NO319356B1 - Trygghetsalarm - Google Patents

Description

Teknisk område

Oppfinnelsen vedrører generelt alarmsystemer, og mer bestemt trådløse og mobile trygghetsalarmer eller personalarmer for bruk av personer som har behov for å kunne gi varsel om en kritisk situasjon.

Spesielt vedrører oppfinnelsen en hovedenhet for en trygghetsalarm, for å etablere kommunikasjon mellom en bruker av trygghetsalarmen og en ekstern sentralenhet som er tilknyttet et mobilkommunikasjonsnett. Hovedenheten omfatter en prosesseringsenhet, forbundet med en audioenhet for å innlese og avgi talesignaler, et aktiveringsorgan og en mobilkommunikasjonsenhet, innrettet for ved betjening av aktiveringsorganet å opprette en toveis kommunikasjonsforbindelse mellom hovedenheten og den eksterne sentralenheten.

Oppfinnelsen vedrører også en trygghetsalarm som omfatter en slik hovedenhet og en fjernutløser som kommuniserer trådløst med hovedenheten.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Det er et økende behov for tekniske løsninger og utstyr som tilbyr trygghet til enkeltpersoner som har behov for å kunne gi varsel om en kritisk situasjon, slik som eldre, funksjonshemmede, voldsutsatte, personer i risikoyrker slik som vektere, drosjesjåfører m.fl. Spesielt er det et økende behov for slikt utstyr som kan operere uavhengig av en stasjonær base, og hvor det er mulig å lokalisere den aktuelle personen etter at en alarm er aktivert.

Teknikkens stilling

Fra US-6 044 257 er det kjent en personlig alarminnretning for å etablere mobilkommunikasjon mellom en bruker av alarminnretningen og en alarmsentral som er tilknyttet et mobilkommunikasjonsnett. Innretningen omfatter en prosesseringsenhet, forbundet meden mikrofon og en høyttaler for henholdsvis å innlese og avgi talesignaler, et aktiveringsorgan, og en mobilkommunikasjonsenhet innrettet for ved betjening av aktiveringsorganet å opprette en toveis kommunikasjonsforbindelse mellom hovedenheten og alarmsentralen.

En ulempe ved denne kjente innretningen er at den ikke kan fjernkonifgureres fra en ytre enhet, spesielt ikke fra alarmsentralen.

En annen ulempe ved den kjente innretningen er at dens funksjon ikke kan påvirkes av kommandoer sendt fra en ytre enhet, spesielt ikke fra alarmsentralen.

En ytterligere ulempe ved den kjente innretningen er at den omfatter et så stort antall komponenter at den mht. volum og vekt er for stor til å være egnet til f.eks. å bæres i et halskjede.

US 6 032 039 viser et personalarmsystem i samsvar med den innledende del av det etterfølgende patentkrav 1. Systemet omfatter en hovedenhet som kan knyttes sammen med andre hovedenheter eller med en sentral datamaskin via en telefonforbindelse. Hovedenheten kommuniserer lokalt, via radioforbindelse, med periferienheter som f.eks. en fjernutløser. Hovedenheten holder lagret en rekke funksjonsparametere som bestemmer hovedenhetens operasjonsmodus, herunder kriterier for alarmsituasjoner. Disse funksjonsparametrene kan enten inngis lokalt via et tastatur, eller de kan settes fra en ytre enhet. Dette systemet kan ikke sees å være innrettet for fjernkonfigurering ved hjelp av telekommunikasjonsutstyr, og spesielt antydes ingen løsning for at valget av anroperidentiteter som er ansett å være akseptable, skal kunne gjøres ved hjelp av mobilkommunikasjonsmeldinger.

Sammenfatning av oppfinnelsen

I samsvar med et første aspekt ved oppfinnelsen er det en hensikt å tilveiebringe en hovedenhet for en trygghetsalarm som nevnt innledningsvis, som enkelt og hensiktsmessig kan konfigureres eller programmeres fra en sentral eller mobil enhet fjernt fra det stedet trygghetsalarmen befinner seg.

