NO310972B1 - Fremgangsmate til fremstilling av buten-oligomerer fra feltbutaner og anvendelser derav - Google Patents

Fremgangsmate til fremstilling av buten-oligomerer fra feltbutaner og anvendelser derav Download PDF

Info

Publication number
NO310972B1
NO310972B1 NO19973409A NO973409A NO310972B1 NO 310972 B1 NO310972 B1 NO 310972B1 NO 19973409 A NO19973409 A NO 19973409A NO 973409 A NO973409 A NO 973409A NO 310972 B1 NO310972 B1 NO 310972B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
butane
iso
dehydration
mixture
oligomerization
Prior art date
Application number
NO19973409A
Other languages
English (en)
Other versions
NO973409L (no
NO973409D0 (no
Inventor
Franz Nierlich
Paul Olbrich
Wilhelm Droste
Richard Mueller
Walter Toetsch
Original Assignee
Degussa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Degussa filed Critical Degussa
Publication of NO973409D0 publication Critical patent/NO973409D0/no
Publication of NO973409L publication Critical patent/NO973409L/no
Publication of NO310972B1 publication Critical patent/NO310972B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C29/00Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring
    • C07C29/16Preparation of compounds having hydroxy or O-metal groups bound to a carbon atom not belonging to a six-membered aromatic ring by oxo-reaction combined with reduction
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C11/00Aliphatic unsaturated hydrocarbons
    • C07C11/02Alkenes
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2/00Preparation of hydrocarbons from hydrocarbons containing a smaller number of carbon atoms
    • C07C2/02Preparation of hydrocarbons from hydrocarbons containing a smaller number of carbon atoms by addition between unsaturated hydrocarbons
    • C07C2/04Preparation of hydrocarbons from hydrocarbons containing a smaller number of carbon atoms by addition between unsaturated hydrocarbons by oligomerisation of well-defined unsaturated hydrocarbons without ring formation
    • C07C2/06Preparation of hydrocarbons from hydrocarbons containing a smaller number of carbon atoms by addition between unsaturated hydrocarbons by oligomerisation of well-defined unsaturated hydrocarbons without ring formation of alkenes, i.e. acyclic hydrocarbons having only one carbon-to-carbon double bond
    • C07C2/08Catalytic processes
    • C07C2/24Catalytic processes with metals
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C5/00Preparation of hydrocarbons from hydrocarbons containing the same number of carbon atoms
    • C07C5/32Preparation of hydrocarbons from hydrocarbons containing the same number of carbon atoms by dehydrogenation with formation of free hydrogen
    • C07C5/327Formation of non-aromatic carbon-to-carbon double bonds only
    • C07C5/333Catalytic processes
    • C07C5/3335Catalytic processes with metals
    • C07C5/3337Catalytic processes with metals of the platinum group
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C7/00Purification; Separation; Use of additives
    • C07C7/005Processes comprising at least two steps in series
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C7/00Purification; Separation; Use of additives
    • C07C7/04Purification; Separation; Use of additives by distillation
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C7/00Purification; Separation; Use of additives
    • C07C7/12Purification; Separation; Use of additives by adsorption, i.e. purification or separation of hydrocarbons with the aid of solids, e.g. with ion-exchangers
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C7/00Purification; Separation; Use of additives
    • C07C7/148Purification; Separation; Use of additives by treatment giving rise to a chemical modification of at least one compound
    • C07C7/163Purification; Separation; Use of additives by treatment giving rise to a chemical modification of at least one compound by hydrogenation
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2523/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00
    • C07C2523/02Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00 of the alkali- or alkaline earth metals or beryllium
    • C07C2523/04Alkali metals
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2523/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00
    • C07C2523/14Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00 of germanium, tin or lead
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2523/00Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00
    • C07C2523/38Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00 of noble metals
    • C07C2523/54Catalysts comprising metals or metal oxides or hydroxides, not provided for in group C07C2521/00 of noble metals combined with metals, oxides or hydroxides provided for in groups C07C2523/02 - C07C2523/36
    • C07C2523/56Platinum group metals
    • C07C2523/62Platinum group metals with gallium, indium, thallium, germanium, tin or lead
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C2529/00Catalysts comprising molecular sieves
    • C07C2529/04Catalysts comprising molecular sieves having base-exchange properties, e.g. crystalline zeolites, pillared clays
    • C07C2529/06Crystalline aluminosilicate zeolites; Isomorphous compounds thereof
    • C07C2529/70Crystalline aluminosilicate zeolites; Isomorphous compounds thereof of types characterised by their specific structure not provided for in groups C07C2529/08 - C07C2529/65
    • C07C2529/72Crystalline aluminosilicate zeolites; Isomorphous compounds thereof of types characterised by their specific structure not provided for in groups C07C2529/08 - C07C2529/65 containing iron group metals, noble metals or copper
    • C07C2529/76Iron group metals or copper

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Analytical Chemistry (AREA)
  • Oil, Petroleum & Natural Gas (AREA)
  • Water Supply & Treatment (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Low-Molecular Organic Synthesis Reactions Using Catalysts (AREA)

