NO315694B1 - Overföringsanordning for benyttelse i et system for intralumin¶r strålingsbehandling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt et intraluminært strålingsbehandlingssystem for avgivelse av behandlingselementer ved hjelp av et kateter til en utvalgt beliggenhet i de intraluminære passasjer i en pasient. Mer spesielt angår oppfinnelsen en forbedret overføringsanordning for håndtering av behandlingselementene og utlevering av disse til kateteret.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Siden sent i 1970-årene er ballongangioplastikk-teknikker blitt vanlig benyttet for åpning av forstoppelser i kransarterier. Kort angitt oppnås utvidelsen av arterien ved å fremføre et ballongkateter inn i et innsnevret parti av arterien og blåse opp ballongen for å utvide arteriens diameter, og således åpne arterien for større blodstrøm. Aterektomiteknikker, ved hvilke forstoppelser fjernes eller reduseres i størrelse, er også blitt benyttet for samme formål.

Selv om ballongangioplastikk har vist seg å være en effektiv måte for åpning av kransarteriene, vil arteriene i et betydelig antall tilfeller bli trangere igjen på det sted hvor ballongen ble utvidet, og en slik innsnevring omtales som restenose. Restenose antas å skyldes dannelse av arrvev på stedet for angioplastikken, hvilket er et resultat av skaden på arterien forårsaket av oppblåsingen av ballongen. I den senere tid er intraluminær stråling blitt benyttet etter angioplastikk eller aterektomi for å behandle det påvirkede område av arterien for å hindre celleproliferasjon og sårhelingsrespons, og følgelig hjelpe til å hindre restenose. Metoder og innretninger for slik intraluminær strålingsbehandling er vist og beskrevet i US-patentene 5 899 882 og 6 013 020. Disse patenter viser generelt en innretning omfattende et kateter som innføres intraluminært i pasienten og fremføres til stedet for det område som skal behandles, og en overføringsanordning for å lette enten den hydrauliske eller pneumatiske fremføring og tilbaketrekking av individuelle, radioaktive behandlingselementer eller "frø" (eng.: "seeds") langs kateteret til og fra behandlingsstedet.

Slik som med hvilken som helst anordning som innføres i det vaskulære system eller karsystemet, må den ha tilstrekkelig integritet til å sikre at ingen deler eller elementer atskilles fra eller kommer ut fra anordningen og inn i karsystemet. Dette gjelder særlig for behandlingselementene som beveges til og fra den distale ende av kateteret. På grunn av at anordningen er beregnet for å benytte radioaktive behandlingselementer, er det dessuten et øket behov for sikkerhet for å hindre enhver utilsiktet eksponering av enten pasienten eller brukeren for radioaktivitet.

Anvendelse av den innretning som er beskrevet i de ovennevnte US-patenter, har antydet flere områder hvor anordningen kan forbedres for å redusere muligheten for at behandlingselementer skal unnslippe fra systemet, og således øke pasient- og brukersikkerheten.

Det er følgelig et hovedformål med oppfinnelsen å tilveiebringe en overføringsanordning som har ytterligere sikkerhetsforanstaltninger for å beskytte pasienten og brukeren.

Mer spesielt er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en overfø-ringsanordning i hvilken behandlingselementene ikke utilsiktet kan frigjøres fra over-føringsanordningen.

Det er et ytterligere formål å sikre at operatøren har en visuell.indikasjon av størrelsen av de hydrauliske eller pneumatiske trykk som overføringsanordningen utsettes for under fremføringen og tilbaketrekkingen av behandlingselementene, og at dette trykk ikke overskrider et forutbestemt "sikkert" trykk.

Sammendrag av oppfinnelsen

Ifølge en første side ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en overføringsanordning som kan benyttes i et system for intraluminær behandling av et utvalgt sted i et legeme til en pasient ved hjelp av minst ett behandlingselement som fremføres gjennom et hulrom i overføringsanordningen inn i et hulrom i et separat kateter ved hjelp av et trykkfluid, idet overføringsanordningen har en aktuatormontasje som er bevegelig mellom en første stilling som hindrer behandlingselementet i å gå inn i kateterets hulrom, og en andre stilling som tillater behandlingselementet å gå inn i kateterets hulrom, og et elektrisk drevet deteksjonssystem for bestemmelse av tilstedeværelse eller fravær av det nevnte minst ene behandlingselement i overføringsanordningen, hvilken anordning er kjennetegnet ved en mekanisk blokkering som er operativt koplet til deteksjonssystemet, slik at den mekaniske blokkering hindrer bevegelse av aktuatormontasjen med mindre enten deteksjonssystemet bestemmer tilstedeværelse av det nevnte minst ene behandlingselement i overføringsanordningen, eller den elektriske effekt for deteksjonssystemet er frakoplet.

Ifølge en andre side ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en overføringsanordning som kan benyttes i et system for intraluminær behandling av et utvalgt sted i et legeme til en pasient ved hjelp av minst ett behandlingselement som fremføres gjennom et hulrom i overføringsanordningen inn i et hulrom i et separat kateter ved hjelp av trykkfluid som mottas gjennom en fluidinngangsport i overføringsanordningen, hvilken anordning er kjennetegnet ved at den omfatter en trykkføler og trykkindikator omfattende en trykktransduser som står i fluidforbindelse med fluidinngangsporten, idet transduseren tar en måling av trykket av fluid når dette strømmer gjennom overføringsanordningen, idet trykkmålingen omformes til en spenning som er proporsjonal med trykket, og en visuell indikator som påvirkes av spenningen.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 viser en skjematisk tegning av en utførelse av et intraluminært strålingsbehandlingssystem som omfatter en overføringsanordning, et utleveringskateter og et koplingsstykke for tilkopling av disse,

fig. 2 viser et perspektivriss av overføringsanordningen på fig. 1,

fig. 3 viser et grunnriss av overføringsanordningen på fig. 1,

fig. 4 viser et perspektivriss av overføringsanordningen på fig. 1 og viser den motsatte side i forhold til den som er vist på fig. 2,

fig. 5 viser et enderiss av overføringsanordningen på fig. 1, idet man ser på den proksimale ende,

fig. 6 viser et enderiss av overføringsanordningen på fig. 1, idet man ser på den distale ende,

fig. 7 viser et utspilt perspektivriss av overføringsanordningen på fig. 1,

fig. 8 viser et utspilt perspektivriss av utvalgte indre komponenter av overføringsanordningen på fig. 1,

fig. 9 viser et ytterligere, utspilt perspektivriss av utvalgte indre komponenter av overføringsanordningen på fig. 1,

fig. 10 viser et utspilt riss av en trykkindikatormåler og trykkavlastningsventil i overføringsanordningen på fig. 1,

fig. 11 viser et tverrsnittsriss av en komponent av trykkindikatormåleren og trykkavlastningsventilen på fig. 10,

fig. 12 viser et tverrsnittsriss av trykkindikatormåleren og trykkavlastningsventilen på fig. 10, med fluidstrømmen gjennom denne vist skjematisk,

fig. 13 viser et perspektivriss av utvalgte indre komponenter av overførings-anordningen på fig. 1 montert på en ramme,

fig. 14 viser et perspektivriss av overføringsanordningen på fig. 1 med den øvre halvdel av huset fjernet for å vise detaljer,

fig. 15 og 16 viser grunnriss av utvalgte indre komponenter av overførings-anordningen på fig. 1,

fig. 17-22 viser et kateter og et koplingsstykke for anvendelse i den foreliggende oppfinnelse,

fig. 23 viser et logisk skjema for et behandlingselement-verifikasjonssystem som benyttes i overføringsanordningen på fig. 1,

fig. 24 og 25 viser kretskort for trykkindikatormåleren på fig. 10,

fig. 26A og 26B viser et kretsskjema for trykkindikatormåleren på fig. 10,

fig. 27 og 28 viser kretskort for hovedkretskortet for overføringsanordningen på fig. 1,

fig. 29A-D og 30A-C viser kretsskjemaer for hovedkretskortet for overfø-ringsanordningen på fig. 1,

fig. 31 og 32 viser kretskort for fotodetektoren for overføringsanordningen på fig. 1,

fig. 33 viser et koplingsskjema for fotodetektoren for overføringsanordningen på fig. 1, og

fig. 34 viser et koplingsskjema for overføringsanordningen på fig. 1.

Nærmere beskrivelse av den foretrukne utførelse

Idet det henvises til fig. 1, er det der vist et forbedret kateterbasert strålingsbehandlingssystem 10 som omfatter en overføringsanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse. Det grunnleggende system, dets anvendelse og dets driftsprinsipper er beskrevet i de forannevnte US-patenter 5 899 882 og 6 013 020. Systemet 10 er sammensatt av en overføringsanordning 12 og et hurtigutskiftnings-strålings-leveringskateter 14.

Idet det henvises til fig. 2 og 7-9, har overføringsanordningen 12 et ergonomisk utformet ytre som er lett å håndtere av brukeren og har indre komponenter som omfatter en trykkindikator, en trykkavlastningsventil, en strømningsstyre-ventil og passasjer, et kvartshus, et kateterkoplingsstykke/tapp-portsperresystem, og et elektronisk behandlingselement-deteksjonssystem, som alle skal beskrives nærmere nedenfor.

Overføringsanordningen 12 ifølge oppfinnelsen er en håndholdt anordning. Overføringsanordningen 12 veier fortrinnsvis mindre enn ett kilo og er fortrinnsvis dimensjonert for ikke å være mer enn 10 cm bred, 23 cm lang og 7,5 cm høy.

