NO315626B1 - System for beordring og betaling av tjenester ved hjelp av telekommunikasjonsnett - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Oppfinnelsen angår et system for elektronisk fjerntransak-sjon, hvilket system omfatter et telekommunikasjonsnett, slik som et telefonnett. Oppfinnelsen angår spesielt et system for å tilby elektroniske tjenester, inklusiv finansielle transaksjoner og identifikasjoner, og i hvilket det er gjort bruk av elektroniske betalingsmidler, slike som såkalte "smartkort" eller "IC-kort", og et kommunikasjonsnett for å overføre betalingsdata.

Fjernbestilling ved hjelp av for eksempel en telefon er kjent i seg selv. Det er mulig å bestille for eksempel ting fra et postordrefirma over telefonen. I denne forbindelsen må likevel betalingen finne sted senere, ved leveranse. Dette oppleves som uegnet, både for tjenesteyteren (post-ordref irmaet) og for forbrukeren (den bestillende kunden), og absolutt dersom kunden bestiller for en annen.

Systemer for elektronisk betaling er også kjent i seg selv. Det er kjent blant annet å utføre ved hjelp av en fjernt-liggende datamaskin (PC), finansielle transaksjoner ("tele-banking"). I denne forbindelse er kundens datamaskin brukt som et hjelpemiddel for å gi kommandoer til betalingsinsti-tusjonens datamaskin. Datamaskinen til kunden kan også bli brukt for å identifisere brukeren ved hjelp av for eksempel en PIN (Personal Identification Number).

Videre, det er kjent å bruke kortformede elektroniske betalingsmidler for å betale elektronisk. Således, i dag er te-lefonkiosker til vanlig utstyrt for betaling ved hjelp av et elektronisk betalingskort. Man bør merke seg at i denne teksten vil termen "smartkort" eller "IC-kort" bli brukt for å indikere elektroniske betalingsmidler som omfatter en integrert krets med minst én hukommelse, men fortrinnsvis også en prosessor. Slike elektroniske betalingsmidler, hvilke vanligvis består av et kort i hvilket den integrerte kretsen er innlagt, muliggjør i de fleste tilfellene lagring av en balanse som representerer en verdi (såkalt "forhåndsbetalte kort"), og tillater også ofte en identifikasjon av brukeren. Det skulle likevel være forstått at betalingskort som har en magnetstripe for lagring av en balanse og/eller identifikasjonsdata (såkalte magnetstripekort), er for mange applikasjoner ekvivalente til smartkort .

Eksisterende systemer for elektroniske betalinger gjør det mulig å betale for visse tjenester under bruk, for eksempel i tilfelle av den offentlige telefonkiosken som er nevnt ovenfor, og som kan bli aktivert ved hjelp av et kort. Det er ofte likevel ikke mulig å sikkert betale på forhånd for et antall av forskjellige tjenester med hjelp av et IC-kort og et telefonapparat. Videre, i eksisterende systemer er det ingen valgmuligheter for å få nye midler på IC-kortet med en fjernmåte, dvs. på kundens premisser. Videre, systemer etter tidligere kjent teknikk tillater ingen enkel ut-videlse av systemene etterhvert som kravet for fjerntransaksjoner øker.

Europeisk patentsøknad EP-A-0494530 gjør rede for et system for å taksere bekvemmelighetene ved å bruke kredittkort via et offentlig telefonnett. I dette kjente systemet blir transaksjonene gjort lettvinte ved hjelp av en enhet som består av en lagre-og-send bryter, og autentisering blir utført ved hjelp av kredittkort. Bortsett fra lettvint til-gjengelighet til bekvemmelighetene og betaling for tjenester, er det ikke lagt fram noen tiltak for direkte betaling ved å bruke smartkort, eller for å øke verdien av kortene, enn si bruk av smartkort eller bruk av et talesvarsystem.

Internasjonal patentsøknad WO 94/11849, for eksempel, re-degjør for et system for å effektuere betaling ved hjelp av mobiltelefoni (GSM). I det kjente systemet er rettighetene til brukeren kontrollert ved hjelp av brukerkortet (SIM), samt en identifikasjonskode som blir kontrollert lokalt. Det kjente systemet tilbyr ingen foranstaltninger for å benytte betalingskort slik som såkalte "forhåndsbetalte kort".

Internasjonal patentsøknad WO 92/21110 gjør rede for et system for å skaffe tjenester ved å benytte et telefonapparat utstyrt med en smartkortleser. Smartkortet blir brukt for å identifisere brukeren. Dette kjente systemet tilbyr en kopling mellom smartkortet til brukeren og datamaskinen til en tjenesteyter, men omfatter ikke et spesialisert systemfor å gjøre fjerntransaksjoner enklere. Dette tidligere kjente systemet omfatter heller ikke midler til å iverksette en forkortet transaksjonstid.

Europeisk patentsøknad EP 0 590 861 gjør rede for en metode for kreditt- eller betalingskortautorisasjon. En autorisa-sjonskode blir gitt til en forhandler hvis en kortholder er autorisert til å ta på seg ansvaret for en anskaffelse. Forhandleren belaster da kredittkortselskapet for anskaf-felsen ved å bruke autorisasjonskoden. Denne tidligere kjente teknikken gir ikke muligheten for direkte betaling. Det er ikke gjort rede for bruken av smartkort.

Europeisk patentsøknad EP 0 618 539 gjør rede for en metode for å tilby tjenester ved å bruke kredittkort via et telefonnett. Det er ingen direkte debitering eller kreditering av smartkort.

