NO316417B1 - Effektomformer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en motsatt strøm, pulsbreddemodulert (PWM) effektomformer

Effekt omformere er brukt i stor utstrekning for mange industrielle og kommersielle formål Slike effektomformere kan bh anvendt for å omforme likestrøm til vekselstrøm for å bli brukt som en vekselstrømforsymng eller som en battenlader/utlader, motor-styrer, etc Effektomformere kan også bh anvendt som forsterkere, både for under-holdningsbruk (lydforsterkning) og industriell bruk Tidligere kjente pulsbredde-modulerte (PWM) omformere bruker et par svitsjer for å forbinde en last alternativt til hkestrømsforsyningen av motsatt polaritet En modulator åpner og lukker svitsjene vekselvis (ikke begge samtidig) for å frembringe et breddemodulert utgangssignal som blir hovedsakelig filtrert av et lavpassfilter før det sendes til lasten Ved slike tidligere kjente anordninger må det nøye sikres at begge svitsjene ikke slås på samtidig, men for å administrere systemet for høy gjengivelseskvalitet er det ønskelig at svitsjene slås av og på så tett opptil samme tidspunkt som mulig For å styre transienten i løpet av svitsjingen (henvist til som "gjennomgangsskudd") er induktorer forbundet mellom svitsjene Kretser kjent som "underlappkretser" blir dessuten anvendt for å danne små styrte tidsgap mellom ledetidene til svitsjene Åpningen og lukkingen av svitsjene har en såkalt "npper-frekvens på utgangsbølgeformen, som har en frekvens som er hk svitsj frekvensen til svitsjene Det er ønskelig at størrelsen på nppelfrekvensen minimaliseres, spesielt ved en nullutgang til strømforsyningen, som er utgangen ved hvilken de fleste anordninger er klassifisert for, siden de mest vanlige verdiene til inngangen er null for tale- og lydanvendelser

Ved den foreliggende oppfinnelse er overlappingen gjort frivillig maksimalt fremfor ingen svitsj ledeoverlapping Ved foreliggende oppfinnelse vil, dersom nullutgang er ønskelig, Sl og S2 være samtidig på og for akkurat litt mindre enn 50% av arbeidssyklusen Dersom en positiv utgang er ønsket er svitsjen, som forbinder den positive likespenningskilden med lasten, på lengre enn 50% arbeidssyklus, mens svitsjen som forbinder den negative likespenningskilden med lasten er på og for en tilsvarende mindre tid enn 50% av arbeidssyklusen Dersom det kreves kun at summen av påtidene til svitsjene ikke skulle være større enn 100% arbeidssyklus i løpet av normal dnft av anordningen, men anordningen kan bh operert i en underlappende eller overlappende tilstand når summen av påtidene til svitsjene er mindre henholdsvis større enn 100% av arbeidssyklusen Underlappingstilstanden er nyttig for eksempel for å minimalisere rippel og effektforbruket i løpet av tidsperioden når ingen inngangssignal er mottatt av omformeren Overlappingstilstanden anvendes for å etterkomme kortvarige behov for overskridelser av omformerens effektklassifisenng

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor

Figur 1 viser et kretsdiagram av en halv-broeffektomformer i samsvar med teknikkens stilling,

figur 2 viser et svitsjtidsdiagram over hvorledes svitsjene til kretsen vist på figur 1 opereres,

figur 3 viser et kretsdiagram over omformeren fremstilt i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

figur 4 viser et tidsdiagram over hvorledes svitsjene i kretsen vist i figur 3 åpnes og lukkes,

figur 5 viser en kurve over strømmen tilført utgangsknutepunktet av svitsjen eller kretsen vist på figur 3 og deres summer,

figur 6 viser et kretsdiagram over en hel-broomformer fremstilt i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

figur 7 viser et kretsdiagram anvendt ved modulatorstynng av omformeren vist på figur 3, og

figurene 8-12 viser diagrammer over hvorledes modulatoren på figur 7 genererer svitsj-pulser både i normal tilstand og i overlappet og underlappet tilstand

