NO313680B1 - Informasjonsarrangement i SDH- og SONET-nettverk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et objekthåndteringsarrangement for tilsyn eller administrasjon av systemer som terminerer SDH- eller SONET-signaler i samsvar med beslektede ITU-TU, ETSI, ANSI og TTC standarder. Oppfinnelsen er spesielt nyttig ved tilveiebringelse av et håndterbart brukergrensesnitt i slike systemer som blir komplekse ved at de har omfattende redundansanlegg.

Informasjonsmodeller eller assosierte informasjonsarrangementer i samsvar med ITU-T og ETSI anbefalinger eller standarder definerer de forskjellige lagene hos SDH-termineringen som separate objekter eller entiteter. Følgelig er adresseringen av hver av SDH-objektene global, og således er det intet identifiserbart objekt som representerer objektenes felles status i hierarkiet for en fysisk forbindelse. Dessuten blir adresseringen mer sammensatt og mer komplisert når antallet SDH- eller SONET-termineringer i et system øker. Videre, når det introduseres beskyttelsesarrangementer eller -løsninger (redundans på nettverkslag), blir håndteringsaspektene mer kompliserte for nettverksoperatøren, nettverkssystemansvarlige eller nettverksadministratoren etter som antallet objekter som skal betjenes, som det skal føres tilsyn med, som skal overvåkes, som skal styres eller administreres øker betydelig.

For bakgrunnsinformasjon om det beslektede området gjøres det henvisning til ITU-T, ETSI, ANSI og TTC standarder som gjelder systemer som terminerer SDH eller SONET-signaler. Følgelig anvendes ETSI-terminologi i den følgende beskrivelsen, men prinsippene som dekkes er gyldige også for ANSI og TTC standarder.

I samsvar med ETSI eller ITU-T standarder eller anbefalinger for terminering av SDH STM-n signaler, er de følgende termineringslag definert (ITU-T G.707):

For STM-1 terminering:

Regeneratorseksjon (RS) - seksjon mellom regenerator

Multipleksseksjon (MS) - seksjon mellom multipleksere

Virtuell beholder nivå 4 - banelag, VC-4

Virtuell beholder nivå 12 - banelag,

For å overvåke, holde tilsyn, administrere og/eller styre en terminering slik som den STM-1 som er angitt over, kan termineringslagene bli representert ved hjelp av håndteringsobjekter som kan bli adressert av operatøren, tilsynsføreren, eller lignende i systemet, for eksempel ved hjelp av kommandoer.

Ved hjelp av protokoller som følger strukturene hos SDH, SONET og/eller TTC, er det også mulig å implementere forskjellige beskyttelsesplaner eller arrangementer for å øke tilgjengeligheten hos et system som terminerer SDH- eller SONET-signaler i samsvar med de tidligere nevnte ITU-T, ETSI, ANSI og/eller TTC standardene.

For å illustrere en situasjon i samsvar med det ovennevnte, gjøres det henvisning til den vedfølgende figur 1 som viser en typisk konfigurasjon hos et beskyttet system med MSP 1+1 beskyttelse. I slike konfigurasjoner transporteres trafikken av en av MS-termineringene som er beskyttet av den andre, og, hvis den aktive forbindelsen svikter, flyttes trafikken til den andre (ventetilstands)-forbindelsen, og ingen trafikk tapes.

I en kjent løsning som er beskrevet Ericsson, håndteres adresseringen av SDH- eller SONET-termineringene slik som for eksempel MS, VC4 og VC12 objekter, ved bruk av et nytt objekt som kalles SDIP som representerer alle SDH- eller SONET-lagene for en fysisk forbindelse som rommes i termineringen. SDIP-obj ektet inkluderer også globaltilstandsinformasjon som viser tilstanden til underobjektene (for eksempel MS, VC4 og VC12) som rommes i termineringen. I det følgende vil denne løsningen bli forklart ved hjelp av eksempel, i nærmere detalj ved hjelp av ETSI-terminilogi og med henvisning til den vedfølgende figur 1:

Det samlede objektet: "SDIP", representerer (eller inkluderer):

a) to (2) instanser av MS (multiplekssesjon) for beskyttelsesformål (MSP1+1 eller MSP1:1);

b) en (1) instans av VC-4; og

c) opp til maksimalt sekstitre (63) instanser av VC-12.

