NO319524B1 - Emballasje - Google Patents

Abstract

En gjenlukkbar forpakning er frembrakt som omfatter. (A) en container, hvor nevnte container omfatter et bærende lag (1), et sammensatt lag (2), et trykksensitivt adhesivlag (3) og et rivbart sveiselag (4), og strukturen (C) som omfatter lagene (2), (3) og (4) blir lagt på bærefilmen; og er vendt mot nevnte container; (B) et dekkende element eller lokk, hvor nevnte dekkende element omfatter et sveiselag (5) og et bærelag (6), og nevnte rivbare sveiselag (4) og nevnte sveiselag (5) blir sveiset langs en søm (D).

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en gjenlukkbar forpakning som kan forsegles flere ganger og som lett kan åpnes flere ganger. En slik forpakning ifølge oppfinnelsen, omfatter de trekk som er angitt i krav til karakteriserende del.

Denne type forpakning, med et elastisk lokk eller deksel i stand til å bli lukket på ny over en beholder er kjent, spesielt i matvareindustrien både for forpakninger under gass som bruker en stiv beholder (varmestøpt eller prefor-met, for eksempel ved sprøytestøping) så vel som for vaku-umforpakninger med en varmestøpt beholder.

Således viser Britisk Patentsøknad 2,319,746 (i Dolphins navn) varmesveisbare filmer for forpakninger som forsegles på ny. Denne forpakningen omfatter en beholder {A) som omfatter et bærelag (for eksempel av PVC eller PET), et lag av PE og en tynn film av en ionomer harpiks eller en etylen/metylakrylat kopolymer, og et elastisk lokk {B) som omfatter et lag av en ionomer eller kopolymer identisk med det foregående laget som det samarbeider med, og et lag av et elastomert bindemiddel, et lag av PE og et bærelag (av PVC,PET). I denne strukturen blir sveisingen utført ved hjelp av den ionomere harpiksen eller etylen og/eller me-tylakrylat kopolymeren, filmene (A) og (B) er plassert mellom de forseglende bakkene, og bare den øvre forseglende bakken er oppvarmet.

Denne strukturen er bare funksjonell på grunn av det faktum at den ionomere harpiksen eller kopolymeren har et lavt smeltepunkt (og spesielt mindre enn smeltepunktet til bindemiddellaget). En lignende struktur er vist i internasjonal søknad WO-A-90 07427 (i James Rivers navn), i tillegg sitert i ovennevnte Patentsøknad i Dolphins navn. Strukturen beskrevet i denne James River-søknaden er tilpasset til produksjon av elastiske sekker. Strukturen omfatter et bærelag, et lag av et elastomert bindemiddel, og en "hud", hvor denne "huden" er varmesveisbar. Denne "huden" er fortrinnsvis en ionomer harpiks eller en kopolymer av den samme typen som den som er beskrevet i ovennevnte patentsøknad i Dolphins navn. Denne strukturen er sveiset til seg selv ved fremstilling av sekkene. Ved tiden for åpningen kan delaminering forekomme ved grenseflaten mellom bindemiddel/hud eller bindemiddel/bærerlag eller innenfor bindemidlet selv. I dette siste tilfellet med delaminering er begge de forseglende bakkene mellom hvilke strukturen blir sveiset, oppvarmede bakker.

US-A-3454210 beskriver en forpakning som omfatter en beholder og et lokk, hvor dette lokket omfatter f.eks. et PET-sjikt, en koronabehandlet PE, et bindemiddelsjikt og et sveisbart PE-sjikt. Det er videre indikert, men uten at det er fullstendig åpenbart, at filmen som forsegles om igjen, også kan være til stede på containeren.

De ovenfor nevnte forpakningene har forskjellige ulemper. Først er de ikke konstruert for å brukes til alle typer av forpakninger, enten "under gass" eller "under vakuum", enten de er stive eller elastiske, spesielt elastiske sekker, og i alle typer av maskiner, enten horisontale eller vertikale. Man leter konsekvent etter en "universell" struktur som er i stand til å bli tilpasset til eksiste-rende maskiner, og som finner generell anvendelse. Endelig krever slike forpakninger, til det varmesveisbare sjiktet, bruk av ionomere harpikser som er usedvanlig kostbare, noe som gjør den ferdige forpakningen relativt dyr.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN

Ingen av de ovennevnte dokumentene beskriver eller antyder foreliggende oppfinnelse.

Således frembringer foreliggende oppfinnelse en forpakning som kan lukkes om igjen og som omfatter: (A) en beholder, hvor nevnte beholder omfatter et bærerlag (1), et komplekserbart lag (2), et trykksensitivt lag av et bindemiddel (3) og et rivbart, sveiset lag (4); strukturen (C) som omfatter lagene (2), (3) og (4) som er lagt på bærefilmen (1) og er vendt mot beholderen, (B) et dekselelement eller lokk, hvor nevnte dekselelement omfatter et sveiset lag (5) og et bærelag (6), og det

rivbare sveisede lag (4) og det sveisede lag (5) er sveiset langs en søm (D).

I henhold til en utførelse av den omlukkbare forpakningen er det trykksensitive bindemiddellaget (3) anbrakt direkte på nevnte bærelag.

I henhold til en annen utførelse av den omlukkbare forpakningen, er et sammensatt lag (2) arrangert mellom nevnte bærelag (1) og nevnte trykksensitive bindemiddellag (3).

I henhold til en utførelse av den gjenlukkbare forpakningen, er en struktur (C) som omfatter lagene (2), (3) og (4) laminert til nevnte bærerlag (1).

I henhold til en ytterligere utførelse av forpakningen er nevnte beholder (A) et stivt kar eller beholder.

I henhold til en videre utførelse av forpakningen er nevnte beholder (A) en fleksibel beholder.

I henhold til en videre utførelse av forpakningen er nevnte beholder (A) termoformet.

I en videre utførelse av den gjenlukkbare forpakningen finner rivet ved nevnte søm sted innenfor nevnte bindemiddellag (3).

I en ytterligere utførelse av den gjenlukkbare forpakningen er smeltepunktet for nevnte rivbare sveiselag (4) høyere enn det til nevnte bindemiddellag (3). Begrepet "smeltepunkt" er med hensyn til bindemidlet tenkt å bety dets myk-gj øringspunkt.

I henhold til en ytterligere utførelse av forpakningen, omfatter nevnte trykksensitive bindemiddellag (3) et termoplastisk, elastomerbasert "hotmelt" bindemiddel.

I henhold til enda en ytterligere utførelse av forpakningen, omfatter nevnte bindemiddel fra 5 til 25 vekt% av en fyllstoffholdig hovedsats.

