NO312349B1 - Fremgangsmåte for bestemmelse av korrekt avstand mellom last som hviler på luftputer, samt slik luftpute - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en luftpute for å fylle et mellomrom mellom motstående flater, for eksempel på lasteenheter, ifølge kravinnledningene.

Det er vel kjent innen fagområdet å bruke oppblåsbare luftputer for å understøtte en last, så som lastbokser o.l., i et transportkjøretøy så som tog, skip, lastebil, fly o.l., for å holde lasten fra å skifte og skade seg selv under transport på grunn tomrom mellom lasteenhetene. Disse luftputene består typisk av en oppblåsbar blære av plast, omgitt av en form for beholder, vanligvis en flerlags papirbeholder. Beholderen hindrer at blæren blir punktert av lasten eller andre gjenstander i lasterommet. Luftputen omfatter en luftinnløpsventil slik at blæren kan oppblåses med høytrykksluft fra en passende kilde. Når man bruker denne typen av luftpute, plasseres luftputen mellom lasteenhetene i tom tilstand, og blåses så opp gjennom ventilen med luft under høyt trykk. I oppblåst tilstand, blir tomrommet mellom lasteenhetene fylt, og lasteenhetene blir stabilisert og klare for transport.

Av kjent litteratur vises til GB 2 267 466, US 2 990 070 og US 3 546 944.

En korrekt luftpute bør plasseres mellom lasteenhetene for å stabilisere og understøtte lasteenhetene. Ofte er tomrommet mellom lastene i hvilke luftputen plasseres for stort for den luftputen som blir brukt. Som et resultat blir luftputen ofte overoppblåst slik at tomrommet blir fylt, og luftputen sprekker.

Den foreliggende oppfinnelse presenterer en ny indikator som gjør at brukeren visuelt vil vite om luftputen er oppblåst til riktig tykkelse og at en korrekt luftpute blir brukt for det spesielle tomrom som skal fylles. Andre fordeler og trekk vil fremgå fra den følgende beskrivelse.

Et generelt mål for den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en ny indikator for en luftpute som blir brukt for en støtte mellom lasteenheter i et transportkjøretøy, som lett og visuelt indikerer for brukeren at luftputen er i en korrekt oppblåst tilstand.

Et mål for oppfinnelsen er å frembringe en ny luftpute som har en indikator som lett og visuelt indikerer til brukeren at luftputen er i en overoppblåst tilstand.

I korthet, og i henhold til det ovenstående, beskriver oppfinnelsen en luftpute og en fremgangsmåte for å bruke denne, som har minst en indikatorlinje merket på den. Indikatorlinjen gir en visuell indikasjon om når luftputen er i en korrekt oppblåst tilstand for å fylle et tomrom mellom lasteenheter, så som laster i en lastebil, et fly, tog e.l.

I en første utførelse av oppfinnelsen, er hver indikatorlinje horisontal i forhold til gulvet når luftputen er plassert mellom lasteenheter og oppblåst. Hver indikatorlinje omfatter et senterområde som har en første konstruksjon, for eksempel at den er blåfarget, og som har lett identifiserbare ender. Fortrinnsvis har hver indikatorlinje endeområder av en annen konstruksjon, for eksempel at de er rødfarget, som er på motstående sider av senterområde av linjen, og er forskjellig fra den første konstruksjon. Senterområdet av indikatorlinjen har en lengde som er lik den tykkelse til hvilken luftputen skal oppblåses for å oppnå en korrekt oppblåst tilstand. Luftputen er korrekt oppblåst når endeområdene av linjen ikke kan ses, eller når senterområdet av linjen er helt synlig mellom lasteenhetene, og forbindelsen mellom senterområdet og endeområdene på linjen er så vidt synlig mellom lasteenhetene.

