NO314871B1 - Redskapsblad, s¶rlig for bladb¶rende ramme - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et redskapsblad særlig for en blad bærende ramme som er innrettet for å forbindes med et trekk-kjøretøy, idet nevnte redskapsblad omfatter minst et bladlegeme som er festet til nevnte bæreramme, nevnte bladlegeme har i sitt virksomme område minst ett parti som er skråstilt i tverretningen i forhold til et vertikalplan parallelt med fremføringsaksen til bladet og hvor delen(ene) til bladlegemet som er innrettet for å festes til bærerammen er lokalisert, for å danne en vinkel a med hensyn til nevnte vertikalplan, nevnte skråstilte parti er forlenget lateralt ved, eller ved nærheten av, sin nedre kant med en fotskinne med en positiv innfallsvinkel i retningen mot jorden, nevnte fotskinne er anordnet med minst ett arbeidsstykke bestående av minst en spiss.

Sammentrekning av jordsmonnet er en prosess som blir mer og mer frem-tredende i jordbruksområder. Ved jordsmonn som er følsomme for sammentryk-ning, fører gjentatte bearbeidelser og anvendelser av materiell til at det fremkommer kompakteringssoner som utgjør kraftige barrierer for utvikling av røtter og fri flyt av vann. Det er da for tiden nødvendig å bearbeide jorden og frembringe en løsgjøring og oppsprekking av de kompakte soner, slik at det atter opprettes et naturlig system av porer og sprekker i jorden uten å omkaste jordoverflaten på merkbar måte. Dekompakteringsutstyret bør således for nærværende effektivt bryte jordlagene og løsgjøre jordsmonnet ensartet over bredden og dybden av arbeidsredskapene. Utførelsen av flatene er avgjørende for å løse dette problem. Under 70-årene kunne man konstatere en stor utvikling av de redskapsblader som fantes på markedet. Dekompakteringsbladene fra 70-årene utmerker seg først og fremst ved et arbeidsparti, som fremdeles kalles avstiver, og forløper hovedsakelig vertikalt, samt et plogskjær anordnet ved den nedre ende av avstiveren og i det vertikalplan som dannes av avstiveren. Dette fører da til visse ulemper. Det frembringes faktisk en stor kraftvirkning, kraftige tverrsammenpresninger opprettes og man kan konstatere en glatt jordoverflate etter bearbeidingen. Profilen av den oppnådd bearbeidede jordoverflate blir da hetereogen og det er brakt forstyrrelse i jordstrukturen.

For å bøte på disse forskjellige ulemper, har man sett at det under 80-årene er blitt utviklet krumme redskapsblader som i forhold til et vertikalplan oppviser en helning av avstiverområdet i nærheten av 45°, eventuelt mer enn 45°. Disse redskapsblader er utstyrt med arbeidsstykker som vanligvis er sammensatt av flere deler og plassert på forsiden eller baksiden av bladet. På baksiden av hvert redskapsblad kan det således være anordnet en klaff hvis helning er regulerbar, slik at denne klaff gjør det mulig i større eller mindre grad å fremheve en løfting og oppsprekking av jordsmonnet alt etter dets art og dets fuktighet. Disse redskapsblader oppviser imidlertid også forskjellige ulemper. De er til og begynne med kompliserte å fremstille, forholdsvis ømtålige og oppviser således et vanskelig vedlikehold. Forøvrig er det vanskelig å styre de jordoverflateforhold som oppnås ved virkningen av disse redskapsblader. Den jordhevning som utøves av disse blader er faktisk en hevningsvirkning på skrå og som har sammenheng med den utpregede skråstilling av avstiveren. Ut i fra denne kraftige skråstilling frembringes en virkning som betegnes som «katedral»-virkning.

Det har således vist seg å være nødvendig å utvikle et redskapsblad som er fritt for de ovenfor nevnte ulemper, nemlig et blad som tillater en løsgjøring av jorden ved en hevningsvirkning som er hovedsakelig vertikal og uten at det frembringes noen utglatting av jordoverflaten og heller ikke noen omtumling av jordlagene.

