NO317187B1 - Anvendelse av en geopolymer i et slippmateriale, slippmateriale ment for overflatebeskyttelse, fremgangsmate for avsetning av et belegg samt et karbonholdig produkt med belegget. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelsen av en geopolymer i en sammensetning av et slippmateriale eller en såkalt slipp.

Oppfinnelsen angår videre dette slipp, en fremgangsmåte for avsetning av et belegg for beskyttelse av overflaten av karbonholdige produkt og oppfinnelsen angår til slutt det karbonholdige produkt.

Foreliggende oppfinnelse angår således oksydasjonsbeskyttelse av karbonholdige produkter som underkastes en varm, oksyderende omgivelse hvis temperatur ikke overskrider 950 °C. Disse er for eksempel de deler av anoder som ikke nedsenkes i det flytende saltbad og foringene av aluminiumelektrolyseceller og generelt delene av karbonholdige, ildfaste elementer som benyttes ved elektrolyser gjennomført ved under 950 °C og som ikke nedsenkes i et smeltet saltbad. Elektrolysen foreliggende oppfinnelse angår er således for eksempel av den type som gjennomføres for å fremstille aluminium, magne-sium, kalsium, strontium eller legeringer som jern-neodym eller lantan-nikkel. Oppfinnelsen kan også angå beskyttelsen av de varme deler av karbon- eller grafitt-elektroder i elektriske ovner som særlig benyttes for fremstilling av stål og ferrolegeringer og som rager ut av chargen, i den grad disse elektroder eksponeres i lengre tid til den oksyderende atmosfære hvis temperatur er under 950 °C.

Generelt blir anodene og foringene i aluminiumelektrolyseceller ikke fullstendig beskyttet mot oksydasjon. I celler med "pin holes" beskyttes anodene kun ved et pulverformig "dekksjikt" bestående av aluminiumoksydpulver og oppmalte badfaststoffer, med større eller mindre tykkelse og permeabelt for luft. Foringene er impregnert med retardere som er effektive ved temperaturer under 600 °C.

Med henblikk på anodene skal det påpekes at det særlig er ved tappehullene og aluminiumoksyd-innløpshullene, nemlig de punkter der "dekksjiktet" markert er tynnere eller sågar mangler, at beskyttelsen er mest fraværende. Med henblikk på foringene skal det påpekes at antioksydasjonsbeskyttelsen blir et vesentlig problem for celler som arbeider ved over 20 000 ampere.

Mengden karbon som forbrukes unødvendig, nemlig utenfor den uunngåelige depolari-seringsreaksjon som er spesifikk for elektrolyse, kan anslås til ca. 60 kg/metrisk tonn aluminium som fremstilles. Halvparten av dette overforbruk skyldes karboksyreaktivite-ten hos anoden i det smeltede saltbad og den andre halvpart en oppbrenning av de ikke-nedsenkede deler av anodeoverflatene. Man ser at ca. 30 kg anodekarbon kunne spares pr. tonn fremstilt aluminium hvis disse anoder ble mer effektivt beskyttet mot oksydasjon. I tillegg til besparing av materialer er det en fordelaktig økonomi ved redusert service på cellene på grunn av den lengre levetid for de således fremstilte karbonholdige elementer.

Det er velkjent at belegget kan benyttes for å beskytte karbonholdige overflater men disse belegg er uegnet for den her diskuterte anvendelse da de generelt er ment for bruk ved høyere temperaturer, er kostbare i bruk og dessuten forurensende.

Således beskriver WO-A-93/20026 et belegg som beskytter alle celle-elementene inkludert katoder, mot korrosjon i saltbadet og mot oksydasjon i varm tilstand. Imidlertid krever anvendelsen en uttørkingsfase fulgt av sintring, noe som er særlig kostbart og vanskelig å gjennomføre på grunn av vekten og størrelsen av anodene. I tillegg har de tallrike elementer dette belegg inneholder (borider, karbider, kolloid-silisiumdioksyd og så videre) den mangel at de forurenser det aluminium som fremstilles ved hjelp av saltbadet og de resirkulerte anode"stumper". Fordi resirkulering av bad og stumper er en bestemmende faktor for elektrolyse-effektiviteten vil en løsning som setter effektiviteten på spill miste meget av sin verdi.

