NO302149B1 - Helfarget, tredimensjonalt fremvisersystem - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører projeksjonsfremviser-systemer og særlig fargesystemer. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen tredimensjonale (3D) fargesystemer.

I den relaterte teknikk finnes forskjellige typer av 3D fargeprojeksjons- og/eller fremvisersystemer. En løsning har to projektorer eller fremvisersystemer, hvor en projektor gir en høyre øyes fremvisning og den andre gir en venstre øyes fremvisning på en skjerm, idet hver fremviser har sin egen polarisasjon, for eksempel henholdsvis "p" og "s". Seeren bærer polariserte briller som lar øynene se en stereoskopisk fremvisning for 3D betraktning. Et annet system har en enkelt fremviser som sammenfletter høyre og venstre øyes bilder, idet hvert bilde har sin egen polarisasjon. Bildene oppfattes av øynene gjennom polariserte briller for 3D betraktning. Selv om der er mange 3D fargefremvisersystemer innenfor teknikken, er foreliggende oppfinnelse særpreget ved at kun den blå kanalen krever tidsmultipleksing og kan frem-bringes på en langt lavere oppløsning og båndbredde.

Begge de tidligere kjente fremvisersystemer er beskrevet i en artikkel "Stereoscopic (3-D) Projection Display using Polarized Color Multiplexing" publisert i Optical Engine-ering, Vol. 29, nr. 8, august 1990, sidene 838 til 842. Denne artikkel beskriver videre et stereoskopisk projeksjons-fremvisersystem som anvender polarisert helfargemulti-pleksing. En grønn bildekilde, en rød bildekilde og en blå bildekilde blir sekvensmessig multiplekset mellom et tilhørende venstre og høyre videosignal. Bildene av de tre kildene kombineres enten optisk på en fremviserskjerm som betraktes av observatøren gjennom polariserte briller eller kombineres ved hjelp av et firer-prisme hvis utmattede bilde overføres gjennom en projiseringslinse til fremviserskjermen. I begge tilfeller styrer en elektronisk styrbar retarderer ECR polarisasjonstilstanden for bildene.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et helfarget 3D fremvisersystem som er kompakt og har høy oppløsning under bruk av en enkelt-projeksjonsfremviser. Oppfinnelsen tillater bruken av flatpanel, katodestrålerør (CRT) med høy oppløsning og luminans, lysventil eller laserprojeksjons-systemer der fargeaddisjon typisk genererer et helfarget bilde. Dette betyr at oppfinnelsen drar fordel av prinsip-pene for fargekombineringsmetoder som ivaretar de kombinerte fargers polarisasjoner, hvilke kan anvendes på den foreliggende 3D metode.

De for oppfinnelsen kjennetegnende trekk vil fremgå av de etterfølgende patentkrav.

Selv om der finnes mange 3D fargefremvisersystemer innenfor teknikken, er den foreliggende oppfinnelse spesiell ved at kun den blå kanalen krever tidsmultipleksing og kan genereres med en langt lavere oppløsning og båndbredde.

Disse og andre foretrukne utførelsesformer og detaljer ved oppfinnelsen fremgår også av den etterfølgende beskrivelse med henvisning til de vedlagte tegninger.

Fordelene med den foreliggende oppfinnelse ligger i et enkelt fremvisersystem som anvender front- eller bakprojeksjon, høyere 3D fargebildeoppløsning enn for kombinerende fler-farge-fremvisere, større luminans enn det for helfargen, dobbelt kanalsløsninger av lignende fysiske dimensjon, større bildeoppløsning enn den for typiske tids-multiplekssystemer, som må operere på 120 Hz felttakt, minimal interokular overhøring på grunn av elimineringen av tidsstyrings- og resulterende synkroniseringsproblemer ved 120 Hz operasjon, fleksibilitet ved anvendelse av separate prosessorer til å genere bilder parallelt for hvert øye, kompabilitet med flytende krystallfremvisere som genererer polariserte bilder, og realiseringen av kombinatorer for dikroisk bilde, der slike kombinatorer har meget høye virkningsgrader for polarisert lys. Oppfinnelsen kan anvendes til lett å omdanne nåværende kommersielle og militære helfarge projeksjonssys-temer til 3D uten tap av oppløsning.

