NO304869B1

NO304869B1 - Kommunikasjonssystem, samt fremgangsmÕte for Õ overf°re datategn mellom en sender og en mottaker

Info

Publication number: NO304869B1
Application number: NO923945A
Authority: NO
Inventors: Paul Roger Febvre
Original assignee: British Telecomm
Priority date: 1990-04-12
Filing date: 1992-10-09
Publication date: 1999-02-22
Also published as: JPH05506134A; ATE154996T1; HK133096A; US5333197A; NO923945L; DK0524253T3; EP0524253A1; GB2258373B; HK1001114A1; JP2922643B2; WO1991016778A1; GB2258373A; EP0524253B1; DE69126702D1; DE69126702T2; NO923945D0; GB9221315D0; GB9008374D0; ES2104701T3

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et kommunikasjonssystem, og spesielt, men ikke utelukkende, et kommunikasjonssystem som omfatter en satelittforbindelse.

I kommunikasjonssystemer som denne som benytter en satelittforbindelse, sendes data i en synkron blokkmodus for å holde nede overhead av kontroll- og signaleringsinformasjon. En slik synkron forbindelse vedlikeholdes i fravær av brukerdata ved å sende et nulltegn, f.eks. ASCII verdi 00H. Et problem inntreffer fordi brukerdata kan inneholde nulltegnet, og med mindre det tas hensyn til dette, vil mottakerdelen av den synkrone forbindelsen forkaste en null i brukerdataene som om det ikke var data. For å indikere slike tegn til mottakerdelen av forbindelsen, er det kjent å sende "Escape" kontrollsekvenser av tegn, men disse øker kontroll-overheaden til en forbindelse dramatisk, og kan forårsake signifikante feil hvis ett av tegnene i et sekvens går tapt under overføringen. Dette er et spesielt eksempel på det mer generelle problemet med dataoverføring, over et hvilket som helst medium, når disse data omfatter såkalte reserverte tegn eller tegn som mottakerdelen under omstendighetene ikke vil gjenkjenne som gyldige data.

Beslektede tidligere kjente systemer finnes, f.eks. systemer som angis i fransk patent nr. 2.439.444 og europeisk patent nr. 0.199.161.1 den første publikasjonen er det slik at dersom et "forbudt" tegn frembringes av selve kodings-prosessen, utsettes det forbudte tegnet for en ny kodingsprosess. Et ekstra "forskyvnings"-tegn innføres i den utsendte sekvensen foran det dobbelt kodede tegnet, slik at på mottakersiden kan tegnet identifiseres som et tegn som krever spesialbehandling. Denne prosessen er ineffektiv, siden den krever at ekstra tegn innføres i datastrømmen, og krever spesiell håndtering av eventuelle tegn som mottas og som identifiseres som dobbelt kodede tegn. I tillegg foreligger det en endelig mulighet foråt den andre kodingen fremdeles kan gi et forbudt tegn. I den andre publikasjonen som er nevnt ovenfor, erstattes ganske enkelt et forbudt tegn som er frembrakt av krypteringsprosessen, av et annet tegn. Dette gjør det vanskelig å gjenfinne det opprinnelige tegnet.

Ifølge et første aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et kommunikasjonssystem for å håndtere en strøm av datategn, omfattende en senderdel med kodingsmidler for å kode innkommende datategn fra strømmen til tilsvarende kodede tegn, og

en mottakerdel med mottakingsmidler for å motta et utsendt tegn, samt avgjørelsesmidler for å avgjøre hvorvidt det mottatte tegn er ett av et forutbestemt sett av reserverte tegn. Kommunikasjonssystemet kjennetegnes ved at senderdelen har

avgjørelsesmidler for å avgjøre hvorvidt hvert kodet tegn er et tegn i det forutbestemte settet av reserverte tegn,

styringsmidler som kan reagere på et positivt resultat fra avgjørelsesmidlene, ved å styre kodingsmidlene til gjentatt å kode det innkommende datategn inntil det resulterende kodede tegn ikke er et tegn i det forutbestemte sett av reserverte tegn, og

sendermidler, innrettet for å reagere på avgjørelsesmidlene ved å sende hvert kodet tegn når avgjørelsesmidlene frembringer et negativt resultat, eller et reservert tegn fra det forutbestemte settet når det kodede tegnet er et hvilket som helst tegn i det forutbestemte settet;

og at mottakerdelen har

dekodingsmidler for å dekode det mottatte tegn slik at et dekodet tegn frembringes av mottakerdelen bare når det tilsvarende, mottatte tegn er bestemt til ikke å være et tegn i settet av reserverte tegn.

