NO303153B1 - FremgangsmÕte for Õ sporf÷lge egenskaper innen seismiske data - Google Patents
FremgangsmÕte for Õ sporf÷lge egenskaper innen seismiske data Download PDFInfo
- Publication number
- NO303153B1 NO303153B1 NO920738A NO920738A NO303153B1 NO 303153 B1 NO303153 B1 NO 303153B1 NO 920738 A NO920738 A NO 920738A NO 920738 A NO920738 A NO 920738A NO 303153 B1 NO303153 B1 NO 303153B1
- Authority
- NO
- Norway
- Prior art keywords
- seed
- depth
- point
- trace
- traces
- Prior art date
Links
- 238000000034 method Methods 0.000 title claims abstract description 70
- 238000012360 testing method Methods 0.000 claims abstract description 41
- 230000015572 biosynthetic process Effects 0.000 claims abstract 6
- 238000005755 formation reaction Methods 0.000 claims abstract 6
- 238000012795 verification Methods 0.000 description 8
- 238000011835 investigation Methods 0.000 description 4
- 230000010355 oscillation Effects 0.000 description 2
- 238000010187 selection method Methods 0.000 description 2
- XOJVVFBFDXDTEG-UHFFFAOYSA-N Norphytane Natural products CC(C)CCCC(C)CCCC(C)CCCC(C)C XOJVVFBFDXDTEG-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 1
- 241000201976 Polycarpon Species 0.000 description 1
- 239000002131 composite material Substances 0.000 description 1
- 238000012937 correction Methods 0.000 description 1
- 230000007423 decrease Effects 0.000 description 1
- 238000011161 development Methods 0.000 description 1
- 230000000977 initiatory effect Effects 0.000 description 1
- 230000002452 interceptive effect Effects 0.000 description 1
- 239000003208 petroleum Substances 0.000 description 1
- 230000001902 propagating effect Effects 0.000 description 1
- 238000012956 testing procedure Methods 0.000 description 1
Classifications
-
- G—PHYSICS
- G01—MEASURING; TESTING
- G01V—GEOPHYSICS; GRAVITATIONAL MEASUREMENTS; DETECTING MASSES OR OBJECTS; TAGS
- G01V1/00—Seismology; Seismic or acoustic prospecting or detecting
- G01V1/28—Processing seismic data, e.g. for interpretation or for event detection
- G01V1/30—Analysis
Landscapes
- Engineering & Computer Science (AREA)
- Remote Sensing (AREA)
- Physics & Mathematics (AREA)
- Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
- Acoustics & Sound (AREA)
- Environmental & Geological Engineering (AREA)
- Geology (AREA)
- General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
- General Physics & Mathematics (AREA)
- Geophysics (AREA)
- Geophysics And Detection Of Objects (AREA)
- Burglar Alarm Systems (AREA)
- Manufacture, Treatment Of Glass Fibers (AREA)
- Management, Administration, Business Operations System, And Electronic Commerce (AREA)
- Buildings Adapted To Withstand Abnormal External Influences (AREA)
Description
Foreliggende oppfinnelse vedrører tolkning av seismiske data. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en maskinprosess for valg av tredimensjonale (3D) seismiske data for å tilføre profesjonelle oljeletere mer detaljert forståelse av under-grunnsgeologi og geometri. Enda mer spesielt er oppfinnelsen en automatisert fremgangsmåte for å "utpeke" eller "sporfølge" individuelle seismiske hendelser gjennom et tredimensjonalt volum av data med uhyre stor nøyaktighet.
Fig. 1-4 på tegningene illustrerer trekk og fremgangsmåter i
forbindelse med tidligere kjente metoder;
Fig. 5-8 illustrerer trekk og fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen. Bare figurer i forbindelse med tidligere kjente fremgangsmåter nevnes her: Fig. 1 illustrerer en del av et hypotetisk 3D seismisk datavolum for å forklare de tredimensjonale relasjoner som diskuteres i teksten og de vedføyde tegninger i denne beskrivelsen; Fig. 2 er en isometrisk skisse av en del av fem seismiske kurver eller traser som illustrerer forholdet mellom et "kimpunkt" og dets fire tilstøtende traser eller kurver; Fig. 3 illustrerer en tidligere kjent automatisk
sporfølgings-metode; og
Fig. 4 illustrerer en tidligere kjent "iterativ"
fremgangsmåte for automatisk sporfølging.
Figur 1 er en isometrisk skisse av en del av et hypotetisk, tredimensjonalt (3D) seismisk datavolum. Sirklene ved toppen av volumet representerer overflateposisjonen til individuelle traser eller kurver. De vertikale linjene representerer seismiske traser eller kurver som er målt i tid eller avstand langs z-aksen til volumet. Hver individuell trase er en representasjon av en akustisk refleksjon fra lag i undergrunnen i form av en amplitude som funksjon av tid. En sekvens av x-traser som funksjon av tiden blir kalt en "linje" av fagfolk på området. En sekvens av y-traser som funksjon av tiden kalles en "krysslinje".
Det horisontale utsnitt eller tidssnitt er et horisontalt snitt eller plan gjennom det tredimensjonale datavolum. Et "horisontsnitt" er et snitt langs eller parallelt med en strukturelt tolket horisont og dermed langs en lagflate. Plotting av felles amplituder på x-y-akser er lik et topografisk overflatekart, men en slik plotting er selvsagt av sedimenterte undergrunnslag. Plotting av slike forskjellige amplituder av en felles undergrunnsdybde, illustrerer forskjellige sedimentærte lag ved felles dybder.
På mindre enn ti år har datamaskin-assisterte under-søkelser revolusjonert seismiske undersøkelser og feltutbyg-ging. Inntil nylig har imidlertid en side ved seismisk tolkning, nemlig utvelgelse eller sporing av undergrunns-horisonter, eller ganske enkelt "velging", vært i det vesentlige uforandret fra papir- og blyantmetoden til automatiske valg-metoder ved hjelp av datamaskin.
Tradisjonelt ble valg eller sporfølging foretatt manuelt ved å tegne med fargeblyanter på papir, et seismisk snitt eller en seismisk linje om gangen, en uhyre langtekkelig prosess. Tidlig på 1980-tallet gav interaktive CAEX-arbeidsstasjoner (CAEX er en forkortelse for Computer Aided Exploration, d.v.s. datamaskin-assistert undersøkelse) de som drev med slike undersøkelser evnen til å velge tredimensjonale data hurtigere og mer effektivt. Mens tolkning av seismiske linjer (d.v.s. et todimensjonalt vertikalsnitt eller et "vertikalt seismisk snitt" fremdeles ble utført ved å betrakte og velge eller følge en linje om gangen, kunne det da gjøres ved å bruke en mus i forbindelse med en fremvisningsskjerm og klikke markøren på et par utvalgte punkter langs en horisont og la maskinen velge resten av alle punktene på vedkommende linje. Dette var den første typen automatisk velging eller sporfølging, og den representerte en stor økning i både produktivitet og nøyaktighet i forhold til manuell velging eller sporfølging.
I et tidligere kjent automatisk system for sporfølging av en lagflate (kalt en horisont) i et horisontalt snitt av tredimensjonale data, valgte eller "innmatet" en bruker minst ett "kimpunkt", som så "ekspanderte" i alle fire retninger innenfor det tredimensjonale datavolumet, som illustrert på figur 2, inntil det nådde grensene for en bruker-spesifisert sone. Brukerne hadde mulighet til å sporfølge seismiske data på en av to måter.
