NO301434B1

NO301434B1 - Låsesystem

Info

Publication number: NO301434B1
Application number: NO861387A
Authority: NO
Inventors: Stephen George Fraser
Original assignee: Computerized Security Systems
Priority date: 1984-08-17
Filing date: 1986-04-10
Publication date: 1997-10-27
Also published as: NO861387L; EP0193537A4; CA1252854A; DE3585876D1; WO1986001360A1; ATE75092T1; CA1276039C; KR860700327A; EP0193537A1; AU4493485A; BR8506882A; KR930005700B1; EP0193537B1

Description

Oppfinnelsens anvendelsesområde.

Denne oppfinnelse vedrører et låsesystem slik det er angitt i innledningen i det selvstendige krav 1. Særlig vedrører oppfinnelsen et datamaskinstyrt låsesystem som spesielt er tilrettelagt for å benyttes som en dørlås.

Bakgrunn for oppfinnelsen.

Hoteller, kontorbygninger og tilsvarende krever dørlåser på et stort antall individuelle rom. I et hotell f.eks. må dørlåsen til hvert gjesterom ha en forskjellig nøkkel for etterfølgende gjester. Ved bestemte tidspunkt må også gjesterommenes dørlåser kunne opereres av forskjellige nøkler som tilhører hotellperso-nalet, slik som rompersonale, husholdersker og andre av hotellets medarbeidere. Av sikkerhetshensyn må nøkkelen til hver lås kunne forandres hurtig.

Det er tidligere kjent låsesystemer på hoteller og liknende som er blitt utviklet og som benytter elektroniske koder som svarer til logiske kretser ved drift av et låsesystem.

US patentskrift nr. 4.177.657 beskriver et elektronisk låsesystem som avføler koden på en nøkkel og sammenligner den med en kode som er lagret i et lager. Når nøkkelkoden passer med den lagrete kode, aktiviserer låsen en koblingsdrevet bolt, og kan også forandre den lagrete kode til en ny kode. Patentskriftet beskriver et mikrodatamaskinstyrt system for låsen. Hver nøkkel har en styringskode, en primær nøkkelkode og en sekundær nøkkel-kode lagret på denne. Et lese/skrivelager lagrer et forutbestemt antall utpekte nøkkelkoder og et leselager har et styringsprogram lagret for styring av mikrodatamaskinen. En nøkkelleser er koplet til mikrodatamaskinen og er tilrettelagt for å samvirke med hvilken som helst av nøklene for å lese koden som er lagret på denne inn i mikrodatamaskinen. Antallet lagrete nøkkelkoder i låsen er det samme som antall nøkkelnivåer som skal anvendes. Ulike nøkler benyttes for ulike adgangsnivåer i samsvar med styringskoden på nøkkelen. Adgangsnivåene er angitt som gjestenøkkel, formann, seksjonsjef, sikkerhetssjef, etc. Dersom det oppnås at en kode passer, utfører systemet to hovedfunksjoner, nemlig at koplingen gjøres i stand til å tillate at døren åpnes og den lagrete koden i lageret forandres. I tillegg er det spesielle tilleggsfunksjoner, nemlig en sperre for å hindre at koden forandres, en spesiell nøkkel som kan benyttes kun en gang, og en dobbelt låsfunksjon.

US patentskrift nr. 3.821.704 beskriver et elektronisk låsesystem som er hensiktsmessig på hoteller og liknende og som har forskjellige nivåer på masternøkler. Hver låsemekanisme er styrt av en dekoder-krets som har et binærlager som kan forandres. En nøkkel har to informasjonsfelt som kan dekodes, nemlig et nøkkelfelt og et autorisasjonsfelt. Når nøkkelfeltet passer med kombinasjonen som er lagret i dekodingskretsens lager, åpnes låsen. Dersom de ikke passer, sammenlignes autorisasjons-feltet og kombinasjonsfeltet og dersom de er like, lagres nøkkel-feltet i lageret og låsen åpnes.