I eksempelet over gjøres i et kjent arrangement adressering av et hvilket som helst av

underobjektene (dvs. MS, VC-4 eller VC-12) ved oppslag for SDIP-objektet i en tabell. Så peker dette objektet til de objektene som inneholdes. Merk at den ovennevnte regeneratorseksjonen (RS) som vanligvis er tilstede med hensikt ikke tas i betraktning i dette eksempelet fordi dette eksempelet er uavhengig av det laget. Hvis det nevnte RS hadde blitt inkludert, ville den fremstå som et RS-objekt som er forbundet med hvert MS objekt.

Publikasjonen US 6070188 beskriver elastisk bufring av minst to signaler fra samme nivå i hierarkiet i SDH eller SONET. Det beskrives at en SDM ramme kan bli sammensatt på flere alternative måter. Eksempelvis er en VC-4 den "container" med høyest nivå som kan inneholde 3 TU3 eller 21 TU-2 eller 63 TU-12 enheter. Systemet har en felles monitoreirngsenhet (64) som observerer bufferens fullrate synkronisert med lese- skriveadressene for kanalene.

Publikasjonen WO 9724836 beskriver et administrasjonssystem for nettverk som tilsvarer SDH/PDH eller en kombinasjon av disse. Inndelingen av lagene er i henhold til ITU-T M.3010, hvor det beskrives nettverksadministrasjon basert på objektorientert beskrivelse. Objekter er datastrukturer som beskriver egenskaper og operasjoner, hvor de som er like blir gruppert til klasser.

Publikasjonen ITU-T G707 beskriver standarden for oppbyggingen av SDH med rammer, administrasjonstillegg ("overhead") og omfatter blant annet på sidene 62-63 beskrivelse av banestatus ("Path Status Gl").

Det eksisterende arrangement eller modell for gruppering av alle termineringsobjektene (slik som VC12, VC4; også henvist til som beskyttede lag) og MS-objektene (også henvist til som beskyttelseslaget), kan være nyttig når antallet inkluderte objekter er lite, slik som i tilfellet med MSP 1+1 eller MSP1:1. Imidlertid, hvis det eksisterende arrangementet eller den eksisterende modellen skal anvendes for andre beskyttelsesplaner, for eksempel som i MSP1 :N (N=4,8 etc), er det lett å se at antallet inkluderte objekter vil øke dramatisk. Følgelig blir adresseringen betydelig mer kompleks og krevende.

For å illustrere situasjonen, gjøres det henvisning til figur 2, hvor en typisk MSP1:4-konfigurasjon er vist. MSP1:4 betyr at trafikken som transporteres av de fire forbindelsene øverst i figuren (merket som aktiv) er beskyttet ved hjelp av reserveforbindelsen eller ventetilstandsforbindelsen. Derfor tilhører de fire beskyttede forbindelsene til en gruppe som deler den samme reserveforbindelsen eller ventetilstandsforbindelsen. Hvis en av disse beskyttede forbindelsene svikter, så flyttes trafikken til ventetilstandsforbindelsen, og ingen trafikk tapes.

Problemet med den eksisterende løsningen kommer raskt til syne når forskjellige beskyttelsesarrangementer skal representeres for en som har tilsyn med systemet, for eksempel i et tilfelle med MSP1:N (dvs. multipleksseksjonsbeskyttelse, N=l,4,8 etc). Spesielt for tilfeller med N=4,8, etc, vil dette, hvis det eksisterende informasjonsarrangementet eller modellen skulle bli anvendt, i et meget stort grupperingsobjekt. Dette kan ses fra SDIP-objektet i eksempelet som er illustrert ved hjelp av figur 2.

For å illustrere hvordan systemtilstanden vil bli presentert for en tilsynshaver eller administrator som fører tilsyn med eller administrerer et system som det som er vist i figur 4, viser den følgende tabell (tabell 1) et typisk eksempel for dette SDIP:

Adresseringsproblemet kan sees å bli ytterligere forverret når en MSP1:8-konfigurasjon som anvender de eksisterende informasjonsarrangementene eller modellen blir tatt i

betraktning. En MSP1:8-konfigurasjon vil gi et håndteringsobjekt (SDIP) som rommer 9 MS, 8 VC-4 og 504 VC-12 objekter. Det vil si, et SDIP-objekt grupperer 504 VC-12 termineringer som faktisk tilhører 8 forskjellige VC-4-baner, men er beskyttet ved hjelp av en felles MS ventetilstandsforbindelse.