I tillegg krever EP-A-0 269 534 et belegg som beskytter skaftene av anodene og de utra-gende deler av anodene som benyttes i aluminiumfremstillingsceller for elektrolyse av aluminiumoksyd, oppløst i smeltet kryolit, smeltet ved Hall-Héroult-prosessen. Man kan se at belegget ifølge EP-A-0 609 160 utøver sin beskyttende rolle ved å forsegle jem i anodene men beskytter ikke effektivt karbonet i anodene mot oksydasjon, særlig ikke i de områder som ligger nærmest badet der temperaturene overskrider 550 °C.

Til slutt er andre oppløsninger som den ifølge EP-A-0 609 160 basert på stabile former av beskyttelse ved temperaturer langt høyere enn 950 °C. De krever vitrifiseringsbe-handling ved 600 til 700 °C, noe som er vanskelig og kostbart, særlig på grunn av volu-met og vekten for anodene som behandles.

Til slutt skal det henvises til US 5 206 191 tilsvarende EP 489 667 som beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av et ildfast materiale. Ildfaste aggregater og et bindemiddel blandes for å sikre kohesjon ved kjemisk binding. Blandingen formes og bren-nes. En charge omfattende ildfaste partikler blandes så med et flytende bindemiddel bestående av en blanding i et vandig medium av polysilikatbaserte mineralpolymerer og en mineralpolymer omfattende sialatgrupper. Den oppnådde pasta formes og efter herding av blandingen ved en temperatur mellom omgivelsestemperatur og 200 °C bringes den til en temperatur mellom 200 og 1300 °C for å oppnå et ildfast materiale med gode mekaniske egenskaper, høy resistens mot termisk sjokk og resistens mot kjemisk korrosjon.

Oppgave for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et rimelig belegg som beskytter overflaten av karbonholdige produkter mot oksydasjon opp til 950 °C, den vanlige temperatur som måles over det smeltede saltbad i en aluminiumelektrolysecelle. Dette belegg må ikke forurense det fremstilte metall.

Med ordet "slipp" menes et sett av komponenter som, efter blanding, utgjør en suspen-sjon av mikrometriske partikler i et vandig oppløsningsmiddel, ment for anbringelse på overflate som skal beskyttes. Mens det tørkes forandres strukturen i denne slipp slik at det avsatte sjikt blir et belegg på overflaten som skal beskyttes.

Den første gjenstand for oppfinnelsen er anvendelse av en geopolymer i sammensetningen av en slipp benyttet for et belegg for beskyttelse av overflatene av karbonholdige produkter som eksponeres til en varm, oksyderende omgivelse, for eksempel de deler av anoder som ikke er nedsenket i det smeltede saltbad samt utféringene i aluminiumelektrolyseceller, og, mer generelt, de ikke nedsenkede deler av karbonholdige, ildfaste elementer som benyttes ved elektrolyse gjennomført ved en temperatur under 950 °C i et smeltet saltbad.

En geopolymer er et reaktivt aluminosilikatbindemiddel som oppnås ved å blande to komponenter som forblir inerte når de benyttes separat. Disse komponentene er en flytende herder og en uorganisk polymer, i pulverform, med sialat Mn (-Si-0-Al-0)n-grupper, der M angir alkali- eller jordalkalimetall-kationer som Na<+>, K<+> og Ca"1"1". Herderen er en vandig oppløsning av uorganiske polymerer, basert på meget sterkt alkaliske polysilikater, som favoriserer polykondensasjon, en reaksjon som inntrer efter blanding med pulvere og som representerer en ekspulsjon av vann utenfor krystallgitteret for den dannede geopolymer.