Europeisk patentsøknad EP 0 658 862 gjør rede for en metode og et system for å formidle transaksjoner ved å bruke smartkort. En smartkortport tjener som formidler mellom brukeren og tjenesteforsyneren ved å bruke smartkort for å oppnå kredittinformasjon. En kredittbyråvert er benyttet for å erklære om kredittinformasjonen er gyldig. Smartkort er bare brukt i dette systemet i tidligere kjent teknikk for identifikasjon. Det er ingen utgreiing om direkte betaling ved hjelp av smartkort.

Europeisk patentsøknad EP 0 588 339 og tilsvarende US pa-tent 5 396 558 gjør rede for en metode og apparat for dek-ning av konti ved hjelp av IC-kort. Metoden benytter hemme-lige og offentlige koder og digitale signaturer for å for å beskytte kortdataene og muliggjøre en direkte utveksling av data mellom kortterminalene. Det er ingen redegjørelse av et system i hvilket betalingsdata er lagret hos en betrodd tredje part.

Sammenfatning av oppfinnelsen

En hensikt med oppfinnelsen er å eliminere de ovenfor nevnte og andre ulemper ved tidligere kjent teknikk, og å tilby et system som gjør det mulig å fjernbetale for et flertall av forskjellige tjenester ved hjelp av et elektronisk betalingsmiddel, slik som et smartkort.

Det er også en hensikt med oppfinnelsen å tilby et system som gjør det mulig, på en enkel men pålitelig måte, å fjernbehandle elektroniske betalinger.

Det er videre et mål for oppfinnelsen å tilby et system som gjør bruk av eksisterende telekommunikasjonsmidler slike som for eksempel det offentlige telefonnettet.

Det er et videre formål med oppfinnelsen å framskaffe et system som tilbyr muligheten til å øke verdien på fjernt plasserte smartkort.

Det er et videre formål å for oppfinnelsen å framskaffe et system som tilbyr muligheten for en fjernøking av verdien av et smartkort og/eller fjernidentifikasjon.

Det er et enda videre formål med den foreliggende oppfinnelsen å framskaffe et system for fjerntransaksjoner som er skalerbart og lett utvidbart.

Por dette formål skaffer den foreliggende oppfinnelsen en fasilitetsenhet for å gjøre tjenester mulig ved å tilby kommunikasjonsruter mellom en brukerterminal, en tjeneste-enhet og støtteenheter, som i henhold til oppfinnelsen erkarakterisert vedat fasilitetsenheten omfatter et stemmesvarsystem og en kommunikasjonstjener som er koplet sammen med en styrelenke og en datalenke, idet stemmesvarenheten er innstilt for å behandle en tjenesteforespørsel og formidle forespørselen til kommunikasjonstjeneren via styrelenken, idet kommunikasjonstjeneren er arrangert for å sette opp, som svar på tjenesteforespørselen, en kommunikasjonsrute fra stemmesvarsysternet via datalenken og kommuni-kasjonstj eneren til en støtteenhet.

Videre omfatter oppfinnelsen et system for elektroniske finanstjenester omfattende et kommunikasjonsnett, en fasilitetsenhet koblet til nettet og en eller flere støtteenhe-ter, en terminal koblet til kommunikasjonsnettet, en tjenesteenhet koblet til kommunikasjonsnettet, idet terminalen er forsynt med midler for å utveksle informasjon med betalingsmidler .

Ved hjelp av et slikt system er det mulig for en bruker, ved terminalen sin og kommunikasjonsnettet, å etablere en direkte kommunikasjonsrute med fasilitetsenheten, etter hvilken fasilitetsenheten tar kontakt med tjenesteenheten til tjenesteyteren og transaksjonsenheten til systemet, respektivt. På denne måten kan en tjeneste bestilles og ved hjelp av transaksjonsenheten i kombinasjon med smartkortet, bli betalt direkte og på en fjern måte. Dessuten er det mulig å fjernforandre verdien på smartkort i tilfelle av at systemet også er utstyrt med en revalueringsenhet (revalua-tion unit) som er koplet til en fasilitetsenhet. Videre er det mulig å kjenne igjen en kortbruker dersom også systemet er utstyrt med en identifikasjonsenhet (identification unit) koplet til fasilitetsenheten.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen vil bli forklart videre nedenfor med referanse til tegningene, i hvilke: Fig. 1 viser ved hjelp av diagram en utførelse av et system i henhold til oppfinnelsen for å utføre elektronisk, finansielle transaksjoner og bestillingstjenester, Fig. 2 viser ved hjelp av diagram, fasilitetsenheten og assosierte deler av systemet i fig. 1, Fig. 3 viser ved hjelp av diagram prosessen til fasilitetsenheten i fig. 2, Fig. 4 viser ved hjelp av diagram et eksempel på en ressurstabell som brukt i fasilitetsenheten i fig. 2 og 3, Fig. 5 viser ved hjelp av diagram overføringen av meldinger mellom bestanddelene av et fjernhetålings system i henhold til oppfinnelsen.

Eksempler på utførelse

System 1 vist i fig. 1 ved hjelp av eksempel omfatter en fasilitetsenhet 2 koplet sammen med tre støtteenheter, dvs. en transaksjonsenhet 3, en revalueringsenhet 4 og en eks-pansjonsenhet 5, ved hjelp av respektive kommunikasjonslenker 13, 14 og 15. Fasilitetsenheten 2 er forbundet med et kommunikasjonsnett 6 ved hjelp av respektive kommunikasjonslenker 17 og 18. Det vil være forstått at i praksis kan et flertall av terminaler 8 og tjenesteenheter 7 bli koplet til kommunikasjonsnettet 6 ved hjelp av et flertall av parallelle kommunikasjonslenker 17 og 18 respektivt.

