NO318086B1 - Skrelleapparat med segmenterte valsesammenstillinger - Google Patents

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

1. Område for oppfinnelsen

Denne oppfinnelsen angår skrelleapparat og, mer nøyaktig, rekeskrelle-maskineri av valsetype som benytter en rekke av segmenterte valsesammenstillinger for å fjerne skall fra rekemat.

2. Beskrivelse av relatert teknikk

Opprinnelig innført på grunn av høye arbeidskostnader for skrelling av små-reker for hånd, er nå rekeskrellingsmaskiner brukt i utstrakt grad innen rekefored-lingsindustrien. Rekeskrellemaskiner av valsetype, dominerer spesielt bulkreke-skrelleindustrien. US patenter nr. 2.778.055, 22. januar 1957 og 2.537.355 9. januar 1951, begge tilhørende Fernmand S. James M, og Emile M. Lapeyre, beskri-ver hovedkonstruksjonene og prinsippene for drift av rekeskreller av valsetypen.

US patent nr. 2.778.055 viser en skrellemaskin med et stivt rammeverk som støtter skrelleelementene. En tverrgående bjelke avdeler maskinen i to skrellesek-sjoner. Den øvre skrelleseksjonen strekker seg fra en bakre vegg til bjelken; den nedre skrelleseksjonen strekker seg fra bjelken til den nedre fremre enden av maskinen. Reker med skall på er matet over den bakre veggen til den øvre skrelleseksjonen. Kanaler er formet i den øvre skrelleseksjonen ved grupper, eller forbindelser, av fire valser for hver kanal. Forbindelsen til valser innbefatter en kraft driv-) valse som danner fundamentet av kanalen, to kanalformingsvalser på flank-ene og adskilt noe over kraftvalsen, og to innsatsvalser med liten diameter mellom kraftvalsen og kanalformingsvalsene. Kraftvalsene strekker seg i lengden av maskinen gjennom både de øvre og nedre skrelleseksjonene. Kraftvalsene er støttet i den nedre skrelleseksjonen ved fundament-nøytralvalser. Alle valsene heller nedover fra den bakre veggen til den fremre enden av maskinen. Kanalformingsvalsene og innsatsvalsene strekker seg kun lengden til den øvre skrelleseksjonen og er montert ved den bakre veggen og ved den tverrgående bjelken. Kraftvalsene og kanalformingsvalsene er montert i faste steder, slik at deres periferier er adskilt en avstand noe mindre enn diameter til innsatsvalsene og på den måten kan innsatsvalsene, som ikke er fastmontert slik som kraft og kanalformingsvalsene, være kraftig presset av fjærtrykk inn i åpningene mellom kraft- og kanalformingsvalsene. Fjærtrykket tilveiebringer en tett klemme mellom innsatsvalsen og kraftvalsen. I den nedre skrelleseksjonen danner to kraftvalser og en fundamentnøytralvalse ved et lavere nivå en omvendt triangulær nedre skrellekanal. Kraftvalsene roterer fundamentnøytralvalsen ved friksjonskontakt. Kraftvalsene roterer i vekslende ret-ninger for å tvinge reker inn i den øvre skrelleseksjonen inn i klemmene på en side av kanalen og så inn i klemmene på den andre siden av kanalen. Rekene er viklet ut av deres skall i klemmene, og skallene faller som avfall gjennom åpningene mellom kraftvalsen og kanalformingsvalsene. Det meste av skrellingen er utført i den øvre skrelleseksjonen. Skall som ikke er fjernet i den øvre skrelleseksjonen er videre utsatt for klemmevirkning mellom kraftvalser med stor diameter og funda-mentnøytralvalsene i hver kanal til den nedre skrelleseksjonen.

Kraftvalsene og kanalformingsvalsene er typisk konstruert av et metallrør eller ledning med et gummibelegg. Integral med en ende av hver valse er et gir montert på en skjøteaksel. Skjøteakslene er støttet ved lågere i den bakre veggen av skrelleren. En passende drivmekanisme er beskrevet i US patent nr. 3.626.551, 14. desember 1971, tilhørende J.M., Lapeyre. Mekanismen innbefatter en tannstang som går i inngrep med tennene til girene til kraft- og kanalformingsvalsene. En drivmotor, gjennom forbindelse innbefattende en svingarm og kranker, bevirker at tannstangen resiproserer frem og tilbake og de engasjerte valser oscillerer i vekslende rotasjonsretninger.

Ved bruk slites gummibelegget på kraft- og kanalformingsvalsene av og valsene må byttes ut. På grunn av at giret er integral med hver valse, må det fra-koples fra tannstangen når valsen er fjernet. Mer kritisk, når en ny eller renovert valse er installert i skrelleren må valsen posisjoneres forsiktig for å være sikker på at dets gir passer nøyaktig sammen med tannstangen for å unngå slark og andre uønskede egenskaper forårsaker av unøyaktig girtilpasning. Innretning av valsene og innstilling av deres gir på riktig måte medfører mye prøving og feiling, hvilket gjør valseutbyttet til en tidsforbrukende sak.