En annen hensikt er å sikre at hovedenheten bare kan konfigureres fra en eller et antall forhåndsbestemte sentrale eller mobile enheter.

En ytterligere hensikt er å tilveiebringe en hovedenhet for en trygghetsalarm som kan lokaliseres, både ved hjelp av eksisterende posisjoneringsfunksjoner i mobiltelefonnett og ved hjelp av fjernaktivert radiopeiling.

En ytterligere hensikt er å tilveiebringe en trygghetsalarm som enkelt og hensiktsmessig kan tilpasses ulike brukeres behov.

I samsvar med et annet aspekt ved oppfinnelsen er det en hensikt å tilveiebringe en trygghetsalarm som omfatter en hovedenhet og en trådløs fjernutløser med minimalt fysisk omfang, og som overvinner de nevnte ulempene.

De ovenstående hensikter og andre fordeler oppnås ved hjelp av de trekk som fremgår av det etterfølgende patentkravene.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere i form av en foretrukket utførelsesform med henvisning til tegningene. Her viser:

fig. 1 et blokkskjema for et system hvor oppfinnelsen inngår,

fig. 2 et blokkskjema for den prinsipielle oppbyggingen av en hovedenhet,

fig. 3 et blokkskjema for den prinsipielle oppbyggingen av en fjernutløser,

fig 4 et blokkskjema for den prinsipielle oppbyggingen av en baseenhet.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Fig. 1 viser et blokkskjema for et system hvor oppfinnelsen inngår.

Trygghetsalarmen omfatter en hovedenhet 100 og en fjernutløser 200.

Brukeren av trygghetsalarmen bærer fjernutløseren 200, også kalt et "smykke", som fortrinnsvis er utformet for å bæres i en snor rundt halsen eller håndleddet, slik at det til enhver tid er lett tilgjengelig for betjening. Fjernutløseren er utstyrt for enkelt å kunne aktiveres av brukeren dersom en kritisk, ytre situasjon oppstår. Fjernutløseren er innrettet for trådløs kommunikasjon med en hovedenhet 100 gjennom et lokalt kommunikasjonsnett 500. I en foretrukket utførelse benyttes for denne kommunikasjonen radiokommunikasjon som spesifisert av Bluetooth-standarden.

En grunnleggende oppgave for fjernutløseren 200 er å overbringe et signal til hovedenheten 100 gjennom det lokale kommunikasjonsnettet 500.

Hovedenheten 100 er løsbart plassert i en baseenhet 300. Baseenheten 300 kan forsyne hovedenheten med elektrisk effekt, og inneholder dessuten en høyttaler for gjengivelse av lydsignaler frembrakt i hovedenheten.

Hovedenheten 100 er innrettet for trådløs kommunikasjon med fjernutløseren 200 gjennom det lokale kommunikasjonsnettet 500. Som nevnt ovenfor benyttes for denne kommunikasjonen fortrinnsvis radiokommunikasjon som spesifisert av B1 uetooth-standarden.

Hovedenheten 100 er videre innrettet for mobil kommunikasjon med en ytre sentralenhet 600 gjennom et mobilkommunikasjonsnett 400, slik som et GSM-nett. For dette formål omfatter hovedenheten en mobiltelefonmodul, slik som en GSM-modul. Spesielt er hovedenheten 100 innrettet for toveis å kunne utveksle digitale meldinger med sentralenheten 600 ved hjelp av tilgjengelige tjenester som tilbys i nettet 400, slik som SMS (short message service)-meldinger. Nettet 400 vil også typisk kunne tilby tjenester for overføring av A-nummerinformasjon, dvs. at data som identifiserer den anropende part, overføres ved anrop. Nettet 400 vil også typisk kunne tilby tjenester for å bestemme geografiske posisjonsdata for en mobilterminal som opererer i nettet. Dette muliggjør at posisjonsdata for hovedenheten 100 tilveiebringes av disse tjenestene og mottas av den ytre sentralenheten 600 fra nettet 400. Selve frembringelsen av slike posisjonsdata er ikke omfattet av oppfinnelsen, og skal derfor ikke omtales videre her.