Slik det fremgår av det utspilte riss på fig. 7, er det ytre av overføringsanord-ningen 12 sammensatt av et øvre parti 16 og et nedre parti 18, idet hvert parti utgjør en skallhalvdel. De to skallhalvdeler 16, 18 passer sammen for å omslutte en ramme 20 på hvilken overføringsanordningens 12 komponenter er montert. Åpninger i den øvre skallhalvdel 16 tillater en bruker å manipulere en effektknapp 22 for aktivering av anordningens elektronikk, og en fluidstyrebryter 24 for aktivering av fluidstyreventilen 26 (fig. 8). Ytterligere åpninger i den øvre skallhalvdel tillater brukeren å se trykkindikatorens lysemitterende dioder (LED-dioder) 28a-d, svakt-batteri-indikatorens LED-diode 30, og behandlingselementindikatorens LED-dioder 32a-d. Det øvre skallparti 16 omfatter også et forstørrelsesvindu 34 for betraktning av kvartshylsen 36 hvor behandlingselementene og merkefrøene er lagret, og distale passasjer (ikke vist) som leder fra kvartshylsen 36 til overføringsanordningens 12 distale åpning 40. Det nedre skallparti 18 har et vindu 42 for betraktning av tellerdisplayet 44 som identifiserer det antall prosedyrer som er blitt utført med overføringsanordningen. De sammenpassende kanter av de to skallhalvdeler 16 og 18 frembringer til sammen åpninger langs sidene av overføringsanordningen 12 som gir tilgang til en fluidinngangsport 46, en glideport-aktuatorbryter 48 og hver ende av en låsemekanisme for kateterkoplingsstykket (nærmere beskrevet nedenfor). Hoved-kantene av de to skallhalvdeler 16 og 18 danner også åpningen 40 (fig. 5) ved overføringsanordningens 12 distale ende for innføring av kateterkoplingsstykket, og en åpning ved overføringsanordningens 12 proksimale ende (flg. 6) for å gi tilgang til en fluidutgangsport 52 som fortrinnsvis strekker seg minimalt, om i det hele tatt noe, utenfor overføringsanordningens 12 yttervegg. Et rom eller en klype (heller ikke vist) kan tilføyes til overføringsanordningen 12 for å lagre eller feste en fluidoppsamlings-pose (ikke vist). Polyuretan er et eksempel på et materiale som kan benyttes for å lage de to skallhalvdeler 16 og 18. Andre holdbare materialer kan også benyttes.

En kilde for trykkfluid (væske eller gass), så som en fluidfylt sprøyte eller automatisk fluidpumpe, er tilkoplet til fluidinngangsporten 46 for hydraulisk eller pneumatisk utlevering og gjenvinning av behandlingselementer. Fluidinngangsporten 46 som er vist på fig. 13, har en "luer"-kopling. Et forlengelseskoplingsstykke kan dessuten være tilkoplet til "luer"-koplingen for mer lettvint å tilkople en sprøyte eller pumpe til fluidinngangsporten. To forskjøvne armer 54a og 54b (fig. 2-6) rager ut fra skallpartiene 16 og 18 for å understøtte og orientere en sprøyte langs overføringsan-ordningen 12 i forutbestemte vinkler i forhold til dennes lengdeakse, for å tilby lettere manipulasjon av sprøytestempelet og riktig innretting mellom sprøytens distale ende og fluidinngangsporten 46. Armene 54a, 54b kan være utformet og anbrakt for å orientere en sprøyte i forskjellige vinkler. Et slikt arrangement kan vinkelstille sprøyten utover omtrent 7 grader og oppover omtrent tjuefire grader i forhold til overføringsanordningens 12 lengdeplan. Minst én arm er fortrinnsvis buet, slik at en delvis omgir den festede sprøyte, for å sørge for økt understøttelse under utøvelse av kraft på sprøyten. Støttearmene 54a og 54b er utformet slik at armen 54a som rager ut fra det øvre skallparti, er proksimal til armen 54b på det nedre skallparti, og således tilveiebringer en klarere synslinje mellom den proksimale ende av overføringsanordningen 12 og fluidinngangsporten 46, for rask og lettvint tilkopling av sprøyten.

Idet det henvises til fig. 8 og 10-12, understøtter overføringsanordningens 12 ramme 20 også en trykkindikator og en trykkavlastningsventil 56 som arbeider uavhengig av hverandre. Trykkindikatoren assisterer brukeren ved bestemmelse av det hensiktsmessige trykk som er nødvendig for å sende og gjenvinne behandlingselementer til og fra kateterets distale ende, og for å holde behandlingselementene ved den distale ende av kateteret under behandling. Trykkavlastningsventilen 56 hindrer overtrykksetting av systemet, hvilket kunne skade kateteret 14 og/eller overføringsanordningen 12.

Trykkindikatoren ifølge oppfinnelsen består av en elektronisk trykkavfø-lings- og fremvisningskrets som er montert på trykkindikator-kretskortet 58. De primære og sekundære sider av trykkindikator-kretskortet kan ses på henholdsvis fig.

24 og fig. 25. Kretsskjemaene for elektronikken på trykkindikator-kretskortet 58 er vist på fig. 26A-B. En trykktransduser 60 som er montert på trykkindikator-kretskortet 58, er koplet til fluidinngangsporten 46. Når trykkavfølingskretsen er på, måler trykktransduseren 60 trykket av fluidet når dette strømmer inn i overføringsan-ordningen 12. Trykkavfølingskretsen omformer trykkmålingen til en spenningsavles-ning og bestemmer hvilke av trykkindikatorens LED-dioder 28a-d som er beliggende på toppartiet av trykkindikatorens kretskort 58, som skal tenne for å indikere trykkområdet til den anvendte fluidkraft. For sikker drift av det intraluminære strålingsbehandlingssystem foretrekkes det at den første gule LED-diode 28a tennes når trykket overskrider 0,42 kg/cm , den andre gule LED-diode 28b tennes når trykket overskrider 0,70 kg/cm , den tredje gule LED-diode 28c tennes når trykket overskrider 4,22 kg/cm , og den røde LED-diode 28d tennes når trykket overskrider 5,62 kg/cm<2>. Derfor tennes de første og andre gule LED-dioder 28a,b når trykket er over 0,70 kg/cm<2>, alle tre gule LED-dioder 28a-c tennes når trykket er over 4,22 kg/cm<2>, og den røde LED-diode 28d og alle tre gule LED-dioder 28a-c tennes når trykket er over 5,62 kg/cm<2>.

Slik det fremgår av fig. 3, er all bokstavmerking, markeringer og/eller internasjonale symboler plassert på det ytre av overføringsanordningen 12 ved siden av LED-vinduene for å indikere for brukeren hvilke LED-dioder som skal tennes for å tilveiebringe de riktige trykk for overføring av behandlingselementene til og fra kateteret, og de riktige trykk for opprettholdelse av behandlingselementene ved kateterets distale ende under varigheten av behandlingen. Trykket for å holde behandlingselementene ved kateterets distale ende, er mye mindre enn det trykk som kreves for raskt å sende og gjenvinne behandlingselementene. Behandlingselementene kan opprettholdes ved kateterets distale ende med en kraft mellom 0,42 og 0,70 kg/cm<2>. Tenning av bare den første gule LED-diode 28a indikerer at et passende trykk for opprettholdelse av behandlingselementene ved kateterets distale ende, er i ferd med å anvendes. Det optimale trykkområde for overføringen av behandlingselementer til og fra kateteret, ligger mellom 4,22 og 5,62 kg/cm<2>. Tenningen av de første og andre gule LED-dioder 28a,b indikerer at behandlingselementene er i ferd med å overføres med en kraft ett eller annet sted mellom 0,70 og 4,22 kg/cm , og tenning av alle tre gule LED-dioder 28a-c indikerer at behandlingselementene er i ferd med å overføres på mindre tid med en kraft mellom 4,22 og 5,62 kg/cm<2>. Det ene eller det andre av disse trykkområder kan benyttes som en retningslinje for overføring av behandlingselementene på sikker måte. Tenningen av den røde LED-diode 28d og de tre gule LED-dioder 28a-c indikerer imidlertid for brukeren at fluidtrykket er på et usikkert nivå (høyere enn 5,62 kg/cm<2>), og at det er et umiddelbart behov for å redusere den anvendte kraft til et sikkert nivå, som angitt ved trykkindikatordiodene 28a-d.

I tillegg til den trykkavfølende krets og trykkindikatorens LED-dioder 28a-d, er effektknappen 22, svakt-batteri-indikatorens LED-diode 30 og behandlingselementindikatorens LED-dioder 32a,b montert på trykkindikator-kretskortet 58. Alle LED-dioder og effektknappen 22 er elektronisk koplet til et hovedkretskort 62 som er montert på undersiden av rammen 20. Når elektronikken innkoples, tenner en tidsbryter 846 som er beliggende på hovedkretskortet 62, alle LED-dioder i en meget kort tidsvarighet for å indikere at LED-diodene er funksjonelle. En gjennomsiktig silikondel eller lysleder 66 er plassert over toppen av trykkindikator-kretskortet 58. Lyslederen 66 har hevede områder som er formet for å passe over LED-diodene og således passe inn i de respektive åpninger i det øvre skall. Lyslederen 66 beskytter komponentene samtidig som den tillater lyset fra LED-diodene å passere, slik at de er synlige for brukeren. Effektknappen 22 går gjennom en åpning i lyslederen 66 for å passe sammen med den riktige åpning i det øvre parti av overføringsanordningens ytre.

Slik som tidligere omtalt, er svakt-batteir-indikatoren som er beliggende på trykkindikator-kretskortet 58, koplet til svakt-batteri-indikatorens kretsanordning på hovedkretskortet 62. To komparatorer overvåker kraftforsyningsspenningene på +5 og-5 volt. Svakt-batteir-tilstander er innstilt ved under +5,1 volt og/eller under -5,0 volt. Under tilstander med svakt batteri blinker svakt-batteir-indikatoren 30 kontinuerlig med en innstilt frekvens når overføringsanordningen 12 er tilkoplet effekt. Svakt-batteri-indikatorens lampe 30 er identifisert ved et svakt-batteri-ikon eller internasjonalt symbol som er beliggende nær lampen på overflaten av det øvre skall (fig. 3).

