NO318285B1 - Fremgangsmate og anordning for slokking av brann - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE OG ANORDNING FOR SLOKKING AV BRANN

Oppfinnelsen vedrører brannslokking og omhandler nærmere bestemt en fremgangsmåte for slokking av brann med gass- og ae-rosolblandinger som blir frigitt i forbrennende pyrotekniske sammensetninger.

Russisk patent 2.072.135 beskriver en fremgangsmåte for slokking av brann, hvor en gass- og aerosolblanding blir frigitt når en pyroteknisk ladning forbrenner, blandingen reagerer med forbrenningsproduktene i brannområdet og fører til at brannen blir slokket. Før gass- og aerosolblandingen blir ført til et område som skal vernes, blir den avkjølt. Til dette formål kombineres blandingen med stoffer som har høy varmeabsorberingsevne og en høy grad av avgassing av bl.a. karbonater, hydrater, hydroksider, og oksalater. Stoffene benyttes i form av pelleter eller tabletter.

En anordning til utførelse av denne fremgangsmåte har en mantel som inneholder en pyroteknisk sammensetning, et varme-beskyttende lag, og en utløpsport. En pyroteknisk sammensetning antennes ved hjelp av en standardtenner. Avkjølingen av gass- og aerosolblandingen som frigjøres under forbrenningen av den pyrotekniske sammensetning, utføres i en kjøleenhet som har form av en beholder som er fylt med et kjølemiddel og er plassert i mantelen mellom den pyrotekniske sammensetning og utløpsporten.

En alvorlig ulempe med denne fremgangsmåten ligger i at forbrenningsproduktene fra den pyrotekniske sammensetning som består av 12 % KC104, 60 % KN03, 18 % C3H50, og 10 % Mg, er meget giftig. Ved varmenedbryting av slike pyrotekniske sammensetninger frigjøres giftige gasser, slike som -CI2, NO, N02, NH3, HCN, CO, og CH4.

Når kjølemidlet reagerer med den varme gass- og aerosolblanding, fører bruken av karbonater, hydrater, og oksalater som kjølemidler til en ytterligere økning i konsentrasjonen av giftige gasser som frigjøres. Således blir CO2, CO, H2O, og K2CO3 frigjort ved nedbryting av kaliumoksalat (K2C2O4), mens MgO, H20, og C02 blir frigjort ved nedbryting av magnesium-karbonat {MgC03x5H20) . Vanndampen som frigjøres, kan reagere med klorin, nitrogenoksider, og karbondioksid for å danne sy-rer, slike som HC1, HN03, H2C03, som også er skadelige for levende organismer og for gjenstander som befinner seg i brannområdet .

Til ordentlig kjøling av gass- og aerosolblandingen, kreves det at de ovennevnte stoffer har en masse som er lik, eller vesentlig større enn, massen av den aerosoldannende blanding. Dette fører også til en økt mengde av de giftige gasser som dannes ved nedbryting av kjølemidlet.

Russisk patent 2.101.504 beskriver en pyroteknisk sammensetning som danner en gass- og aerosolblanding. Blandingen omfatter 67-72 masseprosent kaliumnitrat med et spesifikt par-tikkeloverflateareal på minst 1500 cm<2>/g; 8-12 masseprosent fenolformaldehydresin som brennbart bindemiddel, som har en partikkelstørrelse som ikke overskrider 100 (im; og resten omfatter et gass- og aerosoldannende stoff, nemlig dicyandiamid, som har en partikkelstørrelse som ikke overskrider 15 (im. Sammensetningen kan også inneholde kaliumkarbonat, ka-liumbenzoat, eller kaliumheksacyanoferrat i en mengde av 4-12 masseprosent.

Denne pyrotekniske sammensetning har følgende ulemper:

Lav flammeforplantningshastighet i sammensetningen (om trent 2,4 mm/s), hvilket fører til en lav slokkehastig-het. Sammensetningen har en bred forbrenningstemperaturprofil (fra sammensetningens kondenseringsfase til det varmeste punkt i flammen), hvorved det er vanskelig å kjøle gass- og aerosolblandingen.

Lavt masseinnhold (ikke mer enn 64 %) av den faste fase som er hovedkomponenten i gass- og aerosolblandingen for slokking av brann.

Giftighet av den pyrotekniske sammensetnings forbrenningsprodukter. Nærmere bestemt er problemet med giftighet, selv om det er et lavt innhold av slike gasser som CO2 og NH3 i forbrenningsproduktene, ikke løst fullstendig; dette pga. at konsentrasjonene av produkter med ufullstendig oksidering, slike som CO, NO, HNC, er temme-lig høye.

Russisk patent 2.087.170 beskriver en fremgangsmåte for slokking av brann i områder, hvor fast brennstoff tilsettes forbrenningsprodukter som blir helt oksidert og avkjølt før de blir tilført et område som skal vernes. Den fullstendige oksidering skjer i en jetstrøm idet et oksideringsmiddel er oksygen fra omgivelsesluften eller andre oksideringsmiddel-dannere som under trykk blir tilført i en generator. Kjøling av forbrenningsproduktene skjer gjennom varmeveksling mellom en varmevekslers vegger og et flytende kjølemiddel lignende kjølesystemet i et motorkjøretøys forbrenningsmotor.

Denne fremgangsmåte har følgende hovedulemper:

Lav effektivitet i prosessen for fullstendig oksidering av produktene fra ufullstendig forbrenning. Fremgangsmåten er basert på bruk av oksideringsgassen som tas fra omgivelsesluften ved hjelp av en stråle. Konsentrasjonen av oksygen som tas fra luften i en jetstrøm, er ikke til-strekkelig til å sikre fullstendig oksidering av de gasser som dannes når sammensetningen forbrenner. En økning i oksygenkonsentrasjonen er bare mulig ved å øke ut-gangshastigheten, hvilket ville kreve en større dimensjon på stråledysen og en vesentlig økning i gass- og aerosolblandingens strømningshastighet. Dette ville forårsake en økning i trykket inne i forbrenningskammeret, hvilket ville kreve en høyere styrke i mantelen.

I tilfelle et oksideringsmiddel skal tilføres fra en spesiell gassflaske under trykk, hvilket er nødvendig på noen bruksom-råder, blir konstruksjonen av anordningen dyrere.