I en annen utførelse av oppfinnelsen, er hver indikatorlinje vertikal i forhold til gulvet når luftputen er plassert mellom lasteenheter og oppblåst. Hver indikatorlinje strekker seg langs hele lengden av luftputen, og har en forutbestemt bredde. Bredden mellom indikatorlinjene er lik den tykkelsen til hvilken luftputen skal oppblåses for å oppnå en korrekt oppblåst tilstand. Luftputen er korrekt oppblåst når de indre horisontale kanter på indikatorlinjene er så vidt synlige mellom lasteenhetene.

Organiseringen og metoden for struktur og operasjon av oppfinnelsen, sammen med ytterligere mål og fordeler med denne, kan best forstås fra den følgende beskrivelse, under henvisning til tegningene, hvor like henvisningstall identifiserer like elementer, og hvor figur 1 er et perspektivriss av en luftpute i tom tilstand, som omfatter trekkene ved den første utførelse av oppfinnelsen, figur 2 er et sideriss av luftputen på figur 1 i korrekt oppblåst tilstand for korrekt og totalt å fylle et tomrom mellom to stykker last, figur 3 er et sideriss av luftputen på figur 1 i overoppblåst tilstand i et rom mellom to stykker last, som er for stort for luftputen til å fylle tomrommet, figur 4 er et sideriss av luftputen på figur 1 i korrekt oppblåst tilstand i et rom mellom to stykker last som er mindre enn det rommet som er vist på figur 2, figur 5 er et perspektivriss av en luftpute i tom tilstand, som omfatter trekkene ved en annen utførelse av oppfinnelsen, figur 6 er et sideriss av luftputen på figur 5 i korrekt oppblåst tilstand for korrekt og fullstendig å fylle et rom mellom to stykker last, og figur 7 er et sideriss av luftputen på figur 5 i overoppblåst tilstand i et rom mellom to stykker last, som er for stort for at luftputen kan fylle tomrommet.

Skjønt oppfinnelsen kan være egnet for utførelser i forskjellige former, er det vist på tegningene, og skal beskrives i detalj, spesielle utførelser med den forståelse at den foreliggende beskrivelse er å anse som et eksempel på oppfinnelsens prinsipper, og er ikke ment å begrense oppfinnelsen til det som er illustrert og beskrevet her.

Den foreliggende oppfinnelse presenterer en ny indikator 20, 20a som lett og visuelt indikerer for en bruker hvorvidt luftputen 22 er i et rom 24 mellom enheter av last 26, 28 som luftputen 22 er konstruert for å fylle helt. Luftputen på figurene 1-4 er vist med en første utførelse av indikatoren 20, og luftputen på figurene 5-7 er vist med den andre utførelse av indikatoren 20a, like elementer er betegnet med like henvisningstall.

Luftputen 22 er spesielt egnet for bruk til å holde og stabilisere ulike større gjenstander, så som lasteenheter 26, 28, under transport ved å fylle rommet 24 mellom lasteenhetene 26,28 når lastene er plassert ved siden av hverandre i et transportkjøretøy. Luftputen 22 ifølge den foreliggende oppfinnelse er generelt utformet av en blære (ikke vist) som er forseglet inne i og omgitt av en beholder eller sekk.

Blæren kan være laget av et sømløst rør av polyetylen, gummi eller liknende, og er forseglet slik at den er gasstett. Blæren omfatter en ventil 42 for å blåse opp blæren med høytrykksluft fra en passende kilde.

Beholderen som blæren er lagt inn i er av en kjent konstruksjon, så som en flerlags dunnasjepose som beskrevet i US 4 136 788. Beholderen er utformet av to plater 30,32, som hver består av flere lag av passende platemateriale så som papir, vanligvis 4 til 8 lag. Platene 30,32 er forbundet ved kantene og platene 30,32 langs en øvre søm 34, en nedre søm 36 og sidesømmer 38 og 40, ved en passende metode for å danne en første overflate 39 og en annen overflate 41. Alternativt kan en enkel plate av materiale foldes over på seg selv og forsegles langs de overlappende kanter med en passende metode, slik at det blir bare en sidesøm som fremdeles gir første og andre overflater. Beholderen hindrer at platen blir punktert av lastene 26, 28 eller andre gjenstander som kan finnes i lasterommet.

