NO318038B1 - Effektiv fremgangsmate og system for satellittaudiokringkastning til mobil eller fast mottaker i betjeningsomrader ved hoy geografisk bredde - Google Patents

Description

Satellitt kringkastingssystemer for mobile mottakere har vært foreslått for radio ("Satellite DAB," International Journal of Communications: Robert D. Briskman; Vol. 13, februar 1995, s. 259-266) og andre kringkastingstjenester, slik som fjernsyn eller data fra satellitter på 35,786 km høyde anbrakt i eller i nærheten av ekvatorialplanet. Disse satellittene betjener godt geografiske områder ved lave eller midlere breddegrader, men ettersom breddegraden øker, så avtar elevasjonsvinkelen (dvs. høydevinkelen) mot satellittene som vist i figur 1. Høye elevasjonsvinkler er svært ønskelig i satellitt-kringkastingssystemer som anvender mobile mottakere for å redusere utfall av tjenesten på grunn av fysisk blokkering, flerveissvekking og demping av bladverk. Anerkjennelsen av dette har ført til satellittsystemet som anvender 12 timers skråstilte elliptiske omløpsbaner slik som Molniya kommunikasjonssatellittene og det foreslåtte Archimedes radiokringkastingssystemet. Disse systemene er ikke virkningseffektive ettersom mange satellitter er påkrevet for kontinuerlig dekning av praktiske betjeningsområder og satellittenes elektronikk og delsystemer for solkraft forringes ved fire ganger daglig gjennomløp av Van Allen strålingsbeltene som omgir jorden. Systemene og metodene i foreliggende oppfinnelse overvinner disse problemene.

Patentpublikasjonen US 4.943.808 beskriver et system som innbefatter minst to geosynkrone satellitter (S-A, S-B) med samme elliptiske bane og samme bakkespor. Den oppadstigende nodens geografiske lengde er forskjøvet. Legemene som er i bevegelse har en vertikalt innrettet fastantenne. Systemet arbeider kontinuerlig på 24 timers basis med den ene eller den andre av satellittene.

Patentpublikasjonen US 5.485.485. beskriver fremgangsmåter i systemer for å redusere flerveissvekking og utfall på grunn av skjerming i et radiokringkastningssystem som er tilpasset til samtidig å kringkaste signaler med frekvenser i området rundt 300 MHz til rundt 30000 MHz fra to eller flere satellittkilder som beveger seg i en hovedsakelig geosynkron bane med satellittkildene skilt fra hverandre med tilstrekkelig avstand for å minimalisere utfall som skyldes fysiske skjerminger og flerveissvekking av signalene fra disse satellittene og som er mottatt av flere faste og mobile plattformer ved bruk av hovedsakelig flate, halvkuleformede dekningsantenner, hvor hver antenne har en ytter-diameter som ikke er større enn 254 mm og som er hver er tilpasset til å motta frekvenser i området rundt 300 MHz til rundt 3000 MHz.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for å levere satellittaudiokringkastning til mobilmottakere i et definert geografisk tjenesteområde som i det minste delvis befinner seg på en geografisk bredde over rundt 30° nord eller en geografisk bredde under rundt 30° syd, som er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det medfølgende selvstendige patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk ved opp-finnelsens fremgangsmåte for å levere satellittaudiokringkastning til mobilmottakeren, er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av de medfølgende uselvstendige patentkravene 2 til og med 11.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et satellittaudiokringkastningssystem for mobil eller stasjonær mottaker i et definert geografisk tjenesteområde ved geografisk bredde og ved rundt 30° nord eller rundt 30° syd, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det medfølgende selvstendige patentkrav 12.

Ytterligere fordelaktige trekk ved foreliggende oppfinnelses satellittaudiokringkastningssystem for mobil eller stasjonær mottaker, er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av de medfølgende uselvstendige patentkravene 12 til og med 22.