Et annet problem er at rekeslim og andre rester kan sprute inn i den ekspo-nerte girmekanismen ved toppen av skrellekanalene. Groing og korrosjon av girene kan komme av slike rester og safter. Og omvendt kan fett og andre girsmøre-midler ikke komme inn i smørekanalene. Eksponering av girene til skrellekanalene er således uønsket.

På grunn av at giret er integral med valsen oppstår andre problemer. Som et eksempel er girtennene utsatt for skade under håndtering av tunge valser på grunn av at tennene er eksponert ved enden. Valsene må således håndteres meget forsiktig. På grunn av giret, kan heller ikke valsen lages så kompakt fordi girdiameteren er større enn valsediameteren. Som et annet eksempel er gummien satt på valsen i en ekstrusjonsprosess. På grunn av at ekstruderen ikke kan ta hånd om den store diameteren tii giret, må ekstrusjonsprosessen stoppes for hver valse. Den girløse enden av valsen må så føres bakover inn i ekstruderen for hele lengden av valsen før ekstruderen er gjenstartet og valsen beveger seg fremover og er belagt med gummilaget. Det integrale giret bidrar således ikke til en hurtig, kontinuerlig ekstrusjonsprosess.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Disse og andre problemer og mangler er løst ved skrelleapparat og valsesammenstillinger som har egenskapene til oppfinnelsen. Skrelleapparatet innbefatter en rekke av drevne valsesammenstillinger laget side-ved-side i en ramme. Hver drevet valsesammenstilling haren skrellevalse og en drivdel. Et drivsystem engasjerer drivdelen for å rotere valsesammenstillingen. Valseforbindelseskon-struksjon ved en ende av skrellevalsen passer sammen med drivforbindelseskonstruksjonen i drivdelen for å forme en forbindelse mellom valsen og drivdelen. Et justeringselement som strekker seg gjennom drivdelen tillater at forbindelsen kan frigjøres. På den måten kan valsepartiet til sammenstillingen adskilles fra drivdelen for enkel valseutbytting. På grunn av at drivdelen forblir engasjert med drivsystemet under valseutbytting, unngår den frigjørbare forbindelsen den tidskrevende prøve- og feilemetoden for gjeninnretning og gjenoppstramming av drivsystemet til valsedrivdelene. Videre, på grunn av at drivdelen kan være adskilt fra skrellevalsen, har valsen ingen påfestede gir og en mer effektiv kontinuerlig ekstrusjonsprosess kan benyttes for å belegge valsene med ny gummi.

Forskjellige versjoner av den frigjørbare forbindelsen mellom skrellevalsen og drivdelen er mulig. F.eks. danner en avkortet kjegleforlengelse fra valsen til en sampassende mottaker en forbindelse. Justeringselementet, slik som en bolt, som strekker seg inn i valseforbindelseskonstruksjonen presser forlengelsen tett inn i den sampassende mottaker. I ett annet eksempel omfatter forbindelsen en kile, konelås som er effektiv for å tilveiebringe både drivoverføring og aksiell stivhet, eller bøyningsmotstand, til forbindelsen.

I enda en annen versjon av den frigjørbare forbindelsen er valseforbindelseskonstruksjonen formet ved en aksiell åpning som omskrives av en vegg. Drivforbindelseskonstruksjonen innbefatter et kompresjonselement, slik som et plastringrom, mellom to relativt bevegbare skiver, som passer i den aksiell åpningen til valseforbindelseskonstruksjonen. Etter som justeringselementet er oppstrammet, engasjerer kompresjonselementet friksjonsmessig veggen for å holde drivdelen til valsen. Løsgjøring av justeringselementet frigjør forbindelsen ved løsning av kompresjonselementet fra sitt friksjonsinngrep med veggen.

Ved siden av å muliggjøre at skrellevalsen lett kan adskilles fra drivdelen, kan frigjørbare forbindelser også være benyttet for å avdele skrellevalsen i en rekke av aksielt forbundne valsesegementer. En lignende forbindelseskonstruk-sjon kan være benyttet mellom valsesegmenter. En segmentert valse har et antall av fordeler. Tilføring av segmenter tillater at lengdene til valsene kan skreddersys for forskjellige anvendelser. Lagring av mindre valseseksjoner i steden for kom-plette valser er mer hensiktsmessig. Segmenter kan lages av forskjellige typer materialer, slik som gummi, polyuretan, og rustfritt stål, eller av forskjellige over-flateteksturer for å tilveiebringe forskjellige skrelleegenskaper langs skrellekanalen for å oppnå bedre skrelleresultater. En segmentert valse med segmenter med en første diameter nær inngangen av skrelleren og segmenter med en andre større diameter nær utgangsenden kan være benyttet for å danne de øvre og nedre skrelleseksjonene som i konvensjonelle skrellere. Segmenterte skrellevalser tillater klart en varietet av spesialvalseutforminger for å passe valsene til produkt-egenskapene for bedre skrelleegenskaper.

I en annen versjon av skrelleapparatet adskiller en dekkplate mellom drivsystemet og skrellevalsen skrelleområdet fra drivenheten. Åpninger i dekkplaten for valsesammenstillingene innbefatter tetninger for å holde rekesafter og andre rester utenfor drivsystemet.