Fig. 2 viser et blokkskjema for den prinsipielle oppbyggingen av en hovedenhet 100.'Sentralt i hovedenheten står en prosesseringsenhet 110 i form av en mikrokontroller.

Mikrokontrolleren 110 omfatter en mikroprosessor, et minne og inngangs-/utgangs-kretser. Minnet omfatter et programminne for lagring av faste eller forhåndsprogrammerte programdeler og faste eller forhåndslagrede data. Programminnet kan utgjøres av et leseminne (ROM), men særlig foretrukket er enkelte programdeler eller alle programdeler lagret i et Flash-minne som kan overskri ves flere ganger. Dette muliggjør at disse programdelene kan skiftes ut, enten ved overføring via mobilnettet 400 eller over lokalnettet 500. Minnet omfatter videre et lese- og skriveminne (RAM) for lagring av flyktige eller midlertidige data og et halvflyktig minne sliksom et elektrisk slettbart, programmerbart minne (EEPROM) for lagring av midlertidige data som skal opprettholdes selv om hovedenheten er slått av.

Mikrokontrolleren 110 kan være en standard elektronisk komponent som kan velges av fagfolk, men programkode inneholdt i programminnet, og derved virkemåten for mikrokontrolleren, vil være særpreget for oppfinnelsen.

Mikrokontrolleren 110 er forbundet med en mobilkommunikasjonsenhet 130, som tilveiebringer toveis kommunikasjon mellom mikrokontrolleren 110 og eksterne enheter tilknyttet et mobilkommunikasjonsnett 400. Kommunikasjonsenheten 130 utgjøres fortrinnsvis av en GSM-mobiltelefonmodul, innrettet for å overføre både tale og digitale meldinger, typisk SMS-meldinger. I tillegg er kommunikasjonsenheten 130 innrettet for ved anrop av enheten å innhente fra mobilnettet 400 identifikasjonsdata som identifiserer den anropende part.

Mikrokontrolleren 110 er videre forbundet med en lokalkommunikasjonsenhet 140 i form av en radiosendermottaker som er egnet for å sende og motta data innen et begrenset område, typisk innenfor en rekkevidde på inntil 100 m. Foretrukket er lokalkommunikasjonsenheten 140 en transceivermodul basert på Bluetooth-spesifikasjonen. Bluetooth spesifiserer en radioteknologi for trådløs kommunikasjon over en begrenset utstrekning, og benytter 2.4-2.5 GHz-båndet. Nærmere opplysninger om Bluetoothrspesifikasjonen er tilgjengelig på www.bluetooth.com.

Mikrokontrolleren 110 er videre forbundet med en peileenhet 150. Peileenheten 150 omfatter en radiosender, og er innrettet for å sende et pulset signal på en nærmere spesifisert bærebølge som er. egnet til peileformål. Peilesenderen kan i tillegg overføre et signal modulert ved digital eller analog modulasjon for å identifisere senderen og/eller lette peilingen. Peilesenderen kan settes i strømsparemodus mellom hver utsendte puls eller pulstog, for å redusere energiforbruket og derved å forlenge batterilevetiden. Mikrokontrolleren 110 er innrettet for å levere signalet som skal moduleres av senderen, og for å styre radiosenderen, herunder å aktivere og deaktivere senderen, å sette senderen i strømsparemodus, samt å sette frekvens og effektnivå for det utsendte peilesignalet.