Et "kimpunkt" er spesifisert ved sin x- og y-posisjon og sin tid eller dybde (d.v.s. z-aksen på figur 1). Det er også spesifisert ved en karakteristikk ved refleksjonen ved vedkommende punkt. En slik karakteristikk er vanligvis maksimal-amplituden til refleksjonen ved vedkommende posisjon i datavolumet. Andre karakteristikker slik som minimumsamplitude, fase, frekvens o.s.v. for refleksjonen ved x, y, z-punktet kan benyttes. Som vist på figur 3 ble det ved hjelp av ikke-iterativ sporfølging søkt blant de seismiske trasene ved siden av kimpunktene etter lignende amplitudeverdier, den beste ble valgt og man fortsatte så til den neste tilgjengelige trase uten å dobbeltkontrollere nøyaktigheten av valget.
En iterativ valgmåte verifiserte en tilstøtende trase som et valg ved kryssreferanse med den tidligere trase. Da den var verifisert, ble den tilstøtende trase behandlet som et kimpunkt og utvelgelsen av tilstøtende traser fra D, fortsatte. Figur 4 illustrerer slik tidligere kjent iterativ utvelgelse. Verifisering betyr at hvis amplituden til den valgte trase er innenfor de toleransegrenser som er fastsatt av brukeren, blir valget akseptert. Brukere kan spesifisere (på en skala fra 1 til 10) den grad av amplitudelikhet de vil tillate. Hvis et valg ikke passerte denne godkjennelsestesten, ble det betegnet "dødt" inntil minst en direkte tilstøtende trase passet tilstrekkelig til å akseptere det.
Straks et kimpunkt er valgt på en trase, blir trasen mer spesielt avsøkt opp og ned z- eller tids-aksen for å finne den lokale ekstreme amplitude eller ganske enkelt "ekstrempunktet". Et lokalt ekstrempunkt for en variabel x^, hvor i er en digitaliseringsindeks, er definert som
Slik avsøking er avgrenset av nullgjennomganger for amplituden til trasen i tilfelle av en topp eller en dal. Slike ekstrem- punkter vil vanligvis variere med tiden med en liten størrelse. Hvis for eksempel T0representerer kimpunktet, ville 11typisk representere tiden for ekstrempunktet. Deretter blir tiden T0startet på måltrasen.. På den blir tiden variert opp og ned mellom nullgjennomganger for dens traseamplitude inntil det nærmeste ekstrempunkt T2er funnet. Endelig blir tiden T2brukt på den trase på hvilken kimpunktet finnes, og på en slik "kimtrase" blir igjen avsøking opp og ned z-aksen utført for å finne det nærmeste ekstrempunktet T3. Hvis T3er lik T1#så har iterativ sporfølging blitt oppnådd og sporfølgingen fortsetter. Toleransen for godkjennelsestesten ved den tidligere kjente iterative sporfølging, definerte en funksjon
A,. = Amplitude fra måltrasen ved T2og
As = Amplitude fra kimpunktet ved Tx
Verdien av S er avgrenset av verdier på 0 og 1. Jo mer like de to amplitudene er, jo nærmere er S-funksjonen til null. Jo mer ulike de to amplitudene er, jo nærmere er S-funksjonen til 1. Deretter blir en poengfunksjon evaluert:
POENG = (S<*>9.0) + 1
Poengverdien blir sammenlignet med en kontrollverdi fra1til10 valgt av den som tolker eller bruker dataene. Poeng-verdier større enn kontrollverdien hindrer en måltrase fra å bli valgt.
Denne iterative sporfølgingsmåten og dens tilhørende godkjennelsestest var, selv om den var betydelig mer nøyaktig enn den ikke-iterative måte, likevel ute av stand til å velge horisonter i områder med feil eller diskontinuiteter ("støy") godt nok. Den hadde en tendens til å hoppe av den opprinnelige hendelse i slike områder med inkoherente data, og så"vandre" derfra og ofte utbre feilvalg hele veien over en tredimensjonal undersøkelse.
Tidligere kjente fremgangsmåter for å identifisere lignende seismiske hendelser i et tredimensjonalt nettverk av seismiske traser eller kurver, krevde bare et nabopunkt til verifisering. Under visse omstendigheter slapp utvalgsfeil igjennom. I praksis var det nødvendig med mye korreksjon og ny automatisk sporfølging, eller brukeren kunne ikke bruke den i et område med mye feil, akkurat i de områdene hvor petroleumforekomster kan opptre.
Et hovedformål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for sporfølging av seismiske horisonter i et tredimensjonalt volum med meget større nøyaktighet enn tidligere kjente fremgangsmåter.
Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for sporfølging av seismiske horisonter som minimaliserer den tiden brukere benytter for å prøve å korrigere uklarheter.
Nok et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for sporfølging av seismiske horisonter i et tredimensjonalt volum for å tillate tolkerne å oppdage og skildre selv små feil og diskontinuiteter.
De ovenfor angitte formål samt andre fordeler og trekk blir generelt tilveiebrakt i en fremgangsmåte for sporfølging av visse stratigrafiske undergrunnskarakteristikker oppdaget ved hjelp av seismiske traser eller kurver. Mer presist defineres oppfinnelsen gjennom de fremgangsmåter som angis i de vedføyde patentkrav 1, 5 og 9. Et tids- eller horisontal-snitt av tredimensjonale seismiske trasedata definerer et x-y-nettverk av datapunkter fra hvilke en seismisk undersøkelsesspesialist ønsker å kartlegge eller identifisere alle punkter som har en felles karakteristikk. En slik karakteristikk kan uttrykt numerisk være amplituden til en traseocillasjon. Uttrykt fysisk kan en slik amplitude representere grensen for et sedimentert undergrunnslag.
Prosessen begynner etter at visse kimpunkter er blitt valgt av brukeren. Områdevekst fra et slikt kimpunkt begynner etter at et nettverk på tre eller flere datapunkter er definert. Et slikt nettverk av datapunkter, kalt et testområde, omfatter kimpunktet og andre testpunkter i nettverket som skal testes for å bestemme om de har karakteristikken felles med kimpunktet. I sin bredeste form lagrer oppfinnelsen hvert av testdata-punktene som repre sentative for karakteristikken bare hvis et testdata-punkt tilfredsstiller en godkjennelsestest med hensyn til en numerisk verdi av kimpunktet langs minst to separate baner via imaginære forbindelser som definerer testområdet.
I en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er testområdet et nettverk av ni datapunkter definert ved hjelp av en tre ganger tre oppstilling av punkter med kimpunktet i midten av nettverket. Betraktet på en annen måte er testområdet et sammensatt område av fire tilstøtende to ganger to nettverk, idet hvert nettverk har kimpunktet i et hjørne. Den foretrukne fremgangsmåte krever at datapunktet diagonalt overfor hver av de to ganger to-nettverkene tilfredsstiller en godkjennelsestest langs to forskjellige baner. Hvert av disse diagonalt ovenfor hverandre stående punkter må tilfredsstille godkjennelsestesten for at hele sammenstillingen av tre ganger tre punkter skal godkjennes. Straks et undersøkelsesområde er blitt godkjent, fortsetter områdevekst gjennom hele det tredimensjonale datasnittet ved å behandle hvert datapunkt i undersøkelsesområdet som et nytt kimpunkt.
