NO313717B1 - Anordning ved stengbar fluidgjennomströmningsventil, spesiell anvendelse av ventilen og fremgangsmåte i tilknytning tilventilstengning og -åpning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører anordninger ved stengbare fluidgjen-nomstrømningsventiler omfattende et rørformet hus hvori er innmontert et ventilsete med gjennomstrømningshull for det strømmende fluid, og et med dette periodevis samvirkende, forskyvbart anordnet ventillegeme med minst én aksialt gjennomgående boring for fluidets gjennomstrømning, hvor sete og ventillegeme samvirker i hvert fall formbestemt med hverandre i ventilens stengte stilling, hvor motstående flatepartier på tilgrensende deler av sete og ventillegeme ligger tettende an mot hverandre, og hvor det finnes midler for dels å føre ventillegemet til hulldekkende, tettende anlegg mot setet, svarende til stengt ventilstilling, dels å føre ventillegemet i motsatt retning, bort fra setet, til en annen posisjon, svarende til åpen ventilstilling.

Oppfinnelsen vedrører minst én spesiell anvendelse av en steng-/åpnebar fluidgjennomstrømningsventil utformet i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, nemlig som modulerende ventil, innrettet for kontinuerlig regulering av den fluidstrøm som til enhver tid passerer igjennom ventilen.

Ved en fremgangsmåte som likeledes omfattes av den foreliggende oppfinnelse, blir det truffet foranstaltninger for å dempe ventillegemets avslutningsbevegelse mot setet ved opp-rettelse av stengt ventilstilling og dets åpningsbevegelse bort fra setet, hvor det ved ventillegemets ende motsatt setet er anordnet et ring-/hylseformet stopperlegeme, og hvor sistnevnte ende av ventillegemet innvendig er utformet med en konisk flate: for samvirke med en komplementær anslagsflate på stopperlegeme.

Fluid som på. grunn av ventilkonstruksjonens innvendige spe-sialutforming er blitt styrt inn mellom samvirkende koniske flater ved ventillegemets ene eller annen ende og setet eller stopperen, virker som dempingsmedium ved den siste del av de koniske flatenes relative bevegelse i retning mot hverandre.

Et ringrom som omslutter ventillegemets endeparti nærmest setet kan inneholde en skruelinjeformet trykkfjær og vil stå i fluidkommunikasjon med fluid som oppholder seg mellom samvirkende koniske flater ved ventillegemets ene eller annen ende, avhengig av om ventilen er i ferd med å stenges eller om åpningsb€ivegelsen er i ferd med å avsluttes.

Nevnte ringrom er i aksialretningen avgrenset mellom en utadrettet flens; av en føringshylse som utgjør et stykke av ventilhuset, lengst borte fra setet, og et avtrappet parti av ventillegemet, slik at fjæren i ringrommet trykkes sammen aksialt når ventillegemet blir trukket bort fra setet. Dette ringrom virker som et dempingskammer ved regulering.

I en foretrukket utførelsesform kan ventillegemet ha minst én reaksjonsflate vendt bort fra tilsiktet fluidstrømningsret-ning, slik at det strømmende fluid angriper på nevnte reak-sjons flate og fører ventillegemet mot setet for å opprette stengt ventilstilling, forutsatt at andre krefter som virker på ventillegemet og har en retning motsatt f luidstrømnings-retningen, underskrider fluidets påvirkningskraft på ventillegemets reaksjonsflate. Nevnte andre krefter kan med fordel utvikles av en elektromagnetisk spole som omslutter ventilhuset og et parti av det hylseformede ventillegemet som virker som magnetanker.

Ventilen kan tilhøre en ventiltype som går under benevnelsen "koaksialventiler" hvor det rørformede ventilhus, et sentralt gjennomhullet, sirkelskivetormet setelegeme og et lineært frem- og tilbakegående, hylseformet ventillegeme er posisjo-nert koaksialt med hverandre og således har én felles rett-linjet lengdeakse.

Ved én kjent utf ørelsesform for en slik koaksialventil som er utformet for konsentrisk innmontering i en rørledning hvori det strømmer et fluid, som kan utgjøres av et gass- eller væskeformig medium eller et gelatinaktig medium, og hvor fluidet/mediet likeledes kan være slipende, aggressivt og/ eller forurenset, utgjør det hylseformede ventillegemets gavlflate ved sin ende nærmest setet en plan anslagsflate som er parallell med setelegemets motstående sirkelformede flate, det vil si at ventillegemets anslagsflate og den setedannende sirkel-skives motstående flate står i det vesentlige perpendikulært på nevnte felles rettlinjede lengdeakse.