Av de reaktive aluminosilikat-bindemidler (flytende herder + pulver) som går inn i de her krevede blandinger kan nevnes de som er kommersielt tilgjengelige under varemerket Géopolymite®.

Fortrinnsvis omfatter de valgte pulvere, blant sialatene, de i poly(sialat-disiloxo) Mn

(-Si-0-Al-0-Si-0-Si-0)n.

Helst angår oppfinnelsen de fra fluorpoly(sialat-disiloxo), F, Mn (-Si-O-Al-O-Si-O-Si-0)n-familien.

Overraskende har foreliggende søkere funnet at geopolymerene og særlig de fra poly(sialat-disiloxo)-familien og særlig fluor-poly(sialat-disiloxo)-familien, har bemer-kelsesverdige filmdannende egenskaper, de letter nemlig avsetningen av belegget i form av en kontinuerlig, vedheftende film som effektivt beskytter mot oksydasjon under varme betingelser.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også en slipp, ment for belegningsbeskyttelse av overflatene av karbonholdige produkter som eksponeres til en varm, oksyderende omgivelse, og denne slipp karakteriseres ved at den inneholder en geopolymer i en andel over 60 vekt-% og at summen av vektkonsentrasjonene av de faste komponenter er over 1,2 ganger og mindre enn 2 ganger summen av vektkonsentrasjonene av de flytende komponenter.

Foreliggende oppfinnere har funnet at belegget gir forbedret beskyttelse når geopolymeren, fortrinnsvis av fluorpoly-(sialat-disilokso)-familien, går inn i blandingen i slipen i en andel over 60 vekt-%.

Ifølge oppfinnelsen kommer komponentene i denne blanding i to forskjellige tilstander: en fast tilstand, i pulverform, inkludert i det minste pulveret av geopolymeren, og en flytende tilstand, inkludert minst herderen av geopolymeren.

Pulveret og væsken, blandet med henblikk på å fremstille en slipp, har vektkonsentra-sjoner slik at denne slipp er tilstrekkelig fluid til at den lett kan spres over overflaten og tilstrekkelig ladet med faste partikler til å ha god konsistens uten sig eller utløping ved avsetning.

Summen av vektkonsentrasjonene av de faste komponenter er over 1,2 ganger og mindre enn 2 ganger summen av vektkonsentrasjonene av de flytende komponenter.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen tillater tilsatt aluminiumoksyd på fordelaktig måte at geopolymerandelen kan reduseres for derved å redusere omkostningene for belegget, risikoen for forurensning av saltbadet og sågar den relativt lave risiko for oppsprekking eller krakkelering av belegget. Det siste blir imidlertid uakseptabelt når andelen av aluminiumoksyd er for høy og derfor er aluminiumkonsentrasjonen begrenset til 15 vekt-%.

Fremdeles innenfor rammen av oppfinnelsen er det også mulig å sette til et ildfast element annet enn aluminiumoksyd i pulverform. Dette ildfaste element forskjellig fra aluminiumoksyd hører fortrinnsvis til gruppen omfattende karbider, borider, nitrider, silisider og oksyder såvel som en hvilken som helst blanding av disse forskjellige komponenter. Hva angår aluminiumelektrolysen vil disse elementer kombinert med aluminium eller silisium fortrinnsvis velges for ikke å forurense det fremstilte metall. Silisium virker i kontakt med badet og avgir en gassformig forbindelse, SiF6, som forlater badet og derfor ikke forurenser metallet. En spesielt fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er beskrevet i eksempel 2 og viser at tilsetning av opp til 30 % silisiumdioksyd gir gode resultater.