Systemene og metodene i foreliggende oppfinnelse anvender satellitter i 24 timers- (dvs. siderisk timers-) omløpsbaner (geosynkrone) med hellingsvinkler, omløpsplan, rektascensjoner og eksentrisiteter valgt for å optimalisere dekningen for et bestemt betjeningsområde, region eller land som befinner seg ved høye breddegrader. I motsetning til elevasjonsvinklene i figur 1, kan en satellittkonstellasjon med to, tre eller flere satellitter gi 50 - 60° elevasjonsvinkler gjennom hele eller det meste av døgnet over det hele i et stort betjeningsområde som befinner seg på høye breddegrader. Satellittenes omløpsbaner kan også bli konfigurert for å unngå det aller meste av strålingen fra Van Allen beltene.

Foretrukne utførelser av satellittsystemet i henhold til foreliggende oppfinnelse betjener geografiske områder som befinner seg på breddegrader større enn omtrent 30° nord eller 30° sør ved å gi mobile mottakere i slike områder høye elevasjonsvinkler mottak av kringkastingssendinger gjennom hele eller det meste av døgnet. De foretrukne systemer anvender geosynkrone satellitter (dvs. som har en 24 siderisk-time omløpsperiode - 86.164 sekunder) i en konstellasjon. Utforming av konstellasjonen konfigureres for å optimalisere elevasjonsvinkel-dekningen for et bestemt betjeningsområde og geografisk høy bredde for å oppnå minimum fysisk blokkering, lav dempning fra trærs bladverk og lav sannsynlighet for flerveissvekking. For eksempel, figur 13 viser en forbedring i bladverksdempning ved en sendefrekvens på 1,5 GHz på mange desibel ved høy tjenestetilgjengelighet når elevasjonsvinkelen for mottaket fordobles. Tilsvarende forbedringer forekommer også for andre mikrobølgefrekvenser og for andre tjenestepåliteligheter.

Optimalisering av konfigurasjonsutformingen oppnås ved valg av omløpsbaneparametre for konstellasjonens satellitter og antallet satellitter i konstellasjonen. Satellitt-lydkringkastingssystemer for mobile mottakere tilbyr vanligvis flerkanals radiotjenester og satellittsendingene er vanligvis på mellom 1 og 4 GHz.

Satellittenes banevinkler velges vanligvis mellom ca. 40° og ca. 80° slik at de dekker det ønskede betjeningsområdet på høye breddegrader under sin passering derover.

Eksentrisiteten velges for å ha et høyt apogeum (dvs. største høyde over jorden) over betjeningsområdet slik at satellittene tilbringer mest mulig tid over området. I praksis er det en grense for eksentrisiteten fordi den ekstra distansen må overvinnes ved enten høyere satellittsendeeffekt, en mer direktiv satellittantenne for denne delen av kretsløpet eller en kombinasjon av disse. I foretrukne utførelser strekker eksentrisiteten seg fra ca. 0,15 til ca. 0,30. Eksentrisiteter mellom ca. 0,15 og ca. 0,28 er mest foretrukket fordi de unngår det meste av Van Allen beltene.

Antall baneplan tilsvarer antallet av satellitter, og deres innbyrdes vinkelavstand ved ekvator er lik 360° dividert med antall satellitter. Foretrukne utførelser har satellittkonstellasjoner mellom 2 og 4 satellitter. Som illustrasjon, for en 3-satellittkonstellasjon, ville satellittene være i baneplan atskilt med ca. 120°.

For tjenester til breddegrader over 30° nord, er perigeumargumentet i nærheten av 270° slik at apogeum er i den nordlige halvkule og perigeum er på den sydlige halvkule. For tjenester til områder syd for 30° sydlig bredde, er perigeumargumentet i nærheten av 90° slik at apogeum er i den sydlige halvkule og perigeum er i den nordlige halvkule.

