NO311899B1 - Fremgangsmåte ved fremstilling av spor i en stolpe, samt stolpe for en trevegg - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fremstilling av spor i en stolpe, samt en stolpe for en trevegg, i henhold til de selvstendige kravs ingress.

Den trevegg som stolpen i henhold til foreliggende oppfinnelse er tilsiktet for, består av plater, vanligvis gipsplater, festet på en treramme. Trerammen består vanligvis av en svill eller en grunnplate ved bunnen og en topplate ved toppen, med stolper som går mellom dem. På denne stolperammen blir det deretter festet gipsplater eller lignende, på den ene eller begge sider. I døråpninger og lignende, blir også såkalte bindingsverkstykker mellom stolpene. En vegg av denne typen bør blant annet være lydisolerende og termisk isolerende, og sistnevnte gjelder spesielt ved en yttervegg. Veggen må naturligvis også være så formstabil som mulig.

Foreliggende oppfinnelse bygger på at man ved å oppta spor i stolpen, oppnår bedre egenskaper med hensyn til retthet, lydisolering og varmeisolering

Fra norsk patent nr. 173068 er det kjent en trestokk for lafting av husvegger, med innvendige utsparinger for å redusere k-verdien. Utsparingene har fortrinnsvis form av rekker av innbyrdes parallelle og overlappende lommer.

Det har i og for seg vært tidligere kjent av forskjellige årsaker å fremstille spor i stolper, men det nye ved oppfinnelsen ligger i den måten sporene er anbragt på og hvorledes de er utformet.

Når lyd dannes på den ene siden av en trevegg av ovennevnte type, blir platene på denne siden av veggen satt i bevegelse. Dersom stolpene er homogene og relativt stive, vil de overføre svingebevegelsen til platen på den andre siden av veggen uten noen egentlig demping. En metode for å unngå en slik lydoverføring på er å gjøre stolpene mindre homogene og svakere, slik at svingningene ikke overføres så lett mellom begge sider av veggen. Resultatet av en mindre homogen og svakere stolpe vil være forbedret lydisolasjon. I henhold til foreliggende oppfinnelse, ver å anbringe sporene alternerende fra forskjellige retninger, vil det erholdes en stolpe med et tilnærmet S-formet tverrsnitt, hvor S-formen gjør stolpene fjærende i retningen mellom platene, mens stolpens stivhet i andre retninger påvirkes i mindre grad. Videre blir sporene noe komprimert under påvirkning av fysisk kraft, noe som bidrar til lydisoleringsegenskapene. Som et resultat av den forbedrede lydisoleringen, vil man i visse tilfeller kunne unngå å bygge en tykkere vegg for å oppnå den ønskede lydisoleringen.

Tre vil alltid oppta og avgi fuktighet til og fra omgivelsene avhengig av luftfuktigheten, som påvirker stolpens formstabilitet. Når fuktighetsforholdet i treet avtar, vil det krympe og når fuktighetsforholdet stiger, vil treet svelle. Denne krympingen og svellingen har forskjellig størrelsesorden i forskjellige retninger, fordi trefibrene ligger i forskjellige retninger. Mange av disse lokale spenningene i treet motvirker hverandre, hvorved de ikke gir noen synlige resultater, men en del av de lokale spenningen virker samme, noe som kan resultere i at trevirket blir krokete eller skjevt. Ved å tilveiebringe spor i stolpen, blir mange av disse lokalt oppbygde spenningene redusert. De spenninger som er igjen vil etter anbringelsen av spor kun resultere i at sporbredden endres noe, hvilket ikke har noen betydning for stolpens funksjon.

For eksempel virker ofte en gjennomgående ytterveggstolpe som en kuldebro, selv om tre er en relativt god varmeisolator. Luft, og spesielt stillestående luft, er imidlertid en betydelig bedre varmeisolator. Ved å tilveiebringe stolpen med spor i henhold til foreliggende oppfinnelse, er det i det minste en luftspalte i ethvert tenkelig tverrsnitt. Dette innebærer at varmen vil ha en betydelig lenger avstand å gå da den må spre seg både i lengde- og tverretninger.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse har derved vært å tilveiebringe en stolpe med forbedrede egenskaper med hensyn til retthet, lydisolasjon og varmeisolasjon.

Ytterligere fordeler og hensikter med foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse av en foretrukket utførelsesform, samt fra de selvstendige krav. Andre fordelaktige utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er angitt i de medfølgende uselvstendige krav.