I samsvar med de problemer som er beskrevet over, er det en hensikt med den foreliggende oppfinnelsen å forenkle håndteringen og/eller presentasjonen av SDH-eller SONET-håndteringsobjekter for system- og objekttilsyn, -drift, -overvåking og styring eller administrasjon, og å overvinne mangler ved eksisterende systemer i så henseende.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer et arrangement for informasjonsdata, objekthåndtering ved tilsyn, operasjon, monitorering, styring eller administrasjon av beskyttede elementer eller beskyttelseselementer i redundansbeskyttet nett i samsvar med SDH eller SONET, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 1.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et informasjonsdataobjekt i et redundansbeskyttet nettverk i samsvar med SDH eller SONET, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 3.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et informasjonsdataobjektarrangement i et redundansbeskyttet nett i samsvar med SDH eller SONET for forbedret tilsyn, operasjon, monitorering, styring eller administrasjon av et nettverkselement som er representert ved et informasjonsdataobjekt, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 4.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for håndtering av informasjonsdataobjekter i et redundansbeskyttet nettverk i samsvar med SDH eller SONET, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 6.

Ytterligere fordelaktige trekke ved oppfinnelsen fremgår av de vedfølgende uselvstendige patentkrav 2 og 5.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer et nyvinningsarrangement for objekthåndtering i objekttilsyn, -drift, -overvåkning, -styring og -administrasjon eller lignende i redundansbeskyttede nettverk i samsvar med SDH eller SONET, hvilke nettverk innbefatter flere beskyttede elementer og minst et beskyttelseselement, hvor minst en gruppe av første informasjonsobjekter som representerer koblede beskyttede elementer er globalt adresserbart ved hjelp av minst et respektivt GDIP-objekt, hvilke første informasjonsobjekter er adresserbare relativt til den nevnte GDIP-objektet.

I det nye arrangementet for objekthåndtering ifølge oppfinnelsen er det foretrukket at andre informasjonsobjekter som representerer beskyttelseselementene er globalt adresserbare.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer videre et informasjonsdataobjekt i redundansbeskyttede nettverk i samsvar med SDH eller SONET som innbefatter et eller flere beskyttede elementer og beskyttelseselementer, hvor informasjonsdataobj ektet, i bruk, er et GDIP-objekt som er identifiserbart som en adresserbar datastruktur som holdes i et eller flere registre i en datamaskin og innbefatter pekere til et objektsett som representerer beskyttede elementer.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer videre et objektarrangement i et redundansbeskyttet nettverk i samsvar med SDH eller SONET for forbedret tilsyn, drift, monitorering, styring, administrasjon eller lignende av nettverkselementer som er representert ved hjelp av objekter, hvilke objekter er i samsvar med ITU-T, ETSI, ANSI og/eller TTC-standarder, innbefattende minst et globalt adresserbart GDIP-objekt, hvor hver av de nevnte minste et GDIP-objekt er et informasjonsobjekt for informasjon som angår et sett med assosierte objekter, hvilket sett med assosierte objekter representerer flere termineringer som hovedsakelig er på et nivå i samsvar med ITU-T VC-12 og en terminering som hovedsakelig er ved et nivå i samsvar med ITU-T VC-4.

I oppfinnelsens objektarrangement er det foretrukket at hvert objekt som rommes i det nevnte settet med assosierte objekter er adresserbart relativt til en adresse hos det assosierte GDIP-obj ektet.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer videre en forbedring i et redundansbeskyttet nettverk i samsvar med SDH eller SONET, hvor forbedringen innbefatter å lagdele objekter som representerer termineringer i minst et beskyttet lag for beskyttede termineringer og minst et beskyttelseslag for beskyttelsestermineringer, og å gruppere objekter som representerer koblede termineringer hos det minst ene beskyttede laget ved hjelp av relativ adressering inn i et eller flere respektive GDIP-obj ekter.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringes et nytt arrangement for å gruppere eller å representere håndteringsobj ekter for å støtte en hvilken som helst type beskyttelsesplan med en enkel adressering av alle de inkluderte objektene.