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til fremstilling av butenoligomerer, som er verdifulle utgangsstoffer for bløtgjøringsmiddelalkoholer, fra feltbutaner. Foretrukne butenoligomerer er de isomere oktener, som er dimere butener og derfor også betegnes som dibuten. Et særlig etterspurt dibuten er di-n-buten. Ifølge oppfinnelsen oppnås atskillelse av di-n-buten fra dibuten. Ifølge oppfinnelsen oppnås også, ved siden av høyere buten-oligomerer, som dibuten utelukkende gir di-n-buten. Videre angår oppfinnelsen henholdsvis anvendelse av dibutenene, di-n-butenene og de resterende dibutenene, di-n-butenene, di-iso-butenene og dodekenene, fremstilt fra feltbutaner.
Dibuten er en isomerblanding, som ved siden av høyere butenoligomerer ved dimerisering og/eller ko-dimerisering av butener, dvs. av n-buten og/eller iso-buten, dannes ved oligomeriseringen av butener. Som di-n-buten kjennetegnes dimeriseringproduktet av n-buten, dvs 1-buten og/eller 2-buten. Vesentlige bestanddeler av di-n-buten er 3-metyl-2-hepten, 3,4-dimetyl-2-heksen og i mindre grad n-okten. Di-iso-buten er dimerblandingen, som dannes ved dimerisering av iso-buten. Di-iso-buten inneholder mer forgrenede molekyler enn dibuten, og dette er igjen mer forgrenet enn di-n-buten.
Dibuten, di-n-buten og di-iso-buten er utgangsstoffer for framstilling av isomere nonanoler ved hydroformylering og hydrering av de så dannede C9-aldehyder. Ester av nonanoler, særlig ftalsyreesteren, er bløtgjøringsmiddel, som framstilles i stort omfang og fremfor alt anvendes for et polyvinylklorid. Nonanoler fra di-n-buten er i høyere grad rettkjedede, som nonanol fra dibuten, som igjen er mindre forgrenet enn nonanoler fra di-iso-buten. Ester av nonanoler fra di-n-buten har på grunn av sin i høyere grad rettkjedede struktur anvendelsestekniske fordeler i forhold til ester fra nonanoler på basis av dibuten og di-iso-buten og er særlig etterspurt.
Man kan utvinne buten for dimeriseringen f.eks fra C4-gjennomsnitt av dampkrakkere eller fra FC-krakkere. Disse opparbeides som regel, ved det at man først atskiller 1,3-butadien ved en selektiv vask, f.eks med en N-metyl-pyrrolidon. Iso-buten er en ønsket og spesiell verdifull bestanddel av C4-gjennomsnitt, fordi den lar seg kjemisk omsette til ønskede produkter, f.eks med iso-butan til høyoktan iso-oktan eller med metanol til metyl-tert.butyl-eter (MTBE), som ved tilsetning til motorbensin forbedrer oktantallet. Etter omsetningen av iso-buten blir n-butenet samt n- og iso-butan tilbake. Andelen av n-buten i spaltningproduktene fra dampkrakkeren eller FC-krakkeren er likevel forholdsvis lav, nemlig i størrelsesorden av knappe 10 vektprosent, regnet på det hovedsakelige sluttproduktet etylen. En damp-krakker med den respektable kapasiteten på 600.000 t/år etylen gir altså bare ca. 60.000 t/år n-buten. Man kunne riktignok øke deres mengde (og det av iso-butenet), ved at man dehydrerer de ca. 15.000 t/år n- og iso-butan, som ved siden av 1-butener oppstår. Dette anbefales likevel ikke, fordi dehydrer-ingsanlegg krever høye investeringskostnader og er uøkonomiske for så liten kapasitet.
Iso-buten er som nevnt et etterspurt krakkingprodukt og er derfor som regel ikke disponibel for oligomeriseringen. Mengden av n-butener, som en damp-krakker eller en FC-krakker umiddelbart fremstiller, strekker likevel ikke til, for fremstilling av nok di-buten for et nonanol-anlegg, hvis kapasitet er så stor at de økonomisk kunne konkurrere med de bestående store anlegg for fremstilling av betydelige mengder bløtgjøringsmiddelalkohol, som 2-etyl-heksanol. Man må altså samle n-buten fra forskjellige dampkrakkere eller FC-krakkere og sammen oligomerisere disse for å dekke behovet av dibuten i et stort nonanol-anlegg. Problemet er imidlertidig det at transporten av flytende gass er dyr, ikke minst på grunn av de påkrevde kostbare sikkerhetstiltak.
Det vil derfor være ønskelig å kunne tilveiebringe buten ved bare ett sted
uten transport over store distanser for oligomerisering, som er nødvendig for driften av et stort anlegg for fremstilling av nonanoler, f.eks med en kapasitet på 200.000 til 800.000 t/år. Det ville videre være ønskelig å ha en fremgangsmåte til fremstilling av butenoligomerer, idet man kan atsTcille det verdifulle di-n-butenet fra dibutenet. Til slutt ville det være ønskelig å kunne styre fremgangsmåten slik at det ved siden av høyere butenoligomerer utelukkende dannes di-n-buten eller di-iso-buten som dibuten.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen lar seg nærmere belyse ved blokk-skjema av vedlagte figur, hvori de beskrevne varianter A, B, C og D er utført med deres obligatoriske og valgfrie fremgangsmåtetrinn. Feltbutanet 1 er som strøm la tilordnet variantene A, B og C, og den alternative strøm lb hører til variantene D og E.
Oppfinnelsen er følgelig en fremgangsmåte til fremstilling av buten-oligomerer fra feltbutaner, som er kjennetegnet ved at man (a) dehydrerer de i feltbutaner inneholdende n- og iso-butaner i et
dehydreringstrinn og
(b) oligomeriserer dehydreringsblandingen i et oligomeriseringtrinn,
hvorved man mellom dehydreringstrinnet og oligomeriserings-
trinnet anordner et selektivhydreringstrinn og/eller et rensetrinn med molekylsil i valgfri rekkefølge.
Denne fremgangsmåten blir betegnet som variant A.
Ved en foretrukket utførelsesform, betegnet-som variant B, blir fra oligomeren 11, som etter atskillelsen av restgassen 12 blir igjen fra oligomeriserngsblandingen 9, dibutenet 14 atskilt.
Fra dibutenet 14 kan man ved en andre foretrukket utførelsesform, betegnet som variant C, atskille di-n-buten 17.