Trykkavlastningsventilen 56 er spesielt konstruert for bruk sammen med overføringsanordningen 12, og har et aktiveringstrykk på 7 + 1 kg/cm<2> (100 ± 15 psi). Trykkavlastningsventilen 56 omfatter et hus 68, et stempel eller annet ventilelement 70, en O-ring 72, en fjær 74 og en fjærholder 76. Som vist på fig. 10, har huset 68 en indre fluidpassasje 78 langs hele sin lengde. Hver ende av trykkav-lastningshuset 68 passer sammen med et fluidkoplingsstykke 80 (fig. 12). Distalt i forhold til husets fluidinnløp har huset en indre overflate som smalner av utover for å frembringe et ventilsete 82. Den indre overflate øker deretter til en noe større diameter, idet den frembringer en skulder 84, og fortsetter i en rett bane til trykkavlastningshusets 68 fluidutløp. Et proksimalt parti av stempel- eller ventilelementet 70 er tilspisset for å passe sammen med ventilsetet 82 for å tilveiebringe en fluidtett tetning. Det tilspissede parti 86 av stempel- eller ventilelementet 70 har fortrinnsvis et ringformet spor 88 for plassering av tetningen eller O-ringen 72 for å bistå ved tilveiebirngelsen av en fluidtett tetning. Slik det fremgår av fig. 11, kan sporet 88 dannes slik at dets topp- og bunnoverflater går på skrå nedover fra ventil elementets 70 sentrale akse til en stilling normalt på stempelets ventilelementets avsmalnende ytre overflate 86. Et slikt spor 88 kan hjelpe til å opprettholde riktig O-ring-plassering og danne en fastere tetning når stempelet 70 presses til og fra sin lukkede stilling. Den ytre overflate av stempelet eller ventilelementet 70 øker deretter til en noe større diameter, idet den frembringer en ringformet flens 92. Når ventilelementet 70 er i en lukket ventilstilling, hviler den ringformede flens 92 på den ringformede skulder 84 i huset 68. Denne vekselvirkning mellom flensen 92 og skulderen 84 hindrer overkompresjon av ventilelementet 70 langs det koniske ventilsete 82. Det noe større diameterparti 94 av ventilelementet 70 passer løst inn i det avtrappede diameterparti 96 i huset 68, slik at fluidstrøm tillates å passere rundt dette. Dersom det er nødvendig, kan stempelets ytre overflate med større diameter være formet eller fjernet for å tilveiebringe en større passasje for fluidstrøm. Ett eksempel kunne være å frembringe flate sider 98 rundt omkretsen av stempelets 70 parti 94 med større diameter. Det distale parti 100 av stempelet eller ventilelementet 70 er deretter nedtrappet til en mindre diameter. Det proksimale parti av fjæren 74 er anbrakt over det distale parti 100 av stempelet eller ventilelementet 70 og holdes i den riktige komprimerte tilstand (forkalibrert for å tilveiebringe en tetningskraft på 7 ± 1 kg/cm<2>) ved hjelp av fjærholderen 76 som fortrinnsvis er en holde- eller settskrue som har et gjennomgående hull for fluidpassering. Holdeskruen har utvendige gjenger og er innskrudd i det distale parti av huset 68. Et systemtrykk over 7 ± 1 kg/cm er tilstrekkelig til å fjerne kombinasjonen av stempelet 70 og O-ringen 72 fra ventilsetet og tillate fluidet å strømme gjennom ventilen 56 og gå ut av overførings-anordningen 12 gjennom fluidutløpsporten 52 inn i et ytre fluidreservoar (ikke vist). For øvrig forspenner fjæren 74 kombinasjonen av stempelet 70 og O-ringen 72 til en lukket stilling, og blokkerer dermed strøm gjennom ventilen 56 og tillater strømmen å fortsettes å dirigeres på sikker måte gjennom systemet.

Utseendet og funksjonaliteten av fluidstyreventilen 26 på fig. 8 og 14 er identisk med utseendet og funksjonaliteten til den fluidstyreventil som er vist i US-patent 6 013 020, og som der er identifisert som fluidstyreventilen 512 på fig. 48. Fluidstyreventilen 26 i den foreliggende overføringsanordning 12 dirigerer systemets fluidstrøm som kan manipuleres ved å bevege strømstyrebryteren 24 mellom sperrede sende-, retur- og nøytralstillinger. Ventilen 26 kan omfatte fire porter 102 og må være i stand til å motstå systemets høyeste driftstrykk (dvs. minst 7 til 8 kg/cm<2>), så som ventildel nr. 0162336 (HV4-4, m/0,040 porter) som fremstilles av Hamilton Company, Reno, Nevada, USA.

Slik som ovenfor angitt, er de indre komponenter i overføringsanordningen 12 konstruert separat og montert til rammen 20, hvor de er forenet med hverandre for fluidkommunikasjon ved hjelp av en slange 104 og mothakeforsynte koplingsstykker 106 som vist på fig. 8. Fluidslangen 104 må være knekkbestandig og i stand til å motstå systemdirftstrykk uten vesentlig fluidlekkasje. Eksempler på sådan slange omfatter glødet polyuretanslange og glødet PVC-slange. Fig. 12 viser et strømstyre-diagram som visuelt forklarer fluidstrøm i systemet. Idet det henvises til fig. 9, omfatter overføringsanordningen 12 videre en separat blokkdel 108 som er montert til rammen 20 og rommer kvartshylsen 36, en pluggportmekanisme 110 og optikkdelen av et frøverifikasjonssystem. Blokkdelen 108 har et tilpasset fremspring 112 som er maskinert under blokkdelens 108 overflate, slik at det er nedsenket i et hulrom (ikke vist). Denne forenklede konstruksjon reduserer antallet av komponenter ved å tillate et O-ringspor 116 å skjæres direkte i veggen av hulrommet som omgir det tilpassede fremspring 112. Hele eller et parti av blokkdelen 108 er fortrinnsvis malt svart (mørk farge) eller er laget av et svart (mørkt) materiale, så som svart akryl. Dette vil redusere uønsket refleksjon av lys, og vil således øke nøyaktigheten av det elektroniske kildeavfølingssystem, slik som beskrevet nærmere nedenfor, og vil øke synligheten av behandlingselementene for brukeren.

Blokkdelen 108 kan inneholde en fjærbelastet montasje (ikke vist) for å holde kvartshylsen 36 i sin riktige stilling (på linje med optikken for riktig frødeteksjon), selv når overføringsanordningen 12 slippes. Et hulrom 118 strekker seg langs lengden av kvartshylsen 36 for lagring av behandlingselementene og merkefrøene når disse ikke benyttes til å avgi strålingsterapi. Kvartshylsen 36 skjermer brukeren mot betapartikler som utsendes av behandlingselementene når de er lagret i denne, og setter således en bruker i stand til å håndtere overføringsanord-ningen 12 på sikker måte. Den distale ende av kvartshulrommet 118 har fortrinnsvis et kammer for å hindre frø-opphenginger når disse er i ferd med å overføres. Hele lengden av kvartshylsen 36 kan ses gjennom en åpning i blokkdelen 108 som er innrettet med betraktningsvinduet 34. For å tilveiebringe enda bedre synlighet av behandlingselementene og merkefrøene i kvartshylsen 36, kan et farget materiale være fastklebet til eller plassert under bunnen av kvartshylsen 36. Alternativt eller i tillegg kan bunnen av kvartshylsen 36 være teksturert (for eksempel ved sandblåsing) for å frembringe en bakgrunn for forbedret betraktning av behandlingselementene.

Pluggportmekanismen 110 består av en pluggport (engelsk: pin gate) 120, et sylindrisk plugghode 122, en glideblokk 124, en dreielås 126, en bladfjær 128 og en bladfjærblokk 130, som alle arbeider sammen for å anbringe pluggporten 120 i en forlenget (lukket) eller tilbaketrukket (åpen) stilling i forhold til hulrommet 118 akkurat distalt i forhold til kvartshylsen 36 for henholdsvis å blokkere eller tillate passering av behandlingselementer. Pluggportmekanismens 110 komponenter og funksjoner er identiske med de samme for pluggportmekanismen som er vist og beskrevet i US-patent 6 013 020, og der er betegnet med henvisningstallet 352. Pluggportmekanismen 110 ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer imidlertid et ytterligere sikkerhetstrekk for å hindre pluggporten 120 i å lukke seg mot og skade et behandlingselement. Dersom det gjøres et forsøk på å lukke pluggporten 120 mens et behandlingselement befinner seg i pluggportens 120 bane, orienteres dreielåsen 126 på en slik måte at den ikke rydder banen for den bevegelige glider 124 og hindrer enhver ytterligere fremrykking av glideren 124, som på sin side stopper den nedadgående bevegelse av tappen eller pluggen 120 mot behandlingselementet. Alternativt kan pluggportmekanismen 110 være anbrakt slik at pluggporten 120 forlenges og trekkes tilbake inn i den distale ende av kvartshulrommet 118 gjennom en radial kanal som strekker seg fra toppen av kvartshylsen 36 og krysser kvartshulrommet 118.

Den foreliggende overføringsanordning 12 omfatter en låsemekanisme (vist på fig. 9 og 14) for mottakelse, låsing og riktig anbringelse av kateterkoplingsstykket i overføringsanordningen. Komponentene i låsemekanismen omfatter et låselegeme 136, en låseavtrekkerhake 138, en låseknapp 140 og to kule-og-fjær-bolter (ikke vist), av hvilke alle er beliggende mellom blokkdelen 108 og et endelegeme 144 av overføringsanordningen 12. Slik som vist på fig. 9, er låselegemet 136 stort sett rektangulært, med en langstrakt åpning sett fra sin distale side, og et hevet parti med en U-formet utsparing sett fra sin proksimale side. Den U-formede utsparing ligger nær den langstrakte åpning, strekker seg delvis langs åpningens lengde, og er tilgjengelig gjennom denne. På grunn av at den U-formede utsparing er mindre enn den langstrakte åpning, overlapper en del av det hevede U-formede parti som omgir utsparingen, et parti av den langstrakte åpning. Låse- eller sperrelegemet 136 er fortrinnsvis fremstilt av et ugjennomsiktig materiale (så som Delrin) for å tilveiebringe smøreevne mellom dette og polykarbonat- eller akrylstykkene (dvs. blokkpartiet 108 og endelegemet 144) med hvilke det vil være i glidende kontakt. Låseavtrekkerhaken 138 passer inn i et liknende utformet, forsenket parti langs den proksimale sideflate av låselegemet 136, slik at den lille ende 148 av låseavtrekkerhaken 138 rager inn i den langstrakte åpning. Låseknappen 140 rommer en trykkfjær 150 og glir over de øvre ender 152 og 154 av låseavtrekkerhaken 138 og låselegemet 136, slik at låseavtrekkerhaken 138 og trykkfjæren (ikke vist) er i kontakt med hverandre og låseknappen 140 er festet til låselegemet 136. Kule-og-fjær-boltene 142 strekker seg fra grunne boringer i endelegemet 144, slik at hver av de to kuler hviler i den ene av dalene langs den proksimale sideflate av låselegemet 136 mellom den langstrakte åpning og det forlengede parti med det gjennomgående hull.

