NO320230B1 - Fremgangsmate for a midlertidig hefte sammen husdyrmerkedeler, husdyrmerkedel og remse av husdyrmerker. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for midlertidig å hefte sammen husdyrmerkedeler der merkedelene (1 ac, 7a-c) sveises sammen ved ultralydsveising uten materialtilførsel. Merkedelene (1 a-c, 7a-c) er utstyrt med forhøyninger (4, 5) som sikrer en forutsigbar bruddstyrke. Merkedelene (1 a-c, 7a-c) legges overlappende på hverandre i en remse.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å midlertidig hefte sammen husdyrmerkdeler i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 1, en husdyrmerkedel i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 7 og en remse av sammenheftende husdyrmerkedeler i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 9.

Slike husdyrmerker, eller øremerker som det også kalles, har fått en vid utbredelse, spesielt i de land som har en industriell husdyrproduksjon. Merkene har i disse landene praktisk talt fullstendig erstattet den tidligere vanlige merkingen som ble foretatt ved å kutte et hakk i eller skjære bort en liten bit av dyrets øre for at det derved skulle være mulig å identifisere hvem dyret tilhørte. Den tidligere i enkelte land vidt utbredte brennemerkingen er også langt på vei erstattet av husdyrmerker. Husdyrmerkene produseres i en rekke ulike farger og fasonger, som letter identifiseringen også på avstand.

Husdyrmerkene vil ikke bare kunne brukes til å identifisere hvem som er dyrets eier, men benyttes i dag også for å identifisere selve individet, slik at det er mulig å holde en oversikt over individets livsløp, slik som sykdom, vaksinasjon etc. I de senere år er det også i økende grad blitt stilt krav til å kunne følge kjøtt fra husdyrprodusenten til kjøttdisken og tilbake til produsenten, dersom dette er nødvendig. Dette er spesielt viktig dersom det skulle oppstå en feil ved kjøttet, slik som for høyt bakterieinnhold, medisinrester eller at det etter at dyret er slaktet og kjøttet har funnet sin vei til butikkene oppdages miljøforurensninger i et område der husdyr har beitet.

Hvert husdyrmerke består av én hanndel og én hunndel, som settes sammen ved at en spiss på hanndelen føres gjennom dyrets ørebrusk og inn i en koppdel på hunndelen og fastlåses her. Øremerkene er oftest i laget av forholdsvis myk plast, bortsett fra enkelte deler i låsemekanismen mellom hann- og hunndelen. Identifikasjonsnummerne påføres merket hos produsenten.

Reglene i de fleste industrialiserte land tilsier at et husdyrmerke ikke skal fjernes før dyret er slaktet på slakteriet. Således fjernes ikke merket ved eierskifte. Den nye eieren henger i stedet på sitt eget merke i tillegg til det eksisterende. Innenfor EØS-området er det for enkelte husdyrslag krav om at dyret skal merkes i begge ører. De ferdig nummererte merkene får husdyreieren tilsendt fra produsenten eller en godkjent instans etter bestilling. Husdyreieren eller en veterinær setter så på merker i henhold til de ovennevnte regler.

Disse kravene medfører at husdyreiere som har et betydelig antall dyr og driver utstrakt handel med dyr, får tilsendt et stort antall ferdignummererte merker som skal settes på dyr. Hann- og hunnmerkene har samme identifikasjonsnummer. Det er derfor viktig at disse to delene ikke kommer bort fra hverandre. Merkene som leveres samtidig har også gjerne fortløpende nummerering. For at det skal være lett for husdyreieren å finne frem til riktig merke (identifikasjonsnummer) for et bestemt dyr, er det derfor ønskelig at merkene ligger i nummerrekkefølge.

Enkelte husdyreiere har også egne merker i tillegg til de offisielle merkene (som alle er i samme farge). De egne merkene kan være i en farge (eller kombinasjon av farger) som husdyreieren selv bestemmer. Disse merkene bør heller ikke komme bort fra de offisielle merkene som de hører sammen med.

Således kan husdyreieren for ett og samme dyr ha to offisielle merker, ett for hvert øre, som i sin tur hver består av to deler og to eller flere egne merker, som også hver består av to deler. Dette vil si minst seks deler og gjerne åtte deler, som ikke bør komme bort fra hverandre.

For å holde merkene samlet har enkelte produsenter satt merkene sammen på en teip, slik at de sitter sammen i en remse. Dette fungerer tilfredsstillende under forsendelsen, men så snart husdyreieren begynner å bruke av merkene på remsen, vil remsen ha en tendens til å falle fra hverandre. Skitne fingre, væsker og varme vil etter kort tid medføre at limen på teipen etter hvert mister sin klebeevne og etter en tid vil merkene lett kunne komme bort fra hverandre. Det er også benyttet plast og pappbiter til å feste merkene sammen, med lignende problemer som med teip. Dessuten medfører teipen, plasten og pappen materialforbruk og økning i avfallsmengden.