I figurene viser:

Fig. 1 en perspektivskisse av en del av en stolpe i henhold til foreliggende oppfinnelse, Fig. 2 et tverrsnitt langs linjen II-II i fig. 1, med gipsplater antydet med stiplede linjer,

Fig. 3 en langsgående snitt langs linjen IH-III i fig. 2, og

Fig. 4 en skisse av stolpeseksjonen i henhold til tidligere figurer sett ovenfra.

Stolpen 1 i henhold til foreliggende oppfinnelse utviser minst to langsgående spor 6, 7 opptatt fra motsatte sider 2, 3 til stolpen. I andre utførelsesformer (ikke vist) er det tilveiebragt flere spor, hvor sporene ligger alternerende fra motsatte sider 2, 3. Sporene 6,7 er opptatt fra de sidene 2,3 som ikke er tiltenkt å ta imot plater 12. Når man opptar spor 6, 7 skal man tenke på at de skal ligge tilstrekkelig langt fra stolpens 1 sider 4,5 for å sikre at skruene (eller spikrene) som platene 12 er festet til stolpen 1 med, ikke skal gå inn i sporene 6, 7 eller i det minste ikke gjennom sporene 6, 7. Skruer som går inn i sporene 6, 7 risikerer å redusere de gode egenskapene som oppnås på grunn av sporene. I figur 2 er platene 12 antydet festet til stolpen.

Sporene 6, 7 er gitt en utforming som er slik at hvert spor 6, 7 danner åpninger 10,11 på motsatt side 2, 3 sammenlignet med den retningen hvorfra sporene er laget. Mellom disse åpningene 10, 11 har sporene 6, 7 partier 8, 9 med gjenværende materiale.

I den viste utførelsesformen er partiene 8, 9 med gjenværende materiale kurveformede. Disse sporene er fremstilt ved at et roterende sagblad beveger seg opp og ned gjennom stolpenl, samtidig som stolpen beveges i sideretningen.

Ved fremstilling av sporene 6, 7, er amplituden til den vertikale bevegelsen til sagbladet slik at et vendepunkt for sagbladets bevegelse ligger utenfor den nedre eller øvre kanten til stolpen 1, avhengig av hvorvidt sporene 6, 7 er fremstilt ovenfra eller nedefra. Med begrepet vendepunkt menes her det punktet hvorved sagbladets ytre diameter endrer vertikal bevegelsesretning. Under en del av bladets bevegelse vil det dannes et helt åpent spor, mens det under andre deler av bladets bevegelse vil bli igjen partier 8, 9 med materiale. Ved å variere sagbladets diameter, vertikal hastighet og amplituden til sagbladet så vel som stolpens bevegelseshastighet, kan sporformen varieres.

Ved en alternativ fremgangsmåte opptas sporene alternerende fra hver side med et sagblad uten vertikal bevegelse, hvorved åpningene på siden motsatt de sider der sporet er fremstilt, freses opp. Resultatet vil i dette tilfellet være at stolpen (ikke vist) vil ha spor der partiene med gjenværende materiale har en rettlinjet form.

Ved å samordne fremstillingen av sporene med høvling av stolpen erholdes det store produkttekniske fordeler.

Sporene 6, 7 og de motsatte åpningene 10,11 gis en slik form at åpningene 10, 11 har en langsgående utstrekning som er større enn den langsgående utstrekningen til partiene 8, 9 med gjenværende materiale. Som et eksempel er det oppnådd utmerkede resultater når den langsgående utstrekningen av åpningene 10, 11 har vært 2-3 ganger så lange som den langsgående utstrekningen til partiene med gjenværende materiale. At åpningene 10, 11 har en større lengdeutstrekning enn partiene 8, 9 med gjenværende materiale innebærer at når det er anordnet to eller flere spor, vil minst et spor ikke ha noe gjenværende materiale. Dette minst ene sporet er derved helt åpent fra en langside 2 til stolpen til den andre langsiden 3 i dette tverrsnittet. Det finnes tverrsnitt der samtlige spor er helt åpne mellom stolpens 1 begge langsider 2, 3 og det finnes tverrsnitt der ett eller flere spor er helt åpne og ett eller flere spor har gjenværende materiale. Dette innebærer totalt sett at alle tverrsnitt til stolpen 1 inneholder minst et helt åpent spor som danner en luftspalte.