Figur 1 er en skjematisk tegning av et arrangement med MSP 1+1 beskyttelse av kjent teknikk med sitt objekt inkludert i et SDIP; Figur 2 er en skjematisk tegning av et arrangementseksempel for en MSP1:4 konfigurasjon hos et kjent system; Figur 3 er en skjematisk tegning av et eksempel på et SDH-grensesnitt som gjør bruk av MSP 1:4 beskyttelse; Figur 4 er en skjematisk tegning av et eksempel på et arrangement med separering av beskyttede og beskyttende lag, MSP1+1/MSP1:1, i samsvar med oppfinnelsen; Figur 5 er en skjematisk tegning av et eksempel på et arrangement med separering av beskyttede og beskyttende lag, MSP1:4, i samsvar med oppfinnelsen; Figur 6 er en skjematisk tegning av et eksempel på et arrangement med separering av beskyttede og beskyttende lag, SNCP, i samsvar med oppfinnelsen; Figur 7 er en skjematisk tegning som angir grensesnittene for et GDIP-objekt i et realiseringseksempel for forklaring av den foreliggende oppfinnelsen; og Figur 8 er en skjematisk tegning av et eksempel på et GDIP-objekt for en MSP1:4 konfigurasjon for et realiseringseksempel til forklaring av oppfinnelsen.

I det følgende, og ved hjelp av eksempelet, vil oppfinnelsen bli forklart i nærmere detalj.

Med henvisning til figurene 4 og 5 vil et nytt informasjonsarrangement eller modell i samsvar med oppfinnelsen introdusere et nytt håndteringsobjekt, som her henvises til som GDIP, som, som illustrert, inkluderer et VC-4 objekt og 63 VC-12 objekter (merk at antallet objekter i hvert lag kan være forskjellig avhengig av om standarden ITU-T eller ANSI, og om termineringsnivået er STM-1, STM-4, eller annet). Dette betyr at, sammenlignet med den tidligere kjente løsningen, beskyttelseslaget, MS, er separert fra de beskyttede lagene, VC-4 og VC-12. Dette illustrert ved hjelp av to mulige konfigurasjoner, MSP1+1/MSP1:!, vist i figur 4, og henholdsvis MSP1:4 vist i figur 5. Adressering gjennom implementasjoner av det nye informasjonsarrangementet eller - modellen i samsvar med oppfinnelsen vil bli enklere med hensyn til VC-4 og VC-12 objektene. Disse objektene vil bli adressert ved bruk av denne GDIP, som vist i figur 5. GDIP har pekere til de inneholdte VC-4 og VC-12 objektene. Det er også globaltilstandsinformasjon som representerer de inneholdte objektene.

For systemeksempelet som nyttegjøres for å illustrere situasjonen i tabell 1 over, ville en implementasjon av oppfinnelsen i det samme systemet gi de følgende resultater:

a) en tabell for denne GDIP, og

b) en tabell for denne MS.

Sitasjonen slik den blir presentert for en tilsynshaver eller administrator vil da bli som

vist i de følgende tabeller, henholdsvis tabell II og tabell III:

Som man kan se av eksempelet over gir det nye informasjonsmodellarrangementet en presentasjon som er mye enklere å lese fordi det inneholder færre objekter. Det er også enklere å forstå adresseringen fordi et GDIP-objekt vil inneholde kun en VC-4, og alle VC-12 i presentasjonen vil tilhøre den samme VC-4. Dette gir et mer logisk adresseringsformat. Dessuten er presentasjonen for MS-objektet bedre fordi den inneholder informasjon for kun en MS. Det vil også være mulig å tildele logiske navn til disse MS.

Fordi MS-obj ektene ikke inneholdes i GDIP-obj ektet, må de bli adressert i et separat navnerom. Antallet av MS-objekter vil tilsvare antallet av fysisk forbundede nettverkstermineringer. Hvis SNCP (undernettverksforbindelsesbeskyttelse) anvendes, bør beskyttelseslaget separeres på den samme måten som for MS-obj ektene i MSP (multipleksseksjonsbeskyttelse). Som man kan se fra figur 6, tilhører hver gruppe av 63 VC-12 til det nye objektet, GDIP.

Med henvisning til de vedfølgende figurene 7 og 8 vil oppfinnelsen bli ytterligere forklart ved hjelp av realiseringseksempel. Realiseringseksempelets beskrivelse viser hvordan det nye GDIP-objektet kan realiseres. Som et eksempel er det vist hvordan denne GDIP kan realiseres for en MSP4:1 konfigurasjon.