Kort beskrivelse av tegningene

Disse og andre trekk, aspektet og fordeler med oppfinnelsen er beskrevet mer detaljert i følgende beskrivelser, vedføyde krav, og vedføyde tegninger i hvilke: Fig. 1 er et perspektivriss, delvis avskåret, av et rekeskrelleapparat som legemeliggjør egenskaper ved oppfinnelsen; Fig. 2 er et tverrsnittriss av en kanal til valser tatt langs skjæriinje 2-2 i fig. 1; Fig. 3 er et splittet delvis perspektivriss som illustrerer en frigjørbar forbindelse mellom en skrellevalse og en drivdel for et skrelleapparat i fig. 1; Fig. 4 er et splittet delvis perspektivriss av en annen versjon av en frigjørbar forbindelse som i fig. 3; Fig. 5 er et tverrsnittriss av en versjon av en tetning formet mellom en skrellevalse og en dekkplate for et drivsystem for et skrelleapparat som i fig. 1; Fig. 6 er tverrsnitt som i fig. 5 av en annen versjon av en tetning; Fig. 7 er et tverrsnittriss som i fig. 5 av enda en annen versjon av en tetning; Fig. 8 er et perspektivriss av en annen versjon av et rekeskrelleapparat som legemeliggjør trekkene til oppfinnelsen; Fig. 9 er et perspektivriss av et rekeskrelleapparat som i fig. 8 med et avskåret parti og noen deler fjernet for å forenkle tegningen; Fig. 10 er et perspektivriss av en drivdel for en valsesammenstilling som kan brukes med skrelleapparatet i fig. 8; Fig. 11 er et perspektivtverrsnitt av drivdelen i fig. 10 tatt langs skjærlinje Fig. 12 er et delvis perspektivriss av drivdelen i fig. 10 med kompresjonselementet fjernet; Fig. 13A er et delviss sideelevasjonstverrsnitt av forbindelsen mellom drivdelen i fig. 10 og et valseparti til en kraftvalsesammenstilling som kan benyttes med skrelleapparatet i fig. 8, i hvilken forbindelsen ikke er gjort; Fig. 13B er et tverrsnitt som i fig. 13A, men med forbindelsen utført; Fig. 14 er et endetverrsnitt av skrellekanalene til et skrelleapparat som i fig. 8; Fig. 15 er et delviss bakre perspektivriss av noen av trekkene til drivsystemet i fig. 8; Fig. 16 er et delvis bakre perspektivriss sett ovenfra og et parti av drivsystemet i fig. 15 med en del av den bakre platen skåret bort; Fig. 17 er et bakre perspektivriss av et rekeskrelleapparat som i fig. 8 med valser med segmenter med forskjellige diametere; Fig. 18 er et splittet riss av en sementert valsesammenstilling for et skrelleapparat i henhold til oppfinnelsen; Fig. 19 er et sideriss av et øvre valsesegment til den segmenterte valsesammenstillingen i fig. 18, og Fig. 20 er et sideriss av det nedre valsesegmentet til valsesammenstillingen i fig. 18.

Beskrivelse av foretrukne utførelser

En eksemplifiserende versjon av et skrelleapparat som legemeliggjør trekkene til oppfinnelsen er vist i fig. 1. Skrelleapparatet 20, som typisk er benyttet for å skrelle reker, innbefatte en ramme 22 bestående av fremre og bakre ben 23, 24 som danner et rammeverk med forskjellige tverrstiver- og bæredeler. En seng 26 bærer skrellevalser som heller nedover fra en første produktinngangsende 27 til en andre produktutgangsende 28. (For å forenkle tegningen, er en fingerramme, typisk benyttet for å presse reken inn i skrelleposisjoner, ikke vist). Valsene vist i fig. 1 innbefatter to typer av drevne valsesammenstillinger - kanalformingsvalse-sammenstillingen 30 og nedre kraftvalsesammenstilling 32.1 et øvre skrelleparti av skrelleapparatet, er et flertall av side-ved-side skrellekanaler formet ved et valse-sammenstillingsarrangement vist i fig. 2. I arrangementet er en skrellekanal formet ved en nedre valsesammenstiling 32 omgitt av to kanalformingsvalsesammenstil-linger 30. Alle tre valsesammenstillinger er drevet direkte av skrelleapparatets drivsystem. Hver av disse valsesammenstillinger er laget av et rør 34, typisk stål, belagt med et belegg 35, slik som et gummilignende materiale, for å forme en ytre skrelleoverflate 36. Belegget kan være et polyuretan, så vel som andre syntetiske eller naturlige materialer, for å tilveiebringe skrelleeffektivitet eller slitestyrke på-krevet for anvendelsen. Belegget kan utelates og det ubelagte røret konstruert i sin helhet av rustfritt stål, f.eks. med eller uten en knudret, sandblåst eller på annen måte tekstruert overflate. De øvre skrellekanalene er videre formet ved smal-diameterinnsatsvalse 38 holdt ned i fordypningene mellom de nedre og kanalformede valser. Innsatsvalsene roterer ved kontakt med driwalsene, som er drevet alternativt i klokkeretningen og mot klokkeretningen av drivsystemet. Innsatsvalsene er typisk laget av rustfritt stål med eller uten overflateteksturering. Innsatsvalsene er omgitt ved forskjellige posisjoner langs kanalen av stropper 40. Strop-pene, som er festet til rammen, er oppstrammet ved fjærer f.eks. for å trekke innsatsvalsene ned i fordypningene for å danne skrelleklemmer med den nedre valsesammenstillingen.