Kommunikasjonsnettet 6, hvilket tilbyr kommunikasjon mellom en forbruker (via en terminal 8), en som tilbyr tjeneste (via en tjeneste-enhet 7) og de respektive transaksjons-. revaluerings- og ekspansjonsenhetene 3, 4 og 5 (via fasilitetsenheten 2) , er fortrinnsvis omfattet av et fast telefonnett (PSTN). Det vil likevel være forstått at kommunikasjonsnettet 6 kan like så vel omfatte et mobilt kommunikasjonsnett, slik som for eksempel GSM- eller DECT-nett, slik som et ISDN nett. I det viste eksemplet, er kommunikasjonslenkene 16 til og med 18 og også kommunikasjonslenken 24, telefonlinjer.

Terminalen 8 av en konsument (bruker) kan utgjøres av et vanlig telefonapparat, men muligens også av en mobiltele-fon, et ISDN-sett eller muligens, et telefaksapparat. Terminalen 8 er utstyrt med (internt eller eksternt) tilpassemiddel 10 (interface means) for å utveksle data med et elektronisk betalingsmiddel 9, slik som et smartkort, utstyrt med en integrert krets for å lagre og behandle betaling og/eller identifikasjonsdata. En terminal 8 som er spesielt utstyrt for å utføre elektroniske betalingstrans-aksjoner kan brukes og hvilken, til slutt, omfatter en smartkortleser/skriver. Et vanlig telefonapparat kan likevel med fordel benyttes i forbindelse med en innretning som beskrevet internasjonal patentsøknad PCT/EP96/01739. En slik innretning (virker som tilpassemiddel 10) utgjør et transparent grensesnitt mellom et smartkort og et telefonapparat, og omformer elektriske smartkortsignaler til akus-tiske og omvendt, uten å forandre de egentlige overførte dataene. Det transparente grensesnittet frambringer en transparent vei mellom smartkortet og (sikkerhetsmodulen til) en transaksjonsenhet, som senere vil bli beskrevet mer nøye. Et passende tilpassemiddel 10 kan også forbindes i kommunikasjonslenken 18 og således bli forbundet elektrisk med terminal 8.

Tjenesteenheten 7 omfatter fortrinnsvis en talegenererende svareenhet ("voice response system"), som kan bli kontrollert av DTMF-toner generert enten av brukerens terminal eller av svareenheten selv. Tjenestetilbyderens svareenhet kan være omfattet av en passende programmert datamaskin. Tjenesteenheten 7 kan imidlertid også omfatte en ytterligere terminal, slik som et telefonapparat, en dataprosesse-ringsinnretning, slik som en PC kontrollert manuelt. Tjenesteenheten 7 kan være utstyrt for å yte tjenester mot et gebyr, slik som for eksempel å levere mat eller bestille transport, men også finansielle tjenester slik som å remit-tere penger. Selv om tjenesteenheten 7 er vist forbundet med fasilitetsenheten 2 gjennom nettet 6, kan man se for seg alternative utgaver i hvilket en tjenesteenhet 7 er koplet direkte til stemmesvarsysternet 21 av fasilitetsenheten 2.

I det viste eksemplet gjør fasilitetsenheten 2 tjenester lettere ved å tilby et (fortrinnsvis åpent) mellomledd mellom: (a) terminalen 8 og smartkortet 9 til forbrukeren, (b) tjenesteenheten 7 til tjenesteyteren, og (c) transaksjonsenheten 3 som gjør betalingen av tjenestene som er tilbudt mulig. I tillegg kan fasilitetsenheten 2 virke som et (fortrinnsvis åpent) mellomledd mellom for eksempel et smartkort 9 til en forbruker og en revalueringsenhet 4 for å tilby finansielle tjenester.

Fasilitetsenheten 2 omfatter minst et stemmesvarsystem 21 og minst en kommunikasjonstjener 22. Disse to komponentene som omfattes i fasilitetsenheten 2 er forbundet sammen ved hjelp av en styrelenke 23 og en datalenke 24. Som det vil bli forklart senere i mer detalj, kan styrelenken 23 og datalenken 24 omfatte et kommunikasjonsnett (f. eks PSTN, ISDN eller X.25). Transaksjonsenheten 3, revalueringsenheten 4 og ekspansjonsenheten 5 er forbundet med kommunikasjonstjeneren 22 til fasilitetsenheten 2 gjennom kommunikasjons lenker 13, 14 og 15 respektivt. Kommunikasjonslenkene 13, 14 og 15 kan være transmisjonslinjer, men kan også omfatte passende nett.

Systemet i fig. 1 kan anvendes som følger (det antas at terminalen 8 er et vanlig telefonapparat og at den forbrukeren det gjelder disponerer et tilpassings- eller overføringsenhet 10 i henhold til internasjonal patentsøk-nad PCT/EP96/01739 for å forbinde smartkortet 9 og telefonapparatet 8). Forbrukeren bruker terminalen (telefonapparatet) 8 for å få forbindelse med stemmesvar systemet 21 for fasilitetsenheten 2 på vanlig måte. Forbrukeren velger en viss tjeneste, enten ved å bruke et (telefon)-nummer vedrø-rende denne tjenesten, eller (i tilfelle et felles nummer for flere tjenester) ved å gå inn i supplerende nummer på terminalen 8, muligens som svar på spørsmål stilt av stemmesvarsystemet 21, ved hjelp av nettet 6, danner en forbindelse med tjenesteenheten 7 for den tjenesteforsyneren det gjelder.