Når et kateterkoplingsstykke 158 er i ferd med å innføres i overføringsanord-ningen 12, passerer koplingsstykkets 158 distale ende gjennom den uhindrede halvdel av den langstrakte åpning i låselegemet 136 og plasserer seg selv på det tilpassede fremspring 112 som rager ut fra blokkdelen 108. For å låse koplingsstykket 158 inn i overføringsanordningen 12, presses låseknappen 140 innover for å lette inngrep av den avlastede del av koplingsstykket 158 med det U-formede parti 146 som overlapper den langstrakte åpning i låselegemet 136. Når låselegemet 136 beveges fra den ikke-låste stilling til den låste stilling, føres kulen i hver av de to kule-og-fjær-bolter 142 på skrå inn på den ene av toppene nær dalene på den proksimale sideflate av låselegemet 136. Denne skråføring forårsaker at de fjærbelastede bolter 142 sammentrykker og presser låselegemet 136 og det tilkoplede koplingsstykket 158 i retning mot det tilpassede fremspring 112 ved blokkdelens 108 distale ende, og sikrer således at en skråkant 162 på et koplingsstykkeinnlegg 164 anbringes fullstendig mot fremspringet 112 og fullstendig innrettet mot dettes åpning. Som en indikasjon på at koplingsstykket 158 er blitt fullstendig innkoplet, dukker den frie ende 166 av låselegemet 136 (motsatt av den ende som er forbundet med låseknappen 140) frem fra siden av overføringsanordningen 12. Dersom et bånd 168 eller en annen markering på den frie ende 166 er helt synlig, kan brukeren da være sikker på at koplingsstykket 158 nå er låst inn i overføringsanordningen 12. For å frigjøre koplingsstykke 158 fra overføringsanordningen 12, skyves den frie ende 166 av låselegemet 136 innover for å fjerne det U-formede parti fra det avlastede område av koplingsstykket 158.

For å tilveiebringe en sikrere overføringsanordning, finnes en blokkerings-mekanisme mellom låselegemet 136 og glideblokken 124. Glideblokken 124 glir mot overføringsanordningens 12 distale ende for å trekke tilbake pluggporten 120, og tillater således behandlingselementene å utleveres fra overføringsanordningen 12. For å muliggjøre denne bevegelse, må akselen 170 som strekker seg fra glideblokkens 124 distale ende og de gjennomgående hull i låseknappen 140, låseavtrekkerhaken 138 og låselegemet 136 alle ligge på linje med hverandre. Når låsemekanismen 134 er i den ikke-låste stilling, uten hensyn til om et koplingsstykke 158 er innført i overføringsanordningen 12 eller ikke, ligger den utragende aksel 170 ikke på linje med de gjennomgående hull, og dessuten er aktuatorbryteren 48 hindret av den oppdukkede låseknapp 140. Når låsemekanismen 134 er i den låste stilling og ikke noe koplingsstykke 158 er låst i overføringsanordningen 12, ligger det gjennomgående hull i låseavtrekkerhaken 138 ikke helt på linje med det gjennomgående hull i låseknappen 140, og bevegelse av glideblokken 124 er hindret av låseavtrekkerhaken 138. Når koplingsstykket 158 er innført i overføringsanordningen 12 og låselegemet 136 er skjøvet i retning mot koplingsstykket 158 for inngrepsformål, kolliderer imidlertid den lille ende 148 av låseavtrekkerhaken 138 med koplingsstykket 158 like over koplingsstykkets avlastede eller underdreide parti 172 og presses i retning mot låseknappen 140 og mot fjæren 150, slik at det gjennomgående hull i låseavtrekkerhaken nå ligger på linje med både låselegemets gjennomgående hull og låseknappens gjennomgående hull. Pluggporten 120 kan således bare trekkes tilbake til en åpen portstilling når koplingsstykket 158 er innført i overføringsanordningen 12 og helt innkoplet ved hjelp av låsemekanismen 134.

Videre, når de nødvendige betingelser er oppfylt og akselen 170 strekker seg gjennom alle tre hull, kan låselegemet 136 ikke skyves tilbake til den ikke-låste stilling, og hindrer således låselegemet 136 i å frigjøre eller frakople det underdreide parti 172 på koplingsstykket 158. Som en ekstra sikkerhetsforanstaltning og en visuell påminnelse for brukeren om at koplingsstykket 158 ikke skal frigjøres fra overføringsanordningen 12 mens pluggporten 120 er i en tilbaketrukket stilling, er aktuatorbryteren 48 utformet slik at den i det minste delvis dekker låseknappen 140, og således hindrer låselegemet 136 i å beveges inn i den ulåste stilling.

En teller er blitt tilføyd til overføringsanordningen 12 for å opprettholde en løpende sum av antall anvendelser av det intrakoronære strålingsbehandlingssystem. Telleren omfatter en mikrobryter 174 som er montert på eller nær blokkdelen 108 for å samvirke med enten den proksimale eller den distale ende av gliderens 124 aksel 170. I begge stillinger er mikrobryteren 174 elektronisk koplet til en tellerkrets på hovedkretskortet 62. Dersom mikrobryteren 174 er anbrakt nær akselens 170 proksimale ende, utløser akselen 170 mikrobryteren 174 når glideren 124 og pluggportmekanismen 110 går inn i den lukkede stilling. I tillegg til at mikrobryteren 174 utløses, må to andre betingelser være tilfredsstilt. For det første må elektronikken være på, og for det andre må den grønne frø- eller kapselavfølende LED-diode 32 a opplyses når den gule frøavfølende LED-diode 32 b slokkes (en indikasjon på at behandlingselementene er blitt returnert til kvartshuset). Dersom mikrobryteren 174 er anbrakt nær akselens 174 distale ende, utløser akselen 170 mikrobryteren 174 når glideren 124 og pluggportmekanismen 110 går inn i den åpne stilling. I tillegg til at den distalt plasserte mikrobryter utløses, må to andre betingelser være tilfredsstilt. For det første må elektronikken være på, og for det andre må den andre gule frøavfølende LED-diode 32b opplyses når den grønne frø-avfølende LED-diode 32 slokkes (en indikasjon på at behandlingselementene har forlatt kvartshuset). Hver gang alle tre betingelser er oppfylt, vil tallet på et elektronisk miniatyr-tellerdisplay 44 (se fig. 4 av det nedre hus) bli øket med én.

Som et ytterligere sikkerhetstrekk samvirker en elektromagnetisk låsemekanisme med gliderblokken 124 for å hindre åpning eller lukning av porten 120 når de frøavfølende indikatordioder 32a, 32b indikerer at ikke alle behandlingselementer og merkefrø befinner seg i kvartshuset 36 (den gule LED-diode 32 opplyst og den grønne LED-diode er ikke). Den elektromagnetiske låsemekanisme kan være en solenoid 176 som er batteridrevet og har minimalt strømforbruk, så som den magnetiske låsesolenoid av type SCL1330-001 som produseres av Bicron Electronics Company. En slik solenoid omfatter en spole, en magnet og et trykkstempel 178 som ligger i en ramme. Solenoiden kan også omfatte en fjær for å bistå ved pressing av solenoidens trykkstempel 178 til enten en forlenget eller en tilbaketrukket stilling. Trykkstempelet 178 føres frem eller trekkes tilbake basert på retningen av strømmen gjennom spolen. Strømflyt i én retning frembringer en negativ polaritet ved hvilken trykkstempelet 178 og magneten frastøter hverandre. Strømflyt i den motsatte retning frembringer en positiv polaritet ved hvilken trykkstempelet 178 og magneten tiltrekker hverandre.

Solenoiden 176 er montert på rammen 20 vinkelrett på og under glideren 124. Solenoiden 176 er koplet til en solenoiddriver som på sin side er koplet til frøavfølingsindikatorens LED-drivere 32a, 32b og fem-minutters-tidsbryteren 180 som alle er beliggende på hovedkretskortet 62. Når den gule frøavfølende LED-diode 32b er tent, noe som indikerer at færre enn alle behandlingselementer og merkefrø befinner seg i kvartshuset 36, strekker solenoidtrykkstempelet 178 seg inn i en utsparing eller et hull i glideren 124 og hindrer bevegelse av glideren. Slik det fremgår av fig. 15, er trykkstempelet 178 forlenget og hindrer glideren 124 i å forskyves til en åpen portstilling når den gule LED-diode 32b er tent. Så snart den gule LED-diode 32b slokkes og den grønne LED-diode 32a opplyses, trekker trykkstempelet 178 seg tilbake og tillater glideren 124 å bevege seg til den åpne portstilling. Slik det fremgår av fig. 16, er glideren 124 i den åpne portstilling og solenoidtrykkstempelet 178 er forlenget og hindrer glideren 124 i å bevege seg til en lukket portstilling når den gule LED-diode 32b er tent. Så snart den gule LED-diode 32b slokkes og den grønne LED-diode 32a opplyses, trekkes trykkstempelet 178 tilbake for å tillate bevegelse av glideren 124 til den lukkede portstilling. Når fem-minutters-tidsbryteren 180 skrur av elektronikken, forlenges trykkstempelet 178 slik at glideren 124 låses i den foreliggende stilling.

Idet det nå henvises til fig. 17, 21 og 22, er kateterkoplingsstykket 158, som utgjør et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, forsynt med sperrehaker 182 som danner inngrep med en ringformet skulder i overføringsanordningens 12 endelegeme 144, og må påvirkes manuelt for å trekke tilbake kateterkoplingsstykket 158 fra overføringsanordningen 12 etter at det er blitt opplåst ved hjelp av låsemekanismen. Kateterkoplingsstykket 158 omfatter et sentralt pluggparti 184 med et gjennomgående hulrom 186 og utkragerarmer 188, et koplingsstykkeinnlegg 164 som opptas av en sentral plugg gjennom hulrommet 186, og et skjørt 190 som passer over det distale parti av koplingsstykket 158, men som blir værende utenfor overførings-anordningen 12 når koplingsstykket 158 er helt tilkoplet til denne. Koplingsstykke-innlegget 164 og det sentrale pluggparti 184 kan være identisk med det som er beskrevet i US-patent 6 013 020. Alternativt kan det sentrale pluggparti 184 ha veggen mellom de to O-ringer avsmalnende innover fra begge ender for å forøke O-ringenes tetningsvirkninger. Skjørtet 190 træs over kateterrøret, og deretter, etter at koplingsstykket 158 er festet til kateterrøret, anbringes det over et distalt parti av koplingsstykket 158 som omfatter utkragerarmene 188. Når koplingsstykket 158 er fullstendig innført i overføringsanordningen 12, dekker skjørtet 190 de slissede partier 192 som forblir utenfor overføringsanordningen 12, ligger an mot den distale spiss av overføringsanordningen 12, og omgir koplingsstykkeinngangen 194 til overføringsanordningen 12. Disse egenskaper til skjørtet 190 tjener til å opprettholde sterilitet av det distale parti av koplingsstykket 158, så vel som til å hindre fremmed stoff i å kontakte koplingsstykkeinngangen 194 til overføringsanordningen 12 via de slissede partier 192 av den sentrale plugg 184. Skjørtet 190 har fortrinnsvis to motstående, rektangulære sider 196 for sammenpasning med de inntrykkbare sider av utkragerarmene 188, og for å vise brukeren hvor utkragerarmene skal manipuleres. Skjørtet 190 er fortrinnsvis fremstilt av silikon eller et annet materiale som er tilstrekkelig fleksibelt til å tillate manipulering av utkragerarmene 188 når koplingsstykket 158 trekkes ut av overføringsanordningen 12. De rektangulære sider 196 kan dessuten være tynnere enn resten av skjørtet 190, for å sørge for lettere manipulasjon av utkragerarmene 188. Det å måtte inntrykke armene 188 mens man samtidig trekker i koplingsstykket 158, tilveiebringer et ytterligere sikkerhetstrekk for å hindre utilsiktet uttrekking av koplingsstykket 158 fra overføringsanordningen 12.

