilveiebringelse av tak-karnapp på et valmtak, omfattende et antall takstoler, som respektivt har en undergurt (81,101,201,301), som i takstolens monterte tilstand ligger hovedsakelig horisontalt, en overgurt (82,102,202,302), som er rettet hovedsakelig parallelt med undergurten (81, 101,201, 301), og ved sine ender er sammenføyet med en respektiv skråbjelke (83, 84), hvilke skråbjelker (83, 84) er sammenføyet med en respektiv av undergurt ens (81,101,201,301) ender, karakterisert ved at takstolene er prefabrikkert for dannelse av takkarnappet ved at overgurten (82, 102,202, 302) er delt i minst to deler (82a, 82b) mellom sine ender, slik at det dannes et fritt parti mellom de to delene (82a, 82b), og at det over det frie partiet er anordnet et påbygg (85,105,205,305) som er forbundet med overgurtens (82a, 82b) deler.

12. Takstolsammenstilling ifølge krav 11, karakterisert v e d at påbygget har generell triangulær form, med to overgurter (86, 87), som er sammenføyet i et toppunkt (88) og ved sine ender motsatt av toppunktet (88) er sammenføyet med en respektiv av overgurtens (82) deler (82a, 82b), eventuelt via en respektiv stender (89,90).

13. Takstolsammenstilling ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at overgurten (82, 102,202, 302) til takstoler som skal danne tak-karnappet har økende avstand til den respektive undergurten (81,101,201,301) fra bygningens ende, og at påbygget (85,105,205,305) har en høyde som sammen med avstanden mellom undergurten (81,101, 201,301) og overgurten (82,102,202,302) utgjør karnappets høyde fra bygningens reisverk.