NO311274B1 - Fordeler for ventilasjonsanlegg - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fordeler for ventilasjonsanlegg i samsvar med ingressen til det etterfølgende krav 1.

Ved installasjon av ventilasjonsanlegg i bygninger, skip eller andre konstruksjoner der det er behov for utskifting, oppvarming eller avkjøling av luft, vil man få knutepunkter der ventilasjonsrør krysser hverandre, forgrenes eller går sammen. Et typisk eksempel på et slikt knutepunkt er når et hovedtilførselsrør og et hovedutløpsrør, som løper parallelt med hverandre, skal utstyres med en forgrening til et rom, som ligger sideveis i forhold til hovedrørene. Da må forgreningsrøret fra det ene hovedrøret krysse det andre hovedrøret. Forgreningsrøret føres da i en bue utenom det hovedrøret som det krysser. Dette medfører for det første en arbeidskrevende operasjon der flere bend må kobles sammen og for det andre til at forgreningsrøret rager langt utenfor det planet hovedrørene ligger i og derved opptar stor byggehøyde. I et bygg der takhøyden fra før av er svært begrenset, vil man få store problemer med å oppnå tilstrekkelig takhøyde. Hele knutepunktet må da eventuelt flyttes til et annet sted der det er mindre til sjenanse, noe som ytterligere kompliserer installasjonen.

Ytterligere komplisert blir det å installere knutepunktet dersom det skal gå ut forgreninger til ett rom på hver side av hovedrørene. I dette tilfellet må to rør føres ut av hovedrørenes plan. Ofte fører dette til at rørene antar form av den reneste spaghetti.

For å redusere byggehøyden er det foreslått å flatklemme rørene noe. Dette er bl.a. vist i SE 502376 og DE 2840746. Sistnevnte riktignok for et sentralvarmeanlegg. Imidlertid løser ikke dette det grunnleggende problem, da denne teknikken som regel kun kan brukes ved rene krysninger av rør og ikke når det skal lages en forgrening fra et rør, der forgreningsrøret deretter skal krysse et parallelt rør. Her vil det sjelden være plass til å la forgreningen gå ut i samme plan som hovedrørene.

I forbindelse med sentralvarmeanlegg finnes det noen eksempler på kjent teknikk der rør som skal forgrenes bygges sammen i en integrert rørfordeler. Fra CH 629883, SE 384076 og NO 125480 er det for eksempel kjent en rørfordeler bestående av to parallelle hovedrør. Fra disse løper det ut forgreningsrør til hver side. Forgreningsrørene fra det ene hovedrøret strekker seg tvers gjennom det andre hovedrøret og vice versa. Imidlertid medfører denne typen rørfordelere en del vesentlige ulemper, spesielt ved bruk i ventilasjonsanlegg. Når forgreningsrøret strekker seg tvers gjennom hovedrøret innsnevres hovedrørets tverrsnitt vesentlig. Ved ventilasjonsanlegg fører dette til en betydelig hastighetsøkning på luften forbi forgreningsrøret. Dette skaper for det første støy og medfører dessuten et trykktap som går ut over effektiviteten til ventilasjonsanlegget. Trykkbølger vil også kunne oppstå, som ytterligere forsterker disse problemene. Selv om, som vist i SE 384076 og NO 125480, dimensjonen på hovedrørene økes ved forgreningsrørene, vil likevel støy og trykktapproblemer kunne oppstå.

Et annet vesentlig problem er at de to hovedrørene transporterer væsker med forskjellige temperaturer. Dette vil også være tilfelle ved et ventilasjonsanlegg. Det er derfor i mange tilfeller behov for å isolere rør med forskjellige temperaturer fra hverandre. Ved de kjente rørfordelerne er dette ikke mulig, og man risikerer derfor et energitap.

Dessuten har de kjente rørfordelerne en svært komplisert konstruksjon. Rør må føres tvers gjennom hovedrørene og som regel sveises til hovedrøret på hver side av dette. Risikoen for lekkasjer er derfor stor.