Baneplanene velges med en lengdegrad for den oppstigende noden slik at satellittene har god sikt (dvs. befinner seg på høy elevasjonsvinkel som sett fra de mobile mottakerne) over hele betjeningsområdet. Vanligvis oppnås dette ved å velge rektascensjon for den oppstigende noden og den midlere anomali slik at senteret for sporet på overflaten deler betjeningsområdet i to nær like store deler.

I den foretrukne utførelsen følger satellittene det samme sporet på overflaten og passerer over et gitt punkt på jorden ved tilnærmet like tidsintervaller. Banen for hver av satellittene opptar sitt eget baneplan. For satellitter i tilstøtende plan i en konstellasjon med n satellitter, er forskjellen i rektascensjon for de oppstigende noder 3607/1, forskjellen i midlere anomalier er 3607« og den gjennomsnittlige tidsfasing mellom satellittene og sporet er 24 sideriske timer/n.

Satellittkonstellasjoner i henhold til foreliggende oppfinnelse gjennomgår med tiden endringer i de forutnevnte baneparametre på grunn av jordens flattrykthet, solens tyngdekrefter, månen og solart strålingstrykk. Disse kan motvirkes ved hjelp av satellittens medbrakte fremdritfssystem. Mengden av slike fremdriftsmidler kan minimaliseres ved å analysere forstyrrelsene for hver enkelt baneparameter for satellittenes levetid, forårsaket av de forut nevnte virkninger, og å velge banebetingelsene i utgangspunktet slik at minst mulig endringer vil være påkrevet med satellitten i bane. Valget er vanligvis avhjulpet ved det faktum at noen forstyrrelser til dels utlikner hverandre.

Figur 3 viser elevasjonsvinkeldekning fra Seattle, WA for en tre-satellittkonstellasjon for kringkastingstjeneste til de Forente Stater, optimalisert med metodene beskrevet heri. To satellitter er til enhver tid synlige. Teknikkene for spredning av satellittene i rom og tid som beskrevet i US patenter nr. 5319672, datert 6. juli 1994, nr. 5278863, datert 1. november 1994 og nr. 5592471, datert 1. juli 1997 er fullt ut anvendbare.

Satellittsendingenes effektmargin innspart ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse for minsking av flerveissvekking og for reduksjon av dempning fra trær og bladverk, kan gi nytteeffekter. En er anvendelse av mindre og mindre kostbare satellitter. En annen er utsendelse av flere programkanaler.