Blant andre ulemper er følgende:

Lav effektivitet ved kjøling av forbrenningsproduktene med et flytende kjølemiddel ved hjelp av et kjent kjøle-system. Vann og et kjølemiddel {en 40/60-blanding av po-lyetylenglykol og vann) blir således vanligvis benyttet, hvilket har et kokepunkt på 100-130 °C. For å sikre effektiv avkjøling av gass- og aerosolblandingene som blir frigjort som et resultat av forbrenning fra 800-100 °C, kreves i tillegg enten et større varmevekslingsoverflate-areal, eller så må kjølemidlets strømningshastighet være høy. For å oppfylle disse krav ville det være nødvendig med en mye større metallbeholder, hvorved den praktiske anvendelse av anordningen ville kompliseres.

Den mest nærliggende eldre teknikk er beskrevet i russisk patentsøknad 94.002.970 som beskriver en fremgangsmåte for slokking av brann i innelukkede rom, omfattende trinnene: brenning av en ladning av en sammensetning som genererer

en aerosol;

kjøling av den resulterende gass- og aerosolblanding ved å bevirke at den passerer gjennom et varmeabsorberende fyllmateriale;

fullstendig oksidering av forbrenningsproduktene ved å

bevirke at den kjølte gass- og aerosolblanding passerer gjennom et fyllmateriale i form av et oksideringsmiddel;

tilføring av gass- og aerosolblandingen til brannområdet og slokking av brannen.

Katalysatorer for oksidering av forbrenningsproduktene benyttes gjennom samtlige trinn. Disse katalysatorer er valgt fra metaller innbefattende nikkel, kobolt, jern, mangan, krom, aluminium, magnesium, kopper, platina, sølv, deres oksider og/eller peroksider, salter, så vel som deres legeringer og blandinger. Den aerosol-dannende sammensetning, det varmeabsorberende fyllmateriale og oksideringsmiddel-fyllmaterialet kan blandes med de ovennevnte katalysatorer eller kan innbe-fattes i de respektive sammensetninger. Oksideringsmidler er valgt ut blant følgende stoffer: ammoniumnitrat,"kaliumnitrat, natriumnitrat, kalsiumnitrat, bariumnitrat, strontium-nitrat, ammoniumperklorat, kaliumperklorat, natriumperklorat og blandinger av disse.

Hovedulempen med denne fremgangsmåte er ineffektiv anvendelse av oksideringskatalysatorene. Dette fører til at prosessen med fullstendig oksidering av forbrenningsproduktene har lav effekt, hvilket i sin tur fører til et høyere nivå av giftige gasser i gass- og aerosolblandingen.

Den fullstendige oksiderings lave effekt forklares ved føl-gende faktorer: De ovennevnte katalysatorer i sammensetningen som genere rer gass- og aerosolblandingen, eller på sammensetningens overflate, har en katalytisk virkning på reaksjonene i nedbrytingen av komponenter som finnes i den kondenserte fase i sammensetningen, men de har ingen praktisk virkning på reaksjonene i gassfasen. Hovedresultatet av disse katalysatorers aktivitet kan bare være deselerering eller akselerering av nedbrytingen av komponentene. Som et resultat vil sammensetningen forbrenne enten for sakte eller for hurtig. Dette ville ikke tillate fullstendig oksidering av forbrenningsproduktene.

Ovennevnte katalysatorer i de kjemiske kjølemidler påvir-ker hovedsakelig nedbrytingshastigheten. Nærmere bestemt kan oppløsningen av pelletene eller tablettene i den varmeabsorberende ladning ha en katalytisk virkning på CO-, NO-, HCN-, NH3-kosideringsreaksjonene. Som en følge av dette avtar gasstemperaturen under gasspasseringen gjennom den varmeabsorberende ladning, hvorved effekten av den fullstendige oksidering senkes.

Effektiviteten til et spesielt oksideringsmiddel-fyllmateriale som er plassert direkte foran utløpsporten, er heller ikke særlig høy. Dette primært fordi gass- og aerosolblandingen allerede er avkjølt på dette tidspunkt. Siden gjennomstrømningshastigheten gjennom oksideringsfyllmaterialet er høy, fullføres ikke reaksjonen for fullstendig oksidering. For å forbedre effekten av den fullstendige oksidering bør oksideringsfyllmaterialet la-ges tykkere. Dette vil føre til lavere utløpshastighet og også til oppbygging av høyere trykk i anordningens mantel, hvilket kan føre til at mantelen sprenges.

Derfor tillater ikke teknikkens stand at de nødvendige egen-skaper oppnås samtidig, nemlig: lav giftighet i gass- og aerosolblandingen;

lav temperatur i gass- og aerosolblandingen, mens den har stor brannslokkingsevne.

Fremgangsmåten og anordningen for slokking av brann ifølge oppfinnelsen sikrer effektiv slokking av brann i ekstreme brannsituasjoner og sikrer også at personell og andre levende vesener som befinner seg i brannområdet, overlever.

Den herværende oppfinnelse er basert på følgende tekniske problemer: reduksjon av giftigheten av den brannslokkende gass- og aerosolblanding som tilføres et område som skal vernes, primært ved å senke nivået av NO, CO, NH3, HCN og ved å senke innholdet av aerosolpartikler med en størrelse mindre enn 1 fim.

Senking av temperaturen i den brannslokkende gass- og aerosolblanding som tilføres et område som skal vernes, for å utelukke nærværet av flammer og gnister i området og således forbedre gass- og aerosolblandingens brannslokkingseffekt.

Ovenstående tekniske problemer blir løst ved hjelp av den herværende fremgangsmåte for brannslokking.

Det særegne ved fremgangsmåte er at den omfatter følgende trinn for fremstilling av en gass- og aerosolblanding som skal tilføres et område som skal vernes: a) å antenne en pyroteknisk sammensetning som sikrer en forhåndsbestemt forbrenningstemperaturprofil og en forhåndsbestemt sammensetning av gass- og aerosolblandingen for derved å danne ufullstendig forbrente forbrenningsprodukter; b) å lede forbrenningsproduktene fra den pyrotekniske sammensetning gjennom et sjikt av et katalytisk aktivt stoff som er plassert i maksimumstemperaturområdet av forbrenningstemperaturprofilen, hvorved temperaturen forblir konstant under omfordelingen av sammensetningens forbrenningstemperaturprofil, hvorigjennom de ufullstendig forbrente forbrenningsprodukter blir fullstendig oksidert; og c) å avkjøle de fullstendig oksiderte forbrenningsprodukter i samvirkning med materialer som har høy

varmeabsorberingsevne, slik at de samtidig blir filtrert etter sammensetning og partikkelstørrelse.