I henhold til en videre utførelse av forpakningen er lagene for sveising (4) og (5) av PE.

I henhold til en utførelse av den gjenlukkbare forpakningen omfatter nevnte rivbare sveiselag metallisert PE.

De sammensatte lagene (2) og de rivbare lagene (4) har foretrukket samme sammensetning.

I en ytterligere utførelse av den gjenlukkbare forpakningen er nevnte struktur (C) som omfatter nevnte lag (2), (3) og (4) symmetrisk i oppbygning, og nevnte bindemiddellag (3) omfatter to del-lag (3a, 3b).

I henhold til en utførelse av den gjenlukkbare forpakningen er nevnte struktur (C) frembrakt ved sammenklapping av en koekstrudert boble.

I henhold til en utførelse av den gjenlukkbare forpakningen gjøres sammenklappingen av den koekstruderte boblen under oksiderende betingelser.

Oppfinnelsen frembringer også en fremgangsmåte for å fremstille en forpakning i henhold til oppfinnelsen, som omfatter forsegling av nevnte sveiselag (4) og (5), hvor en slik

fremgangsmåte utføres som nevnt i krav 20.

I en utførelse av fremgangsmåten blir nevnte struktur (C) som omfatter nevnte bærelag (1), nevnte sammensatte lag (2) og nevnte trykksensitive lag (3) fremstilt først, etter hvilket nevnte beholder (A) blir fremstilt.

I en utførelse av metoden blir nevnte struktur (C) laminert til nevnte beholder (A).

I en annen utførelse av fremgangsmåten blir nevnte struktur

(C) fremstilt ved kollaps av den ko-ekstruderte boblen.

I en utførelse av fremgangsmåten til å produsere en forpakning blir nevnte bærerlag (1), det trykksensitive bærelaget (3) og det rivbare sveiselaget {4) fremstilt ved koekstrudering eller ved kalandrering.

Forseglingen blir fortrinnsvis utført, for å fremstille en forpakning av den første typen, ved senkepressing mellom to forseglende bakker av hvilke bare den ene er oppvarmet ved nevnte lokk eller siden på dekselelementet (B).

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer i detalj med referan-se til de vedlagte tegningene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

FIG.l viser forpakningen i en utførelse av oppfinnelsen før den åpnes. FIG.2 viser forpakningen i en utførelse av oppfinnelsen etter at den er åpnet. FIG.3 viser den ekstruderte boblen i en utførelse før og etter at den er kollapset.

DETALJERT BERSKRIVELSE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSENE

Fig.l illustrerer forpakningen i en utførelse av oppfinnelsen, etter sveising. Denne forpakningen omfatter en beholder (A) og et lokk (B). Beholderen (A) omfatter et bærelag (1) , et sammensatt lag (2), et trykksensitivt bindemiddellag (3) og et rivbart sveiset lag (4) . Beholderen kan også omfatte et bindingslag (7) mellom bærelaget (1) og det sammensatte laget (2) hvis det er nødvendig. En underdel av denne beholderen (A) er strukturen (C) som omfatter lagene (2) , (3) og (4). Lokket (3) omfatter et bærelag (6) og et sveiselag (5). Det rivbare sveiselaget (4) og sveiselaget (5) er vendt mot hverandre. Lokket (B) er sveiset til beholderen (A) for eksempel ved senkepressing, ved å bruke forseglende bakker av hvilke foretrukket bare en er en oppvarmet bakke, og sistnevnte er plassert på siden av lokket. I sveiseområdet, med andre ord sømmen (D), forekommer det deformasjon av beholder og lokk. Denne deformasjonen er karakterisert av en reduksjon og/eller modifisering av tykkelsen, på grunn av mykgjøring og/eller smelting av visse lag som leder til kryping av deres komponenter over kantene av sveisesømmen. Sveiseregionen (søm (D)) begrenser det svekkede området. Bærelaget (6) i lokket (B) er generelt lite affisert av sveisingen, idet komponentene i det bærende laget har et smeltepunkt som er klart høyere enn det til komponentene i det sveisede laget (5). Det samme gjelder generelt det bindende laget (A) i lokket. Bemerk-ningene ovenfor anvendes på samme måte på bærelaget (1) og bindingslaget (7) til beholderen (A), som i tillegg er fjernere fra varmekilden i det foretrukne tilfellet hvor bare en oppvarmet bakke brukes ved siden av lokket.

Sveisebetingelsene (tid, temperatur, trykk) er satt konvensjonelt slik at deformasjonen blir lokalisert ved det rivbare sveisede laget (4) og sveiselaget (5). Idet bindemiddellaget (3) generelt er føyelig i lys av dets natur, og generelt representerer en relativt ubetydelig tykkelse i strukturen (C), vil det generelt ikke være noen smelting eller kryping (lateral strømning) gjennom den totale tykkelsen. Fordi bindemiddellaget i alt vesentlig bærer all deformasjon, vil det sammensatte laget (2) følgelig generelt ikke bli deformert og som en konsekvens heller ikke svekket. Svekkelsen ved sveisesømmen blir følgelig hoved-sakelig generert i det rivbare sveiselaget (4) og muligens delvis i bindemiddellaget (3). Det sveisede laget (5) er ikke skjørt, og dets rivestyrke er større enn den til laget (4) så vel som den kohesive styrken til bindemiddellaget (3). Når forpakningen blir åpnet, forplanter belastningen seg og frembringer brudd i de skjøreste lagene, med andre ord det rivbare sveiselaget (4) og en del av tykkelsen til bindemiddellaget.

FIG.2 viser forpakningen i henhold til oppfinnelsen etter at den er åpnet. Riv oppstår på begge sider av sveisesømmen

(D) (områdene hvor bakkene arbeider) og effekten av dette er å avdekke en remse sammensatt av det avrevne rivbare

sveisede laget (9) og en del (10) av bindemiddellaget (3) som forblir sveiset til det sveisede laget på lokket (B). En del av bindemiddellaget (3) frembrakt for gjenforsegling, er lokalisert på hver av de indre overflatene til beholderen (A) og lokket (B) til forpakningen. Dette er nå tilstrekkelig til å omposisjonere de to områdene som tilsvarer rivet flate mot flate og til å utøve trykk for å lukke forpakningen om igjen. Den gjenforseglende styrken (ombinding av bindemidlet til seg selv) er proporsjonalt med det trykket som utøves for å lukke igjen. Generelt leder riv i bindemiddellaget til at sistnevnte synes svakt skyet på grunn av overflateujevnheter i riften som gir en fargespillende effekt. Gjenforsegling er nå på et maksimum når det trykket som utøves igjen gjør rivområdet gjennomsiktig. Effektivt har i dette tilfelle kontinuiteten blitt gjendannet på ny, og dette bindemiddellaget viser ikke lenger noe fargespill i overflaten. Gjenåpning og gjenlukking er identiske med operasjonene beskrevet ovenfor.