Det fluid/medium som skal kontrolleres/styres strømmer igjennom ventillegemet og ledes forbi ventilskiven med betydelige retningsendringer i forhold til dets tilsiktede aksialtret-tede strømningsretning.

Slike koaksialventiler er meget allsidige og anvendelige og har således et meget vidstrakt bruksområde. De er kjent for å være pålitelige i funksjon og sikrer god ytelse. De utmerker seg videre i fordelaktig henseende ved å være i hovedsak fullstendig utbalanserte med hensyn på trykk, slik at et eventuelt innløpstrykk ikke har noen virkning på ventilens åpne-/stenge egenskaper. Koaksialventiler er meget enkle i konstruktiv oppbygging, og funksjonen er basert på de enkleste former for virkemåte.

Én alvorlig ulempe ved ventilkonstruksjoner av den innled-ningsvis angitte art består imidlertid i at væskestrømmen gjennom ventilen i det den strømmer ut av ventillegemet og passerer det sirkelskiveformede setet, utsettes for minst en betydelig st.rømningsretningforandring. En annen alvorlig ulempe ved deinne kjente art av ventilkonstruksjoner er at det er nødvendig å forsyne det hylseformede ventillegemet med ut-vendige glidepakninger. Ventilens konstruksjon fordrer et plant ringformet anslagsflateparti på den tilstøtende ende av ventillegemet for å sørge for tetting ved setet ved stengt ventil. Den ytre omkretskant av ventillegemets nevnte tettende anslagsflateparti må nemlig rekke et betydelig stykke utenfor ventillegemets hullavgrensende, sirkulære, indre omkretskant for å kunne sikre den ønskede tettingseffekt med høy pålitelighetsgrad.

Disse krav til ventilens stengningsegenskaper resulterer uve-gerlig i at det hylseformede ventillegemet må dimensjoneres slik at veggtykkelsen blir stor og boringsdiameteren redusert, hvilket er svært uheldig og uønsket ved en fluidgjen-

nomstrømningsventil av denne generelle art.

En annen ulempe ved den omtalte ventilkonstruksjon av koaksi-altype er at den meget forenklede utforming av ventilsete og -legeme vanskeliggjør (uten vesentlige modifiserende inngrep i den konstruktive ventiloppbygging) tilveiebringelse av dif-ferensiert struping med høy nøyaktighetsgrad. Det store strømningsretningsawik ved setet gir opphav til uønskede turbulensfenomener og påvirker derved fluidstrømningen i se-teområdet i negativ retning.

Et hovedformål ved den foreliggende oppfinnelse har derfor vært å avhjelpe mangler, ulemper og anvendelsesbegrensninger som hefter ved kjent teknikk, og også avstedkomme tekniske fordeler i andre, beslektede henseender.

Nevnte formål er i det vesentlige realisert ved at en anordning ved en stengbar fluidgjennomstrømningsventil utformet i overensstemmelse med den innledende del av patentkrav 1, også oppviser de særtrekk som er angitt i den karakterise-rende del av patentkrav 1.

Anvendelsen og fremgangsmåten med tilknytning til en slik ventilkonstruksjon utmerker seg ved trekk som er angitt i særskilte patentkrav.

Fordelaktige, om enn underordnede trekk ved ventilkonstruksjonen fremgår av de uselvstendige patentkrav hvis innhold har reell tilknytning til oppfinnelsen ifølge det selvsten-dige apparatkrav, patentkrav 1.

Setelegemet er utformet som et hullegeme med et mot ventillegemet vendt, konisk avsmalnende, ytre flateparti hvori minst to gjennomløpshull munner ut enten direkte eller via et overgangshulrom. De koniske flatepartier som omslutter hvert gjennomløpshulls ytre munning, skal i det vesentlige overdekkes under tettende anlegg av et innvendig i tilstøtende endeparti av ventillegemet utformet, komplementært konisk flateparti som er rundtgående og ugjennomhullet.

Når denne ende av ventillegemet sammen med setet skal bevirke stengning av ventilen, styres den på grunn av de samvirkende, i hverandre glidende koniske flatepartier inn mot en slutt-stilling hvor de nå mot hverandre tettende anliggende flatepartier fortrenger fluid under demping av stengningens avslutning.