Enn videre kan det i nevnte fremgangsmåte anvendes følgende komponenter i den pyrotekniske sammensetning som sikrer en forhåndsbestemt sammensetning av gassfasen og en forhåndsbestemt temperaturprofil: - dicyandiamid som en gass- og aerosoldanner; - et polykondensat av formaldehyd med fenol som et brennbart bindemiddel; og - kaliumnitrat som et oksideringsmiddel; hvor gass- og aerosoldanneren, det brennbare bindemiddel og oksideringsmidlet består av to fraksjoner hver, hvorav: - 40-80 nm og 7-15 pm i et masseforhold på 80:20 for gass- og aerosoldanneren; - 70-120 pm og 10-25 |im i et masseforhold på 70:30 for det brennbare bindemiddel; og - 15-25 pm og 1-7 pm i et masseforhold på 25:75 for oksideringsmidlet ; og hvor komponentene foreligger med følgende andeler {i masseprosent) i sammensetningen: - gass- og aerosoldanner: 9-2 0;

- brennbart bindemiddel : 6-14; og

- oksideringsmiddel : resten.

Under forbrenning sikrer den ovenstående sammensetning føl-gende virkninger: konstant forbrenningstemperaturprofil (fra 460°C i den

kondenserte fase til 750°C i flammens varmeste punkt),

konstant gassfase-til-aerosol-forhold på 30:70, med den passerte andel av aerosolpartikler med en størrelse fra 12 (im på ikke mindre enn 70 %;

stabilitet i den kjemiske sammensetning og konsentrasjonen i gassfasen som frigjøres under forbrenning av sammensetningen .

Hvis det er nødvendig å øke forbrenningshastigheten til den pyrotekniske sammensetning, skal den del som inneholder par-tikler av mindre størrelse, økes.

For å oppnå dette kan det ifølge fremgangsmåten anvendes føl-gende komponenter i den pyrotekniske sammensetning som sikrer en forhåndsbestemt sammensetning av gassfasen og den forhåndsbestemte temperaturprofil:

- dicyandiamid som en gass- og aerosoldanner; og

- kaliumnitrat som et oksidasjonsmiddel;

hvor disse består av to fraksjoner hver, hvorav:

- 40-80 pm og 7-15 (im i et masseforhold på 10:90 for gass- og aerosoldanneren; - 15-25 |im og 1-7 (im i et masseforhold på 5:95 for oksideringsmidlet; hvor det som brennbart bindemiddel anvendes et polykondensat av formaldehyd med fenol; og hvor komponentene foreligger med følgende andeler (i masseprosent) i sammensetningen: - gass- og aerosoldanner: 9-20;

- brennbart bindemiddel : 6-14; og

- oksideringsmiddel : resten.

Partiklene av fenolformaldehydresin kan først løses opp i etanol. Den resulterende 60 % løsning brukes til fremstilling av den pyrotekniske sammensetning. Under fremstilling av sammensetningen, blir etanol fjernet. Denne oppløsning sikrer en temperaturprofil fra 460 °C i den kondenserte fase til 1050 °C i flammens varmeste punkt.

Ifølge dagens kunnskap om giftighet av forbrenningsprodukter fra stoffer i væske- og i pulverform (V. S. Ilichkin, V. G. Vasil'ev, V. L. Smirnov. "Eksperimental'noe obosnovanie methodov opredeleniya toksichnosti produktov goreniya zhid-kikh i poroshkoobraznykh veshchestv" (på russisk) [Eksperi-mentell støtte til fremgangsmåter til bestemmelse av giftigheten av forbrenningsprodukter fra væske og stoffer i væske-og i pulverform] <1>Pozharovzryvobezopasnost', 1997, nr. 4, side 11-15), frigir praktisk talt alle organiske stoffer, som inneholder karbon og nitrogen i sine molekyler, hvilke poten-sielt kan være bestanddeler i en gass- og aerosolblanding, ved sin oppløsning gjennom varmeoksideringsnedbryting og forbrenning, giftige stoffer i gassform, slik som NO, CO, CO2, HCN, NH3, osv. For å minimere den skadelige giftvirkning av den brannslokkende gass- og aerosolblanding på mennesker, levende organismer og miljøet, må en fremgangsmåte for tilfør-ing av gass- og aerosolblandingen til et område som beskyttes, og en anordning til utførelse av fremgangsmåten, sikre effektiv nøytralisering av slike gasser. Når dette gjøres, gjennomføres trinnet for fullstendig oksidering på overflaten av et katalytisk aktivt stoff valgt fra gruppen av syntetiske aluminiumsilikater (f.eks. zeolitter).

Følgende typer zeolitter er kjent i dag: KA, NaA, NaX, som er av henholdsvis type 3A, 4A, 13X etter den amerikanske klasse-inndeling. Strukturen til zeolitten av type A består av mindre og større adsorberende porer. Den kjemiske formel for NaA-zeolitt er som følger: Na2OAl203«2Si02«4SH20. En elementær celle består av en større pore og en mindre pore. Den større pore har en i det vesentlige sfærisk form med en diameter på 1,14 nm. Den er forbundet gjennom en åtte-elementers oksygenring 0,42 nm i diameter, med seks tilstøtende større porer og gjennom en seks-elementers oksygenring, 0,22 nm i diameter, med åtte mindre porer. Fig. 1 viser strukturen til den syntetiske zeolitt (a) av type A, og til den syntetiske zeolitt (b) av type X. Zeolitten av type X har en lignende struktur. Forskjellen her er at hver større pore har fire innløpsåp-ninger som er oppbygd av tolv-elementers oksygenringer med en diameter på 0,8-0,9 nm. Dette gjør strukturen til zeolitt av denne type mer åpen for gassmolekyler til å passere igjennom {N. V. Kel'tsev, "Osnovy adsorbtsionnoy tekhniki" (på russisk) [Grunnleggende elementer i adsorpsjonsteknologi]. M. Khimiya. 1984).