En fordel med oppfinnelsen sammenlignet med tidligere teknikk i tilfellet med en (varme-)støpt struktur med et lokk ligger i det faktum at bindemidlet er plassert ved behol-dernivået. Ved således å bruke bare en enkelt oppvarmet forseglende bakke til sveisingen, og ved å utføre sveisingen ved kanten av lokket (noe som generelt er tilfelle idet lokket vanligvis er tynnere enn beholderen), gjør oppfinnelsen det mulig å begrense deformasjonen av bindemidlet, idet sistnevnte ligger lenger fra varmekilden enn i tidligere teknikk.

Man kunne også la rivet foregå ved grenseflaten bindemiddellag (3)/sveisende lag (4), og til og med mulig, ved grenseflaten mellom bindemiddellag (3) og det sammensatte laget (2). Det er imidlertid foretrukket at bruddet er et kohesivt brudd (brudd i lagets tykkelse ved tap av kohe-sjon) i bindemiddellaget (3). Et slikt kohesivt brudd kan spesielt bli frembrakt på to måter; først ved å tilsette additiver, og for det andre ved teknikken med å kollapse bobler. Disse to metodene blir beskrevet under.

Det vil bli anmerket på dette punkt at typen forpakning i henhold til utførelsen ovenfor kan bli beskrevet, helt enkelt sagt, som en konvensjonell forpakning hvor den sveisbare filmen er erstattet av en flerlags struktur (C). Vi har nå en forpakning hvor bindemidlet ikke lenger er i lokket, men snarere i beholderen, noe som er det omvendte av gjenforseglbare forpakninger i henhold til tidligere teknikk hvor bindemiddellaget finnes i lokket.

I tilfellet hvor elastiske poser eller sekker blir produsert, er den flerlags filmdannende beholderen (A) sveiset til seg selv. Mekanismen ved operasjonen er den samme som ovenfor. Også i dette tilfelle vil et system med forseglende bakker som bare tilfører varme på den ene siden, foretrukket bli brukt. Den delen som er lokalisert ved siden av den oppvarmede forseglende bakken, gjennomgår en senkepressing mens den på den ikke-oppvarmede siden ikke utsettes for dette. På denne måten opprives bare det rivbare sveisede laget som var plassert ved den oppvarmede siden, og åpningen er følgelig bedre definert. Således er situasjonen nå identisk med den som er beskrevet tidligere.

Det er klart at det sammensatte laget ikke er vesentlig og kan utelates, for eksempel der hvor arket som beholder (A) er produsert av, er laget ved ekstrudering. I dette tilfelle vil bindemidlet (3) bli frembrakt direkte på bæreren (1). I tilfellet med koekstrudering kan man for eksempel produsere et multilag av PET eller PS typen, eller et PP/ "hot melt" type bindemiddel/ PE multilag på en passende linje (slik som en (flat) støpe-koekstruderingslinje i stand til å frembringe varmeformbare halvstive ark i stør-relsesordenen 500 um). I tilfellet med kalandrering er det sammensatte laget generelt til stede og man kan først koekstrudere en trelags film som omfatter sammensatt PE/ hotmelt bindemiddel/ rivbar PE, og applisere denne, litt senere, til en bærerfilm, for eksempel en PVC-film (i et slikt tilfelle er ikke det sammensatte laget koronabehandlet). Bærerfilmen som forlater kalanderen, er fortsatt varm(akkurat som den ekstruderte trelagsfilmen) når trelagsfilmen blir applisert. Dette sikrer at man unngår deformasjon av bærerarkene maksimalt, slik som PVC-arkene. Adhesjonen av dobbeltlagsfilmen blir forbedret når appli-seringen av denne blir utført ved å bruke en kalander. Det endelige flerlagsproduktet kan deretter utsettes for varmforming eller en annen behandling hvis det er nødvendig. Som mot dette, vil dette sammensatte dobbeltlaget generelt være til stede når arket som beholderen (A) er laget av, er produsert ved en lamineringsprosess.

De forskjellige lagene vil nå bli beskrevet mer i detalj.

Beholderen (A) omfatter skjematisk, et bærelag (1), på hvilken strukturen (C) er applisert, og nevnte struktur (C)

innbefatter lagene (2), (3) og (4).

Denne strukturen (C) har en tykkelse generelt mellom 20 og 200 nm, foretrukket mellom 30 og 100 um. Bindemiddelsjiktet (3) utgjør foretrukket mer enn 30 %, fordelaktig mer enn 40 % av tykkelsen av strukturen (C); mens lagene (2) og (4) hver generelt utgjør fra 10 til 50 %, foretrukket fra 10 til 30 % av denne.

Det sammensatte laget (2) (eller lag for laminering) er plassert på den innvendige overflaten og er konstruert for å bli bundet til bærerlaget (1) valgfritt gjennom et bindende lag (7). Dette sammensatte laget vil med fordel være koronabehandlet (spesielt i tilfelle med laminering), og foretrukket slik at dets overflatespenning er større enn 38 dyn. Dette laget er konvensjonelt av en polyolefin. En koronabehandling letter låsingen av det sammensatte laget (2) til bærelaget (1), foretrukket via et bindingslag (7); spesielt er dette laget et bindemiddel. Det sammensatte lag

(2) gjør det således mulig:

(i) å balansere strukturen under koekstrudering til å forhindre at filmen "ruller" rundt seg selv, idet dette er skadelig for bearbeidbarheten ved sammen-settingen . (ii) å beskytte bindemiddellaget som således blir "sand-wichet". (iii) å bibringe fyldighet til (med andre ord stivhet til)strukturen, (polyolefiner er forholdsvis stive), som forbedrer deres motstandsevne og bearbeidbarhet; og (iv) å lette ekstruderingen av bindemiddellaget idet lag (2) spiller rollen som bærer og forhindrer klebing

til de forskjellige elementene på koekstruderings-linjen.

Dette sammensatte laget kan være gjennomsiktig eller opakt. Dets tykkelse kan variere fra 10 til 100 um, foretrukket fra 10 til 30 \ i.

Dette sammensatte laget er av en polyolefin. Dette begrepet skal bli ansett i dets normale forstand i bransjen. Gjennom eksempler kan vi sitere homopolymere og kopolymere av de-finer, med andre typer olefiner eller andre typer monomere (slik som vinylacetat, alkyl (met)akrylat). Spesifikke eksempler er: PE (slik som HDPE, MDPE, LMDPE, LDPE, LLDPE, VLDPE, metallisert PE), PP, kopolymere av PE og en alfaole-fin, EVA kopolymere, etc.