Den foreliggende stereoskopiske 3D projeksjonsfremviser har fargebildekomponenter som er adskilt slik at bildekomponentene med kort bølgelengde som bidrar til visuell romlig opp-løsning eller behandlingen av stereoinformasjonen, presenteres med langt lavere oppløsning enn komponentene med den midtre bølgelengde (grønne) og lange bølgelengde (røde). Dette tillater anvendelse av røde/grønne bildekilder (venstre øyes betraktning og høyre øyes betraktning) med høy oppløs-ning som primærbildekildene, samtidig som der innbefattes en enkelt bildekilde for monokrom blått med langt mindre oppløs-ning (dvs. "å splitte ut det blå bildet").

Oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives under henvisning til de vedlagte tegninger. Fig. la og lb viser en bi-prisme utførelsesform av opp finnelsen . Fig. 2a-b viser de transmitterende egenskapene for det bredbånds polariserende strålekombinerende belegget for bi-prisme utførelsesformen. Fig. 2c-d viser de transmitterende egenskapene for det blå reflekterende dikroiske belegg som anvendes for bi-prisme utførelsesformen. Fig. 3a og 3b viser fire-prisme utførelsesformen ifølge oppfinnelsen. Fig. 4a-d viser de transmitterende egenskapene for de polariserende strålekomponerende belegg A og B for fire-prisme utførelsesformen. Fig. 5 illustrerer en projeksjonsutførelsesform av oppfinnelsen .

Utførelsesformen 10 er et bi-prisme 12-13 som er vist i fig. la og lb. Det skal nevnes at flere variasjoner av utførel- sesform 10 er mulige ved eksempelvis å ha omsnudd venstre og høyres øyes synsbildekilder. I den foreliggende variant av utførelsesformen 10 passerer lysstråle 14 for blått bilde fra blå-bildekilde 130 gjennom en n-celle eller elektronisk halvbølge retarderer 16. Blå lysstråle 14 har en lineær polarisasjon med en orientering lik "p" som dreies til orientering lik "s" når n-celle eller elektronisk halvbølge retarderer 16 er innkoblet. Når elektronisk retarderer 16 eller n-celle 16 er utkoblet, forblir så polarisasjonsorien-teringen for lysstråle 14 den samme. Når kilden 130 for blått bilde skal presentere et venstre øyes bilde, er retarderen 16 i en av-tilstand og stråle 14, i p-orientert lineær polarisasjon, går gjennom retarderer 16 uten en endring av dens polariasjonsorientering, men blir lysstråle 18 i fig. la med den p-orienterte lineære polariasjon og går gjennom side 17 og bredbånds polariserende belegg 20 på prismer 12 og 13. Når stråle 18 passerer gjennom belegg 20 inn i prisme 13, betegnes den til å være 22, mens den fortsatt har den p-orienterte lineære polarisasjon. Strålen 22 går ut av siden 19 i prismet 13 og går inn i en-kvart-bølge retarderer 30, med sin hurtigakse i 45° i forhold til den innfallende lineære polarisasjon. Strålen 22 som går inn i retardereren 30 får sin innfallende lineære polariasjon endret til sirkulær polarisasjon. Strålen 22 reflekteres så vekk fra et dikroisk belegg 32, og får sin sirkulære polarisasjon omsnudd, og den blå strålen blir stråle 26 i fig. la. Dikroisk belegg 32 på retarderer 30 sender rødt og grønt lys og reflekterer blått, slik det fremgår av fig. 2c og 2d. Strålen 26 kommer ut fra kvartbølge retardereren 30 som har lineær polarisasjon med orientering s og går inn i prisme 13 gjennom side 19. Strålen 26 fortsetter inntil den støter mot belegg 20 og reflekteres av belegg 20 som blå stråle 28, med en lineær polarisasjon som har orientering s. Karakteristikkene for belegg 20 er vist i fig. 2a og 2b som angir den høye transmitansen for lys som har en lineær polarisasjon med p-orientering og en uhyre liten transmittans for lys med lineær polarisering som har en s-orientering. Blå lysstråle 28 projiseres ut av prisme 13 gjennom side 21 under den tidsperiode når blå-bildegeneratoren presenterer et venstre øyes bilde. Fra en rød og grønn venstre øyes bildekilde 132 kommer en lysstråle 34 som har fargene rød og grønn, og en lineær polarisasjon med en p-orientering. Lysstrålen 34 går inn i kvartbølge retardereren 36 som endrer polarisasjonen av lysstrålen 34 fra lineær til sirkulær når den går ut av retardereren 36 som stråle 38 som passerer gjennom dikroisk belegg 32, ettersom den transmitterer rødt og grønt lys og reflekterer blått. Lysstråle 38 passerer gjennom retarderer 30 og kommer ut som lysstråle 40 med en lineær polarisasjon som har s-orientering. Lysstråle 40 går inn i prisme 13 gjennom side 19 og støter mot belegg 20 og re-flekteres av belegg 20 som lysstråle 42 med lineær polarisasjon som har s-orientering. Rød og grønn stråle 42 proji-seres ut av prisme 13 gjennom side 21 for å presentere venstre øyes stereokomponent for rød og grønn.