US patentskrift nr. 3.797.936 beskriver et elektronisk låsesystem som er utstyrt med en optisk kodet nøkkel. Dersom nøkkelens kode samsvarer med den lagrete kode, aktiviserer kretsen en mekanisme som åpner låsen. US patentskrift nr. 4.396.914 beskriver en mikrodatamaskinstyrt lås. I dette systemet sammenligner en elektronisk krets lagerets innhold med kombinasjonskoden og frigjør låseanordningen dersom det er overenstemmelse. Dersom nøkkelkortet er nytt, beregner kretsen en ny kombinasjonskode og dersom den samstemmer med den på nøkkelkortet, føres den nye kombinasjonskoden inn i lageret.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret sikkerhetsanordning som er særlig tilpasset for å benyttes til å styre en dørlåsmekanisme og som overvinner forskjellige ulemper ved de tidligere kjente anordninger. Det skal også refereres til svensk patentskriftt 429.884.

Låsesystemet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken i krav 1.

De spesifiserte utførelser av låsesystemet ifølge oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav 2-5.

Oppsummering av oppfinnelsen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse, er det tilveiebragt et elektronisk låsesystem som frembringer en høy grad av sikkerhet og som er enkelt å benytte og å drive, og som likevel frembringer en høy grad av fleksibilitet ved ulike anvendelser, og som også er økonomisk å fremstille og installere. Låsesystemet tilveiebringer flere nivånøkler, dvs. flere nøkler som har ulike funksjoner i låsesystemet. Et sett eller bibliotek av nøkkelfunk-sjonsprogrammet kan installeres i hvert låsesystem. Et drifts-sett av utvalgte nøkkelfunksjoner kan programmeres inn i låsesystemet i samsvar med den spesielle anvendelse. En forskjellig kodenøkkel kan utstedes for hver nøkkelfunksjon. Låsesystemet kan benyttes til ulike anvendelser og er særlig hensiktsmessig å benytte på hotelldørlåser.

Mikrodatamaskinen opereres under styring av et startprogam, for å etablere eller programmere nevnte funksjonsbord og å lagre nøkkelkoder som samsvarer med dette i nøkkelkodelageret. Systemet innbefatter en anordning for å tildele en viser samsvarende med den ønskete nøkkelfunksjon til hvert lagersted i funksjonsbordet, en oppstartings, innfase- nøkkel, en kode deri for styring av mikrodatamaskinen i startprogrammets innfasesekvens hvorved mikrodatamaskinen aksepterer inngående signal fra etterfølgende nøkkeltypers nøkkellesere og lagrer nøkkelkodene derpå på plassene i nøkkelkodelagert samsvarende med styrekoden derpå. Anordningen for å tildele viserne til funksjonsbordet er i en utførelse en uteblivelserutine i oppstartingsprogrammet. Even-tuelt kan en ønsket programmering av funksjonsbordet oppnås ved anvendelse av en programmeringsnøkkel med en viser som lagres ved hvert forskjellig lagersted i funksjonsbordet.

Låsesystemet ifølge oppfinnelsen kan anvendes sammen med en konvensjonelt innstukket lås som har en låseanordning i form av en regulær låsebolt og en reile, hvor låsesystemet også er utstyrt med en logisk reile i mikrodatamaskinen for å tilveiebringe økt sikkerhet. Videre mottar mikrodatamaskinen inngående signal fra en låseanordnings detektor for å bestemme om en låseanordning er påvirket, f.eks. om den regulære bolt er blitt påvirket ved dreining av dørvrideren. Mikrodatamaskinen mottar også inngå ende signal fra en fysisk reileanordning for å bestemme om den fysisk reile er gått i, f.eks-i låst stilling. Mikrodatamaskinen mottar også inngående signal fra en batterispennings-føler så at et passende varsel om lavt batteri kan frembringes. Disse inngående signaler anvendes av mikrodatamaskinen under styring av programmet for utførelse av ulike nøkkelfunksjoner i følge programsubrutinene som samsvarer med de ulike funksjoner.

