NO316280B1 - Stolpe for å b¶re gatelykter, kabler og lignende - Google Patents

Description

STOLPE FOR Å BÆRE GATELYKTER, KABLER OG LIGNENDE

Oppfinnelsen vedrører stolper som anvendes ved landeveier, og som bærer gatelykter, kabler og tilsvarende. Oppfinnelsen vedrører særlig en løsning med hvilken det tilveiebringes en sveknmg i en hul stolpe.

Et problem med stolper som er satt opp langs veier, er den fare de medfører for trafikken. I tilfelle et kjøretøy kolliderer med en stolpe, kan dette forårsake betydelig skade på kjøretøyet og dettes passasjerer. Således har det oppstått et behov ved slike stolper hvilket er sikrere enn tidligere i påkjørselssituasjoner.

Fra før er det kjent en stolpe fremstilt av et hult metall-rør, hvor det i stolpens nedre del er anordnet en svekningsdel, slik at stolpen knekker når et kjøretøy treffer den. I denne kjente stolpe dannes sveknmgsdelen av skjøtedeler mel-lom stolpen og dennes fundament, hvorved stolpen knekker ved at den løsner fra fundamentet i tilfelle en kraft av for-håndsbestemt størrelse rettes mot stolpen fra én bestemt retning. Derved er skadene på kjøretøyet som kolliderte med stolpen, mindre enn hva de ville være med en tradisjonell stiv stolpe som krever meget stor kraft for å knekke.

Et problem som er knyttet til ovennevnte kjente stolpe, er at stolpens bruddegenskaper ikke er symmetriske. Derved påvirkes stolpens bruddømfintlighet sterkt av fra hvilken retning kraften, som forårsakes av kollisjonen, rettes mot stolpen. Dersom kjøretøyet altså kolliderer med stolpen fra "feil" retning, innebærer dette at stolpen ikke nødvendigvis knekker. Dette innebærer at stolpen i praksis må monteres nøye i forhold til den antatte kollisjonsretning.

Et annet problem knyttet til ovennevnte kjente stolpe, er at det er meget vanskelig å modifisere en allerede oppsatt stolpe slik at den gir etter ved en kollisjon. Derved er man nemlig i praksis tvunget til å omkonstruere stolpens fundament for å muliggjøre at stolpen løsner fra fundamentet ved en kollisjon.

Et tredje problem i tilknytning til ovennevnte kjente stolpe er at det i denne kjente løsning anvendes avtakbare deler, slik som bolter og splinter, for å feste stolpen i fundamentet på en måte som gjør det mulig for stolpen å løsne fra fundamentet ved en kollisjon. Disse avtakbare deler forblir synlige, hvorved de kan lokke til vandalisme, slik som for eksempel at festeboltene skrus opp. Slik vandalisme kan forårsake betydelige faresituasjoner.

Hensikten med denne oppfinnelse er å løse ovennevnte prob-lemer og tilveiebringe en løsning som gjør det mulig med så enkle tiltak som mulig å tilveiebringe en stolpe med bedre egenskaper. Dette mål nås med en stolpe ifølge oppfinnelsen til å bære gatelykter, kabler og tilsvarende, hvilken stolpe omfatter i det minste: en første og en andre hul rørformet del, hvilke deler er anordnet koaksialt som fortsettelse av hverandre, og en langstrakt svekningsdel som fremmer stolpens knekking, og som oppviser en første og en andre ende, hvis ytre diameter er mindre enn den indre diameter i stolpens første henholdsvis andre del, og ved hjelp av hvilken stolpens første og andre del er sammenføyd med hverandre, slik at svekningsdelens første ender er ført inn i den første del av stolpen, og svekningsdelens andre ender er ført inn i den andre del av stolpen. Stolpen ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at svekningsdelen omfatter to rørformede deler som omfatter gjenger i sine motstående ender, og hvilke rørfor-mede deler er sammenføyd via en skjøtedel med gjenger, til hvilken skjøtedel de rørformede deler er festet via nevnte gjenger.

Oppfinnelsen baserer seg på den tanke at de for stolpen ønskede bruddegenskaper kan tilveiebringes når stolpen fremstilles av to deler som føyes sammen gjennom en svekningsdel som føres inn i den første og den andre del. Derved beror stolpens bruddegenskaper på dimensjoneringen av svekningsdelen, dvs. ved å velge en svekningsdel som har de ønskede bruddegenskaper, kan man påvirke stolpens bruddegenskaper ved en kollisjon.