Formålet for oppfinnelsen er da å angi et redskapsblad hvis virkning tillater løsgjøring av jorden ved en hovedsakelig vertikal hevning av jordsmonnet, og uten å forstyrre jordstrukturen og særlig det foreliggende arrangement av jordlagene, samt uten å frembringe på nytt i særlig grad slike steinsamlinger som tilsvarer en utskillelsesvirkning på de elementer som utgjør jordsmonnet.

Et annet formål for foreliggende oppfinnelse er å frembringe et redskapsblad som ut i fra sin utførelse frembringer en regelmessig og homogen dekompak-tering over hele sin bearbeidingsbredde.

Et ytterligere formål for oppfinnelsen er å angi et redskapsblad som opptar tilnærmet fullstendig de tverrkrefter som frembringes under hevningen av jorden, spesielt ved passasje av arbeidsstykket.

De ovenfor angitte mål oppnås ifølge oppfinnelsen ved et redskapsblad som angitt i innledningen av beskrivelsen og som er kjennetegnet ved at nevnte spiss er forskjøvet sideveis i forhold til forkanten, som kalles angrepskanten til det skråstilte parti av bladlegemet, for å utøve en løftevirkning på en jordstrimmel og hvis kraftresultant er rettet hovedsakelig vertikalt og at vinkelen a ligger i vinkelområdet 5 - 20°, fortrinnsvis i nærheten av 9°.

Ved bruk av denne bladutførelse kan man konstatere en vertikal jordhev-ningsvirkning fra redskapsbladet og som utgår fra spissen av arbeidsstykket og eventuelt fotskinnen, samt en tilbaketrekning av tverrkreftene takket være det skråstilte parti av bladlegemet, som muliggjør en økning av jordvolumet uten å bidra til selve løftevirkningen.

I henhold til en første foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen utgjør fotskinnen og arbeidsstykket en eneste sammensatt del i monoblokk.

I samsvar med en annen foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, er arbeidsstykket festet på nevnte fotskinne og fast forbundet med bladlegemet på hensiktsmessig måte.

Oppfinnelsen vil klart fremgå ved gjennomlesning av den følgende beskri-velse av et utførelseseksempel under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor-på: fig. 1 viser, sett bakfra og i perspektiv, en bæreramme utstyrt med et redskapsblad i samsvar med oppfinnelsen, idet bærerammen er utført for å festes til et trekk-kjøretøy,

fig. 2 viser en perspektivskisse av et redskapsblad i sammenstilt tilstand av de elementer den består av,

fig. 3 er en perspektivskisse av det redskapsblad som er vist i fig. 2, og hvor de elementer som bladet består av er trukket fra hverandre,

fig. 4 viser i perspektiv en annen utførelsesmodus av det blad som er vist i fig. 1 og 2, og

fig. 5 viser i perspektiv et redskapsblad i henhold til en annen utførelses-modus av oppfinnelsen.

Redskapsbladet 1, som er formål for oppfinnelsen, er utført for å installeres på en bladbærende ramme 2 som selv er ment å kunne forbindes med et trekk-kjøretøy. Vanligvis er en og samme bæreramme utstyrt med flere redskapsblader. Hvert blad 1 omfatter minst et bladlegeme 3 festet til nevnte ramme 2. Vanligvis er bladlegemet 3 festet slik til nevnte ramme at det kan svinges om en hovedsakelig horisontal akse som forløper perpendikulært på trekk-kjøretøyets fremføringsakse for derved å tillate redskapsbladet å unnvike i tilfelle det støter på en hindring og deretter kan fortsette.