Slik det fremgår av fig. 1, er kateteret 14 ifølge oppfinnelsen tilkoplet til overføringsanordningen 12 ved hjelp av kateterkoplingsstykket 158, som er best vist på fig. 21, for å tillate utlevering av behandlingselementene til et utvalgt sted i en pasient. Kateteret har en proksimal ende, en distal ende, og et langstrakt parti derimellom. Idet det henvises til fig. 18-20, består det distale parti av kateteret av tre hulrom, nemlig et frø- eller kapselhulrom 198, et fluidreturhulrom (ikke vist), and et føringstrådhulrom 200. Det proksimale parti av kateteret 14 består av tre hulrom, nemlig frøhulrommet 198, fluidreturhulrommet (ikke vist), og et avstivningshulrom 202. Frøhulrommet 198 og fluidreturhulrommet er sammenhengende fra den proksimale ende av kateteret 14 til den distale ende av kateteret, og kommuniserer med hverandre ved kateterets 14 distale ende via et intraluminært koplingsstykke 204 som er beliggende i frøhulrommet 198 (fig. 20). Det intraluminære koplingsstykke 204 er fortrinnsvis fremstilt av rustfritt stål og forsterker også kateterets 14 distale ende for å hindre behandlingselementene i å komme ut av kateterets distale ende. Føringstrådhulrommet 200 ved kateterets 14 distale parti har en åpning 206 ved sin distale spiss 208 og strekker seg mellom åpningen og en føringstråd-utgangsport 210 langs kateterets 14 sidevegg. Føringstråd-utgangsporten 210 kan være beliggende i hvilket som helst punkt langs kateteret 14, men er fortrinnsvis beliggende 30 til 40 cm proksimalt i forhold til det mest distale parti av den distale spiss, og tilstrekkelig distalt i forhold til kateterets 14 proksimale ende. Den distale føringstråd-utgangsport 210 sørger for rask utskiftningsutlevering av kateteret når det er i ferd med å føres over en føringstråd til et utvalgt sted. Avstivningshulrommet 202 i det proksimale parti av kateteret 14 strekker seg fra kateterets 14 proksimale ende til akkurat proksimalt i forhold til føringstråd-utgangsporten 210, og inneholder en avstivnings-tråd eller avstivningsdor 212 som sørger for støtte for det proksimale parti av kateteret 14 under innføring, manipulasjon og uttrekking av kateteret. Slik det fremgår av fig. 21 og 22, er den proksimale ende av avstivningstråden 212 sikkert innstøpt i kateterkoplingsstykket 158. Avstivningstråden 212 strekker seg fra koplingsstykket 158 til i nærheten av føringstråd-utgangsporten 210, eller kan strekke seg til et punkt som ligger noe distalt i forhold til føringstråd-utgangsporten 210, for å tilveiebringe ytterligere støtte under katetermanipulasjon. For optimal støtte er avstivningstråden 212 fortrinnsvis dannet av en rund tråd av rustfritt stål. For å sørge for større fleksibilitet nær føringstråd-utgangsporten 210, kan avstivningstråden 212 ha en gradvis avsmalning eller utflatet form ved sin distale ende.

Under fremstillingen av hurtigutskifmingskateteret 14 plasseres en polyetylenvulst 214 inne i avstivningshulrommet 202 akkurat proksimalt i forhold til føringstråd-utgangsporten 210, og smeltes til hulromsveggene for å tilveiebringe en barriere mellom avstivningstråden 212 og føringstråd-utgangsporten 210. Før smeltingsprosessen kan et lite rørstykke 216 (fortrinnsvis lavtetthets-polyetylen) innføres i føringstrådhulrommet 200 og anbringes nær føringstråd-utgangsporten 210. En dor 218 kan deretter innføres i den distale ende av føringstrådhulrommet 200, gjennom rørstykket 216 og gjennom føringstråd-utgangsporten 210 til det ytre av kateteret 14 (fig. 19). Som et resultat av smeltingsprosessen faller rørstykket 216 sammen rundt doren 218 og fyller igjen og rundt føringstråd-utgangsporten 210 for å bli en integrert del av føringstrådhulrommet 200 (fig. 18). Den kanal som frembringes av doren, skråner gradvis i retning av mot det ytre av kateteret 14 for å tilveiebringe en rampe for å dirigere førings- eller styretråden ut av føringstråd-utløpsporten 210 når denne er i ferd med å innføres gjennom den distale ende av føringstrådhulrommet 200. Toppen av det smeltede rørstykke 216 kan trenge å avskives for å avdekke i det minste et parti av kanalen mot det ytre av kateteret 14 for å frembringe utgangsporten på nytt. Rørstykket 216 kan også ha en farge som er lett å skjelne fra resten av kateteret 14, slik at beliggenheten av føringstråd-utgangsporten 210 er lett å identifisere for brukeren.

Kateteret 14, dets frø- eller kapselhulrom 198, og dets føringstrådhulrom 200 har alle stort sett rundt tverrsnitt. Fluidreturhulrommet har imidlertid et elliptisk tverrsnitt for å øke arealet for fluidstrøm uten å sette kateterets 14 ytterdiameter i fare. Det større areal senker det trykk som kreves for å sende, opprettholde og returnere behandlingselementene. Det reduserer også den tid det tar å overføre behandlingselementene fra overføringsanordningen 12 til den distale ende av kateteret 14 og omvendt. Fluidreturhulrommet kan imidlertid ha hvilken som helst størrelse eller form for å sørge for optimal overføring av behandlingselementene ved benyttelse av et begrenset fluidvolum. Kateterets fluidhulrom (spesielt fluidreturhulrommet) er fortrinnsvis dimensjonert for å sørge for sende- og returtider for behandlingselementene som hver ligger i området fra tre til ti sekunder, og mer å foretrekke innenfor ett til seks sekunder, samtidig som man ikke overskrider en 5 French ytre kateterdiameter, ikke overskrider et trykk på 7 kg/cm<2>, og ikke benytter mer enn 20 cm<3> fluid til å sende, opprettholde og returnere behandlingselementene.

For ensartet dosering kan det muligens bestemmes at behandlingselementene trenger å anbringes ved eller nær sentrum av hulromsveggen. I dette tilfelle kan det være nødvendig å anbringe frøhulrommet 198 så nær sentrum av kateteret 14 som mulig, for å hindre at frøhulrommet 198 og radioaktive elementer blir liggende altfor nær den ene side av hulromsveggen.

Kateteret 14 fremstilles fortrinnsvis i en eneste ekstrusjon av 100 % lavtetthets-polyetylen som er meget fleksibelt, mykt og glatt. Disse egenskaper tillater kateteret 14 å innføres over en føringstråd og inn i et endoluminært område i det menneskelige legeme uten å skade hulromsveggene. Dersom et kateter 14 som er fremstilt av 100 % lavtetthets-polyetylen, er altfor mykt eller bøyelig, kan det benyttes en polyetylenblanding som består av en viss prosent av både høytetthets- og lavtetthets-polyetylen. For å opprettholde fleksibiliteten av kateteret 14, må polyetylenblandingen ha en høyere prosentandel av lavtetthets-polyetylen.

Idet det nå henvises til fig. 20, smeltes (eventuelt med radiofrekvent energi) en atraumatisk spiss 208 med en liten konisitet (fortrinnsvis 11 grader eller mindre, og mest foretrukket 5 grader) og en liten distal spissradius til den distale ende av kateteret 14. Smeltingsprosessen lukker de distale ender av frøhulrommet 198 og fluidreturhulrommet. Spissen 208 er omtrent én centimeter lang og er fremstilt av polyetylen (fortrinnsvis etylenvinylacetat). Føringstrådhulrommet 200 strekker seg gjennom spissen 208 og er foret med en hylse 220 av høytetthets/lavtetthets-polyetylen. Denne hylse 220 er fremstilt av et materiale som har høyere durometer-verdi (hardhet) enn spissen 208 for å motvirke at føringstråden river opp spissen 208 etter hvert som kateteret 14 utleveres over en føringstråd.

Strålingssikre merkebånd 222 som er fremstilt av platina (90 %) og iridium (10 %), er beliggende ved den distale ende av kateteret 14 for å medvirke til riktig plassering av både kateteret 14 og behandlingselementene. Merkebåndene 222 er festet til og flukter med det ytre av kateteret 14. Alternativt kan strålingssikre markører bestå av strålingssikkert blekk eller bittesmå strålingssikre partikler som er trykt eller blåst fast på det ytre av kateteret 14. Dessuten kan det intraluminære koplingsstykket 204 ved kateterets 14 distale ende være fremstilt av platina/iridium, for å være synlig under fluoroskopi og eventuelt eliminere behovet for det distale merkebånd 222. Det proksimale parti av kateteret kan også ha en dybdemarkør 224 for å indikere når kateteret 14 befinner seg nær enden av føringstråden, slik at fluoroskopien kan skrus på like før avgivelsen av stråling.

Et strekkavlastningsrør 226 er plassert over kateterets 14 proksimale ende og strekker seg distalt en kort avstand fra den distale ende av koplingsstykket der dette er festet. Strekkavlastningsrøret 226 tilføyer stivhet for beskyttelse mot bøyninger eller annen skade på kateteret 14, og tilføyer også beskyttelse mot de radioaktive behandlingselementer når disse overføres inn i og ut av kateteret 14.

