NO310581B1 - Emulgert geleringsmiddel - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse omfatter en blanding og en fremgangsmåte som reduserer vannpermeabiliteten i et underjordisk reservoar mer enn oljepermeabiliteten under anvendelse av et emulgert geleringsmiddel. Videre omfatter foreliggende oppfinnelse anvendelse av en blanding omfattende et vandig geleringsmiddel emulgert i olje.

Geler anvendes i reservoarer for å redusere vannfraksjonen samtidig som oljeproduksjonen fra en brønn opprettholdes eller til og med økes.

For å oppnå en enkel og kostnadseffektiv behandling bør geleringsmidlet anbringes ved hjelp av pressinjisering (bullhead injection). For at oljeproduksjonen ikke skal avta, må gelen ha en form for selv-selektivitet. Én metode er å anvende geler som reduserer permeabiliteten for vann mer enn permeabiliteten for olje, såkalt disproporsjoneringspermeabiltetsreduksjon (Disproportionate Permeability Reduction = DPR). Anvendelsen av DPR-geler er begrenset til avstengte isolerte vannproduserende sjikt eller til koningssituasjoner. (SPE 50983, Disproportionate Permeability Reduction is Not a Panacea, Stavland et al. 1998.)

I "Mechanistic Study of Disproportionate Permeability Reduction", SPE/DOE 39635 (S. Nilsson, A. Stavland og H.C. Jonsbråten) ble det vist at DPR-effektene kontrolleres ved hjelp av kjernevætingsevnen og geleringsmiddel-metningen i kjernen. Det er funnet at de beste DPR-effektene forekommer i fraksjonelt vætede media. For å oppnå en god DPR-effekt, dvs. opprettholding av oljepermeabiliteten og reduksjon av vannpermeabiliteten, er det viktig å bevare oljekontinuerlige kanaler. I homogent vætede media er det lettere å oppnå oljekontinuerlige kanaler i et oljevætet medium enn i et vannvætet. I et vannvætet medium tenderer vandige geleringsmidler å blokkere smale passasjer og spesielt poreinnganger med det resultat at også små mengder gel fører til kraftige permeabilitetsreduksjoner for begge faser.

Bortsett fra vætingsevnen til kjernematerialet, noe som bestemmes av reservoaret og som ikke endrer seg mye, er en annen viktig parameter geleringsmiddel-volumfraksjonen, som er inkludert i foreliggende oppfinnelse. I praksis er det lite som kan gjøres med den vætingsevnen som går ut av geleringsmiddel-metningen under anbringelse som operasjonsvariabelen. Volumfraksjonen av gelen kan varieres ved hjelp av to forskjellige metoder. Én metode er direkte injisering av geleringsmidlet ved rest-oljemetning, Sor, slik at geleringsmidlet opptar hele det vandige volumet og at gelen så skrumper inn ved å syneresere vann. En annen mulig metode er å injisere geleringsmiddel sammen med olje. Ko-injisering av geleringsmiddel og olje er funnet å være vellykket. Den viktige parameteren er oljemetningen i kjernen under anbringelse. Det er viktig å forstå at metningen i kjernen er en funksjon av både de relative permeabilitetskurvene og forholdet olje/geleringsmiddel under anbringelse. Metningen i kjernen er ikke det samme som metningen i den injiserte strømmen, noe som er en ulempe for praktiske an-vendelser ettersom pålitelige relative permeabilitetskurver ikke alltid er tilgjenge-lige. Ulempen med ko-injisering er at den er lett å gjennomføre i laboratoriet, men svært vanskelig å gjøre på feltet.

Foreliggende oppfinnelse beskriver mekanismer for DPR-geler og hvordan DPR-geler kan optimaliseres. Videre omfatter foreliggende oppfinnelse DPR-geler som reduserer permeabiliteten for vann med liten eller ingen innvirkning på oljepermeabiliteten. Én viktig beveggrunn for å utvikle DPR-geler er enklere og mer kostnadseffektiv utføring, f.eks. ved hjelp av tvungen (bullhead) injisering, men det er viktig å optimalisere anvendelsen av DPR-gelsystemer.