Oppfinnelsens GDIP-objekt her beskrevet ved hjelp av realiseringseksempel, har som oppgave å gruppere de beskyttede objektene i nettverkstermineringen. I dette eksempelet er de beskyttede objektene VC-4 og VC-12 objekter, slik det er vist i den vedfølgende figur 7. Realisert som en programvare (SW)-objekt kan det nye GDIP-SW-objektet blir implementert med et antall SW-nedtegningsposteringer som er illustrert i de følgende tabellene:

Den følgende tabell IV viser eksempelet med GDIP-SW-nedtegningspostering med sitt innhold:

Som man kan se fra tabell IV har hvert GDIP-objekt en peker til en VC-4 postering og en VC-12 postering som begge tilhører det nye GDIP-programvareobj ektet. I tabellen er det også vist en globaltilstandsinformasjon som beskrives separat.

Merk at her er det et en-til-en-forhold mellom GDIP-objektet og VC-4-objektet i dette eksempelet. Av denne grunn kunne SW-posteringen (tabell V) bli utelatt og pekeren til VC-4-obj ektet kunne være inkludert i GDIP-posteringen. Tabellen kan også inkludere en peker til en annen SW-registreringspostering som har all den relevante informasjonen for hver VC-4 (med informasjon i samsvar med tidligere implementasjon som er kjent av Ericsson og i samsvar med standarder/anbefalinger). For den tredje kolonnen i tabell IV over bemerkes at pekeren er pekeren til den første VC-12 hos hver GDIP. Denne kan beregnes etter følgende formel:

(GDIP_objekt_nummer - 1) x 63 + 1.

Den typiske informasjon for hver VC-4-klasse er: VC-4 administrativ tilstand, feilinformasjon, blokkeringstilstand, alarmklasser, etc.

Den første posterings (fil)-størrelsen for et VC-4 SW-register (tabell V) er lik antallet av GDIP'er, fordi det er kun en VC-4 for hver GDIP i dette eksempelet.

I den følgende tabell, tabell VI, vises VC-12 SW-registerpostering med sitt innhold. Her foreligger 63 VC-12 for hver GDIP.

Denne tabellen kan også inkludere en peker til en annen SW-registerpostering som har all den relevante informasjonen for hver VC-12 (med informasjon i samsvar med tidligere implementasjon kjent av Ericsson og i samsvar med standarder/anbefalinger). Typisk informasjon for hver VC-12-klasse er: VC-12 administrativ tilstand, feilinformasjon, blokkeringstilstand, alarmklasser, etc. Den maksimale

posteringsstørrelsen for VC-12 SW-register (tabell VI) er lik 63 x (antallet av GDIP'er).

Ved bruk av SW-registerposteringene, har denne GDIP definert relasjonene til VC-4 og VC-12-objektene som tilhører selve GDIP. For eksempel beregnes da VC-12 nummer 2 (VC-12-2) hos GDIP-nummer 4 som følger (se illustrasjonen i figur 8): • Tabell IV gir at den første VC-12 hos GDIP-nummer 4 har en peker som er lik 190 • Ved bruk av tabell VI og å inkrementere "registerpekeren" med en (fordi det er VC-12 nummer 2 hos GDIP-nummer vi ønsker), finner vi VC-12-2 hos GDIP-nummer 4.

Med henvisning til eksempelet over, ville, uten oppfinnelsen, den samme VC-12 bli adressert som VC-12-191 hos gruppen med beskyttede VC-12 (ved bruk av eksisterende SDIP-konsepter hos søkeren). I dette tilfellet er det også vanskeligere å se hvilken VC-4 i en bestemt VC-12 tilhører (dvs. uten grupperingen i GDIP).

MIed hensyn til den tredje kolonnen i tabell VI over, betyr relativ adressering her at VC-12 nummereres 1 til 63 for GDIP.

Merk at tabellene som er gitt i denne beskrivelsen er vist med et minimum av informasjon med det formål å illustrere objekters (VC-4 og VC-12) adresseringsprinsipper innenfor en GDIP. Hvert objekt (VC-4 og VC-12) i en virkelig anvendelse vil inneholde mer data for hver postering.