Går man tilbake til blå stråle 14 som har lineær polarisasjon med p-orientering, kan dens bane bemerkes når n-celle eller elektronisk halvbølge retarderer 16 er på eller i virksomhet. Når blå-bildekilden 130 her presenterer et høyre øyes bilde, passerer lysstråle 14 n-celle eller elektronisk retarderer 16 som er på eller i en eksitert tilstand. Lysstråle 14 går ut som lysstråle 18 med lineær polarisasjon og med sin orientering endret til s. Lysstråle 18 går inn i prisme 12 gjennom side 17 og fortsetter inntil den støter mot belegg 20 og reflekteres av belegg 20 som stråle 44 som går ut av prisme 12 gjennom side 23 og går inn i kvartbølge retardereren 46 og reflekteres av dikroisk belegg 48 som transmitterer rødt og grønt lys og reflekterer blått lys, som angitt med fig. 2c og 2d. Lysstråle 44 går ut fra retardereren 46 som lysstråle 50 med lineær polarisasjon som har p-orientering. Lysstråle 50 går inn i prisme 12 gjennom side 23 og fortsetter videre gjennom polariserende belegg 20 til å bli stråle 52 som går gjennom prisme 13 og projiseres fra prisme 13 gjennom side 21. Transmittansen for lys med en lineær polarisasjon som har p-orientering gjennom belegg 20, er vist i fig. 2a. Blå stråle 52 sees som et høyre øyes bilde. Kilden 134 for høyre øyes bilde presenterer rød og grønn stråle 54 som har en lineær polarisasjon med en p-orientering, som går gjennom tre-kvart-bølge retardereren 56 og kommer ut som stråle 58 med sirkulær polarisasjon. Stråle 58 passerer gjennom dikroisk belegg, ettersom belegg 48 transmitterer rødt og grønt og reflekterer blått lys. Lysstråle 58 passerer gjennom kvart-bølge retarderer 46 og kommer ut som stråle 60 med lineær polarisasjon som har en p-orientering. Stråle 60 går inn i prisme 12 gjennom side 23 og passerer gjennom belegg 20 videre inn til prisme 13 som stråle 62. Stråle 62 projiseres ut av prisme 13 gjennom side 21 som en rød og grønn lysstråle med lineær polarisasjon som har p-orientering som representerer høyre øyes røde og grønne bilde i en 3D projeksjons-fremviser. Stråle 62 kombinerer med stråle 52 til å presentere det helfargede høyre øyes bildet og stråle 42 kombinerer med stråle 28 til å gi et helfarget venstre øyes bilde. Venstre og høyre øyes bilder, som har for-skjellig polarisasjoner, kan presenteres for en seer som en 3D helfarges fremvisning som anvender polariasjonsfølsomme teknikker som presenterer de venstre og høyre bilder henholdsvis til seerens eller seerenes venstre og høyre øyne.