Som nevnt ovenfor illustrerer figurene 1 til 4 tidligere kjente fremgangsmåter idet fordeler og formål med oppfinnelsen er beskrevet på figurene 5 til 8, hvor: Fig. 5 illustrerer et undersøkelsesområde ifølge oppfinnelsen som innbefatter fire traser eller kurver i et to ganger to trasenettverk hvor et kimpunkt er etablert i et hjørne av undersøkelsesområdet og hele undersøkelses-området blir verifisert ved å verifisere et annet punkt i undersøkelsesområdet ved hjelp av to forskjellige baner: Fig. 6 illustrerer et foretrukket undersøkelsesområde utpekt ifølge oppfinnelsen og som omfatter ni traser eller kurver i et rettlinjet tre ganger tre trasenettverk omkring en sentertrase; Fig. 7 illustrerer det første trinn i automatisk sporfølging ved bruk av den foretrukne fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, hvor kimpunktet ekspanderer i alle fire retninger innenfor det tredimensjonale datavolumet og hvor fire tilstøtende (side) traser blir valgt; Fig. 8 illustrerer det annet trinn i automatisk sporfølging med undersøkelsesområdet på figur 6, hvor hver hjørnetrase blir valgt og verifisert ved hjelp av to uavhengige ruter, og så blir alle åtte trasepunkter i undersøkelsesområdet omkring kimpunktet verifisert med hensyn til nøyaktighet før noen av de åtte trasepunktene blir akseptert; Fig. 9 illustrerer et flytskjema som er nyttig når det gjelder å programmere fremgangsmåten med et foretrukket undersøkelsesområde på ni traser ifølge oppfinnelsen; og Fig. 10 illustrerer utbredelsen av undersøkelsesområder for å vise hvordan hver trase som er godkjent i et undersøkelsesområde blir kimpunkt for et annet undersøkelsesområde, og hvordan undersøkelses-områdene hurtig ekspanderer inntil de når en forkastning eller et område med dårlige data.
Den automatiske sporfølgingsprosessen som benyttes ifølge oppfinnelsen, begynner når en tolker manuelt mater inn ett eller flere kimpunkter (eller linjer) som indikerer den seismiske horisont han eller hun ønsker å følge gjennom det tredimensjonale datavolumet.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i sin videste forstand er illustrert under henvisning til figur 5, hvor et bruker-spesifisert kimpunkt 0 er illustrert. For å vokse eller ekspandere gjennom det tredimensjonale datavolumet må et undersøkelsesområde verifiseres ved hjelp av en iterativ metode som beskrevet ovenfor under henvisning til figur 4. Hvert punkt i undersøkelsesområdet definert av trasene eller kurvene 0, 1, 2 og 3 blir verifisert etter tur. D.v.s. at punkt 1 blir verifisert fra punktene 0 til 1. Punkt 2 blir verifisert fra punkt 1 til punkt 2. Punkt 3 blir verifisert fra punkt 0 til punkt 3. Punkt 2 blir igjen verifisert fra punkt 3 til punkt 2. Selvsagt kan punkt 3 verifiseres fra punkt 2 til punkt 3 og fra punkt 0 til punkt 3. Alternativt kan verifiseringen fortsette fra 0 til 1, 1 til 2, 2 til 3 og endelig fra 3 til 0.
Hver trase eller hvert punkt i undersøkelsesområdet må verifiseres iterativt for at hvert av dem skal velges. I tillegg blir hele undersøkelsesområdet "valgt" i henhold til en "alle eller ingen"-regel. "Alle eller ingen"-verifiseringen av undersøkelsesområdet krever at minst ett punkt i undersøkelses-området blir verifisert ved hjelp av to forskjellige baner omkring området. Hvis for eksempel amplituden blir valgt som verifiseringskarakteristikk for undersøkelsesområdet, så må amplituden til punkt 1 sammenlignet med amplituden til punkt null være innenfor en forut bestemt poengverdi for den kontrollverdien som er valgt av brukeren, som beskrevet ovenfor under henvisning til den tidligere kjente iterative metode på figur 4. Punkt 2 som verifiseres fra punkt 1 til punkt 2, må også passere godkj ennelsestesten.
Deretter blir de to ovennevnte trinn utført først fra punkt 0 til punkt 3 og så fra punkt 3 til punkt 2. Hvis, og bare hvis punkt blir verifisert via de alternative banene 0-1;1-2 og 0-3; 3-2, vil noen av punktene1, 2, 3 bli valgt ved hjelp av fremgangsmåten for områdevekst fra kimpunktet 0. Når de først er valgt, vil hvert av de andre punktene virke som et kimpunkt for et nytt undersøkelsesområde. Hvert undersøkelsesområde blir testet i henhold til de ovenfor beskrevne trinn inntil der ikke er flere kimpunkter som kan testes.
Den foretrukne utførelsesform av fremgangsmåten utpeker et ni-trasers testområde omkring og omfattende kimpunktet som vist på figur 6. Hvert undersøkelsesområde består av en sentertrase (med kimpunktet), fire sidetraser (ortogonale til midtpunktet) og fire hjørnetraser (diagonalt til midtpunktet). I motsetning til den iterative sporfølgingsmåten ifølge tidligere kjente metoder, som bare krever 1-1 trase-verifisering, velger og verifiserer den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen alle åtte side og hjørnetraser før noen av dem blir akseptert. Hvis en sammenligning mellom to tilstøtende traser i undersøkelsesområdet ikke passerer en brukerspesifisert godkjennelsesgrense, blir alle åtte trasene som omgir kimpunktet, forkastet. I så fall kan automatisk sporfølging fortsette bare hvis et annet kimpunkt er blitt matet inn på et annet sted i det tredimensjonale datavolumet. Flere kimpunkter blir vanligvis valgt for områdevekst i et tredimensjonalt volumsett.
Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen går gjennom den multiple traseverifiserings-prosess i et enkelt under-søkelsesområde med ni traser ved først å velge fire tilstøtende (side) traser (se figur 7) og verifisere hvert av de fire punktene 1, 3, 5 og 7 på nøyaktig samme måte som den tidligere kjente iterative metode som er indikert ved hjelp av figur 4. Som illustrert på figur 8, blir deretter hver hjørnetrase verifisert ved hjelp av to uavhengige ruter eller forbindelser. For eksempel blir punkt 2 iterativt verifisert via forbindelsen fra 1 til 2 og fra forbindelsen 3 til 2. Punkt 4 blir iterativt verifisert via forbindelsen fra 3 til 4 og fra 5 til 4. Hver iterativ verifisering benytter de samme brukerdefinerte godkjennelses-kriterier som er beskrevet ovenfor. Alle åtte traser omkring kimtrasen vil bli akseptert bare hvis alle åtte baner eller forbindelser i under-søkelsesområdet passerer godkjennelsestestene. Når alle 12 forbindelser passerer disse testene, kan en hvilken som helst av de åtte trasene 1-8 forbindes tilbake til kimpunktet null ved hjelp av enhver mulig rute gjennom undersøkelsesområdet. Denne"alle eller ingen" -regelen sikrer at alle ni punkter virkelig ligger på den samme seismiske horisont.
