NO319938B1 - Borkroneforing for et bronnhode som har en akse og en utrustning plassert i dette, og anordning for understottelse av utrustning i et bronnhode som har en akse. - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Teknisk omrade.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en borkroneføring for et brønnhode som har en akse og en utrustning plassert i dette. Oppfinnelsen angår også en anordning for understøttelse av utrustning i et brønnhode som har en akse.

Omtale av den kjente teknikk.

For offshore boreutstyr forekommer tilfeller i hvilke et indre rørelement må låses løsbart til et ytre rørelement inne i en brønn. Mens en offshore brønn bores med en jekk-bore-rigg, er for eksempel et brønnhodehus med en utblåsningssikring (BOP) plassert på en foringsrørstreng som strekker seg oppover fra havbunnen. Brønnhodehuset er plassert på en brønnflate under boredekket. Et stigerør strekker seg oppover fra brønnhode-huset til boredekket. Fra boreriggen senkes borerør ned gjennom brønnhodehuset for boreformål. Det er viktig å unngå skade på boringen til brønnhodehuset og dessuten tetningen der det forbindes med stigerøret.

I den kjente teknikken anvendes ofte slitasjeforinger for å hindre skade på brønnhodet med det roterende borerøret. Slitasjeffiringer holdes tilbake i boringen og fjerninstalleres ved nedsenkning gjennom stigerøret. Slitasjeforinger utsettes imidlertid for flere begrensninger og problemer. Uten noen type av sikringsmekanisme kan en slitasjeforing løsnes for eksempel med sirkulering av tunge faststoffer eller med utløsning av borestrengen gjennom brønnhodet under normale boreprosedyrer. Slitasjeforingen kan, dersom den løsner, bli forflyttet i utblåsningssikringen og forårsake skade på, eller svikt i utblåsningssikringen for å stenge brønnen under et trykkstøt. En slik tilstand kan utsette riggen for en utblåsning, slik at alvorlig skade forårsakes. Selv om ulike mekanismer finnes for tilbakeholdelse av slitasjeforinger, slik som skjærbolter, låseringer og J-bolter fremstilt av stål eller andre metall-legeringer, har brukere erfart svikt ved aktivering eller frigivelse av disse innretningene. Det er vanskelig å hente opp slitasjefdringer dersom låsemekanismen svikter ved frigivelse.

Et annet problem med slitasjefdringer er at de må byttes ut leilighetsvis under bruk og da hentes opp etter at boreprosedyrene er fullført. Den nødvendige tiden for å stoppe boringen, hente opp slitasjeforingen og deretter erstatte den med en ny før gjenopptagelse av prosedyrene er kostbar. Enn videre er slitasjefdringer begrenset til en eneste størrelse eller innerdiameter. Ettersom borehullstørrelsene av en enkelt brønn kan spenne fra 19,1 cm til 47,6 cm må en ubenyttet slitasjeforing byttes ut dersom den nødvendige utrustningen under prosedyren er større eller mindre enn innerdiameteren av slitasjeforingen. Derfor er et forbedret system for beskyttelse av brønnhodeenheter nødvendig.

US 3 788 396 viser et tilbakeføringsverktøy for brønnhode som skal lede og beskytte brønnhodet mot skader i forbindelse med retur av borestrengen. Tilbakeføringsverktøyet er konusformet.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Oppfinnelsen kjennetegnes ved de trekk somfremgår av de etterfølgende patentkrav 1 og 8.

En borkroneføring er montert over et brønnhode isteden for en slitasjefdring. Bor-kroneføringen er i stand til å føre strenger og verktøyer gjennom brønnhodet uten skade på brønnhodet eller strengen mens det bores. I én variant av borkroneføringen strekker et par lineæraktuatorer seg radialt og trekker på separate halvdeler av borkroneføringen for å avpasses etter størrelsen av objektet plassert mellom disse. I en annen variant av borkroneføringen er et sett sammenholdte armer og slitasjestenger leddforbundet for tildannelse av en sirkulær åpning som har en variabel innerdiameter. En borestreng kan senkes gjennom en fullt åpen borkroneføring og anbringes på toppen av en fullt lukket borkroneføring. Borkroneføringen kan dessuten beveges til mer nær opptagelse av borestrengen som passerer gjennom den, for å hindre skade på borestrengen og brønnhodet.