En alternativ strålekombinerende utførelsesform 70 for helfarget 3D projeksjonsfremviser som har et fire-prisme, vist i fig. 3a og 3b, kan anvendes. Blå lysstråle 76 fra bildekilde 136 som representerer høyre og venstre øyes betraktninger, har en lineær polarisasjon med p-orientering. Stråle 76 går gjennom n-celle eller elektronisk retarderer 78, mens elektronisk retarderer 78 er i av-tilstanden. Når passering skjer gjennom retarderer 78, blir stråle 76 til stråle 80 som går inn i prisme 71 gjennom flate 91 og støter mot belegg 82 som er et polariserende belegg som reflekterer blått lys og transmitterer rødt og grønt lys, slik som vist ved de karakteristiske kurver i fig. 4c og 4d. Stråle 80 reflekteres som stråle 86, som passerer gjennom belegg 84 som er et polariserende belegg som reflekterer rødt og grønt lys som har lineær polarisasjon med s-orientering og transmitterer rødt, grønt og blått lys som har lineær polarisering med p-orientering og blått lys som har lineær polarisering med s-orientering, slik som vist ved de karakteristiske kurver i fig. 4a og 4b. Når stråle 86 går gjennom belegg 84, blir den til stråle 88. Stråle 88 passerer så gjennom prisme 72 og projiseres videre ut gjennom side 92 som blå lysstråle

88 med lineær polarisasjon som har en p-orientering. Når jt-celle eller den elektroniske halvbølge retarderer 78 er i en på-tilstand og blå stråle som har lineær polarisasjon med p-orientering går gjennom retarderer 78, blir den til stråle 80, som har en s-orientering i stedet for p-orlenteringen. Stråle 80 går gjennom side 91 inn i prisme 71 og støter mot belegg 82 som reflekterer blått lys med en lineær polarisasjon som har en s-orientering. Den reflekterte strålen 86 går videre gjennom belegg 84 som transmitterer blått lys som har en lineær polarisasjon med s-orientering, slik som vist ved fig. 4a og 4b. Stråle 86 blir 88 når den går inn i prismet 72. Stråle 88 går ut av prisme 72 gjennom side 92 som blått lys med lineær polarisasjon og s-orientering. Rød og grønn lys-stråle 96 kommer fra høyre øyes betraktnings-bildekilde 138 i en lineær p-orientering og går inn i prisme 74 gjennom side 94. Stråle 96 passerer gjennom belegg 84 som transmitterer lineært polarisert rødt og grønt lys som har en p-orientering. Stråle 96 går gjennom prisme 73 som stråle 98 og videre gjennom belegg 82 som transmitterer rødt og grønt lys som har en lineær polarisasjon og p-orientering. Når den røde og grønne lysstråle 98 går inn i prisme 72, blir den til stråle 100 som går gjennom prisme 72 videre ut gjennom side 92. Alternativt kan stråle 96 passere gjennom belegg 82 og videre gjennom prisme 71 og så gjennom belegg 84 videre gjennom prisme 72 og gå ut gjennom side 92 som stråle 100. Likeledes kan stråle 76, når den passerer gjennom retarderer 78 i en på- eller av til-stand, først gå gjennom belegg 84, etter å gått gjennom prisme 71, videre gjennom prisme 72 og så reflekteres av belegg 82 videre gjennom prisme 72, hvorved den går ut gjennom side 92 som stråle 88.