Beskrivelsen ovenfor viser hvordan et område med punkter blir verifisert og godkjent omkring et kimpunkt. I praksis spesifiserer en bruker av fremgangsmåten en grense med datapunkter omkring hvilke utvelgelse skal utføres. En slik grense definerer et søkeområde. Brukeren kan spesifisere mange kimpunkter omkring hvilke fremgangsmåten skal anvendes. Følgelig er der i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebrakt en fremgangsmåte for å definere hvilke datapunkter som vil ha et nytt undersøkelsesområde definert omkring seg for å fortsette områdevekst omkring opprinnelige og nye kimpunkter.
En kontrollsammenstilling blir først skapt slik at status for hvert punkt innenfor søkeområdet kan opprettholdes ved igangsetting. Ved igangsetting blir hvert punkt klassifisert på en av tre måter: (1) Valgt: Brukt som nytt kimpunkt fra hvilket ekspansjon fortsetter (2) Urørt: Ikke valgt punkt for hvilket sporfølging er mulig, eller (3) Dødt: Et punkt betegnet av brukeren som uegnet for sporfølging.
Flere gjennomganger gjennom hvert punkt i kontrollområdet søker etter et kimpunkt. Når et kimpunkt er funnet, blir det gjort forsøk på å ekspandere omkring det ved hjelp av undersøkelsesområde-metoden som er beskrevet ovenfor, inn i tilstøtende "urørte" punkter.
Hvis forsøk på å ekspandere inn i tilstøtende punkter faller heldig ut (ved hjelp av undersøkelsesområde-metoden som er beskrevet ovenfor), blir de valgte eller sporfulgte punkter merket "ferske" og kimpunktet blir merket "dødt, men valgt".
Hvis forsøkene faller uheldig ut, blir kimpunktet også merket "dødt", men de tilstøtende punkter forblir uendret. Fremgangsmåten ved hjelp av undersøkelsesområdet begynner igjen omkring det neste tilgjengelige kimpunkt.
Når alle punktene i kontrollsammenstillingen er blitt avsøkt, blir alle punkter som er valgt under den tidligere gjennomgang, nå merket "friske" merket på nytt med "ekspander" og brukt som kimpunkter ved neste gjennomgang. Gjennomganger gjennom kontrollområdet fortsetter inntil ingen flere "friske" punkter blir funnet.
En "gjennomgang" gjennom kontrollsammenstillingen, begynner ved ett hjørne av sammenstillingen, og hvert punkt blir søkt inntil et "kim" eller ekspander-punkt blir funnet, det punktet blir ekspandert ved hjelp av undersøkelsesområde-metoden som er beskrevet ovenfor. Avsøking fortsetter for
hvert punkt tilstøtende kimpunktet.
Når et kimpunkt er funnet, blir det anbrakt i sentrum av et undersøkelsesområde, og undersøkelsesområde-prosessen som er beskrevet ovenfor, fortsetter. Når to kimpunkter eller ekspanderingspunkter er nær hverandre, kan ekspansjon fra hvert av disse kimpunktene være til et felles urørt punkt. Det første kimpunktet for å teste de urørte punktet, bestemmer dets status. Hvis det urørte punktet er i et vellykket undersøkelsesområde, blir det merket "friskt". Det vil ikke blir valgt på nytt, men vil bli brukt senere ved ytterligere testing for å prøve gyldigheten av andre undersøkelsesområder.
Avsøking fortsetter i kontrollsammenstillingen. Hvis ingen kimpunkter blir funnet, stanser behandlingen. Hvis minst ett kimpunkt blir funnet, blir alle punkter merket "friske", gitt nytt navn som "ekspander", og blir brukt som kimpunkter, og prosessen gjentas.
Figur 9 illustrerer trinnene i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen med et flytskjema over prosesstrinn som skal utføres på en digital datamaskin. Trinnene i fremgangsmåten blir utført for et undersøkelses-område med punkter 0-8 som illustrert på figur 6.
En bruker definerer x-y-utbredelsen av de tredimensjonale data som skal gjennomsøkes. Brukeren tilveiebringer også et på forhånd valgt nettverk med kimpunkter som er representative for en karakteristikk ved de tredimensjonale seismiske data som skal kartlegges eller velges i dataene.
Utført i en programmert digital datamaskin begynner fremgangsmåten med den logiske blokk 100 for å starte fremgangsmåten, og fortsetter så til den logiske blokk 102 hvor testpunktene for et undersøkelsesområde, maken til de på figur 6, blir definert. Hvis fremgangsmåten startes for første gang, vil hvert av punktene 1-8 være "urørte" punkter. Hvis derimot et første undersøkelsesområde er blitt funnet akseptabelt, blir hvert av punktene 1-8 valgt som kimpunkter og et nytt undersøkelsesområde definert omkring hvert punkt, baner eller forbindelser som tidligere er blitt akseptert under testingen av punkter for et tidligere kimpunkt, blir ikke testet på nytt. Likeledes forblir døde forbindelser eller baner døde og "dreper" ethvert nytt undersøkelsesområde som de kan være en del av. En bruker kan også spesifisere punkter som døde, d.v.s. at det kan defineres deler av dataene som ikke vil bli gjennomsøkt.
Den logiske blokken 106 bestemmer hvilke baner i et tidligere testet undersøkelsesområde som skal testes. Den mottar tilbakekopling fra de logiske blokkene 108 og 112 for å evaluere hvilke baner eller forbindelser som skal testes. Baneinformasjon som definerer "frapunkt" og "tUpunktet", blir lagret i den logiske blokken 110. Den logiske blokken 108 spesifiserer om et punkt er et friskt punkt som aldri før har et undersøkelsesområde som definerer det, et urørt punkt som tidligere er godkjent, eller et dødt punkt.
Den logiske blokken 114 begynner testen av hver forbindelse eller bane i undersøkelsesområdet, hvis det tidligere ikke er testet, fra "fratrasen" til "tiltrasen". Virkelig testing av hver bane eller forbindelse blir foretatt i den logiske blokken 116, og fortsetter inntil alle baner er testet. Testing av en forbindelse eller bane blir foretatt ved å sammenligne en karakteristikk ved "fratrasen" med en tilsvarende karakteristikk på "tiltrasen". For eksempel kan amplituden til en refleksjons-svingning ved en tid (eller dybde) på "tiltrasen" måtte være innenfor et forut bestemt forhold til amplituden til "fratrasen". Iterativ sporing eller sporfølging er nødvendig før en bane blir "sporet" med hell. D.v.s. at "fratrasen" også blir sammenlignet med "tiltrasen". Iterativ sporing eller sporfølging og test-prosedyrer for ampitudegodkjenning er som beskrevet ovenfor under henvisning til figur 4. Andre karakteristikker kan brukes for å teste fra en trase til en annen. For eksempel kan fase- eller frekvens-sammenligninger, eller en matematisk korrelasjon fra en trase til en annen, benyttes om ønsket.