Dessuten styrer man ved en andre, særlig foretrukket utførelsesform, betegnet som variant D, fremgangsmåten slik, at ved siden av høyere buten-oligomerer, dannes det utelukkende di-n-buten 17, hvori vann fra det eventuelt tidligere hydrerte feltbutan 1 atskiller ved fraksjonert destillasjon n-butan 22, isomeriserer det gjenværende iso-butan 23 i et isomeriseringstrinn 24 til en blanding av n-butan og iso-butan, atskiller fra isomeriseringsblandingen 25 ved fraksjonert destillasjon n-butanet og fører sammen med det direkte fra feltbutanet 1 atskilte n-butan 22 til dehydreringstrinnet 2 og tilbakefører det gjenværende iso-butan 23 til isomeriseirngstrinnet 24.
Til slutt kan man i en variant E således styre fremgangsmåten, som ved siden av høyere butenoligomerer utelukkende danner di-iso-buten, hvori man fra det eventuelt første hydrerte butan 1 ved fraksjonert destillasjon atskiller iso-butan 22a, isomeriserer det gjenværende n-butan 23a i et isomeriseringstrinn 24 til en blanding av n-butan og iso-butan, atskiller fra isomeriseringsblandingen 24 ved fraksjonert destillasjon iso-butanet og fører sammen med det direkte fra feltbutanet 1 atskilte iso-butan 22a til hydreringstrinnet 2, og tilbakefører det gjenværende n-buten 23a til isomeriseringtrinnet 24. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med sine varianter A til E utmerker seg ved stor fleksibilitet. Man kan altså alt etter markedskravene utelukkende framstille di-n-buten, dibuten, ved siden av di-n-buten og andre dibutener eller utelukkende di-iso-buten, når også det sistnevnte sjelden er det ønskede hovedproduktet.
Som feltbutan kjennetegnes C4-fraksjonen som "fuktig" andel av jordgass samt gass som følger jordolje, som ved avkjøling ved ca. -30°C atskilles i flytende form fra gassen. Ved lavtemperaturdestillasjon utvikler man fra dette feltbutanet, hvis sammensetning svinger etter forekomsten, som likevel generelt inneholder 30% iso-butan og 65% n-butan. Ytterligere bestanddeler er som regel ca. 2% C< 4-hydrokarboner og ca. 3% C>4 -hydrokarboner. Feltbutaner kan uten fraskillelse anvendes som tilsetningstoff i dampkrakkere eller som tilsetning til motorbensin. De lar seg ved fraksjonert destillasjon analysere til n-butan og iso-butan. Iso-butan anvendes f.eks i betydelig omfang for fremstilling av propylenoksid ved ko-oksidasjonen av propylen og iso-butan samt som alkyleringsmiddel, idet n-buten respektivt iso-buten alkyleres til iso-oktan, som pga. sitt høye oktantall vurderes som tilsats til motorbensin. n-butan har derimot bare funnet mindre betydelige anvendelser. Det kan f.eks anvendes som butangass til oppvarmingsformål eller anvendes i sammenlignbare mindre mengder f.eks for fremstilling av polymerer eller kopolymerer eller anvendelse av maleinsyreanhydrid ved luftoksidasjon. Tidligere ble n-butan også dehydrert over trinnet av n-buten til en 1,3-butadien, dog er den fremgangsmåten i mellomtiden blitt uøkonomisk.
Fordi iso-butan er den ønskede bestanddel av feltbutan, isomeriseres n-butan i større grad til iso-butan (jfr. f.eks R.A.Pogliano et al.), Dehydrogenation-based Ether Production, 1996 Petrochemical Review, DeWitt & Company, Houston, Texas, Butamer R<->fremgangsmåten, side 6; samt S.T.Bakas, F.Nierlich et al., Production of Ethers from Field Butanes and Refinery Streams, AIChE Summer Meeting, 1990, San Diego, California, side 11). Det var derfor ikke nærliggende på fagområdet å utvikle en fremgangsmåte som i variantene av A, B og C også sågar siktet seg inn på utnyttelsen av n-butan i feltgass, hvorfra over mellomtrinnet di-n-buten fortrinnsvis fremstilles nonanol. Det går mot en trend i teknikken, når sågar det normalt ønskede iso-butan isomeriseres til n-butan i variant D.
Videre angår oppfinnelsen en anvendelse av dibutenene, fremstilt fra feltbutaner, idet man (a) dehydrerer de i feltbutaner inneholdende n- og iso-butaner i et
dehydreringstrinn,
(b) oligomeriserer dehydreringsblandingen i et oligomeriseringtrinn,
hvorved man mellom dehydreringstrinnet og oligomeriseringstrinnet anordner et selektivhydreringstrinn og/eller et rensetrinn med molekylsil i valgfri rekkefølge,
(c) fra oligomeriseringsblandingen atskiller restgassen og, eventuelt etter
rensing, tilbakefører dette til dehydreringstrinnet og
(d) fra de etter atskillingen etter restgassene gjenværende oligomerene
atskiller dibutenet,
til fremstilling av nonanoler ved hydroformylering og til slutt hydrering.
Videre angår oppfinnelsen en anvendelse av di-n-butenene og de resterende dibutenene, fremstilt fra feltbutaner, idet man (a) dehydrerer de i feltbutaner inneholdende n- og iso-butaner i et
dehydreringstrinn,
(b) oligomeriserer dehydreringsblandingen i et oligomeriseringtrinn,
hvorved man mellom dehydreringstrinnet og oligomeriseringstrinnet anordner et selektivhydreringstrinn og/eller et rensetrinn med molekylsil i valgfri rekkefølge,
(c) fra oligomeriseringsblandingen atskiller restgassen og; eventuelt etter
rensing, tilbakefører dette til dehydreringstrinnet,
(d) fra de etter atskillingen etter restgassene gjenværende oligomerer atskiller
dibutenet og
(e) dibutenene atskilles i et findestillasjonstrinn til di-n-butener og resterende
dibutener,
til fremstilling av nonanoler ved hydroformylering og til slutt hydrering.
Videre angår oppfinnelsen en anvendelse av di-n-butenene, fremstilt fra feltbutaner, idet man (a) fra det eventuelt forhydrerte feltbutan ved fraksjonert destillasjon atskiller n-butan og fører dette til dehydreringstrinnet, det gjenværende iso-butan isomeriseres i et isomeriseringstrinn til en blanding av n-butan og iso-butan, hvorfra isomeriseringsblandingen ved fraksjonert destillasjon atskiller n-butan og sammen med direkte fra feltbutanet atskilte n-butan fører dette til dehydreringstrinnet samt at det gjenværende iso-butan føres tilbake til isomeriseringstrinnet,
(b) dehydrerer n-butanene i et dehydrereringstrinn,
(c) oligomeriserer dehydreringsblandingen i et oligomeriseringtrinn, hvorved man mellom dehydreringstrinnet og oligomeriseringstrinnet anordner et selektivhydreringstrinn og/eller et rensetrinn med molekylsil i valgfri rekkefølge, (d) fra oligomeriseringsblandingen atskiller restgassen og, eventuelt etter