Til sist, men ikke minst, er det nå et krav om at ventilasjonssystemet skal være utstyrt med inspeksjonsluker, for inspeksjon og rengjøring. Med de kjente fordelerkonstruksjonene lar dette seg vanskelig realisere.

For å unngå de ovennevnte problemer og tilveiebringe en fordeler som bygger minimalt og som er enkel i oppbygning og ukomplisert i produksjon, og samtidig er lett å installere, er det ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebrakt en fordeler med de kjennetegnende trekk fra krav 1.

Fordeleren ifølge den foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives nærmere under henvisning til utførelseseksempler i de medfølgende tegninger, der: figur la viser en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse sett ovenfra,

figur lb viser den første utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelse sett i retning A i figur la,

figur lc viser den første utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelse sett i retning B i figur 1 a,

figur 2a viser en andre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse sett ovenfra,

figur lb viser den andre utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelse sett i retning A i figur 2a og

figur lc viser den andre utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelse sett i retning B i figur 2a.

Fordeleren i følge den foreliggende oppfinnelse består ifølge en første utførelsesform vist i figurene la - c av et hult, generelt kasseformet legeme 1. Legemet 1 har en overvegg 2, en undervegg 3, en frontvegg 4, en bakvegg 5, en første sidevegg 6 og en andre sidevegg 7.

Gjennom legemet 1 strekker det seg et første hovedrør 8, som har et første parti som rager ut som en første stuss 9 gjennom frontveggen 4, et andre parti som rager ut som en andre stuss 10 gjennom bakveggen 5 og et midtparti 11, som befinner seg inne i legemet 1.

Ved siden av det første hovedrørets 8 første stuss 9 er det på frontveggen 4 anordnet en tredje stuss 12. Ved siden av det første hovedrørets 8 andre stuss 10 er det på bakveggen 5 anordnet en fjerde stuss 13. Stussene 12 og 13 er anordnet rett overfor hverandre, og danner en del av et andre hovedrør 14. Hovedrøret 14 har imidlertid ikke noe midtparti. Fra hovedrørets 8 midtparti 11 strekker det seg sideveis et første forgreningsrør 15. Forgreningsrøret 15 strekker seg gjennom den andre sideveggen 7 og har en stuss 16 på utsiden av sideveggen 7. Stussen 16 har mindre diameter enn stussene 9, 10, 12 og 13.

På den første sideveggen 6 er det anordnet en stuss 17. Stussen 17 har mindre diameter enn stussene 9, 10, 12 og 13.

Stussen 17 står i kommunikasjon med stussene 12 og 13 via legemets 1 indre hulrom. Når for eksempel luft strømmer inn ved pilen 18 gjennom stussen 12 strømmer denne inn i legemets 1 indre hulrom videre ut gjennom stussen 13 ved pilen 19. Gjennom stussen 17 ved pilen 20 kommer det også inn luft, for eksempel som returluft fra et rom. Selv om passasjen mellom stussen 12 og stussen 13 er delvis obstruert av forgreningsrøret 15, vil likevel det totale tverrsnittet ikke reduseres, da, som man kan se av figur lb, man har hele legemets 1 tverrsnitt som ligger utenfor midtpartiet 11 og forgreningsrøret 15 til rådighet. Luften vil derfor ikke få nevneverdig hastighetsendring under passasjen forbi forgreningsrøret 15.

Luften som strømmer inn ved pilen 20 vil, slik det fremgår av fig. lb, strømme på oversiden og undersiden av hovedrøret 8 til den møter luften som passerer fra stussen 12 til stussen 13.

Luften som strømmer inn ved pilen 21 gjennom stussen 10 strømmer delvis gjennom hele hovedrøret 8 og ut gjennom stussen 9 ved pilen 22. Noe av luften strømmer imidlertid gjennom forgreningsrøret 15 og ut gjennom stussen 16 ved pilen 23, for eksempel som friskluft til et rom.