Oppmerksomheten skal nå rettes mot den første utførelsen av den nye indikator 20 ifølge den foreliggende oppfinnelse, som vist på figurene 1-4. Indikatoren 20 er utformet av minst ett merke 44 på luftputen 22, som i den foretrukne utførelse er en langstrakt linje som vist på tegningene, som overlapper på hver overflate 39, 49 av beholderen og over sidesømmene 38 eller 40. Midtpunktet på markeringslinjen 44 er nær sidesømmene 38 eller 40. Som vist, er et antall merker 44 anordnet på luftputen 22, på hver side av luftputen 22 med hvert merke 44 overlappende på hver overflate 39,41 over de respektive sidesømmer 38, 40, men bare et enkelt merke kan brukes om ønsket. Merkene 44 gir brukeren en visuell indikasjon om hvorvidt luftputen 22 er i korrekt oppblåst tilstand, og at rommet 24 i hvilket luftputen 22 er plassert er et rom som denne spesielle luftpute 22 bør brukes i.

Hvert merke 44 har et første kjennetegnsområde 46 med en første design. Lengden av det første tegnområde 46 er tilnærmet lik den tykkelsen til hvilken luftputen 22 skal oppblåses for korrekt å fylle rommet 24. I tillegg representerer det første tegnområde 46 den maksimale bredde av rommet som kan bli korrekt fylt med luftputen

22. Designen er slik at de motstående ender 47 av delen 46 lett kan observeres når luftputen 22 er oppblåst til en tykkelse som vil fylle tomrommet 24 som beskrevet nedenfor. For å definere de motstående ender 42 på midtområdet 46, er det fortrinnsvis anordnet et annet merke langs endeområdet 48 som har en annen design og er plassert på hver side av det første merkeområde 46. Avstanden mellom endeområdene 48 representerer derfor den maksimale bredde av det rom som korrekt kan fylles med luftputen 22.

Den første design og den andre design er visuelt forskjellige fra hverandre, slik at en person kan sjeldne visuelt mellom de to designene.

Den første design, som den første merkedel 46 er en del av, er fortrinnsvis en farge, for eksempel blå, og den andre design, av hvilke endeområdet 48 er utformet, er en annen farge, for eksempel rød. Det er klart at designene kan være hvilke som helst ønsket design, så som en sort linje på området 46 og en rekke sorte ruter på endeområdet 48, så lenge designene er forskjellig fra hverandre slik at en bruker lett kan se forskjellen mellom designene. Merkene 44 kan påføres luftputene 22 på en passende måte, så som ved trykking av merkene på luftputen 22. Endeområde 48 kan være korte i lengde eller kan strekke seg rundt periferien av luftputen 22 til indikatorlinjemerket 44 på den motstående side av luftputen 22 om ønsket.

Når luftputen 22 blir brukt som en buffer til å stabilisere lasteenheter 26, 28, plasseres luftputen 22 i rommet 24 mellom lasteenhetene 26, 28 i tømt tilstand, med overflatene 39, 41 nær lastene 26, 28 slik at sidesømmene 38, 40 med merkene 44 på dem, er klart synlige for en bruker. Når luftputen 22 er plassert mellom lastene 26, 28 er merkene 44 horisontale og parallelle med gulvet. Brukeren blåser så opp luftputen 22 ved å injisere høytrykksluft fra en passende kilde gjennom ventilen 42 og inn i blæren i luftputen 22. Størrelsen på luftputen 22 som brukes avhenger av størrelsen av det rom 24 som skal fylles.