Systemene og metodene i foreliggende oppfinnelse kan forstås bedre med henvisning til tegningene hvor: Figur 1 viser elevasjonsvinkler ved mobile mottakere i de 48 sammenhengende Forente Stater for den beste anbringelsen av en geostasjonær satellitt (som er ca. 101° vestlig lengde ved ekvator). De fleste av de nordlige Forente Stater har elevasjonsvinkler i 30 - 35° området, som i praksis kan være lavere på grunn av helning av den mobile plattformen. Canada, Japan og det meste av Europa befinner seg med lavere elevasjonsvinkler for best anbrakte geostasjonære satellitter, på grunn av deres høye breddegradsbeliggenhet. Figur 2 viser elevasjonsvinkler for en konstellasjon med tre satellitter for de 48 sammenhengende Forente Stater med baner optimalisert ved bruk av metoder og teknikker i den foreliggende oppfinnelse for Bangor, Maine; Figur 3 for Seattle, Washington; Figur 4 for San Diego, California; Figur 5 for Orlando, Florida; og Figur 6 for Kansas City, Missouri. Konstellasjonen gir til enhver tid en satellitt over 60° elevasjonsvinkel for alle de nordlige Forente Stater og for det meste av tiden en annen over 30° elevasjonsvinkel. Figur 7 beskriver satellittenes bakkespor. Som vist i Figur 8, er det mulig for New York City med en konstellasjon med to satellitter, hvor en enkelt satellitt ikke gir noen bedring med hensyn til flerveissvekking. Derimot vil en konstellasjon med fire satellitter gi dekning fra flere satellitter med høyere elevasjonsvinkler enn vist i figurene 2-6. Figur 9 viser bakkesporet for en tre-satellittkonstellasjon som betjener Europa, hvor Figurene 10 -12 viser de høye elevasjonsvinklene som oppnås i forskjellige byer. Figur 13 viser svekkingsmarginen målt ved L-bånd frekvensene (1-2 GHz) som funksjon av tjenesteutilgjengelighet og elevasjonsvinkel påkrevd for å overvinne skyggevirkninger fra trær og bladverk i de 48 sammenhengende Forente Stater. I tilfeller hvor beskjeden tilgjengelighet, f.eks. 90% (eller 10% utilgjengelighet) er påkrevd, og hvor det er gjort moderate forbedringer i elevasjonsvinkelen, vil forbedringene i svekkingsmarginen bli flere desibel. I tilfeller hvor høy tilgjengelighet, f.eks. 99% (eller 1% utilgjengelighet) er påkrevd, og hvor det er gjort stor forbedring i elevasjonsvinkelen, vil forbedringen i svekkingsmarginen være i området 12-14 desibel (dvs. ca. 20 ganger). Reduksjonene i påkrevde svekkingsmarginer kan anvendes av satellittsystemkonstruktøren til å benytte mindre og mindre kostbare satellitter, eller flere lydprogramkanaler eller en kombinasjon av disse. Figur 14 er en forenklet kurve som viser forbedringen som oppfinnelsen gir ved reduksjon av tjenesteutfall for den mobile mottakeren på grunn av fysisk avskjerming av satellittsignalet (f.eks. fra bygninger, høydedrag, etc). Figuren viser, som funksjon av elevasjonsvinkelen til en enkelt satellitt, det verst tenkelige tilfellet av avstanden som en bil må ha fra en bygning av en bestemt høyde for å alltid unngå et utfall på grunn av avskjerming. For en antatt høyde av bygningen varierer mengden av skjerming som må unngås betydelig med forbedringer i elevasjonsvinkelen mot satellitten. Avhengig av forbedringene i satellittenes elevasjonsvinkeldekning, kan en mobil mottaker være så

nær som noen titalls centimeter til så fjernt som mange meter fra bygningen uten å være påvirket av avskjermingen.

Figur 15 viser hva som kunne hende med banen til en av konstellasjonens satellitter, hvis bakkespor er vist i figur 7, hvis baneparametrene ikke er valgt for å minimalisere baneforstyrrelsene og hvis det over en 15 års periode ikke anvendes satellittens fremdriftsmidler for å korrigere de gjenværende forstyrrelser. Forstyrrelsene, forårsaket av gravitasjonsvirkninger fra solen, månen og jordens flattrykthet, og av solart strålingstrykk, er en funksjon av omløpsbanene og deres epoker (dvs. den virkelige tid for baneinnsetting).

Systemene og metodene i foreliggende oppfinnelse beskrives best i å liste opp trinnene som inngår i utforming av et lydkringkastingssystem for mobile mottakere som tilveiebringer tjenesten over hele utstrekningen av et tjenesteområde som geografisk er lokalisert i god avstand fra ekvator. De mobile mottakerne har antenner anrettet slik at de vil ha utsyn til himmelen hvor satellittene vil bli synlige. Oppfinnelsen er også anvendbar for radiokringkastingssystemer med mottaker med fast beliggenhet. I realiteten er en mobil mottaker, når den stopper, i det alt vesentligste en fast mottaker. Tilfellet med fast beliggende mottaker er teknisk enklere, fordi det er lite flerveissvekking og fordi den avskjerming som forekommer ikke endrer seg med tiden.