Den de! av bladlegemet 3 som er utført for å festes på bærerammen, og som er angitt ved 5 i fig. 2, kan anta et stort antall utførelsesformer. I det viste eksempel er denne del et hovedsakelig vertikalt parti, hvilket vil si at det ligger i et vertikalplan parallelt med fremføringsaksen XX' for trekk-kjøretøyet. I motsetning til dette omfatter den virksomme del av bladlegemet 3, hvilket vil si den del av bladet som er ment å trenge ned i jorden i arbeidsstilling av den bærbarende ramme, minst et parti 4 som er skråstilt i tverretningen i forhold til et vertikalplan parallelt med fremføringsaksen XX' for trekk-kjøretøyet for derved å danne i forhold til dette plan en vinkel a som ligger i vinkelområdet 5 - 20° og fortrinnsvis omkring 9°. Dette skråstilte parti gjør det mulig å oppta de tverrkrefter som fremkommer ved den jordhevende virkning som frembringes av nevnte redskapsblad. En altfor sterk, skråstilling av dette parti frembringer derimot en omkalfatring av det løftede jord-lag.

Dette skråstilte parti 4 rager ut sideveis ved eller i nærheten av partiets nedre ende i form av en fotskinne 6 med positivt innhold i retning av jorden. Denne fotskinne har hovedsakelig form av en flate som er forholdsvis lite tilspisset og forløper i et plan som er hovedsakelig horisontalt. Denne flate er forøvrig skråstilt i en vinkel B som ligger mellom 2 og 20° og fortrinnsvis i nærheten av 12°, i forhold til horisontalplanet, slik som vist i fig. 3.

Denne fotskinne 6 er utstyrt med et arbeidsstykke 7 som danner minst en spiss 8. Denne spiss 8 er forskjøvet sideveis i forhold til forkanten 9, den såkalte angrepskant, av det skråstilte parti 4 av bladlegemet, for derved å utøve en løfte-virkning på et jordsjikt og hvis resulterende kraft forløper hovedsakelig vertikalt. Plasseringen av denne spiss 8 er særegen for dette redskapsblad til forskjell fra alle tidligere bladutførelser. Denne lateralforskyvning mellom forkanten 9 av det skråstilte parti av bladlegemet gjør det mulig å oppnå en vertikal løftevirkning og ingen skråvirkning, samt en tilbakehold ing av tverrkreftene på grunn av nevnte skråstilte parti 4. Dette garanterer en minimal omkalfatring av jorden.

Fotskinnen 6 og arbeidsstykket 7 kan anta et stort antall former. I det utfø-relseseksempel som er angitt i fig. 5, utgjør fotskinnen 6 og arbeidsstykket 7 et

eneste felles monoblokkstykke. I dette tilfelle er spissen 8 anordnet i tverrforleng-else av fotskinnen 6 og i samme plan som denne. I dette tilfelle avgrenser spissen 8 en fremre egg 12 som er anordnet foran forkanten av nevnte fotskinne i fremfø-

ringsretningen XX' for nevnte trekk-kjøretøy. Dette særtrekk er et karakteristisk trekk som man vil gjenfinne i de bladsammenstillinger som er beskrevet ovenfor. Det er faktisk viktig at den løftevirkning som finner sted ved hjelp av spissområdet frembringes før fremtrengningen av fotskinnens forkant gjennom jorden og før den endelige gjennomtrengning av angrepskanten eller forkanten 9 av det skråstilte parti 4 av bladlegemet 3 gjennom jorden.

I en annen utførelsesmodus i samsvar med fig. 2 og 4, er arbeidsstykket 7 festet på nevnte fotskinne 6 og blir dermed fast forbundet med bladlegemet 3 på hensiktsmessig måte. I det eksempel som er vist i fig. 2 og 3, er arbeidsstykket 7 fastgjort til bladlegemet 3 ved hjelp av en festebolt eller nagle 13 som er spesielt utført for å kople arbeidsstykket 7 mekanisk til fotskinnen 6 på bladlegemet 3. Dette gir fordelen av rask montasje og følgelig også en hurtig demontasje av arbeidsstykket 7 på bladlegemet 3. Vedlikeholdet er derved gjort lett. I det utførelsesek-sempel som er angitt i fig. 4, utgjøres arbeidsstykket 7, foruten av spissen 8 av en festeplate 10, idet spissen 8 og festeplaten 10 er innrettet for å ligge an mot nevnte fotskinne 6 av bladlegemet 3 og derved danne fremre eggkanter, henholdsvis 12 og 11, som er anordnet fremfor forkanten av nevnte fotskinne 6 i fremførings-retningen XX' for trekk-kjøretøyet. Man vil bemerke at i dette tilfelle er spissen 8 på arbeidsstykket 7 anordnet på undersiden av nevnte fotskinne 6, og slik at denne spiss 8 danner en fremre egg 12 som befinner seg på forsiden av forkanten av nevnte fotskinne i fremføringsretningen av nevnte trekk-kjøretøy. Festeplaten kan i og for seg være anordnet på oversiden av nevnte fotskinne.