Etter hvert som luft føres inn i luftputen 22, vil luftputen 22 utvide seg, og overflatene 39 og 41 av luftputen 22 beveger seg til kontakt med de respektive lasteenheter 26, 28. Etter hvert som luftputen 22 utvider seg, blir lengden av merkene 44 synlige for brukeren. Som vist på figur 2, er den maksimale tykkelse til hvilken luftputen 22 bør oppblåses for å fylle rommet 22 indikert når forbindelsen mellom de motstående ender 47 og området 48 av indikatorlinjen 44 er så vidt synlig for brukeren. Med andre ord, avstanden mellom de motstående ender 47 definerer et marginalt endeområde 49 av luftputen 22, hvilket endeområde 49 i sin tur definerer den ønskede avstand mellom lasteenhetene 26 og 28 når luftputen 22 er korrekt oppblåst.

Som vist på figur 3, når tomrommet 24 mellom lasteenhetene 26, 28 som skal understøttes av luftputen 22 er for bred, er endeområdene 48 av indikatorlinjemerket 44 betydelig synlig for brukeren når luftputen 22 er oppblåst. Hvis endeområdene 48 er kortere i lengde, kan områdene 50 av luftputen 22 forbi endeområdene 48 av indikatormerkene 44 ses. Dette forteller brukeren at luftputen 22 er overoppblåst, og hvis luftputen blir for meget overoppblåst, kan den revne.

Som vist på figur 4, når mellomrommet 24 mellom lasteenhetene 26, 28 som skal understøttes av luftputen 22 er smal, vil ikke hele indikatorlinjen 44 være synlig for brukeren, og endeområdene 48 av merkene 44 vil være helt skjult når luftputen 22 er oppblåst. Skjønt luftputen 22 ikke er oppblåst til sin maksimale tykkelse som vist på figur 2, vil luftputen 22 fremdeles gi en god støtte mellom lasteenhetene 26, 28 for å fylle tomrommet 24, selv om luftputen 22 er underoppblåst, og hele kapasiteten av luftputen 22 ikke blir brukt.

Oppmerksomheten skal nå rettes mot den andre utførelsen av den nye indikator 20a ifølge den foreliggende oppfinnelse, som vist på figurene 5-7. Indikatoren 20a er utformet av minst to merker 44a, 45a på luftputen 22, som hver i sin foretrukne utførelse er en langstrakt linje som vist på tegningene. Hvert merke 44a, 45a er på en enkel overflate 39, 41 av luftputen 22 og strekker seg tilnærmet hele lengden av hver overflate 39, 41 av luftputen 22 fra den øvre søm 34 til den nedre søm 36, og har en forutbestemt bredde slik at den indre ende 56 og den ytre ende 58 av hver merkelinje 44a, 45a er definert. Den indre ende 56 av hver merkelinje 44a, 45a er atskilt fra sidesømmen, for eksempel sidesømmen 40, med en avstand som er tilnærmet lik halvparten av den maksimale tykkelse som luftputen 22 skal oppblåses til for å fylle tomrommet 24. Avstanden mellom de indre ender 56 på merkelinjene 44a, 45a representerer således den maksimale tykkelse som luftputen 22 kan oppblåses til for å fylle tomrommet 24, og derfor den maksimale bredde av tomrommet som kan fylles av luftputen 22. Det er klart at ytterligere merkelinjer, som vist på tegningene, kan anordnes på den motstående side av luftputen 22 rundt sidesømmen 38. Merkene 44a, 45a gir brukeren en visuell indikasjon om hvorvidt luftputen 22 er i en korrekt oppblåst tilstand, og således at rommet 24 i hvilken luftputen 22 er plassert er det som denne spesielle luftputen 22 bør brukes i.

Man må forstå at merkelinjene 44a, 45a ikke trenger å være sammenhengende langs lengden. Isteden kunne linjene 44a, 45a være en rekke atskilte prikker e.l. langs linjens lengde.