Sammensetningen av dette laget kan også bli tilpasset til å forbedre adhesjonen til bindemiddellaget (3). Således kan dette laget utgjøre fra 20 til 90 %, foretrukket fra 50 til 70 %, metallisert PE eller ko-ekstrudert bindemiddel (slik som de som er basert på modifisert PE).

Forskjellige additiver kan være til stede, for eksempel anti-oksiderende midler, anti-blokkerende midler, slippmidler, etc, verdt å notere for å lette ekstrudering og bearbeidbarhet (prosessbarhet) av filmen.

Et rivbart sveiselag (4) er plassert på den utvendige overflaten av struktur (C). Dets funksjon er å gi en lukking av forpakningen ved en varmeforsegling. Laget er enten forseglet til seg selv (når det lages poser eller sekker) eller til sveiselaget i lokket (for eksempel en sveis mellom lokket og en stiv beholder eller et stivt kar). Dette laget (4) er rivbart, foretrukket i begge retninger (maskinret-ningen MD og tversretningen TD). En slik rivbarhet blir for eksempel oppnådd gjennom valget av plastene som brukes i blandingen og/eller ved å tilsette mineralske fyllstoff som

øker sprøheten og/eller ved å justere tykkelsen. Smeltetemperaturen for dette laget (4) er generelt større enn den for bindemiddellaget (5).

Dette rivbare sveiselaget kan være gjennomsiktig eller opakt. Dets tykkelse kan variere fra 10 til 100 um, foretrukket fra 10 til 30 um.

Dette laget er generelt av en polyolefin; polyolefinen kan utmerket godt være den samme som den som brukes i det sammensatte laget.

Dette rivbare sveiselaget som er på utsiden, vil med fordel ha god bearbeidbarhet, oppnådd, for eksempel, ved å tilsette slipp- og antiblokkerende midler som letter glid-' ningen over elementene i forpakningsmaskinen. En slik glidning vil spesielt bli verdsatt når man bruker vertikale maskiner. (Ks < 0,25, hvor Ks er den statiske friksjonsko-effisienten for glidning). Dette sveiselaget vil med fordel ha varme bindemiddelegenskaper (eller varm motstands egenskaper) selv mens sveisen eller forseglingen fortsatt er varm: forseglingen vil ikke skilles igjen når produktet som skal forpakkes, faller ned i sekken (i tilfellet med en vertikal maskin) og/eller når en gass blir injisert fra den termoformende maskinen(med andre ord har nevnte sveiselag fordelaktig "varmtklebende" egenskaper). For å få denne siste egenskapen vil metallisert PE med fordel bli tilsatt til det nevnte sveiselaget. Formuleringen av dette rivbare sveiselaget vil også foretrukket bli justert til å forhindre en klebrig følelse, for å unngå all uønsket fastkle-bing eller noen forurensning av det innpakkede produktet. Fyllstoff som kan tilsettes for å oppmuntre riv, er uorganiske fyllstoff, slik som talk og kalsiumkarbonat, til stede utgjør de for eksempel mellom 5 og 30 %, foretrukket mellom 5 og 15 %.

Andre additiver kan også bli tilsatt, slik som midler mot tåkedannelse, og overflateaktive stoffer kan også bli avsatt på lagets utvendige overflate.

Dette rivbare sveiselaget rives i alt vesentlig bare i sveiseregionen, med andre ord sømmen (D). Laget er faktisk sprøere i dette området. Senkepressingen i sveiseområdet reduserer dets mekaniske styrke som blir lavere enn i de ikke-sveisede områdene. Rivstyrken kan variere; den vil imidlertid bli justert til med fordel å ligge mellom 700 og 1000 g/15 mm, som tilsvarer verdiene for løpende filmer som overflatesplintres.

Et bredt sveiseområde eller søm er fordelaktig, for å lette gjenlukking av forpakningen og for å garantere en tilstrekkelig kraft ved gjenklebingen. Sømbredden vil for eksempel være fra 4 til 12 mm, foretrukket mellom 5 og 8 mm.

Bindemiddellag (3) sikrer gjenlukking av forpakningen når den en gang er åpnet.

Dette laget er plassert som i en sandwich mellom det sammensatte laget (2) og det rivbare sveiselaget (4). Adhesjonen av bindemiddellaget til disse lagene er foretrukket større enn verdien som tilsvarer den rivkraften som appliseres til sveisesømmen mens forpakningen skal åpnes. En slik adhesjon vil følgelig foretrukket være større enn 1000 g/15 mm. For å oppnå denne adhesjonen kan det sammensatte laget og sveiselaget omfatte, for eksempel, en metallisert PE eller en bindende harpiks. Rivet vil foretrukket finne sted i bindemiddellaget; bruddet er kohesivt. En del av det trykksensitive bindemidlet vil således være plassert på hver overflate av forpakningen. Den gjenlukkende kraften får således et maksimum idet det er adhesjon av bindemidlet til seg selv. I tillegg, hvis det rivbare sveiselaget for eksempel omfatter metallisert PE eller et bindemiddel, vil det også være god adhesjon av bindemidlet til dette laget, noe som letter en forflytning av forpakningens overflate. Bindemiddellaget omfatter et trykksensitivt bindemiddel (eller er selvbindende). Dette kan være et varmsmelte-bindemiddel, effektivt basert på en elastomer eller andre polymere som ikke er elastomere, slik som EVA. Dette bindemidlet behøver heller ikke være av varmsmeltetypen, men kan bli fortynnet i løsemiddel eller en vandig fase.

Meget generelt uttalt omfatter varmsmelte-bindemidler:

a) polymere slik som EVA, PE, PP, EEA (etylen etylakrylat) og de termoplastiske elastomerene eller gummier ((blokk) styren kopolymere av styren-butadien typen, styren-isopren, styren-etylen/ butadien typen, eller butadienbaserte polymere slik som NBR eller, videre igjen, etylen-propylen kopolymere slik som EPR). De ut-gjør fra 5 til 50 % av formuleringen og deres hensikt er å frembringe: adherens (polaritet), barriereegenskaper, briljans, mekanisk styrke, fleksibilitet og viskositets-kontroll. b) harpikser (klebriggjørende midler) som kan være natur-lige (kolofoniumestere, terpene eller terpenfenol-estere), eller oljebaserte, alifatiske eller aromatiske. De utgjør fra 0 til 45 % av formuleringen. De øker den varme klebrigheten, vedhenget og kontrollerer kohe-sjonen . c) Parafiner og vokser, som kan utgjøre fra 20 til 80 % av formuleringen. De spiller en rolle for å frembringe bar-rierer, briljans, stivhet, kostnad, dråpepunkt, og varmsmelte-hårdhetsegenskaper. d) Mykgjørere som kan utgjøre fra 0 til 10 % av formue-ringen. De øker kold klebrighet og kontrollerer varmsmelte-fleksibilitet og viskositet. e) Antioksidanter som utgjør fra 0,2 til 10 % av formue-ringen. De stabiliserer komponentene når de er varme og når de er kolde. f) Fyllstoff som utgjør en del av formuleringen når spesi-elle egenskaper er ønsket slik som UV-resistens (oksida-sjonsresistens), flammefasthet, antiallergi egenskaper, reologi, riving i tykkelsen etc.