Det er derfor et behov for å tilveiebringe en fremgangsmåte for å hefte sammen husdyrmerkedeler som resulterer i at merkedelene henger godt sammen helt til de skal brukes. Siden produksjonen av husdyrmerkene skjer ved høy hastighet er det dessuten det ønskelig å tilveiebringe en fremgangsmåte som gjør det mulig å hefte sammen merkedelene hurtig så snart identifikasjonsnummerne er påført. Det er dessuten ønskelig å hefte sammen merkedelene uten at det er behov for noen særskilt materialtilførsel, slik for eksempel teip, plast eller pappstykker medfører.

Det viktigste formålet med oppfinnelsen oppnås ved at merkedelene sveises sammen.

Fortrinnsvis skjer sveisingen skjer uten materialtilførsel. Dette forenkler prosessen vesentlig.

Fortrinnsvis sveises merkedelene sammen ved ultralydsveising. Dette gir en rask og presis sammensveising.

Det er foretrukket at sveisingen skjer mellom to merkedeler som ligger i delvis overlappende forhold til hverandre. Derved blir remsen kortere og tar mindre plass under transport. Remsen vil i tillegg ha en mindre tendens til å falle fra hverandre.

Ved at sveisingen skjer mellom minst én forhøyning på den ene merkedelen og en flate på den andre merkedelen vil man ha god kontroll på hvor stor sveiseflaten blir og derved også på hvor sterk forbindelsen blir.

Ved at flere merkedeler sveises sammen til en remse kan man sende merkedelene som én eller få enheter. Dessuten kan merkene ordnes i en valgt rekkefølge, slik at det sikres at merkene benyttes i denne rekkefølgen.

Husdyrmerkedelen er kjennetegnet ved at platedelen er utstyrt med minst én forhøyning for sammensveising mot en annen husdyrmerkedel. Derved lar merkedelen seg forbinde på en kontrollert måte med en annen merkedel.

Fortrinnsvis har forhøyningen dimensjoner som er tilpasset en bestemt bruddstyrke. Derved sikres at merkene ikke utilsiktet faller fra hverandre, men også at de enkelt kan rives fra hverandre for hånd.

Remsen av sammenheftede husdyrmerkedeler er kjennetegnet ved at merkedelene er sammenheftet med hverandre i et overlappende forhold ved sveising. Derved oppnås en kompakt remse som er enkel å fremstille og forsende.

Fortrinnsvis er merkdelene i remsen påført identifikasjonsnummer, der to hosliggende merker, som er h.h.v. hunndel og hanndel har samme identifikasjonsnummer og et påfølgende par av hann- og hunndel har et etterfølgende identifikasjonsnummer, idet den siste delen av identifikasjonsnummeret er synlig på alle merkdelene i remsen. Derved blir det enkelt for brukeren å kontrollere hvilke identifikasjonsnummer han har fått og velge riktige merkedeler for bruk.

Oppfinnelsen skal nå beskrives mer detaljert under henvisning til de medfølgende tegninger, der:

Figur 1 viser en handel til et husdyrmerke i grunnriss,

Figur 2 viser et utsnitt av et husdyrmerke i tverrsnitt,

Figur 3 viser et sveisetrinn under sammenheftingen av husdyrmerkene og

Figur 4 viser en remse med sammenheftede merker.

Figur 1 viser en hanndel 1 til et husdyrmerke i grunnriss og med den siden som ikke er utstyrt med identifikasjonsnummer synlig, d.v.s. den siden som vender inn mot dyrets øre og mot hunndelen.

Merkedelen i figur 1 kan være av den typen som er beskrevet i norsk patent nr. 304771. For nærmere informasjon om hvordan dette merket er bygget opp og fungerer vises til denne publikasjonen. Her skal bare nevnes at hanndelen omfatter en platedel 2 og en tappdel 3, som rager ut fra platedelen 2 og ved sin ytre ende har en spiss. Den ikke viste hunndelen har på sin side en koppdel som er innrettet til å motta og fastholde spissen på hanndelens tappdel 3. Husdyrmerket kan selvsagt også være av en hvilken som helst annen type, idet typen husdyrmerke har liten betydning for den foreliggende oppfinnelse.

Platedelen 2 er innrettet til å utstyres med et identifiksajonsnummer, eventuelt en kombinasjon av bokstaver og tall, på den siden som ikke er synlig i figur 1.

På platedelen er det utformet to forhøyninger 4 og 5. Forhøyningene 4,5 rager fortrinnsvis noen få tidels millimeter opp fra platedelens 2 overflate. Bredden på forhøyningene 4, 5 er også fortrinnsvis noen få tidels millimeter. Sveisen styrke vil være avhengig av forhøyningens dimensjoner. Man kan derfor styre sveisen styrke ved å variere dimensjonene. Det kan også være flere enn to forhøyninger eller så lite som én. Forhøyningene plasseres på merkets platedel, der hvor man ønsker sveiseforbindelsen, for eksempel som vist i figur 1, nær merkedelens 1 ene sidekant 6.