Et nedre skrelleparti til skrelleapparatet er formet ved de nedre kraftvalse-sammenstillinger 32 støttet på nøytral valse 42. Kanalformingsvalsesammen-stillingene 30 og innsatsvalsene 38 strekker seg ikke ned inn i dette nedre skrellepartiet til apparatet. Skrelleklemmen formet i den nedre skrelleseksjonen tilveiebringer en skrellevirkning forskjellig fra den i den øvre skrelleseksjonen. Ved å utsette produktet som skrelles, slik som reker for begge typer av skrellevirkning produseres et mer effektivt skrellet produkt.

Både kanalformingsvalse-sammenstillingene 30 og de nedre kraftvalsesammenstillingene 32 er drevet ved den øvre enden av skrelleapparatet. Et drivsystem som omfatter f.eks., en tannstang 44 forbundet til en dreiearm og en svingarm drevet av en motor (ikke vist) er benyttet for å resiprosere tannstanggiret. En drivdel

46, innbefattende et tanngirhjul 47 i fig. 1, forbundet ved en første ende til hver av driwalsesammenstillingene, griper inn med tannstanggiret. Etter som tannstanggiret resiproserer, roterer driwalsesammenstillingene med klokkeretningen og mot klokkeretningen i synkronisering med tannstangen. Nøytral hjul 48, i rullekontakt med den øvre overflaten til tannstangen, holder den i posisjon. En dekkplate 50 ved den første øvre enden av kraftvalsesammenstillingene adskiller drivsystemet fra skrellekanalene. Åpninger 52 formet i platen i drivdelpartiet til driwalsesammenstillingene gir adgang inn i en inngrepsposisjon med drivsystemet til skrelleapparatet.

Flere detaljer av dekkplaten, drivsystemet, og kraftvalsesammenstillingene er vist i fig. 3. Valsesammenstilling 31, som kan være enten kanalformingsvalse-sammenstitlingen 30 eller den nedre kraftvalsen 32 i fig. 1 og 2, er avdelt i en gen-erell sylindrisk valse 53 med en ytre overflate 36 for å engasjere produktet som skal skrelles. Valseforbindelseskonstruksjonen ved en ende er formet av en endeplugg 54 med en aksielt gjenget boring 56. Forløpende utover fra valsen, er forbindelseskonstruksjonen 55 fortrinnsvis konet med, f.eks. en avkortet kjegleform. Pluggen er trykktilpasset i den hule valsen 53 eller på annen måte permanent eller halvpermanent festet. Valsesammenstillingen innbefatter videre en drivdel 58 med drivforbindelseskonstruksjon i formen av en sampassende mottaker 59 med en form komplimentært til formen av valseforbindelseskonstruksjonen. En drivdel-aksel 61 med en hul boring strekker seg fra mottakerenden av drivdelen motstående valsen gjennom en bakplate 62. Akselen er støttet av en lagerblokk 64 montert til det bakre av bakplaten. Et justeringselement 60, i formen av en bolt, strekker seg gjennom boringen av drivdelen inn i den gjengede aksielle boringen av valsepluggen. Oppstramming av boltene trekker den avkortede kjegleforlengelsen dypere inn i mottakeren for å lage en stabil forbindelse som er i stand til å overføre rotasjonskraft til valsen. Forbindelsen kan lett frigjøres ved å løsne bolten for å ad-skille drivdelen fra valsen. Drivdelen vist i fig. 3 innbefatter et girhjul 47 som engasjerer tannstanggiret 44. Girene er vist innkapslet i et hus formet av en bakplate 62, en topplate 63, og en dekkplate 50. Åpning 52 tillater forbindelsen mellom valsen og drivdelen med dekkplaten som adskiller skrellepartiet av skrelleapparatet fra drivsystemet.

En annen versjon av forbindelsen til valsen til drivdelen er vist i fig. 4 hvor pluggen 54 innbefatter en konet valseforbindelseskonst.ruksjon med kiler 66. Kile-konstruksjonen passer sammen med en kilemottaker 67 som danner drivforbindelseskonstruksjonen i drivdelen. Kilen tilveiebringer en enda mer sikker forbindelse og bedre overføring enn ikke-kilekonelås forbindelsen i fig. 3.