Med henvisning til figurene 1 og 2, som viser tidligere kjent teknikk, er det vist en tidligere kjent omformer eller forsterkerkrets betegnet med henvismngstallet 10 inne-holdende en modulator 12 og en last 14 (slik som høyttaler) Elektroomformeren 10 innbefatter en svitsj 16 forbundet mellom positiv hkestrømskilde 18 og knutepunktet 20 og en svitsj 22 forbundet mellom knutepunktet 20 og en negativ hkestrømsforsyning 24 Dette signalet, som kan være tidsvarierende, tilføres knutepunktet 20 Induktorene 26, 28 er forbundet mellom respektive svitsjer 16,22 og knutepunktet 20 for å styre strøm "gjennomskytingen" når svitsjene 16 og 22 åpnes og lukkes ved hovedsakelig samme tid Svitsjene 16 og 22 styres av utgangssignalene generert av modulatoren 12 og tilføres svitsjene 16 og 22 via linjene 30 og 32 Modulatoren mottar et forspennings-signal ved inngangen 34 og et tilbakekophngssignal fra utgangsknutepunktet 36, som blir sendt til modulatoren 12 via linjen 38 Utgangsknutepunktet 36 er forbundet med lasten 14 Et lavpassfilter, som består av en induktor 40 og en kondensator 42 er forbundet mellom utgangsknutepunktet 36 og knutepunktet 20 for å filtrere svitsj signalene generert ved åpmng og lukking av svitsjene 16 og 22 Svitsjene 16 og 22 kan være MOSFETer eller IGBTer (isolerte portbipolare transistorer), som begge er velkjente for fagmannen på området, og styres av svitsjsignalene sendt over linjene 30 og 32

Med henvisning ul figur 2 genererer modulatoren en bølgeform 44 som sendes over linjen 30 for å operere svitsjen 16 og en bølgeform 46 som sendes over linjen 32 for å operere svitsjen 22 Som det fremgår blir pulsene sendt over linjene 30 og 32 vekselvis, dvs signalet på linje 30 som lukker svitsjen 16, tillater ikke å lukke svitsjen 16 med mindre svitsjen 22 er åpen, og motsatt Som beskrevet ovenfor er det imidlertid ved styring av høy gjengivelseskvalitet og stemmeforsterkmng ønskelig at svitsjen 22 kan bh lukket umiddelbart når svitsjen 16 åpnes, og motsatt Induktansene 26 og 28 anvendes for å styre "gjennomskytingen", som er transientstrømmene generert ved åpning og lukking av svitsjene 16 og 22 ved hovedsakelig samme tidspunkt

Med henvisning til figur 3 og 4 vises en strømforsyningsomformerkrets ifølge foreliggende oppfinnelse med henvisningstall 48, og innbefattende en svitsj 50 som forbinder et utgangsknutepunkt 52 med en positiv likestrømsforsyning 54 og en svitsj 56 som forbinder utgangsknutepunktet 52 med en negativ likestrømsforsyning 58 En diode 60 tillater strøm i fhløp med utgangsknutepunktet 52 til den negative likestrømsforsyning 58 når svitsjen 50 åpnes på nytt etter å ha vært lukket, og en diode 62 tillater strømmen i fhløp med utgangsknutepunktet 52 til den positive hkestrømsforsyningen 54 når svitsjen

56 er åpnet på nytt etter å ha vært lukket Signalet tilført utgangsknutepunktet 52 ved

hjelp av svitsjen 50 filtreres av et lavpassfilter bestående av en induktans 64 og kondensator 66, og et lignende lavpassfilter bestående av en induktans 68 og kondensatoren 66 filtrerer signalet frembrakt ved åpning og lukking av svitsjen 56 Svitsjene 50 og 56 styres av en modulator som skal beskrives nærmere heretter med henvisning til figur 8 Som beskrevet ovenfor kan svitsjene 50 og 56 være utført som enten MOSFETer, IGBTer eller andre lignende anordninger