Ifølge oppfinnelsen er et bibliotek for nøkkelfunksjons-ubrutinene lagret i datamaskinens lager kun for avlesing, og et hvilket som helst av et valgt sett av subrutiner kjøres av mikrodatamaskinen i samsvar med funksjonsbord-tildelingen og den samsvarende nøkkel. En slik nøkkelfunksjonsubrutine innbefatter følgende: En gjestenøkkel er operativ for å låse opp døren unntatt når den logiske reile er satt på eller den fysiske reile er slått på, men kan sperres av en sperrebitdel i en husholderskes nøkkel. En husholderskes nøkkel kan være en åpnende eller ikke-åpnende nøkkel, og dersom den er en åpningsnøkkel under-kastes den den logiske reile og den fysiske reile. Dersom den er en ikke-åpnende nøkkel, kan den anvendes til å sperre for åpning med den siste gjestens nøkkel. Dersom sperredelen er satt på, vil den aktuelle, utstedte nøkkel, som er en ny nøkkel, frigjøre sperredelen og vil åpne døren. Rompersonalets nøkkel er en åpningsnøkkel, som kan anvendes på den logiske reile og den fysiske reile. Subrutinen for rompersonalets nøkkel sjekker batteriet, og dersom det er lavt og har vært lavt de siste fire gangene rompersonalets nøkkel er blitt anvendt, vil den ikke låse opp døren uten at nøkkelen innføres to ganger etter hverandre.

En sentralnøkker er en åpningsnøkkel som anvendt på de logiske og fysiske reileer, vil låse opp døren kun dersom den er en ny nøkkel, dvs. blir anvendt for første gang. En nødnøkkel funksjonerer for å sette på den logiske reile, og vil låse opp døren uavhengig av reilenes stilling, ved at den, når dørvrideren dreies, vil klarere den logiske reile. En refasenøkkel setter på den logiske reile, løpende fra den gjenværende syklustid og setter opp refaseprosedyren hvorved en ny kode kan lagres i nøkkelkodelagert ved innføring av en annen nøkkel. En kombina-sjon av første sikkerhets- og andre sikkerhetsnøkkel frembringer en økt grad av sikkerhet, ved at den første sikkerhetsnøkkel må anvendes først og er operativ for å sette på den logiske reile, og dersom den neste nøkkel er den andre sikkerhetsnøkkel, låser denne opp låsen dersom den er en åpningsnøkkel. En frinøkkel til hotellet er utstyrt med en hotellkode og er operativ for å låse opp slike dører som gir adgang til felles hotellområder, såsom svømmebasseng, lekerom, etc.

Det er også tilveiebragt anordninger for å forsikre seg om at en ny nøkkelkode vil bli lagret i lageret til en ny nøkkel selv om den tidligere tildelte nøkkel aldri er blitt benyttet. Dette er tilveiebragt ved anvendelse av en primærkode, sekundærkode og en lenkekode på nøkkelen. Videre er det tilveiebragt anordninger for direkte reprogrammering av låsen. Ifølge oppfinnelsen er det videre tilveiebragt en tidsbasis for registrering av etterfølgende operasjoner på låsen. Ytterligere nøkkel-funksjonssubrutiner er lagret i leselageret. Slike ytterligere nøkkelfunksjoner innbefatter: en kontordørnøkkelfunksjon med ismekkings, ikke-ismekkings og vippeoperasjoner særlig innrettet for en kontordørlås, en sikkerhetsnøkkelfunksjon som anvender en enkel nøkkelsekvens, og en utlåsingsfunksjon som medfører at nøkler på et nivå over eller under et forutbestemt nivå midlertidig gjøres inoperative.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli nærmere beskrevet under henvisning til de medfølgende tegninger.

Beskrivelse av tegningene.

Fig. 1 viser en dørlåsutførelse ifølge oppfinnelsen installert i en dør. Fig. 2A viser i et sideriss, delvis i snitt, en dørvrider og et låsehus som omgir den mikrodatamaskinstyrte lås. Fig. 2B viser i et riss bakfra deler av låsstyringsmekanismen.

Fig. 2C viser et typisk kodearrangement på en nøkkel.