Foretrukket blir et selvbindende varmsmelte-bindemiddel brukt som består av en blanding av elastomerer og harpikser som gir klebing. Bindemidlet består av en blanding av:

40 til 80 % termoplastisk elastomer

20 til 60 % klebriggjørende harpiks

< 30 % av andre bestanddeler: plastiserende olje, antioksi-dasjonsmidler, additiver etc.

Ett eksempel på et slikt varmsmeltebindemiddel er M3062 fra Ato Findley (smelteindeks på 5,3 g/ 10 min, ved 190 °C ved 2,16 kg) .

Bindemidlet vil effektivt omfatte, som bindemidler, uorganiske fyllstoff av talk eller kalsiumkarbonat typen, eller prosesshjelpemidler (fluorholdige produkter), innført i relativt store mengder (sammenlignet med de mengdene som nor-malt brukes). For eksempel i tilfellet med uorganiske fyllstoff, er innholdet mellom 3 og 15 vekt%. For eksempel er innholdet i tilfellet med fluorholdige produkter mellom 0,2 og 3 vekt%.

Additivet blir tilsatt i flertallet av tilfellene i form av en hovedsats; i dette tilfelle omfatter adhesivet generelt fra 5-25 vekt% av en hovedsats som inneholder et fyllstoff og prosesshjelpemidler.

Som eksempler på additivholdige adhesiver som kan bli brukt i oppfinnelsen kan de følgende formuleringene bli nevnt: a) 93 % M 3062 og 7 % av Schulman RTL 1098 hovedsats (sam-

mensatt av 70 % talkflak og 30 % PE harpiks).

b) 80 % M 3062 og 20 % av Schulman Polybatch AMF 702 hovedsats (sammensatt av 2 % Viton Free Flow 10 fra Du Pont

og 98 % PE harpiks).

Disse additivene blir imidlertid ikke benyttet der hvor prosessen er "boble-kollaps"-prosessen.

Det er også ønskelig at en flerlagsfilm som omfatter et lag og et adhesiv som over, kan bli transformert. Man vil føl-gelig foretrukket velge adhesiver med tilstrekkelig høy viskositet til å unngå, eller begrense til det maksimale, kryping (som ellers vil lede til deformasjoner slik som variasjoner i tykkelse, dannelse av "bølger", etc) så vel som flyt av adhesivet mellom lagene under termoformingen og dets strøm over til sveiseutstyret.

En høy viskositet forsterker også fenomenet med fravær av deformasjon når en oppvarmet forseglende bakke blir applisert for å utføre sveisen (hvor sveisingen finner sted på siden av lokket).

Bindemiddellagene kan være til stede mellom adhesivet og de sammensatte lagene og/eller mellom adhesivet og de rivbare sveiselagene og/eller mellom adhesivet og bæreren. Hvis slike bindemiddellag (L) blir brukt (strukturen blir da en femlagsstruktur slik som PE/ L/ Hotmelt/ L / PE), kan det sammensatte laget og/eller det rivbare sveiselaget (og/eller bærerlaget) da ha en enklere sammensetning, uten å tilsette bindemiddel og/eller metallisert PE (selv i dette tilfelle er imidlertid et sveiselag supplert med additiver foretrukket). Bindemidlet som kan benyttes i ren til-stand i mellomlagene, eller fortynnet i de sammensatte og/eller de rivbare sveiselagene, er et koekstrudert bindemiddel som effektivt kan velges fra ovennevnte polyolefiner som er modifisert. Som start-polyolefin vil man for eksempel ta PE, EVA kopolymere med et høyt monomerinnhold, etc. Modifiseringen gjøres ved poding eller kopolymerisering. For eksempel kan polyolefinet innbefatte maleinsyregrupper {for eksempel via maleinsyreanhydrid). Det er mulig å bruke som bindemiddel rent metallisert PE.

Bindemidlet er foretrukket valgt slik at adhesjonskraften er større enn rivkraften til adhesivlaget.

Når det benyttes bindemiddel, ligger tykkelsen på strukturen (C) da for eksempel mellom 40 og 200 um, foretrukket mellom 50 og 100 um. Tykkelsen på bindemiddellaget ligger generelt mellom 2 og 10 \ m, foretrukket mellom 3 og 5 um.

Mange prosesser kan brukes for å tilberede strukturen (C). Disse prosessene omfatter støpeekstrudering (flat eksklu-sjon) , blåst filmekstrudering (blåst bobleekstrudering), etc. En verdifull prosess er den blåste film ekstruderings-prosessen hvor foretrukket strukturen (C) blir frembrakt ved å kollapse den koekstruderte "boblen". Denne utførelsen er vist i FIG.3. Dette produserer en symmetrisk struktur, hvor de sammensatte lagene og sveiselagene har samme sammensetning. På samme måte blir adhesivlaget (3) to undersjikt (3a) og (3b) (henholdsvis omfatter lag (3') to undersjikt (3'a, 3'b)). Det finnes nå et svakt område mellom disse to undersjiktene; faktisk, i readhesjonsområdet fester den klebrige harpiksen seg til seg selv, mens i tilfellet med ett lag, har sistnevnte blitt frembrakt ved smelting, noe som leder til dannelse av en homogen masse som er sterkere takket være dens elastomere natur. Ved å benytte kollapsing av boblen, blir det overflødig å modi-fisere sammensetningen av det trykksensitive bindemidlet for å bli absolutt sikker på å få lett riving innenfor hovedmassen av bindemiddelsjiktet.