Rød og grønn stråle 90 som har lineær polarisasjon med p-orientering har sin opprinnelse fra venstre øyes betrakt-ningsbildekilde 140 og går gjennom halvbølge retarderer 102 og kommer ut som stråle 104 med en s-orientering. Stråle 104 går inn i prisme 73 gjennom side 93 og støter mot belegg 84 som reflekterer lineært polarisert rødt og grønt lys som har en s-orientering. Strålen 104 med rødt og grønt lys reflekteres som stråle 106 som går videre gjennom prisme 73 og gjennom belegg 82 som transmitterer rødt og grønt lys som har lineær polarisasjon med en s-orientering. Når stråle 106 går gjennom belegg 82, blir den til stråle 108 som går gjennom prisme 72 og går ut gjennom side 92. Alternativt kan stråle 90 passere gjennom retarderer 102 og som stråle 104 passere gjennom belegg 82 før den reflekteres av belegg 84. Etter først å ha passert gjennom belegg 82, reflekteres strålen av belegg 84 som stråle 108 som også går ut av prisme 72 gjennom side 92.

Utførelsesform 110 (i fig. 5) er et projeksjonssystem, uten anvendelse av et prisme, som gjør bruk av polarisasjonsdis-kriminering for venstre og høyre bilder for 3D fremvisning av fargebilder. Rød og grønn lysstråle 116 som har en lineær polarisasjon med orientering s fra venstre øyes bildekilde 114, projiseres på en skjerm eller fremviser 128 gjennom optikk 126. Rød og grønn lysstråle 128 som har en lineær polarisasjon med orientering p fra høyre bildes kilde 118 projiseres på skjerm eller fremviser 128 gjennom optikk 126. Blå lysstråle 124 som har en lineær polariasjon med orientering p fra felles bildekilde 122 projiseres på skjerm eller fremviser 128 gjennom en n-celle eller elektronisk halvbølge retarderer 112. Når n-celle eller retarderer 112 er i en "på"-tilstand, får blå lysstråle 124 sin orientering endret fra p til s. Når retarderer 112 er i en "av"-tilstand, opprettholder blå lysstråle 124 sin p-orientering. Således blir stråle 124 i p-orientering kombinert med høyre øyes bildestråle 120 og stråle 124 i s-orientering kombineres med venstre øyes bildestråle 116. Polarisasjonsdiskriminerings-teknikker som er kjent innenfor fagområdet kan anvendes for å sette seeren i stand til å betrakte et 3D fargebilde på skjerm eller fremviser 128. Kvartbølge retarderer 108 kan anvendes til å omdanne den lineære polarisasjon for bildets lysstråler til sirkulær polarisasjon.

Bildekomponentene som har kort bølgelengde, dvs. det blå lyset, bidrar lite til visuell romlig oppløsning eller behandlingen av stereoinformasjon. Således presenteres det blå lyset ved en langt mindre oppløsning enn komponentene som har den midtre bølgelengde (grønne) og den lange bølgelengde (røde). Dette tillater anvendelse av doble høyoppløsnings røde og grønne bildekilder for venstre øyes og høyre øyes stereobetraktninger som de primære bildekilder, mens der innbefattes en monokrom blått-bildekilde med langt mindre oppløsning som felles for begge øyebetraktninger. Kun en betraktning av blått-bildelys presenteres for begge øyne. I begge utførelsesformer 10 og 70 blir det røde og grønne bildet for venstre betraktning projisert som lineært polarisert lys med en s-orientering og det røde og grønne bildet for den høyre betraktning projiseres som lineært polarisert lys som har en p-orientering. Det blå lyset kommer fra et bilde som er felles for nevnte høyre og venstre betraktninger. Det blå lyset projiseres ut av prismet vekselsvis som lineært polarisert lys med p- og s-orientering med en takt som er den samme som den takt som n-cellen eller den elektroniske retarderer, henholdsvis 16 eller 78, innkobles og utkobles. Således består den høyre projiserte betraktning av rødt og grønt og blått lys som har en lineær polarisasjon med en p-orientering og fra den venstre betraktning er der rødt, grønt og blått lys med en lineær polarisasjon som har s-orientering. Sammenfatningsvis er det røde og grønne alltid tilstede for begge betraktninger og det blå veksler mellom betraktningene. Således kan anvendelse av polariser ende briller eller andre polariserende diskrimineringstek-nikker, slik disse er kjent innen fagområdet, brukes til å oppfatte det helfargede 3D resulterende bildet. De projiserte lysstråler, forut for å gå inn i projeksjonsoptikken, kan gå gjennom en-kvart-bølge retarderer 108 som omdanner det lineært polariserte utmatede lys til sirkulært polarisert lys som har en venstrerettet eller høyrerettet polarisasjon som differensieres av den tidligere respektive orientering av det lineært polariserte lys.