Hver merkelinje 44a, 45a er av en merketype som har en design på den. Designen på hver merkelinje 44a, 45a er visuelt forskjellig fra resten av luftputen 22, slik at en person lett kan skjelne mellom merkelinjene 44a, 45a og resten av luftputen 22. Designen på hver merkelinje 44a, 45a er fortrinnsvis en farge, så som blå, og resten av luftputen 22 er fortrinnsvis av en annen design som er en annen farge, så som brun. Designen kan selvfølgelig være hvilken som helst design som ønskes, så lengde designene er visuelt forskjellig fra hverandre slik at brukeren lett kan skjelne mellom designene. Merkelinjene 44a, 45a kan påføres luftputen 22 på en eller annen passende måte, så som ved trykking av merkelinjene 44a, 45a på luftputen 22.

Området 52 mellom de indre ender 56 på merkelinjene 44a og 45a kan ha et merke som har en annen design enn merkelinjene 44a, 45a som er klart forskjellig fra merkelinjene 44a, 45a. I tillegg kan området 54 mellom de ytre ender 58 på merkelinjene 44a, som er på samme overflate av luftputen 22, ha et merke som har en annen design enn merkelinjene 44a, 45a og som er klart forskjellig fra merkelinjene 44a, 45a. Alternativt trenger det ikke å være noe merke på områdene 52, 54.

Når luftputen 22 brukes som en buffer for å stabilisere lasteenhetene 26, 28 plasseres luftputen 22 i tomrommet 24 mellom lasteenhetene 26, 28 i tom tilstand, med overflatene 39, 41 nær lasteenhetene 26, 28 slik at sidesømmene 34, 40 er klart synlige for en bruker. Når luftputen 22 er plassert mellom lasteenhetene 26 og 28, er merkene 44a, 45a vertikale og perpendikulære med gulvet, og brukeren kan ikke se merkene 44a, 45a siden merkelinjene 44a, 45a vender mot lasteenhetene 26, 28. Brukeren blåser så opp luftputen 22 ved å føre høytrykksluft fra en passende kilde gjennom ventilen 42 og inn i blæren i luftputen 22. Størrelsen på luftputen 22 som brukes avhenger av størrelsen av rommet 24 som skal fylles.

Etter hvert som luft føres inn i luftputen 22, vil luftputen 22 utvide seg og overflatene 39,41 på luftputen 22 beveger seg til kontakt med de respektive lasteenheter 26, 28. Senere, etter at en tilstrekkelig mengde luft er ført inn i luftputen 22, blir de vertikale merker 44a, 45a synlige for brukeren. Som vist på figur 6, er den maksimale tykkelse som luftputen 22 skal oppblåses til for å fylle tomrommet 24 indikert når de indre ender 56 av indikatorlinjemerkene 44a og 45a så vidt er synlige for brukeren. Med andre ord, avstanden mellom de indre ender 45 på indikatorlinjene 44a, 45a definerer marginalt endeområde 49 av luftputen 22, hvilket endeområde 49 i sin tur definerer den ønskede avstand mellom lasteenhetene 26 og 28 når luftputen 22 er korrekt oppblåst.

Som vist på figur 7, når rommet 24 mellom lasteenhetene 26, 28 som skal understøttes av luftputen 22, er for bredt, er hele merkelinjene 44a og 45a synlige for en bruker, og en del 60 av hvert område 54 av luftputen er synlig for brukeren når luftputen 52 er oppblåst. Dette forteller brukeren at luftputen 22 er overoppblåst, og hvis luftputen blir for mye overoppblåst, kan luftputen revne.

Etter at luftputen 22 har vært brukt, kan luftputen 22 kastes eller kan tømmes på en passende måte og brukes igjen.

Claims (14)

1. Luftpute for å fylle et mellomrom (24) mellom motstående flater, for eksempel på lasteenheter (26, 28), med e n oppblåsbar beholder som har motstående sider for anlegg mot overflatene når beholderen er oppblåst, og marginale endeområder for å spenne over mellomrommet (24), karakterisert ved at en indikasjonsanordning (20) på endeområdene er innrettet til å synliggjøres i mellomrommet (24) når beholderen er korrekt oppblåst.