I samsvar med et andre aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å overføre datategn mellom en sender og en mottaker. Fremgangsmåten kjennetegnes ved de følgende trinn: i senderen kodes gjentatt innkommende datategn fra strømmen inntil et tilsvarende kodet tegn opptrer som ikke er et tegn i et forutbestemt sett av reserverte tegn; og for hvert resulterende, kodet tegn, hvis dette er bestemt til ikke å være et tegn i det forutbestemte settet, så sendes tegnet, og hvis det er bestemt til å være et tegn i det forutbestemte settet, sendes et tegn som er et element i det forutbestemte settet; og i mottakeren de følgende trinn: de overførte tegnene mottas;

for hvert slikt tegn avgjøres hvorvidt det er et tegn i det forutbestemte settet av reserverte tegn, og et dekodet utgangstegn tilveiebringes fra mottakeren når det mottatte tegnet er bestemt til ikke å være et tegn i settet av reserverte tegn.

Fordeler ved denne oppfinnelsen er liten overhead av tilleggsinformasjon, hvilket fører til høy effektiv overføringshastighet av data, og en svært liten forsinkelse ved overføring av tegnene til og fra den synkrone datastrømmen.

Fortrinnsvis omfatter kodingsprosessen utførelse av en omkastings-operasjon (scrambling operation) på datategnene. Kodingsprosessen kan kode datategn i pseudovilkårlig sekvens, slik som en omkastings-operasjon av bitvis eksklusiv-eller-type, som kan arrangeres slik at kodede tegn som resulterer fra suksessiv koding av samme tegn, er forskjellige. Koderen og dekoderen kan benytte en oppslagstabell.

Fremgangsmåten kan benyttes til å sende data fra en diskontinuerlig strøm av data over en datalink som krever en kontinuerlig strøm av data, ved å omfatte de ytterligere trinn i senderen med å detektere fravær av data i den innkommende datastrømmen, og, ved fravær av innkommende data, å sende et element i det forutbestemte settet;

og i mottakeren holdes mottakerdelen i synkronisme med senderdelen, hvor dekodingsprosessen holdes koordinert med kodingsprosessen gjennom mottak av suksessive, utsendte tegn. De kodede tegnene kan sendes synkront til mottakermidlene. Dette kan tillate at kodingen og dekodingen synkroniseres ved hjelp av de synkrone overføringene mellom senderdelen og mottakerdelen. Overføringen kan være synkron selv om den innkommende datastrømmen er asynkron.

Det forutbestemte settet av reserverte tegn kan være et eneste tegn. Settet kan innbefatte, eller kan være et null-tegn.

Fortrinnsvis er et eller flere tegn reservert for styringsformål, alle kodede tegn overføres ved hjelp av en sender, og etter at de utsendte tegnene er mottatt i en mottaker, utføres en test for reserverte tegn på hvert mottatt tegn, og hvis testen er negativ, dekodes det mottatte tegnet med en dekoder og overføres som data.

Når overføringene er synkrone, drar oppfinnelsen fordeler av det faktum at en rammestruktur allerede eksisterer i den synkrone datastrømmen, hvilket er nødvendig for synkroniseringsformål i fravær av et klokkesignal, f.eks. de fleste radio og totråds-bakkesamband, slik at dekoderen kan synkroniseres med koderen ved å benytte rammestrukturen.