For å forhindre slim og andre safter fra å infiltrere drivsystemet, kan tetninger, som vist i fig. 5-7 være benyttet. Versjonen i fig. 5 benytter en sportetning hvor den ytre skrelleoverflaten til valsen 53 har et periferisk spor 68 formet nær pluggenden av valsen. En fleksibel tetning 69 i formen av en plate laget av en passende gummi eller gummilignende materiale er festet til utsiden av dekkplaten 50 ved passende festeanordninger, slik som nagler 70. Platen har en sirkulær åpning hvis diameter er mindre enn den utvendige diameter til valsen 53, men mindre enn avstanden mellom de diametralt motstående posisjoner på fundamentet av sporet. På denne måten passer tetningen i sporet, og ethvert fluid som går fra en side av tetningen til den andre må følge en indirekte bane.

En annen versjon av en tetning er vist i fig. 6, i hvilken endepluggen 54 har et sirkulært fluidspor 72 formet i sin flate. En gummi eller gummilignende labyrint-tetning 74 festet til det fremre av bakplaten 50 ved nagler 70 innbefatter et rør-formet fremspring 75 som strekker seg inn i det sirkulære sporet. Den resulterende tetningen forhindrer passasje av forurensninger over sin grense.

Enda en annen versjon av tetning er illustrert i fig. 7. Pluggen 54 innbefatter en sirkulær flens 76 som støter mot pluggenden av valsen 53. En leppetetning 77 har en rettavkortet konisk leppe 78 som hviler på flensen når valsen er forbundet til drivdelen gjennom åpningen 52 i dekkplaten 50. Leppetetningen innbefatter et metallforsterket bånd 79 for festenagelen. Et slikt forsterkningsbånd kan være benyttet med andre beskrevne tetninger. Som disse eksempler foreslår, kan det være mange måter for forsegling av skrelleseksjonen til skrelleapparatet fra drivsystemet.

En annen versjon av et skrelleapparat som legemeliggjør trekk i oppfinnelsen er vist i fig. 8. Skrelleapparatet 100 avviker konstruksjonsmessig fra apparatet 20 i fig. 1, primært ved at skrellekanalen er formet ikke av nedre kraftvalser omgitt av kanalformede valser, men av en plan rekke av drevne valsesammenstillinger 102 og kanalavdelere 104, som hviler på toppen av de drevne valser langs deres lengde. Dette arrangementet er illustrert i fig. 14, som også viser innsatsvalser 106 holdt ned i fordypningen mellom tilstøtende drevne valser 102 ved konvensjonelle nedholdingsstropper (ikke vist) festet til rammen 108. Avdelerne 104 støttet ovenfra ved tverrdeler 110 hviler på eller like over hver drevet valse for å avdele skrelleseksjonen til skrelleapparatet i individuelle kanaler 112. Reke S går ned valse-kanalene etter som drivvalsene roterer vekslende med klokkeretningen, som indi-kert ved pilen i fig. 14, og mot klokkeretningen. Den vekslende rotasjonen trekker først reken inn i skrelleklemmen formet mellom innsatsvalsene og de drevne valsene hvor dens skall vikles av. Reken frigjøres så og reorienteres før den trekkes tilbake inn i klemmen. Uskrellede reker 114, hoder og andre uspiselige rekeved-heng glir mellom valsene og faller ned over i retningen av pil 115 for å kastes. De drevne valsene er støttet ved en posisjon langs deres lengder ved metallstøtte-valse 116, som roterer motsatt av de drevne valsene fordi de er drevet av de drevne valsene som hviler på dem.

Som vist i fig. 8 er skrelleapparatet 100 støttet av ramme 108. De drevne

valsene strekker seg fra den øvre inngangsende 118 hevet med hensyn til en nedre utgangsende 119. De drevne valsene har vertikal slark ved den nedre enden for å unngå fastkiling, men oppoverbevegelse er tilbakeholdt ved en rekke av passive valser 120 anbrakt like over de drevne valsene ved den nedre enden av skrelleapparatet. Et nettverk av spraydyser 122 og vannrør 123 sprøyter vann inn i skrellekanalene for å fjerne slim fra valseoverflatene og å presse reken langs de ned-overhellende kanalene.

Ytterligere detaljer av den drevne valsesammenstilingen 102 er vist i fig. 9, i hvilken et par av valsesammenstillinger 102 er vist støttet av rammen 108 for enk-elhets skyld. Valsesammenstillingen er drevet ved et drivsystem 124 omfattende en motor, belte 126, taljer 127 og oppstrekkere. Beltene er fortrinnsvis register-typebelter og taljene (skivene) tilsvarende tannet for å passe sammen med tennene på beltene. Den drevne valsesammenstillingen innbefatter en eller flere valsesegmenter 128A-C forbundet sammen. Valsesammenstillingen innbefatter også en drivdel 130 engasjert av drivsystemet. Drivdelen er forbundet til valsesegmentet nærmest inngangsenden 118 til skrelleapparatet. En dekkplate 132 haren rekke av åpninger 134 med lågere forde drevne valsesammenstillingene. En bakre plate 133 har åpninger 135 med lågere for drivdelene. Dekkplaten tilveiebringer lagerstøtte for valsesammenstillingene og skjermer også drivsystemet fra sprut-ende rester fra skrelleseksjonen. De ytre skrelleoverflatene til valsesegmentene 128A-C kan være laget av forskjellige materialer eller på annen måte forskjellig teksturen. F.eks. kan valsesegment 128A være en gummioverflatevalse idet segment 128B er sandblåst rustfritt stål, og valsesegment 128C er riflet rustfritt stål. På grunn av at valsen er bygget opp av segmenter, kan mange kombinasjoner av valsesegmentoverflateegenskaper være formet for å optimalisere skrelleytelse.