I denne forbindelsen kan stemmesvarsysternet 21 sende ut noen (kryptografisk beskyttede) identifikasjonsinformasjo-ner for innbyrdes å identifisere stemmesvarsysternene 21 og tjenesteenhetene 7.

Forbrukeren bestiller sine tjenester (eller produkt), hvoretter tjeneste-enheten 7 for tjenesteforsyneren produserer en serie av DTMF-toner som representerer tjenesten og den-nes kostnad. Alternativt, bruker tjenesteenheten 7 en annen protokoll for å utveksle styre-informasjon. Stemmesvarsystemet 21 plasserer deretter tjenesteforsyneren i ventemodu-sen og gir forbrukeren instruksjoner for betalingen. Vesentlig samtidig, etablerer stemmesvar systemet 21 en forbindelse med kommunikasjonsenheten 3. For å kontrollere svitsjeprosessen i kommunikasjonstjeneren 22, sender deretter stemmesvarsysternet 21 kommandoer til tjeneren 22 via lenke 23.

Forbrukeren begynner betalingsprosessen ved å trykke en viss tast (for eksempel, "*") på telefonapparatet sitt (terminal) 8 eller på sin overførings(grensesnitt)-utstyrsenhet 10. Hvilken tast som må bli trykt ned kan ha blitt meddelt til forbrukeren av stemmesvarsystemet 21. En annen tast (for eksempel, #) kan tjene til å avslutte transaksjonen. I tilfelle at betalingsprosessen finner sted, blir abonnentlinjen til forbrukeren koplet gjennom transaksjonsenheten 3. Forbrukeren plasserer betalingsmid-let 9 (smartkortet) sitt i den utstyrsenhet 10 det er spørsmål om og holder denne utstyrsenheten 10 mot (håndsettet av) telefonapparatet 8. Deretter trykker han en tast på utstyrsenhet 10 hvoretter kortet 9 og (en sikkerhetsmodul 31 av) transaksjonsenheten 3 fortsetter å utveksle beta-lingsinformasjoner. En slik utstyrsenhet 10 er fortrinnsvis utstyrt med en skjerm der status for betalingen er vist.

Etter at betalingen har blitt effektuert, mottar forbrukeren et (for eksempel akustisk) signal som indikerer at transaksjonen er ferdig og at en ny transaksjon, hvis noen, kan startes. Hittil mottar tjenesteforsyneren et tilbake-meldingssignal fra stemmesvarsystemet. Stemmesvarsystemet 21 kan oppfordre en forbruker til å velge andre tjenester ved hjelp av DTMF-toner.

Systemet 1 for den foreliggende oppfinnelsen tilbyr således en åpen fra-ende-til-annen vei mellom smartkortet (9 i fig.

1) og en sikkerhetsmodul ("SM", 31 i fig. 1) for å utveksle betalingsinformasjon. Alternativt tilbyr systemet 1 en

(fortrinnsvis åpen) vei mellom smartkortet 9 og revalueringsenheten 4 (for å øke balansen på kortet 9) eller ekspansjonsenheten 5 (for å tilby tilleggstjenester slike som brukeridentifikasjon). Systemet 1 tilbyr også en (stemme)-forbindelse mellom brukerens terminal 8 og tjenesteforsyne-rens tjenesteenhet 7.

Strukturen i fasilitetsenheten 2 vil nå bli forklart mer detaljert med henvisning til fig. 2.

I den utførelsen som er vist i fig. 2, omfatter stemmesvarenheten 21 to brytere 211 og 212, minst én stemmesvarenhet 213 (betegnet som «VRU» i fig. 2) og en styre-enhet 214. Den første bryteren 211 er koplet til et nett, for eksempel nett 6 i fig. 1, via en kommunikasjonslenke 16. Som vist i fig. 2, kan lenken 16 bestå av et flertall av underlenker, for eksempel individuelle telefonlinjer. Den første bryter 211 forbinder et innkommende anrop med en disponibel stemmesvarenhet 213. Fortrinnsvis omfatter stemmesvarsystemet 21 et flertall av stemmesvarenheter 213, for eksempel ti eller tyve. Den andre bryteren 212 er også koplet til stemmesvarenhetene 213 for å forbinde en slik enhet med kommunikasjons tjeneren 22 gjennom datalenken 24. Datalenken 24 som er benyttet for å utveksle datameldinger (datasignaler), er vist i fig. 2 å omfatte et separat nett heller enn bare å bestå av en enkel overføringslinje. Likevel er en direkte forbindelse mellom bryteren 212 og det første grensesnittet 222 av kommunikasjonstjeneren 22 også mulig. En skal merke seg at nettet som omfatter datalenken 24 kan være et PSTN nett, og at dette nettet kan være identisk med nettet 6 i fig. l.

Stemmesvarsystemet 21 i fig. 2 omfatter videre en styre-enhet 214, som kan omfatte et mikroprosessorsystem, slik som en PC. Styre-enheten 214 er forbundet med stemmesvarenhetene 213 og styrelenkene 23. Styrelenken 23 er vist i fig. 2 å omfatte et separat nett, slik som et lokalt områdene tt (LAN), for å sende styremeldinger (styresignaler) til og fra kommunikasjonstjeneren 22. Dette setter stemmesvarsystemet 21 og kommunikasjonstjeneren 22 i stand til å være ved forskjellige lokasjoner, og å kople sammen et flertall av stemmesvarsysterner 21 og et flertall av kommu-nikasjonstj enere 22. Likevel er en direkte forbindelse mellom styresystemet 214 og det andre grensesnittet 223 for kommunikasjonstjeneren 22 også mulig.