Fig. 3A viser mikrodatamaskinen og den elektroniske styre-krets. Fig. 3B og 3C viser funksjonelle blokkdiagrammer til endel av mikrodatamaskinen. Fig. 4 til 5, 6A og 6B og 7 til 14 viser flytskjemaer som illustrerer mikrodatamaskinens styringsprogram i en første ut-førelse av oppfinnelsen. Fig. 15 viser en magnetisk kodet nøkkel som anvendes i en andre utførelse av oppfinnelsen. Fig. 16 viser en elektronisk krets for den andre utførelse av oppfinnelsen. Fig. 17A, 17B og 18 til 21 viser flytskjemaer som illustrerer tilleggsstyringsprogrammet for mikrodatamaskinen i en andre utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 22 viser særlige detaljer ved mikrodatamaskinen.

Fig. 23 viser mikrodatamaskinen og en elektronisk krets i en tredje utførelse av oppfinnelsen. Fig. 24 viser endel av det direkte tilgjengelige lageret i den tredje utførelse. Fig. 25A og 25B viser et flytskjema som illustrerer et lenket kodeprogram for bekreftelse av gyldigheten til en ny nøkkel. Fig. 26A, 26B, 27, 28A, 28B og 29 viser flytskjemaer som illustrerer styringsprogrammer for nøkkelfunksjonene i en tredje utførelse av oppfinnelsen. Fig. 30A, 30B og 30C viser et flytskjema som illustrerer styringsprogrammet for en direkte reprogrammering av låsen i en tredje utførelse. Fig. 31 viser et flytskjema som illustrerer sanntidsur for tilveiebringelse av en tidsbasert registrering av døråpning.

Den beste utførelse av oppfinnelsen.

Det skal nå vises til tegningene, hvor det er vist en utførelse av oppfinnelsen i et mikrodatamaskinstyrt låsesystem for anvendelse i en dørlås på et hotell. Det vil forstås etter hvert som oppfinnelsen blir videre beskrevet, at oppfinnelsen kan anvendes mange andre steder, og kan anvendes i ulike utførelser.

En første utførelse, hvor det anvendes en hullkortnøkkel vil bli beskrevet først. Deretter vil en andre utførelse hvor det anvendes en magnetisk kodet nøkkel bli beskrevet. Til slutt vil det bli beskrevet en tredje utførelse som innbefatter en tidsbasert registrering av låseoperasjoner, direkte reprogrammering og ytterligere nøkkelfunksjoner.

Fig. 1 viser oppfinnelsens låsesystem eller styresystem innmontert i en dørlås som anvendes på et hotell. En dørlås 10 er innmontert i en dør 12. Den omfatter vanligvis en konven-sjonell innstukket lås 14 innmontert i døren, en utvendig dør-vrider 16, en innvendig dørvrider 18, og et låsstyringsssystem 22. Låsen er utstyrt med en låseanordning i form av en vanlig tilbaketrekkbar bolt 24 som er påvirkbar via dørvriderakselen 26 og som kan påvirkes direkte via en innvendig dørvrider 18 eller kan påvirkes via låsstyringssystemet 22 med den utvendige dør-vrider 16. Låsen innbefatter også en reile 28 som er påvirkbar via en reilestyring 32 på dørens innside via en reileaksling 34. På samme måte som ved konvensjonelle låser 14, tilbaketrekkes reilen 28 samtidig med tilbaketrekking av bolten 24 ved påvirkning av den innvendige eller utvendige dørvrider. En nøkkel 34, i form av et hullkort, er en del av låsstyringssystemet 22 for oppstarting av låsens manuelle styring, som vil bli beskrevet i detalj senere.

Låsstyringssystemet 22 er vist mer i detalj i fig. 2A og 2B. Vanligvis omfatter det et låslegeme 3 6 som omgir en nøkkel-leser 38, en elektrisk styrt aktuator eller låsstyringsmekanisme 42 og et mikrodatamaskinkretskort 44. Det inneholder også ett sett av indikatorlamper omfattende en grønn LED (lysemiterende diode) 46, en gul LED 48 og en rød LED 52 som kan sees gjennom et vindu 54 i låslegemet. Et par batterier 55 er innmontert i legemet 36.