Oppfinnelsen tar primært for seg mekanismen for å overføre informasjonen til den synkrone strømmen, men for å holde dataoverføringen med minimal forsinkelse, er det nødvendig å tilføre en form for dataflytkontroll mellom koderen og datakilden. En enkel og effektiv metode for å oppnå dette er å benytte programvarebasert flytkontroll.

En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet som eksempel, og med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor: fig. 1 er et skjematisk diagram av et kommunikasjonssystem ifølge den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen;

fig. 2 er et skjematisk funksjonsdiagram for en koder som utgjør en del av kommunikasjonssystemet i fig. 1;

fig. 3 er et skjematisk funksjonsdiagram av en dekoder som danner del av kommunikasjonssystemet i fig. 1;

fig. 4 er et flytdiagram som illustrerer virkemåten til koderen i fig. 2, og fig. 5 er et flytdiagram som illustrerer virkemåten til dekoderen i fig. 4.

Det vises først til fig. 1, hvor et kommunikasjonssystem av den foretrukne utførelsesformen i sin ene del omfatter en datakilde, her dataterminalutstyr (DTE) 1, ved en bruker A, forbundet med en asynkron, seriell, jordbundet dataforbindelse 2, f.eks. V24, til en koder 3, som i sin tur er forbundet via en synkron dataforbindelse til sendende datakommunikasjonsutstyr (DCE) 4, og systemet omfatter i en annen del en mottakende DCE 5, forbundet via en synkron dataforbindelse til en dekoder 6, som i sin tur er forbundet over en asynkron, seriell, jordbundet forbindelse 7 til en destinasjons-DTE 8 ved en bruker B. I dette illustrerende eksempelet er forbindelsen mellom den sendende DCE 4 og mottakende DCE 5 over et satelittsamband (ikke vist) som er synkront drevet.

Koderen 3 i fig. 1 er vist i skjematisk funksjonsform i fig. 2. Koderen 3, og dekoderen 4 beskrevet nedenfor, kan implementeres i dedikert maskinvare, f.eks. spesifikt digitalt behandlingsutstyr, eller som en kontrollert beregningsenhet, f.eks. en 68000 mikroprosessor. Funksjonsrepresentasjonen i fig. 2 er valgt for å illustrere prinsippene av den foretrukne utførelsesformen som ikke er implementasjonsspesifikke. Koderen har tre hovedfunksjonsblokker. Datamottakende del 31, som mottar asynkrone data over dataforbindelse 2 fra kilde DTE 1, og tilveiebringer flytkontroll til kilde DTE 1 over denne dataforbindelsen, og som tilveiebringer utgangsdata til sirkulært buffer 32, som i sin tur tilveiebringer utgangsdata til datakodings- og senderdelen 33, som også mottar et sender- (TX) klokkesignal fra sendende DCE 4, og som tilveiebringer en synkron datautgang til DCE 4. Virkemåten til koderen 3 beskrives i større detalj nedenfor.

Dekoderen 6 er vist i funksjonsblokkform i fig. 3. Den har en datamottaks- og dekodingsdel 61, som mottar fra mottakende DCE 5 synkrone data og mottatt (RX) klokke, og tilfører data til sirkulært buffer 62, som er forbundet med datasendedel 63, som også har en flytkontrollinngang fra destinasjons- DTE 8 og tilveiebringer en asynkron datautgang til destinasjons-DTE 8.

Virkemåten til systemet i den foretrukne utførelsesformen vil nå bli beskrevet. Data sendes i form av en asynkron seriell strøm fra DTE 1 av bruker A, over dataforbindelsen 2. Data mottas av koderen 3. Den synkrone strømmen som føres ut fra koderen 3 mates til sender DCE 4, som styrer grensesnittet mot transmisjonsmediet (FX-satelittsamband).

Data mottas fra transmisjonsmediet av den mottakende DCE 5, som mater data i form av en synkron, seriell strøm til dekoder 6. Dekoderen sender deretter brukerdata til utstyret til bruker B i form av en asynkron seriell strøm.