Foreliggende søkere har også observert at det kan være fordelaktig å tilsette vann slik at viskositeten i blandingen er mer gunstig for pulveriseringen. Tilsetningen av vann forbedrer også dekkevnen for blandingen. Imidlertid er andelen av vann som tilsettes på denne måte, kalt ytterligere vann, begrenset til 25 vekt-% for å unngå dannelsen av et ikke-beskyttende, porøst belegg.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også en fremgangsmåte for avsetning av et belegg som beskytter overflaten av karbonholdige produkter som eksponeres til en varm, oksyderende omgivelse, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved trinnene: a) preparering av overflaten som skal beskyttes ved avbørsting av støv; b) koldblanding med magnetisk omrøring av komponentene av slippen i henhold til kravene 4 til 8; c) avsetning av denne slipp ved børsting eller spraying med en pistol til en tykkelse på 40 til 100 mg/cm<2>; og d) tørking av slippen, fortrinnsvis ved romtemperatur, i et tidsrom opp til 30 timer.

En fordel ved oppfinnelsen er muligheten for direkteavsetning av den fremstilte slipp

ved blanding av blandingen på overflaten som skal beskyttes. Det er ikke nødvendig med noen spesiell preparering av overflaten men når det gjelder anoder er det foretrukket å fjerne karbonstøv som adherer til overflatene, for eksempel ved børsting.

Prepareringen av oppfinnelsens slipp består i å blande komponentene i blandingen i henhold til oppfinnelsen kold, nemlig ved en temperatur nær romtemperatur og fortrinnsvis ved bruk av et magnetisk røreverk. Den således oppnådde slipp avsettes deref-ter på overflaten som skal beskyttes med meget enkle eller sågar rudimentære midler som lokal avsetning gjennomført manuelt ved belegning med en børste eller sprøyting med en pistol. Formålet er å dekke overflaten kontinuerlig til en gitt tykkelse. Her uttrykkes tykkelsen ved den mengde materiale som avsettes pr. arealenhet, målt efter tør-king. Den er mellom 40 mg/cm<3> og 100 mg/cm<3>, helst mellom 55 og 65 mg/cm<3>.

En ytterligere fordel ved oppfinnelsen er at belegget oppnås ved tørking av den påførte slipp ved romtemperatur. Under tørkingen herder avsetningen ved polykondensasjon, nemlig ved ekspulsjon av vann fra krystallgitteret. Denne herding kan være meget hurtig og ta ca. 1 time, ved en temperatur rundt 80 °C. Det er imidlertid foretrukket å la det hele herde i ca. 30 timer ved romtemperatur for ikke å måtte ty til krevende og kostbare behandlings- og oppvarmingsmetoder.

Nok en gjenstand for oppfinnelsen er et karbonholdig produkt med overflater beskyttet ved hjelp av et belegg, for eksempel et karbonholdig, ildfast element som benyttes ved elektrolyse gjennomført ved mindre enn 950 °C i et smeltet saltbad, og dette produkt karakteriseres ved at belegget inneholder polysilikater og minst en uorganisk, alkalisk polymer inneholdende sialatgrupper.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det oksydasjonsbeskyttende belegg minst en uorganisk polymer fra poly(sialat-disilokso)familien. Fortrinnsvis er denne uorganiske polymer i fluorpoly(sialat-disilokso)familien.

I henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det oksydasjonsbeskyttende belegg også aluminiumoksyd og eventuelt andre ildfaste komponenter. Disse andre ildfaste komponenter hører fortrinnsvis til gruppen karbider, borider, nitrider, silisider og oksyder såvel som blandinger av disse forskjellige komponenter.

Fortrinnsvis dekker belegget som beskytter de karbonholdige elementer mot varm oksydasjon, overflaten som skal beskyttes, på kontinuerlig måte med en påføringstykkelse mellom 40 og 100 mg/cm<3> og fortrinnsvis mellom 55 og 65 mg/cm<3> materiale.