Hensikten med peileenheten 150 er å fremskaffe informasjon om hovedenhetens geografiske posisjon i en alarmsituasjon. I tillegg til den bestemmelse av posisjonsdata som eventuelt tilbys i mobilkommunikasjonsnettet 400, vil utsendelse av et radiosignal fra peilesenderen gi ytterligere informasjon om den geografiske posisjonen for hovedenheten, ved bruk av i og for seg kjent radiopeileutstyr.

Mikrokontrolleren 110 er videre forbundet med et aktiveringsorgan 120, som i sin enkleste form er en elektrisk bryter av trykknapp-type. Mikrokontrolleren 110 er innrettet for at en alarmsituasjon skal anses iverksatt som følge av at aktiveringsorganet betjenes på en nærmere angitt måte.

Mikrokontrolleren 110 er videre forbundet med et svarorgan 122, som også i sin enkleste form er en elektrisk bryter av trykknapp-type. Betjening av svarorganet 122 innebærer å akseptere en innkommende samtale fra en anroper, fortrinnsvis en vakWalarmsentral. Betjening av svarorganet 122 kan også innebære en trigging av en såkalt "keep alive"-funksjon, som omtales senere.

Mikrokontrolleren 110 er videre forbundet med et sett indikatorer 124. Dette omfatter to optiske indikatorer slik som en første og en andre lysdiode, hvor den første er en indikator for å angi lavt batterinivå, mens den andre er en indikator for å angi at mobilkommunikasjonsenheten 130 mangler forbindelse med nettverket 400.

Mikrokontrolleren 110 er videre forbundet med en audioenhet 160. Audioenheten gir brukeren mulighet til å føre en samtale med vakt-/alarmsentralen, typisk ved hjelp av en "handsfree"-funksjon. Audioenheten 160 omfatter en høyttaler, en mikrofon og tilpasningskretser for disse.

Mikrokontrolleren 110 er videre forbundet med en strømforsyningsenhet 180, som omfatter et oppladbart batteri som kan lades fra baseenheten 300 via tilkoblingskontakten 390.

Mikrokontrolleren 110 er innrettet for ved en alarmsituasjon å opprette en kommunikasjonsforbindelse med sentralenheten 600. Mikrokontrolleren omfatter et minneområde som inneholder det eller de telefonnummer som skal ringes opp i en slik situasjon.

Mikrokontrolleren 110 er videre innrettet for å opprette en alternativ kommunikasjonsforbindelse med en annen kommunikasjonsterminal, dersom det ved en alarmsituasjon ikke lykkes å opprette den ovenfor nevnte kommunikasjonsforbindelsen med sentralenheten 600. Mikrokontrolleren omfatter et minneområde som inneholder det eller de telefonnummer som skal ringes opp i denne situasjonen. 1 tillegg er mikrokontrolleren innrettet for ved en alarmsituasjon å sende en digital melding slik som en SMS-melding til sentralenheten 600 eller en annen kommunikasjonsterminal som er tilknyttet nettet 400. Mikrokontrolleren omfatter minneområder som inneholder det eller de telefonnummer en melding skal sendes til i en slik situasjon.

Den mobile kommunikasjonsenheten 130 kan ringes opp fra en ekstern, anropende part. Dette gjøres ved at det i mobilkommunikasjonsnettet 400 etableres et anrop til kommunikasjonsenheten 130 fra den anropende part ved hjelp av en kommunikasjonsterminal som er tilknyttet nettet. En slik terminal kan være en mobiltelefon som opererer direkte i nettet 400, en fasttelefon som opererer i et fastnett tilknyttet nettet 400, eller en datamaskin tilknyttet nettet 400 via modemutstyr, slik som sentralenheten 600 vist i fig. 1. Mikrokontrolleren 110 er innrettet for å innlese fra mobilkommunikasjonsenheten 130 identifikasjonsdata som identifiserer den anropende part, og for å avlede en identitet for den anropende part fra disse identifikasjonsdata. Denne identiteten omfatter fortrinnsvis den anropende parts telefonnummer.