I tverrsnitt danner det gjenværende materialet til stolpen 1, når sporene 6, 7 er fremstilt, en tilnærmet S-form. Dette gjør at stolpen 1 blir "fjærende" i retningen til lydforplantningen fra en side av veggen til den andre siden. Til denne fj æringen bidrar også at sporene 6, 7 trykkes sammen ved krafrpåvirkning, hvorved hoveddelen av kompresjonen skjer i de deler av sporene som har gjennomgående åpninger 10,11. Dette innebærer at vibrasjoner i en plate 12 forårsaket av lydbølgene blir dempet av stolpen 1. Med den sporforsynte stolpen i henhold til foreliggende oppfinnelse, hvor sporene har gjennomgående åpninger, vil det oppnås bedre lydisolasjon enn ved bruk av en tradisjonell, homogen stolpe.

Siden hvert tverrsnitt til stolpen 1 innbefatter minst en luftspalte, vil det erholdes en forbedret varmeisolasjon sammenlignet med en homogen stolpe eller en stolpe med spor som ikke danner minst en luftspalte i hvert tverrsnitt. Ved at varmen sprer seg lettere i treet enn i luften, vil varmen, på grunn av luftspalten, ha en lengre vei å gå ved at den må spre seg både å lengde- og tverretningen, forbi luftspalten. Resultatet vil derved være en bedre varmeisolasjon.

Spordannelsen 6, 7 i stolpen 1 gjør at lokale spenninger i treet som fører til formforandringer minsker, slik at man oppnår mer formstabile stolper på grunn av sporene.

Ved fremstilling av stolpen 1 i henhold til foreliggende oppfinnelse, blir utgangsmaterialet, etter tørking, ført til en høvel, der stolpen høvles til den ønskede

dimensjonsnøyaktighet. I forbindelse med høvlingen blir sporene 6, 7 fremstilt i stolpen som beskrevet over. Høvelen og sagbladet ligger etter hverandre i stolpens materetning, hvorved sporene fremstilles samtidig med høvlingen. I visse utførelsesformer anvendes det flere sagblader samtidig.

I den viste utførelsesformen har vi tatt utgangspunkt i en stolpe som normalt anvendes i Sverige og har dimensjonene 45 x 70 aim. En fagmann innen området vil lett kunne innse at foreliggende oppfinnelse også kan anvendes for en stolpe med andre dimensjoner og andre forhold mellom bredde og tykkelse. Foreliggende oppfinnelse kan derved anvendes for alle tenkelige stolpedimensjoner.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av spor i en trestolpe (1) som er innbefattet i en treramme for vegger, karakterisert ved å fremstille sporene (6,7) alternerende fra to motsatte sider (2,3) av stolpen (1), hvilke spor (6,7) er helt åpne mot den siden (2,3) hvorfra de er fremstilt; og å tilveiebringe hvert sport (6, 7) med gjennomgående åpninger (10,11) til den motsatte siden (2,3) av stolpen (1), hvorved det er igjen partier (8,9) med gjenværende materiale mellom åpningene (10,11).

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved å gi et roterende sagblad en resiprokerende bevegelse og samtidig mate stolpen (1) i lengderetningen.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at et vendepunkt for bevegelsen av sagbladet i vertikalretningen ligger utenfor stolpen (1).

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 2 eller 3, karakterisert ved at forholdet mellom hastigheten til sagbladets bevegelse opp og ned og stolpens (1) hastighet i lengderetninger er slik at det dannes partier med kurveform i sporene (6,7).

5. Fremgangsmåte i henhold til ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at sporfremstillingen skjer samtidig med høvling eller annen bearbeiding av trestolpen (1).

6. Fremgangsmåte i henhold til ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at et mangfold sagblader arbeider samtidig for å danne et mangfold spor (6,7) samtidig,

7. Trestolpe (1) for bruk som en del av en treramme tiltenkt å kles med plater, karakterisert ved at minst to langsgående spor 6,7) er fremstilt i stolpens (1) lengderetning; at sporene (6,7) er fremstilt alternerende fra motsatte sider (2,3); og at hvert spor (6,7) oppviser gjennomgående åpninger (10,11) og partier (8,9) med gjenværende materiale mellom de gjennomgående åpningene (10,11) i sporene (6,7).

8. Stolpe i henhold til krav 7, karakterisert ved at sporene (6,7) er fremstilt slik at et valgfritt tverrsnitt av stolpen (1) innbefatter minst en luftspalte.

9. Stolpe i henhold til krav 7 eller 8, karakterisert ved at partier (8,9) med gjenværende materiale, mellom de gjennomgående åpningene (10,11) i sporene (6,7), har en kurveform