En annen løsning som går ut på å anordne spissen 8 på arbeidsstykket 7 på oversiden av fotskinnen 6, og hvor denne spiss danner en fremre egg 12 som befinner seg fremfor forkanten av nevnte fotskinne regnet i fremføringsretningen XX' av trekk-kjøretøyet, kan like godt benyttes. Et slikt utførelseseksempel er angitt i fig. 2 og 3. Ut i fra fig. 3 og 4 vil det likeledes fremgå at festeområdet mellom det skråstilte parti 4 av bladet og fotskinnen 6 kan utgjøres av et krumt område, slik som vist i fig. 4, eller av et område som danner en stump vinkel, slik som angitt i fig. 3.

I utførelseseksemplene i fig. 1 og 3, omfatter arbeidsstykket 7 forøvrig en angrepskant 14 som kommer til anlegg mot det skråstilte parti 4 av bladlegemet 3 og danner derved et lite fremspring på forkanten 9 av nevnte bladlegeme. I det viste utførelseseksempel danner arbeidsstykket 7 som utgjøres av angrepskanten 14, festeplaten 10 og spissen 8 et eneste stykke for atter å lette montasjen av nevnte arbeidsstykke på bladlegemet. Det vil videre bemerkes at fronteggen av arbeidskanten 14, festeplaten 10 og spissen 8 er forskjøvet aksialt i forhold til fremføringsaksen XX<*> for kjøretøyet, idet fronteggen 12 av spissen 8 befinner seg fremfor forkanten 11 av festeplaten 12, og denne i sin tur foran den fremre egg av angrepskanten 14. Denne innbyrdes plassering av de fremre eggkanter er gunstig for en fremtrengning av arbeidsstykket gjennom jorden uten samtidig å omkalfatre jorden.

Takket være den hovedsakelig vertikale hevningsvirkning som utøves av de virksomme deler som utgjøres av arbeidsstykket 7 og arbeidspartiet av bladlegemet 3, oppnås en homogen bearbeidelse av jorden. Denne hevningsvirkning kan modifiseres lett i samsvar med den helningsvinkel B som fotskinnen 6 danner i forhold til et hovedsakelig horisontalt plan. I kraft av hevningsvirkningen av spissen 8 i kombinasjon med absorpsjonen av de tverrkrefter som fremkommer ved økningen av jordvolumet som følge av jordhevningen ved hjelp av det skråstilte parti 4 av redskapsbladet, vil jordstrukturen forbli fullstendig opprettholdt på over-flaten og i dybden. Man oppnår således omfattende resultater med et minstemål av energi.

Det bør bemerkes at dette redskapsblad kan samordnes med ploger, rote-rende redskaper, jordvalser etc. som befinner seg på forsiden eller baksiden av redskapsbladet og som bæres enten av den bladbærende ramme eller av under-stellet for et supplerende redskap. Uavhengig av antallet redskaper som anbring-es på en anordning for løsgjøring av jordsmonnet, vil redskapsbladene likevel fortsette å utføre sin essensielle jordbehandlingsfunksjon. Denne jordbearbeiding kan særlig være nødvendig under våronnsarbeide for å forberede jorden for såing av frø. Den kan likeledes finne sted ved andre årstider når det er nødvendig med luft-tilførsel for livløse og sammentrykte jordsoner f.eks. ved passasje av maskiner eller som er nedtrakket av dyr. Det kan likeledes være nødvendig å løse opp jorden før drenering for å sikre en god avrenning av vannet mot dreneringskreftene.