Svekningsdelen fremstilles slik at den utgjøres av flere sam-menføyde deler. Derved kan man påvirke svekningsdelens bruddegenskaper gjennom den måte som svekningsdelene er sammenføyd på Når svekningsdelen består av rørdeler som er føyd sammen via en skjøtedel, kan man gjennom valg av skjøtedel påvirke hvordan svekningsdelen knekker. Man kan med andre ord med samme rørdeler anvende flere velgbare skjøtedeler som inn-byrdes knekker på ulike måter.

De mest betydelige fordeler med løsningen ifølge oppfinnelsen er således at stolpens bruddegenskaper blir symmetriske, at deler som lokker til vandalisme ikke behøver etterlates synlige, og at fremstillingen av stolpen er meget enkel, til og med så enkel at oppfinnelsen kan utnyttes for å svekke allerede oppsatte stolper.

Når oppfinnelsen utnyttes i allerede tidligere oppsatte stolper, skal elkabelen først frigjøres før stolpen svekkes i tilfelle det er tale om en slik stolpe hvor det er installert en elkabel som strekker seg fra stolpens nedre del til dens øvre del. Stolpen skjæres av i den høyde hvor svekningsdelen ønskes montert. I forbindelse med avskjæringen løftes stolpens øvre del bort. Når svekningsdelen er montert på plass i stolpens nedre del som rager opp fra bakken, løftes stolpens øvre del tilbake på plass. Til slutt festes svekningsdelen også i stolpens øvre del. Derved er den stive stolpe blitt forvandlet til en stolpe som knekker i en kollisjonssitua-sjon, og som oppviser symmetriske bruddegenskaper.

Oppfinnelsen blir beskrevet mer inngående i nedenstående ved hjelp av eksempler under henvisning til vedføyde figurer, hvor: Fig. 1-4 illustrerer en utførelse av en svekningsdel som anvendes i en stolpe ifølge oppfinnelsen, og Fig. 5 viser en første fordelaktig utførelse av en stolpe ifølge oppfinnelsen. Fig. 1-4 illustrerer en utførelse av en svekningsdel som anvendes i en stolpe ifølge oppfinnelsen. På fig. 1 sees svekningsdelen 1 montert. Svekningsdelen 1 omfatter to sam-menføyde rør 2 med et rundt tverrsnitt. Rørenes 2 ender som stilles mot hverandre, er forsynt med gjenger 4. Rørene føyes sammen med en skjøtedel 3 som i utførelsene vist på figurene utgjøres av en holk. Også skjøtedelen 3 er forsynt med gjenger 5, hvorved rørene 2 kan sammenføyes med den ved hjelp av gjengene 4 og 5.

Ifølge oppfinnelsen kan samme rør 2 anvendes med flere valg-bare skjøtedeler 3. Derved kan man gjennom valg av skjøte-delen påvirke svekningsdelens 1 bruddegenskaper. Jo tynnere veggtykkelse den valgte skjøtedel oppviser, desto lettere knekker svekningsdelen.

I tilknytning til svekningsdelen 1 på fig. 1 anvendes dess-uten spennbånd 7. På fig. 4 vises et ringformet spennbånd 7 med en konisk ytterflate. Ved fremstillingen av stolpen træs et slikt spennbånd 7 rundt svekningsdelens 1 to rør 2 (vises på fig. 5). t

Fig. 5 viser en første fordelaktig utførelse av en stolpe ifølge oppfinnelsen. Stolpen vist på fig. 5 kan for eksempel være en galvanisert metallstolpe som er rund i tverrsnitt, og hvis veggtykkelse kan være for eksempel 4 mm. I det følgende antas som i et eksempel at det er tale om en allerede oppsatt stiv stolpe som svekkes i overensstemmelse med oppfinnelsen, slik at stolpen skal bli sikker ved kollisjoner.

Stolpen på fig. 5 er satt opp på plass ved hjelp av et i bakken 11 nedfelt betongfundament 10. Som et første arbeidstrmn fjernes den eventuelle elkabel fra stolpen (ikke vist på figurene). Elkabelen monteres i alminnelighet slik i hule metallstolper at den strekker seg inne i stolpen.

Når den eventuelle elkabel er fjernet, skjæres stolpen i to deler ovenfor betongfundamentet 10. Den første del, dvs. stolpens nedre del 8 bli igjen i betongfundamentet 10. Stolpens andre del 9, dvs. stolpens øvre del, fjernes for eksempel med en kran. På fig. 5 er det med henvisningstallet 12 illustrert den første 8 og den andre 9 dels skjæreflater 12 hvor stolpen er skåret av.