For å optimalisere DPR-effekten er det viktig å anbringe gelen ved oljemetning som er høyere enn resten. Foreliggende oppfinnelse omfatter injisering av et geleringsmiddel som en emulsjon dispergert i olje. Dersom geleringsmiddel er emulgert i olje, kan det behandles og pumpes som et pseudo-én-komponentsystem. Emulsjonen bør ikke være for stabil, og bør fortrinnsvis brytes spontant innen et par timer.

Foreliggende søknad omfatter en blanding og en fremgangsmåte for å redusere vannpermeabiliteten mer enn oljepermeabiliteten i et underjordisk reservoar, idet blandingen omfatter et vandig geleringsmiddel emulgert i olje. Geleringsmidlet i foreliggende oppfinnelse omfatter vannløselige polymerer, fortrinnsvis polyakrylamider, polyakrylat-kopolymerer eller biopolymerer som er til stede i en konsentrasjon som er tilstrekkelig til å gi en stabil gel etter tverrbinding, vanligvis i konsentrasjonsområdet fra 1 000 til 50 000 ppm, mer foretrukket i konsentrasjonsområdet fra 2 000 til 10 000 ppm. Sammensetningen og prosessen i henhold til foreliggende oppfinnelse inkluderer også ett eller flere tverrbindemidler som er heksametylentetramin og/eller salicylalkohol og/eller treverdige metall-ioner, fortrinnsvis krom eller aluminium. Tverrbindemidlene er til stede i et konsentrasjonsområde fra 50 til 5 000 ppm, fortrinnsvis i et konsentrasjonsområde fra 100 til

1 000 ppm. Emulsjonen i henhold til foreliggende oppfinnelse stabiliseres ved hjelp av et overflateaktivt middel, fortrinnsvis et oljeløselig overflateaktivt middel, som er til stede i et konsentrasjonsområde fra 0,05 til 10%, fortrinnsvis i området fra 0,1 til 2%. Emulsjonen i henhold til foreliggende oppfinnelse er ikke for stabil og brytes ned i løpet av 1-15 timer ved en temperatur på fra 50 til 130°C. Emulsjonen er å anse som et pseudo-én-komponentsystem. Et annet viktig trekk ved emulsjonen er at den brytes spontant før det er dannet en gel. Anvendelsen av en blanding omfattende et vandig geleringsmiddel emulgert i olje for å redusere vannpermeabiliteten mer enn oljepermeabiliteten i et underjordisk reservoar, beskrives også i foreliggende oppfinnelse. Konsentrasjonen av geleringsmiddel i emulsjonen er i området opptil 50 volum%, fortrinnsvis i området 5-50%, og geleringsmidlet emulgert i olje omfatter vannløselige polymerer, fortrinnsvis polyakrylamider, polyakrylat-kopolymerer eller biopolymerer.

Et emulgert geleringsmiddel fremstilles ved å ta en vannbasert polymer og tverrbindemiddel oppløst i saltløsning. Geleringsmidlet emulgeres deretter i olje med et tilsatt overflateaktivt middel som emulsjonstabilisator. Et eksempel på et emulgert geleringsmiddel er som følger. Geleringsmidlet som her ble anvendt var HE 300 /HMTA/salicylalkohol i Isopar-olje tilsatt et oljeløselig overflateaktivt middel som emulsjonsstabilisator, men hvilket som helst vandig geleringsmiddel kunne vært anvendt. Emulsjonen bryter i løpet av et par timer ved 90°C, og før gel dannes. Den dannede gelen synereserer ikke. Vi er nå i stand til å skreddersy selektiviteten utelukkende ved hjelp av konsentrasjonen av geleringsmidlet i oljen.