Med henvisning til figur 4 indikerer bølgeformen 70 signalene fra modulatoren (ikke vist) som opererer svitsjen 50 og bølgeformen 72 indikerer signalet for modulatoren som opererer svitsjen 56 Bølgeformene 70 og 72 er vist for en 50% arbeidssyklus for hver av bølgeformene 70,72 Når summert ved utgangsknutepunktet 52 vil utgangssignalet følgelig være null siden svitsjen 50 forbinder utgangsknutepunktet med den positive hkestrømsforsyningen 54 og svitsjen 56 forbinder utgangsknutepunktet 52 med den negative strømforsyningen 58 De små pilene på hver av bølgeformene 70 eller 72 indikerer modulasjonsretningen for en økende positiv utgang ved felles forsynings-knutepunkt 52 som er forbundet med lasten 74 Bølgeformene 70, 72 vil forbli sentrert på hverandre, men bredden på bølgeformen 72 vil avta og bredden på bølgeformen 70 vil øke for økende positiv utgang For økende negativ utgang vil derimot bølgeformen 72 bh øket og bølgeformen 70 vil avta

Med henvisning til bølgeformen vist i figur 5 utgjør bølgeformen 76 strømmen til en induktans 64, bølgeformen 78 utgjør strømmen i induktansen 68 og bølgeformen 80 utgjør summen av øvre og nedre bølgeformer vist på figur 5, som er strømmen ved utgangsknutepunktet 52 Det skal bemerkes at bølgeformene 76 og 78 innbefatter en rippel overlagret på bølgeformen antydet mellom utsvingene mellom toppene A og B på bølgeformen Rippelfrekvensen eller den påtrykte bølgeformen er et resultat av åpning og lukking av svitsjen 501 tilfellet av bølgeformen 76 og svitsjen 56 i tilfellet av bølgeformen 78 Det skal bemerkes at en lignende bølgeform påtrykkes på bølgeformen 80, men frekvensen til denne bølgeformen er to ganger frekvensen til bølgeformen påtrykt kurvene 76 og 78 Dette er på grunn av det faktum at svitsjene 50 og 56 er påvirket ved forskjellige tidspunkter, som derved påtrykkes en rippel på den summerte bølgeformen av dobbeltfrekvens til enhver enkel svitsj Høyere frekvensnpler er ønskelig på grunn av at de er enklere å filtrere Det skal bemerkes at ved nullsignal ut, som antydet ved X på figur 5, er nppelamplituden i det vesentlige lik null Dette er på grunn av, som antydet på figur 4, at svitsjene 50 og 56 er påvirket ved omkring samme tidspunkt ved nullutgangsstrømmen, men i motsatte retninger som gir null Følgelig er rippelen nullet ut ved nullutgang Som beskrevet ovenfor blir likestrøm til vekselstrøm effektomformere normaltestet ved spesifikasjoner som spesifiserer en rippel ved nullutgangen Ved bruk av oppfinnelsen vil nppelamplituden ved nullutgangen bh mini-malisert Rippelspesifikasjonen ved nullutgangen er valgt på grunn av at i tilfelle av en lydforsterkning er støy påtrykt rippelen mest merkbar og er forstyrrende ved pauser hvor ikke noe utgangssignal er tilstede I tilfelle av taleforsterkmng er dette den mest vanlige tilstanden på grunn av pauser mellom ord, etc

Det skal også bemerkes at de små induktansene, slik som induktansene 26,28 i figur 1, som er nødvendig for å styre gjennomskytingen ikke er nødvendig ved oppfinnelsen på grunn av at svitsjene er isolert ved hjelp av induktansene 64,68, som er en del av lav-passfilteret Dessuten kan, som nærmere forklart senere, underlapping, ved hvilken nullutgang kan bli påført for en lengre tidsperiode, lettere tilveiebringes med modulatoren som er nødvendig for å operere omformeren 48 Modulatoren er dessuten vesentlig forenklet sammenlignet med modulatoren som er nødvendig ved tidligere kjent teknikk og ingen kretser er nødvendig for å tilveiebringe underlapping, som tilveiebringes ved en enkel skifting av hkestrømsforspenningen på en trekantbølgeform, som skal bh beskrevet nærmere senere