Mikrokontrolleren 110 er videre innrettet for å sammenholde den oppringende parts identitet med en liste av lagrede, akseptable identiteter, og for å avgjøre hvorvidt den oppringende part er omfattet av listen.

Mikrokontrolleren 110 er innrettet for å motta data i form av digitale meldinger fra mobilkommunikasjonsnettet 400. Dersom nettet 400 er et GSM-nett, er disse meldinger typisk SMS-meldinger.

Mikrokontrolleren 110 er videre innrettet for å avlede meldingsavsenderens identitet fra den mottatte digitale melding.

Mikrokontrolleren 110 er videre innrettet for å sammenholde meldingsavsenderens identitet med en liste av lagrede, akseptable identiteter, og for å avgjøre hvorvidt avsenderen er omfattet av listen.

Mikrokontrolleren 110 er videre innrettet for å benytte data som er mottatt i slike meldinger til å innstille mikrokontrollerens funksjoner, til å endre lagrede parametre eller til å utføre kommandoer umiddelbart.

Nærmere bestemt er mikrokontrolleren 110 innrettet for å tolke en mottatt melding, og for å avgjøre om meldingen representerer en konfigurering eller en kommando. En konfigurering vil endre en eller flere av innstillingene som er lagret i det programmerbare minnet (EEPROM). En kommando vil derimot bli utført umiddelbart, og representer ingen permanent endring av innstillinger.

Et eksempel på kommando via en mottatt melding, er endring av sendefrekvens under peiling. Ved mottak av en slik kommando vil mikrokontrolleren 110 endre peilesenderens frekvens midlertidig. Neste gang en peiling iverksettes, vil peilesenderen igjen gå tilbake til sin opprinnelige frekvens.

Et annet eksempel på kommando via en mottatt melding, er aktivering eller deaktivering av peileenheten 150. For dette formål er mikrokontrolleren 110 innrettet for øyeblikkelig å aktivere eller deaktivere peileenheten 150 som respons på en mottatt melding.

Et ytterligere eksempel på kommando via en mottatt melding, er anmodning om en kvitteringshandling fra brukeren. For dette formål er mikrokontrolleren 110 innrettet for å indikere overfor brukeren at svarorganet 122 skal betjenes. Betjeningen skal utføres etter et forhåndsbestemt mønster eller skjema. Dersom slik kvittering uteblir, eller betjeningen utføres på feil måte sammenlignet med det forhåndsbestemte skjema, skal en alarmsituasjon anses oppstått. Denne aktiveringen, hvor det kreves en forhåndsbestemt, aktiv handling fra brukeren for å unngå at alarmsituasjon anses oppstått, kalles en "keep alive"-funksjon.

Et eksempel på konfigurering via en mottatt melding er endring av den ovenfor nevnte listen med akseptable anroperidentiteter, altså listen som inneholder identifikasjonsdata, spesielt telefonnummer, for de parter som skal aksepteres som anropende parter. For dette formål er mikrokontrolleren 110 innrettet for å oppdatere eller endre innholdet av denne listen på grunnlag av data mottatt i en melding.

Et annet eksempel på konfigurering er endring av det telefonnummer som ringes opp ved alarm. For å oppnå dette, er mikrokontrolleren 110 innrettet for som respons på en mottatt melding å endre innholdet av det registeret som inneholder det eller de telefonnummer som skal anropes ved en alarmsituasjon.

Et ytterligere eksempel på konfigurering er endring av betingelsen for at en alarmsituasjon skal anses oppstått. Et aktiveringssignal kan enten være avgitt fra aktiveringsorganet 120 i hovedenheten, eller det kan være avgitt fra aktiveringsorganet 220 i fjernutløseren 200 og deretter overført til hovedenheten 100 via lokalkommunikasjon. Mikrokontrolleren 110 er innrettet for å utføre en funksjon som uttrykker om en alarmsituasjon skal anses oppstått på grunnlag av dette aktiveringssignalet. For å oppnå den nevnte endringen av betingelsen for at en alarmsituasjon skal anses oppstått, er mikrokontrolleren 110 dessuten innrettet for å endre den ovennevnte funksjonen.