Det ovennevnte og andre formål og fordeler ifølge den foreliggende oppfinnelse vil være åpenbare for fagfolk innen teknikken i lys av den etterfølgende detaljerte beskrivelse av de foretrukne utførelser ifølge den foreliggende oppfinnelse, sett i sammenheng med de vedføyde krav og tegninger.

KORT OMTALE AV TEGNINGENE

Trekkene, fordelene og formålene ifølge oppfinnelsen vil fremgå med henvisning til utførelsen av denne, illustrert på de vedføyde tegninger, som illustrerer en foretrukket utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et sideriss, delvis i snitt, idet en borkrone er anbrakt på en første utførelse av

en borkroneføring som er oppbygget i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 2 er et sideriss delvis i snitt, idet borkronen er vist mens den passerer gjennom

borkroneføringen.

Fig. 3 er et sideriss delvis i snitt, idet borkronen har passert gjennom borkroneføringen

og borkroneføringen fører borestrengen.

Fig. 4 er et toppriss delvis i tverrsnitt av borkroneføringen ifølge fig. 1, tatt langs linjen 4-4 ifølge fig. 3, hvilket riss viser borkroneføringer som er i anlegg med borestrengen.

Fig. 5 er et sideriss delvis i snitt som viser første og andre borkroneføringer oppbygget

i samsvar med den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 6 er et isometrisk riss av en andre utførelse av en borkroneføring, oppbygget i

samsvar med oppfinnelsen og vist i en lukket stilling.

Fig. 7 er et isometrisk riss delvis i snitt av borkroneføringen ifølge fig. 6, vist i en åpen

stilling.

Fig. 8 er et sideriss av borkroneføringen, vist i en åpen stilling.

Fig. 9 er et sideriss delvis i snitt av borkroneføringen, vist i den lukkede stillingen.

Fig. 10 er et snittriss av borkroneføringen, i drift med borkroneføringen i dens åpne

stilling.

Fig. 11 er et forstørret snittriss av borkroneføringen.

Fig. 12 er et snittriss av borkroneføringen, i drift med borkroneføringen i den lukkede

stillingen.

Fig. 13 er et forstørret snittriss av borkroneføringen.

Fig. 14 er et snittriss av en alternativ utførelse av borkroneføringen ifølge fig. 6, vist i

den åpne stillingen.

Fig. 15 er et snittriss av den alternative utførelsen av borkroneføringen ifølge fig. 14, vist

i den lukkede stillingen.

DETALJERT OMTALE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSER

Med henvisning til fig. 1 har en brønn, generelt betegnet 10, et brønnhodehus 12. En foringsrørhenger 14 er dannet for opptakelse av en produksjonsrørhenger og er plassert inne i brønnhodehuset 12. En brønnhodekonnektor 16 er festet til en øvre ende 18 av brønnhodehuset 12. I en første utførelse av den foreliggende oppfinnelse er en bor-kroneføringsenhet 20 som har et rørpass-stykke 21 festet til brønnhodekonnektoren 16. Selv om oppfinnelsen betegnes som en "borkroneføring" er den i stand til å føre strenger og verktøyer gjennom brønnhodet uten skade på brønnhodet eller strengen mens det bores. Borkroneføringesenheten 20 er i stand til å motstå høye trykk. Fortrinnsvis har borkroneføringsenheten 20 en kapasitet mht. innvendig trykk på 105 000 kPa. En aktuator eller første par av lineæraktuatorer 22 er dannet inne i borkroneføringsenheten 20. Lineæraktuatorene 22 strekker seg radialt og trekker på leddede elementer eller separate halvdeler av borkroneføringen 24. Hver borkroneføring 24 er plassert i et vindu 25 på motsatte sider av rørpass-stykket 21. Hver halvdel av borkroneføringen 24 har en konkav borkroneføringsflate 26 (ses best i fig. 4). Borkroneføringsflatene 26 kan ha slitefiater. Borkroneføringsflatene 26 bør tilsvare krumningen av en borestreng 28, som vist i fig. 4.