Med henvisning til figur 6 står lasten 74 forbundet med en hel-broomformer av to halv-broomformere 48A, 48B, som hver er identisk med halv-broomformeren 48 vist på figur 3 Hvert av elementene til halv-broomformeren 48A, 48B har følgelig samme henvisningstall, men med tillegg av bokstavene A eller B Det er også kjent å forskyve operasjonsfasen til svitsjene til en halv-bro for en full-broomformer i forhold til den andre halv-broen Rippelfrekvensen til strømmen tilført til lasten 70 er følgelig igjen dobbelt over den til hver av halv-broene Det er også kjent å tillegge ytterligere halv-broer, som hver i tilfelle foreliggende oppfinnelse, vil øke rippelfrekvensen Som nevnt ovenfor er høyere frekvensnpler lettere å filtrere

Med henvisning til figur 7 vises en modulator 82 innbefattende en feilforsterker 84 som summerer forskjellen mellom et lnngangssignal som representerer et ønsket nivå ved utgangsknutepunktet som mates til en indre forsterker 84 på en inngang 86 og et tilbakekophngssignal som er mottatt av den indre forsterkeren 84 på en inngang 88 Tilbakekophngssignalet fra inngangen 88 blir tatt fra utgangsknutepunktet 52 Utgangen til feil forsterkeren 84 sendes til en lnvertennngang 87 til en komparator 89, hvis utgang sendes på linje 90 for å operere svitsjen 56 Utgangen til feilforsterkeren 84 blir også matet via en inverter 92 og så sendt til en inverterende inngang 94 til en komparator 96, hvis utgang 98 er forbundet for å operere svitsjen 50

Modulatoren 82 innbefatter også en trekantbølgegenerator med henvisningstallet 100, som mottar en kvadratbølgeinngang (generert på enhver kommersiell måte) ved 102 og genererer en trekantbølgeutgang på en linje 104 og sender den både til den positive inngangen 106 til komparatoren 89 og den positive inngangen 108 til komparatoren 96 Trekantbølgegeneratoren 100 er konvensjonell og innbefatter en forspenningsstyrer 110 for å justere hkestrømsmvået ul bølgeformen generert av trekantbølgegeneratoren 100 opp eller ned Forspenningsstyreren 110 kan reagere på dynamiske tilstander, slik som en pause i tilfelle av taletransmisjon og et midlertidig krav om effekt og tilgang som normalt er tilveiebrakt av omformeren

Med henvisning til figurene 8 -12 vil operasjonen av modulatoren 82 og omformeren 48 bh beskrevet nærmere Med henvisning til figur 8 blir trekantbølgen T generert av trekantbølgegeneratoren 100 sentrert på null Utgangen til feilforsterkeren 84 antas også å være null I dette tilfellet svitsjer begge komparatorene 89 og 96 til på ved punkt A og til av ved punkt B Bølgeformene 70, 72 genereres så, som vist på figur 4 Begge bølgeformene 70 og 72 blir slått på og av samtidig og har en periode nøyaktig hk en halv av arbeidssyklusen (arbeidssyklusen mellom lyspunktene på trekantbølgen T, slik som mellom punktene A og A eller B og B) Som beskrevet ovenfor blir svitsjen 50, som er forbundet med den positive likestrømsspenningen, slått på og av av bølgeformen 70 og svitsjen 56, som er forbundet med den negative likestrømsspenningen, slått på og av av bølgeformen 72 Siden begge svitsjene 50 og 56 er på i nøyaktig samme tidsperiode og på for nøyaktig en halv av arbeidssyklusen vil spenningene sendt gjennom disse svitsjene summert ved utgangsknutepunktet 52 bh hk null