Hvis sporfølgingen fra en "fratrase" til en "tiltrase" ikke er vellykket under prosessen, går styringen tilbake til den logiske blokken 102 hvor x-y-nettverket igjen blir avsøkt. Hvis sporing av en "fratrase" til en "tiltrase" er vellykket i den logiske boksen 118, blir styringen videreført til den logiske blokken 12 0 hvor sporingstiden for en bane'blir sammenlignet med en forut bestemt tid. Hvis sporfølgingstiden eller sporingstiden er for stor, blir styringen igjen overført til den logiske blokken 102. Ellers blir styringen overført til den logiske blokken 122 for lagring av sporingstiden for den tidligere testede bane. Styringen blir så overført til den logiske blokken 124 hvor en test blir utført for å bestemme om alle forbindelser eller baner i undersøkelsesområdet er blitt testet. Hvis testing av et undersøkelsesområde ikke er fullstendig, blir styringen igjen overført til den logiske blokken 116. Hvis alle baner er blitt testet, blir trasene på det undersøkelsesområdet som er testet med hell, lagret i en "horisont"-fil med traser eller punkter betegnet som "valgte" punkter hvis hver og en testet bane var vellykket i henhold til de testrutiner som er illustrert ved hjelp av figurene 7 og 8.
Hver valgt trase blir så et kimpunkt, og prosessen fortsetter inntil ingen flere kimpunkter er tilgjengelig for testing i x-y-området av det tredimensjonale datavolumet. Når et kimpunkt er funnet, blir det satt i midten av et nytt undersøkelsesområde som skal testes, og alle punkter eller traser på undersøkelsesområdet blir undersøkt for å bestemme hvilke bestemmelser eller baner som må testes. Hvis to eller flere undersøkelsesområder forsøker å ekspandere inn i det samme "urørte" punkt, vil det første undersøkelsesområdet som testes, teste det urørte punktet. Hvis et annet undersøkelsesområde ikke bekrefter punktet, blir punktet så merket "friskt" og vil ikke bli valgt på nytt, men brukt senere for å teste gyldigheten av andre undersøkelsesområder.
Når grensene for x-y-sammenstillingen med data er blitt nådd og ingen nye kimpunkter er blitt funnet, så stanser prosessen. Hvis minst ett kimpunkt er funnet, blir alle traser som er blitt sporfulgt eller sporet (ved den tidligere gjennomkjøring gjennom x-y-datasammenstillingen) som ble merket "friskt", merket på nytt som ekspanderings- eller kimpunkter, og områdevekst av undersøkelsesområdet blir
gjentatt.
Figur 10 illustrerer hvordan prosessen med områdevekst av undersøkelsesområdet ifølge oppfinnelsen,forhindrer ekspandering inn i feildata eller støydata på x-y-nettverk av data ved en forut bestemt dybde eller tid i et tredimensjonalt volum av seismiske traser. Undersøkelsesområdet 1 er testet på vellykket måte omkring kimpunktet 1. Likeledes er undersøkelsesområder omkring nye kimpunkter 2 og 3 testet med hell. Et undersøkelsesområde definert omkring kimpunktet 4, er ikke vellykket på grunn av forekomsten av en trase i det sørvestre hjørnet som ligger i en forkastningssone eller inneholder støydata. Følgelig blir ingen av punktene i undersøkelsesområdet omkring kimpunktet 4 valgt, men noen av dem vil bli valgt fra andre kimpunkter under prosessen med områdevekst.
Claims (9)
1. Fremgangsmåte for automatisk å velge en horisont i grunn-formas joner fra et tredimensjonalt volum med seismiske bølge-traser,
karakterisert ved: (a) utpeking av et kimpunkt ved en dybde på en liten bølge på en av de seismiske traser, hvilken seismiske trase blir utpekt som kimtrase, (b) identifisering av et testvolum med seismiske traser innbefattende kimtrasen og minst tre andre traser tilstøtende kimtrasen og tilstøtende hverandre idet de tre andre trasene omfatter to sidetraser og en diagonaltrase, hvor den diagonale trase er anordnet diagonalt fra kimtrasen mellom sidetrasene, (c) bestemmelse av at en lokal horisont finnes gjennom kimpunktet til kimtrasen og dybdepunktene til de to sidetrasene og diagonaltrasen bare hvis et dybdepunkt for en liten bølge på en av sidetrasene eller diagonaltrasen blir utvalgt via minst to forskjellige baner fra kimtrasen, hvor en bane omfatter en eller flere baneforbindelser som hver omfatter en starttrase til en måltrase og for hver baneforbindeIse blir utvelgelse oppnådd når en karakteristikk ved en liten bølge på måltrasen i dybde tilsvarer en slik karakteristikk ved en liten bølge på starttrasen, (d) lagring av hvert av dybdepunktene for de to sidetrasene og den diagonale trasen bare hvis det er bestemt at en horisont finnes gjennom dybdepunktet for kimtrasen og de andre trasene i trinn c, og (e) bruk av hvert av dybdepunktene for de to sidetrasene og den diagonale trasen som et kimpunkt i trinn (a), og gjentagelse av trinnene (b), (c) og (d).
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,
karakterisert vedat trinn (e) fortsetter inntil ingen flere lokale horisonter finnes gjennom kimpunkter som tilfredsstiller (c), og ved at fremgangsmåten videre omfatter fremvisning av de lagrede dybdepunkter i et grafisk format som identifiserer dybden til karakteristikkene ved de seismiske små bølger som en funksjon av x-y-dimensjoner for det tredimensjonale volum av traser.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,
karakterisert vedat hver måltrase blir iterativt utvalgt langs baneforbindelsen med hensyn til en starttrase.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 3,
karakterisert vedat en måltrase blir iterativt utvalgt langs baneforbindelsen med hensyn til en starttrase, innbefattet de trinn å (i) registrere en numerisk verdi for karakteristikken til en startbølge ved et start-dybdepunkt for startbølgen, (ii) overføre dybden til startpunktet fra måltrasen og finne det nærmeste dybdepunkt for karakteristikken til bølgen på måltrasen, som finnes mellom to null-gjennomganger for måltrasen og registrere dybdepunktet og en numerisk verdi for karakteristikken til bølgen på måltrasen, og (iii) overføre dybden for dybdepunktet til måltrasen tilbake til starttrasen for å bestemme om den er mellom nullgjennomganger for bølgen på starttrasen, og hvis den er det, (iv) kreve at differansen mellom den numeriske verdi for karakteristikken til bølgen på starttrasen og den numeriske verdi for karakteristikken til bølgen må måltrasen skal være innenfor en forut bestemt numerisk størrelse.
5. Fremgangsmåte for automatisk å velge en horisont i grunn-formas joner fra et tredimensjonalt volum av seismiske bølge-traser,
karakterisert ved(a) å utpeke et kimpunkt ved en dybde for en liten bølge på en av de seismiske traser, hvilken ene seismiske trase blir utpekt som kimtrase, (b) å identifisere et testvolum av seismiske traser innbefattet kimtrasen og minst åtte andre traser tilstøtende kimtrasen, hvilke åtte andre traser innbefatter fire sidetraser og fire diagonaltraser, (c) å bestemme at en lokal horisont finnes gjennom kimpunktet til kimtrasen og dybdepunkter på de åtte trasene bar hvis et dybdepunkt for en liten bølge på en av hver av de fire diagonaltrasene blir utvalgt via minst to forskjellige baner fra kimtrasen, hvor en bane omfatter en eller flere baneforbindelser, idet hver baneforbindelse blir definert fra en starttrase til en måltrase og utvelgelse blir oppnådd når en karakteristikk ved en liten bølge på måltrasen i dybde svarer til en slik karakteristikk ved en liten bølge på starttrasen, (d) å velge hvert av dybdepunktene for de åtte trasene bare hvis det blir bestemt at en lokal horisont finnes gjennom dybdepunktet til kimtrasen og de åtte trasene i trinn (c) og (e) å bruke hvert av dybdepunktene på de åtte trasene som ikke er blitt brukt som et kimpunkt før, som kimpunkt i trinn (a) og gjenta trinnene (b), (c) og (d).