En annen utførelse av et hurtigutskiftnings-utleveringskateter som danner forbindelse med overføringsanordningen, er identisk med det som er vist på fig. 17 og 20, bortsett fra at kateteret ikke har noe avstivningshulrom eller noen avstivnings-tråd, og føringstrådhulrommet strekker seg fra den distale spissåpning til en føringstråd-utgangsport på et sted som er proksimalt til det intraluminære koplingsstykke. Kateteret omfatter to hulrom, et frø- eller kapselhulrom og et fluidreturhulrom, som strekker seg langs kateterets lengde mellom kateterets proksimale ende og beliggenheter som er proksimale til kateterspissen. Det distale føringstrådhulrom strekker seg fra en distal åpning i føringstråd-hulromsspissen til en åpning i kateterets sidevegg på et sted som er proksimalt til beliggenheten av fluidreturhulrommet eller det intraluminære koplingsstykke. Føringstrådhulrommet er kort, fortrinnsvis 5 cm eller mindre.

Overføringsanordningen 12 ifølge oppfinnelsen kan også sammenkoples med vilkårlige av de katetre som er beskrevet i US-patentene 5 899 882 og 6 013 020.

Behandlingselementene er fortrinnsvis radioaktive kilder, slik som beskrevet i US-patent 5 899 882. Behandlingselementene består av tolv radioaktive sylindere i serie og to merkefrø eller merkekapsler (engelsk: marker seeds), én ved hver ende av den radioaktive rekke. Merkekapslene benyttes til å anbringe behandlingselementene på riktig måte på behandlingsstedet, og er fortrinnsvis av gull eller gullplettert, da gull er synlig under fluoroskopi, hvilket benyttes til å overvåke strålingsavgivelsen. For å redusere kilderekke-utleveringstiden til og tilbaketrekkingstiden fra kateterets distale ende, kan endene av merkekapslene være slisset, eller merkekapsler kan bestå av gullrørledning fylt med epoksy. Mest foretrukket er den distale ende av den distale merkekapsel slisset for å hindre den i å blokkere åpningen til det intraluminære koplingsstykke. Den proksimale ende av den proksimale merkekapsel er også slisset.

I tillegg til de strålingsdoser som er beskrevet i US-patent 5 899 882, kan en terapeutisk strålingsdose på 14 Gy ved 2 mm i beholdere på ca. 2,7 til ca. 3,35 mm i diameter, eller på 18 Gy ved 2 mm i beholdere på ca. 3,35 til ca. 4,0 mm i diameter, tildeles til pasienten. Den gjennomsnittlige radioaktivitet pr. radioaktiv kilderekke må være tilstrekkelig til å avgi ca. 0,080 gray pr. sekund ved 2 mm fra kilderekkens senterlinje.

Ved spesielle tidspunkter under strålingsterapiprosedyren kan det være nødvendig eller ønskelig å bestemme posisjonen av behandlingselementet og merkekapslene i forhold til kvartshylsen 36 i overføringsanordningen 12. Brukeren kan for eksempel trenge å verifisere at alle behandlingselementer og to merkekapsler er til stede i kvartshylsen 36 før utlevering av elementene til kateterets 14 distale ende, og må av sikkerhetsgrunner være sikker på at alle behandlingselementer og merkekapsler befinner seg i kvartshylsen 36 før lukning av porten 120 og fråkopling av kateteret 14 fra overføringsanordningen 12.

For å bestemme om alle behandlingselementer befinner seg i kvartshylsen 36 eller ikke, er et elektronisk deteksjonssystem (vist på fig. 27-34), som måler tilstedeværelsen eller ikke-tilstedeværelsen av den distale gullmerkekapsel i en eneste posisjon i kvartshulrommet 118, inkludert i overføringsanordningen 12. Dette elektroniske deteksjonssystem fungerer på liknende måte som det deteksjonssystem som er beskrevet i US-patent 6 013 020, for å bestemme og indikere hvorvidt behandlingselementene befinner seg i kvartshylsen 36 eller ikke. De midler som benyttes av det elektroniske deteksjonssystem for å oppnå sluttresultatet, er imidlertid endret vesentlig for å frembringe et enklere og mer effektivt system som benytter mindre batterieffekt, og tilveiebringe en mer nøyaktig avlesning av beliggenheten av behandlingselementene og merkekapslene.

Systemet detekterer kolorimetrisk en gullmarkør ved å sende lys med forskjellige bølgelengder inn mot det lille område hvor gullmarkøren skal befinne seg i kvartshuset 36, og deretter måle reflektiviteten. Basert på den måte på hvilken reflektiviteten varierer med bølgelengden, bestemmer systemet hvorvidt et gullobjekt (gullmarkør) eller ikke-gullobjekt (rustfri stålkapsel, bakgrunn, eller saltoppløsnings-fylt kvartshulrom) opptar området. Dersom en gull-merkekapsel detekteres, ville det være rimelig å konkludere med en sikker grad av sikkerhet at det er den distale merkekapsel, og at alle elementer proksimalt til den distale merkekapsel også befinner seg i kvartshuset 36. For å øke graden av sikkerhet for at alle kapsler befinner seg i kvartshuset 36, kan man få den elektroniske føler til å bestemme hvorvidt begge merkekapsler er riktig anbrakt i kvartshuset 36. Dette krever imidlertid mer plass i overføringsanordningen for å romme ytterligere elektroniske og optiske komponenter.

I praksis er lysfølere ikke like følsomme overfor blått og rødt lys, og intensiteten av det ene eller det andre må justeres med en fast kompensasjonsfaktor for å oppnå den tilstand hvor lysfølerens elektriske utgangssignal er det samme for begge farger. Denne teknikk er velkjent for de som er vel bevandret i opto-elektronikk, og med henblikk på resten av denne beskrivelse, hvor det er angitt at de røde og blå intensiteter er like, er det underforstått at intensitetene er like slik som målt ved hjelp av utgangssignalet fra lysføleren.

I tillegg til å detektere fraværet eller tilstedeværelsen av en gullmarkør i en bestemt posisjon i kvartshylsehulrommet 118, venter elektronikken i en laveffektstil-stand på at effektknappen 22 skal bli inntrykt, slår alle indikator-lysdioder (LED-dioder) 28a-d, 30, 32a-b på og av i ca. 4,7 sekunder etter at effektknappen 22 er blitt inntrykt, for å indikere at LED-diodene og batteriene 228 er funksjonelle, detekterer tilstedeværelsen eller fraværet av en gullmarkør som betraktet av en optisk føler, indikerer hvorvidt en gullmarkør detekteres ved å opplyse den ene av to kapselavfø-lende indikatorlysdioder 32a og 32b, og returnerer til slutt automatisk til laveffektstil-standen etter at fem minutter har forløpt, for å spare batterieffekt, eller gjenoppstarter den fem-minutters tidsinnstillingsperiode dersom effektknappen 22 innpresses på nytt i løpet av disse fem minutter.

Det elektroniske system drives av to 6 volts batteripakker 228 som inneholder to 3V litiumceller som benyttes i serie for å frembringe +6V i hver pakke. Utgangssignalet blir også invertert for å frembringe en -6V tilførsel som kreves av den elektroniske krets. Eksempler på slike batterier omfatter Sanyo CR-P2, Panasonic CR-P2 og Duracell DL223A-batterier. Som en sikkerhetsforanstaltning ligger en sikring i serie med batteriet. Når det er nødvendig, kan den nedre skallhalvdel 18 av overføringsanordningen fjernes for å skifte ut batteripakkene 228.

Kraftforsyningen styres av en sovekrets. Tilkopling av effekt skrur sovekretsen av, hvilket på sin side avstenger effekttilførselen slik at den trekker bare tilstrekkelig effekt til å holde systemet tilkoplet. Med henvisning til fig. 23 er på-bryteren 230 en enpolet, enveis (SPST = single pole single throw) trykknappbryter 22. Når bryteren 230 lukkes ved å innpresse knappen 22 et øyeblikk fra det ytre av overføringsanordningen 12, våkner sovekretsen og skrur på effektforsyningene 232, 234, hvor den ene genererer +5V og den andre genererer -5V. Den genererte effekt tilføres først ved å starte nedtellingen av en intern timer eller tidsbryter 180 (en teller som drives ved 27,5 Hz innstilt på fem minutter). Ved slutten av de fem minutter skrus kraftforsyningene 232, 234 av, og sovekretsen blir inaktiv inntil neste gang bryteren 230 lukkes. Dersom knappen 22 inntrykkes i løpet av tidsinnstillingsperioden på fem minutter, nullstilles tidsinnstillingsperioden, hvilket tillater effekten å forbli på i mer enn fem minutter. Den interne tidsbryter 180 kan innstilles på én av flere varigheter i den eksisterende konstruksjon. Hver gang den fem minutters tidsbryter 180 starter en 4,7 sekunders testfase, starter også en tidsbryter 64 og gjør virksom en 3,4 Hz tidsbryter 236, hvilket er avledet fra en 3,5 kHz oscillator 238. Den 3,5 Hz tidsbryter 236 og den 4,7 sekunders tidsbryter 64 er tilkoplet til kapselindikator-lysdiodedriverne 240 for å slå de to kapselindikator-lysdioder 32a og 32b (den ene er grønn og den andre er gul) blinkende på og av samtidig med 3,4 Hz i 4,7 sekunder. Tidsbryterne anvendes også for å skru blinkende på og av svakt-batteri-indikatorens LED-diode 30 og trykkindikatorens LED-dioder 28a-d. Denne handling informerer brukeren om at batteriene 228 og kapselindikator-lysdiodene 32a og 32b er i brukbar stand. Etter tidsbryterens 64 testfase på 4,7 sekunder går systemet inn i sin normale deteksjonsmodus.