I et langsgående symmetriplan igjennom ventilkonstruksjonen vil den ytre kontur av setelegemet være representert ved to diametralt motstående generatriser. Det samme vil selvsagt gjelde for en indre kontur av ventillegemets komplementært koniske hulrom i endepartiet.

Det innvendig koniske hulrom i ventillegemets ende nærmest setet, blir i nevnte aksiale symmetriplan avgrenset av to diametralt motstående generatriser.

En slik generatrise kan tenkes å utgjøre hypotenus i en rett-vinklet trekant hvor en katet antas å strekke seg vinkelrett på nevnte plan. Det er åpenbart at hypotenusen vil ha en overlegen lengdeutstrekning når det gjelder å overdekke under "overlapping" hull utformet i en komplementær skrå/konisk flate. Ventillegemets innvendige, effektive anleggsflate har en vesentlig mindre dimensjon i et plan perpendikulært på nevnte felles lengdeakse.

Det hylseformede ventillegemet har således stort overdek-kingsareal med hensyn på å lukke hullene i setet tettende og i denne stengte ventilstilling herunder med god margin å rage utenfor hullmunningene ved den koniske seteflate for å sikre tettingsfunksjonen. Samtidig kan hylseveggen ved ventillegemet reduseres i forhold til samvirkende anleggsflater på sete og på ventillegeme hvor anleggsflåtene forløper mer eller mindre vinkelrett på det hylseformede ventillegemets lengdeakse. En reduksjon av ventillegemets veggtykkelse muliggjør å øke dets gjennomgående boring som fluidet strømmer igjennom.

Ved en praktisk utførelsesform kan vinkelen i toppunktet av den konus som danner setelegemets koniske flateparti utgjøre for eksempel 60°. Av hensyn til risikoen for at ventillegemet skal kile seg og bli sittende fast utenpå setelegemet, bør konisiteten ikke velges for lav. I en alternativ utførelsesform kan selve seteflåtene være anbrakt radialt, perpendikulært mot ventilens senterakse i den hensikt helt å unngå at friksjonskrefter oppstår mellom sete- og ventillegemet.

Koniske anleggsflater utenpå setelegemet og inne i samvirkende ende av ventillegemet har vist seg å redusere den trekkraft som elektromagneten må skaffe til veie for å påvir-ke det som magnetanker fungerende ventillegeme og trekke det bort fra stengt stilling mot åpen ventilstilling. Dette guns-tige trekk har sin årsak i at bare en andel av lukkekraften som forårsakes av differansetrykket over ventilen multipli-sert med ventilens åpningsareal, virker i ventilens aksial-retning. Ventilens konstruksjon bevirker således at det kan avdekkes et forholdsvis stort åpningsareal ved hjelp av en relativt liten aksialkraft.

Ved å kople magnetspolen til en egnet styreenhet, kan ventilen anvendes som en modulerende ventil.

I det etterfølgende beskrives et ikke-begrensende eksempel på en for nærværende valgt, foretrukket utførelsesform av en stengbar fluidgjennomstrømningsventil hvor anordningen ifølge oppfinnelsen er realisert.

Det henvises til vedheftede tegninger hvor:

Fig. 1 er et aksialsnitt igjennom en montert ventilkonstruksjon ifølge oppfinnelsen, vist i stengt ventilstilling; Fig. 2 viser det samme, men med ventilen i en mellomstilling mellom stengt og helt åpen stilling; Fig. 3 viser det samme, med ventilen i en helt åpen stilling; Fig. 4 viser et sideriss av en utførelsesform for et setelegeme separat; Fig. 5 viser et sideriss av et setelegeme i en alternativ ut-førelsesform; og Fig. 6 viser et sideriss av et setelegeme i en ytterligere alternativ utførelsesform hvor også et utsnitt av ventillegemet er vist.

Et i hovedsak rett, sylinder-/rørformet ventilhus generelt betegnet med henvisningstallet 10, er bygget opp av flere sammenskrudde/-loddede/-limte enkeltdeler med felles lengdeakse 12.

Disse enkeltdeler består av et utløpsstykke 10a, et ringformet mellomstykke 10b med en utadrettet, sekskantmutterformet endeflens 10b', en med sistnevnte fast forbundet føringshylse 10c og et innløpsstykke 10d.