6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,
karakterisert vedat trinn (e) fortsetter inntil ingen flere lokale horisonter finnes gjennom kimpunkter som tilfredsstiller trinn (c), og ved at fremgangsmåten omfatter fremvisning av de lagrede datapunkter i et grafisk format som identifiserer dybden til karakteristikken ved den seismiske bølge som en funksjon av x-y-dimensjoner for det tredimensjonale volum av traser.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 5,
karakterisert vedat hver måltrase blir iterativt utvalgt langs baneforbindelsen med hensyn til en starttrase.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,
karakterisert vedat en måltrase blir iterativt valgt langs baneforbindelsen med hensyn til en starttrase, innbefattet (i) å registrere en numerisk verdi for karakteristikken til en startbølge ved et start-dybdepunkt på startbølgen, (ii) å overføre dybden av start-dybdepunktet til måltrasen og finne det nærmeste dybdepunkt for karakteristikken til bølgen på måltrasen som eksisterer mellom to null-gjennomganger på måltrasen, og registrere dybdepunktet og en numerisk verdi for karakteristikken til bølgen på måltrasen, og (iii) å overføre dybden til dybdepunktet på måltrasen tilbake til starttrasen for å bestemme om den er mellom null-gjennomganger av bølgen på startfrasen, og hvis den er det, (iv) å kreve at differansen mellom den numeriske verdi av karakteristikken til bølgen på starttrasen og den numeriske verdi av karakteristikken til bølgen på måltrasen, skal være innenfor en forut bestemt numerisk størrelse.
9. Fremgangsmåte for fremvisning av en representasjon av en grense mellom lag av grunnformasjoner,karakterisert ved(a) å samle inn seismiske refleksjonsdata for grunn-formas j onen og lagre slike data i et datamaskin-minne som et volum av seismiske traser som hver omfatter en rekke seismiske småbølger, (b) å velge et kimpunkt ved en kimdybde på minst en av de seismiske traser som er utpekt som en kimtrase, hvor kimdybden er dybden for en karakteristikk ved en liten bølge på kimtrasen, (c) å velge et testvolum av seismiske traser på hvilke kimtrasen er en slik trase, (d) å bestemme at en lokal horisont eksisterer gjennom kimpunktet til kimtrasen og dybdepunktene for alle andre traser i testvolumet bare hvis en eller flere småbølger på testfrasene bortsett fra kimtrasen, blir utvalgt med hensyn til bølgen til kimpunktet på kimtrasen langs to forskjellige baner fra kimtrasen, hvor en bane omfatter en eller flere baneforbindelser fra et kimpunkt på en starttrase til en måltrase, og utvelgelse blir oppnådd når en karakteristikk for en liten bølge på måltrasen i dybde svarer til denne karakteristikken for en liten bølge på starttrasen, (e) å lagre hvert av dybdepunktene bare hvis det er bestemt at en lokal horisont eksisterer gjennom dybdepunktet for kimtrasen og de andre trasene i testvolumet i trinn (d), og (f) å bruke hvert av dybdepunktene for alle de andre trasene i testvolumet som et kimpunkt i trinn (b) og gjenta trinnene (c), (b) og (e), og (g) å fremvise de lagrede dybdepunkter i et grafisk format som identifiserer dybden til karakteristikkene som en funksjon av x-y-dimensjoner for volumet med seismiske traser.
Applications Claiming Priority (2)
Application Number | Priority Date | Filing Date | Title |
---|---|---|---|
US07/543,663 US5056066A (en) | 1990-06-25 | 1990-06-25 | Method for attribute tracking in seismic data |
PCT/US1991/004083 WO1992000532A1 (en) | 1990-06-25 | 1991-06-10 | Method for attribute tracking in seismic data |
Publications (3)
Publication Number | Publication Date |
---|---|
NO920738D0 NO920738D0 (no) | 1992-02-24 |
NO920738L NO920738L (no) | 1992-02-24 |
NO303153B1 true NO303153B1 (no) | 1998-06-02 |
Family
ID=24169025
Family Applications (1)
Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
---|---|---|---|
NO920738A NO303153B1 (no) | 1990-06-25 | 1992-02-24 | FremgangsmÕte for Õ sporf÷lge egenskaper innen seismiske data |
Country Status (11)
Country | Link |
---|---|
US (1) | US5056066A (no) |
EP (1) | EP0489135B1 (no) |
AT (1) | ATE127237T1 (no) |
AU (1) | AU644453B2 (no) |
CA (1) | CA2064686C (no) |
DE (1) | DE69112580T2 (no) |
DK (1) | DK0489135T3 (no) |
ES (1) | ES2076533T3 (no) |
GR (1) | GR3017342T3 (no) |
NO (1) | NO303153B1 (no) |
WO (1) | WO1992000532A1 (no) |
Families Citing this family (74)
Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
---|---|---|---|---|
US5251184A (en) * | 1991-07-09 | 1993-10-05 | Landmark Graphics Corporation | Method and apparatus for finding horizons in 3D seismic data |
US5153858A (en) * | 1991-07-09 | 1992-10-06 | Landmark Graphics Corporation | Method for finding horizons in 3D seismic data |
US5751289A (en) * | 1992-10-01 | 1998-05-12 | University Corporation For Atmospheric Research | Virtual reality imaging system with image replay |
US5432895A (en) * | 1992-10-01 | 1995-07-11 | University Corporation For Atmospheric Research | Virtual reality imaging system |
US5373486A (en) * | 1993-02-03 | 1994-12-13 | The United States Department Of Energy | Seismic event classification system |
US5537365A (en) * | 1993-03-30 | 1996-07-16 | Landmark Graphics Corporation | Apparatus and method for evaluation of picking horizons in 3-D seismic data |
US5570106A (en) * | 1993-07-28 | 1996-10-29 | Landmark Graphics Corporation | Method and apparatus for creating horizons from 3-D seismic data |
DE4413081C1 (de) * | 1994-04-15 | 1995-03-09 | Sartorius Gmbh | Verfahren und Vorrichtung zur Integritätsprüfung von Filterelementen in Räumen mit besonderen Sicherheitsanforderungen |
US5481269A (en) * | 1994-05-27 | 1996-01-02 | Westinghouse Electric Corp. | General frame wavelet classifier |
US5537320A (en) * | 1994-10-31 | 1996-07-16 | Landmark Graphics Corporation | Method and apparatus for identifying fault curves in seismic data |
US5930730A (en) * | 1994-12-12 | 1999-07-27 | Amoco Corporation | Method and apparatus for seismic signal processing and exploration |
US5563949A (en) * | 1994-12-12 | 1996-10-08 | Amoco Corporation | Method of seismic signal processing and exploration |
USRE38229E1 (en) | 1994-12-12 | 2003-08-19 | Core Laboratories Global N.V. | Method and apparatus for seismic signal processing and exploration |
US5555531A (en) * | 1994-12-19 | 1996-09-10 | Shell Oil Company | Method for identification of near-surface drilling hazards |