De viktige inngangsparametrene til analysene er definisjonen på det geografiske betjeningsområdet og kvaliteten på tjenesten som skal tilbys. Kvaliteten på tjenesten er definert som den prosentdel av tiden som tjenesten vil være utilgjengelig på grunn av utfall fra fysisk avskjerming, flerveisforplantning og dempning fra trær og bladverk. Ønskede elevasjonsvinkler mot satellittene for å minimalisere utfall på grunn av fysisk avskjerming av en enkelt signalvei kan utledes fra beregninger tilsvarende de som er vist grafisk i figur 14. Likeledes kan ønskelige elevasjonsvinkler mot satellitt, for å minimalisere utfall på grunn av trærs og bladverks dempning, utledes av forplant-ningsmålinger på systemets operative radiofrekvens i det planlagte betjeningsområdet, som vist i figur 13 for de Forente Stater ved L-bånd frekvenser, og fra kunnskap om satellittutsendelsenes signalmargin ved den mobile mottakeren. Flerveisforplantning og total avskjerming (dvs. avskjerming av alle signalveier slik det forekommer når en mobil mottaker passerer under en større undergang) håndteres ved hjelp av spredning av satellittene i rom og tid. Spredning analyseres som et krav med hensyn på de antall satellitter som samtidig skal være innenfor de mobile mottakernes synsfelt og satellittenes elevasjonsvinkler.

Resultatene av de forut nevnte analyser anvendes så i utforming av satellittkonstellasjonen, som er en funksjon av baneparametrene og antallet satellitter i konstellasjonen. Ved anvendelse av kjente analyseprogrammer for datamaskiner, foretas det en optimalisering for hele betjeningsområdet for konstellasjonens satellitter for hele døgnet med hensyn på elevasjonsvinklene ved de mobile mottakerne (dvs. siden satellittene er geosynkrone, så vil elevasjonsvinklene gjenta seg hvert døgn hvis man ser bort fra forstyrrelsene). Nærmere bestemt så varierer optimaliseringen baneplanets helningsvinkel og eksentrisiteten for en gitt rektascensjon for å maksimalisere tiden som satellittene befinner seg over betjeningsområdet (dvs. ved høye elevasjonsvinkler). Dertil tar valget av apogeum og perigeum for banen hensyn til unngåelse av gjennomløp av Van Allen beltene slik at strålingsskade på satellittene minimaliseres, og unngår for høyt apogeum slik at tilleggstap i rommet og antennens stråleforming minimaliseres slik det drøftes i det heri etterfølgende.

Kontinuerlig dekning for et rimelig dimensjonert tjenesteområde i god avstand fra ekvator kan ikke oppnås med en enkelt satellitt, så analyser utføres vanligvis for konstellasjoner med to, tre og fire satellitter. Analysene utføres ved hjelp av kjente datamaskinprogrammer. Størrelsen av forbedring i elevasjonsvinkeldekning avtar for konstellasjoner med mer enn tre satellitter. Konstellasjoner med mer enn fire satellitter er teknisk mulig og forbedrer kun marginalt både elevasjonsvinkeldekning og redundans. Figur 8 viser elevasjonsvinkeldekning for en to-satellittkonstellasjon sett fra New York by. Ingen nevneverdig rommelig spredning av satellitter er mulig og gjør ikke denne teknikken anvendelig for forbedringer med hensyn til flerveisforplantning. Valg av antallet satellitter i konstellasjonen ut fra analysenes data baseres på kriteriene som er innført med hensyn til det nødvendige minimum antall satellitter som er synlige for mobile mottakere over hele betjeningsområdet ved de minste elevasjonsvinkler som er valgt. Valget kan også bli påvirket av systemkostnadene.

Den neste analysen tar den valgte satellittbanekonstellasjonen og optimaliserer den videre med hensyn til baneforstyrrelser. Formålet med denne endelige optimaliseringen er å minimalisere satellittenes masse, spesielt med hensyn til mengden av satellittenes medbrakte drivstoff som er nødvendig for å korrigere banene som følge av forstyrrelser over et lengre tidsrom. Dette er viktig siden både satellittene og deres bæreraketter kan bli mindre kostbare.