Ved innløpsstykkets 10d aksialt ytre ende som er utformet med gjenger, er det påskrudd en mutter 14 som via en underlags-brikke 16 ligger an mot den ene endeflaten av en elektromagnetisk spole 18 hvis andre endeflate ligger an mot motstående ringformede endeflate av den sekskantmutterformede endeflen-sen 10b' på det ringformede mellomstykket 10b som funksjonelt er i ett med føringshylsen 10c.

Utløpsstykket 10a av ventilhuset har i en viss avstand fra sin ytre ende en innvendig, ringformet skulderflate 10a' som er vendt bort fra nevnte ytre ende og tjener som opplagsflate for et spesialformet setelegeme 20 som med ytterflaten av et radialt utadragende flensparti 20a ligger an mot opplagsfla-ten 10a' og med et ringformet parti 20b griper inn i utløps-stykkets 10a boring 22.

Setelegemet 20 har et sentralt, massivt forstykkeparti 20c og et mellom dette og det ringformede parti 20b utformet, utad konisk avsmalnende flateparti 20C, fig. 3, som er viktig for den foreliggende oppfinnelses tilsiktede funksjon.

Det koniske parti 20c' av det hule setelegemet 20, se fig. 4, er utformet med gjennomgående hull 24, som utformes med øns-ket åpningsareal og antall, fortrinnsvis ekvidistant fordelt langs en imaginær sirkel vinkelrett på lengdeaksen 12 og po-sisjonert omtrent midt på konusens lengde mellom endeflaten

20d og en med dennes omkrets parallell, ytre begrensningslin-je 20e som avslutter det koniske flatepartiets utstrekning i

retning mot utløpsstykkets 10a ytre, frie ende.

Setets 20 fluidgjennomstrømningshull 24 kan utformes med et ganske betydedig individuelt åpningsareal, fordi hullenes munninger befinner seg ved en skrå/konisk flate. For å dekke over disse gjennomløpshull 24 i stengt ventilstilling slik at det samtidig tettende overdekkes et sirkulært, ringformet, hullmunningscivgrensende flateparti av den koniske flate rundt hvert hull 24, benyttes et innvendig, komplementært konisk anleggsflateparti 26a i nærliggende endeparti av et frem- og tilbakegående ventillegeme 26 som utgjør magnetanker for den elektromagnetiske spolen 18.

Den komplementært koniske, innvendige anleggsflate 26a av ventillegemet 26 er utformet og dimensjonert for å kunne bringes i formbestemt, tettsluttende anleggskontakt med setelegemets 20 koniske sideflate 20c', for derved å stenge ventilen. De skrå/koniske anleggsflater 26a, 20c<1> utøver en viss styrevirkning når stengt ventilstilling skal opprettes.

Det skal nevnes at de egentlige kontaktflatene, det vil si et sirkelformet hullkantparti rundt hvert hull 24 for setelegemets 20 vedkommende og motsvarende anleggsflate inne i endepartiet av ventillegemet 26, hvilke anleggsflater i stengt ventilstilling virkelig kommer i anleggskontakt med hverandre, flate mot flate, ikke nødvendigvis behøver å følge det koniske forløp av konisk ytterflate 20c' og samvirkende indre, komplementært konisk flate 26a, men kan ha et annet skrått (ved annen konisitet) eller rett forløp i forhold til lengdeaksen 12. De flatepartier av nevnte koniske flater som omslutter nevnte egentlige anleggsflater som deltar aktivt i oppbygging av tettsluttende flatekontakt, vil imidlertid nor-malt følge det opprinnelige koniske forløp på setelegemet 20

eller ventillegemet 26.

Ved utløpsstykkets 10a ytterende motsatt dets frie ytre ende, er utformet med en radialt utadragende sekskantmutterformet flens 10a", som ligger an mot den motsvarende flens 10b' på det ringformede stykket 10b, som er fast forbundet med føringshylsen 10c.

Mellom (a) det ringformede stykkets/partiets 10b nedstrøms-ende 10b" (pilen 28 i fig. 1 viser fluidstrømningsretningen) og (b) en motstående ringformet skulderflate 26b ved et avtrappet parti utformet utvendig på ventillegemet 26 ved dets stengeende med den innvendige komplementært koniske anleggsflate 26a, og mellom (c) utsideflaten av ventillegemet 26 og motstående (d) innsideflate av utløpsstykkets 10a lengdeparti med redusert veggtykkelse, er det tildannet et langsgående kammer 30 med ringformet tverrsnitt (ringrom) hvori er innspent en skruelinjeformet trykkf jær 32, som trykkes sammen og spennes i aksialretningen når ventillegemet/magnetankeret 26 av elektromagnetspolen 18 blir trukket bort fra sin sten-gestilling, fig. 1, mot åpen ventilstilling, hvor fig. 2 viser en mellomstilling.