US5586082A (en) * | 1995-03-02 | 1996-12-17 | The Trustees Of Columbia University In The City Of New York | Method for identifying subsurface fluid migration and drainage pathways in and among oil and gas reservoirs using 3-D and 4-D seismic imaging |
US5831935A (en) | 1996-03-05 | 1998-11-03 | Chevron U.S.A. Inc. | Method for geophysical processing and interpretation using seismic trace difference for analysis and display |
US5724309A (en) * | 1996-03-06 | 1998-03-03 | Chevron U.S.A. Inc. | Method for geophysical processing and interpretation using instantaneous phase and its derivatives and their derivatives |
CN1186647C (zh) * | 1996-04-12 | 2005-01-26 | 环球核心实验室有限公司 | 处理和探测地震信号的方法及装置 |
US5894417A (en) * | 1996-09-19 | 1999-04-13 | Atlantic Richfield Company | Method and system for horizon interpretation of seismic surveys using surface draping |
US5982707A (en) * | 1997-01-16 | 1999-11-09 | Geoquest | Method and apparatus for determining geologic relationships for intersecting faults |
US6018497A (en) * | 1997-02-27 | 2000-01-25 | Geoquest | Method and apparatus for generating more accurate earth formation grid cell property information for use by a simulator to display more accurate simulation results of the formation near a wellbore |
US6106561A (en) * | 1997-06-23 | 2000-08-22 | Schlumberger Technology Corporation | Simulation gridding method and apparatus including a structured areal gridder adapted for use by a reservoir simulator |
US5940778A (en) * | 1997-07-31 | 1999-08-17 | Bp Amoco Corporation | Method of seismic attribute generation and seismic exploration |
US6092026A (en) * | 1998-01-22 | 2000-07-18 | Bp Amoco Corporation | Seismic signal processing and exploration |
US6016287A (en) * | 1998-05-07 | 2000-01-18 | Geoquest, A Division Of Schlumberger Technology Corporation | Apparatus and method for accurately determining the location of events such as peaks in seismic data |
US6765570B1 (en) * | 1998-07-21 | 2004-07-20 | Magic Earth, Inc. | System and method for analyzing and imaging three-dimensional volume data sets using a three-dimensional sampling probe |
US6138075A (en) * | 1998-08-05 | 2000-10-24 | Landmark Graphics Corporation | Methods and apparatus for analyzing seismic data |
EP1058131B1 (en) * | 1999-06-03 | 2004-09-01 | Jason Geosystems B.V. | Method of determining spatial changes in subsurface structure stratigraphy, lithology and fluid content and of reducing seismic noise |
US7006085B1 (en) | 2000-10-30 | 2006-02-28 | Magic Earth, Inc. | System and method for analyzing and imaging three-dimensional volume data sets |
US6853922B2 (en) * | 2001-07-20 | 2005-02-08 | Tracy Joseph Stark | System for information extraction from geologic time volumes |
US6850845B2 (en) | 2001-07-20 | 2005-02-01 | Tracy Joseph Stark | System for multi-dimensional data analysis |
US7123766B2 (en) * | 2002-02-11 | 2006-10-17 | Cedara Software Corp. | Method and system for recognizing and selecting a region of interest in an image |
EP1550001B1 (en) * | 2002-09-26 | 2013-03-27 | ExxonMobil Upstream Research Company | Method for performing stratigraphically-based seed detection in a 3-d seismic data volume |
US7280952B2 (en) * | 2003-01-28 | 2007-10-09 | Conocophillips Company | Well planning using seismic coherence |
US7298376B2 (en) | 2003-07-28 | 2007-11-20 | Landmark Graphics Corporation | System and method for real-time co-rendering of multiple attributes |
US7283911B2 (en) * | 2004-10-22 | 2007-10-16 | Landmark Graphics Corporation | System and method for interpreting reverse faults and multiple z-valued seismic horizons |
DE602004015297D1 (de) * | 2004-10-26 | 2008-09-04 | Total Sa | Verfahren und Computerprogramm zur Fehleroberflächenkonstruktion |
FR2880154B1 (fr) * | 2004-12-27 | 2007-06-22 | Gen Electric | Procede et systeme de visualisation rapide de structures |
RU2008121931A (ru) * | 2005-10-21 | 2009-11-27 | Парадайм Джеофизикал Лтд. (Il) | Система и способ для отображения характеристик сейсмических горизонтов |
CN101506686B (zh) * | 2006-06-21 | 2013-11-06 | 特拉斯帕克地球科学有限责任公司 | 地质沉积体系的解释 |
MX2009002237A (es) * | 2006-09-01 | 2009-10-12 | Landmark Graphics Corp | Sistemas y metodos para representar volumenes de forma de onda. |
US8638328B2 (en) * | 2007-01-05 | 2014-01-28 | Landmark Graphics Corporation | Systems and methods for visualizing multiple volumetric data sets in real time |
US9171391B2 (en) | 2007-07-27 | 2015-10-27 | Landmark Graphics Corporation | Systems and methods for imaging a volume-of-interest |
EP2220517A4 (en) * | 2007-11-14 | 2013-10-02 | Terraspark Geosciences Llc | SEISMIC DATA PROCESSING |
US7702463B2 (en) * | 2007-12-12 | 2010-04-20 | Landmark Graphics Corporation, A Halliburton Company | Systems and methods for enhancing a seismic data image |
AU2009234284A1 (en) * | 2008-04-11 | 2009-10-15 | Terraspark Geosciences, Llc | Visulation of geologic features using data representations thereof |
AU2009256034B2 (en) * | 2008-06-06 | 2015-02-26 | Landmark Graphics Corporation, A Halliburton Company | Systems and methods for imaging a three-dimensional volume of geometrically irregular grid data representing a grid volume |
US8265876B1 (en) | 2008-11-08 | 2012-09-11 | Ihs Global Inc. | Seismic horizon autopicking using orientation vector field |
FR2939520B1 (fr) * | 2008-12-10 | 2011-05-20 | Elite Image Software | Procede de modelisation geologique de donnees sismiques par correlation de traces |
US8094515B2 (en) * | 2009-01-07 | 2012-01-10 | Westerngeco L.L.C. | Seismic data visualizations |
US20100214870A1 (en) * | 2009-02-23 | 2010-08-26 | Randolph Pepper | Method and apparatus for dynamic extraction of extrema-based geometric primitives in 3d voxel volumes |
US8600708B1 (en) | 2009-06-01 | 2013-12-03 | Paradigm Sciences Ltd. | Systems and processes for building multiple equiprobable coherent geometrical models of the subsurface |
US8743115B1 (en) | 2009-10-23 | 2014-06-03 | Paradigm Sciences Ltd. | Systems and methods for coordinated editing of seismic data in dual model |
US8957895B2 (en) * | 2011-09-08 | 2015-02-17 | Landmark Graphics Corporation | Systems and methods for rendering 2D grid data |
US9618639B2 (en) | 2012-03-01 | 2017-04-11 | Drilling Info, Inc. | Method and system for image-guided fault extraction from a fault-enhanced seismic image |