Claims (11)

1. Helfarget, tredimensjonalt f remvisersystem,karakterisert ved: a) første kildemiddel (114, 132) for å tilveiebringe et første lys (116, 34) for et første bilde som har første farge med en lang og middels bølgelengde og en første polarisasjon, b) andre kildemiddel (118, 134) for å tilveiebringe et andre lys (120, 54 ) for et andre bilde som har en første farge og en andre polarisasjon, c) tredje kildemiddel (122, 130) for å tilveiebringe et tredje lys (124, 14) for et felles tredje bilde som har en andre farge med kort bølgelengde og en polarisasjon som veksler mellom nevnte første og andre polarisasjoner, og d) projeksjonsmiddel (126, 20) for å projisere nevnte første (116, 34), andre (120, 54) og tredje (124, 14) lys på et fremvisermiddel (128) for å fremvise et resulterende bilde.

2. Fremvisersystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat en seer som ser på fremvisermidlet (128) med ett øye gjennom en første linse som har den første polarisasjon og ser på nevnte f remvisermiddel med et annet øye gjennom en andre linse som har den andre polarisasjonen er istand til å se et helfarget, tredimensjonalt fjerde bilde bestående av nevnte første, andre og tredje bilder.

3. Fremvisersystem som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat det tredje kildemidlet (122) omfatter et polarisasjonsendringsmiddel (112) for å veksle polarisasjon for det tredje lyset (124) mellom nevnte første og andre polarisasjoner.

4 . Fremvisersystem som angitt i krav 1,karakterisert ved: a) et første prisme (12), b) en første optisk film (20), nær en første side av et første prisme (12), for å transmittere lys som har en første polarisasjon og å reflektere lys som har en andre polarisasjon, c) et andre prisme (13) som har en første side som er nær nevnte første optiske film (20), d) en første kvart-bølge retarderer (46) som er nær en andre flate (23) av nevnte første prisme (12), e) en andre optisk film (48), nær nevnte første kvart-bølge retarderer (46) for å transmittere nevnte første farges lys som har fra lang-til-middels bølgelengde og reflektere nevnte andre farges lys som har kort bølgelengde, f) en tre-kvart-bølge retarderer (56) som er nær nevnte andre optiske film (48) og nevnte første en-kvart-bølge retarderer (46), g) en andre en-kvart-bølge retarderer (30) som er nær en andre side (19) av nevnte andre prisme (13), h) en tredje optisk film (32) på nevnte andre en-kvart-bølge retarderer 830), for å transmittere nevnte første farges lys som har fra lang-til-middels bølgelengde og reflektere nevnte andre farges lys som har kort bølgelengde, i) en tredje en-kvart-bølge retarderer (36) som er nær nevnte tredje optiske film (32) og nevnte andre en-kvart-bølge retarderer (30) og j) en omvekslingsbar en-kvart-bølge retarderer (16) nær en tredje side av nevnte første prisme (12).