En varm gass- og aerosolblanding som blir frigjort ved forbrenning av den pyrotekniske sammensetning (T ~ 750 °C) var-mer opp zeolittoverflaten. Temperaturøkningen gjør oscille-ringer i zeolittgitteret sterkere, hvilket gjør det lettere for gassmolekylene å trenge inn i adsorpsjonshulrommene som dannes av oksygenringene. Forhold inne i porene (temperatur og trykk) er slik at den etterfølgende katalytiske nøytrali-seringsreaksjon skjer på den aktive overflate av zeolittpo-ren:

Oksygen som blir frigjort som et resultat av denne reaksjon, blir brukt til fullstendig oksidering av produktene fra ufullstendig forbrenning av den pyrotekniske sammensetning:

Nøytraliseringsreaksjonen (1) og de påfølgende reaksjoner for fullstendig oksidering (2) foregår effektivt ved temperaturer over 700 °C. Sonen med fullstendig oksidering har form av et zeolittsjikt som er innelukket mellom to metallgitre og er plassert i området med den høyeste forbrenningstemperatur (750 °C) i den ovennevnte pyrotekniske sammensetning. Hvis temperaturen er under 700 °C, avtar hastigheten til reaksjonene (1) og (2). Hvis temperaturen er over 800 °C, blir var-meoscilleringene i zeolittgitteret for sterke og får porene til å klappe sammen, slik at reaksjonen ikke skjer. Det fore-trekkes derfor at de katalytisk aktive stoffer er i form av syntetiske pelleter av aktivert aluminiumoksid (AI2O3) med den porøse struktur. Disse pelleter er i stand til å motstå varmeosciliasjoner i strukturen opp til 1100 °C uten å bli ødelagt.

Effekten av de katalytiske reaksjoner kan forbedres ved å an-bringe zeolitt på et gitter laget av kopper eller et annet kopperholdig metall, f.eks. en kopperlegering. Under var-meoscilleringene i zeolittstrukturen kan Cu<2+> kationer er-statte Na<+> kationer i denne struktur. Under virkningen av den varme gass- og aerosolblanding har den modifiserte zeolitt den forbedrede katalytiske aktivitet, hvorved konsentrasjonen av de giftige gasser i gass- og aerosolblandingen avtar.

Meget porøst, aktivert aluminiumoksid kan benyttes som katalytisk aktivt stoff med et stort spesifikt overflateareal (300-345 m<2>/g).

Etter den katalytiske oksidering slippes gassfasen frem til et område som skiller seksjonen for fullstendig oksidering fra en kjøleseksjon, hvor den blandes med den faste fase av forbrenningsproduktene av den pyrotekniske sammensetning.

Gass- og aerosolblandingen som er renset bort fra de giftige produkter av ufullstendig forbrenning, blir avkjølt ved den direkte kontakt med kjølemidlet i fast form. Det faste kjøle-middel består av meget varmeabsorberende materialer slik som silika-gel, zeolitt og blandinger av disse, så vel som aluminiumoksider. Disse materialer har en stor spesifikk overflate og meget porøse strukturer for å absorbere forskjellige kjemiske forbindelser innbefattende vann. Således er volumet til de større porer av <n>A<n->zeolittypen Vb = 0,776 nm<3>. Dette volumet kan motta opp til 24 vannmolekyler.

Avkjølingen av gass- og aerosolblandingen med de ovennevnte faste kjølemidler skjer ved varmeveksling. Under denne prosessen brukes varmen i den varme blanding til å varme opp det faste kjølemiddel, til desorpsjon av vann og til å omdanne vann til damp. Karbon, som frigjøres ved forbrenning av den pyrotekniske sammensetning som et resultat av reaksjon (1), deltar i en endotermisk reaksjon med vanndampen som følger:

Dette bidrar også til ytterligere kjøling av gass- og aerosolblandingen. Som et resultat har den blanding som slippes frem til området som skal vernes, en lavere temperatur og er fri for gnister og flammer. Den brannslokkende virkning av blandingen bestemmes av en kombinasjon av følgende to faktorer : varmeoverføring fra brannflammene;

deaktivering av de aktive atomer og radikaler i brannflammene på overflaten av de meget aktive faste aerosolpartikler. Brann slokkes på noen få sekunder, og det er ingen skadevirkning på levende organismer og miljø.

Sammenligning av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte med teknikkens stand viser følgende distinktive trekk: prosessen for den fullstendige katalytiske oksidering av produktene fra ufullstendig forbrenning utføres: a) før avkjøling av gass- og aerosolblandingen; b) på en større spesifikk overflate av stoffene valgt fra gruppen av aluminiumsilikater, f.eks.

zeolitter;

c) i maksimumstemperaturområdet {750 °C) i forbrenningstemperaturprofilen av den pyrotekniske sammensetning, hvorved maksimumstempera-turverdien forblir uendret til slutten av forbrenningen ;

d) med den påfølgende blanding i området mellom seksjonen for fullstendig oksidering og seksjonen

for avkjøling;

Bruken av den ovenfor beskrevne pyrotekniske sammensetning som sikrer en stabil temperaturfordeling og gassfa-sesammensetning, hvor sammensetningen inneholder dicyandiamid som en gass- og aerosoldanner; et polykondensat av formaldehyd med fenol som et brennbart bindemiddel; og kaliumnitrat som et oksideringsmiddel. Gass- og aerosoldanneren, det brennbare bindemiddel samt oksideringsmidlet består av to fraksjoner hver, hvorav: - 40-80 pm og 7-15 (jm i et masseforhold på 80:20 for gass-og aerosoldanneren; - 70-120 pm og 10-25 pm i et masseforhold på 70:30 for det brennbare bindemiddel; og - 15-25 pm og 1-7 (liti i et masseforhold på 25:75 for oksideringsmidlet; og hvor komponentene foreligger med følgende andeler (i masseprosent) i sammensetningen: - gass- og aerosoldanner: 9-20;

- brennbart bindemiddel : 6-14; og

- oksideringsmiddel : resten; og

Bruk av kjølemiddel i fast form valgt fra gruppen med silika-gel, aluminiumsilikat (zeolitt).

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte for brannslokking kan ikke brukes med alle sine fordeler ved anvendelse av anord-ninger ifølge eldre teknikk.

En anordning ifølge eldre teknikk for slokking av brann

(RU 2.072.135) har en mantel som inneholder en pyroteknisk sammensetning, et varmeisolerende lag, en utløpsport, en tenner, og en avkjølingsseksjon. Avkjølingsseksjonen omfatter et rom fylt med kjølende pelleter eller tabletter, hvilket er plassert mellom den pyrotekniske ladning og utløpsporten. Kjølemidlet er valgt fra karbonater, hydrater, hydroksider, og oksalater, hvilke har høy varmeabsorberingsevne og høy gassfrigivelsesevne.

Denne eldre teknikks anordning er ufordelaktig primært fordi den ikke kan sikre generering av en ugiftig gass- og aerosolblanding. Dette skyldes at kjøleseksjonen er plassert foran utløpsporten, og selve kjøleprosessen resulterer i at det frigjøres giftig karbonmonoksid, hvilket får slippe frem sammen med gass- og aerosolblandingen til området som skal vernes, uten fullstendig oksidering og filtrering.