Deteksjonsmodusen benytter de optiske egenskaper til rustfritt stål (materialet som innkapsler den radioaktive isotop) og gull (materialet eller det pletterte materiale i markørkapslene), og de resulterende, forskjellige reflektiviteter til rødt og blått lys på hver av rustfritt stål og gull. Systemets optikk omfatter en blå LED-diode 242 som benytter gallium-indium-nitrid (GalnN), en rød LED-diode 244 som benytter gallium-fosfid (GaP), en lysføler 246 som omfatter en lysdiode og en integrert forsterker, en GRIN (Gradient Index)-linse 248, og en andre lysføler 250, som alle rommes i blokkdelen 108 som rommer kvartshylsen 36. Den første lysføler 246 er perpendikulært orientert i forhold til kvartshylsen 36, og de blå og røde LED-dioder 242, 244 er orientert i en vinkel på hver side av den første lysføler 250. Kanaler i legemet dirigerer lys fra LED-diodene 242, 244 til et tilsiktet sted langs kvartshylsen 36, og dirigerer også det reflekterte lys tilbake til den første lysføler 246. GRIN-linsen 248, som er plassert mellom kvartshylsen 36 og den første lysføler 246, fokuserer på kvartshulrommet 118 på det sted hvor den distale gullmarkør skal befinne seg når alle behandlingselementer befinner seg i kvartshylsen 36. GRIN-linsen 248 frembringer da et bilde som blir grovt fokusert på lysdiodens overflate. Aksene til GRIN-linsen, de røde og blå lysdioder og den første lysføler må alle skjære hverandre ved eller meget nær det samme punkt langs kvartshusets 36 akse, for på pålitelig måte å bestemme tilstedeværelsen eller ikke-tilstedeværelsen av en gullmarkørkapsel.

De blå og røde LED-dioder 242, 246 som benyttes i dette system, tilfører blått og rødt lys med spissbølgelengder på henholdsvis 470 nm og 88 nm. Ved 470 nm har rustfritt stål en reflektans på mer enn 90 %, og gull har en refiektans på ca. 35 %. Ved 88 nm har både rustfritt stål og gull en reflektans på mer enn 90 %. Dette betyr at rustfritt stål reflekterer blått og rødt lys omtrent like godt, og at gull reflekterer godt i det røde lys, men dårlig i det blå lys (gull absorberer i virkeligheten det blå lys). Målingen av blått/rødt-forholdet for reflektert lys kan derfor entydig bestemme hvorvidt et gull farget objekt, i dette tilfelle en gullmarkør, befinner seg i lysfølerens synsfelt eller ikke.

Frekvensen til den analoge taktoscillator 238 som oscillerer med 3,5 kHz, divideres med to for å frembringe to signaler som hvert har en frekvens på 1,75 kHz, for å blinktenne de blå og røde LED-dioder 242, 244 vekselvis (180 grader ute av fase). Det ene av de to signaler tilføres til den blå LED-driver 252, og det andre tilføres til den røde LED-driver 254, slik at hver LED-diode 242, 244 drives med ca. 1,75 kHz. På-tiden og av-tiden til de blå og røde LED-dioder 242, 244 er derfor lik når de skifres om å blinke på og av. Blinkene av blått og rødt lys vandrer fra LED-diodene 242, 244 gjennom kanaler i blokkdelen 108 og gjennom kvartshylsen 36 til det tilsiktede sted hvor den distale gullmarkør bør være dersom alle frø eller kapsler befinner seg i kvartshulrommet 118. Dersom en rustfri stålkapsel eller fluid opptar det tilsiktede sted, reflekteres både det røde og det blå lys like godt (tilnærmet 96 %). Dersom ingen ting fyller kvartshulrommet 118 på det tilsiktede sted, reflekterer bakgrunnen, så lenge den er utonet, også både blått og rødt lys på liknende måte som rustfritt stål. Dersom en gullmerkekapsel befinner seg på det tilsiktede sted, reflekteres det røde lys, men mye av det blå lys absorberes. Den første lysføler 246 som består av en lysdiode og en integrert forsterker, er optisk koplet til det tilsiktede sted inne i kvartshylsen 36 ved hjelp av GRIN-linsen 248, slik at lysføleren 246 kan måle reflektiviteten i hvert av det blå og det røde lys. Ut fra den målte reflektivitet benyttes blått/rødt-forholdet for reflektert lys til å bestemme tilstedeværelsen eller fraværet av en gullmarkør.

Betraktningsvinduet 34 langs toppen 16 av overføringsanordningen 12 tillater også omgivende lys å reflekteres fra objektet innenfor lysfølerens 246 synsfelt. Lysføleren 246 vil detektere det omgivende lys i tillegg til det røde og blå lys. Signalet fra det omgivende lys som er overlagret på signalet fra hver av de blå og røde LED-dioder 242, 244, kan påvirke utgangssignalet fra lysføleren 246. Lysføleren 246 må være operativ med lys som kommer inn igjennom det gjennom-siktige betraktningsvindu 34. De signaler som skyldes omgivelseskilder, må derfor fjernes fra systemet. Dette gjøres ved å benytte en seriekopling av et høypassfilter 256, en buffer 258, en synkron detektor 260 og et lavpassfilter 262. Høypassfilteret fjerner alle likestrøms-lyssignaler (dvs. dagslys eller blinklys), og bufferen hjelper den synkrone detektor til å redusere bakgrunnsstøy ved å tilveiebringe en lavimpe-dansdrift. Den synkrone detektor er en krets som er synkronisert med de blå og røde LED-pulser. Den synkrone detektor behandler de blå og røde signaler ved benyttelse av den samme 1,75 kHz-oscillator som den som benyttes til å drive den blå LED-diode 242, og fjerner alle signaler bortsett fra de som kan tilskrives de blå og røde LED-dioder 242, 244, og omformer det resulterende vekselstrømssignal til et likestrømssignal. Amplituden av hver puls svarer til hvor mye lys som reflekteres fra det tilsiktede sted, og likespenningen er omvendt proporsjonal med blått/rødt-forholdet for reflektert lys. I det tilfelle at gull er til stede på det tilsiktede sted, er likespenningsutgangssignalet nominelt lik null. I det tilfelle at hvilken som helst annen farge er til stede på det tilsiktede sted, er utgangssignalet en ikke-null-spenning. Det siste trinn i utfiltreringen av signaler fra omgivende lys, er å benytte et lavpassfilter til å fjerne rippelen på det likespenningssignal som eksiterer den synkrone detektor.

Systemet er konstruert for å frembringe en spenning på nominelt null volt ved deteksjon av gull (og en positiv ikke-null-spenning ved deteksjon av rustfritt stål eller bakgrunn), på grunn av at et null-signal er upåvirket av vilkårlige forsterkninger som påtreffes langs signalbanen (null ganger hvilken som helst størrelse er alltid lik null). Det er således mye mindre sannsynlig at null-signalet skal gå utenfor det toleransevindu som er frembrakt rundt referansespenningen som skal detekteres (null). På grunn av at null-signalet er mindre påvirket av variasjoner innenfor systemet, så som mekaniske toleranser og temperaturendringer, er det mer pålitelig enn en ikke-null-spenning. Etter innstilling av den røde LED-diode er den eneste innstilling som er nødvendig for å gjøre utgangsspenningen lik null når en gullmarkør opptar det tilsiktede sted, å justere intensiteten av den blå LED-diode 242. To signaler med samme amplitude frembringer en null volts veksel spenning. Omvendt, på grunn av at gull reflekterer rødt og absorberer blått når de blå og røde LED-dioder 242, 244 har samme intensitet, sender lysføleren 246 ut signaler med forskjellige amplituder (høyt signal for blått og lavt signal for rødt) som omformes til en ikke-null-likespenning. For at tilstedeværelsen av gull skal frembringe en null-spenning, må gull, og ikke rustfritt stål, frembringe like grader av refleksjon for både det blå og det røde lys. Dette gjøres ved å øke utstyringen av den blå LED-diode 242 mens utstyringen av den røde LED-diode 244 holdes konstant, slik at den blå LED-diode 242 opplyses med større intensitet enn den røde LED-diode 244. Den grad i hvilken utstyringen må økes, er den som frembringer like amplituder for både rødt og blått reflektert lys. Ved å øke intensiteten av det blå lys med en spesiell prosent, reflekterer nå gull det blå lys like godt som det røde i sammenlikning med å absorbere det blå når de røde og blå LED-dioder 244, 242 har samme utstyring. Gull reflekterer nå like mengder av det blå og det røde lys, slik at det ikke frembringes noe vekselspennings-signal fra lysføleren 246, og det således frembringes en null. På den annen side er refleksjonen fra rustfritt stål klarere med blått på grunn av den forsterkning som gis til den blå LED-driver 252. Det blå signal er derfor større enn det røde signal, og den resulterende firkantbølge frembringer en ikke-null-likespenning. For å forvisse seg om at behandlingselementer av rustfritt stål og bakgrunnen alltid frembringer en ikke-null-utgangsspenning, må de være utonet eller tonet blå slik at de reflekterer blått og absorberer rødt, hvilket er det motsatte av hva gull gjør.

Når likespennings (DC)-signalet ligger på nominelt null volt, vil systemet indikere deteksjon av gull. På grunn av visse variasjoner i systemet, vil imidlertid DC-signalet i praksis sjelden bli avlest som null volt. En positiv terskeldetektor 264 er inkludert i systemet for å sammenlikne terskelreferansespenningen med det filtrerte og likerettede DC-signal (en sann vindusdetektor med både positive og negative terskler sentrert rundt null er ikke nødvendig på grunn av at signaler fra de rustfrie stålkapsler, saltoppløsningen og kvartshulrommet alltid finnes å være positive). Den bufrede +2,5 V referansespenning 266 vandrer gjennom en spennings-deler 268 etterfulgt av en enhetsforsterkningsbuffer 270 for å generere terskelreferansespenningen WIN+ 272. Terskeldetektoren 264 mottar DC-signalet og bestemmer om signalet overskrider den positive terskel (f.eks. +450 mV) eller ikke. Dersom signalet ikke overskrider terskelen, avgjør terskeldetektoren 264 at signalet er overensstemmelse med tilstedeværelse av gull. Terskelen kan endres for å variere systemets toleranse overfor feil. Etter at signalet har gått gjennom terskeldetektoren 264, går det dekodede signal inn i de to drivere for indikatorlysdiodene 32a og 32b. Dersom det dekodede signal indikerer at gull er til stede, opplyses den grønne LED-diode 32a langs toppen 16 av overføringsanordningen 12 inne i lyslederen 66, og fremviser for brukeren at samtlige behandlingselementer befinner seg i kvartshuset 36. Dersom det dekodede signal indikerer at gull ikke er til stede, opplyses den gule LED-diode 32b langs toppen 16 av overføringsanordningen 12 inne i lyslederen 66, og fremviser for brukeren at kanskje ikke alle behandlingselementer befinner seg i kvartshuset 36.