Kammeret 30 tilføres fluid og virker som dempeanordning ved reguleringsoperasjoner.

Ved stengning av ventilen virker likeledes det fluidfylte koniske mellomrom 34, se fig. 2, mellom den koniske flate

20c' på setelegemet 20 og den komplementært koniske flate 26a innvendig i ventillegemets 26 nedstrømsende, som en dempeinn-retning. Et tilsvarende, men speilvendt mellomrom 36 med dem-pende egenskaper på grunn av innesluttet fluid med unnslip-pingsmulighet finnes ved ventillegemets 26 oppstrømsende hvor

det under ventilens åpningsprosess til slutt vil samvirke med et nedstrøms stopperparti 10d'. De samvirkende ender av ventillegeme 26 og innløpsstykke 10d med stopperparti 10d' griper likeledes inn i hverandre med gjensidig komplementære koniske endepartier som ved fullstendig åpen ventilstilling ligger tettsluttende an mot hverandre. Denne endestilling er vist i fig. 3.

Ved en ventilutførelse av den art som er illustrert på teg-ningene, vil ventillegemet 26 kunne bringes fra en stilling svarende til åpen ventilposisjon, fig. 2, mot den i fig. 1 viste stilling som svarer til stengt ventilposisjon ved å utnytte fluidet som strømmer i pilens 28 retning. Ved for-flytting av ventillegemet 26 i motsatt retning, utnyttes elektromagnetspolen 18.

Ved å sørge for at de to radialt utragende sekskantmutterlig-nende flenser 10a" og 10b' har samme ytre dimensjoner og befinner seg i umiddelbar nærhet av hverandre, kan de på fordelaktig måte betjenes med ett felles verktøy når det måtte oppstå behov for det.

I en alternativ utførelsesform, se fig. 5, er setelegemet 20 forsynt med et overgangshulrom 20f og et underkuttet setefla-teparti 20g. Overgangshulrommet 20f bevirker at fluidstrøm-ningen inn i de gjennomgående hull 24 blir mindre turbulent. Reduksjon av seteflaten 20c<1> ved hjelp av det underkuttede areal 2 Og reduserer det areal som kan utsettes for klistr ing når ventilen anvendes for enkelte arter av klistrende subs-tanser.

I en ytterligere utførelsesform, se fig. 6, er tetningsflåte-ne 20c<1> utformet radialt perpendikulært relativt ventilens senterakse 12. Utførelsen forhindrer kiling mellom setelegemet 20 og ventillegemet 26.

Med hensyn til materialvalg er det - ved den valgte borttrek-kingsanordning for ventillegemet 26 i form av en elektromagnetisk spole 18 - selvsagt en forutsetning at det hylseformede ventillegemet 26 består av magnetisk materiale så som et materiale med ferromagnetiske egenskaper.

Føringshylsen 10c bør ved nevnte utførelsesform være frem-stilt av et sintret metall eller messing (umagnetisk).

Claims (13)

1. Anordning ved stengbar fluidgjennomstrømningsventil omfattende et rørformet ventilhus (10a-10d) hvori er innmontert et ventilsete (20) med gjennomstrømningshull (24) for det strømmende fluid, og et med ventilsetet (20) periodevis samvirkende, i det rørformede ventilhus (10a-d) forskyvbart anordnet ventillegeme (26) med minst én aksialt gjennomgående boring for fluidets gjennom-strømning, hvor sete (20) og ventillegeme (26) samvirker i hvert fall formbestemt med hverandre i ventilens stengte stilling, der motstående anleggsflatepartier (20C, 26a) på tilgrensende deler av sete (20) og ventillegeme (26) ligger tettende an mot hverandre, og hvor det finnes midler ("28", 18) for dels å føre ventillegemet (26) til setehulldekkende, tettende anlegg mot setet, svarende til stengt ventilstilling, dels å føre ventillegemet (26) i motsatt retning, bort fra setet (20), til en annen posisjon, svarende til åpen ventilstilling, karakterisert ved at setelegemet (20) er utformet som et hullegeme med et mot ventillegemet (26) vendt, i denne retning konisk avsmalnende flateparti (20c'), idet minst ett gjennomløpshull (24) munner ut ved utsiden av hullegemet, mens de sete-flatepartier som omslutter hvert gjennomløpshulls (24) munning som anleggsflatepartier er utformet for i stengt ventilstilling å samvirke tettende med komplementære flatepartier utformet i et innvendig, i det vesentlige komplementært anleggsflateparti (26a).