rensing, tilbakefører dette til dehydreringstrinnet og
(e) fra de etter atskillingen etter restgassene forskjellige oligomerer atskiller
dibutenet,
til fremstilling av nonanoler ved hydroformylering og til slutt hydrering.
Videre angår oppfinnelsen en anvendelse av di-iso-butenene, fremstilt fra feltbutaner, idet man (a) fra det eventuelt forhydrerte feltbutan ved fraksjonert destillasjon atskiller iso-butan og fører dette til dehydreringstrinnet, det gjenværende n-butan isomeriseres i et isomeriseirngstrinn til en blanding av n-butan og iso-butan, hvorfra isomeriseringsblandingen ved fraksjonert destillasjon atskiller iso-butanet og sammen med direkte fra feltbutanet atskilte iso-butan fører dette til dehydreringstrinnet samt at det gjenværende n-butan føres tilbake til isomeriseringstrinnet,
(b) dehydrerer iso-butanene i et dehydrereringstrinn,
(c) oligomeriserer dehydreringsblandingen i et oligomeriseringtrinn, hvorved man mellom dehydreringstrinnet og oligomeriseringstrinnet anordner et selektivhydreringstrinn og/eller et rensetrinn med molekylsil i valgfri rekkefølge, (d) fra oligomeriseringsblandingen atskiller restgassen og, eventuelt etter
rensing, tilbakefører dette til dehydreringstrinnet og
(e) fra de etter atskillingen etter restgassene gjenværende oligomerer atskiller
dibutenet,
til fremstilling av nonanoler ved hydroformylering og til slutt hydrering.
Videre angår oppfinnelsen en anvendelse av dodekenene (15), fremstilt fra feltbutaner, idet man (a) dehydrerer de i feltbutaner inneholdende n- og iso-butaner i et
dehydreringstrinn,
(b) oligomeriserer dehydreringsblandingen i et oligomeriseringtrinn,
hvorved man mellom dehydreringstrinnet og oligomeriseringstrinnet anordner et selektivhydreringstrinn og/eller et rensetrinn med molekylsil i valgfri rekkefølge,
til fremstilling av vaskeråstoffer ved hydroformylering, hydrering av hydroformyleringsprodukter og etoksylering av hydreringsproduktene.
Variant A
Feltbutanet la dehydreres først i dehydreringstrinnet 2. Dehydreringen er en ko-dehydrering. Det er bemerkelsesverdig at dehydreringen av feltbutan, som er en blanding av bestanddeler med forskjellige dehydreringsforhold, går så glatt. Fremgangsmåtebetingelsene tilsvarer hovedsakelig de som er kjent for n- og iso-butan eller andre lavere hydrokarboner. På en slik måte beskriver S.T.Bakas, F.Nielich et al., loe. eit., side 12 ff, 01eflexR -fremgangsmåten, som generelt er egnet for den selektive fremstilling av lette olefiner og idet iso-butan med selektivitet fra 91 til 93% kan dehydreres til iso-buten. Ytterligere tilhørende publikasjoner er de av G.C.Sturtevant et al., Oleflex - Selective Production of Light Olefins, 1988 UOP Technology Conference samt EP 0 149 698. Man gjennomfører dehydreringen hensiktsmessig i gassfasen på fast anordnede eller fluidiserte katalysatorer, f.eks på krom(III)-oksid eller fordelaktig på platinakatalysator med aluminiumoksid eller zeolitter som bærer. Dehydreringen finner generelt sted ved temperaturer fra 400 til 800°C, fordelaktig 550 til 650°C. Man arbeider som regel ved armos færetrykk eller lett forhøyet trykk opptil 3 bar. Oppholdstiden i katalysatorsjiktet ligger, alt etter katalysator, temperatur og tilstrebet omsetningsgrad, generelt mellom 1 og 60 minutter. Satsen som føres gjennom systemet ligger tilsvarende som regel mellom 0,6 og 36 kg feltbutan pr. m<3> katalysator og time.
Det er hensiktsmessig å bare drive dehydreringen så langt at i dehydreringsblandingen 3 forblir ca. 50% av n- og iso-butan uforandret. Riktignok kan man ved høyere temperaturer oppnå høyere omsetningsgrad. Da oppstår imidlertidig i økende grad krakkingreaksjoner, som reduserer utbytte og pga. koksavsetning reduserer levetiden for dehydreringskatalysatoren. De optimale kombinasjoner av reaksjonsbetingelser som fører til de ønskede omsetningsgrader, som art av katalysator, temperatur og oppholdstid, lar seg lett oppnå ved orienterende forsøk.
Dehydreringsblandingen 3 inneholder som regel 90 til 95% C4-hydrokarboner og dessuten hydrogen samt lavere- og høyerekokende andeler, som delvis stammer fra feltbutanet 1, delvis dannet ved dehydreringstrinnet 2. Det renses hensiktsmessig før oligomeriseringen. I en første rensestrøm (ikke vist i figuren) utkondenseres C4-fraksjonen og de høyerekokende andelene. Kondensatet destilleres under trykk, idet medkondenserte, oppløste C<4-hydrokarboner går over toppen. Fra væskeproduktet utvinner man i en ytterligere destillasjon som hovedprodukt C4-hydrokarbonene og som bunnfall den sammenlignbare mindre mengde C>4-hydrokarboner.
C4-hydrokarbonene inneholder alt etter omsetningsgrad generelt mindre mengder, som 0,01 til 5 volumprosent, 1,3-butadien. Det anbefales å fjerne disse bestanddeler, da de selv ved betydelig små mengder kan beskadige oligomeriseringskatalysatoren. En egnet fremgangsmåte er selektiv-hydreringen 4 som dessuten øker andelen av uønsket n-buten. En egnet fremgangsmåte er f.eks beskrevet av F.Nierlich et al. i Erdol & Kohle,
Erdgas, Petrochemie, 1986, side 73 ff. Det arbeides i flytende fase med fullstendig oppløst hydrogen i støkiometriske mengder. Som selektive hydreringskatalysatorer egner seg f.eks nikkel og særlig palladium på en bærer, eksempelvis 0,3 vektprosent palladium på aktivkull eller fortrinnsvis på aluminiumoksid. En mindre mengde karbonmonoksid i ppm-området fremmer hydreringsselektiviteten av 1,3 butadien til monoolefin og motvirker dannelsen av polymerer, den såkalte "green oil", som inaktiverer katalysator-en. Fremgangsmåten arbeider generelt ved romtemperatur eller forhøyede temperaturer opptil ca. 60°C og under forhøyet trykk, som hensiktsmessig ligger i området opptil 20 bar. Inneholdet av 1,3-butadien i Q-gjennomsnitt av dehydreringsblandingen senkes på denne måte til verdier av <1 ppm.