Drivdelene 130, vist i mer detalj i fig. 10-13, innbefatter en hul inngangs-aksel 136 som støter mot en lignende hul utgangsaksel 137. Inngangsakselen har et smalt parti 141 som virker som en lageroverflate støttet av et bakre lager i de bakre plateåpningene 135 til skrelleapparatet. De to asketene er fortrinnsvis ad-skilte stykker av metall, men kan begge være i et stykke. Hver aksel kan også være adskilt i individuelle deler. Boringer 138,139 igjennom akslene er innrettet for å ta imot et justeringselement slik som en stang 140 gjenget ved en ende. Den andre enden av stangen er festet, slik som ved sveising, til en første kompresjonsskive 142. Utgangsakselen 137 innbefatter et parti 144 med en stor diameter og et parti 145 med smal diameter. Partiet med stor diameter hviler på et lager i åpningen 134 til dekselplaten av skrelleapparatet. Periferiske spor formet ved en ende av partiet med stor diameter til utgangsakselen er adskilt ved tenner 146. En tann-skive 148 passer inn mellom sporene og tennene til partiet med stor diameter på hvilket det er støttet. Et kompresjonselement 150, slik som et ringrom bygget opp av et fleksibelt polymerisk materiale, passer rundt partiet 145 med den lille diameteren til utgangsakselen mellom kompresjonsskiven 142 og tannskiven 148.1 kom-presjonselementets ikke påkjente tilstand, er dets utvendige diameter omkring den samme som den utvendige diameteren til de to skivene. En liten åpning 152 eksi-sterer mellom det ikke påkjente kompresjonselementet, innsiden av kompresjonsskiven, og den ytre enden av utgangsakselen. En langstrakt skive 149, fortrinnsvis tannet, er koaksialet festet til akselene 136,137. Den langstrakte skiven rommer en eller flere belter, fortrinnsvis tannede registerbelter.

Forbindelsen mellom valsedelen og drivdelen til valsesammenstillingen er illustrert i fig.13A-B. Forbindelsen er ikke bygget opp i fig. 13A-B. Justeringsmutte-ren 154 er vist løsnet på den gjengede enden av justeringsstangen 140. Den løs-nede mutteren tillater at kompresjonselementet går tilbake til sin naturlige form 150. Det indre røret 34 til valsesegmentet, som kan eller ikke kan være belagt på sin utside med et belegg 35, danner en sylindrisk åpning for å motta drivdelforbindelseskonstruksjonen bygget opp av kompresjonselementet og skivene. Åpningen danner en vegg 156 langs sin indre diameter, som er større enn den utvendige diameteren til det ikke påkjente kompresjonselementet. Av denne grunn, kan valsesammenstillingen 102 lett adskilles mellom drivdelen og valsen og just-eringsmutteren er løsnet.

Når mutteren er oppstrammet mot inngangsakselen 136 som i fig. 13B, trekker stangen 140 den festede kompresjonsskiven 142 mot kompresjonselementet i retningen av pil 157. Avgrenset mellom kompresjonsskiven og tannskiven 148, øker den ytre diameteren til kompresjonselementet etter som dens lengde er sammentrykket. Når mutteren er oppstrammet, engasjerer det komprimerte kompresjonselementet 150' veggen til valsen i friksjonskontakt for å holde drivdelen fast til valsen. Således, for å erstatte slitte valser, kan valsesammenstillingen lett adskilles i et valseparti og en drivdel uten frigjøring av drivdelen fra drivsystemene. Gjenforbindelse er likeledes forenklet.

Forbindelsen av drivsystemet 124 til hver drivdel 130 er vist i mer detalj i fig.