Analysene utføres med kjente datamaskinprogrammer. Programmene beregner forstyrrelsene i satellittenes baner forårsaket av jordens flattrykthet, tyngdekraft-virkninger fra solen og månen og det solare strålingstrykk. Selv om disse virkningene hver for seg er små på kort sikt, så har satellitter av dette slaget vanligvis en levetid på 15 år. Størrelsen på noen av forstyrrelsene er funksjon av tidspunktet når satellittene opprinnelig blir plassert i sin bane (dvs. epoke). Analysene tar hensyn til hvilke forstyrrelser som gir tillegg og hvilke som gir fradrag, og minimaliseringen av forstyrrelsene ved små endringer i innledende baneparametre, i særdeleshet banehelning og eksentrisitet, og strategien for etterfølgende korreksjon i banen. Resultatet av optimaliseringen er den nødvendige mengden av satellittens medbrakte drivstoff og gjenspeiler satellittens minste masse.

Den siste analysen omfatter optimalisering av satellittantennen, som er retningsvirkende mot betjeningsområdet. Resultatet av analysen er innrettingsvinkelen for antennens sikteretning med hensyn på tiden (dvs. over en siderisk dag) som er nødvendig for å holde den nøyaktig innrettet mot betjeningsområdet. Avhengig av forskjellen mellom apogeum og perigeumhøydene, hvis apogeum er svært høy, gir analysen antennens stråleutforming med hensyn på tiden som er nødvendig for å kompensere for endringer i rekkevidde (dvs. endring i romlig forplantningstap) og gir også kravene til rotasjon av antennemønster over tiden for strålefasonger som ikke er sirkulære.

To systemer som anvender foreliggende oppfinnelse har blitt konstruert for satellitt-lydkringkasting. Ett system ble konstruert for tjenester til de sammenhengende 48 Forente Stater. Inngangskravene var å alltid ha én satellitt innen synsfeltet med minst 60° elevasjonsvinkel for mobile mottakere i den nordlige del av betjeningsområdet, og alltid en andre satellitt med minst 25° elevasjonsvinkel. Analysene ble utført med et baneberegningsprogram med navn "Satellite Tool Kit" fra Analytical Graphics, Inc. i Malvem, Pennsylvania. Utfallet av analysene resulterte i en konstellasjon med tre satellitter. Figurene 2 til og med 7 viser nærmere bestemt de endelige resultater fra programmet for systemets elevasjonsvinkeldekning.

Med tilsvarende inngangskrav som for det første systemet og det samme beregningsprogrammet, ble det konstruert et annet system for tjenester til Europa.

Figurene 9 til og med 12 gjenspeiler sluttresultatene med hensyn til elevasjonsvinkeldekning.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for å tilveiebringe satellittaudiokringkastning til mobilmottakere i et definert geografisk tjenesteområde som i det minste tildels befinner seg på en geografisk bredde over rundt 30° nord eller en geografisk bredde under rundt 30° syd, hvilken fremgangsmåte innbefatter: å tilveiebringe en satellittkonstellasjon hvor hver satellitt er i et eget skråstilt orbitalplan med orbitalparametre som gir satellittelevasjonsvinkler større enn 35° i det definerte geografiske tjenesteområde, hvor hver satellitt har en omløpstid rundt jorden som hovedsakelig tilsvarer jordens rotasjonstid og hvor satellittene er anbrakt i respektive baner slik at minst en satellitt hovedsakelig til enhver tid er synlig over tjenesteområdet, karakterisert vedå kringkaste fra en første satellittkilde i satellittkonstellasjonen langs en første vei et første kringkastingssignal som innbefatter audioprograminformasjon, å kringkaste fra en andre satellittkilde i satellittkonstellasjonen langs en andre vei et andre kringkastingssignal med hovedsakelig den samme audioprograminformasjonen som i det første kringkastingssignalet og med en tidsforsinkelse i forhold til det første kringkastingssignalet, idet tidsforsinkelsen er av tilstrekkelig varighet til hovedsakelig å eliminere utfall i det geografiske tjenesteområdet, og å sammenstille og å fremstille kringkastningssignalet som et utgangssignal fra det første kringkastningssignalet og det andre kringkastningssignalet hos mobilmottakeren som befinner seg i det geografiske tjenesteområdet på eller nær jordens overflate.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, innbefattende å benytte en første radiofrekvens for det første kringkastningssignalet og en andre radiofrekvens for det andre kringkastningssignalet, hvor den første radiofrekvensen er forskjellig fra den andre radiofrekvensen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, innbefattende å benytte en første radiofrekvens for det første kringkastningssignalet og en andre radiofrekvens for det andre kringkastningssignalet, hvor den første radiofrekvensen hovedsakelig er lik den andre radiofrekvensen.

4. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, innbefattende å benytte en første radiofrekvens for det første kringkastningssignalet og en andre radiofrekvens for det andre kringkastningssignalet, hvor den første radiofrekvensen og den andre radiofrekvensen er i et radiofrekvensområde fra rundt 1GHz til rundt 4GHz.

5. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, hvor tidsforsinkelsen er minst rundt 0,5 sekunder.

6. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, innbefattende å lagre i mobilmottakeren det første kringkastningssignalet i et tidsrom som hovedsakelig tilsvarer tidsforsinkelsen, og å utgi fra mobilmottakeren minst en del av de første og andre kringkastningssignalenes programinformasjon ved å kombinere de første og andre kringkastningssignalene eller ved å velge for utmating i rett tidsordensforløp deler av det første kringkastningssignalet og deler av det andre kringkastningssignalet.

7. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, innbefattende å anbringe satellittene i konstellasjonen i orbitalplan skilt fra hverandre med et antall grader som er lik 360° dividert med antall satellitter i konstellasjonen.

8. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, innbefattende å velge orbitalparametrene for minst en satellitt i konstellasjonen for å minimalisere satellittens gjennomløp av Van Allen strålingsbeltene rundt jorden.

9. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, innbefattende å velge orbitalparametrene for å minimalisere de ombord på satellitten medbrakte fremdriftsmidler som kreves for å holde satellitten i konstellasjonen i sin ønskede bane.

10. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, innbefattende å fastlegge orbitalparametrene for hver satellitt i konstellasjonen ved valg fra en gruppe som omfatter satellittantennesiktevinkler, satellittmønsterrotasjonsvinkler og satellitt-antennestrålefasong.

11. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, innbefattende å fastlegge orbitalparametrene for hver satellitt i konstellasjonen ved valg fra en gruppe bestående av banehelningsvinkel for hver satellitt, eksentrisiteten av hver satellittbane, perigeumargumentet for hver satellitt i konstellasjonen, lengdegraden for den oppstigende noden for hver bane for hver satellitt i konstellasjonen og bakkesporet for hver satellitt i konstellasjonen.