Lineæraktuatorene 22 er posisjonerbare i utvalgte stillinger, innbefattende en lukket stilling (fig. 1) for å danne en flate for anbringelse av en borkrone 36. I den lukkede stillingen er avstanden eller diameteren mellom borkroneføringsflatene 26 mindre enn den indre diameteren av rørpass-stykket 21 og ytterdiameteren av borkronen 36. Lineæraktuatorene 22 kan også posisjoneres i en andre eller borkronepasseringsstilling (fig. 2). I borkronepasseringsstillingen er avstanden mellom borkroneføringsflatene 26 hovedsakelig lik innerdiameteren til rørpass-stykket 21. Borkronepasseringsstillingen, vist i fig. 2, kan for eksempel danne en klaring på 44,5 cm mellom de konkave borkrone-flatene 26. En tredje stilling for lineæraktuatorne 22 muliggjør passering og stabilisering av borestrengen 28. Ytterligere en stilling kan dannes for å stabilisere en bunnhull- (BH) enhet 38. BH-enheten 38 kan ha lengde på flere hundre meter. BH-enheten 38 har vektrør og andre rørelementer som typisk har større diameter enn borestrengen 28. For å stabilisere BH-enheten 38 trekker lineæraktuatorene 22, når BH-enheten 38 passerer aktuatorene 22, på borkroneføringen 24 til en stilling som bringer borkroneføringsflatene 26 i nært anlegg med BH-enheten 38 for å føre BH-enheten 38. Til sist kan stemplene eller lineæraktuatorene 22 dannes med et dempningssystem som muliggjør at fortykninger, slik som verktøyskjøter på borestrengen, kan slippe gjennom lineæraktuatorene 22 uten behov for gjenposisjonering av aktuatorene 22 fra overflate-styrepaneler. Dette vil egentlig muliggjøre at aktuatorene 22 blir selvregulerende og sentraliserende.

En utblåsningssikring 40 er dannet over borkroneføringsenheten 20. I tillegg kan en andre eller øvre utblåsningssikring 42 plasseres over borkroneføringsenheten. Et stigerør 43 strekker seg til overflaten. En andre borkroneføringsenhet 44 (fig. 5) kan plasseres over utblåsningssikringen 42. Den andre borkroneføringsenheten 44 har fortrinnsvis en kapasitet mht. indre trykk på 14 000 kPa, hvilken kapasitet er betydelig mindre enn for borkroneføringsenheten 20. Den andre borkroneføringsenheten 44 er dannet for ytterligere å stabilisere borestrengen 28. Den andre borkroneføringsenheten er lik den første borkroneføringsenheten 20, ettersom hver har et par aktuatorer 22 og en borkroneføring 24.

Ved bruk anvendes borkroneføringsenheten 20 og/eller 44 til å hindre at BH-enheten 38 eller borkronen 36 skadelig berører en indre sidevegg av brønnhodehuset 12. Lineæraktuatorene 22 er lukket, slik at de første borkroneføringene 24 er nær hverandre i borkroneføringsenheten 20. Borestrengen 28, med borkronen 36 på dens nedre ende, senkes i et stigerør 43. Borkronen 36 anbringes på den første borkroneføringen 24. Ved anbringelse på de første borkroneføringene 24 plasseres borkronen 36 av en operatør.

Lineæraktuatorene 22 åpnes for å muliggjøre at borkronen 36 passerer gjennom disse. Så snart borkronen 36 har passert gjennom borkroneføringsenheten 20 lukkes de første lineæraktuatorene 22 og borkroneføringen 24 rundt BH-enheten 38 på borestrengen 28 for å føre borestrengen 28 inn i brønnen. Diameteren til åpningen, dannet med borkroneføringen 24 i denne stillingen, er større enn den i lukket stilling. Bor-kroneføringsenheten 20 hindrer borkronen 36 fra sammenstøt med brønnhodehuset 12. Et utvidet forbipasseringsområde dannes imidlertid mellom borestrengen 28 når aktuatorene 23 er i den lukkede stillingen, slik at borefluidet kan passere mellom lineæraktuatorene 22 og borestrengen.