15 og 16. En motor (ikke vist) er lagret i rammeverket 108. En skivesammenstilling 160, som kan innbefatte en eller flere skiver, er anordnet på motorens drivaksel 161. Hvert hoveddrivbelte 126 vikler seg rundt skivesammenstillingen og en av skivehjulene 127 er festet til inngangsakselen av drivdelene 130. En skivestøtte-brakett 162 (vist med kun en av skivehjulene for enkelts skyld) er festet til rammen for å støtte skiven 127.1 dette eksemplet er to hoveddrivbelter 126 vist, men en eller flere belter med en eller flere skivehjul kan alternativt være benyttet. Med to hoveddrivbelter er drivdelene avdelt i to grupper, hver drevet av en av hoveddriv-beltene 127 gjennom en av skivehjulene 127. En sentral drivdel 130A i hver gruppe er forbundet direkte til en av skivehjulene. Den sentrale drivdelens langstrakte skive 149 engasjerer to små belter 164,165 som driver omgivende drivelementer 130L og 130R. (Beltet som driver drivdelene 130R er ikke vist, men opererer likeledes som belte 164 gjør for de omgivende venstreside drivdelene, med unntak av at det oppholder seg på den langstrakte skiven til drivdel 130A nærmere skivehul-let 127). Belte 164 vikler seg rundt de langstrakte skivene til sentrale drivdel 130A og nabodrivdel 130L. En oppstrammerskive 166 posisjonert over og mellom de tilstøtende drivdelene er benyttet for å ta opp enhver slakk i beltet. Oppstrammer-skiven er montert på en strammeaksel 167, som er støttet mellom frontplaten 132 og bakplaten 133. Halvmansjetter 168, hvis ender er boltet til bakplaten, innesper-rer endene til oppstrammerakselene på plass på toppen av den øvre kanten av bakkplaten. En eksentrisk akseltapp 170 er festet til hver strammeaksel. Et tynn-hylsepolymerakseltapplager er presset inn i boringen til hver strammeskive, slik at hver skive er fullstendig roterbar omkring den eksentriske akseltapp. På denne måten, ved å benytte en nøkkel, f.eks. for å rotere en ende 171 av hver strammeaksel, kan man uavhengig og lett justere strekket i hver av de korte beltene 164, 165. Hver langstrakte skive rommer to korte belter. Kun de ytterste drivdelene til hver gruppe har kun et belte. Hvert belte er viklet rundt en separat strammeskive og en nabodrivdel i en triangulær utforming som overfører drivkraft fra den sentrale drivdelen ut gjennom flankedrivdelene. Den langstrakte skiven til hver drivdel mottar således kraft fra det korte beltet viklet rundt sin nabo nærmere den sentrale drivdelen og overfører kraft gjennom det korte beltet viklet rundt sin ytre nabo. Selvfølgelig, overfører beltet viklet rundt den langstrakte skiven til den sentrale drivdelen hver kraft. Strekkskivene 166 er parallellforskjøvet front til rygg for å romme forover og bakover anordnede korte belter.

Et annet valsearrangement for skrelleapparatet er vist i fig. 17.1 dette arrangementet har segmenterte valser 172 et øvre parti 174 med en mindre diameter enn det nedre partiet 175. Et slikt arrangement kan være benyttet for å simulere skrelleegenskapene til skrelleren i fig. 1 med en enkel rekke av drivvalsesammen-stillinger.

Skrelleapparatet 100 innbefatter et drivdeksel 176 for å hjelpe til med å be-skytte drivsystemet fra rester og saltvann som har en tendens til å falle fra rekene etter som de introduseres i skrellekanalene. Likeledes er drivdelene belagt med et lokk 178.

En tresegmentert valse 180 er vist i fig. 18 med individuelle valsesegmenter vist i fig. 19 og 20. Valsene innbefatter to identiske segmenter 181A, B og et bunn-segment 182. Forløpende fra en ende av hvert av segmentene 181,182 er en konet låsforbindelseskonstruksjon i form av en endeplugg 183 og et konet utover forløpende parti 184. En boring 185 strekker seg gjennom forbindelseskonstruksjonen. Boringen 185 gjennom de øvre valsesegmentene 181 er et ikke gjenget klaringshull; boringen 185' gjennom bunnvalsesegmentet 182 er gjenget langs minst en del av sin lengde. Bunnvalsegmentet er avsluttet i et endedeksel 186 presset inn i bunnenden. En mottaker 187 ved enden av de øvre valsesegmentene 181 motstående den utoverforløpende forbindelseskonstruksjonen er utformet for å sampasse med den utoverforløpende forbindelseskonstruksjonen til et på-følgende valsesegment i et konlåsengasjement. En lang stang 188 gjenget ved en ende 189 strekker seg gjennom en drivdel 190 og valsesegmentene. Den gjengede enden 189 til stangen engasjerer den gjengede boringen 185' i det nedre valsesegment 182. Oppstramming av stangen med en nøkkel ved sitt hode 191 holder valsesegmentene sammen og til drivdelen for å danne en valsesammenstilling. Mellomsegmentforbindelsene er festekonelåsforbindelser. Forbindelseskonstruksjonen som strekker seg fra det øverste valsesegmentet sampasser med en resiprokal mottaker i drivdelen. Dette forbindelsesarrangementet er sikkert og sørger for enkel erstatning av slitte segmenter ved å løsne stangen. Likeledes kan endedekslet innbefatte en åpen boring og drivdelen kan innbefatte en gjenget boring, slik at stangen eller ekvivalent justeringselement kan være innført fra den motsatte enden av valsesammenstillingen. Idet konlåsfestingen er en foretrukket fremgangsmåte for holde sammenstillingen sammen, er andre forbindelser, slik som de som nevnt med hensyn til forbindelsene mellom valsene og drivdelene, mulige.

Valsesammenstillingene som beskrevet har således en frigjørbar forbindelse mellom skrellevalsen og drivdelen for enkel fremstilling, installasjon og utskift-ing. Valsesammenstillingene kan selv bestå av flere segmenter holdt sammen ved en lignende frigjørbar forbindelse for å sørge for enkel lagring av kortere valsesegmenter og spesialtilpasning av en valse med forskjellige skrelleoverflater eller diametere langs sin lengde.