I det foregående eksempelet er det beskrevet en fordeler med en sideforgrening for tilførselsluft og en sideforgrening for returluft, til hver sin side. Imidlertid vil det som regel være behov for sideforgrening for både friskluft og returluft til samme side og svært ofte til begge sider, for eksempel når fordeleren skal plasseres i en korridor med kontorer på hver side av korridoren. Nedenfor skal det derfor beskrives en andre utførelsesform av oppfinnelsen egnet for denne bruken.

Figurene 2a - c viser et hult, generelt kasseformet legeme 101. Legemet 101 har en overvegg 102, en undervegg 103, en frontvegg 104, en bakvegg 105, en første sidevegg 106 og en andre sidevegg 107.

Gjennom legemet 101 strekker det seg et første hovedrør 108, som har et første parti som rager ut som en første stuss 109 gjennom frontveggen 104, et andre parti som rager ut som en andre stuss 110 gjennom bakveggen 105 og et midtparti 111, som befinner seg inne i legemet 101.

Ved siden av det første hovedrørets 108 første stuss 109 er det på frontveggen 104 anordnet en tredje stuss 112. Ved siden av det første hovedrørets 108 andre stuss 110 er det på bakveggen 105 anordnet en fjerde stuss 113. Stussene 112 og 113 er anordnet rett overfor hverandre, og danner en del av et andre hovedrør 114. Hovedrøret 114 har imidlertid ikke noe midtparti.

Fra hovedrørets 108 midtparti 111 strekker det seg sideveis et første forgreningsrør 115. Forgreningsrøret 115 strekker seg gjennom den andre sideveggen 107 og har en stuss 116 på utsiden av sideveggen 107.

Fra hovedrøret 108 strekker det seg også et andre forgreningsrør 124. Forgreningsrøret 124 strekker seg gjennom den første sideveggen 106 og har en stuss 125 på utsiden av sideveggen 106.

På den første sideveggen 106 er det anordnet en stuss 117. På den andre sideveggen 107 er det anordnet en stuss 126.

Stussene, 116, 117, 125-og 127 har mindre diameter enn stussene 109, 110, 112 og 113.

Stussen 117 står i kommunikasjon med stussene 112, 113 og og 126 via legemets 101 indre hulrom. Når for eksempel luft strømmer inn ved pilen 118 gjennom stussen 112 strømmer denne inn i legemets 101 indre hulrom videre ut gjennom stussen 113 ved pilen 119. Gjennom stussen 117 ved pilen 120 og stussen 126 ved pilen 127 kommer det også inn luft, for eksempel som returluft fra et rom på hver side av fordeleren. Selv om passasjen mellom stussen 112 og stussen 113 er delvis obstruert av forgreningsrøret 115, vil likevel det totale tverrsnittet ikke reduseres, da, som man kan se av figur lb, man har hele legemets 101 tverrsnitt som ligger utenfor midtpartiet 111 og forgreningsrøret 115 til rådighet. Luften vil derfor ikke få nevneverdig hastighetsendring under passasjen forbi forgreningsrøret 115.

Luften som strømmer inn ved pilen 120 vil, slik det fremgår av fig. 2b, strømme på oversiden og undersiden av hovedrøret 108 til den møter luften som passerer fra stussen 112 til stussen 113.

Luften som strømmer inn ved pilen 121 gjennom stussen 110 strømmer delvis gjennom hele hovedrøret 108 og ut gjennom stussen 109 ved pilen 122. Noe av luften strømmer imidlertid gjennom forgreningsrøret 115 og ut gjennom stussen 116 ved pilen 123, og noe av luften strømmer gjennom forgreningsrøret 124 og ut gjennom stussen 125 ved pilen 128, for eksempel som friskluft til et rom.

På undersiden 3, 103 av legemet 1, 101 kan det være anordnet en luke 29, 129. Denne luken kan dekke hele undersiden, slik at det er lett å komme til for å for eksempel inspisere eller skifte ut isolasjon rundt hovedrøret 8, 108 og forgreningsrøret 15,115, 124, og for å rengjøre ventilasjonssystemet.