Nøkkelleseren 38 innbefatter en sliss 56 innrettet til å motta nøkkelen 34 og en nøkkelbryter 58, som påvirkes til en lukket stilling ved nøkkelen helt innstukket og påvirkes til åpen stilling ved uttrekking av nøkkelen. Nøkkelleseren 38 er en optisk leser innrettet for å oppdage tilstedeværelse eller fravær av punchete hull i nøkkelen 34 og vil bli beskrevet mer i detalj i det etterfølgende.

Låsstyringsmekanismen 42 omfatter en låsestiftmottaker 62, en omvendt låsestift 64 og en solenoide 66 for påvirkning av låsestiften. Låsestiftmottakeren 62 er et skiveliknende element som er ikke-roterbart montert på dørvriderakselen 26. Låsestift-mottakerens 62 øvre halvdel, som vist i fig. 2B, har en økt radius og er utstyrt med en sirkulær utsparing 68 på linje med låsestiften 64 med dørvrideren i den nøytrale posisjon. Når låsestiften 64 rager eller er ført inn i utsparingen 68, kan ikke dørvriderakselen 26 dreies av dørvrideren og følgelig kan ikke bolten 24 tilbaketrekkes og døren forblir låst. Låsestiften 64 er sylindrisk med et hode 72 ved den øvre ende og er forbundet via en svingbar kopling 74 med solenoidens 66 anker 76. Låsestiften 64 rager gjennom en styrekonsoll 78 som er montert på låslegemet og låsestiftens hode 72 hviler på konsollen når låsestiften er nede. Låsstyringsmekanismen 42 innbefatter også en låsanordningsdetektor i form av en dørvriderdetektor 82 som er innrettet for å frembringe et signal når dørvrideren dreies. Dørvriderdetektoren 82 omfatter en reedbryter 84 montert på kretskortet 44. Den innbefatter også en bryterpåvirker omfattende en arm 86 roterbar med dørvriderakselen 26 og bærende på en permanentmagnet 88. Når dørvrideren 16 roteres, beveges armen 86 med akselen 26 til en posisjon hvor magneten 88 er fjernt fra reedbrytern 84 slik at reedbryteren 84, som normalt er åpen, derved lukkes. Låsstyringsmekanismen innbefatter også en reile-detektor 92 som er innrettet for å utvikle et signal som angir om reilen er gått i eller er trukket tilbake. Den omfatter en reedbryter 94 som er montert på kretskortet 44. Den omfatter også en arm 96 som er montert for rotasjon med reileakslingen 34. Armen 96 bærer en permanent magnet 98 som derved er plassert inntil reedkontakten 94 når reilen er i dens tilbaketrukne stilling. Reedkontakten 94 er normalt åpen og ved rotasjon av akselen 34 blir reilen ført inn, og magneten 98 føres igjen fra reedkontakten 94 som derved påvirkes til dens lukkete stilling.

Nøkkelen 34 som det er vist til ovenfor, vil bli beskrevet mer i detalj under henvisning til fig. 2C. Ulike nøkler av den typen som er vist i fig. 2C kan utstedes for å anvendes på den samme låsen og enkelte kan anvendes på mer enn en lås, som det vil bli beskrevet i det etterfølgende. I et hotellåssystem krever flere av staben, i tillegg til gjestene, nøkler for ulike operasjoner på en gitt lås. I et illustrativt system er det åtte ulike typer av nøkler: Gjestenøkkel, rompersonalnøkkel, hushold-er skenøkkel, romnøkkel, sentralnøkkel, bruddsikret nøkkel, mastersonenøkkel og nød/refasenøkkel. Hver nøkkel er et ugjennomskinnelig kort som er utstyrt med tre ulike kodefelt 102, 104 og 106. Hvert lite rektangel på kortet i fig. 2C representerer en bit-posisjon. Derom bit-posisjonen er et punchet hull, er den en ener-bit, dersom den ikke er et punchet hull, er den en null-bit. Kodefeltet 102 er innkodet med en styringskode omfattende et felt eller fire bit-tegn. De tre øvre bit-tegnene representerer nøkkelens nivå eller funksjon. Den fjerde biten kalles åpningsbiten og når den er en ener-bit, er nøkkelen en åpningsnøkkel, og når den er en null-bit er den en ikke-åpnende nøkkel. Kodefeltet 104 inneholder en 16-bits nøkkelkode eller tegn anordnet i fire kolonner og representerer låsens primær-nøkkelkode. Kodefeltet 106 inneholder en 16-bits nøkkelkode eller tegn, som også er anordnet i fire kolonner, og representerer låsens sekundærkode. Bitenes bunnrad utgjør synkroni-seringbiter for selvtaktinnstilling av nøkkelleseren. En ener-bit anvendes i synkroniseringbitposisjonen bare dersom det ikke er noen ener-bit i den spesielle kolonne. Før funksjonen og behandling av de ulike typer av nøkler blir nærmere beskrevet, vil mikrodatamaskinstyrekretsen bli beskrevet.