Algoritmen koderen 3 drives etter vil nå bli beskrevet i større detalj med referanse til fig. 2 og 4. En implementasjon av kodingsalgoritmen kan betraktes i to deler, nemlig grensesnittet mot kilde DTE 1 over den asynkrone forbindelsen 2, og grensesnittet mot den sendende DCE 4 som benytter synkrone klokke- og datalinjer.

Kodingsalgoritmen er delvis realisert i kodings- og senderdelen 33 som vist i fig. 4. Kodingsdelen 33 opererer synkront med utsendt datastrøm. Når senderdelen 33 krever data, sjekkes tegnbufferet 32 for å se om data er til stede (fig. 4 (S1)). Hvis ingen informasjon er til stede, så oppdateres ikke pekeren for leseinformasjon fra det sirkulære bufferet, og et nulltegn sendes til senderutinene (S2). Hvis informasjon er til stede i bufferet (S3), så leses det neste tegnet i bufferet inn i et midlertidig register, og kodes ved den bit-vis eksklusiv eller prosess (S4). Hvis resultatet av kodingsprosessen er slik at det kodede tegnet er det samme som nulltegnet (S5), så oppdateres ikke pekeren for leseinformasjon fra det sirkulære bufferet, og nulltegnet sendes til senderutinen. Hvis resultatet er et tegn forskjellig fra null, så sendes det resulterende tegnet til senderutinen, og pekeren for å lese informasjonen fra det sirkulære bufferet oppdateres (S6) til å peke på den neste tegnadressen i bufferet.

Kodingsprosessen kan oppnås ved å benytte en oppslagstabell som inneholder alle kodingsmasker nødvendig for å sende ut hele rammen, og en peker som økes (S7) hver gang et tegn sendes ut over den synkrone forbindelsen. På denne måten drives kodeken synkront med den utsendte datastrømmen i stedet for den mottatte datastrømmen. Dette er viktig, fordi det betyr at de sendende og mottakende kodekene er synkrone, og, forutsatt at hvert tegn i kodingstabellen er forskjellig, kan hvert tegn kun forsinkes med én tegnperiode over den synkrone forbindelsen.

Data ordnes i blokker for transmisjon i steg S8-S12, slik det går frem av fig. 4.

Fig. 4 viser et valgfritt tillegg av en ytterligere kodek og konvolutterende koding av data etter utgangen fra tegnkodeken. Den konvolutterende koderentilveiebringes kun dersom feilraten over den synkrone forbindelsen er signifikant, og økningen i nødvendig overhead er akseptabel. Den ytterligere kodeken virker ved inversjon av alle symboler i et tegn avhengig av utgangen fra en annen pseudorandom-generator. Denne kodeken tilveiebringes for å muliggjøre klokkegjenfinning i løpet av perioder når data ikke er tilstede på den synkrone forbindelsen, og i tilfellet med en radiofrekvensforbindelse, for å unngå dramatiske endringer i spekteret til det utsendte signalet når data er fraværende. Nødvendigheten av dette trekket reduseres ved å benytte et nulltegn som består av et bitmønster som inneholder nuller og enere.

Det vises til fig. 3 og 5 hvor en implementasjon av dekodingsalgoritmen også kan betraktes i to deler. I grensesnittet mot den mottakende DCE 5, som benytter de synkrone klokke- og datalinjene, og grensesnittet mot destinasjons-DTE 8 over den asynkrone forbindelsen 7.

Dekodingsalgoritmen er delvis realisert i den mottakende og dekodende delen, og er vist i fig. 5. Dekodingsalgoritmen opererer også synkront med den synkrone forbindelsens datarate. Når et tegn er mottatt fra den synkrone forbindelsen (S101), sammenlignes tegnet med nulltegnet. Dersom tegnet er lik nulltegnet, så blir den forkastet (S102), ellers blir informasjonen dekodet (S103) og plassert i det sirkulære bufferet (Sl 04) for utsendelse over den asynkrone, serielle forbindelsen. Dekodingen ved S103 utføres ved å benytte en dekodingstabell som er den samme som kodingstabellen benyttet i koderen 3. Til slutt økes pekeren til dekodingstabellen (S105), og rutinen venter på det neste tegnet fra den synkrone forbindelsen.