Når man ekstruderer røret, blir luft generelt brukt til å blåse (ekspandere) boblen og til å nedkjøle den. Luften produserer en svak overflateoksidasjon av (hotmelt) bindemiddelsjiktet før binding på ny. Kraften nødvendig for å få riving i bindemiddelsjiktet er mindre i det området hvor lagene har blitt bundet om igjen, på grunn av den svake overflateoksidasjonen av dette, sammenlignet med den i de aktuelle lagene. En slik oksidasjon kan bli ytterligere fremmet ved å injisere et oksidasjonsmiddel ved boblen. Ozon tatt fra utstyret for Koronabehandlingen kan benyttes som oksidasjonsmiddel som den er.

Kollaps av boblen kan for eksempel finne sted ved en temperatur som ligger mellom 40 og 60 °C og ved et trykk på fra 4 til 6 bar, foretrukket rundt 5 bar, ved nivået for av-trekkingsvalsen.

En annen mulighet er å variere driftsbetingelsene. Faktisk er gjenbindingsstyrken av lagene en funksjon av trykket som utøves av avtrekksvalsene og av filmtemperaturen. Det er mulig å justere disse parametrene slik at styrken på den nye bindingen er lavere enn adhesjonskreftene mellom bindemiddellaget og de sammensatte lagene/rivbare sveiselagene. På denne måten vil bindemiddellaget av nødvendighet være til stede på begge overflater på forpakningen (etter åpning).

Denne boblekollapsingteknikken kan også anvendes på strukturer som omfatter bindende lag. Apparaturen vil bli passende tilpasset; sammensetningen av lagene vil også bli tilpasset som indikert ovenfor.

Det bør bli anmerket at denne strukturen oppnådd ved boblekollaps kan appliseres på enhver type forpakning, enten den er i henhold til oppfinnelsen eller tidligere teknikk. Strukturen kan således brukes som en integrerende del av en beholder eller av lokket, eller som en film i stand til å bli forseglet til seg selv når man fremstiller poser eller sekker. Således kan denne strukturen som er frembrakt ved boblekollaps, effektivt appliseres på forpakninger som er gjenstanden for internasjonal søknad WO-A-97 19867 i søke-rens navn, så vel som til forpakningene beskrevet i Fransk Patentsøknad 2,669,607, United States Patent 4,673,601 og Europeisk Patentsøknad 0661154.

Oppfinnelsen vil således finne anvendelse spesielt i en lukket struktur forsynt med en åpning som omfatter et ark forseglet langs kanten av åpningen, og dette arket består av minst tre lag, nemlig et sveiselag applisert og sveiset langs en søm mot kanten av åpningen, et ytre lag som danner en barriere, og et bindemiddelsjikt mellom; sveising av sveiselagets søm langs kanten av åpningen vil ha en mot-stand mot å bli revet av som er større enn den adhesive kraften mellom sveiselaget og det adhesive laget slik at, ved den første operasjonen for å åpne åpningen, vil den sveisede sømmen forbli på plass ved kanten av åpningen og vil skilles fra det gjenværende av sveiselaget og fra det adhesive laget som følgelig blir eksponert i et område og tillater, fulgt av ny applisering mot sømmen, beholderen til nok en gang å bli lukket. I dette tilfelle frembringer strukturen i henhold til oppfinnelsen sveiselaget og det adhesive laget, det sammensatte laget blir integrert med det utvendige barrieredannende sjiktet (som så omfatter det sammensatte laget og et bærelag).

Flerlagsstrukturen (C) frembrakt ved kollaps av boblen i henhold til oppfinnelsen, kan også appliseres til "doypacks" {sekker eller poser som står rett opp og ned, for eksempel påfyll av vaskepulver)for å lette åpningen av dem og sikre at de er lette å lukke om igjen. Dette unngår at man må legge til en glidelåsstrimmel som er kostbar og vanskelig å applisere under fremstillingen (risiko for lek-kasje) . Denne strukturen kan også tjene til å lukke krukker og skåler fremstilt ved sprøytestøping. Strukturen kan også brukes som forseglingsmiddel i strukturer planlagt for forpakninger på en horisontal maskin av FFH typen (for eksempel til brød med lang varighet, ostestykker, etc). Strukturen (C) i henhold til oppfinnelsen, som enten er frembrakt ved boblekollaps eller ikke, kan appliseres til en bærerfilm. Bærerfilmen gir gassbarriere- og de mekaniske egenskapene, så vel som en barriere mot vanndamp og lukt-stoffer.

Til bærerfilmen kan man bruke polyolefiner (PP-støpt, orientert PP, PE), polyamider (PA-støpt, kopolyamid, mono-eller biorientert PA), styrenplaster (krystallinsk PS, slagfast PS, orientert PS), PVC, impregnert eller ikke-impregnert papir, polyestere (PET-støpt, orientert PET, krys-talliserbart PET, PET G), aluminium, impregnerte filmer (impregnert med PVDC, PVA ....), vakuumforpakkede metalli-serte filmer (aluminiumbasert, på aluminiumoksid, SiOx, etc.).

Struktur (C) blir foretrukket lagt på bæreren. I henhold til denne utførelsen blir strukturen (C) først fremstilt, eksempelvis ved koekstrudering, og deretter blir denne strukturen applisert på bæreren ved forskjellige teknikker. Det er mulig å pålegge denne strukturen (C) ved laminering, ekstrudering-laminering, varm-kalandrering eller belegging ved ekstrudering. Avhengig av den teknikken som brukes, mottar det sammensatte sjiktet eller ikke et supplerende bindesjikt.

I de første to teknikkene over er det til stede et bindesjikt (7) mellom strukturen i henhold til oppfinnelsen og bæreren som gir adhesjon.

I tilfellet med laminering, blir struktur (C) fremstilt, effektivt ved ko-ekstrudering, og deretter pålagt bæreren, gjerne under kolde betingelser (dvs. en temperatur under smeltetemperaturen for de forskjellige filmene). Bindesjiktet kan være et bindemiddel eller lim, spesielt et polyuretanbindemiddel eller lim, spesielt av polyeter-eller polyester typen., i et løsemiddel eller uten. En

koronabehandling av det sammensatte laget er foretrukket.

I tilfellet med ekstrudering-laminering blir struktur (C) fremstilt, gjerne ved koekstrudering, og deretter pålagt bæreren, spesielt under kolde betingelser, et bindesjikt

blir plassert mellom strukturen (C) og bæreren, foretrukket ved ekstrudering. Dette bindesjiktet kan være et koekstrudert bindemiddel av typen åpenbart ovenfor. Dette bindemidlet vil foretrukket ha en smeltetemperatur under den til bærersjiktet. Ekstrudering-laminering er tilsvarende til laminering, bortsett fra at et bindemiddel brukes i stedet for et lim. En koronabehandling av det sammensatte sjiktet er mulig, men valgfritt.