Emulgerte geleringsmidler er funnet å være anvendbare som DPR-systemer. Permeabilitetsreduksjonen for både olje og vann følger et enkelt, faktisk nærmest lineært, forhold som en funksjon av metning i kjernen etter anbringelse. Emulgerte systemer er lettere å håndtere og er mer forutsigelige enn den tidligere evaluerte ko-injeksjonen av olje og geleringsmiddel. (S. Nilsson, A. Stavland, og H.C. Jonsbråten: "Mechanistic Study of disproportionate Permeability Reduction", SPE/DOE 39635.

Forsøksresultatet med hensyn til de emulgerte geleringsmiddelsystemene viser at de emulgerte geleringsmidlene opptrer effektivt som et pseudo-én-komponentsystem. Metningen i kjernen blir omtrent den samme som innholdet av geleringsmiddel i emulsjonen (figur 1). Emulsjonens effektivitet mht. selektivitet er ganske lik den tidligere undersøkte koinjeksjonen av geleringsmiddel og emulsjon dersom sammenligningen gjøres i forhold til rest-resistensfaktorer (figur 10).

Geleringsmiddel-metningen i kjernen og geleringsmiddel-metningen i emulsjonen er ikke helt like, og avviket har vært i området 1-12%-enheter for fraksjonert vætede kjernene. Dersom emulsjoner var å anse som perfekte pseudo-én-komponentsystemer, så ville det ikke være noe avvik i det hele tatt.

I vannvætede media var permeabilitetsreduksjonen mye sterkere når det ble anvendt et geleringsmiddel med metning av geleringsmiddel i oljen (25%), ettersom et vandig geleringsmiddel i et vannvætet medium blokkerer smale passasjer så som poremunninger. Med foreliggende oppfinnelse er det viktig å være klar over at det er mulig å oppnå en målbar permeabilitetsreduksjon i stedet for en fullstendig blokkering. Årsaken er at oljen (i emulsjonen) hjelper til å holde noen kanaler åpne slik at det er mulig for olje å strømme gjennom kjernen uten at gelen først må brytes mekanisk.

En viktig forskjell mellom vannvætede og fraksjonert vætede media i foreliggende søknad er at metningen i kjernen etter anbringelse var vesentlig forskjel-lig fra metningen i emulsjonen. Metningen i den vannvætede kjerne etter anbringelse var 58% sammenlignet med 25% i emulsjonen. I fraksjonert vætede kjerner er forskjellen mye mindre og ca. 1-12 %. Dette viser at kjernematerialet "fanger inn" det vætende fluid. Figur 1 viser metning etter anbringelse i en fraksjonert vætet kjerne som en funksjon av prosentandel geleringsmiddel i den injiserte emulsjonen. Figurer 2-9 viser relative permeabilitetskurver før og etter gelbehandling for olje og vann. Figurer 10-12 viser rest-resistensfaktor for olje som en funksjon av rest-resistensfaktor for vann etter gelbehandling av fraksjonert vætede kjerner.

Eksempler

Forsøksanordning

De anvendte kjemikaliene er:

Syntetisk sjøvann: Sammensetningen er som indikert i den følgende tabell.

Olje : Isopar H, en høytkokende alkanfraksjon fremstilt av

Exxon.

Geleringsmidler : Vannbasert polymer med et korresponderende tverrbindemiddel som gir en egnet geleringstid. Overflateaktivt mjddel : Et overflateaktivt middel er anvendt for å stabilisere de emulgerte geleringsmidlene i olje.

Overfyllingseksperimenter i sandpakker ble gjennomført i kolonner med 2 cm diameter og en lengde på ca. 30 cm. Grove glassfiltere (pore 1) ble montert ved inngangen og utgangen. Avstanden mellom kolonnenes trykkåpninger var 25 cm, og de var ca. 2,5 cm fra endene. To forskjellige typer sand ble anvendt. Syre-renset kvartssand, med partikkelstørrelse 50-75 \ xm, som vannvætes, og Teflon-pulver som oljevætes. Teflon-pulveret var levert av Avocado Research Chemicals, og var i form av små granuler med indre porer.