Et ytterligere eksempel på konfigurering er endring av den signal form som skal avgis til brukeren ved forespørsel om kvitteringshandling ("keep alive"-funksjonen). For dette formål er mikrokontrolleren 110 innrettet for å velge om signalet skal avgis visuelt med en av indikatorene 124, eller med lyd via audioenheten 160, eller om signalet alternativt eller i tillegg skal videreformidles via lokalkommunikasjonen til fjernutløseren 200, og der bevirke et hørbart eller følbart varselsignal avgitt av et varselorgan 270 som skal omtales med henvisning til fig. 3.

Et ytterligere eksempel på konfigurering er endring av parametre som benyttes i forbindelse med "keep alive-" funksjonen, slik som maksimal tid som tillates før uteblitt kvitteringshandling utløser alarm, og detaljer i det skjema eller mønster for betjening av svarorganet 122 som må følges ved kvitteringshandlingen.

Alternativt eller i tillegg er mikrokontrolleren 110 innrettet for å konfigurere alle parametre i en standardinnstilling (factory default).

Fig. 3 viser et blokkskjema for den prinsipielle oppbyggingen av en fjernutløser 200.

Sentralt i fjernutløseren 200 står en prosesseringsenhet 210 i form av en mikrokontroller.

I likhet med mikrokontrolleren 110 i hovedenheten, består denne mikrokontrolleren 210 av en mikroprosessor, et minne og inngangs-Aitgangskretser. Minnet omfatter også her programminne i ROM/ Flash, RAM og EEPROM, i likhet med det som er beskrevet ved omtalen av mikrokontrolleren 110. Mikrokontrolleren 210 kan være en standard elektronisk komponent, men programkode inneholdt i programminnet, og derved virkemåten for mikrokontrolleren 210, vil være særpreget for oppfinnelsen.

Mikrokontrolleren 210 er forbundet med en lokalkommunikasjonsenhet 240 i form av en radiosendermottaker som er tilpasset for bruk sammen med lokalkommunikasjonsenheten 140 i hovedenheten 100. Foretrukket er derfor også lokalkommunikasjonsenheten 240 en transceivermodul basert på Bluetooth-standarden.

Mikrokontrolleren 210 er videre forbundet med et aktiveringsorgan 220. Aktiveringsorganet 220 er i sin enkleste form en elektrisk bryter av trykknapp-type. Mikrokontrolleren 210 er innrettet for å iverksette en alarmfunksjon som følge av at aktiveringsorganet betjenes på en nærmere angitt måte.

Mikrokontrolleren 210 er videre forbundet med et svarorgan 222, som også i sin enkleste form er en elektrisk bryter av trykknapp-type. Betjening av svarorganet 222 innebærer å akseptere en innkommende samtale fra en anroper, fortrinnsvis en vakWalarmsentral. Betjening av svarorganet 222 kan også innebære en trigging av "keep alive"-funksjonen.

Aktiveringsorganet 220 og svarorganet 222 har de samme funksjoner som de aktiveringsorganet 120, henholdsvis svarorganet 122 i hovedenheten 100. Fjernutløseren 200 er innrettet for å duplisere disse funksjoner trådløst, ved bruk av lokal kommunikasjonen mellom fjernutløseren 200 og hovedenheten 100.

En mikrofon 260 kan være forbundet med en inngangskrets for mikrokontrolleren 210. 1 dette tilfellet er mikrokontrolleren 210 innrettet for å behandle et audiosignal, spesielt et talesignal, fra mikrofonen 260, og for å formidle et signal avledet av audiosignalet til lokalkommunikasjonsenheten 240. Fjernutløseren 200 er innrettet for å duplisere mikrofonfunksjonen i hovedenheten 100 trådløst, ved bruk av lokalkommunikasjonen mellom fjernutløseren 200 og hovedenheten 100.