En annen anordning ifølge eldre teknikk beskrevet i russisk patentsøknad 94.002.970 har en termostyrt beholder som inneholder en sekvens av en aerosolgenererende ladning, en varmeabsorberende ladning, og en oksideringsmiddelladning som er plassert foran utløpsporten. Alle de ovennevnte ladninger kan inneholde oksideringskatalysatorer valgt fra følgende metaller: nikkel, kobolt, jern, mangan, krom, aluminium, magnesium, kopper, platina, sølv, så vel som deres oksider og/eller peroksider, salter av de ovennevnte metaller, deres legeringer og blandinger. Den varmeabsorberende ladning kan også inneholde 10-60 masseprosent av et oksideringsmiddel valgt fra nitrater av ammonium, kalium, natrium, kalsium, barium, og strontium, perklorater av ammonium, kalium og natrium, eller blandinger av disse.

Den ovenfor beskrevne anordning er mangelfull primært på grunn av den brannslokkende gass- og aerosolblandings høye giftighet. Denne ulempe stammer fra valget av oksideringsmiddel. Ved nedbryting frigjør disse stoffer giftige produkter i tillegg til oksygen som benyttes til fullstendig oksidering av CO, NO, NH3, HCN. Således frigjør nitratene NO og N02, og perkloratene frigir HCl, NH3, og Cl2. Uansett hvilken form oksideringsmidlene av disse typer benyttes i, som komponent i den varmeabsorberende ladning eller som en separat oksideringsmiddelladning, inneholder gass- og aerosolblandingen som slippes ut av anordningen, giftige produkter.

En anordning ifølge oppfinnelsen eliminerer ovennevnte ulemper.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er basert på følgende tekniske problemer: senking av giftigheten av den brannslokkende gass- og ae rosolblanding på grunn av den store effektivitet i den fullstendige oksidering av forbrenningsproduktene;

forenklet konstruksjon av anordningen samt høyere brannslokkingseffekt og sikkerhet under bruk.

Ovennevnte tekniske problemer er løst ved tilveiebringelsen av en anordning for slokking av brann.

Anordningen innbefatter en mantel som har en utløpsport; et forbrenningskammer som er anordnet i mantelen, og som er varmeisolert fra mantelens vegger; en pyroteknisk sammensetning og en tenner som er anbrakt i forbrenningskammeret; en kjøle-seksjon; og en seksjon for fullstendig katalytisk oksidering.

Det særegne ved anordningen er:

- at seksjonen for fullstendig katalytisk oksidering innbefatter to metallgitre som er plassert i innbyrdes avstand fra hverandre, mellom hvilke gitre et katalytisk aktivt stoff er plassert; - at seksjonen for fullstendig katalytisk oksidering befinner seg i en konstant avstand fra den pyrotekniske sammensetning; og - at en kompenseringsinnretning er tilveiebrakt, hvilken kompenseringsinnretning opprettholder nevnte konstante avstand under den pyrotekniske sammensetnings forbrenningsprosess.

Rommet mellom nevnte gitre er fylt med et katalytisk aktivt stoff, fortrinnsvis et aluminiumsilikat (f.eks. zeolitt-pelleter). Nevnte kjøleseksjon er plassert over seksjonen for fullstendig oksidering. Et rom mellom nevnte seksjoner benyttes til å blande den fullstendig oksiderte gassfase med den faste fase av forbrenningsproduktene. Kjøleseksjonen omfatter i det minste et par gitre, hvor rommet mellom gitrene er fylt med pelleter laget av stoffer valgt fra aluminiumsi1ikat, silika-gel eller blandinger av disse, med et naturlig eller

forhåndsbestemt fuktighetsinnhold.

Antallet og størrelsen på maskene i gitrene som blir benyttet i seksjonen for fullstendig oksidering og i kjøleseksjonen, avhenger av den ønskede hastighet i utløpsstrømmen til gass-og aerosolblandingen, og maskeantall og -størrelse bestemmes ved å undersøke seksjonens gassdynamiske trekk.

For å styre den gassdynamiske trekk, kan det benyttes pelleter av ulike fasonger (sylindriske, sfæriske) med ulik kornsammensetning. Avstanden mellom gitrene som avgrenser rommet fylt med pelletene, er svært viktig. Hvert par av gitre kan monteres med en ønsket avstand imellom ved å putte en avstandsring med en forhåndsbestemt høyde inn mellom dem.

Den brannslokkende anordning har også en kompenseringsinnretning i form av en fjær som kan settes inn i forskjellige soner i mantelen. Innretningen kompenserer for den lineære omfordeling av forbrenningstemperaturprofilen av den pyrotekniske sammensetning og sikrer en konstant avstand mellom mak-simums tempera turområdet i forbrenningstemperaturprofilen og seksjonen for den fullstendige katalytiske oksidering.

i Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet nærmere under henvisning til spesifikke utførelser av den som er illustrert på de med-følgende tegninger, hvor:

Fig. 1 er en zeolitt-struktur av type A; Fig. 2 er en zeolitt-struktur av type X; Fig. 3 er en første utførelse av en brannslokkende anordning; Fig. 4 er et snittriss tatt langs linje A-A på fig. 3; Fig. 5 er en andre utførelse av en brannslokkende anordning; Fig. 6 er et snittriss tatt langs linje A-A på fig. 5; Fig. 7 er et snittriss tatt langs linje B-B på fig. 5; Fig. 8 er en tredje utførelse av en brannslokkende anordning; og Fig. 9 er et snittriss tatt langs linje A-A på fig. 8.

Anordningen vist på fig. 3 har en sylindrisk mantel 1 med en innvendig diameter på omtrent 50 mm. En presset pyroteknisk sammensetning 4 er plassert i nedre ende av anordningen, slik som vist på fig. 3, med en tenner 5 plassert midt i sammensetningen 4. En avstandsring lia, som er 10 mm høy, er satt oppå den øvre ende av sammensetningen 4, og avstandsringen lia sin utvendige diameter motsvarer mantelen 1 sin innven-dige diameter. En seksjon 6 for fullstendig oksidering er montert oppå avstandsringen lia og har to messinggitre 8a, 8b plassert med aksial avstand inne i mantelen 1, hvilke gitre har en maskediameter på 2,0 mm, og 10 g syntetisk zeolitt 7 av type A (NaY) med det naturlige fuktighetsinnhold er plassert mellom gitrene 8a, 8b. Zeolitt 7 er i form av sfæriske pelleter, hvis diameter er i området 2,6-4,5 mm.