To forskjellige systemer ble anvendt for å pakke kolonnene:

1. Blanding av kvartssand og Teflon-pulver, 50/50 volumenheter, henvist til som fraksjonelt vætet

2. Utelukkende kvartssand, henvist til som vannvætet

Kjernene som ble oppnådd på denne måten har godt definerte vætings-egenskaper, fraksjonelt vætede og vannvætede. Permeabilitetene var ca. 2000 mD før gelbehandling og porøsitetene ca. 45-55%. Permeabilitetene for saltløs-ning (syntetisk sjøvann) og olje før og etter gelinjisering ble målt ved romtemperatur ved hjelp av følgende prosedyre:

1. Kolonnen ble først mettet med olje.

2. Vann ble injisert ved lav strømningshastighet, 0,5 ml/min., inntil det ikke lenger ble produsert olje, og vannmetningen (Sw) og permeabilitet for vann

(kw) ble målt.

3. Injiseringsgraden for vann ble øket trinnvis, og Sw og kw ble målt for hvert trinn i konstant tilstand. 4. Olje ble injisert. Sw og oljepermeabiliteten (k0) ble målt på samme måte som ovenfor.

5. Geleringsmiddel ble injisert inntil det ble oppnådd konstant tilstand.

6. Kjernene ble lukket inne i 3 dager ved 90°C.

7. Kjernene ble tatt ut til romtemperatur, og vann ble injisert ved lav hastighet, 0,1 ml/min., Sw og vannpermeabilitet etter gelbehandling (kw,gei) ble målt, injeksjonshastigheten for vann ble øket trinnvis, og Sw og kw,gei ble målt for

hvert trinn ved konstant tilstand.

8. Olje ble injisert. Sw og oljepermeabilitet etter gelbehandling (ko.gei) ble målt på samme måte som ovenfor. 9. Vann ble leilighetsvis injisert igjen, og Sw og kw gei ble målt som ovenfor for å kontrollere gelstabilitet.

Rest-resistensfaktorene (RRF) og tabellene i det følgende, er forholdene mellom slutt-permeabilitetene tatt før og etter gelbehandling.

Tabellene 4-10 viser data som er vanlig for alle kjemeoverfyllinger ved følgende betingelser: Lengde mellom trykkporter 25,1 cm; dødvolum 1,74 ml; areale 3,14 cm<2>;

total lengde ca. 30 cm; viskositet for vann 1 cP og olje 1,15 cP.

Enheter anvendt i tabellen er psi for trykket (DP), ml/min. for strømnings-hastigheten, produserte volumenheter av olje og vann i kumulative ml.

Eksempel 1 - Emulgert geleringsmiddel

I arbeidet fra 1997 av S. Nilsson, A. Stavland, og H.C. Jonsbråten: "Mechanistic Study of Disproportionate Permeability Reduction", SPE/DOE 39635 ble det funnet anvendbare DPR-effekter, dvs. opprettholdelse av så mye som mulig av oljepermeabiliteten samtidig som vannpermeabiliteten reduseres, kunne oppnås ved å ko-injisere olje og geleringsmiddel. Den viktige parameteren er oljemetningen i kjernen under anbringelse. Hensikten med denne aktiviteten er å evaluere hvorvidt disse problemene kan omgås eller ikke ved å injisere geleringsmidlet som en emulsjon. Når geleringsmiddel er emulgert i olje, kan det behandles og pumpes som et pseudo-én-komponentsystem.

Et ikke-emulgert geleringsmiddel, 100% geleringsmiddel og ingen olje er inkludert som en sammenligning i det følgende.

Oppskrift på og egenskaper ved emulgert geleringsmiddel

Geleringsmidlet anvendt i alle emulsjonsforsøkene var HE300 med HMTA og salicylalkohol. Konsentrasjonen var 5000 ppm HE 300 med 1000 ppm HMTA og 2000 ppm salicylalkohol tilsatt som tverrbindemiddel. Polymerløsningen ble utsatt for skjærkraft i en Silverson-blandeinnretning ved 3/4 av maksimal hastighet i 15 minutter.