En fordel ved oppfinnelsen er at belegget som består av aluminiumoksyd og aluminosi-likater, gir kun lite forurensning av aluminium-elektrolysebadet selv efter at de ikke-forbrukte anode-ender, kjent som "stumper", og saltbadet, er resirkulert fordi silisium, som allerede nevnt, i vesentlig grad fjernes under dannelse av den gassformige forbindelse SiF6.

En ytterligere fordel ved oppfinnelsen er at celle-elementene som således belegges har større motstandsevne mot operasjonelle fluktueringer i cellen, noe som tillater at tykkelsen av "dekksjiktet" kan reduseres og derved at de termiske isolasjonsegenskaper for cellen kan justeres for å sikre den best mulige varmebalanse.

Til slutt forbedrer den beskyttelse som dette belegg tilveiebringer, den totale mekaniske styrke for anoder og utfbring til hvilke det i badet ofte er festet en størknet hette eller hvelving. Den sistnevnte dannes i "dekksjiktet" men den kan hurtig løsne fra denne på grunn av oksydativ ned-brytning av de øvre deler av anodene og foringene. Driftsuhell forbundet med disse buesammenbrudd er derfor mindre hyppige og produksjonen har således et problem mindre.

Oppfinnelsen muliggjør en aluminium-elektrolysecelle-anode som er belagt med belegget. Den behøver kun å belegges på den del som er eksponert til den oksyderende virkning av atmosfæren som hersker over elektrolysbadet.

En fordel ved oppfinnelsen er at den således belagte anode har en forlenget arbeidsleve-tid på grunn av kombinasjonen av to fenomener: mindre oksydasjon av overflaten og regulær forbrukskinetikk. Dette gir bedre kontroll av høydene av de ikke-forbrukte anoder under tettepluggen, noe som resulterer i redusert resthøyde under pluggen av anode-stumpen, noe som er en obligatorisk reserve ment for å unngå enhver kontakt mellom badet og støpejernet eller stålforseglingen for derved å unngå eventuell resulterende forurensning av badet med jern. Foreliggende oppfinnere har funnet at arbeidslevetiden for anoder som er belagt med belegget ifølge oppfinnelsen ble forlenger med ca. 5 %, noe som på fordelaktig måte reduserte antallet anodeerstatninger.

Oppfinnelsen skal illustreres ved hjelp av de følgende eksempler.

Eksempel 1:

Over 150 prøver ble testet for å observere kvaliteten av anti-oksydasjonsbeskyttelsen av ca. 20 belegg oppnådd fra geopolymerer. Blandingene ble oppnådd fra to pulvere kjent som HT600 og HT615 i den produktlinje som markedsføres som GEOPOLYMITE®, idet begge tilhører fluorpoly(sialat-disiloksy)familiene.

Hvert av disse pulvere ble blandet ved den flytende herder GP 70/AN, benyttet som så-dan eller blandet i like deler med en væske GP 20/A. Væsken GP 70/AN er rik på K<+->ioner mens væsken GP 20/A er rik på Na<+->ioner. Aluminiumoksyd ble satt til visse blandinger. Dette er "ren" lav-fosfor-aluminiumoksyd, spesifikt et kalsinert aluminiumoksyd som markedsføres under varemerket ALTECH® nr. AC34B6. Partikkelstørrelses-analyse tilkjennega en midlere diameter på ca. 5,8 mikron. Enkelte aluminiumoksyder inneholdt også silisiumdioksyd.

Alle blandingene ble oppnådd efter blanding og magnetisk omrøring. Hvert oppnådd preparat ble sprayet ved hjelp av trykkluft og en karbonprøve til en tykkelse på 0,100 mg/cm<2> og efter tørking ble prøvene eksponert i 16 timer til forskjellige temperaturer i en oksyderende atmosfære (statisk luft).

Beleggskvaliteten bedømt i henhold til to kriterier:

1) Tendensen til oppsprekking før og efter eksponering til en varm oksyderende atmosfære.