Et forbrenningskammer 3 er utformet inne i avstandsringen lia, mellom den pyrotekniske sammensetning 4 og seksjonen 6 for fullstendig oksidering.

Mantelveggen har et varmeisolerende lag 12 anordnet i området overfor sammensetningen 4, forbrenningskammeret 3, og seksjonen 6 som inneholder zeolitt 7.

En kompenseringsinnretning laget som en stålfjær 10 er tilveiebrakt oppå gitteret 8b. Fjæren har en høyde på 12 mm og omgis av en avstandsring 11b som er 12 cm høy. En kjølesek-sjon 9 er montert oppå avstandsringen 11b. Kjøleseksjonen 9 sine aksiale sider er omsluttet av et par messinggitre 8c, 8d som er laget som nett med 2,0 x 2,0 mm maskestørrelse, hvilke gitre er plassert med innbyrdes aksial avstand inne i mantelen 1. Mellomrommet mellom nettene er fylt med 30 g sfærisk zeolitt 13 av type A (NaY) med naturlig fuktighetsinnhold. En avstandsring lic av metall er plassert på det øvre gitter 8d i kjøleseksjonen 9, og et 0,2 mm tykt beskyttende lag 14 av aluminiumsfolie er plassert på avstandsringen som er forbundet med en utløpsport 2 gjennom folie som er viklet på ende-partiet av den ytre flate av den sylindriske mantel.

Den andre utførelse av anordningen vist på fig. 5-7 avviker fra den første utførelse ved at kjøleseksjonen 9 er todelt og derved har to kjøleseksjoner 9a, 9b som holdes fra hverandre ved hjelp av en avstandsring lid som er plassert mellom disse. Seksjonen 6 for fullstendig oksidering har fire gjen-nomstrømningspassasjer 15 som strekker seg på langs inni mantelen 1. Fire gjennomstrømningspassasjer 17 strekker seg også gjennom kjøleseksjon 9a på langs inni mantelen 1 og i tilstø-ting til passasjene 15. Fjæren 10 er anordnet underliggende sammensetningen 4, i et område ved mantelen 1 sin bunn, for å hindre sammensetningen 4 fra å klebe seg til veggene i det varmeisolerende lag 12. Tenneren 5 er satt inn i en sentral passasje i sammensetningen 4.

I den tredje utførelse av anordningen, som er vist på fig. 8 og 9, foreligger kjøleseksjonen 9 også som to kjøleseksjoner 9a, 9b. Fjæren 10 er plassert mellom gitrene 8d, 8e som avgrenser seksjonene 9a, 9b. Det er ikke noen passasjer i seksjonene 6 og 9a, 9b. Mantelen 1 sin periferi 16 har finner for varmeisolasjon. Et varmeisolerende materiale, f.eks. slik som zeolittpartikler, fyller rommet mellom finnene. Tenneren 5 er plassert forskjøvet i forhold til midtposisjonen i sammensetningen .

Anordningen vist på fig. 3 fungerer på følgende måte.

I tilfelle brann utløses tenneren 5 i den pyrotekniske sammensetning 4 tilveiebrakt i forbrenningskammeret 3. Den forbrennende pyrotekniske sammensetning 4 frigir en varm gass- og aerosolblanding som består av en fast fase av aero-solpartiklene (K2C03, KHC03, NH4HCO3, KN02, C, osv) og en gassfase (CO, C02, NO, N02, HCN, NH3, CH4, H20) . Den resulterende gass- og aerosolblanding passerer gjennom maskene i gitteret 8a og inn i seksjonen 6 for fullstendig katalytisk oksidering, hvor den reagerer med aluminiumsilikat(zeolitt)pelleter 7.

Partiklene i den faste fase av gass- og aerosolblandingen, hvilke er vesentlig større enn størrelsen på klaringen i det indre av zeolittporene (fig. 1), strømmer ikke inn i porene, men strømmer rundt de ytre flater av zeolitten gjennom passasjene dannet mellom pelletene når de blir pøst inn.

Gassene som har molekyler av en størrelse som ikke overstiger 0,4 nm (CO, C02, NH3, NO, N02) , strømmer gjennom åpningene i zeolittstrukturen og inn i porene som er dannet omkring oksy-genatomer, hvor deres fullstendige katalytiske oksidering skjer ved omtrent 750 °C.

For å sikre stabilitet i gassfasens kjemiske sammensetning og massesammensetning, så vel som stabilitet i temperaturforhol-dene, har den benyttede pyrotekniske sammensetning den ovenfor beskrevne kornsammensetning i det forhåndsbestemte masseforhold.

For å redusere temperatursvingningene under den fullstendige oksidering, hvilke kan oppstå fra omfordelingen av maksimumstemperaturområdet i temperaturprofilen, utøver anordningens stålfjær 10 en fjærkraft på seksjonen 6 for fullstendig katalytiske oksidering og mot avstandsringen lia. Når sammensetningen 4 forbrenner, sikrer avstandsringen lia sin høyde et konstant mellomrom mellom maksimumstemperaturområdet i temperaturprofilen og seksjonen 6 for fullstendig katalytisk oksidering .

Når sammensetningen forbrenner, følger seksjonen 6 for fullstendig katalytisk oksidering sakte temperaturprofilen som blir omfordelt. På denne måte forblir seksjonen 6 for fullstendig katalytisk oksidering i maksimumstemperaturområdet inntil slutten av sammensetningens forbrenningsprosess.

Under påtrykk fra forbrenningsproduktene etter den fullstendige oksidering, strømmer gassfasen og den faste fase inn i rommet avgrenset mellom seksjonen 6 for fullstendig oksidering og kjøleseksjonen 9, hvor de blandes. Den resulterende gass- og aerosolblanding slippes inn i kjøleseksjonen 9. Av-kjølingen skjer gjennom samvirkningen med pelletene av et kjølemiddel 13 bestående av zeolitt, silika-gel eller en blanding av disse, med et naturlig eller forhåndsbestemt fuk-tighets innhold. Varmen i gass- og aerosolblandingen benyttes til oppvarming av pelletene, til desorpsjon av vann, til å omdanne vann til damptilstand og til å utføre endotermiske reaksjoner.

Når gass- og aerosolblandingen strømmer gjennom kjøleseksjo-nen 9, filtreres den idet gassene blir adsorbert på overflaten av zeolittporene, og de store aerosolpartikler blir spredt gjennom kollisjoner i passasjene som dannes mellom pelletene av kjølemidlet 13.

Kjøleseksjonen 9 er fastgjort i mantelen 1 ved hjelp av av-standsringene lia, b, c.