Geleringsmidlet (ikke-emulgerende) ble funnet å gelere over natten ved 90°C. Det forekom ingen geldannelse ved romtemperatur i løpet av én måned.

Emulsjonen ble fremstilt ved å dispergere geleringsmidlet i Isopar og blande med Silverson-blandeinnretningen ved 3/4 av maksimal hastighet i 5 minutter.

Et oljeløselig overflateaktivt middel ble anvendt som en emulsjonstabilisator og ble funnet å være tilstrekkelig, idet konsentrasjonen av det overflateaktive midlet var 0,5% i oljefasen. Det ble valgt et oljeløselig overflateaktivt middel ettersom disse tenderer til å favorise oljekontinuerlige emulsjoner. Emulsjonsviskositet er ca. 10-20 cp avhengig av skjærkraft og forholdet geleringsmiddel/olje. Viskosi-teten for polymerløsningen alene var 10 cp.

Emulsjonen brytes ned i løpet av et par timer ved 90°C. Ved romtemperatur brytes emulsjonen delvis, og det er behov for forsiktig omrøring for å opprett-holde systemet som en emulsjon. I masseprøver ved 90°C bryter emulsjonen før gelen er dannet.

Kjerneoverfy Iling:

En serie av kjerneoverfyllinger er blitt utført under anvendelse av forskjellige forhold geleringsmiddel/olje. Kjernematerialet har blitt utsatt for fraksjonelt væting, kvarts/Teflon i mesteparten av kjerneoverfyllingene. I én av kjerneoverfyllingene var pakkematerialet vannvætet kvarts. Resultatene er sammenfattet i tabell 2 og figurer 1-5. Mer detaljerte data vedrørende kjerneoverfyllingene er angitt i forsøksanordning.

Emulsjonene kunne injiseres inn i kjernene uten problem, og oppførte seg som et énfase-fluid med en viskositet på ca. 10 cP. Fluidet ble også fremstilt som en emulsjon ved utgangen (etter gjennombrudd). Det ble funnet at metningen i kjernen ble noe høyere, men var fremdeles omtrent den samme som metningen av den injiserte emulsjonen (figur 1). Emulsjonsystemet er således en enkel måte å kontrollere metningen på under anbringelse sammenlignet med ko-injisering av olje og geleringsmiddel når det må tas hensyn til de relative permeabilitetskurvene. Ettersom avløpet var en emulsjon, kunne metningen etter anbringelse ikke oppnås på den vanlige måten fra produserte volumer av olje og vann. I stedet ble det gjennomført en kloridtitrering helt mot slutten av kjerneoverfyllingene, og metningen ble deretter oppnådd ved å beregne bakover fra de fremstilte volumer.

Med 15% geleringsmiddel i emulsjonen var resultatet en ganske svak permeabilitetsreduksjon med en ubetydelig selektivitet (figur 2). Vannoverfyllingen etter geldannelse ble også stoppet på et tidlig trinn ettersom det så ut som små gelaggregater ble fremstilt fra kjernen. Slutt-metningen for vann kan derfor kanskje være urealistisk lav sammenlignet med de andre overfyllingene. Det ble ikke observert noen slike indikasjoner i overfyllingene med høyere innhold av geleringsmiddel i emulsjonene.