Visuell evaluering av overflatene ble bedømt fra 0 (ingen oppsprekking) til 10 (vesentlig oppsprekking). Resultater med bedømmelser fra 0 til 6 ble funnet å være aksepterbare.

2) Motstandsevnen mot oksydasjon av den belagte overflate.

Prøvene ble eksponert til statisk, frisk luft i 16 timer ved forskjellige temperaturer: 500 °C, 750 °C og 950 °C.

Oksydasjonen uttrykkes i vekt-tap pr. flate-enhet. Den uttrykkes derfor i mg/t/cm<2>.

I fravær av et belegg resulterte overflateoksydasjon av den del av anoden i et forbruk på 80 mg/t/cm<2> ved 500 °C, 180 mg/t/cm<2> ved 750 °C og 210 mg/t/cm<2> ved 950 °C.

Tabell 1 oppsummerer blandingene, alle beregnet pr. 100 g benyttet geopolymerpulver, som ga belegg avsatt i en tykkelse på 100 mg/cm<2> og alle som effektivt beskyttet mot oksydasjon ved 500 °C. Selv om det virket godt er det ikke de benyttede "rene" geopolymerer, med andre ord uten ytterligere vann, aluminiumoksyd eller silisiumdioksyd, som ga de beste resultater. Aluminiumoksyd-konsentrasjonen er nødvendigvis begrenset på grunn av sprekking. På den annen side kan silisiumdioksyd være rimelig rikelig, for eksempel i test nr. 18 der konsentrasjonen går opp i 30 % mens det samtidig oppnås et belegg med gode egenskaper. Andre prøver viste at effektiviteten for noen av disse belegg i forbindelse med å be-kjempe oksydasjon var meget god fra en tykkelse på 60 mg/cm<2>.

Til slutt ble forskjellige resultater oppnådd ved høyere temperaturer: oksydasjon av ca. 18 mg/t/cm2 ble funnet ved 750 °C, altså 1/10 av den ikke-belagte overflate, og oksydasjon av ca. 48 mg/t/cm<2> ble funnet ved 950 °C, altså fjerdedelen av det tapet som opp-sto på grunn av ikke-belagt overflate ved denne temperatur. I alle tilfelle ga belegget effektiv oksydasjonsbeskyttelse.

Eksempel 2:

36 belagte anoder ble fulgt gjennom en komplett endringscykel av alle anoder i en elektrolysecelle.

Blandingen som ble valgt for belegget var som følger:

Denne slipp som ble oppnådd efter blanding ved romtemperatur sprayes med en "air-less" pistol som benyttet hydraulisk trykk og tillot anodene hurtig og korrekt å belegges i en mengde av 8 pr. halv dag.

Testene i seg selv besto primært å veie anodene før og efter bruk. I statistisk analyse av karbonforbruket viser at, for de fleste eksponerte anoder, belegget ga en besparelse på ca. 10 kg karbon/tonn fremstilt aluminium.

Dimensjonsundersøkelser i de øvre deler av anodene viste en ca. 30 %-ig reduksjon i anodeslitasjen.

Videre ble det foretatt en analyse av Si-, K- og Na-nivåene i saltbadet og i metallet og det ble ikke funnet noen forurensning fra belegget.

Claims (17)

1. Anvendelse av en geopolymer i sammensetningen av en slipp benyttet for et belegg for beskyttelse av overflatene av karbonholdige produkter som eksponeres til en varm, oksyderende omgivelse, for eksempel de deler av anoder som ikke er nedsenket i det smeltede saltbad samt utforingene av aluminiumelektrolyseceller, og, mer generelt de ikke nedsenkede deler av karbonholdige, ildfaste elementer som benyttes ved elektrolyse gjennomført ved en temperatur under 950 °C i et smeltet saltbad.