Med henvisning til figur 9 forblir trekantbølgen T sentrert på null, men utgangen til forsterkeren 84 er + 1 enhet Utgangen blir matet gjennom mverteren 92 og sendt til komparatoren 96 Komparatoren 96 svitsjer på når trekantbølgen overskrider -1 en-heten som antydet ved punkt C og vil svitsje av når trekantbølgen faller under en enhet, som antydet ved F Komparatoren 89 vil svitsje på når trekantbølgen T overskrider + 1 enhet som antydet ved T og vil svitsje av når trekantbølgen T faller under en enhet som antydet ved E Bølgeformen 70 svitsjer på ved C og av ved F og bølgeformen 72 svitsjer på ved D og av ved E Som det fremgår av figur 9 er bølgeformene 70 og 72 sentrert på hverandre Siden bølgeformen 70 og 72 summeres ved utgangsknutepunktet 52 blir et positivt utgangssignal levert til lasten 74 Med henvisning til figur 10, hvor det antas at utgangssignalet til forsterkeren 84 er negativ en enhet reverseres på-tiden til svitsjene 50 og 56 fra den vist på figur 9, som vist med bølgeformene 70 og 72

Svitsjen 56 vil bh slått på ved punktet G og av ved punktet J og svitsjen 50 vil bh slått på ved punktet H og av ved punktet I Summen av på-tid bølgeformene 70 og 72 forblir fremdeles lik en syklus til trekantbølgen T

Figur 11 viser modulatoren 82 og omformeren 48 operert i en såkalt overlappingstilstand, slik som det vil forekomme som reaksjon på et transient høyeffektkrav Det antas at utgangssignalet til forsterkeren 84 er null Ved overlappingstilstanden blir forspenningsstyreren 110 operert for å forskyve bølgeformen T oppover en enhet, slik at den er sentrert en enhet over null i stedet for å bh sentrert på null som i tilfelle vist på figurene 8-10 De prikkede linjene i figur 11 og 12 innbefatter posisjonen til trekant-bølgeformen dersom hkestrømsforspenningen til bølgeformene ikke er blitt forskjøvet Begge komparatorene svitsjer på ved punktet K og av ved punktet L, som genererer identiske bølgeformer 70 og 72 som opererer svitsjene 50 og 56 Det skal imidlertid bemerkes at summen av på-tidene til svitsjene 50 og 56, som indikert ved bølgeformene 70 og 72, overskrider en arbeidssyklus til trekantbølgen T

Med henvismng til figur 12 vises en overlappingstilstand hvor svitsjene 50 og 56 er slått på for en total syklus som er mindre enn syklusen til trekantbølgen T Underlappingstilstanden er anvendt når for eksempel ikke noe utgangssignal til omformeren er ønsket for en tidsperiode Underlappingstilstanden tilveiebringes ved å forskyve trekantbølge-formen T nedover en enhet ved å operere forspenningsstyreren 110 Som vist på figur 12 har trekantbølgeformen T blitt forskjøvet nedover en enhet slik at den i stedet for å være sentrert på null er sentrert en enhet under null Det antas også at utgangssignalet til forsterkeren 84 er null I tilfellet som vist på figur 12, blir begge bølgeformene 70 og 72 generert når trekantbølgen øker over null, som vist ved punktet M, og avsluttes når trekantbølgen faller under punktet N Bølgeformene 70 og 72 slår følgelig på og av ved samme tidspunkt, men deres totale arbeidssyklus er mindre enn en syklus til trekant-bølgen T som et resultat av nedoverforskyvnmgen i hkestrømsforspenningen til trekant-bølgen T

Claims (19)

1 Effektomformer innbefattende et svitsjepar (50, 56), hvor hver av svitsjene er forbundet mellom to konstantspenningskilder (54, 58) for å styre elektnske strømmer fra konstant-spenmngskildene og et utgangsknutepunkt (52) felles for hver av svitsjene, hvilket utgangsknutepunkt (52) er forbindbart til en last (74), hvilke elektriske strømmer er summerbare ved utgangsknutepunktet, og modulasjonsmiddel (82) for å åpne og å lukke svitsjene, karakterisert ved at svitsjeparet åpnes og lukkes i en sekvens i hvilken de elektnske strømmene styrt av svitsjene samtidig aktiveres i opposisjon til hverandre