Hvis konsentrasjonen av geleringsmiddel i emulsjonen økes, er resultatet en klart uforholdsmessig permeabilitetsreduksjon hvor selektiviteten tiltar ettersom den generelle permeabilitetsreduksjon tiltar. Den høyeste konsentrasjonen av anvendt geleringsmiddel var 50%, noe som resulterte i en permeabilitetsreduksjon for vann på 350 og en faktor på 9,0 for olje. Mellomliggende konsentrasjoner av geleringsmiddel førte naturligvis til mellomliggende permeabilitetsreduksjoner, for eksempel ga 20% geleringsmiddel RRFw = 2,9 og RRFo = 1,6; i en gjentatt kjer-neoverfylling med 20% geleringsmiddel var resultatet RRFW = 23 og RRFo = 3,5. Forskjellen mellom de to forsøkene kan føres tilbake til det faktum at gelerings-middelmetningen i kjernen var høyere i det gjentatte forsøket, se tabell 2 og figur 1.

Som det kan sees i tabell 2, gir anvendelsen av emulgert geleringsmiddel en betydelig beskyttelse av oljepermeabiliteten sammenlignet med anvendelse av ikke-emulgert geleringsmiddel (100%).

De relative permeabilitetskurvene er angitt i figurer 1-9.

Med den vannvætede kjernen var permeabilitetsreduksjonen mye større (figurer 8-9 og tabell 3). En emulsjon med 25% geleringsmiddel ga RRFW = 214, som er nesten 100 ganger mer enn en 25% emulsjon i fraksjonelt vætede kjerner. Emulsjonsystemet gir imidlertid en tydelig DPR-effekt også i vannvætede media.

Claims (30)

1. Blanding for å redusere vannpermeabiliteten mer enn oljepermeabiliteten i et underjordisk reservoar, karakterisert ved at blandingen omfatter et vandig geleringsmiddel emulgert i olje.

2. Blanding i henhold til krav 1, karakterisert ved at konsentrasjonen av geleringsmiddel i emulsjonen er i området opptil 50 volum%, fortrinnsvis over 5 volum%.

3. Blanding i henhold til krav 1-2, karakterisert ved at geleringsmidlet omfatter vannløselige polymerer, fortrinnsvis polyakrylamider, polyakrylat-kopolymerer eller biopolymerer.

4. Blanding i henhold til krav 1-3, karakterisert ved at polymerkonsentrasjonen i geleringsmidlet er en konsentrasjon som er tilstrekkelig til å gi en stabil gel etter tverrbinding, vanligvis i konsentrasjonsområdet fra 1 000 til 50 000 ppm, fortrinnsvis i konsentrasjonsområdet fra 2 000 til 10 000 ppm.

5. Blanding i henhold til krav 1-4, karakterisert ved at geleringsmidlet omfatter ett eller flere tverrbindemidler, fortrinnsvis heksametylentetramin og/eller salicylalkohol og/eller treverdige metall-ioner, fortrinnsvis krom eller aluminium .

6. Blanding i henhold til krav 5, karakterisert ved at ett eller flere tverrbindemidler er til stede i et konsentrasjonsområde fra 50-5 000 ppm, fortrinnsvis i et konsentrasjonsområde fra 100-1 000 ppm.

7. Blanding i henhold til krav 1-6, karakterisert ved at emulsjonen er stabilisert ved hjelp av et overflateaktivt middel, fortrinnsvis et oljeløselig overflateaktivt middel.

8. Blanding i henhold til krav 7, karakterisert ved at det overflateaktive midlet er til stede i et konsentrasjonsområde fra 0,05 til 10%, fortrinnsvis i området fra 0,1 til 2%.

9. Blanding i henhold til krav 1-8, karakterisert ved at emulsjonen brytes ned i løpet av 1-15 timer ved en temperatur i området 50-130°C.

10. Blanding i henhold til krav 1-8, karakterisert ved at det dannes en gel etter at emulsjonen brytes.

11. Fremgangsmåte for å redusere vannpermeabiliteten mer enn oljepermeabiliteten i et underjordisk reservoar, karakterisert ved at et vandig geleringsmiddel emulgert i olje injiseres inn i et reservoar.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, karakterisert ved at konsentrasjonen av geleringsmiddel i emulsjonen er i området opptil 50 volum%, fortrinnsvis over 5 volum%.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 11-12, karakterisert ved at geleringsmidlet emulgert i olje omfatter vannløse-lige polymerer, fortrinnsvis polyakrylamider, polyakrylat-kopolymerer eller biopolymerer.