Dersom den valgfrie ytterligere kodeken og konvolutterende koderen er bygget inn i koderen 3, så blir ytterligere Viterbi-dekoder og ytterligere kodektrinn bygget inn i dekoderen 4, og virker på mottatte tegn før stegene S102-S108 (se fig. 5).

Ytterligere trekk ved den foretrukne implementasjonen av oppfinnelsen vil nå bli gjennomgått.

Effekten av bitfeil på informasjonen som overføres over den synkrone forbindelsen er sterkt avhengig av utnyttelsen av den synkrone forbindelsens tilgjengelige kapasitet. Når systemet benyttes nær full kapasitet, dvs. tungt belastet, overføres svært få nulltegn over den synkrone forbindelsen, og effekten av feil er ganske enkelt å skade brukerinformasjonen, som ville være tilfellet dersom bitfeil inntraff over den asynkrone forbindelsen. Når mengden av informasjon over den synkrone forbindelsen er betraktelig lavere enn maksimal kapasitet, er det et stort antall nulltegn til stede. Dersom et nulltegn blir skadd, vil det skadde tegnet bli dekodet av dekoderen, og sendt langs den asynkrone forbindelsen til destinasjons-DTE, bruker B i fig. 1. Destinasjon-DTEen vil derfor motta tilleggstegn av tilfeldig natur, dersom bitfeil inntreffer i nulltegnet.

En metode for å minimalisere effektene av feil på forbindelsen er å tilveiebringe en form for sjekking av dataintegriteten før dekodingen utføres, og dette kan ta form av blokkfeiltesting så som enkeltbits-paritetssjekking, eller ved å reservere ekstra tegn som ytterligere nulltegn og sekvensering av nulltegnene for validering. En attraktiv tilnærmet måte er å innføre konvolutterene koding og Viterbi-dekoding som vist i implementasjonsdiagrammene fig. 4 og fig. 5 vist til ovenfor. Dette har som effekt å signifikant redusere bitfeil-sannsynligheten for synkrone forbindelser som utsettes for alvorlige feil ved en gaussisk sannsynlighetstetthetsfunksjon. Beskyttelsesnivået som tilføres den synkrone forbindelsen vil avhenge svært mye av applikasjonen, og det er fullt mulig i et vel utformet system at destinasjons-DTEen vil utføre datavalidering som vil overflødiggjøre nødvendigheten av informasjonskoding over den synkrone forbindelsen.

Når en rammestruktur er til stede, som i den synkrone forbindelsen i den foretrukne implementasjonen, er det mulig å synkronisere signalene i koder og dekoder, fordi så snart det er etablert synkronisering med rammestrukturen, kan en kodek operere synkront med data som sendes over den synkrone forbindelsen. Kodeken opererer på en tegn etter tegn basis, og i den foretrukne utførelsesformen er på hverandre følgende tegn fra kodeken forskjellige. Det kodende tegnets verdi genereres ved å benytte en pseudorandomprosess. Elementene i kodekens oppslagstabell kunne f.eks. være generert ved å benytte maksimal lengde feed back skiftregistre som i tidligere kjent teknikk. Fortrinnsvis inneholder lengden av generatoren det samme antall bits som hvert tegn, og dette er tilstrekkelig til å sikre at på hverandre følgende kodende tegn ikke kan inneholde den samme verdien. Systemets overhead er forbundet med sannsynligheten for at en brukers tegn er det samme som nulltegnet etter kodingsprosessen. Dette er direkte forbundet med antall bits pr. tegn over den asynkrone forbindelsen. For tegn som inneholder 8 bits pr. symbol, er den ytterligere overheaden 1/256 av den asynkrone informasjonsraten. Ytterligere overhead for å tilveiebringe rammestrukturen er på-krevd, men dette vil kun bestå av et hode i form av et unikt ord som vanligvis krever høyst 1% av kapasiteten.