Med den foreliggende oppfinnelse er det også enkelt å anordne ytterligere stusser når det er behov for flere forgreninger. Forgreninger for uttrekking av brukt luft kan enkelt tilveiebringes ved å lage et nytt hull i legemet 1, 101 og feste en stuss i dette hullet, for eksempel på undersiden av legemet. For å anordne flere forgreninger for tilførsel av friskluft er operasjonen noe mer omstendelig, men likevel fullt gjennomførbar. Man lager da hull i både legemet 1, 101 og i hovedrøret 8, 108. Deretter festes et forgreningsrør i disse hullene.

Selvsagt kan luften strømme motsatt vei gjennom fordeleren ifølge den foreliggende oppfinnelse. Således kan hovedrøret 8, 108 fungere som returløp forbrukt luft, mens hovedrøret 14, 114 fungerer som frisklufttilførselsløp.

Prinsippet ved den foreliggende oppfinnelse kan også benyttes i tilfeller der kun det ene hovedrøret har en forgrening, for eksempel i en situasjon der stussen 17 ifølge fig.la og lb ikke er tilstede.

Claims (10)

1. Fordeler for ventilasjonsanlegg, omfattende et første løp (8; 108) og et andre løp (14;

114), der minst det første løpet (8, 108) har minst én forgrening (15; 115, 124), karakterisert ved et hult legeme (1, 101), som med et antall vegger (2, 3, 4, 5, 6, 7; 102, 103, 104, 105, 106, 107) omslutter en del av det første løpet (8; 108) og forgreningen (15; 115), og der det andre løpet (14; 114) står i åpen kommunikasjon med det hule legemets (1,101) indre.

2. Fordeler ifølge krav 1, karakterisert ved at det første løpet (8, 108) strekker seg som et første rør (11) gjennom det hule legemet og at forgreningen (15; 115) er et andre rør som strekker seg fra det første røret (11; 111) og ut gjennom det hule legemets (1; 101) vegg (7; 107).

3. Fordeler ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter et tredje rør (124), som strekker seg fra det første røret (111) og ut gjennom det hule legemets (101) vegg (106) i en annen retning enn det andre røret (115).

4. Fordeler ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det andre løpet omfatter en første stuss (12; 112) anordnet på en av det hule legemets (1;

101) vegger (4; 104) og en andre stuss (13; 113) anordnet på en av det hule legemets (1;

101) vegger (5; 105), og at hver av stussene (12; 112, 13; 113) står i kommunikasjon med det hule legemets (1; 101) indre.

5. Fordeler ifølge krav 4, karakterisert ved at en tredje stuss (17; 117) er anordnet på en av det hule legemets (1; 101) vegger og at den tredje stussen (17; 117) står i kommunikasjon med det hule legemets (1; 101) indre.

6. Fordeler ifølge krav 5, karakterisert ved at en fjerde stuss (126) er anordnet på en av det hule legemets (101) vegger og at den fjerde stussen (126) står i kommunikasjon med det hule legemets (101) indre.

7. Fordeler ifølge ett av kravene 4-6, karakterisert ved at det hule legemets (1; 101) frie tverrsnittsareal på tvers av det første røret (11; 111) ved det andre røret (15; 115) minst tilsvarer tverrsnittsarealet til den første stussen (12;

112) eller den andre stussen (13; 113).

8. Fordeler ifølge ett av de foregående krav, karakterisert v e d at det hule legemet (1; 101) er utstyrt med en luke (29; 129) i en av dens vegger (3; 103).

9. Fordeler ifølge ett av kravene 2-8, karakterisert ved at det første røret (11,111) og det andre røret (15; 115, 124) er utstyrt med et termisk isolasjonslag.

10. Fordeler ifølge ett av kravene 2-9, karakterisert ved at det hule legemets (1; 101) frie tverrsnittsareal langs det første rørets (11; 111) lengdeakse minst tilsvarer tverrsnittsarealet til den tredje stussen (117).