Mikrokontrolleren 210 er innrettet for å avgi et varselsignal til et varselorgan 270. Varselorganet 270 kan være en lydgenerator slik som en høyttaler, og/eller en vibrasjonsgenerator som ved hjelp av en vibrerende masse avgir et følbart, men tilnærmet lydløst vibrasjonssignal. Mikrokontrolleren 270 er innrettet for på grunnlag av et signal mottatt fra lokalkommunikasjonsenheten 240 å velge hvorvidt lydgeneratoren og/eller vibrasjonsgeneratoren skal benyttes ved varsling.

Strømforsyningsenheten 280 omfatter et batteri som leverer nødvendig elektrisk effekt til de effektforbrukende elementer i fjernutløseren 200.

Fig. 4 viser et blokkskjema for den prinsipielle oppbyggingen av en baseenhet 300.

Baseenheten 300 omfatter en strømforsyningsenhet 310.1 en utførelse utgjør strømforsyningsenheten bare en enkel elektrisk forbindelse fra en ekstern strømforsynings-/ladeenhet som kan tilsluttes baseenheten via en kabel. Eventuelt omfatter strømforsyningsenheten 310 en kraftforsyning, innrettet for å omforme AC-spenning/strøm fra lysnettet til en DC-spenning/strøm som kan forsyne hovedenheten med elektrisk effekt. Fortrinnsvis utgjør kraftforsyningen en ladeenhet som dessuten kontrollerer den leverte spenning og/eller strøm med tanke på opplading av et batteri i hovedenheten 100.

Baseenheten omfatter videre en høyttale renhet 320. Denne kan benyttes for gjengivelse av audiosignal frembrakt av hovedenheten 100 når denne er anbrakt i baseenheten 300. Fortrinnsvis omfatter høyttalerenheten også en audioforsterker.

En elektrisk tilkoblingskontakt 390 inneholder i det minste de nødvendige elektriske forbindelser for å tilknytte elektrisk forsyningspenning til hovedenheten 300 og for å innhente et audiosignal fra hovedenheten 300.

Oppfinnelsen er i det ovenstående beskrevet ved hjelp av et utførelseseksempel, med enkelte alternativer omtalt i tillegg.

I utførelseseksempelet er mobilkommunikasjonsnettet 400 et GSM-nett. Det vil forstås at andre typer mobilkommunikasjon kan benyttes slik som GPRS eller UMTS. I så fall vil mobilkommunikasjonsenheten 130 være tilpasset det aktuelle nettet 400.

I stedet for SMS-meldinger av GSM-type, kan meldingene som benyttes for overføring av data gjennom mobilkommunikasjonsnettet 400 tilveiebringes av andre typer meldingstjenester som er tilgjengelig i det aktuelle nettet 400.

Lokalkommunikasjonsnettet 500 er spesielt-angitt å være et Bluetooth-nettverk, .men skal forstås å kunne være et hvilket som helst nettverk for datakommunikasjon over kortere avstander (inntil ca 100 m), det være seg radiobasert, optisk (spesielt IR) eller akustisk (ultralyd).

Det er i eksempelet angitt at hovedenheten 100 har et aktiveringsorgan 120 for brukerens aktivering av en alarm, og et svarorgan 122 for brukerens avgivelse av en kvitteringshandling. Det skal forstås at disse organer er å anse som logiske elementer som fysisk kan omfattes av en og samme betjeningsanordning.

Tilsvarende er fjernutløseren 200 angitt å omfatte et aktiveringsorgan 220 og et svarorgan 220. Disse skal også anses som logiske elementer som fysisk kan omfattes av en og samme betjeningsanordning.