Videre er det hensiktsmessig å føre C4-fraksjonen av dehydreringsblandingen 5, som fra nå av hovedsaklig er fri for 1,3-butadien, før oligomeriseringstrinnet, over rensetrinnet 6, en molekylsil, idet ytterligere skadelige stoffer for oligomeriseringskatalysatoren fjernes og dens levetid ytterligere økes. Til disse skadelige stoffer regnes oksygen- og svovelforbindelser. Denne fremgangsmåten er beskrevet av F.Nierlich et al. i EP-B1 0 395 857. Man anvender hensiktsmessig en molekylsil med en porediameter på 4-15 Å, fordelaktig 7-13 Å. I mange tilfeller er det avøkonomiske grunner hensiktsmessig at dehydreringsblandingen føres etter hverandre over molekylsiler med forskjellige porestørrelser. Fremgangsmåten kan gjennomføres i gassfase, i flytende fase eller i gass-flytende fase. Trykket er tilsvarende generelt 1 til 200 bar. Man arbeider hensiktsmessig ved romtemperatur eller forhøyet temperatur opptil 200 °C.
Den kjemiske natur av molekylsiler er mindre viktig enn deres fysikalske beskaffenhet, dvs. særlig porestørrelse. Man kan også anvende forskjellige molekylsiler, samt krystallinske, naturlige alminiumsilikater, f.eks sjiktgittersilikater, også som syntetiske molekylsiler, f.eks slike med zeolittstruktur. Zeolitter av A-, X- og Y-type kan bl.a fåes fra Bayer AG , Dow Chemical Co., Union Carbide Corporation, Laporte Industries Ltd. og Mobil Oil Co. For fremgangsmåten egner seg også slike syntetiske molekylsiler, som ved siden av aluminium og silisium også inneholder ytterligere andre ved kationutveksling innførte atomer, som gallium, indium eller lantan samt nikkel, kobolt, kobber, sink eller sølv. Dessuten er syntetiske zeolitter egnet, ved at disse ved siden av aluminium og silisium ytterligere kan innbygge andre atomer, som bor, fosfor, ved blandingsfelling i gitteret.
Som tidligere nevnt er selektivhydreringtrinnet 4 og rensetrinnet 6 med molekylsil valgfrie, fordelaktige tiltak for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Deres rekkefølge er i prinsippet vilkårlig, likevel er den i figur angitte rekkefølge foretrukket.
Den eventuelt på den beskrevne måte forbehandlede dehydreringsblanding 7 føres til oligomeriseringstrinnet 8, som er en vesentlig del av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Oligomeriseringen av n-buten er en ko-oligomerisering av n-buten og iso-buten, som gjennomføres på i og for seg kjent måte, som f.eks er beskrevet av F.Nierlich i Oligomerization for Better Gasoline, Hydrocarbon Processing, 1992, side 45 ff., eller av F.Nierlich et al. i den allerede nevnte EP-B1 0 395 857. Man arbeider generelt i flytende fase og anvender f.eks som homogen katalysator et system, som består av nikkel(II)-oktoat, etylaluminiumklorid og en fri fettsyre (DE-PS 28 55 423), eller fortrinnsvis en av de tallrike kjente, fast anordnede eller i oligomerings-blandingen suspenderte katalysatorer på basis av nikkel og silisium. Katalysatorene inneholder ofte ekstra aluminium. Således beskrives det i DD-PS 160 037 fremstilling av en nikkel- og aluminiuminneholdende fellingskatalysator av silisiumdioksid som bærermateriale. Andre brukbare katalysatorer oppnår man, ved det at det på overflaten av bærermateriale befinner seg positivt ladde partikler, som protoner eller natriumioner, som utveksles med nikkelioner. Dette lykkes ved de forskjelligste bærer-materialer, som amorf aluminiumsilikat (R.Espinoza et al., Appl. Kat., 31
(1987), sider 259-266; krystallinsk aluminiumsilikat (DE-PS 20 29 624; zeolitter av ZSM-type (NL-PS 8 500 459; en X-zeolitt (DE-PS 23 47 235); X- og Y-zeolitter (A.Barth et al., Z.Anorg.Allg.Chem. 521, (1985), sider 207-214 ); og en mordenitt (EP-A 0 233 302).
Ko-oligomeriseringen finner hensiktsmessig sted, alt etter katalysator, ved 20 til 200°C og under trykk på 1-100 bar. Reaksjonstiden (eller kontakttid) er generelt fra 5 til 60 minutter. Fremgangsmåteparametre, særlig av katalysator, temperatur og kontakttid, avstemmes i forhold til hverandre, slik at den ønskede oligomeriseringsgraden oppnås. I et tilfelle av nonanoler som ønsket sluttprodukt, er det overveiende en dimerisering. Med dette kan man naturligvis ikke kjøre reaksjonen ved full omsetning, men man tilstreber hensiktsmessig omsetninger på 30 til 70 % pr. gjennomgang. De optimale kombinasjoner av fremgangsmåteparametre lar seg lett bestemme ved gjentatte forsøk.
Fra oligomeriseringsblandingen 9 atskilles i et separasjonstrinnlO restgassen 12 og føres tilbake til dehydreringstrinnet. Når det i oligomeriseringstrinn 8 blir anvendt en katalysator av type av den nevnte flytende katalysator, skulle restgassen 12 først, for beskyttelse av dehydreringskatalysatoren, renses. Man behandler først oligomeriseringsblandingen med vann, for å ekstrahere katalysatorbestanddelene. Den atskilte restgassen 12 tørkes så med en egnet molekylsil, hvor også andre biprodukter atskilles. Deretter fjerner man ved selektivhydrering, f.eks på palladiumkatalysatorer, flerumettede forbindelser, som butyn, og fører til slutt den rengjorte restgass 12 tilbake til dehydreringstrinnet 2. Disse tiltak for rensing av restgass 12 er overflødig når en fastere oligomeriseringskatalysator anvendes.
Den etter atskillelse av restgass 12 gjenværende oligomer 11 egner seg pga. sine forgrenede komponenter som tilsetning til motorbensin for forbedring av oktantallet.
Variant B
Oligomeren 11 atskilles i destillasjonstrinnet 13 til dibuten 14 samttrimerer 15, dvs. isomere dodekener, og enda høyere oligomerer, idet hovedfraksjonen består av de ønskede dibutener 14. Dodekener 15 kan hydroformyleres, hydroformyleringproduktet kan hydreres og de så oppnådde tridekanoler kan oksetyleres, idet man oppnår verdifulle vaskeråstoffer. Dibutener 14 er umiddelbart som utgangsstoff egnet for fremstilling av nonanol.