Globaltilstanden til GDIP kan anvendes for å presentere den samlede status for de inneholdte objektene. Globaltilstanden til denne GDIP kan utledes ved bruk av de følgende regeleksemplene; hvor den følgende tabell VII viser ved eksempel utledning av GDIP-globaltilstand på grunnlag av de korresponderende VC-4 og VC-12 blokkeringstilstandene.

GDIP-objektet beregner globaltilstanden ved å kontrollere blokkeringstilstanden for hver av objektene (VC-4 og VC-12) som er beslektet med GDIP-objektet. Uten bruk av den foreliggende oppfinnelsen ville blokkeringstilstanden for hvert involvert objekt bli presentert individuelt, hvilket ville gi svært omfattende utskrifter. Den foreslåtte grupperingen gir en kort og kompakt presentasjon, spesielt for tilfellene med "i full virksomhet" eller "helt blokkert". Som et valg kan i tillegg da den tradisjonelle presentasjonen av hvert underobjekts blokkeringstilstand bli presentert for å gi den detaljerte fremstillingen for hvert objekt.

For realiseringseksempelet som her benyttes til å forklare oppfinnelsen, vil GDIP-objektet ha de følgende grensesnitt: • Opératørgrensesnitt for pr. for presentasjon av interne relasjoner hos GDIP (dvs. for å vise objektene som er gruppert ved hjelp av hvert GDIP-objekt), og for presentasjon av globaltilstandsinformasjon, etc. • Grensesnitt mot andre transportlag, for eksempel digitalvei (2 Mbps signal som transporterer 32 tidsluker hver av 64 kbps). • Grensesnitt mot "beskyttende lag", dvs. grensesnitt mot multipleksseksjons (MS)-objektene eller mot et objekt som representerer nettverksbeskyttelsesfunksjonaliteten, dvs. den eksisterende delen av telekommunikasjonssystemet som tilveiebringer nettverksredundansen. Dette andre objektet eller andre delen av systemet håndterer selv tilstanden og handlingene til nettverksbeskyttelsesfunksjonen.

De hovedfordeler som oppnås ved hjelp av oppfinnelsen er:

• Det nye informasjonsarrangementet (eller modellen) støtter enhver type multipleksseksjonsbeskyttelse (MSP1+1, MSP1:N og MSP N:M), • En fleksibel løsning: Den samme arrangementsmodellen kan bli anvendt for å presentere enhver protokollstakk som tilsvarer SDH- eller SONET-hierarkiet; • Enklere håndtering av SDH-terminering fra en brukers eller en operatørs synspunkt; • Gruppering av inneholdte objekter (VC-4 og VC-12) i samsvar med det nye arrangementet gir muligheten for å få globaltilstandsinformasjonen i grupperingsobjektet til å vise de inneholdte objektenes tilstand; og • Kan bli anvendt for termineringer som følger ANSI (American National Standardisation Institute), det japanske (TTC) og standardene eller anbefalingene fra ITU-T eller ETSI (International Telecommunication Union or European Telecommunications Standards Institute). (Merk at navngivning av de inneholdte objektene er forskjellige i de nevnte markeder.)

Oppfinnelsens prinsipper kan også bli anvendt på informasjonsmodeller hvor SNCP (undernettverksforbindelsesbeskyttelse) anvendes. Det vil si, alle protokollstakker som har et beskyttelseslag og et beskyttet lag.

Oppfinnelsen kan bli anvendt for enhver av standardene eller anbefalingene som er spesifisert av ITU-T, ANSI eller TTC. Det vil si, den er gyldig både for SDH- og for SONET-standardene. Innenfor SDH- og SONET-hierarkiet, er det også definert forskjellige termineringsnivåer. Det vil si, for SDH er det definert STM-1 (155 Mbps), STM-4 (622 Mbps), STM-16 (2.5 Gbps), etc., og i SONET er det på tilsvarende måte OC-3 (155 Mbps), OC-12 (622 Mbps), OC-48 (2.5 Gbps), etc. Oppfinnelsen kan imidlertid bli anvendt på alle nivåer hos SDH eller SONET.

Claims (6)

1. Arrangement for informasjonsdataobjekthåndtering i tilsyn, drift, overvåkning, styring eller administrasjon av beskyttede elementer eller beskyttelseselementer i et redundansbeskyttet nettverk i samsvar med SDH eller SONET, hvilket nettverk innbefatter flere beskyttede elementer og minst et beskyttelseselement, karakterisert ved at minst en gruppe av informasjonsdataobj ekter av et første slag som representerer koblede beskyttede elementer er globalt adresserbart ved hjelp av minst et respektivt GDIP-objekt, hvilket første informasjonsdataobj ekter er adresserbare relativt til GDIP-obj ektet.