En passende rammestruktur for drift av den beskrevne utførelsesformen krever kun tilstrekkelig informasjon til å gjøre det mulig for systemet å gjenvinne tidssynkroniseringen. Dette vil være sterkt avhengig av karakteristikaene til den synkrone forbindelsen. For eksempel vil støyen som opptrer på en transmisjonslinje med flere repeatertrinn hovedsakelig bestå av akkumulert fasestøy og "shot"-støy, med en liten mengde termisk støy (bredbånd i forhold til signalets båndbredde), mens en radioforbindelse vil være utsatt for alvorlige termiske støyeffekter, og kan omfatte fading, nær- og ko-kanalinterferens ("krysstale"), og ikke-lineære effekter, og synkroniseringsytelsen vil være svært mye dårligere for et signal med samme mengde synkroniseringsinformasjon. På et satelittsystem vil en passende rammestruktur omfatte et unikt synkroniseringsord som krever 1% til 2% av systeminformasjonen i rammen. Synkroniseringsordet ville være fordelt gjennom rammen for å forbedre innhentingsytelsen, og redusere maksimal overføringsforsinkelse.

Claims

1. Kommunikasjonssystem for å håndtere en strøm av datategn, omfattende en senderdel med kodingsmidler (3) for å kode innkommende datategn fra strømmen til tilsvarende kodede tegn, og en mottakerdel med mottakingsmidler (5) for å motta et utsendt tegn, samt avgjørelsesanordninger for å avgjøre hvorvidt det mottatte tegn er ett av et forutbestemt sett av reserverte tegn, karakterisert vedat senderdelen har avgjørelsesmidler for å avgjøre hvorvidt hvert kodet tegn er et tegn i det forutbestemte settet av reserverte tegn, styringsmidler som kan reagere på et positivt resultat fra avgjørelsesmidlene, ved å styre kodingsmidlene til gjentatt å kode det innkommende datategn inntil det resulterende kodede tegn ikke er et tegn i det forutbesemte sett av reserverte tegn, og sendermidler (4), innrettet for å reagere på avgjørelsesmidlene ved å sende hvert kodet tegn når avgjørelsesmidlene frembringer et negativt resultat, eller et reservert tegn fra det forutbestemte settet når det kodede tegnet er et hvilket som helst tegn i det forutbestemte settet; og at mottakerdelen har dekodingsmidler (6) for å dekode det mottatte tegn slik at et dekodet tegn frembringes av mottakerdelen bare når det tilsvarende, mottatte tegn er bestemt til ikke å være et tegn i settet av reserverte tegn.

2. Kommunikasjonssystem ifølge krav 1, karakterisert vedat kodingsmidlene (3) har midler for å utføre en omkastings-operasjon (scrambling operation) på datategnene.

3. Kommunikasjonssystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat kodingsmidlene (3) har midler for å kode datategn i en pseudovilkårlig sekvens.

4. Kommunikasjonssystem ifølge krav 3, karakterisert vedat kodingsmidlene av pseudo-vilkårlig type har midler for å utføre en omkastingsoperasjon av bitvis eksklusiv- eller -type.

5. Kommunikasjonssystem ifølge krav 1-4, karakterisert vedat sendermidlene (4) har midler for å sende de kodede tegnene synkront til mottakermidlene.

6. Kommunikasjonssystem ifølge krav 5, karakterisert vedat koderen (3) og dekoderen (6) er synkronisert ved hjelp av de synkrone overføringer mellom senderdelen og mottakerdelen.

7. Kommunikasjonssystem ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat et null-tegn er et element i det forutbestemte settet av reserverte tegn.

8. Kommunikasjonssystem ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat det forutbestemte settet omfatter ett tegn.

9. Kommunikasjonssystem ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat sendingen er synkron, og den innkommende datastrømmen er asynkron.

10. Kommunikasjonssystem ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat kodede tegn som resulterer fra suksessiv koding av samme tegn, er forskjellige.

11. Kommunikasjonssystem ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat koderen (3) og dekoderen (6) benytter en oppslagstabell.