GB2503506B (en) * | 2012-06-29 | 2014-12-03 | Foster Findlay Ass Ltd | Adaptive horizon tracking |
US9182511B2 (en) | 2012-11-04 | 2015-11-10 | Drilling Info, Inc. | System and method for reproducibly extracting consistent horizons from seismic images |
US10577895B2 (en) | 2012-11-20 | 2020-03-03 | Drilling Info, Inc. | Energy deposit discovery system and method |
NO20121473A1 (no) * | 2012-12-06 | 2014-06-09 | Roxar Software Solutions As | System for modellering av geologiske strukturer |
US10853893B2 (en) | 2013-04-17 | 2020-12-01 | Drilling Info, Inc. | System and method for automatically correlating geologic tops |
US10459098B2 (en) | 2013-04-17 | 2019-10-29 | Drilling Info, Inc. | System and method for automatically correlating geologic tops |
US9911210B1 (en) | 2014-12-03 | 2018-03-06 | Drilling Info, Inc. | Raster log digitization system and method |
CN104808244B (zh) * | 2015-04-14 | 2017-03-08 | 中国石油天然气股份有限公司 | 古河道河床侵蚀深度自动识别方法 |
US10908316B2 (en) | 2015-10-15 | 2021-02-02 | Drilling Info, Inc. | Raster log digitization system and method |
US10466388B2 (en) | 2016-09-07 | 2019-11-05 | Emerson Paradigm Holding Llc | System and method for editing geological models by switching between volume-based models and surface-based structural models augmented with stratigraphic fiber bundles |
AU2017360491A1 (en) | 2016-11-18 | 2019-03-28 | Landmark Graphics Corporation | Multi-Z horizon auto-tracking |
GB201619782D0 (en) * | 2016-11-23 | 2017-01-04 | Foster Findlay Ass Ltd | Adaptive tracking of geological objects |
GB2579854B (en) | 2018-12-18 | 2021-06-16 | Equinor Energy As | Method of analysing seismic data to detect hydrocarbons |
US11156744B2 (en) | 2019-01-10 | 2021-10-26 | Emerson Paradigm Holding Llc | Imaging a subsurface geological model at a past intermediate restoration time |
US10520644B1 (en) | 2019-01-10 | 2019-12-31 | Emerson Paradigm Holding Llc | Imaging a subsurface geological model at a past intermediate restoration time |
CN111650637B (zh) * | 2019-03-04 | 2022-12-02 | 中国石油天然气股份有限公司 | 地震层位解释方法及装置 |
GB2583910B (en) * | 2019-05-03 | 2022-01-12 | Equinor Energy As | Method of analysing seismic data |
CN113888700A (zh) * | 2021-10-20 | 2022-01-04 | 哈尔滨理工大学 | 一种基于体素增长的医学图像三维重建方法 |
GB202400121D0 (en) | 2024-01-04 | 2024-02-21 | Equinor Energy As | Seismic data processing |
Family Cites Families (2)
Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
---|---|---|---|---|
GB2138135B (en) * | 1983-04-06 | 1986-09-17 | Chevron Res | Interpretation of seismic records |
US4633401A (en) * | 1984-11-08 | 1986-12-30 | Texas Instruments Incorporated | Method and apparatus for automatically determining pairs of turnings related to the same seismic event in adjacent seismic traces |
-
1990
- 1990-06-25 US US07/543,663 patent/US5056066A/en not_active Expired - Lifetime
-
1991
- 1991-06-10 CA CA002064686A patent/CA2064686C/en not_active Expired - Fee Related
- 1991-06-10 WO PCT/US1991/004083 patent/WO1992000532A1/en active IP Right Grant
- 1991-06-10 DK DK91911657.4T patent/DK0489135T3/da active
- 1991-06-10 AU AU80516/91A patent/AU644453B2/en not_active Ceased
- 1991-06-10 AT AT91911657T patent/ATE127237T1/de not_active IP Right Cessation
- 1991-06-10 DE DE69112580T patent/DE69112580T2/de not_active Expired - Fee Related
- 1991-06-10 ES ES91911657T patent/ES2076533T3/es not_active Expired - Lifetime
- 1991-06-10 EP EP91911657A patent/EP0489135B1/en not_active Expired - Lifetime
-
1992
- 1992-02-24 NO NO920738A patent/NO303153B1/no not_active IP Right Cessation
-
1995
- 1995-09-08 GR GR950401863T patent/GR3017342T3/el unknown
Also Published As
Publication number | Publication date |
---|---|
NO920738D0 (no) | 1992-02-24 |
GR3017342T3 (en) | 1995-12-31 |
DK0489135T3 (da) | 1995-10-16 |
DE69112580T2 (de) | 1996-04-18 |
ATE127237T1 (de) | 1995-09-15 |
WO1992000532A1 (en) | 1992-01-09 |
DE69112580D1 (de) | 1995-10-05 |
US5056066A (en) | 1991-10-08 |
AU644453B2 (en) | 1993-12-09 |
CA2064686C (en) | 1997-06-03 |
EP0489135A4 (en) | 1993-11-18 |
EP0489135A1 (en) | 1992-06-10 |
NO920738L (no) | 1992-02-24 |
CA2064686A1 (en) | 1991-12-26 |
AU8051691A (en) | 1992-01-23 |
EP0489135B1 (en) | 1995-08-30 |
ES2076533T3 (es) | 1995-11-01 |
Similar Documents
Publication | Publication Date | Title |
---|---|---|
NO303153B1 (no) | FremgangsmÕte for Õ sporf÷lge egenskaper innen seismiske data | |
CA2088501C (en) | Method and apparatus for finding horizons in 3d seismic data | |
US5432751A (en) | Method and apparatus for finding horizons in 3D seismic data | |
US5675551A (en) | Apparatus and method for evaluation of score failures in picking of 3-D seismic data | |
US6018498A (en) | Automated seismic fault detection and picking | |
CA2723951C (en) | Seismic horizon skeletonization | |
US4984220A (en) | Geophysical exploration using velocity spectra regional coherency peaks | |
US5008861A (en) | Geophysical exploration by automatically picking and associating stacked seismic sections with regional coherency peaks of velocity spectra | |
NO315824B1 (no) | Ikke-entydig seismisk litologisk inversjon for modellering av undergrunnen | |
NO334012B1 (no) | Multi-egenskap seismisk bølgeformklassifisering | |
NO300608B1 (no) | Fremgangsmåte ved plotting av flater i et 3D-volum | |
NO322790B1 (no) | Fremgangsmate og apparat for tolkning av formasjonsgrenseflater i geologiske formasjoner ved hjelp av bronnloggekurver | |
US11885922B2 (en) | Adaptive tracking of geological objects | |
NO20121473A1 (no) | System for modellering av geologiske strukturer | |
CN104316961A (zh) | 获取风化层的地质参数的方法 | |
AU2021379607B2 (en) | Well correlation through intermediary well | |
Nosjean et al. | Statics: from imaging to interpretation pitfalls and an efficient way to overcome them | |
Poelchau | Coherence mapping—An automated approach to display goodness-of-correlation between wells in a field | |
Rehling et al. | Accelerating Geothermal Energy Projects in the Netherlands Through Acquisition of High Quality Long-Offset 2D Seismic | |
Nester et al. | Seismic interpretation: part 7. Geophysical methods | |
Abo Jnah | Re-processing and True-Amplitude and Acoustic-Impedance Inversion of the Teapot Dome 3-D Seismic Dataset | |
Trinchero et al. | Seismic tomography as an interpretation tool | |
CN117950046A (zh) | 炮检点位置检查与监控方法、观测系统、电子设备及介质 |
Legal Events
Date | Code | Title | Description |
---|---|---|---|
MK1K | Patent expired |