Med henvisning til fig. 6 - 15 er vist en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelse, hvilken utførelse utgjør borkroneføringen 111. Tilsvarende som borkroneføringen 11 er borkroneføringen 111 en innretning for sentrering og slitasjeredusering, hvilken innretning er bevégbar mellom en fullt lukket stilling eller borestiliing (fig. 6, 9, 12, 13 og 15) som har en meget trang midtåpning, og en fullt åpen stilling (fig. 7, 8, 10, 11 og 14) som har en vid midtåpning med diameter som hovedsakelig er lik innerdiameteren til et rørpass-stykke eller en brønnhodekonnektor 113 som den er montert inne i. Åpningen i borkroneføringen 111 kan dessuten innstilles til praktisk talt enhver diameter mellom den lukkede og åpne stillingen. I den foretrukne utførelsen ifølge fig. 7 - 13 aktiveres borkroneføringen 111 mellom disse stillingene med en hydraulisk motor 115 som er montert på konnektoren 113. Alternativt kan en borkroneføring 111b aktiveres med et sett selvregulerende bølgefjærer 117, 119 (fig 14 og 15), plassert henholdsvis over og under borkroneføringen 111 i konnektoren 113b. Disse variantene vil beskrives mer

detaljert under.

Borkroneføringen 111 omfatter en sylindrisk øvre aktuatorring 121 som ertildannet av tre bueformede seksjoner. Som vist i fig. 6 - 9 har aktuatorringen 121 en spiralformet ytre gjenge 123 som er svalehaleformet og flere (fortrinnsvis 12) monteringsbraketter 125 ved dens øvre ende. Den øvre enden av en øvre lastearm 127 er montert på hver monteringsbrakett 125. De øvre lastearmene 127 er hovedsakelig flate, men avtar i bredde fra deres øvre ender til deres nedre ender. Når borkroneføringen 111 er i den åpne stillingen er de nedre endene til de øvre lastearmene 127 i avstand fra hverandre. Når borkroneføringen 111 imidlertid er i den fullt lukkede stillingen er de nedre endene til de øvre lastearmene 127 plassert nær hverandre for å definere en sirkulær form. Ettersom de øvre endene til de øvre lastearmene er montert på aktuatorringen 121 er de alltid plassert nær hverandre.

Den øvre enden til en slitasjestang 131 er montert på den nedre enden til hver av de øvre lastearmene 127. Slitasjestengene 131 er hovedsakelig flate offerelementer med en monteringsmuffe på hver ende. Den øvre enden til en nedre lastearm 133 er festet til den nedre enden av hver slitasjestang 131. De nedre lastearmene 133 er i alt vesentlig speilbilder av de øvre lastearmene 127, ettersom de avtar i bredde fra deres nedre ender til deres øvre ender. Den nedre enden til hver lastestang 131 er montert på en monteringsbrakett 135 på en bunnholderring 137. Tilsvarende som den øvre aktuatorringen 121 er bunnholderringen 137 tildannet av tre bueformede seksjoner. Bemerk at i den fullt åpne stillingen er armene 127, 133 og slitasjestengene 131 slik sammenlåst eller sammenkoblet at en enkelt vertikal søyle eller "forbindelse" av disse elementene ikke tillates å bevege seg uavhengig av hverandre.

Som tidligere angitt aktiveres borkroneføringen 111 av motoren 115, som har et drivtannhjul 141 som er vinkelrett på aksen 143 til brønnhodet 113. Drivtannhjulet 141 står i inngrep med et sett tenner 145, plassert rundt bunnkanten til en sylindrisk drivring 147 som også er tildannet av tre bueformede seksjoner. Drivringen 147 er litt større i diameter enn den øvre aktuatorringen 121 og omgir den øvre halvdelen av borkroneføringen 111. Drivringen 147 har dessuten et sett spiralformede indre gjenger 149 (fig. 9) som er sammenpasset med de ytre gjenger 123 på den øvre aktuatorringen 121.