Claims (9)

1. Redskapsblad (1) særlig for en bladbærende ramme (2) som er innrettet for å forbindes med et trekk-kjøretøy, idet nevnte redskapsblad omfatter minst et bladlegeme (3) som er festet til nevnte bæreramme (2), nevnte bladlegeme (3) har i sitt virksomme område minst ett parti (4) som er skråstilt i tverretningen i forhold til et vertikalplan parallelt med fremføringsaksen (XX') til bladet og hvor delen(ene) til bladlegemet (3) som er innrettet for å festes til bærerammen (2) er lokalisert, for å danne en vinkel a med hensyn til nevnte vertikalplan, nevnte skråstilte parti er forlenget lateralt ved, eller ved nærheten av, sin nedre kant med en fotskinne (6) med en positiv innfallsvinkel i retningen mot jorden, nevnte fotskinne er anordnet med minst ett arbeidsstykke (7) bestående av minst en spiss (8), karakterisert ved at nevnte spiss (8) er forskjøvet sideveis i forhold til forkanten (9), som kalles angrepskanten til det skråstilte parti (4) av bladlegemet (3), for å utøve en løftevirkning på en jordstrimmel og hvis kraftresultant er rettet hovedsakelig vertikalt og at vinkelen a ligger i vinkelområdet 5 - 20°, fortrinnsvis i nærheten av 9°.

2. Redskapsblad som angitt i krav 1, karakterisert ved at fotskinnen (6) og arbeidsstykket (7) utgjør et monoblokkstykke.

3. Redskapsblad som angitt i krav 1, karakterisert ved at arbeidsstykket (7) er festet på nevnte fotskinne (6) og er fast forbundet med bladlegemet (3) på hensiktsmessig måte.

4. Redskapsblad som angitt i krav 3, karakterisert ved at arbeidsstykket (7) er fastgjort på bladlegemet (3) ved hjelp av en festebolt (13) som er spesielt innrettet for å sammenkople arbeidsstykket (7) mekanisk med fotstykket (6) på bladlegemet (3).

5. Redskapsblad som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at spissen (8) på arbeidsstykket (7) er anordnet på undersiden eller oversiden av nevnte fotskinne (6), idet denne spiss (8) danner en fremre egg (12) som befinner seg foran forkanten av nevnte fotskinne (6) i retning av fremføringsaksen (XX') for nevnte trekk-kjøretøy.

6. Redskapsblad som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at arbeidsstykket (7) foruten spissen (8) består av en festeplate (10), idet spissen (8) og festeplaten (10) er innrettet for å komme til anlegg mot nevnte fotskinne (6) på bladlegemet (3) samt å danne frontegger (12,11) som befinner seg foran forkanten av nevnte fotskinne (6) regnet i fremføringsret-ningen (XX') for trekk-kjøretøyet.

7. Redskapsblad som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at arbeidsstykket (7) forøvrig omfatter en angrepskant (14) som kommer ti) anlegg på det skråstilte parti (4) av bladlegemet (3) og danner et lett fremspring på forkanten av nevnte bladlegeme.

8. Redskapsblad som angitt i krav 6 og 7, karakterisert ved at arbeidsstykket (7), som utgjøres av angrepskanten (14), festeplaten (10) og spissen (8), er dannet av et eneste stykke.

9. Redskapsblad som angitt i et av kravene 6 og 7, karakterisert ved at fronteggene på angrepskanten (14), festeplaten (10) og spissen (8) er innbyrdes forskjøvet aksialt langs fremføringsaksen (XX<1>) for trekk-kjøretøyet, idet fronteggen (12) av spissen (8) befinner seg fremfor forkanten (11) av festeplaten (10), som i sin tur befinner seg foran fronteggen på angrepskanten (14).