Gass- og aerosolblandingen som er fullstendig oksidert, av-kjølt og filtrert, strømmer gjennom det beskyttende lag 14, som kan bestå av f.eks. aluminiumsfolie, og inn i området som skal vernes, og slokker brannen.

Ved bruk av en pyroteknisk sammensetning med utforming for progressiv forbrenning (f.eks. en sylinder med én eller flere passasjer av ulik utforming; to eller flere sylindrer med samme diameter; to eller flere sylindrer med ulike diametre; "rør-i-rør<n>, osv.), og når gass- og aerosolstrømmen pr. tid-senhet er for høy, er seksjonen 6 for fullstendig oksidering og kjøleseksjonen 9 forsynt med tilleggspassasjer 15 (fig. 5-7) som tillater reduksjon av trykket, hvilket sikrer at anordningen er trygg i bruk.

Eksempel:

Anordningen på fig. 3 ble brukt i en forsøksbrannslokkings-operasjon. En pyroteknisk sammensetning ble brukt i en mengde av 100 g. Til fremstilling av den ble 18,33 g av en 60 % blanding av fenolformaldehydresin i etanol tilberedt i en skovlblander. Innholdet av fenolformaldehydresinen var 11,0 g.

Oppløsningen ble varmet opp i en vannkappereaktor til +50 °C og ble behandlet i et røreapparat ved 85 omdreininger pr. minutt i ett minutt. Tiden for oppløsing i etanol var én time. Den ferdige oppløsning inneholdt ikke noen klumper av uoppløst resin.

Til den ovennevnte mengde oppløsning ble tilsatt 17,5 g kaliumnitrat med en partikkelstørrelse på 15-25 pm, og blandingen ble omrørt i 5 minutter. Deretter ble 15,2 g dicyandiamid med en partikkelstørrelse på 40-80 um tilsatt under omrøring. Etter 5 minutters omrøring, ble 52,5 g kaliumnitrat tilsatt med en partikkelstørrelse på 1-7 (im, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Deretter ble 3,8 g dicyandiamid med en partik-kelstørrelse på 7-15 (im tilsatt, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Blandingen ble tørket på røreapparatets roteren-de blader etter den siste tilsetning. Ved hjelp av luftblås-ing ble oppløsningen tørket i 15 minutter ved omgivelsesluft-temperatur og med et manometertrykk på 1 kg/cm<2>.

Den resulterende blanding ble plassert i et pelleteringsappa-rat forsynt med dimensjoneringskamre for å fremstille 3 mm lange pelleter av blandingen. Massefordelingen av komponentene i blandingen var som følger: kaliumnitrat 7 ±0,5 masseprosent; dicyandiamid 19 ±0,5 masseprosent og fenolformaldehydresin 11 ±0,5 masseprosent.

De resulterende pelleter ble plassert på et brett som ble satt inn i et tørkeskap ved +45 °C. Innholdet av resterende væskekomponenter oversteg ikke 0,8 masseprosent etter tørking i 4 timer.

De resulterende pelleter ble benyttet til fremstilling av en sammensetning ved å presse med et spesifikt trykk på 1000 kp/cm<2> (100 MPa). Pressingen ble utført i ett trinn med en hastighet på 0,003 m/s, med påfølgende hvile under trykk i 5 sekunder i sylinderformet varmeisolasjon laget av papir som utgjorde en 1,5 mm tykk vegg.

Som et resultat ble den pyrotekniske sammensetning 4 oppnådd som en sylinder med 50 mm diameter, uten passasjer, med en utsparing i midten hvor en standard tenner 5 med en masse på 1 g ble plassert.

Anordningen ble deretter satt sammen slik som vist på fig. 3.

Den sammensatte anordning ble benyttet for slokking av brann som ble simulert ved å tenne fyr på bensin på et spesielt klargjort område. Volumet av området som skulle beskyttes, var 2,5 m<3> pr. 100 g av den pyroteknisk sammensetning.

Slokking av bensinbrannen, som ble dannet ved å søle bensin på en 1 m<2> plate, kunne registreres 30 sekunder etter innle-det bruk av innretningen.

Under prøven ble følgende data protokollført: den pyrotekniske sammensetnings forbrenningshastighet; masseandelen av den faste fase i aerosolen; masseandelen av partiklene på 1-2 pm i aerosolen; den brannslokkende konsentrasjon; sammensetningens forbrenningstemperatur; mantelens temperatur; temperaturen ved utløpsporten og i en avstand av 200 mm fra ut-løpsporten. Målingene ble utført i henhold til fremgangsmåten med termoelektrisk kontakt ved hjelp av kromel-alumel-termoelementer som har en sammenføyningsdiameter på 100 pm. Analysen av sammensetningen av de giftige produkter i gass-og aerosolblandingen ble utført ved prøvetaking gjennom en ledning tilveiebrakt i midtpartiet av testkammeret.

For å bestemme karbonmonoksid og metan, ble gassprøver tatt inn i et gassmålingsrør og ble deretter analysert ved bruk av varmeledningsevne-analysatoren i en gasskromatograf. En for-lenget kromatografisk søyle av glass hadde en lengde på 2,4 m og innvendig diameter på 2,5 mm. Gjennomstrømningshastigheten for bæregassen (helium) var 30 cm<3>/min, søyletemperaturen var 32 °C, prøve ladningen var 1 cm<3>. Kromatogrammene ble nedtegnet ved hjelp av TC-1601 Recorder. Resultatene ble nedtegnet i volumprosent og ble anslått med hensyn til konsentrasjon i milligram pr. kubikkmeter ved følgende betingelser: trykk 760 mmHg og temperatur 293 K. Detekteringsgrensen var 0,001 i vo-lum, hvilket tilsvarte konsentrasjonen 11 mg/m<3>.

For detektering av ammoniakk, nitrogenoksider, og cyanider, ble gassfasen omrørt ved hjelp av et bobleapparat ved en hastighet på 2 l/min via en samleflaske med et glassfilter i 10 minutter.

Ammoniakk ble bestemt ved å bruke den kolorimetriske teknikk på et produkt fra reaksjon med Nesslers reagens. Detekteringsgrensen for prøvekvanturnet (2 ml) var 2 fig, som tilsvarte konsentrasjonen 0,5 mg/m<3>.

Nitrogenoksider ble bestemt ved den kolorimetriske teknikken på et produkt fra reaksjon med Griess-Ilosvays reagens. Detekteringsgrensen for prøvemengden (2 ml) var 0,3 \ ig, hvilket tilsvarte konsentrasjonen 0,075 mg/m<3>.