I tilfelle med varmkalandrering blir strukturen (C) tilbe-redt, gjerne ved koekstrudering, og deretter direkte applisert til bæreren, med kalandere som varmer opp de tidligere fremstilte filmene. Fordi lagene er varme, vil de feste seg til hverandre. Det er ikke nødvendigvis i dette tilfelle med noe supplerende bindesjikt (skjønt dette er mulig), idet det sammensatte laget kan være tilstrekkelig til å oppnå binding. Dette sammensatte sjiktet kan være f.eks. et sjikt med et høyt innhold av EVA. En koronabehandling av det sammensatte sjiktet er ikke nødvendig, det er ikke en gang ønskelig.

I tilfellet med ekstruderingsbelegning blir den koekstruderte strukturen (C) applisert mens den fortsatt er varm (valgfritt med et supplerende bindelag) direkte på bærelaget (f.eks. en PET film.

Det er foretrukket at det sammensatte materialet dannet av alle lagene i strukturen, bindelaget og bæreren ikke blir koekstrudert sammen, i motsetning til tidligere teknikk.

Med en gang strukturen (C) har blitt lagt på bæreren, blir dette sammenstilte materialet foretrukket termoformet. Lokket omfatter bærerfilmen (6) av typen beskrevet ovenfor, og sveiselaget {5) av typen som også er beskrevet over. Det rivbare sveiselaget (4) og sveiselaget (5) vil ha samme sammensetning, eller forskjellige sammensetninger (mens de fortsatt imidlertid er kompatible). Disse lagene (6) og (5) kan bindes sammen, hvis nødvendig med et lag av et bindemiddel (8). Dette bindemidlet kan være av den samme typen som den beskrevet over.

Lagene kan innbefatte undersjikt hvis det er hensiktsmes-sig. Bærelaget kan således omfatte to lag PET, mellom hvilke et lag med trykkfarge og et lag med bindemiddel er plassert. På samme måte kan det sammensatte laget omfatte f.eks. et lag med et høyt innhold av EVA og et PE-lag (adhesivsiden); dette supplerende laget kan virke som et forsterkende lag.

De følgende eksemplene illustrerer oppfinnelsen uten å begrense den.

EKSEMPEL 1

Skinkestykker pakket under gass

Skinkestykkene blir pakket i en forpakning sammensatt i sin undre del av en beholder som omfatter en stiv termoformet film og, i sin øvre del, av lokket eller dekket som omfatter en fleksibel, trykt lukkende film. Beholderen er av en total tykkelse på rundt 400 um, sammensatt av strukturen

(C) med 50 um tykkelse, laminert ved å bruke et polyuretanadhesiv med et løsemiddel på 3 um i tykkelse, på en stiv

PVC-film med 350 um i tykkelse. Tykkelsen til lagene i struktur (C) er fordelt på følgende måte: 14 um av en koronabehandlet sammensatt film med en overflatespenning større enn 38 dyn. 26 um av et trykksensitivt adhesivlag;

10 um av et rivbart sveiselag.

Det sammensatte laget har følgende sammensetning:

Metallisert PE-plast (60 %)

LDPE-plast (35 %)

Hovedsatsadditiver: slippmiddel, antiblokkerende middel og antioksidant (5 %)

Adhesivlaget har følgende sammensetning:

80 % M3062, og 20 % av Schulman Polybatch AMF 702 hovedsats (sammensatt av

2 % Viton Free Flow 10 fra Du Pont og 98 % PE plast).

Det rivbare sveiselaget har følgende sammensetning:

Metallisert PE-plast (65 %)

MDPE-plast (20 %)

Hovedsats som inneholder fyllstoff (10 %)

Hovedsats som inneholder additiver: slippmiddel, antioksidant og prosesshjelpemidler (5 %).

Sammenstillingen gjøres på et sammenkoplingsapparat med

løsemiddel, hvor adhesiven blir avsatt på den overflaten av strukturen (C) som skal lamineres. Termoformingen av filmen er gjort til en dybde på 16 mm for å tillate skinkestykkene til å bli satt på plass. Den termoformende temperaturen

ligger mellom 100 og 130 °C.

Lokket eller den dekkende filmen er trykt og har en total tykkelse på 95 um. Dets struktur er sammensatt av: 50 um av PVDC bi-orientert PET; 2 um av et lag med trykkfarge; 3 um av et polyuretan bindemiddel; 23 um bi-orientert PET (for å gi filmen fyldighet); 3 vim polyuretan skum;

50 um sveiselag.

Dette sveiselaget har følgende sammensetning:

LDPE-plast (49 %)

Lineær okten PE-plast (48 %)

Additiver: slippmiddel, antiblokkerende middel og antioksidant (3 %)

De to 3 pm polyuretansjiktene og adhesiven i løsemidlet skaffer bindingen mellom lagene og blir applisert ved å bruke en sammenkoplingsmaskin med løsemiddelekstraksjon.

Sveising av de to filmene som utgjør forpakningen, gjøres ved en temperatur på 150 °C under 6 bars trykk i 1,5 sekunder, ved å bruke forseglende bakker med enten en flat eller buet overflate.

Kraften som kreves for å åpne forpakningen, ligger mellom 800 og 1000 g/15 mm mens styrken oppnådd etter den første gjenlukkingen er mellom 500 og 800 g/15 mm (som en funksjon av det appliserte trykket). Åpningskraften forblir større enn 400 g/15 mm etter 10 åpninger og lukkinger.

EKSEMPEL 2

Innpakking av tørket frukt

Tørr frukt blir innpakket løst i en forpakning sammensatt i sin undre del av en containerfilm som består av en stiv termoformet film og, i den øvre delen av et lokk som omfatter en fleksibel trykt, lukkende film. Beholderen er av en total tykkelse på rundt 510 um, sammensatt av en struktur

(C) med 60 um tykkelse, laminert ved hjelp av et løsemid-delfritt bindemiddel 1 um tykt, på en stiv, amorf PET film

450 um tykk. Tykkelsesfordelingen av sjiktene i struktur

(C), oppnådd ved boblekollaps, er som følger:

15 um av et sammensatt Koronabehandlet lag med mer enn 38

dyn i overflatespenning;

15 um av et trykksensitivt adhesivlag

15 um av et trykksensitivt lag

15 um av et rivbart sveiselag.

Strukturen blir oppnådd ved boblekollaps, med et oksiderende middel.