5. Fremvisersystem som angitt i krav 4,karakterisert vedat: a) et første lys fra et første bilde (134), med nevnte første farge og en første polarisasjon, går gjennom nevnte tre-kvart-bølge retarderer (56), nevnte andre optiske belegg (48), nevnte første prisme (12), nevnte første belegg (20), og nevnte andre prisme (13), b) et andre lys fra et andre bilde (132), med nevnte første farge og en første polarisasjon, går gjennom nevnte tredje en-kvart-bølge retarderer (36), nevnte tredje optiske belegg (32), nevnte andre en-kvart-bølge retarderer (30), og med en andre polarisasjon går inn i nevnte andre prisme (13) gjennom den andre siden (19), reflekteres av nevnte første optiske film (20), og går ut fra nevnte andre prisme gjennom en tredje side (21), c) et tredje lys fra et felles bilde (130) som har nevnte andre farge og en første polarisasjon går gjennom nevnte omvekslingsbare retarderer (16) som veksler mellom en "på"-tilstand og en "av"-tilstand, idet det tredje lyset som går gjennom nevnte retarderer i "på" tilstanden endrer seg fra den første polarisasjonen til en andre polarisasjon, går inn i nevnte første prisme (12) gjennom den tredje siden (17), reflekteres av nevnte første optiske film (20), går ut av nevnte første prisme (12) gjennom den andre siden (23), går gjennom nevnte første en-kvart-bølge retarderer (46) reflekteres av nevnte andre optiske film (48) tilbake gjennom nevnte første en-kvart-bølge retarderer (46), og ved å ha endret fra den andre til den første polarisasjonen går inn i nevnte første prisme (12) på ny gjennom den andre siden (23), går gjennom nevnte første optiske film (20), går inn i nevnte andre prisme (13) og går ut av nevnte andre prisme (13) gjennom den tredje siden (21), og d) det tredje lyset som går gjennom nevnte omvekselbare retarderer (16) i "av"-tilstanden, går inn i nevnte første prisme (12) gjennom den tredje siden (17), går gjennom nevnte første optiske film (20), går inn i nevnte andre prisme (13), går ut av nevnte andre prisme gjennom den andre siden (19), går gjennom nevnte andre en-kvart-bølge retarderer (30), reflekteres av nevnte optiske film (32), går tilbake gjennom og går ut av nevnte andre en-kvart-bølgeretarderer (30), og med den andre polarisasjonen går inn i nevnte andre prisme (13) gjennom den andre siden (19), faller inn mot nevnte første optiske film (20) og reflekteres ut av nevnte andre prisme (13) gjennom den tredje flaten (21).

6. Fremvisersystem som angitt i krav 4 eller 5,karakterisert veden fjerde en-kvart-bølge retarderer (108) som er nær den tredje siden (21) av nevnte andre prisme (13), der: a) det første (134) og tredje (130) lyset, som går ut fra nevnte andre prisme (13) gjennom den tredje siden (21) og som har den første polarisasjonen, går inn i nevnte fjerde en-kvart-bølge retarderer (108) og går ut av nevnte fjerde-en-kvart bølgeretarderer (108) med en tredje polarisasjon, og b) det andre (132) og tredje (130) lyset, som går ut av nevnte andre prisme (13) gjennom den tredje siden (21) og som har den andre polarisasjonen, går inn i nevnte fjerde en-kvart-bølge retarderer (108) og går ut av nevnte fjerde en-kvart-bølge retarderer (108) med en fjerde polarisasjon .

7. Fremvisersystem som angitt i krav 1,karakterisert ved: a) et første prisme (73), b) et andre prisme (74) som har en første side som er nær en første side av nevnte første prisme (73), c) et tredje prisme (71) som har en første side som er nær en andre side av nevnte andre prisme (74), d) et fjerde prisme (72) som har en første side som er nær en andre side av nevnte tredje prisme (71) og som har en andre side som er nær en andre side av nevnte første prisme (73), e) en første optisk film (84) plassert mellom nevnte første sider av nevnte første og andre prismer (73,74) og mellom den andre siden av nevnte tredje (71) prisme og den første siden av nevnte fjerde prisme (72), idet nevnte første optiske film (84) transmitterer lys som har en første farge og en første polarisasjon, transmitterer lys som har nevnte andre farge og en første polarisasjon, transmitterer lys som har nevnte andre farge og en andre polarisasjon og reflekterer lys som har nevnte første farge og en andre polarisasjon, og f) en andre optisk film (82) plassert mellom de andre sidene av nevnte første og fjerde prismer (73, 72) og mellom den andre siden av nevnte andre prisme (74) og den første siden av nevnte tredje prisme (71), idet nevnte andre optiske film (82) transmitterer nevnte første farge og reflekterer nevnte andre farge.