Selv om denne oppfinnelsen har blitt beskrevet i detalj med hensyn til noen få foretrukne utførelser, er andre utførelser mulige. F.eks. kan forskjellige måter for å feste valsesegmenter til hverandre og til et drivelement anvises uten å avvike fra ånden i oppfinnelsen. Derfor skal området av oppfinnelsen ikke begrenses i beskrivelsen av de foretrukne utførelsene.

Claims (9)

1. Motordrevet valsesammenstilling for en produktskrellemaskin (20) drevet av et drivsystem (44), karakterisert ved at den motordrevne sammenstillingen omfatter: en generelt sylindrisk valse (53) innbefattende en ytre overflate (36) for å engasjere produktet som skal skrelles og valseforbindelseskonstruksjonen (55) ved en ende; en drivdel (58) drivbart engasjert av drivsystemet (44) og som innbefatter drivforbindelseskonstruksjonen for å passe sammen med valseforbindelseskonstruksjonen for å danne en forbindelse mellom drivdelen og valsen som er i stand til å overføre kraft fra drivsystemet til valsen; og et justeringselement (60; 40) som strekker seg gjennom drivdelen (58) til forbindelsen for å bygge opp å bremse forbindelsen mellom valsen og drivdelen, slik at valsen lett kan adskilles og gjenfestes til drivdelen.

2. Motordrevet valsesammenstilling som angitt i krav 1, karakterisert ved at valseforbindelseskonst.ru ksjonen omfatter en aksiell åpning omskrevet av en vegg (156) og hvori drivforbindelseskonstruksjonen omfatter et kompresjonselement (150) som passer inn i åpningen, hvori kompresjonselementet, når komprimert ved oppstramming av justeringselementet (60), friksjonsmessig engasjerer veggen (156) for å holde drivdelen (58) til valsen (53) og hvori kompresjonselementet (150), når frigjort ved løsgjøring av justeringselementet, frigjør friksjonsinngrepet med veggen for å tillate at valsen lett adskilles fra drivdelen.

3. Motordrevet valsesammenstilling som angitt i krav 1, karakterisert ved at drivdelen (58) omfatter en første kompresjonsskive (142) festet til en ende av justeringselementet (140), en hul aksel (137) som mottar justeringselementet derigjennom, og en andre kompresjonsskive (148) rundt den hule akselen (137), og hvor kompresjonselementet (150) er sylindrisk utformet med en aksiell boring som omgir et endeparti av den hule akselen mellom de første og andre kompresjonsskivene, som trykker mot kompresjonselementet (150) ettersom justeringselementet er oppstrammet, og utflater kompresjonselementet aksielt og ekspanderer dets omkrets for friksjonsmessig å engasjere veggen til valsen.

4. Motordrevet valsesammenstilling som angitt i krav 1, karakterisert ved at valseforbindelseskonstruksjonen innbefatter en avkortet kjegleforlengelse og hvori drivdelforbindelseskonstruksjonen innbefatter en mottaker (59) som sampasser med den avkortede kjegleforlengelsen og hvori justeringselementet (60) strekker seg gjennom drivdelen inn i valseforbindelseskonstruksjonen for å trykke den avkortede kjegleforlengelsen tett inn i den sampassende mottakeren etter som justeringselementet er oppstrammet.

5. Motordrevet valsesammenstilling som angitt i krav 4, karakterisert ved at den avkortede kjegleforlengelsen innbefatter en aksielt gjenget boring (56) og hvori drivdelen (58) innbefatter en aksiell passasje som innretter seg med boringen til den avkortede kjegleforlengelsen og hvori justeringselementet (60) omfatter en bolt som forløper gjennom den aksielle passa-sjen og inn i den gjengede boringen (56), hvorved forbindelsen mellom valsen og drivdelen kan justeres eller frigjøres ved oppstramming og løsgjøring av bolten.

6. Motordrevet valsesammenstilling som angitt i krav 1, karakterisert ved at valsen (53) innbefatter en konet valseforbindelses-konstruksjon, den konede valseforbindelseskonstruksjonen innbefatter et flertall av kiler (66), hvori drivdelen innbefatter en sampassende konet drivforbindelseskonstruksjon, den sampassende konede forbindelseskonstruksjonen omfatter videre kiler (67) som passer sammen med kilene (66) til den konede valseforbindelseskonstruksjonen.

7. Motordrevet valsesammenstilling som angitt i krav 1, karakterisert ved at valsen (53) omfatter en rekke av aksielt forbundne valsesegmenter (128A-C).

8. Motordrevet valsesammenstilling som angitt i krav 7, karakterisert ved at de aksielt forbundne valsesegmentene (128A-C) innbefatter minst et segment med en diameter som er forskjellig fra den til andre segment.

9. Motordrevet valsesammenstilling som angitt i krav 7, karakterisert ved at de aksielt forbundne valsesegmenter (128A-C) innbefatter minst et segment med en ytre overflate teksturert forskjellig fra den til andre segment.