Man bør merke seg at forskjellige utførelser er mulige der stemmesvarsystemet 21 er mye enklere og bare gir et opp-merksomhetssignal, etter hvilket systemet svitsjer til åpen modus, og tilbyr en forbindelse med tjeneren 22.

Kommunikasjonsenheten 22 omfatter et prosessorsystem 221, et første grensesnitt 222 (som fortrinnsvis omfatter minst et modem), et andre grensesnitt 223 og et tredje grensesnitt 224. Prosessorsystemet 221 kan bestå av et kom-mersielt tilgjengelig mikrocomputersystem som har en mikro-prosessor og en hukommelse som for eksempel bruker opera-tivsystemet UNIX. Prosessorsystemet 221 passer til (inter-faces) styrelenken 23 via det andre grensesnittet 223. Li-keledes passer prosessorsystemet 221 med datalenken 24 via modemene til det første grensesnittet 222. Som erklært tidligere, omfatter datalenken 24 fortrinnsvis et telefonnett (PSTN), i hvilket tilfelle modemer er brukt for å omforme dataene til hensiktsmessige formater. Likevel, i tilfelle datalenken 24 er omfattet av et datanett kan modemene 222 være erstattet av et annen passende grensesnitt eller kan-skje være utelatt.

I fig. 2 omfatter kommunikasjonslenke 14 et datanett, slik som et nett basert på ITU X.25-rekommandasjonen. Det tredje grensesnittet 224 tilbyr en hensiktsmessig kopling mellom prosessorsystemet 221 og datanettet 14. Det vil være forstått at revalueringsenheten 4 kan omfatte et internt grensesnitt (ikke vist).

En transaksjonsenhet 3 forbundet med prosessorsystemet 221 via kommunikasjonslenken 13, omfatter minst en sikkerhetsmodul 31 (avmerket som «SM») for å lagre transaksjonsdatåe-ne sikkert. Slike sikkerhetsmoduler er fortrinnsvis montert avtakbare i transaksjonsenheten 3 og er beskyttet mot uau-torisert tilgang. Et eksempel på bruk av en sikkerhetsmodul og på forbundet utveksling av meldinger er beskrevet i europeisk patentsøknad EP 0 637 004.

For formålet autentisering av brukere (forbrukere) på basis av betalingsmidler 9, er transaksjonsenheten 3 utstyrt med autentiseringsmidler. Hittil kan transaksjonsenheten 3 omfatte en fil som omfatter nøkkeldata, og inneholder for eksempel universalnøkler og/eller forskjellige nøkler, og muligens krypteringsprogrammer. Selv om en transaksjonsenhet kan omfatte en separat prosessor og minne for, for eksempel, å utføre kryptografiske operasjoner og for å lagre data sikkert i lagringsmidler {for eksempel harddisker) forbundet med prosessoren, kan en slik enhet i sin enkleste form utgjøres av en kortleser/skriver i hvilket det er inn-satt et sikkerhetsmodulkort. Et slikt kort ligner et vanlig smartkort der den integrerte kretsen er konstruert for å

lagre transaksjonsdata på en sikker måte.

I fig. 2 er det vist to transaksjonsenheter 3 merket A og B som eksempel. Tilsvarende er det vist to revalueringsenheter 4 merket A og B. Det vil være forstått at antall transaksjonsenheter 3 og revalueringsenheter 4 som kan som kan forbindes med fasilitetsenheten 2 bare er begrenset av behandlingskapasiteten i prosessorsystemet 221. Hvis nød-vendig kan ekstra kommunikasjonstjenere 22 bli tilføyd.

Fasilitetsenheten 2 er således lett skalerbar (øke antall kommunikasjonslenker 16) og ekspanderbar (øke antall kommu-nikasjonstj enere 22) .

Revalueringsenhetene 4 i fig. 1 og 2 er vist som separate enheter, men kan integreres i transaksjonsenheten 3. En revalueringsenhet 4 omfatter midler for å øke balansen på et smartkort. Slike midler for å øke balansen kan omfatte et prosessorsystem (for eksempel en PC) med passende program-vare. Under oppskriving utveksler revalueringsenheten 4 data ved hjelp av fasilitetsenheten 2, kommunikasjonsnettet 6, terminalen 8 og grensesnittutstyrsenhet 10, med betalingsmidler 9, fortrinnsvis ved hjelp av en sikkerhetspro-tokoll.

Operasjonen av fasilitetsenheten 2 vil videre bli forklart med henvisning til fig. 3.

Fig. 3 viser skjematisk virkemåtene til kommunikasjonstjeneren 22. Hovedprosessen 200 som løper i prosessorsystemet 221 i fig. 2 omfatter tre deler: sesjonsleder 201, prosesser 202 og ressursbord 203. Sesjonslederen 201 utveksler styre-informasjon med stemmesvarsystemet 21 via det andre grensesnittet 223. Som svar på en passende forespørsel, kontrollerer sesjonslederen 201 ressurstabellene 203 for å avgjøre om en ny prosess kan innledes. Dersom dette er mulig, dannes en ny prosess 202. Dette er indikert i ressurstabellene 203, og det blir forklart senere med henvisning til fig. 4.