8. Fremvisersystem som angitt i krav 7,karakterisert ved: a) en en-halv-bølge retarderer (102) som er nær en tredje side (93) av nevnte første prisme (73), og b) en omvekslingsbar en-halv-bølge retarderer (78) som er nær en tredje side (91) av nevnte prisme (71).

9. Fremvisersystem som angitt i krav 7 eller 8,karakterisert vedat: a) et første lys (96) for en første betraktning, som har nevnte første farge og en første polarisasjon går inn i nevnte andre prisme (74) gjennom en tredje side (94), passerer gjennom nevnte første (84) og andre (82) optiske film i den ene eller andre orden og går ut fra nevnte fjerde prisme (72) gjennom en tredje side (92), b) et andre lys (90) for en andre betraktning, som har nevnte første farge og en første polarisasjon, passerer gjennom nevnte en-halv-bølge retarderer (102), idet nevnte andre lys har en andre polarisasjon, går inn i nevnte første prisme (73) gjennom en tredje side (93), reflekteres av nevnte første optiske film (84) og passerer gjennom nevnte andre optiske film (82) i den ene eller andre orden, og går ut fra nevnte fjerde prisme (72) gjennom den tredje siden (92), og c) et tredje lys (76) for en felles betraktning, som har nevnte andre farge og en første polarisasjon, passerer gjennom nevnte omvekslingsbare en-halv-bølge retarderer (78) som veksler mellom en "på" tilstand og en "av" tilstand, idet det tredje lyset som går gjennom nevnte omvekslingsbare retarderer (78) i "på" tilstanden endrer seg fra den første polarisasjonen til en andre polarisasjon, går inn i nevnte tredje prisme (71) gjennom en tredje side (91), reflekteres av nevnte andre optiske film (82) og passerer gjennom nevnte første optiske film (84) i den ene eller andre orden, og går ut fra nevnte fjerde prisme (72) gjennom den tredje siden (92), d) det tredje lyset (76) som går gjennom nevnte omvekslingsbare retarderer (78) i "av" tilstanden går inn i nevnte tredje prisme (71) gjennom den tredje siden (91), reflekteres av nevnte andre optiske film (82) og passerer gjennom nevnte første optiske film (84) i den ene eller andre orden, og går ut fra nevnte fjerde prisme (72) gjennom den tredje siden (92).

10. Fremvisersystem som angitt i krav 7, 8 eller 9,karakterisert veden kvart-bølge retarderer (108) som er nær den tredje siden (92) av nevnte fjerde prisme (72), der: a) det første (96) og tredje (76) lyset, som går ut av nevnte fjerde prisme (72) gjennom den tredje siden (92) og som har den første polarisasjonen går inn i nevnte en-kvart-bølge retarderer (108) og går ut av nevnte en-kvart-bølge retarderer (108) som har en tredje polarisasjon, og b) det andre (90) og det tredje (76) lyset, som går ut av nevnte fjerde prisme (72) gjennom den tredje siden (92) og som har den andre polarisasjonen, går inn i nevnte en- kvart-bølge retarderer (108) og går ut av nevnte en-kvart-bølge retarderer (108), med en fjerde polarisasjon.

11. Fremvisersystem som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat a) den første fargen er rød og grønn, b) den andre fargen er blå, c) den første polarisasjonen er en lineær polarisasjon som har en p orientering, d) den andre polarisasjonen er en lineær polarisasjon som har en s orientering, e) den tredje polarisasjonen er en venstre sirkulær polarisasjon, og f) den fjerde polarisasjonen er en høyre sirkulær polarisasjon.