Ved drift dreier motoren 115 drivtannhjulet 141 for å dreie drivringen 147 via tennene 145. Ettersom drivringen 147 dreier rundt aksen 143 i begge retninger beveger gjengene 149 på innerflaten av drivringen 147 aktuatorringen 121 i aksialretningen via gjengene 123 på ytterflaten av aktuatorringen 121. Som vist i fig. 9 er en klaring dannet mellom toppen av aktuatorringen og en øvre skulder 150 i konnektoren 113. Klaringen muliggjør at borkroneføringen 111 øker sin aksialdimensjon mens den øker størrelsen av åpningen i radialretningen mellom slitasjestengene 131. Omvendt avtar aksialdimen-sjonen til borkroneføringen 111 mens størrelsen av åpningen i radialretningen mellom slitasjestengene minsker. Bunnholderringen 137 anbringes på og låses i en nedre skulder 152 i konnektoren 113, slik at aktuatorringen 121 derved hindres fra dreining via andre elementer i hver forbindelse.

En forbindelse eller vertikal kolonne er dannet av tre tilstøtende elementer: en øvre lastearm 127, en slitasjestang 131 og en nedre lastearm 133. I den viste varianten benytter borkroneføringen 111 således tolv forbindelser som er sammenkoblet med den øvre aktuatorringen 121 og bunnholderringen 137. Den øvre aktuatorringen 121 og bunnholderringen 137 er alltid parallelle med hverandre. Når borkroneføringen 111 er i den åpne stillingen innrettes de tre elementene til hver forbindelse vertikalt for å gi borkroneføringen 111 et samlet sylindrisk utseende. Når borkroneføringen 111 er i den fullt lukkede stillingen eller enhver annen mellomstilling svinges de øvre og nedre lastearmene 127, 133 for å tildanne et par av henholdsvis omvendte, stumpkoniske former eller rammeverk som er adskilt med en sylindrisk formasjon av slitasjestengene 131 mellom disse. De stumpkoniske formene er viktige for føring og anbringelse av verktøyene. Når borkroneføringen 111 er brakt til enhver annen utforming enn den fullt åpne stillingen skråner således lastearmene 127, 133 med en spiss vinkel relativt aksen 143. Slitestengene 131 er imidlertid parallelle med aksen 143 og vinkelrett på ringene 121, 137.

Borkroneføringen 111 kan anvendes alene (fig. 9) eller i kombinasjon med en annen borkroneføring 111 (fig. 10-13). I fig. 9 er konnektoren 113 til borkroneføringen 111 tilpasset for å monteres direkte på et brønnhode 151 på en konvensjonell måte, med annet utstyr montert på den øvre enden av konnektoren 113. Når to borkroneføringer 111 benyttes er den nedre borkroneføringen 111c (fig. 12-13) montert som tidligere angitt, og konnektoren 113d til den øvre borkroneføringen 111 d (fig. 10- 11) er tilpasset for å monteres på en konnektor 153. I den viste varianten er et kuleledd 155 montert på toppen av konnektoren 113d. I hvert tilfelle kan borkroneføringene 111 aktiveres for å tildanne åpninger av ulike diametre mellom den fullt åpne og den lukkede stillingen.

I fig. 10, 12 og 13 senkes for eksempel en borestreng 161 gjennom den fullt åpne borkroneføringen 111 d, slik at dens borkrone 163 anbringes på toppen av den fullt lukkede borkroneføringen 111c. I denne posisjonen danner borkroneføringen 111c en stiv stoppsjakt for borkronen 163. Når borkroneføringen 111c åpnes for å tillate at borkronen 163 passerer gjennom kan den lukkede hullutvideren 165 i borestrengen 161 passere gjennom borkroneføringen 111d. Av større betydning er at enhver av borkroneføringene 111 beveges til mer nær opptagelse av objektet som passerer gjennom dem, slik som borestrengen 171 (vist med streklinje) i fig. 9, for bedre beskyttelse av brønnhodet, borestrengen og verktøyene mot tilfeldig berøring. Når en borkroneføring 111 nært opptar et objekt opprettholdes varig den trange diameteren av åpningen i borkroneføringen 111 (definert mellom slitasjestengene 131), slik at aksen til objektet hovedsakelig faller sammen med borkroneføringsaksen 143. Selv om en trang spalt kan gjenstå mellom objektet og slitasjestengene 131 hindres objektet fra overdreven bevegelse fra aksen selv om det dreies rundt sin egen akse.