Variant C
Når det angår de særlige egenskaper av nonanoler fra di-n-buten, atskilles dibutenene 14 i findestillasjonstrinnet 16 til di-n-buten 17 og de mer forgrenede molekyler av letterekokende resterende dibutener 18, som også kan anvendes for fremstilling av nonanoler eller tilsettes motorbensin. Denne fremgangsmåten er et gunstigere alternativ til varianten, hvor man fra ko-dehydreringsblandingen 7 ved destillasjon atskiller n- og iso-buten, og disse isomerer oligomeriseres atskilt fra hverandre. Denne variant ville kreve to atskilte oligomeriseringstrinn, som ville være betydelige mer kapitalkrevende og som også i drift ville være dyrere enn bare en, sågar større ko-oligomeriseringstrinn 8 i forbindelse med et findestillasjonstrinn 16.
Variant D
Denne variant velges når man utelukkende vil fremstille di-n-buten som dibuten. Når feltbutanet lb inneholder olefinisk, umettede bestanddeler, fører man det fordelaktig først til et hydreringstrinnl9, fordi disse bestanddeler senere kan forstyrre isomeringen av iso-butan. Hydreringen skjer på i og for seg kjent måte, som f.eks er beskrevet av K.H.Walter et al. i The Huls Process for Selective Hydrogenation of Butadien in Crude CVs, Development and Technical Application, DGKM-Tagung, Kassel, November 1993. Man arbeider da altså hensiktsmessig i flytende fase og, alt etter katalysator, ved romtemperatur og forhøyet temperatur opptil 90 °C og ved trykk på 4 til 20
bar, idet partialtrykket av hydrogen er 1 til 15 bar. Man anvender de vanlige katalysatorer for hydreringen av olefiner, f.eks 0,3 % palladium på aluminiumoksid.
De hydrerte feltbutaner 20 føres til separasjontrinnet 21. Dette består generelt av en godt virksom kolonne, hvori n-butan 22 og iso-butan 23 ved fraksjonert destillasjon atskilles. Kolonne 21 drives på vanlig måte, hensiktsmessig under trykk på 4 til 7 bar. C>4-hydrokarboner"oppstår som væskeprodukt, n-butan 22 trykkes ut i sidestrøm og går sammen med restgassen 12 til dehydreringen 2 og det 10 til 20°C laverekokende iso-butan 23 går sammen med lettere produkter til isomeriseringstrinnet 24, hvori iso-butan maksimalt opptil et likevekt, som alt etter temperatur ligger ved ca. 40 til 55% n-butan og 45 til 60 % iso-butan, omdannes til n-butan. Isomeriseringen av n- og iso-butan er en kjent reaksjon, selv om målet som regel er å utvinne iso-butan Gfr. f.eks H.W.Grote, Oil and Gas Journal, 56 (13, side 73 ff., (1958)). Man arbeider generelt i gassfasen hensiktsmessig ved en temperatur på 150 til 230°C, under et trykk på 14 til 30 bar og med en platina-katalysator og aluminiumoksid som bærer, hvis selektivitet ved tilsetning med en klorforbindelse, som tetraklorhydrokarbon, ytterligere kan forbedres. Man tilsetter fordelaktig i en mindre mengde hydrogen, for å motvirke en dehydrering. Selektiviteten av isomeriseringen til n-butan er høy, og krakking til mindre fragmenter finner bare sted i mindre grad (ca. 2%).
Isomeriseringsblandingen 25 må atskilles til isomerene. Dette skjer hensiktsmessig i den nærværende kolonne 21, hvorfra n-butan føres til dehydreringstrinnet 2, som til forskjell fra varianter A, B og C ikke er ko-dehydreringstrinn. Ved videre forløp tilsvarer varianten D de andre varianter. I oligomeriseringstrinnet 8 forløper igjen en ko-oligomerisering, da n-butenet jo er en blanding fra dehydreringstrinnet 2 av 1-buten og 2-buten. Findestillasjonstrinnet 16 kan riktignok utelates, da dibutenet 14 allerede er di-n-buten.
Variant E
Denne variant velger man når man bare unntaksvis, utelukkende ønsker di-iso-buten som dibuten. Man anvender da anordningen av variant D, fører
likevel fra kolonne 21 iso-butan 22a til dehydreringstrinnet 2, hvori det igjen, som i variant D og på annen måte som ved variantene A, B og C, ikke finner sted noen ko-dehydrering. n-butanet 23a føres fra kolonnen 21 til isomerings-trinnet 24 og isomeriseres der maksimalt opp til likevekt til iso- butan. Dette atskilles hensiktsmessig fra n-butari i kolonnen 21, og føres likeledes til dehydreringstrinnet 2, mens n-butanet går tilbake til isomeriseringstrinnet 24. På denne måte omdannes n-butanet fullstendig til iso-butan. Dehydreringsblandingen 3 renses hensiktsmessig, som beskrevet for variant A. Oligomeriseringen i oligomeriseringstrinnet er en homo-oligomerisering, fordi bare iso-butan derfra er delaktig, og i destillasjontrinnet 13 oppstår di-iso-buten. Findestillasjonen 16 bortfaller likeledes.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av buten-oligomerer fra feltbutaner, karakterisert ved at man (a) dehydrerer de i feltbutaner (1) inneholdende n- og iso-butaner i et dehydreringstrinn (2) og (b) oligomeriserer dehydreringsblandingen (3) i et oligomeriseringtrinn (8), hvorved man mellom dehydreringstrinnet (2) og oligomeriseringstrinnet (8) anordner et selektivhydreringstrinn (4) og/eller et rensetrinn (6) med molekylsil i valgfri rekkefølge.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man fra oligomeriseringsblandingen (9) atskiller restgassen (12) og, eventuelt etter rensing, tilbakefører dette til dehydreringstrinnet (2).
3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at man atskiller dibutenet (14) bort fra oligomerene (11) som blir igjen etter atskilling av restgassen (12).
4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at man atskiller dibutenene (14) i et findestillasjonstrinn (16) til di-n-butener (17) og resterende dibutener (18).
5. Fremgangsmåte ifølge hvilke som helst av krav 1 og 2, karakterisert ved at utelukkende di-n-buten fremstilles, hvori man fra det eventuelt forhydrerte feltbutan (1) ved fraksjonert-destillasjon atskiller n-butan (22) og fører dette til dehydreringstrinnet (2), det gjenværende iso-butan (23) isomeriseres i et isomeriseirngstrinn (24) til en blanding av n-butan og iso-butan, hvorfra isomeriseringsblandingen (25) ved fraksjonert destillasjon atskiller n-butan og sammen med direkte fra feltbutanet atskilte n-butan (22) fører dette til dehydreringstrinnet (2) samt at det gjenværende iso-butan (23) føres tilbake til isomeriseringstrinnet (24).