Figur 2 viser en detalj av et snitt gjennom merkedelen 1 ved en forhøyning 4.

Forhøyningene 4, 5 fungerer både som energisamlere ved sveiseprosessen som skal forklares nedenfor og for å sikre at det kun er over en svært liten flate merkedelene heftes sammen.

Sveiseprosessen skal nå forklares nærmere under henvisning til figur 3. Merkedelene kommer ut fra identifikasjonsnunmierpåføringstrinnet og legges delvis overlappende på hverandre. Annet hvert merke er da fortrinnsvis hanndel og hunndel. I figur 3 er det således en hunndel 7 som ligger overlappende oppå en hanndel 1. Hunndelen blir nærmere bestemt liggende med sin platedel oppå toppen av hanndelens 1 forhøyninger 4, 5.

Rekken av overlappende merkedeler føres forbi et sveisehode 8. Sveisehodet er fortrinnsvis et ultralydsveisehode. Lydbølgende fra ultralydsveisehodet 8 trenger gjennom materialet i merkedelene 1 og 7 og varmer dette opp. På grunn av de forholdsvis små materialdimensj onene til forhøyningene 4,5 vil disse virke som energisamlere og begynne å smelte. Etter forholdsvis kort tid vil forhøyningene 4,5 smelte sammen med materialet i den overliggende merkedelen 7. Når merkerekken beveges videre vil materialet avkjøles slik at forhøyningene blir hengende fast i den overliggende merkedelen 7.

Når hele remsen er ført forbi sveisehodet 8 vil man få en remse som vist i figur 4. Her er seks merkedeler heftet sammen, men det kan selvsagt være en lenger remse. I figur 4 er hunndelene kjennetegnet ved koppdelen 9 og hanndelen la, lb, lc ved åpningen 10 inn i tappdelen (en åpning som merketangens stift føres inn i). Som man ser har hanndelen la og hunndelen 7a samme identifikasjonsnummer og det etterfølgende paret av hann/hunndel lb, 7b har det neste etterfølgende identifikasjonsnummer. Siden det siste sifferet i hvert identifikasjonsnummer er synlig, blir det enkelt å ha oversikt over merkene i remsen.

I stedet for ultralydsveising kan det selvsagt benyttes andre sveisemetoder, som for eksempel lasersveising og termisk sveising. Imidlertid er det funnet at ultralydsveisning er svært fordelaktig med hensyn på hurtighet, presisjon og kontrollerbar sveisestyrke.

Det er tenkelig også å sveise merkedelene sammen uten bruk av forhøyninger, men man risikerer da at vedheften enten blir for kraftig eller for svak. Vedheften bør være slik at merkedelene lett kan rives fra hverandre for hånd, men ikke utilsiktet faller fra hverandre. Med forhøyningene er det mulig å oppnå en svært forutsigbar vedheft.

I stedet for å legge merkene delvis overlappende, kan de også legges side ved side og sveises sammen i kanten. Imidlertid blir remsen betydelig lenger enn dersom merkedelene overlapper. Imidlertid kan man ved slik sammenhefting av merkedelene klare seg uten forhøyninger. Dessuten blir det mulig å påføre identifikasjonsnummerne etter at merkene er heftet sammen.

Med fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse blir det mulig også å hefte sammen merker av ulike farger og ulike typer merker. Fremgangsmåten krever ikke materialtilførsel eller eksternt festemateriale.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for midlertidig å hefte sammen husdyrmerkedeler, karakterisert ved at merkedelene (1 a-c, 7a-c) sveises sammen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at sveisingen skjer uten materialtilførsel.

3 Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at merkedelene (la-c, 7a-c) sveises sammen ved ultralydsveising.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at sveisingen skjer mellom to merkedeler (la-c, 7a-c) som ligger i delvis overlappende forhold til hverandre.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at sveisingen skjer mellom minst én forhøyning (4,5) på det ene merket (la-c) og en flate på det andre merket (7a-c).

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at flere merker (la-c, 7a-c) sveises sammen til en remse.

7. Husdyrmerkedel (la-c) omfattende en platedel (2), karakterisert ved at platedelen (2) er utstyrt med minst én forhøyning (4,5) for sammensveising mot en annen husdyrmerkedel (7arc).

8. Husdyrmerkedel ifølge krav 7, karakterisert ved at forhøyningen (4, 5) har dimensjoner som er tilpasset en bestemt bruddstyrke.

9. Remse av sammenheftede husdyrmerkedeler, karakterisert ved at merkedelene (la-c, 7a-c) er sammenheftet med hverandre i et overlappende forhold ved sveising.

10. Remse ifølge krav 9, karakterisert ved at merkdelene er påført identifikasjonsnummer, der to hosliggende merkdeler (la, 7a), som er h.h.v. hunndel (7a) og hanndel (la) har samme identifikasjonsnummer og et påfølgende par av hann-og hunndel (lb, 7b) har et etterfølgende identifikasjonsnummer, idet den siste delen av identifikasjonsnummeret er synlig på alle merkedelene (la-c, 7a-c) i remsen.