En eventuell bølgefjær (ikke vist) kan være anordnet mellom toppen av aktuatorringen 121 og den øvre enden av profilet i konnektoren 113, for å tillate at aktuatorringen 121 beveges oppover, slik at borkroneføringen 111 tillates å åpnes, i det tilfelle at en borkrone eller et annet objekt henger fast under borkroneføringen når den er lukket og motoren 115 ikke fungerer.

I varianten ifølge fig. 14 og 15 er bølgefjærene 117, 119 forbelastet for å aktivere bor-kroneføringen 111 b til den fullt lukkede stillingen. Når et objekt anbringes på borkrone-føringen 111b selvreguleres bølgefjærene 117, 119 automatisk for å bevirke at slitasje-stengene 131b tildanner en ettersittende åpning på det ytre av objektet. Dersom et objekt senkes eller heves gjennom borkroneføringen 111b avpasses således innerdiameteren til dens åpning automatisk til ytterdiameteren av objektet.

Den foreliggende oppfinnelse har tallrike fordeler. Senking av borkroneføringer i dypt vann er tidkrevende og kostbare. Borkroneføringsenheten ifølge den foreliggende oppfinnelse eliminerer behovet for slitasjeforinger ved sentrering av borerøret for å hindre skade på borkronen og brønnhodehuset. Borkroneføringene har en tilbaketrukket eller en åpen stilling, i hvilken boringen er fullt åpen for BOP-utstyr, og en lukket stilling, i hvilken diameteren til boringen er redusért til omtrent diameteren av utstyret i den. I den andre utførelsen er de øvre og nedre armene og slitasjestengene av engangstype og lett utbyttbare gjennom den indre åpningen. I tillegg kan borkroneføringene fjernbetjenes fra boredekket eller med en ROV. Borkroneøfringene kan også dannes med eventuell automatisk regulering og/eller en indikator for absolutt posisjon. Komponentene til borkroneføringen er fortrinnsvis belagt, slik at de er setvrensende.

For visse anvendelser kan det for eksempel anvendes et holdbart elastomerisk ringlegeme eller ringrør som har indre slitasjeplater.

Claims (17)

1. Borkroneføring (20, 111) for et brønnhode som har en akse og en utrustning (28, 171) plassert i dette, karakterisert ved et rørpass-stykke (21,113) som har en akse og en innderdiameter, idet rørpass-stykket (21, 113) er tilpasset for å monteres koaksialt relativt brønnhodet, og en aktuator (22, 121) montert på rørpass-stykket (21, 113) og radialt bevégbar relativt dette mellom en åpen stilling, der aktuatoren (22, 121) definerer en første åpning med en første diameter som er hovedsakelig lik innerdiameteren til rørpass-stykket (21, 113), og en lukket stilling, der aktuatoren (22, 121) definerer en andre åpning med en andre diameter som er mindre enn innerdiameteren til rørpass-stykket (21, 113).

2. Borkroneføring (20, 111) ifølge krav 1, i hvilken aktuatoren (22, 121) er variabelt innstillbar mellom den åpne og den lukkede stillingen for å definere flere åpninger mellom disse for understøttelse av utrustningen (28, 171) plassert inne i brønnhodet.

3. Borkroneføring (20, 111) ifølge krav 1, i hvilken den andre diameteren er mindre enn en ytterdiameter av utrustningen (28, 171) plassert inne i brønnhodet, slik at aktuatoren (22, 121) er innrettet for å danne et anbringelsessted for utrustningen (28, 171) når den er i den lukkede stillingen.

4. Borkroneføring (20, 111) ifølge krav 1, i hvilken aktuatoren (22, 121) omfatter et par lineæraktuatorer (22) plassert på motsatte sider av rørpass-stykket (21, 113).

5. Borkroneføring (20) ifølge krav 1, i hvilken aktuatoren (22) har leddede elementer med konkave innerflater (26) som definerer den første og andre åpningen.

6. Borkroneføring (111) ifølge krav 1, i hvilken aktuatoren (121) omfatter flere sammenkoblede forbindelser (127, 131, 133).