2. Luftpute ifølge krav 1, karakterisert ved at mdikasjonsanordningen (20) omfatter merker på beholderen for visuelt å indikere når beholderen er korrekt oppblåst.

3. Luftpute ifølge krav 1, karakterisert ved at mctikasjonsanordriingen (20) omfatter minst ett indikatormerke (44) på hver side av beholderen, som er atskilt fra hverandre med en fastlagt avstand, at indikatormerkene (44) har et utseende som er visuelt forskjellig fra resten av beholderen, og at avstanden mellom indikatormerkene (44) er tilnærmet lik tykkelsen av beholderen når beholderen er korrekt oppblåst.

4. Luftpute ifølge krav 3, karakterisert ved at beholderen har en sidekant, og at indikatormerkene (44) er et første merke med en første design og et annet merke med en annen design mellom de første merker, som strekker seg over beholderens sidekant, idet de andre merker er synlig forskjellige fra de første merker.

5. Luftpute ifølge krav 4, karakterisert ved at beholderen er oppblåst til en korrekt oppblåst tilstand når det første merke er synlig mellom lasteenhetene (26,28).

6. Luftpute ifølge krav 4, karakterisert ved at beholderen er oppblåst til en korrekt oppblåst tilstand når det andre merke er så vidt synlig mellom lasteenhetene (26, 28).

7. Luftpute ifølge krav 4, karakterisert ved at beholderen er overoppblåst når det andre merke (44) er i det vesentlig synlig mellom lasteenhetene (26, 28) eller når deler av beholderen utenfor indikatormerkene (44) er synlige mellom lasteenhetene (26, 28).

8. Luftpute ifølge krav 4, karakterisert ved at minst ett indikatormerke (44) er en langstrakt linje.

9. Luftpute ifølge krav 8, karakterisert ved at det første merke (44) har en første utforming med en første farge langs linjens endeområder, og det andre merke (44) med den andre utførelse har en annen farge langs linjens senterområde, idet de første og andre farger er synlig forskjellige fra hverandre.

10. Luftpute ifølge krav 8, karakterisert ved at lasteenhetene (26, 28) er plassert på en overflate (10) når beholderen er plassert mellom lasteenhetene på overflaten.

11. Luftpute ifølge krav 3, karakterisert ved at beholderen har topp og en bunn og at hvert indikatormerke (44) er en langstrakt linje som strekker seg fra nær toppen til bunnen av beholderen, og at lasteenhetene (26, 28) er plassert på en overflate og at linjene er perpendikulære til den sistnevnte overflate når beholderen er plassert mellom lasteenhetene (26,28) på overflaten.

12. Fremgangsmåte for visuell bestemmelse av korrekt avstand mellom lasteenheter som skal oppstøttes av en luftpute, hvor luftputen plasseres mellom lasteenhetene i tom tilstand for deretter å oppblåses til anlegg mot lasteenhetene inntil luftputen er i en korrekt oppblåst tilstand, karakterisert ved å plassere en luftpute som har en indikasjonsanordning som visuelt indikerer når luftputen er korrekt oppblåst mot lasteenhetene.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved å benytte en lukket beholder som har motstående sider, hvor indikatoranordningen omfatter minst ett indikatormerke (44) på hver side av beholderen, idet indikatormerkene er atskilt fra hverandre med en fastlagt avstand og har en utforming som er visuelt forskjellig fra resten av beholderen, og hvor avstanden mellom indikatormerkene er tilnærmet lik beholderens tykkelse når beholderen er i en korrekt oppblåst tilstand.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved å blåse opp luftputen inntil indikatoranordningen gir en visuell indikasjon av at luftputen er korrekt oppblåst ved å blåse opp beholderen inntil indikatormerkene (44) er synlige mellom lasteenhetene.