2.. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det hylseformede ventillegemet (26) ved sin oppstrømsende, henført til fluidets strømningsretning (28) igjennom ventilen, er utformet med minst én reaksjonsflate (26c) vendt mot fluidstrømningsretningen (28), for å kunne bli påvirket av det strømmende fluid i retning mot setet (20), og at et fortrinnsvis langstrakt lengdeparti (10c, 10d) av ventilhuset (10a-10d) er om-sluttet konsentrisk av en elektromagnetisk spole (18) som i strømførende tilstand er innrettet til å kunne trekke et magnetisk ventillegeme (26) som likeledes virker som magnetanker bort fra dets inngrepsstilling med setet (20), svarende til stengt ventilstilling, mot åpen stilling.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at setelegemet (20) i form av et sym-metrisk hullegeme i det i hovedsak utvendig konisk for-løpende flateparti (20C), er utformet med ett eller flere gjennomløpshull (24) som er fordelt fortrinnsvis ekvidistant langs en imaginær sirkellinje som står i hovedsak vinkelrett på ventilens felles lengdeakse (12).

4. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at ventillegemets (26) nevnte reaksjonsflate (26c) ved dets oppstrømsende er utformet for å gripe forutbestemt inn i og samvirke bevegelsesbegrensende og til slutt stoppende med et motsvarende utformet ned-strømsparti (10d') på et innløpsstykke (10d) som utgjør en langsgående del av ventilhuset (10).

5. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de egentlige i ringform forløpende anleggsflater som omslutter hvert av setelegemets (20) gjennomløpshull (24) og samvirker tettende med ventillegemets (26) motsvarende anleggsflatepartier i stengt ventilstilling ved direkte kontakt, flate mot flate, ligger i plan som danner vinkel med generatriser ved setekonusen.

6. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de egentlige i ringform forløpende anleggsflater som omslutter hvert av setelegemets (20) gjennomløpshull (24) og samvirker tettende med ventillegemets (26) motsvarende anleggsflatepartier i stengt ventilstilling ved direkte kontakt., flate mot flate, ligger i radielle plan som danner en rett vinkel med lengdeaksen (12).

7. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det mellom et langsgående parti av ventilhusets (10a-10d) innsideflate og ventillegemets (26) utsideflate samt motstående radiale, i ventilens lengeretning i avstand fra hverandre beliggende ringflater (10b'', 26b) i ventilhus og ventillegeme er avgrenset et langsgående ringrom (30), hvori det er innspent en konsentrisk trykkfjær (32) som trykkes sammen og spennes når ventillegemet (26) for-flyttes fra stengt mot åpen ventilstilling.

8. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte setelegeme (20) i form av en hul konus, i konusens topp-punkt mellom diametralt motstående generatriser oppviser en vinkel (a) i størrelsesorden 40-60°.

9. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte setelegeme (20) er forsynt med et overgangshulrom (20f) i form av en et omkransende spor i seteflaten (20C).

10. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at setelegemets (20) seteflate (20C) er forsynt med et underkuttet parti (20g).

11. Anvendelse av en fluidgjennomstrømningsventil utformet i overensstemmelse med krav 1 så som modulerende ventil, innrettet for kontinuerlig regulering av den fluidstrøm (28) som til enhver tid passerer igjennom ventilen.

12. Fremgangsmåte til demping av ventillegemets aksialtret-tede forflyttingsbevegelse umiddelbart før det inntar avstengningsstilling, henholdsvis en endestilling som svarer til helt åpen ventilstilling, karakterisert ved at det sørges for fluidkommunikasjon mellom ventilhusets gjennomgående løp/boring og de mellomrom (34; 36) som avgrenses av de anleggsflater (20c, 26a; 26c, 10d') som parvis samvirker ved ventilens stengning henholdsvis i ventilens fullt åpne posisjon.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det sørges for fluidkommunikasjon mellom ventilhusets gjennomgående løp/boring og et ringrom (30) som avgrenses mellom ventilhus og ventillegeme på en slik måte at det fluidfylte ringrom (30) reduseres i lengde og dermed i volum under fluidfortrengning når ventillegemet (26) trekkes bort fra setet (20), hvilket ringrom (30) derved utgjør dempekammer ved regulering.