2. Anvendelse ifølge krav 1 av en geopolymer fra florpoly-(sialat-disiloksy)familien, F,Mn (-Si-0-Al-0-Si-0-Si-0)n, der M angir alkali- eller jordalkalimetallkationer som Na<+>, K+ogCa++

3. Anvendelse ifølge krav 1 eller 2 av geopolymeren i en andel i sammensetningen av denne slipp i en andel på over 60 vekt-%.

4. Slipp, ment for belegningsbeskyttelse av overflatene av karbonholdige produkter som eksponeres til en varm, oksyderende omgivelse, karakterisert v e d at den inneholder en geopolymer i en andel over 60 vekt-% og at summen av vektkonsentrasjonene av de faste komponenter er over 1,2 ganger og mindre enn 2 ganger summen av vektkonsentrasjonene av de flytende komponenter.

5. Slipp ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter opp til 15 vekt-% aluminiumoksyd.

6. Slipp ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at den også, i pulverform, inneholder et annet ildfast materiale enn aluminiumoksyd.

7. Slipp ifølge krav 6, karakterisert ved at det ildfaste materialet tilhører gruppen omfattende karbider, borider, nitrider, silisider og oksyder såvel som en hvilken som helst blanding av disse forskjellige komponenter.

8. Slipp ifølge et hvilket som helst av kravene 4 til 7, karakterisert ved at den inneholder opp til 25 % ytterligere vann.

9. Fremgangsmåte for avsetning av et belegg som beskytter overflaten av karbonholdige produkter som eksponeres til en varm, oksyderende omgivelse, karakterisert ved trinnene: a) preparering av overflaten som skal beskyttes ved avbørsting av støv; b) koldblanding med magnetisk omrøring av komponentene av slippen i henhold til kravene 4 til 8; c) avsetning av denne slipp ved børsting eller spraying med en pistol til en tykkelse på 40 til 100 mg/cm<2>; og d) tørking av slippen, fortrinnsvis ved romtemperatur, i et tidsrom opp til 30 timer.

10. Karbonholdig produkt med overflater beskyttet ved hjelp av et belegg, for eksempel et karbonholdig, ildfast element som benyttes ved elektrolyse gjennomført ved mindre enn 950 °C i et smeltet saltbad, karakterisert ved at belegget inneholder polysilikater og minst en uorganisk.alkalisk polymer inneholdende sialatgrupper.

11. Karbonholdig produkt ifølge krav 10, karakterisert v e d at belegget inneholder minst en uorganisk, alkalisk polymer inneholdende grupper fra poly(sialat-disiloksy)familien.

12. Karbonholdig produkt ifølge krav 10 eller 11, karakterisert v e d at belegget inneholder minst en uorganisk polymer inneholdende grupper i fluorpoly(sialat-disiloksy)familien.

13. Karbonholdig produkt ifølge et hvilket som helst av kravene 10 til 12, karakterisert ved at belegget også inneholder aluminiumoksyd.

14. Karbonholdig produkt ifølge et hvilket som helst av kravene 10 til 13, karakterisert ved at belegget inneholder en ildfast komponent forskjellig fra aluminiumoksyd.

15. Karbonholdig produkt ifølge krav 14, karakterisert v e d at den ildfaste komponent forskjellig fra aluminiumoksyd tilhører gruppen karbider, borider, nitrider, silisider og oksyder, såvel som en hvilken som helst blanding av disse komponenter.

16. Karbonholdig produkt ifølge et hvilket som helst av kravene 10 til 15, karakterisert ved at belegget dekker overflaten som skal beskyttes i en tykkelse på 40 til 100 mg/cm<2>.

17. Karbonholdig produkt med flater som er beskyttet med et belegg ifølge et av kravene 10 til 16, karakterisert ved at det karbonholdige produkt er en anode i en aluminium-elektrolysecelle og at belegget dekker i det minste den del av elektroden som utsettes for atmosfærens oksyderende virkning og rager ut over elektrolytten.