6. Fremgangsmåte ifølge hvilke som helst av krav 1 og 2, karakterisert vedat utelukkende di-iso-butan fremstilles, hvori man fra det eventuelt forhydrerte feltbutan (1) ved fraksjonert destillasjon atskiller iso-butan og fører dette til dehydreringstrinnet (2), det gjenværende n-butan isomeriseres i et isomeriseringstrinn (24) til en blanding av n-butan og iso-butan, hvorfra isomeriseringsblandingen (25) ved fraksjonert destillasjon atskiller iso-butanet og sammen med det direkte fra feltbutanet atskilte iso-butan føres til dehydreringstrinnet (2) samt det gjenværende n-butan tilbakeføres til isomeriseringstrinnet (24).
7. Anvendelse av dibutenene (14), fremstilt fra feltbutaner, idet man (a) dehydrerer de i feltbutaner (1) inneholdende n- og iso-butaner i et dehydreringstrinn (2), (b) oligomeriserer dehydreringsblandingen (3) i et oligomeriseringtrinn (8), hvorved man mellom dehydreringstrinnet (2) og oligomeriseringstrinnet (8) anordner et selektivhydreringstrinn (4) og/eller et rensetrinn (6) med molekylsil i valgfri rekkefølge, (c) fra oligomeriseringsblandingen (9) atskiller restgassen (12) og, eventuelt etter rensing, tilbakefører dette til dehydreringstrinnet (2) og (d) fra de etter atskillingen etter restgassene (12) gjenværende oligomerene (11) atskiller dibutenet (14), til fremstilling av nonanoler ved hydroformylering og til slutt hydrering.
8. Anvendelse av di-n-butenene (17) og de resterende dibutenene (18), fremstilt fra feltbutaner, idet man (a) dehydrerer de i feltbutaner (1) inneholdende n- og iso-butaner i et dehydreringstrinn (2), (b) oligomeriserer dehydreringsblandingen (3) i et oligomeriseringtrinn (8), hvorved man mellom dehydreringstrinnet (2) og oligomeriseringstrinnet (8) anordner et selektivhydreringstrinn (4) og/eller et rensetrinn (6) med molekylsil i valgfri rekkefølge, (c) fra oligomeriseringsblandingen (9) atskiller restgassen (12) og, eventuelt etter rensing, tilbakefører dette til dehydreringstrinnet (2), (d) fra de etter atskillingen etter restgassene (12) gjenværende oligomerer (11) atskiller dibutenet (14) og (e) dibutenene (14) atskilles i et findestillasjonstrinn til di-n-butener (17) og resterende dibutener (18), til fremstilling av nonanoler ved hydroformylering og til slutt hydrering.
9. Anvendelse av di-n-butenene (17), fremstilt fra feltbutaner, idet man (a) fra det eventuelt forhydrerte feltbutan (1) ved fraksjonert destillasjon atskiller n-butan (22) og fører dette til dehydreringstrinnet (2), det gjenværende iso-butan (23) isomeriseres i et isomeriseringstrinn (24) til en blanding av n-butan og iso-butan, hvorfra isomeriseringsblandingen (25) ved fraksjonert destillasjon atskiller n-butan og sammen med direkte fra feltbutanet atskilte n-butan (22) fører dette til dehydreringstrinnet (2) samt at det gjenværende iso-butan (23) føres tilbake til isomeriseringstrinnet (24), (b) dehydrerer n-butanene i et dehydrereirngstrinn (2), (c) oligomeriserer dehydreringsblandingen (3) i et oligomeriseringtrinn (8), hvorved man mellom dehydreringstrinnet (2) og oligomeriseringstrinnet (8) anordner et selektivhydreringstrinn (4) og/eller et rensetrinn (6) med molekylsil i valgfri rekkefølge, (d) fra oligomeriseringsblandingen (9) atskiller restgassen (12) og, eventuelt etter rensing, tilbakefører dette til dehydreringstrinnet (2) og (e) fra de etter atskillingen etter restgassene (12) forskjellige oligomerer (11) atskiller dibutenet (14), til fremstilling av nonanoler ved hydroformylering og til slutt hydrering.
10. Anvendelse av di-iso-butenene, fremstilt fra feltbutaner, idet man (a) fra det eventuelt forhydrerte feltbutan (1) ved fraksjonert destillasjon atskiller iso-butan og fører dette til dehydreringstrinnet (2), det gjenværende n-butan isomeriseres i et isomeriseirngstrinn (24) til en blanding av n-butan og iso-butan, hvorfra isomeriseringsblandingen (25) ved fraksjonert destillasjon atskiller iso-butanet og sammen med direkte fra feltbutanet atskilte iso-butan fører dette til dehydreringstrinnet (2) samt at det gjenværende n-butan (23) føres tilbake til isomeriserings trinnet (24), (b) dehydrerer iso-butanene i et dehydrereringstrinn (2), (c) oligomeriserer dehydreringsblandingen (3) i et oligomeriseringtrinn (8), hvorved man mellom dehydreringstrinnet (2) og oligomeriseringstrinnet (8) anordner et selektivhydreringstrinn (4) og/eller et rensetrinn (6) med molekylsil i valgfri rekkefølge, (d) fra oligomeriseringsblandingen (9) atskiller restgassen (12) og, eventuelt etter rensing, tilbakefører dette til dehydreringstrinnet (2) og (e) fra de etter atskillingen etter restgassene (12) gjenværende oligomerer (11) atskiller dibutenet (14), til fremstilling av nonanoler ved hydroformylering og til slutt hydrering.
11. Anvendelse av dodekenene (15), fremstilt fra feltbutaner, idet man (a) dehydrerer de i feltbutaner (1) inneholdende n- og iso-butaner i et dehydreringstrinn (2), (b) oligomeriserer dehydreringsblandingen (3) i et oligomeriseringtrinn (8), hvorved man mellom dehydreringstrinnet (2) og oligomeriseirngstrinnet (8) anordner et selektivhydreringstrinn (4) og/eller et rensetrinn (6) med molekylsil i valgfri rekkefølge, til fremstilling av vaskeråstoffer ved hydroformylering, hydrering av hydroformyleringsprodukter og etoksylering av hydreringsproduktene.
NO19973409A 1996-07-24 1997-07-23 Fremgangsmate til fremstilling av buten-oligomerer fra feltbutaner og anvendelser derav NO310972B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE19629903A DE19629903A1 (de) 1996-07-24 1996-07-24 Verfahren zur Herstellung von Buten-Oligomeren aus Feldbutanen