Mikrodatamaskinlåsstyringskretsen vil bli beskrevet under henvisning til fig. 3A. Mikrodatamaskinen 112 er en enkel brikke (med integrerte kreter), fire-bits mikrodatamaskin, som i den viste utførelse er fra en serie MB84400 og MB88500 fremstilt av Fujitsu Limited of Japen. Nøkkelleseren 38 er styrt av, og frembringer inngående signaler til den etterfølgende mikrodata maskin 112. Nøkkelleseren 38 er en optisk leser utstyrt med et første par av infrarøde LED (lysemiterende dioder) 114 og 116 for anvendelse ved lesing av henholdsvis den første og andre rad av databiter, på nøkkelens kodefelt. Et andre par LEDer 118 og 122 er plassert for å anvendes ved lesing av databitenes tredje og fjerde rad . En LED 124 er plassert for å lese de synkroniserte databiter på nøkkelens kodefelt. LEDene som er nevnt ovenfor, aktiviseres via en brytertransistor 126 som har sin basis forbundet via en motstand 128 til datamaskinens kontaktstift R3. Transistorens 12 6 emitter er forbundet til batteriets positive utgang og kollektoren er forbundet til de tre settene med LEDer via motstander 132, 134 og 13 6. Nøkkelleseren 38 innbefatter fem sett med fototransistorer 142, 144, 146, 148 og 152. Fototransistorene 142 og 144 er optisk på linje med henholdsvis LEDene 114 og 116, og er forbundet til datastifter DO og Dl på mikrodatamaskinen. Fototransistorene 14 6 og 148 er optisk på linje med LEDene 118 og 122 og kollektorene er derfor forbundet med henholdsvis datastifteneD2 og D3. Fototransistoren 152 er på linje med LEDen 124 og dens kollektor er forbundet med mikrodatamaskinens hjelpeurstift.

Reiledetektorens bryter 9 4 er forbundet mellom jord og en stift RIO. Dørvriderdetektorens bryter 84 er forbundet mellom jord og en stift R9. Nøkkelbryteren 58 er forbundet mellom en spenningskilde og startstiften i en IRQ-stift på tvers av en motstand 156 til jord. Mikrodatamaskinens tilbakestillingsstift er forbundet til forbindelsen mellom en mottstand 158 og en kapasitator 162 som er i serie forbundet på tvers av spenningskilden. En motstand 164 er forbundet mellom en klokkegenerators utvendige stifter X og EX og en kondensator 166 er forbundet mellom stiften EX og jord.