Fagfolk vil innse at flere mulige utførelsesformer og anvendelsesområder ligger innenfor rammen av oppfinnelsen, slik den defineres ved trekkene anført i de etterfølgende krav og ved deres ekvivalenter.

Claims (9)

1. Hovedenhet (100) for en trygghetsalarm, for å etablere kommunikasjon mellom en bruker av trygghetsalarmen og en ekstern sentralenhet (600) som er tilknyttet et mobilkommunikasjonsnett (400), hvilken hovedenhet omfatter - en prosesseringsenhet (110), forbundet med en audioenhet (160) for å innlese og avgi talesignaler, et aktiveringsorgan (120), og en mobilkommunikasjonsenhet (130), innrettet for ved betjening av aktiveringsorganet å iverksette en alarmsituasjon, herunder å opprette en toveis kommunikasjonsforbindelse mellom hovedenheten (100) og den eksterne sentralenheten (600), og hvor prosesseringsenheten (110) er innrettet for å holde lagret i et minne konfigurasjonsdata som angir sammenhengen mellom vilkårene for at en alarmsituasjon skal anses oppstått, og hvilke handlinger som skal utføres ved en alarmsituasjon, karakterisert ved at et minneområde i prosesseringsenheten (110) omfatter en liste over akseptable anroperidentiteter, og at prosesseringsenheten (110) videre er innrettet for å motta en digital melding fra mobilkommunikasjonsnettet (400) via mobilkommunikasjonsenheten (130), og på grunnlag av den digitale meldingen å modifisere de lagrede konfigurasjonsdata, herunder å endre nevnte liste over akseptable anroperidentiteter.

2. Hovedenhet (100) for en trygghetsalarm i samsvar med krav 1 eller 2, hvor et minneområde i prosesseringsenheten (110) omfatter en liste over identiteter som skal anropes ved en alarmsituasjon, og hvor nevnte modifisering innebærer å endre nevnte liste over identiteter som skal anropes ved en alarmsituasjon.

3. Hovedenhet (100) for en trygghetsalarm i samsvar med et av kravene 1-3, hvor prosesseringsenheten (110) i tillegg er innrettet for å utføre en kommando på grunnlag av den mottatte digitale melding fra mobilkommunikasjonsnettet (400).

4. Hovedenhet (100) for en trygghetsalarm i samsvar med krav 4, hvor mikrokontrolleren (110) videre er forbundet med en peileenhet (150) innrettet for å sende ut et radiosignal, og hvor nevnte kommando innebærer å styre peileenheten (150).

5. Hovedenhet for en trygghetsalarm i samsvar med krav 4, hvor nevnte kommando innebærer å indikere en anmodning om en kvitteringshandling fra en bruker.

6. Hovedenhet for en trygghetsalarm i samsvar med et av de ovenstående krav, hvor mikrokontrolleren (110) videre er forbundet med et manuelt betjent svarorgan (122), og hvor mikrokontrolleren (110) er innrettet for at en alarmsituasjon skal anses oppstått dersom svarorganet ikke betjenes etter et forhåndsbestemt skjema.

7. Hovedenhet for en trygghetsalarm i samsvar med et av de ovenstående krav, hvilken hovedenhet i tillegg omfatter en lokalkommunikasjonsenhet (140), innrettet for å tilveiebringe trådløs lokalkommunikasjon med en fjernutløser (200).

8. Trygghetsalarm, karakterisert ved at den omfatter en hovedenhet (100) i samsvar med krav 1 og en fjernutløser (200), innrettet for å tilveiebringe trådløs lokalkommunikasjon med hovedenheten (100).

9. Trygghetsalarm i samsvar med krav 8, hvor fjernutløseren omfatter et aktiveringsorgan (220) som ved hjelp av lokalkommunikasjonen dupliserer funksjonen for aktiveringsorganet (120) i hovedenheten (100).