2 Effektomformer som angitt i krav 1, karakterisert ved at modulasjonsmiddelet (82) innbefatter middel (84, 89, 96,100) for å åpne og lukke hver av svitsjene (50,56) ved en styrbar arbeidssyklus

3 Effektomformer som angitt i krav 2, karakterisert ved at modulasjonsmiddelet (82) innbefatter middel (100, 89, 86) for å styre utgangsknute-punktets utgang ved å øke eller å redusere arbeidssyklusen til en av svitsjene, mens på tilsvarende vis å redusere eller å øke arbeidssyklusen for den andre svitsjen

4 Effektomformer som angitt i krav 3, karakterisert ved at konstantspenningskildene innbefatter en positiv spenningskilde (54) og en negativ spenningskilde (58), at en av svitsjene (50) er forbundet mellom den positive spennmgskilden og det felles utgangsknutepunktet (52) og den andre svitsjen (56) er forbundet mellom den negative spennmgskilden (58) og det felles utgangsknutepunktet (52), at en første enveisledennnretning (60) er forbundet mellom den ene svitsjen og den negative spennmgskilden for å tillate strøm å flyte fra det felles utgangsknutepunktet når den ene svitsjen er åpnet, og en andre enveisledennnretning (62) er forbundet mellom den andre svitsjen og den positive spennmgskilden for å tillate strøm å flyte fra det felles utgangsknutepunktet (52) når den andre svitsjen er åpnet

5 Effektomformer som angitt i krav 1, karakterisert ved at modulasjonsmiddelet innbefatter middel (100, 89,86) for å lukke en av svitsjene, å lukke den andre svitsjen, og å åpne den andre svitsjen før åpning av den ene svitsjen

6 Effektomformer som angitt i krav 1, karakterisert ved at en av svitsjene (50) er forbundet med utgangsnoden gjennom en første induktans (64) og den andre svitsjen (56) er forbundet med utgangsknutepunktet gjennom en andre induktans (56)

7 Effektomformer som angitt i krav 1, karakterisert ved at modulasjonsmiddelet (82) innbefatter middel (100, 89, 86) for å lukke en av svitsjene og så lukke den andre svitsjen før den ene svitsjen åpnes

8 Effektomformer som angitt i krav 1, karakterisert ved at modulasjonsmiddelet (82) innbefatter middel (89,96) for å generere et første elektrisk signal for å styre den ene svitsjen og et andre elektrisk signal for å styre den andre svitsjen, trekantbølgegenerenngsmiddel (100) for å generere et trekantbølgesignal, og middel (84,92) for å generere både det første elektnske signalet og det andre elektriske signalet som en funksjon av det samme trekantbølgesignalet generert av trekantbølgegenerenngsmiddelet

9 Effektomformer som angitt i krav 8, karakterisert ved at modulasjonsmiddelet (82) innbefatter et komparatorpar (89, 96) for å generere de første elektnske signalene og de andre elektnske signalene, hvor en av komparatorene (89) sammenligner trekantbølgesignalet med et referansesignal og den andre komparatoren (96) sammenligner trekantbølgesignalet med den inverse av referansesignalet

10 Effektomformer som angitt i krav 8, karakterisert ved at modulasjonsmiddelet (82) innbefatter middel (110) for å forskyve trekantbølge-signalets hkespenningsnivå for å skape underlapping mellom svitsjenes utganger