Både de blå og de røde LED-dioder 242, 244 er temperaturfølsomme. Den røde LED-diodes utgangssignal avtar betydelig når temperaturen stiger, og øker betydelig når temperaturen faller. Disse temperaturforårsakede endringer i den røde LED-diodes utgangssignal vil forstyrre blått/rødt-forholdet for reflektert lys, og kan hemme systemets evne til å detektere tilstedeværelsen av gull. For å stabilisere den røde LED-diodes utgangssignal, er en lysstyrkekontrollsløyfe inkludert for å regulere utgangssignalet og kompensere for eventuelle temperatureffekter, slik at den røde LED-diodes utgangssignal holdes konstant. Den blå LED-diode 242 er imidlertid tilstrekkelig temperaturstabil over det normale driftstemperaturområde på +10 °C til +35 °C, og derfor er ingen lysstyrkekontrollsløyfe nødvendig for den blå LED-diode 242. Den røde LED-diodes lysstyrkekontrollsløyfe omfatter en andre lysføler 250. Den andre lysføler 250 kompenserer for de temperaturinduserte endringer i LED-diodens utgangssignal ved å fokusere bare ved spissen av den røde LED-diode 244, og måle hvor mye lys den genererer. Den andre lysføler 250 er anbrakt i en vinkel på 90° i forhold til lengdeaksen til den røde LED-diode 244. Den røde LED-diodes utgangssignal detekteres på samme måte som det blå/røde refleksjonssignal ved å passere gjennom et høypassfilter 274, en buffer 276, en synkron detektor 278 og et lavpassfilter 280. Det utkommende DC-signal passerer deretter gjennom den ikke-inverterende DC-forsterker 282 for å innstille styresløyfeforsterkningen 284. Signalet tilføyer enten en positiv eller en negativ forsterkning til referansesignalet (RED_REF) 286 som innstiller den røde LED-diodes driftsområde. Det justerte signal som går inn på den røde LED-diodes driver, opprettholder den røde LED-diodes utgangssignal konstant, selv om den virkelige lysmengde for enhver gitt strøm kan variere.

Et blokkskjema av systemelektronikken er vist på fig. 23. Slik som angitt ovenfor, benyttes elektronikken til å detektere kolorimetrisk den distale gullmarkør, å detektere lav batterieffekt, å styre en elektromagnetisk låsemekanisme, å avføle og indikere systemtrykket for brukeren, og å fremvise antallet av overføringsanord-ningsanvendelser. Alle elektroniske kretser, bortsett fra den trykkfølende krets, befinner seg på de primære og sekundære sider av hovedkretskortet som kan ses på henholdsvis fig. 27 og 28. For testprosedyrer kan hovedkretskortet ha et testkoplings-stykke som gjør tilgjengelige signaler og spenninger inne i kretsen. Hovedkretskortet er belagt eller lagret i en plastpose for beskyttelse mot fuktighet, og er montert på undersiden av rammen i overføringsanordningen. Koplingsskjemaene for elektronikken på hovedkretskortet er vist på fig. 29A-D og 30A-C. Mikrokretskortene som er montert på de to lysfølere 246 og 250, er vist på fig. 31 og 32, og deres koplings-skjemaer er vist på fig. 33. De elektriske forbindelser mellom de forskjellige deler av overføringsanordningen er vist på fig. 34.

Som en støtte for det elektroniske kildedeteksjonssystem tillater vinduet 34 over kvartshuset 36 brukeren av overføringsanordningen 12 å detektere visuelt

hvorvidt alle behandlingselementer befinner seg i kvartshuset 36 eller ikke, ved enten å detektere tilstedeværelsen av hver merkekapsel på hver side av behandlingselementene, eller ved å telle antallet av behandlingselementer og merkekapsler i kvartshuset 36. For å assistere brukeren med visuell deteksjon, er en forstørrelses-linse 288 (vist på fig. 2, 5, 9 og 14) festet til det øvre parti av blokkdelen 108 hvor den er beliggende like over kvartshulrommet 118. Den benyttede linse kan forstørre i én eller to dimensjoner, og kan ha en forstørrelses faktor på 2X eller større. Linsen er en sylindrisk glasslinse med plankonveksform. Imidlertid kan andre linser benyttes. Som et middel for å assistere brukeren med visuell deteksjon av behandlingselementene og merkekapslene, kan også en risselinje eller rissemarkering være inngravert på overflaten av kvartshuset, som en visuell indikasjon for brukeren om at den distale merkekapsel, og således alle behandlingselementer, er riktig plassert i kvartshuset.

Claims (11)

1. Overføringsanordning som kan benyttes i et system (10) for intraluminær behandling av et utvalgt sted i et legeme til en pasient ved hjelp av minst ett behandlingselement som fremføres gjennom et hulrom i overføringsanordningen (12) inn i et hulrom i et separat kateter (14) ved hjelp av et trykkfluid, idet overføringsanordningen har en aktuatormontasje (110) som er bevegelig mellom en første stilling som hindrer behandlingselementet i å gå inn i kateterets (14) hulrom, og en andre stilling som tillater behandlingselementet å gå inn i kateterets (14) hulrom, og et elektrisk drevet deteksjonssystem (32a, 32b) for bestemmelse av tilstedeværelse eller fravær av det nevnte minst ene behandlingselement i overføringsanordningen, karakterisert ved en mekanisk blokkering (170) som er operativt koplet til deteksjonssystemet (32a, 32b), slik at den mekaniske blokkering hindrer bevegelse av aktuatormontasjen (110) med mindre enten deteksjonssystemet bestemmer tilstedeværelse av det nevnte minst ene behandlingselement i overføringsanordningen (12),.eller den elektriske effekt for deteksjonssystemet er frakoplet.

2. Overføringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den mekaniske blokkering omfatter en solenoid (176) med et trykkstempel (178) som beveger seg mellom en fremskjøvet stilling i hvilken den danner kontakt med aktuatormontasjen (110) for å hindre bevegelse av denne, og en tilbaketrukket stilling for å frigjøre aktuatormontasjen.

3. Overføringsanordning som kan benyttes i et system (10) for intraluminær behandling av et utvalgt sted i et legeme til en pasient ved hjelp av minst ett behandlingselement som fremføres gjennom et hulrom i overføringsanordningen (12) inn i et hulrom i et separat kateter (14) ved hjelp av trykkfluid som mottas gjennom en fluidinngangsport (46) i overføringsanordningen, karakterisert ved at den omfatter en trykkføler og trykkindikator (58) omfattende en trykktransduser (60) som står i fluidforbindelse med fluidinngangsporten (46), idet transduseren (60) tar en måling av trykket av fluid når dette strømmer gjennom overføringsanordningen, idet trykkmålingen omformes til en spenning som er proporsjonal med trykket, og en visuell indikator (28a-d) som påvirkes av spenningen.

4. Overføringsanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den visuelle indikator omfatter en rekke lamper (28a-d), idet hver lampe i rekken tennes når trykktransduseren (60) genererer en forutbestemt terskelspennning som svarer til et forutbestemt terskeltrykk.

5. Overføringsanordning ifølge krav 4, karakterisert ved at rekken av lamper omfatter første, andre, tredje og fjerde lysemitterende dioder (28a-d), idet den første lysemitterende diode (28a) tennes når terskeltrykket overskrider 0,42 kg/cm , den andre lysemitterende diode (28b) tennes når terskeltrykket overskrider 0,70 kg/cm<2>, den tredje lysemitterende diode (28c) tennes når terskeltrykket overskrider 4,22 kg/cm<2>, og den fjerde lysemitterende diode (28d) tennes når trykket overskrider 5,62 kg/cm .

6. Overføringsanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at de første, andre og tredje lysemitterende dioder (28a,b,c) utsender gult lys, og den fjerde lysemitterende diode (28d) utsender rødt lys.

7. Overføringsanordning ifølge krav 1 eller 3 hvor overføringsanordningen (12) har batteridrevne mekanismer og fremvisningsanordninger, karakterisert ved at den omfatter en svakt-batteri-indikator (30) som omfatter minst én komparator for å sammenlikne batterispenningen med en forutbestemt terskelspenning, og et visuelt display som aktiveres av komparatoren dersom batterispenningen ligger under den forutbestemte terskel.

8. Overføringsanordning ifølge krav 7, karakterisert ved at den visuelle indikator omfatter en lampe som blinker på og av når batterispenningen ligger under den forutbestemte terskel.

9. Overføringsanordning ifølge krav 1 eller 3, hvor overføringsanordningen står i forbindelse med en kilde for trykkfluid, karakterisert ved at den omfatter en trykkavlastningsventil (56) omfattende et hus (68) med en indre fluidpassasje (78) langs sin lengde, et fluidinnløp ved en første ende av huset som står i forbindelse med kilden for trykkfluid, og et fluidutløp ved den andre ende av huset, et stempel (70) som er opptatt i fluidpassasjen i huset, og en fjær (74) i fluidpassasjen (78) som forspenner stempelet (70) til fluidtett kontakt med fluidinnløpet, idet fjæren (74) utøver en forutbestemt kraft på stempelet (70) slik at dersom trykkfluidet utøver en kraft på stempelet som er større enn den forutbestemte kraft, beveger stempelet seg mot kraften fra fjæren (74) for å bryte den fluidtette kontakt med fluidinnløpet, slik at trykkfluid tillates å strømme gjennom huset (68) og ut av fluidutløpet.

10. Overføringsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en teller for bestemmelse av antallet av anvendelser av overføringsanordningen, og som omfatter en mikrobryter (174) som er elektronisk koplet til et tellerdisplay (44), idet mikrobryteren (174) er slik plassert i forhold til aktuatormontasjen (110) at når aktuatormontasjen beveges fra den ene av de første eller andre stillinger til den andre av de første eller andre stillinger, utløses mikrobryteren (174) og tellerdisplayet (44) økes med én.

11. Overføringsanordning ifølge krav 3, hvor overføringsanordningen har en aktuatormontasje (110) som er bevegelig mellom en første stilling som hindrer behandlingselementet i å gå inn i kateterets (14) hulrom, og en andre stilling som tillater behandlingselementet å gå inn i kateterets (14) hulrom, karakterisert ved at den omfatter en teller for bestemmelse av antallet av anvendelser av overføringsanordningen, og som omfatter en mikrobryter (174) som er elektronisk koplet til et tellerdisplay (44), idet mikrobryteren (174) er slik plassert i forhold til aktuatormontasjen (110) at når aktuatormontasjen beveges fra den ene av de første eller andre stillinger til den andre av de første eller andre stillinger, utløses mikrobryteren (174) og tellerdisplayet (44) økes med én.