7. Borkroneføring (111) ifølge krav 1, i hvilken aktuatoren omfatter et første element (147) som kan dreie relativt et andre element (121) for å bevege det andre elementet

(121) i en aksialretning, slik at det andre elementet svinger et sett tredje elementer (127, 131, 133) til den åpne og lukkede stillingen.

8. Anordning (111) for understøttelse av utrustning i et brønnhode som har en akse, karakterisert ved et rørpass-stykke (113) som har en akse og en innerdiameter, idet rørpass-stykket (113) er tilpasset for å monteres koaksialt relativt brønnhodet, en holder-ring (137) koaksialt montert inne i rørpass-stykket (113), en aktuatorring (121) parallelt med holderringen (137) og aksialt bevégbar relativt denne, flere sammenkoblede forbindelser (127, 131, 133) montert på og forløpende mellom holder-ringen (137) og aktuatorringen (121), en aktuator montert på rørpass-stykket for bevegelse av aktuatorringen (121) mellom en åpen stilling, der forbindelsene (127, 131, 133) definerer en maksimumdiameter som er hovedsakelig lik innerdiameteren til rørpass-stykket (113), og en lukket stilling, der forbindelsene (127, 131, 133) definerer en minimumdiameter som er mindre enn innerdiameteren til rørpass-stykket (113), og idet forbindelsene (127, 131, 133) er variabelt innstillbare mellom den åpne og lukkede stillingen for å definere flere diametre mellom disse for understøttelse av utrustningen (171) plassert inne i brønnhodet.

9. Anordning (111) ifølge krav 8, i hvilken minimumdiameteren er mindre enn en ytterdiameter av utrustningen (171) plassert inne i brønnhodet, slik at forbindelsene (127, 131, 133) er innrettet for å danne et anbringelsested for utrustningen (171) når de er i den lukkede stillingen.

10. Anordning (111) ifølge krav 8, hvilken ytterligere omfatter en motor (115) montert på rørpass-stykket (113) for drift av aktuatoren.

11. Anordning (111) ifølge krav 8, hvilken ytterligere omfatter en bølgefjær (117, 119) plassert mellom både holderringen (137) og rørpass-stykket (113), og aktuatorringen (121) og rørpass-stykket (113) for drift av aktuatoren.

12. Anordning (111) ifølge krav 8, i hvilken forbindelsene (127, 131, 133) tildanner en sylindrisk form i den åpne stillingen og omvendt stumpkoniske former adskilt av et sylindrisk parti i den lukkede stillingen.

13. Anordning (111) ifølge krav 8, i hvilken aktuatoren omfatter en drivring (147) som dreier relativt aktuatorringen (121) for å bevege aktuatorringen (121) i aksialretningen, slik at aktuatorringen (121) svinger forbindelsene (127, 131, 133) til den åpne og lukkede stillingen.

14. Anordning (111) ifølge krav 13, i hvilken drivringen (147) har en indre spiralformet gjenge (149) som driver en ytre spiralformet gjenge (123) på aktuatorringen (121).

15. Anordning (111) ifølge krav 13, hvilken ytterligere omfatter en motor (115) montert på rørpass-stykket (113), og som har et drivtannhjul (141) for dreining av drivringen (147) i inngrep med et sett tenner (145) plassert langs en kant av drivringen (147).

16. Anordning (111) ifølge krav 8, i hvilken hver av forbindelsene (127, 131, 133) omfatter en første arm (127) montert på holderringen (137), en andre arm (133) montert på aktuatorringen (121), og en slitasjestang (131) montert mellom hvert par av den første og andre armen (127, 133), og idet diametrene er definert mellom slitasjestengene (131).

17. Anordning (111) ifølge krav 16, i hvilken armene (127, 133) og slitasjestengene (133) i den åpne stillingen er rettet inn for å tildanne en sylindrisk form i den åpne stillingen, og i den lukkede stillingen tildanner hver av de første og andre armene (127, 133) stumpkoniske former som er omvendte relativt hverandre, og er adskilt av en sylindrisk form tildannet med slitasje-stengene (131).