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO973409D0 NO973409D0 (no) 1997-07-23
NO973409L NO973409L (no) 1998-01-26
NO310972B1 true NO310972B1 (no) 2001-09-24

Family

ID=7800726

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19973409A NO310972B1 (no) 1996-07-24 1997-07-23 Fremgangsmate til fremstilling av buten-oligomerer fra feltbutaner og anvendelser derav

Country Status (9)

Country Link
US (1) US5998685A (no)
EP (1) EP0820973B1 (no)
AR (1) AR007966A1 (no)
AU (1) AU724080B2 (no)
CA (1) CA2211306A1 (no)
DE (2) DE19629903A1 (no)
DZ (1) DZ2273A1 (no)
NO (1) NO310972B1 (no)
RU (1) RU2189373C2 (no)

Families Citing this family (14)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE19906518A1 (de) * 1999-02-17 2000-08-31 Oxeno Olefinchemie Gmbh Verfahren zur Fraktionierung von Dibuten
DE19908320A1 (de) * 1999-02-26 2000-08-31 Oxeno Olefinchemie Gmbh Verfahren zur Herstellung von Vinylestern aus Butenoligomeren
WO2002002490A2 (en) * 2000-06-30 2002-01-10 Chevron U.S.A. Inc. Synthesis of high quality normal alpha olefins
WO2002002499A1 (de) * 2000-07-05 2002-01-10 Basf Aktiengesellschaft Verfahren zur herstellung von gemischen von diestern der phthalsäure mit decanolen und tridecanolen
EP1178029A1 (en) * 2000-07-31 2002-02-06 Oxeno Olefinchemie GmbH Process for preparing di-iso-butanes, di-iso-butenes, and di-n-butenes from field butanes
DE10152842A1 (de) * 2001-10-25 2003-05-08 Oxeno Olefinchemie Gmbh Hydroisomerisierung von Olefinen mit 4-6 Kohlenstoffatomen
US7012167B2 (en) * 2003-10-08 2006-03-14 Lyondell Chemical Technology, L.P. Diisobutylene process
US7803978B2 (en) * 2004-12-16 2010-09-28 Uop Llc Process and apparatus for oligomerization in multiple stages with single fractionation column
US7638573B2 (en) * 2006-04-07 2009-12-29 Exxonmobil Chemical Patents Inc. Butyl nanocomposite via low Mw elastomer pre-blend
FR2952646B1 (fr) * 2009-11-13 2012-09-28 Inst Francais Du Petrole Procede de production de carburants kerosene et diesel de haute qualite et de coproduction d'hydrogene a partir de coupes saturees legeres
US9938207B2 (en) 2015-02-18 2018-04-10 Exxonmobil Research And Engineering Company Upgrading paraffins to distillates and lube basestocks
EP3246303B8 (de) * 2016-05-19 2020-01-01 Evonik Operations GmbH Herstellung von n-pentanal aus butenarmen einsatzstoffgemischen
US10227279B2 (en) 2016-09-12 2019-03-12 Evonik Degussa Gmbh Dehydrogenation of LPG or NGL and flexible utilization of the olefins thus obtained
US10995045B2 (en) * 2018-10-09 2021-05-04 Uop Llc Isomerization zone in alkylate complex

Family Cites Families (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4393259A (en) * 1980-02-14 1983-07-12 Uop Inc. Process for conversion of propane or butane to gasoline
GB2070638A (en) * 1980-02-27 1981-09-09 Exxon Research Engineering Co Isooctene production
DE3014950A1 (de) * 1980-04-18 1981-10-29 Basf Ag, 6700 Ludwigshafen Katalysatoren fuer die oligomerisierung von olefinen
CA1212374A (en) * 1981-12-02 1986-10-07 Tamotsu Imai Dehydrogenation catalyst composition
DE3914817C2 (de) * 1989-05-05 1995-09-07 Huels Chemische Werke Ag Verfahren zur Oligomerisierung von Olefinen
US4982031A (en) * 1990-01-19 1991-01-01 Mobil Oil Corporation Alpha olefins from lower alkene oligomers
US5811608A (en) * 1995-12-15 1998-09-22 Uop Llc Process for oligomer production and saturation

Also Published As

Publication number Publication date
AU3016597A (en) 1998-02-05
NO973409L (no) 1998-01-26
EP0820973B1 (de) 1999-10-06
DZ2273A1 (fr) 2002-12-25
DE59700518D1 (de) 1999-11-11
AR007966A1 (es) 1999-11-24
US5998685A (en) 1999-12-07
AU724080B2 (en) 2000-09-14
CA2211306A1 (en) 1998-01-24
EP0820973A1 (de) 1998-01-28
DE19629903A1 (de) 1998-01-29
NO973409D0 (no) 1997-07-23
RU2189373C2 (ru) 2002-09-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
CA2436329C (en) Oligomerization of isobutene in n-butenic hydrocarbon streams
US9260355B2 (en) Production of propylene via simultaneous dehydration and skeletal isomerisation of isobutanol on acid catalysts followed by metathesis
US7196238B2 (en) Process for dimerizing light olefins
KR102184256B1 (ko) 최소 1-부텐 함량을 갖는 c4 흐름의 올리고머화
US20110230690A1 (en) Process for oligomerizing olefins
RU2189372C2 (ru) Способ получения бутенолигомеров из олефинов по синтезу фишера-тропша
NO310972B1 (no) Fremgangsmate til fremstilling av buten-oligomerer fra feltbutaner og anvendelser derav
US7329788B2 (en) Process for producing gasoline components
MXPA03003500A (es) Proceso para producir un componente de combustible.
KR20210070380A (ko) 촉매 증류를 통한 이소부틸렌의 선택적 이량체화 및 에테르화
EP1178029A1 (en) Process for preparing di-iso-butanes, di-iso-butenes, and di-n-butenes from field butanes
EP2374780A1 (en) Production of propylene via simultaneous dehydration and skeletal isomerisation of isobutanol on acid catalysts followed by metathesis
CA2990185C (en) Process for manufacturing methyl tertiary-butyl ether (mtbe) and hydrocarbons
US5912191A (en) Process for preparing alkyl tert-butyl ethers and di-n-butene from field butanes
WO2012076758A2 (en) A method for production of middle distillate components from gasoline components
US5864052A (en) Process for preparing alkyl tert-butyl ethers and di-n-butene from field butanes
MXPA97005620A (en) Procedure for the obtaining of alquil-ter.butileteres and di-n-buteno de cabutanos de ca
MXPA97005174A (en) Procedure for the obtaining of debuted oligomers from ac butanos
MXPA01007560A (en) Process for preparing di-iso-butanes, di-iso-butenes, and di-n-butenes from field butanes
MXPA97005307A (en) Procedure for the obtaining of rent-ter, butileteres and di-n-buteno from butanos deca
Siqueira et al. New R&D Initiatives for Refinery-Petrochemical Integration in Brazil