På grunn av kollapsen av boblen, har både det sammensatte og de rivbare sveiselagene den samme sammensetning som følger:

Metallisert PE-plast (65 %)

MDPE-plast (20 %)

Hovedsats inneholdende fyllstoff (10 %)

Hovedsats som inneholder additiver: slippmidler, antioksidant og prosesshjelpemidler (5 %)

På grunn av kollapsen av boblen har bindemiddellagene samme sammensetning som følger: M3062

Sammenstillingen gjøres på en sammenkoplingsmaskin uten løsemiddel, hvor adhesiven avsettes på den koplingsbare overflaten av strukturen (C). Varmforming av filmen gjøres til en dybde på 25 mm for å tillate den tørkede frukten å komme på plass. Den termoformende temperaturen ligger mellom 100 og 130 °C.

Lokket eller den dekkende filmen blir trykt og har en total tykkelse på 99 um. Dets struktur er som følger: 12 um av en biorientert PET; 2 um av et lag med trykkfarge; 1 um av et løsemiddelfritt polyuretan bindemiddel; 23 um av en biorientert PET (for å gi filmen fyldighet); 1 um av en løsemiddelfri polyuretan adhesiv;

60 um sveiselag

Sammensetningen av sveiselaget er som følger:

LDPE-plast (49 %)

Lineær okten PE-plast (48 %)

Additiver: slippmiddel, antiblokkerende middel og antioksidant (3 %) .

De to 1 um lagene med løsemiddelfri polyuretanadhesiv gir binding mellom lagene og blir avsatt ved å bruke en sammenkoplingsmaskin uten løsemidler.

Sveising av de to filmene som utgjør forpakningen, gjøres ved en temperatur på 155 °C, under et trykk på 6 bar i 1,5 sekunder, ved å bruke forseglende bakker som kan være flate eller buede.

Kraften som er nødvendig for å åpne forpakningen, er mellom 900 og 1200 g/15 mm (som en funksjon av det trykket som utøves). Kraften som kreves for å åpne forpakningen forblir større enn 400 g/15 mm etter 10 åpnings- og lukkingsopera-sjoner.

Claims (25)

1. Gjenlukkbar forpakning karakterisert ved at den omfatter: (A) en beholder, hvor beholderen omfatter et bærelag (1), et komplekserbart lag (2), et trykksensitivt lag av et klebemiddel (3) og et rivbart sveiselag (4), strukturen (C) som omfatter lagene (2), (3) og (4) som er lagt på bærefilmen (1); og er vendt mot beholderen, (B) et dekkende element eller lokk, hvor det dekkende elementet omfatter et sveiselag (5) og et bærelag (6), og der det rivbare sveiselaget (4) og sveiselaget (5) er sveiset langs en søm (D).

2. Gjenlukkbar forpakning ifølge krav 1, karakterisert ved at strukturen (C) er lagt på bærelaget (1) gjennom et bindende lag (7).

3. Gjenlukkbar forpakning ifølge krav 2, karakterisert ved at strukturen (C) er lagt på bærelaget (1) ved laminering.

4. Gjenlukkbar forpakning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at det bindende laget (7) er et polyuretan klebemiddel.

5. Gjenlukkbar forpakning ifølge krav 2, karakterisert ved at strukturen (C) er lagt på bærelaget (1) ved ekstruderingslaminering.

6. Gjenlukkbar forpakning ifølge krav 1, karakterisert ved at strukturen (C) er lagt direkte på bærelaget (1) ved varmekalandrering.

7. Gjenlukkbar forpakning ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at beholderen (A) er et stivt kar.

8. Gjenlukkbar forpakning ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at beholderen (A) er et fleksibelt kar.

9. Gjenlukkbar forpakning ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at beholderen (A) er ter-mof ormet .

10. Gjenlukkbar forpakning ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at sømmen er slik at riving for åpning av forpakningen kan finne sted innenfor klebemiddellaget (3).

11. Gjenlukkbar forpakning ifølge et av kravene 1 til 10, karakterisert ved at smeltepunktet til det rivbare sveiselaget (4) er høyere enn det til klebemiddellaget (3) .

12. Gjenlukkbar forpakning ifølge et av kravene 1 til 11, karakterisert ved at trykksensitive klebe-middellag (3) omfatter et termoplastisk elastomerbasert varmsmelteklebemiddel.

13. Gjenlukkbar forpakning ifølge et av kravene 1 til 12, karakterisert ved at klebemiddelet omfatter fra 5 til 25 vektprosent av en hovedblanding som inneholder fyllstoff eller prosesshjelpemidler.

14. Gjenlukkbar forpakning ifølge et av kravene 1 til 13, karakterisert ved at sveiselagene (4) og (5) er av PE.

15. Gjenlukkbar forpakning ifølge kravene 14, karakterisert ved at det rivbare sveiselaget (4) omfatter metallisert PE.

16. Gjenlukkbar forpakning ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 15, karakterisert ved at nevnte sammensatte lag (2) og rivbare sveiselag (4) har identiske sammensetninger.

17. Gjenlukkbar forpakning ifølge et av kravene 1 til 16, karakterisert ved at strukturen (C) som omfatter lagene (2), (3) og (4) er symmetriske i sammensetning, og klebemiddellaget (3) omfatter to dellag {3a, 3b).

18. Gjenlukkbar forpakning ifølge krav 17, karakterisert ved at strukturen (C) er fremstilt ved bobleekstrudering og kollaps av den koekstruderte boblen.

19. Gjenlukkbar forpakning ifølge krav 18, karakterisert ved at kollaps av den koekstruderte boblen er gjort under oksiderende betingelser.

20. Fremgangsmåte for fremstilling av en forpakning ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 19, karakterisert ved at strukturen (C), som omfatter bærelaget (1), det sammensatte laget (2) og det trykksensitive klebemiddellaget (3) blir fremstilt først, etter hvilket baererlaget til beholderen (A) blir fremstilt, og strukturen (C) deretter blir lagt på bærelaget (1) for å danne beholderen {A) og deretter forsegles av sveiselagene (4) og (5).

21. Fremgangsmåte for fremstilling av en forpakning ifølge krav 20, karakterisert ved at strukturen (C) blir laminert.

22. Fremgangsmåte for fremstilling av en forpakning ifølge krav 20, karakterisert ved at strukturen (C) blir ekstrusj onslaminert.

23. Fremgangsmåte for fremstilling av en forpakning ifølge krav 20, karakterisert ved at strukturen (C) blir varmkalandrert.

24. Fremgangsmåte for fremstilling av en forpakning ifølge hvilke som helst av kravene 20 til 23, karakterisert ved at strukturen (C) frem-stilles ved kollaps av den koekstruderte boblen.

25. Fremgangsmåte for fremstilling av en forpakning ifølge hvilke som helst av kravene 20 til 24, karakterisert ved at forseglingen utføres ved senkepressing mellom to forseglende klembakker av hvilke bare en er oppvarmet på siden med lokket eller det dekkende elementet (B).