Når stolpens andre del 9 er fjernet, træs et spennbånd 7 ifølge fig. 4 over det på fig. 1 synlige nedre rør 2 av svekningsdelen 1, dvs. svekningsdelens nedre ende. Spennbåndet 7 monteres i en posisjon angitt på fig. 5, dvs. spennbåndet som kommer på svekningsdelens første ende, monteres slik at enden med den mindre diameter vender ned. Deretter føres svekningsdelen 1 på fig. 1 inn i den første del 8 av stolpen. Når svekningsdelen er på plass i stolpens første ende, spennes den på plass med spennbolter 6. Nevnte bolters ender rager således ut fra svekningsdelen, slik at de presses mot inner-veggene i den første del 8 av stolpen, hvorved svekningsdelen 1 låses på plass i den første del 8.

Når svekningsdelen 1 er låst fast på plass i den første del 8, blir det på den andre ende, dvs. på det øvre rør 2 på fig. 1, montert et spennbånd 7 ifølge fig. 4. Dette øvre spennbånd 7 monteres slik at enden med den mindre diameter vender opp-over. Deretter løftes stolpens andre del 9, dvs. den øvre del, igjen på plass, slik at svekningsdelens 1 andre ende føres mn i denne. Til slutt låses den andre del 9 av stolpen på plass med spennbolter 6 på tilsvarende måte som beskrevet tidligere i forbindelse med den nedre del. Spennboltene 6 samt spennbåndene 7 sikrer at stolpen blir stødig. Takket være spennbåndenes koniske form, plasserer svekningsdelen seg midt i stolpen.

I tilfellet på fig. 5 befinner også de øvre spennbolter 6 seg i sin helhet inne i stolpen. Por at en slik løsning skal kunne anvendes, bør nevnte stolpe omfatte en elmstallas jonsluke via hvilken man får tilgang til stolpens indre. En slik elinstallasjonsluke anvendes i de fleste kjente metallstolper, særlig i de stolper hvor elkablene trekkes inne i stolpen fra dennes nedre del til den øvre del. Ved at spennboltene 6 anordnes helt og holdent inne i stolpen, som i stolpen vist på fig. 5, oppnås den fordel at spennboltene ikke blir synlige og således ikke lokker til vandalisme. Av fig. 5 fremgår det at bare svekningsdelens 1 skjøtedel 3 blir synlig utenfor stolpen. En eventuell vandal kan likevel ikke forårsake skade, selv om han får tilgang til skjøtedelen.

Dersom en elmstallas jonsluke, som gjør det mulig å anordne festebolter inne i stolpen, av en eller annen grunn ikke anvendes i stolpen, kan svekningsdelen festes for eksempel med bolter som strekker seg gjennom stolpens ytterflate. Derved kan en vandal forårsake skade gjennom å skru opp boltene. Stolpen blir likevel holdt oppe til tross for dette, ettersom svekningsdelens rørformede deler støtter den innenfra. Der-imot kan stolpens svaiing øke betydelig i en slik situasjon, særlig om diameteren i rørene 2 i svekningsdelen er klart mindre enn den indre diameter i stolpens deler 8 og 9.

Når svekningsdelen er montert på plass og stolpens deler er festet på plass, tilkoples de tidligere løsnede elmstal-lasjoner, slik at man får elektrisitet til lampen i stolpen.

Det skal forstås at beskrivelsen ovenfor og figurene i tilknytning til denne er beregnet til å illustrere foreliggende oppfinnelse. Ulike variasjoner og modifikasjoner av oppfinnelsen vil være åpenbare for en fagmann på området uten at man går ut over rammen av oppfinnelsen angitt i de vedføyde patentkrav.

Claims (2)

1. Stolpe for å bære gatelykter, kabler og tilsvarende, hvilken stolpe omfatter i det minste: en første og en andre hul rørformet del (8, 9), hvilke rørformede deler (8, 9) er anordnet koaksialt i fortsettelsen av hverandre, og en langstrakt svekningsdel (1) som fremmer stolpens knekking, og som oppviser en første og en andre ende hvis ytre diameter er mindre enn den indre diameter i stolpens første henholdsvis andre rørformede del (8, 9), og ved hjelp av hvilken stolpens første og andre rørformede deler (8, 9) er sammenføyd, slik at svekningsdelens (1) første ende er ført inn i den første del (8) av stolpen, og svekningsdelens (1) andre ende er ført inn i den andre del (9) av stolpen, karakterisert ved at svekningsdelen (1) omfatter to rørformede deler (2) som omfatter gjenger (4) i sine motstilte ender, og hvilke rørformede deler (2) er sammenføyd med hverandre gjennom en skjøtedel (3) med gjenger (5), til hvilken skjøtedel (3) de rørformede deler (2) er festet via nevnte gjenger (4, 5).

2. Stolpe ifølge krav 1, karakterisert ved at stolpen omfatter festeorganer (6) som låser svekningsdelens (1) første og andre ende til stolpens første henholdsvis andre del (8, 9).