Hver prosess 202 utveksler data med stemmesvarsystemet 21 via et modem 222. Et modem 222 kan være tildelt til en viss prosess ved hjelp av ressurstabellene 203. Avhengig av den spesielle transaksjonen som er ønsket av forbrukeren vek-selvirker en prosess 202 med for eksempel revalueringsenheten 4 eller transaksjonsenheten 3.

Som det vil bli forstått fra det ovenfor nevnte, opererer fasilitetsenheten 2 i to faser: en styrefase og en datafa-se. I styrefasen blir forbindelsen satt opp, mens i datafa-sen finner en (åpen) utveksling av meldinger sted.

Fig.4viser et eksempel på utførelse på en ressurstabell 203. Tabellen omfatter flere kolonner, en første kolonne som er merket "Type". I denne kolonnen er ressurstypen indikert, for eksempel prosesser, transaksjonsenheter, revalueringsenheter, ekspansjonsenheter, modemer, osv. Antall typer kan bli øket ettersom behovet stiger. Hver type omfatter en gruppe av poster, og hver post har et referanse-nummer.

Den andre kolonnen i tabell 203 er merket "Post" og viser en liste over ressursene for hver type. I tilfelle av transaksjonsenheter, er det gjort en videre oppdeling ettersom hver transaksjonsenhet kan omfatte flere enn en sik-kerhet smodul (SM) .

Den siste kolonnen i tabell 203 indikerer om ressursen er tilgjengelig ("F" = "fri") eller ikke ("0" = "opptatt"). Ressurstabellen og spesielt den siste kolonnen, blir oppda-tert med jamne mellomrom av sesjonslederen, f.eks. hver gang en ny prosess 202 blir påbegynt eller avsluttet. Sesjonslederen 201 avsøker ressurstabellen før en ny prosess 202 påbegynnes for å avgjøre om de nødvendige ressursene kan tildeles til den nye prosessen.

I det viste eksempelet indikerer de skyggelagte områdene at devalueringsprosess #5, transaksjonsenhet B, sikkerhetsmodul #2 (av transaksjonsenhet B) og modem B er fordret for en devalueringsprosess (noen andre ressurser kan fordres for andre prosesser). Devalueringsprosessen som fordrer nevnte ressurser er en prosess 202 som avbildet i fig. 3. Prosessen er startet av sesjonslederen 201 som svar på en tjenesteanmodning fra stemmesvarsystemet 21. Når devalueringsprosessen 202 det gjelder er avsluttet, er de benytte-de ressursene returnert til"poolen" for tilgjengelige ressurser. Dette vil bli indikert i tabell 203 ved å sette de tilsvarende postene i den siste kolonnen til "F" ("fri").

I fig. 5 er utveksling av datakort (kommandoer og data sendt til IC-kort og deres svar) mellom et IC-kort på den ene siden og en sikkerhetsmodul i en transaksjonsenhet på den andre siden representert skjematisk. IC-kortet kan tilsvare kort 9 i fig. 1, overføringsanordningen kan tilsvare grensesnittanordningen 10 i fig. 1, transaksjonsenheten kan være enhet 3 i fig. 1, og sikkerhetsmodulen kan tilsvare sikkerhetsmodulen (SM) 31 i fig. 1.

I samsvar med en ytterligere side ved den foreliggende oppfinnelsen, er det gjort forskjell mellom to nivåer av kort-kommandoutveksling. Mellom IC-kortet og overføringsanord-ningen finner det sted en lavnivåutveksling: de aktuelle kortkommandoene og kortdataene er sendt til og mottatt fra kortet. Ettersom denne utvekslingen er utført ved å bruke elektriske signaler innen overføringsanordningen 10, kan utvekslingen ha en høy datahastighet. Mellom overføringsan-ordningen og transaksjonsenheten er det likevel tilstede en akustisk vei (mellom anordning 10 og håndsettet i terminal 8). Denne delen av forbindelsen mellom IC kortet og sikkerhetsmodulen har vanligvis en begrenset overførings-hastighet. Derfor finner det sted et høgt nivå på utveksling der flere lavnivåkommandoer er samlet i grupper og er erstattet med en enkel høgnivåkommando. På denne måten kan den overføringstiden som er nødvendig for en transaksjon reduseres merkbart. Likevel er innholdet i den informasjo-nen som er overført ikke forandret. Dette vil bli forklart videre med henvisning til fig. 5.

Som vist i fig. 5, kan transaksjonsenheten 3 gi fra seg en høgnivåkommando (indikert ved H). Som svar på mottak av denne ene høgnivåkommandoen, utveksler overføringsanord-ningen flere lavnivåkommandoer (indikert av L) med IC kortet 9. Resultatet av denne utvekslingen sendes av overfø-ringsanordningen til transaksjonsenheten som en enkel høg-nivåkommando (H). Deretter resulterer denne høgnivåkomman-doen i utveksling av flere lavnivåkommandoer (L) mellom transaksjonsenheten og sikkerhetsmodulen. Hver høgnivåkom-mando (H) representerer således en rutine som omfatter et flertall (for eksempel fem av ti) lavnivåkommandoer (L). Høgnivåkommandoene er fortrinnsvis optimalisert for effekt for eksempel ved at hver har vanlig brukt rutine representert av en enkel høgnivåkommando.