12. Kommunikasjonssystem ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat datastrømmen er en diskontinuerlig strøm av data over en datalink som krever en kontinuerlig strøm av data, og senderdelen har deteksjonsmidler for å detektere fravær av data i den innkommende datastrømmen, og sendermidlene (4) er også innrettet for å reagere på deteksjonsmidlene, og er innrettet for å sende hvert kodet tegn som ikke er element i det forutbestemte settet, og i fravær av innkommende data eller når et tegn i det forutbestemte settet av reserverte tegn detekteres, for å sende et element i det forutbestemte settet av reserverte tegn; og mottakermidlene (5) i mottakerdelen har midler for å holde mottakerdelen i synkronisme med senderdelen, og dekodingsmidlene holdes koordinert med kodingsmidlene i senderdelen gjennom mottak av suksessive, utsendte tegn.

13. Fremgangsmåte for å overføre datategn mellom en sender (4) og en mottaker (5), karakterisert vedde følgende trinn: i senderen (4) kodes (S4) gjentatt innkommende datategn fra strømmen inntil et tilsvarende kodet tegn opptrer som ikke er et tegn i et forutbestemt sett av reserverte tegn; og for hvert resulterende, kodet tegn, hvis dette er bestemt til ikke å være et tegn i det forutbestemte settet, så sendes tegnet, og hvis det er bestemt til å være et tegn i det forutbestemte settet, sendes et tegn som er et element i det forutbestemte settet (S8); og i mottakeren (5) de følgende trinn: de overførte tegnene (S101) mottas; for hvert slikt tegn avgjøres hvorvidt det er et tegn i det forutbestemte settet av reserverte tegn, og et dekodet utgangstegn tilveiebringes fra mottakeren når det mottatte tegnet er bestemt til ikke å være et tegn i settet av reserverte tegn (S103).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert vedat kodingsprosessen (S4) innbefatter utførelse av en omkastings-operasjon på datategnene.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13 eller 14, karakterisert vedat kodingsprosessen (S4) koder datategn i en pseudo-vilkårlig sekvens.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert vedat kodingsprosessen (S4) av pseudo-vilkårlig type er en omkastings-operasjon av bitvis eksklusiv- eller -type.

17. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 13 till6, karakterisert vedat de kodede tegnene overføres synkront til mottakingsmidlene (5).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert vedat kodingen og dekodingen er synkronisert ved hjelp av de synkrone overføringer mellom senderdelen (4) og mottakerdelen (5).

19. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 13 til 18, karakterisert vedat det forutbestemte settet av reserverte tegn innbefatter et null-tegn.

20. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 13 til 19, karakterisert vedat det forutbestemte settet omfatter ett tegn.

21. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 13 til 20, karakterisert vedat overføringen er synkron, og den innkommende datastrømmen er asynkron.

22. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 13 til 21, karakterisert vedat kodede tegn som resulterer fra suksessiv koding av det samme tegn, er forskjellige.

23. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 13 til 22, karkterisert ved at koderen og dekoderen benytter en oppslagstabell (S7).

24. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 13 til 23 for å overføre data fra en diskontinuerlig strøm av data over en datalink som krever en kontinuerlig strøm av data, karakterisert vedat den omfatter de ytterligere trinn i senderen (5) å detektere fravær av data i den innkommende datastrømmen, og i fravær av innkommende data, å overføre et element i det forutbestemte settet; og i mottakeren (4), å holde mottakerdelen i synkronisme med senderdelen, hvor dekodingsprosessen holdes koordinert med kodingsprosessen gjennom mottak av suksessive, overførte tegn.

25. Fremgangsmåte for overføring av data ifølge et av kravene 13 til 24, hvor et eller flere tegn er reservert for styringsformål, karakterisert vedat alle kodede tegn overføres av en sender (4), og etter at de overførte tegnene er mottatt i en mottaker (5), utføres en test for reserverte tegn på hvert mottatt tegn, og hvis testen er negativ, dekodes det mottatte tegnet med en dekoder (6), og overføres som data.