14. Fremgangsmåte i henhold til krav 11-13, karakterisert ved at polymerkonsentrasjonen i geleringsmidlet emulgert i olje er en konsentrasjonen som er tilstrekkelig til å gi en stabil gel etter tverrbinding, vanligvis i konsentrasjonsområdet fra 1 000 til 50 000 ppm, fortrinnsvis i konsentrasjonsområdet fra 2 000 til 10 000 ppm.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 11-14, karakterisert ved at geleringsmidlet omfatter ett eller flere tverrbinde midler, fortrinnsvis heksametylentetramin og/eller salicylalkohol, og/eller treverdige metall-ioner, fortrinnsvis krom eller aluminium.

16. Fremgangsmåte i henhold til krav 11-15, karakterisert ved at ett eller flere tverrbindemidler er til stede i området 50-5 000 ppm, fortrinnsvis i konsentrasjonsområdet 100-1 000 ppm.

17. Fremgangsmåte i henhold til krav 11-16, karakterisert ved at emulsjonen stabiliseres ved hjelp av et overflateaktivt middel, fortrinnsvis et oljeløselig overflateaktivt middel.

18. Fremgangsmåte i henhold til krav 17, karakterisert ved at det overflateaktive midlet er til stede i et konsentrasjonsområde fra 0,05 til 10%, fortrinnsvis i området fra 0,1 til 2%.

19. Fremgangsmåte i henhold til krav 11-18, karakterisert ved at emulsjonen brytes ned i løpet av 1-15 timer ved en temperatur i området 50 - 130°C.

20. Fremgangsmåte i henhold til krav 11-19, karakterisert ved at det dannes en gel før emulsjonen brytes.

21. Anvendelse av en blanding omfattende et vandig geleringsmiddel emulgert i olje for å redusere vannpermeabiliteten mer enn oljepermeabiliteten i et underjordisk reservoar.

22. Anvendelse i henhold til krav 21, hvor konsentrasjonen av geleringsmiddel i emulsjonen er i området opptil 50 volum%, fortrinnsvis i området 5 - 50%.

23. Anvendelse i henhold til krav 21-22, hvor geleringsmidlet emulgert i olje omfatter vannløselige polymerer, fortrinnsvis polyakrylamider, polyakrylat-kopolymerer eller biopolymerer.

24. Anvendelse i henhold til krav 21-23, hvor polymerkonsentrasjonen i geleringsmidlet emulgert i olje er i konsentrasjonsområdet på 1 000 til 50 000 ppm, fortrinnsvis i konsentrasjonsområdet fra 2 000 til 10 000 ppm.

25. Anvendelse i henhold til krav 21-24, hvor geleringsmidlet omfatter ett eller flere tverrbindemidler, fortrinnsvis heksametylentetramin og/eller salicylalkohol, og/eller treverdige metall-ioner, fortrinnsvis krom eller aluminium.

26. Anvendelse i henhold til krav 21-25, hvor ett eller flere tverrbindemidler er til stede i området 50-5 000 ppm, fortrinnsvis i konsentrasjonsområdet på fra 100 til 1 000 ppm.

27. Anvendelse i henhold til krav 21-27, hvor emulsjonen stabiliseres ved hjelp av et overflateaktivt middel, fortrinnsvis et oljeløselig overflateaktivt middel.

28. Anvendelse i henhold til krav 27, hvor det overflateaktive middel er til stede i et konsentrasjonsområde fra 0,05 til 10%, fortrinnsvis i området fra 0,1 til 2%.

29. Anvendelse i henhold til krav 21-28, hvor emulsjonen brytes ned i løpet av 1-15 timer ved en temperatur på 50 til 130°C.

30. Anvendelse i henhold til krav 21-29, hvor det dannes en gel etter at emulsjonen brytes.