Overføringsanordningen støtter fortrinnsvis to forskjellige datautvekslingsmoduser. I en første modus (indikert av modus I i fig. 5) opererer overføringsenheten som beskrevet ovenfor: en høgnivåkommando representerer flere lavnivåkommandoer. I en andre modus (indikert av modus II i fig. 5) er en enkel lavnivåkommando (L) sendt som en høgnivåkomman-do (H*) til overføringsanordningen, hvilken passerer kommandoen som en lavnivåkommando til IC kortet. Den resulte-rende lavnivåkommandoen (L) som er produsert av kortet blir igjen sendt av overføringsanordningen til transaksjonsenheten som en høgnivåkommando (H<*>), som deretter forandrer kommandoen tilbake til en lavnivåkommando (L). Det vil være forstått at høgnivåkommandoene H<*>bare overfører lavnivåkommandoer (L). Det vil si at høgnivåkommandoene H<*>kan for eksempel bestå av en lavnivåkommando pluss en hensiktsmessig topptekst. På denne måten kan lavnivåkommandoer passere åpent til IC kortet mens de bruker strukturen og/eller da-taprotokollen til høgnivåkommandoene. Denne åpne passering-en har fordelen at lavnivåkommandoer kan bli brukt for hvilket ingen høgnivåkommando er tilgjengelig, dvs. hvilket ikke kan bli gruppert i en eksisterende høgnivåkommando. Dette er spesielt fordelaktig som introduksjonen for et IC-kort med en eller flere nye kommandoer ikke nødven-diggjør en oppgradering av programvaren i overføringsanord-ningen .

Overføringsanordningen så vel som transaksjonsenheten er fortrinnsvis i stand til å skifte frem og tilbake mellom modus I og modus II, slik at høgnivåkommandoer (H) som representerer et antall av lavnivåkommandoer kan bli innflet-tet med høgnivåkommandoer (H<*>) ved bare å overføre en enkel lavnivåkommando.

Alle høgnivåmeldingene passerer direkte til en applikasjon, for eksempel devalueringsprosessen vist i Fig 3. Systemet i den foreliggende oppfinnelsen gir således en høg grad av åpenhet med respekt til meldingene som er utvekslet mellom smartkortet 9 og anvendelsene.

Meldingsutvekslingen i fig. 5 vil nå bli forklart mer detaljert, ved å bruke en nedskriving av smartkortet (dvs. en betaling) som et eksempel.

Transaksjonsenheten 3, som behandler devalueringer for kort, gir ut en høgnivåkommando ^ = DEVALU(2.00,R) , der 2.00 er det beløpet som skal trekkes fra kortet og R er et tilfeldig tall som tjener til å sikkert identifisere transaksjonen og således forhindre forsøk på svindel ved gjenspilling. Denne høgnivåkommandoen Hlfsom selv kan ha bare noen få byter, får overføringsanordningen 10 til å utveksle en serie av lavnivåmeldinger Lx- L10med kortet 9. Slike meldinger er f. eks:

Pilene indikerer retningen av en melding: fra overførings-anordningen til kortet ( <- ), og fra kortet til overfø-ringsanordningen ( -> ). W er verdien av den beregnete responsen. Som kan bli sett blir ikke de aktuelle dataene (2.00 og R) på høgnivåkommandoen Hxforandret av lavnivåkommandoer L5og L7.

Etter å ha mottatt responsen W i lavnivåmelding L10, sender overføringsanordninger en høgnivåmelding H2= RESPON(w) til overføringsenheten. Den aktuelle verdien av W er ikke endret av overføringsanordningen.

Etter å ha mottatt høgnivåresponsmeldingen H2, starter transaksjonsenheten en utveksling av lavnivåmeldinger L10- L20med sikkerhetsmodulen:

Pilene indikerer retningen av en melding: fra transaksjonsenheten til sikkerhetsmodulen ( -> ) og fra sikkerhetsmodulen til transaksjonsenheten ( <- ).

Som erklært ovenfor er det gjeldende innholdet av meldingene (verdien, nøkkelen R og responsen W) overført åpent, mens lengden av meldingen utvekslet mellom transaksjonsenheten og overføringsanordningen er betydelig redusert.

Bruken av blandet lavnivå- og høgnivåkommandoer vil nå bli forklart, framdeles henvist til fig. 5. For eksemplets skyld, vil det bli antatt at syntaksen i instruksjonen "be-regnet respons" er forandret i en ny utgave av smartkortet. I eksemplet som er gitt ovenfor vil lavnivåmelding L9kon-sekvent frambringe en feilmelding L10: "ukjent instruksjon". Denne meldingen L10vil da passere åpent til transaksjonsenheten, hvilket igjen kan frambringe en formåls-tjenlig instruksjon og sende denne kommandoen til overfø-ringsanordningen som en høgnivåkommando H<*>3. Overføringsan-ordningen overfører deretter kommandoen H<*>3som en lavnivåkommando L^ til kortet, hvilket da frambringer en passende respons W. Responsen W blir så sendt til sikkerhetsmodulen som kommandoer L„, H<*>4og L24.

På denne måten, er bare en enkelt lavnivåkommando nødvendig for å bøte på en ukorrekt (f.eks. utdatert) kommando. Likevel er det en merkbar besparelse i det at mengden av kommandoer overført over nettet (6 i fig. 1) er holdt nede, og således er en merkbar besparelse i overføringstid oppnådd.

Selv om systemet 1 i fig. 1-3 fortrinnsvis er anvendt i

forbindelse med smartkort som har en forhåndsbetalt balanse (såkalt "forhåndsbetalte kort"), hvilken balanse blir mind-re under en betaling. Systemet kan også bli anvendt med betalingsmidler som tjener utelukkende som identifikasjon, og i hvilke betalinger er debitert til en konto. Slike betalingsmidler kan også utgjøres av såkalte magnetstripekort. Videre blir systemet ifølge oppfinnelsen ikke vesentlig

endret dersom magnetstripekort blir benyttet i stedet for smartkort, f.eks. som forhåndsbetalte kort som lagrer balanse .