12. Satellittaudiokringkastingssystem for mobil eller stasjonær mottaker i et definert geografisk tjenesteområde ved geografisk bredde over rundt 30° nord eller under rundt 30° syd, hvilket system innbefatter en satellittkonstellasjon med minst to satellitter, hvor hver satellitt er geosynkron i et eget skråstilt orbitalplan med orbitalparametre som gir satellittelevasjonsvinkler større enn 35° i det definerte geografiske tjenesteområdet og hvor satellittene er anbrakt i respektive baner slik at i minst en satellitt hovedsakelig til enhver tid er synlig over tjenesteområdet, karakterisert ved at det videre innbefatter: en kringkastningskilde for å kringkaste langs en første vei et første kringkastningssignal som innbefatter audioprograminformasjon fra en første satellitt i konstellasjonen, en kringkastningskilde for å kringkaste langs en andre vei et andre kringkastningssignal som innbefatter hovedsakelig den samme audioprograminformasjonen som i det første kringkastningssignalet, med en tidsforsinkelse i forhold til det første kringkastningssignalet, fra en andre satellitt i satellittkonstellasjonen, en mobilmottaker som befinner seg i det definerte geografiske tjenesteområdet på eller nær jordens overflate og som er anordnet til å motta de første og andre kringkastningssignalene og til å fremstille et utgangssignal med audioprograminformasjonen på grunnlag av de første og andre kringkastningssignalene, og en anordning for å tilveiebringe en tidsforsinkelse mellom de første og andre kringkastningssignalenes audioprograminformasjon av en varighet som er tilstrekkelig til hovedsakelig å eliminere utfall i det fremstilte utgangssignalet med audioprograminformasjonen fra mottakeren i det definerte geografiske tjenesteområdet.

13. System som angitt i krav 12, hvor det kringkastningssignalet benytter en første radiofrekvens og det andre kringkastningssignalet benytter en andre radiofrekvens, og hvor den første radiofrekvensen er forskjellig fra den andre radiofrekvensen.

14. System som angitt i krav 12, hvor det første kringkastningssignalet benytter en første radiofrekvens og det andre kringkastningssignalet benytter en andre radiofrekvens, og hvor den første radiofrekvensen hovedsakelig er lik den andre radiofrekvensen.

15. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 12,13 og 14, hvor det første kringkastningssignalet benytter en første radiofrekvens og det andre kringkastningssignalet benytter en andre radiofrekvens, og hvor den første radiofrekvensen og den andre radiofrekvensen er i et frekvensområde fra rundt 1 GHz til rundt 4 GHz.

16. System som angitt i hvilket som helst av kravene 12,13,14 og 15, hvor tidsforsinkelsen er minst 0,5 sekunder.

17. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 12 til og med 16, hvor det første kringkastningssignalet er lagret i mobilmottakeren i et tidsrom som hovedsakelig tilsvarer tidsforsinkelsen, og hvor mobilmottakeren er anordnet til å utgi minst en del av de første og andre kringkastningssignalene programinformasjon ved kombinering av de første og andre kringkastningssignalene eller ved velging for utmating i rett tidsordensforløp deler av det første kringkastningssignalet og deler av det andre kringkastningssignalet.

18. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 12 til og med 17, hvor satellittene i konstellasjonen er anbrakt i orbitalplan skilt fra hverandre med et antall grader som er lik 360° dividert med antall satellitter i konstellasjonen.

19. - System som angitt i et hvilket som helst av kravene 12 til og med 18, hvor orbitalparametrene for minst en satellitt i konstellasjonen er valgt slik at de minimaliserer satellittens gjennomløp av Van Allen strålingsbeltene rundt jorden.

20. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 12 til og med 19, hvor orbitalparametrene er fastlagt til å minimalisere de om bord på satellitten medbrakte fremdriftsmidler som kreves for å holde satellitten i satellittkonstellasjonen i sin ønskede bane.

21. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 12 til og med 20, hvor orbitalparametrene for hver satellitt i konstellasjonen er valgt fra en gruppe som omfatter satellittantennesiktevinkler, satellittmønsterrotasjonsvinkler og satellittantennestråle-fasong.

22. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 12 til og med 21, hvor orbitalparametrene er bestemt ved valgt fra en gruppe bestående av banehelningsvinkel for hver satellitt, eksentrisiteten av hver satellittbane, perigeumargumentet for hver satellitt i konstellasjonen, lengdegraden for den oppstigende noden for hver bane for hver satellitt i konstellasjonen og bakkesporet for hver satellitt i konstellasjonen.