11 Helbroeffektomformer innbefattende en høysidehalvbro (48A) og en lavsidehalvbro (48B) med en last (74) forbundet mellom halvbroene, hvor hver av halvbroene innbefatter et svitsjepar (50A, 50B, 56A, 56B), hvor hver svitsj hos hver halvbro er forbindbar mellom konstantspenningskilder (54, 58) for å styre elektnske strømmer fra spenningskildene og et utgangsknutepunkt (52) felles for hver svitsj hos hver halvbro, hvilke elektnske strømmer er summerbare ved hver halvbros korresponderende utgangsknutepunkt, hvilke halvbroers utgangsknutepunkter er forbindbare med lasten, og modulasjonsmiddel (82) for å åpne og å lukke halvbroenes svitsjer, karakterisert ved at svitsjene åpnes og lukkes i en sekvens i hvilken de elektnske strømmene styrt av svitsjene til hver halvbro samtidig aktiveres i opposisjon til hverandre

12 Helbroeffektomformer som angitt i krav 11, karakterisert ved at modulasjonsmiddelet (82) innbefatter middel (100,110) for å faseforskyve operasjonen til en halvbros svitsjer med hensyn til operasjonen av den andre halvbroens svitsjer

13 Helbroeffektomformer som angitt i krav 11, karakterisert ved at modulasjonsmiddelet (82) innbefatter middel (84, 92, 89, 96, 110) for å styre utgangen til hver halvbros (48A, 48B) utgangsnode (52) med å øke eller å redusere arbeidssyklusen til en av svitsjene hos hver halvbro, mens på tilsvarende vis å redusere eller å øke arbeidssyklusen til den andre svitsjen hos hver halvbro

14 Effektomformer som angitt i krav 13, karakterisert v e d at konstantspenningskildene innbefatter en positiv spenningskilde (54A, 54B) og en negativ spenningskilde (58A, 58B), hvor en av svitsjene hos hver halvbro er forbindbar mellom den positive spennmgskilden (54) og det felles utgangsknutepunktet og den andre svitsjen (56A, 56B) hos hver halvbro er forbindbar mellom den negative spennmgskilden (58) og det felles utgangsknutepunktet (52), et første enveisledermiddel (60A, 60B) forbundet mellom den ene svitsjen hos hver halvbro og den negative spennmgskilden for å tillate strøm å flyte fra den korresponderende halvbroens felles utgangsknutepunkt når den ene svitsjen hos hver halvbro åpnes, og et andre enveisledermiddel (62A, 62B) forbundet mellom den andre svitsjen hos hver halvbro og den positive spennmgskilden for å tillate strøm å flyte fra den korresponderende halvbroens felles utgangsknutepunkt (52) når den andre svitsjen hos hver halvbro åpnes

15 Fremgangsmåte for å operere en effektomformer, innbefattende å forbmde spennings-kilder til et felles utgangsknutepunkt (52) gjennom svitsjer (50, 56) som hver er koblet til utgangsknutepunktet, karakterisert ved at svitsjene åpnes og lukkes i en sekvens i hvilken de elektnske strømmene styrt av svitsjene samtidig aktiveres i opposisjon til hverandre, og å summere strømmene ved utgangsknutepunktet (52)

16 Fremgangsmåte for operasjon av en effektomformer som angitt i krav 15, karakterisert ved at fremgangsmåten videre innbefatter å åpne og å lukke svitsjene (50, 56) ved en styrt arbeidssyklus

17 Fremgangsmåte for å operere en effektomformer som angitt i krav 16, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter å styre utgangs-knutepunktets (52) utgang ved å øke eller å redusere arbeidssyklusen til en av svitsjene (50,56), mens på tilsvarende vis å redusere eller å øke arbeidssyklusen til den andre svitsjen (50, 56)

18 Fremgangsmåte for å operere en effektomformer som angitt i krav 15, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter å lukke en av svitsjene (50 eller 56), å lukke den andre svitsjen (50 eller 56) og å åpne den andre svitsjen før åpning av den ene svitsjen

19 Fremgangsmåte for å operere en effektomformer som angitt i krav 15, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter å lukke en av svitsjene (50 eller 56) og å lukke den andre svitsjen (50 eller 56) før åpning av den ene svitsjen