Det vil således forstås av folk som kan faget, at oppfinnelsen ikke er begrenset til den viste utførelsen, og at mange modifikasjoner og tilføyelser er mulige uten at man fjerner seg fra oppfinnelsens ramme.

Claims (20)

1. Fasilitetsennet (2) for å gjøre mulig tjenester ved å framskaffe kommunikasjonsruter mellom en brukerterminal (8), en tjenesteenhet (7) og støtteenheter (3, 4, 5),karakterisert vedat fasilitetsenheten (2) omfatter et stemmesvarsystem (21) og en kommunikasjonstjener (22) forbundet innbyrdes av en styrelenke (23) og en datalenke (24), idet stemmesvarenheten (21) er innstilt for å behandle en tjenesteforespørsel og formidle forespørselen til kommunikasjonstjeneren (22) via styrelenken (23), idet kommunikasjonstjeneren (22) er arrangert for å sette opp, som svar på tjenesteforespørselen, en kommunikasjonsrute fra stemmesvarsystemet (21) via datalenken og kommunika-sjonst jeneren (22) til en støtteenhet (for eksempel 3).

2. Fasilitetsenhet (2) i henhold til krav 1, omfattende et flertall av stemmesvarsysterner (21).

3. Fasilitetsenhet (2) i henhold til krav 1 eller 2, omfattende et flertall av kommunikasjonstjenere (22).

4. Fasilitetsenhet i henhold til hvilket som helst av de forutgående kravene, hvori et stemmesvarsystem (21) omfattende en eller flere stemmesvarenheter (213), en første bryter (211) for å rute et innkommende anrop til en stemmesvarenhet, en andre bryter (212) for å rute et innkommende anrop til kommunikasjonstjeneren (22), og en styreenhet (214) for å styre stemmesvarenhetene (213) og for å la styresignaler passere til kommunikasjonstjeneren (22).

5. Fasilitetsenhet (2) i henhold til hvilket som helst av de forutgående kravene, hvori kommunikasjonstjeneren (22) omfatter et prosessorsystem (221), et første grensesnitt (222) for å utveksle datasignaler og et andre grensesnitt (223) for å utveksle styresignaler med stemmesvarsystemet (21) .

6. Fasilitetsenhet (2) i henhold til krav 5 hvori det første grensesnittet (222) omfatter minst ett modem.

7. Fasilitetsenhet (2) i henhold til krav 5 eller 6, hvori kommunikasjonstjeneren (22) videre omfatter et tredje grensesnitt (224) for å utveksle datasignaler med en støt-teenhet (4) via et datanett (14).

8. Fasilitetsenhet (2) i henhold til krav 5, 6 eller 7, hvori prosessorsystemet (221) i kommunikasjonstjeneren (22) er arrangert for å tilby en sesjonsleder (201) hvilken starter nye prosesser (202) som tilbyr kommunikasjonsruter i respons til informasjon lagret i ressurstabeller.

9. Fasilitetsenhet (2) i henhold til krav 8, hvori en ressurstabell (203) omfatter en liste over tilgjengelige prosesser (202), støtteenheter (3, 4, 5) og grensesnitt (for eksempel 222).

10. Fasilitetsenhet (2) i henhold til krav 9, hvori en ressurstabell (203) tillater ressurser å bli lagt til uten å endre sesjonslederen (201).

11. System (1) for elektroniske finanstjenester, omfattende et kommunikasjonsnett (6), en fasilitetsenhet (2) i henhold til hvilken som helst av de foregående kravene og koplet til nettet (6) og en eller flere støtteenheter (3, 4, 5), en terminal (8) koplet til kommunikasjonsnettet, en tjenesteenhet (7) koplet til kommunikasjonsnettet, idet terminalen (8) er forsynt med midler (10) for å utveksle informasjon med betalingsmidler (9).

12. System i henhold til krav 11, hvori en støtteenhet er en transaksjonsenhet (3) omfattende minst én sikkerhetsmodul (31) for å lagre transaksjonsdata.

13. System i henhold til krav 11 eller 12, hvori en støt-teenhet er en revalueringsenhet (4) for å revaluere smartkort (9) .

14. System i henhold til krav 13, videre forsynt med et datanett (14) for å utveksle transaksjonsdata mellom fasilitetsenheten (2) og revalueringsenheten (4).

15. System i henhold til krav 11 til og med 14, i hvilket grensesnittanordningen (10) er arrangert for å kommunisere med en støtteenhet (3, 4, 5) på et første nivå og med IC-kortet (9) på et andre nivå, idet hvert nivå involverer en annerledes datahastighet.

16. System i henhold til krav 15, i hvilket en kommando på det første nivået (H<*>) omfatter en enkel kommando på det andre nivået (L).

17. System i henhold til kravene 14 eller 15, i hvilket en kommando på det første nivået (H) representerer en eller flere kommandoer på det andre nivået (L).

18. System i henhold til hvilket som helst av kravene 11 til og med 17, hvori kommunikasjonsnettet (6) består av et fast telefonnett.

19. System i henhold til hvilket som helst av kravene 11 til og med 17, hvori kommunikasjonsnettet (6) består av et mobilt telefonnett.

20. Finansielle transaksjoner utført ved hjelp av et system (l) i henhold til hvilket som helst av kravene 11 til og med 19.