Cyanider ble bestemt med den kolorimetriske teknikk ved å reagere utslippet med jernrhodanid. Detekteringsgrensen for prøvekvantumet (5 ml) var 2 \ ig, hvilket tilsvarte konsentrasjonen 0,1 mg/m<3>.

Målingsresultater er gitt i tabellen nedenfor.

Sammensetning, forbrenningshastighet og brannslokkings-karakteristika ifølge oppfinnelsen, og ifølge eldre teknikk:

Det skal forstås at den ovenfor beskrevne fremgangsmåte for brannslokking i kombinasjon med anordningens strukturelle trekk, sikrer fremstillingen av en gass- og aerosolblanding med redusert giftighet, lavere temperatur samt høyere brannslokkingseffekt.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte for brannslokking og anordningen til gjennomføring av fremgangsmåten sikrer effektiv brannslokking i forskjellige anlegg og bygninger hvor det finnes personell i arbeid, slik som ventilasjonssystemer i bolighus, hoteller,

industrianlegg;

kontorlokaler og fabrikkhaller;

lageranlegg, garasjer osv.

Da råmaterialer til komponentene er vidt tilgjengelige, og den ovenfor beskrevne fremgangsmåte og anordning er enkel og pålitelig, kan de anvendes vidt i industrien.

Fordelene med den ovennevnte fremgangsmåte og med anordningen til gjennomføring av fremgangsmåten er som følger: lavere temperatur og giftighet i den brannslokkende gass- og aerosolblanding som tilføres området som skal vernes, og fravær av flammer og gnister, samt høy brannslokkingseffekt.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for slokking av brann, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter følgende trinn for fremstilling av en gass- og aerosolblanding som skal tilføres et område som skal vernes: a) å antenne en pyroteknisk sammensetning som sikrer en forhåndsbestemt forbrenningstemperaturprofil og en forhåndsbestemt sammensetning av gass- og aerosolblandingen for derved å danne ufullstendig forbrente forbrenningsprodukter; b) å lede forbrenningsproduktene fra den pyrotekniske sammensetning gjennom et sjikt av et katalytisk aktivt stoff som er plassert i maksimumstemperaturområdet av forbrenningstemperaturprofilen, hvorved temperaturen forblir konstant under omfordelingen av sammensetningens forbrenningstemperaturprofil, hvorigjennom de ufullstendig forbrente forbrenningsprodukter blir fullstendig oksidert; og c) å avkjøle de fullstendig oksiderte forbrenningsprodukter i samvirkning med materialer som har høy varmeabsorberingsevne, slik at de samtidig blir filtrert etter sammensetning og partikkelstørrelse.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes følgende komponenter i den pyrotekniske sammensetning som sikrer en forhåndsbestemt sammensetning av gassfasen og en forhåndsbestemt temperaturprofil: - dicyandiamid som en gass- og aerosoldanner; - et polykondensat av formaldehyd med fenol som et brennbart bindemiddel; og - kaliumnitrat som et oksideringsmiddel; og at gass- og aerosoldanneren, det brennbare bindemiddel og oksideringsmidlet består av to fraksjoner hver, hvorav: - 40-80 pm og 7-15 pm i et masseforhold på 80:20 for gass- og aerosoldanneren; - 70-120 pm og 10-25 pm i et masseforhold på 70:30 for det brennbare bindemiddel; og - 15-25 pm og 1-7 pm i et masseforhold på 25:75 for oksideringsmidlet; og at komponentene foreligger med følgende andeler (i masseprosent) i sammensetningen: - gass- og aerosoldanner: 9-20; - brennbart bindemiddel : 6-14; og - oksideringsmiddel : resten.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes følgende komponenter i den pyrotekniske sammensetning som sikrer en forhåndsbestemt sammensetning av gassfasen og den forhåndsbestemte temperaturprofil: - dicyandiamid som en gass- og aerosoldanner; og - kaliumnitrat som et oksidasjonsmiddel; hvor disse består av to fraksjoner hver, hvorav: - 40-80 pm og 7-15 pm i et masseforhold på 10:90 for gass- og aerosoldanneren; - 15-25 pm og 1-7 pm i et masseforhold på 5:95 for oksideringsmidlet ; og at det som brennbart bindemiddel anvendes et polykondensat av formaldehyd med fenol; og at komponentene foreligger med følgende andeler (i masseprosent) i sammensetningen: - gass- og aerosoldanner: 9-20; - brennbart bindemiddel : 6-14; og - oksideringsmiddel : resten.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at materialet med høy varmeabsorberingsevne velges fra gruppen av aluminiumsilikater (zeolitter), silika-gel og meget porøse, aktiverte aluminiumoksider.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at den fullstendige katalytiske oksidering utføres på overflaten av en zeolitt som er plassert på et gitter laget av kopper eller et annet kopperholdig metall.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at den fullstendige katalytiske oksidering utføres på overflaten av pelleter av aktivert aluminiumoksid som har en porøs struktur, og som er plassert på et metallgitter.

7. Anordning for slokking av brann, hvor anordningen innbefatter en mantel (1) som har en utløpsport (2); et forbrenningskammer (3) som er anordnet i mantelen (1), og som er varmeisolert fra mantelen (1) sine vegger; en pyroteknisk sammensetning (4) og en tenner (5) som er anbrakt i forbrenningskammeret (3); en kjøleseksjon (9); og en seksjon (6) for fullstendig katalytisk oksidering, karakterisert ved: - at seksjonen (6) for fullstendig katalytisk oksidering innbefatter to metallgitre (8a, 8b) som er plassert i innbyrdes avstand fra hverandre, mellom hvilke gitre (8a, 8b) et katalytisk aktivt stoff (7) er plassert; - at seksjonen (6) for fullstendig katalytisk oksidering befinner seg i en konstant avstand fra den pyrotekniske sammensetning (4); og - at en kompenseringsinnretning (10) er tilveiebrakt, hvilken kompenseringsinnretning (10) opprettholder nevnte konstante avstand under den pyrotekniske sammensetning (4) sin forbrenningsprosess.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at kompenseringsinnretningen (10) er anordnet mellom kjøleseksjonen (9) og utløpsporten (2).

9. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at kompenseringsinnretningen (10) er anordnet i et område ved mantelen (1) sin bunn.

10. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at kompenseringsinnretningen (10) er anordnet mellom seksjonen (6) for fullstendig oksidering og kjøleseksjonen (9) ■

11. Anordning ifølge ett av kravene 7-10, karakterisert ved at kompenseringsinnretningen (10) omfatter et elastisk element av fjærstål.