2. Arrangement som angitt i krav 1, karakterisert ved at informasjonsdataobjektene av det andre slaget som representerer beskyttelseselementene er globalt adresserbare.

3. Informasjonsdataobjekt i et redundansbeskyttet nettverk i samsvar med SDH eller SONET, hvilket nettverk innbefatter minst et beskyttet element og minst et beskyttelseselement, karakterisert ved at informasjonsdataobj ektet i bruk er et GDIP-objekt som er identifiserbart som en adresserbar datastruktur i et register i en datamaskin og innbefatter en peker til et sett av objekter som representerer det minst ene beskyttede elementet.

4. Informasjonsdataobjektarrangement i et redundansbeskyttet nettverk i samsvar med SDH eller SONET for forbedret tilsyn, drift, overvåkning, styring eller administrasjon av et nettverkselement som er representert ved et informasjonsdataobjekt, hvilket informasjonsdataobjekt retter seg etter en ITU-T, ETSI, ANSI og/eller TTC standard, karakterisert ved at minst et globalt adresserbart GDIP-objekt, hvilket minst et globalt adresserbart GDIP-objekt er et informasjonsdataobjekt for informasjon som angår et sett av assosierte objekter, hvilket sett av assosierte objekter representerer flere termineringer som hovedsakelig er på et nettverksnivå i samsvar med ITU-T VC12 og en terminering som hovedsakelig er ved et nettverksnivå i samsvar med ITU-T VC4.

5. Objektarrangement som angitt i krav 4, karakterisert v e d at hvert objekt som er inneholdt i settet av assosierte objekter er adresserbart relativt til en adresse for det assosierte GDIP-objektet.

6. Fremgangsmåte til håndtering av informasjonsdataobj ekter i et redundansbeskyttet nettverk i samsvar med SDH eller SONET, karakterisert v e d at fremgangsmåten innbefatter å lagdele informasjonsdataobj ekter som representerer termineringer i minst et beskyttet lag for beskyttede termineringer og minst et beskyttende lag for beskyttende termineringer, og å gruppere informasjonsdataobj ekter som representerer koblede termineringer hos det minst ene beskyttede laget ved hjelp av relativ adressering i et eller flere respektive GDIP-obj ekter. BEGREPER, FORKORTELSER OG REFERANSER. ANSI American National Standardization Institute APS Automatisk beskyttelsessvitsjing ETSI European Telecommunication Standards Institute GDIP Generell digital bane ITU-T International Telecommunication Union - Telecommunication sector MS Multipleksseksjon MSP Multipleksseksjonsbeskyttelse SDH Synkront digitalt hierarki SDP Synkron digital bane SONET Synkront optisk nettverk SNCP Undernettverksforbindelsesbeskyttelse STM-N Synkron transportmodul nivå N TTC Telecommunication Technology Committee (Japan) VC-n Virtuell beholder, nivå-n BESKYTTET LAG: Et sett entiteter som er beskyttet ved hjelp av et sett transportentiteter innenfor et beskyttelseslag. Det beskyttede laget kan for eksempel bestå av 2 Mb/s veier, VC-12 veier og en VC-4 vei som er beskyttet ved hjelp av et MSP 1+1 arrangement. BESKYTTELSESLAG: Et sett transportentiteter som tilbyr beskyttelse for et sett entiteter som skal transporteres. Beskyttelseslaget består for eksempel av multipleksseksjoner i tilfellet med MSP1+1 beskyttelse. ITU-T G.707: Et standard dokument fra International Telecommunication Union, Telecommunication Standardization Sector; „serie G: Transmisjonssystemer og media", dokument nr. ITU-T G.707 (03/96) ITU-T G.783 International Telecommunication Union, Telecommunication Standardization Sector, „serie G: Transmisjonssystemer og media, digitale systemer og nettvek", dokument nr. ITU-T G.783 (04/97) ITU-T G.841 International Telecommunication Union, Telecommunication Standardization Sector, „serie G: Transmisjonssystemer og media, digitale systemer og nettverk", dokument nr. ITU-T G.841 (10/98)