En forsyningsspenningslinje 168 er forbundet via en brytertransistor 172 til batteriets spenning. Brytertransis-torens 170 basis er forbundet til en stift R2 via en motstand 174. En stift RO er forbundet via en motstand 176 til jord. Solenoiden 66 er styrt av mikrodatamaskinen via en opplåsende utgang omfattende stifter 04 og 05. For dette formål er solenoidens 6 6 øvre ende forbundet til batteriet og dens nedre ende er forbundet via en brytertransistor til jord. Brytertransistoren 178 er styrt via en brytertransistor 182 som har sin kollektor forbundet via en motstand 184 til forsynings-spenninglinjen 168 og sin emitter forbundet til transistorens 178 basis. Transistoren 182 er forbundet til kontaktstiften 04. Når kontaktstiften 04 går opp, skrus begge transistorene 182 og 178 på, og en inngående strøm tilføres solenoiden 66 som er tilstrekkelig til å tilbaketrekke låsestiften 64 for å låse opp døren. Solenoidens 66 nedre ende er også forbundet via en brytertransistor 186 til kontaktstiften 05. Solenoiden er særlig forbundet via en motstand 188 til transistorens 186 kollektor som har sin emitter forbundet til jord og sin basis forbundet med kontaktstiften 05. Når kontaktstiften 05 går opp, skrus transistoren 186 på og solenoiden trekker en holderstrøm som er tilstrekkelig til å opprettholde låsestiften 64 i tilbaketrukket stilling.

De grønne, gule og røde indikator LEDene (lysemitterende dioder) 46, 48 og 52 er henholdsvis styrt via en O-port som nå vil bli beskrevet. Den grønne LED 4 6 styres av en kontaktstift 00 via en komparator 192. Den grønne LED er særlig forbundet mellom batteriet og komparatorens utgang via en motstand 194. Kontaktstiften 00 er forbundet til komparatorens 192 ikke-inverterte inngang. Spenningsforsyninglinjen 168 er forbundet på tvers av en motstand 19 6 og en serie dioder 198 og spenningen på tvers av dioden anvendes som en referansespenning for komparatorens 192 inverterte inngang. Den gule LED 48 styres av kontaktstiftene 01, 02 og 03 som er forbundet i parallell med hverandre for økt strømkapasistet gjennom en seriemotstand 202 til LEDen 48. Den røde LEDen 52 styres av kontaktstiftene 06 og 07 som er forbundet i parallell med hverandre og via en motstand 204 til LED 52.

Lavbatteridetektoren for observasjon av lav batterispenning er styrt av mikrodatamaskinens kontaktstift Ril og omfatter en komparator 206. Særlig er et par spennings-deleirtotstandere 208 og 211 forbundet mellom spenningsforsyningslinjen 168 og jord. Spenningdelemotstandernes sammenføyning er forbundet til komparatorens 206 ikke-inverterende inngang. Den inverterende inngang er forbundet til referansespenningen som er avledet på tvers av dioden 19 8. En kontaktstift Rl2 er forbundet til jord via en motstand 213. Når spenningen ved komparatorens 206 ikke-inverterte inngang faller under referensespenningen ved den inverterte inngang, går komparatorens 206 utgang ned og utgangen derfra påføres kontaktstiften Ril.

Mikrodatamaskinen 112 vil bli ytterligere beskrevet under henvisning til figurene 3B og 3C. Mikrodatamaskinen innbefatter et leselager (ROM) 215 som lagrer operasjonsprogrammet for låsesystemet som er vist ved flytskjemaene vist på tegningen. Leselageret 215 er vist mer i detalj på fig. 22 som vil bli nærmere beskrevet senere. I tillegg har mikrodatamaskinen et lese/skrive lager, dvs. direktelager (RAM), som benyttes til ulike registreringer, tellere og lagerblokker. Særlig, som vist på fig. 3B, innbefatter direktelageret et nøkkelkodelager 217 som inneholder 32 tegn inndelt i åtte forskjellige nivå med fire tegn pr. nivå. Dette lageret lagrer en nøkkelkode på hvert nivå som samsvarer med hvert av nøklenes åtte ulike nivåer. Når enten primærkoden eller sekundærkoden på en nøkkel er tilpasset nøkkelkoden for nøkkelens bestemte nivå, vil låsen være operativ for å reagere på denne nøkkel. Direktelageret innbefatter også et funksjonsbord 219 som omfatter åtte tegn som er inndelt i samsvar med styringskoden på nøkkelen for å overføres til det bestemte nivå for nøkkelen i nøkkelkodelageret 217. En ekstra lagerblokk 221 anvendes for å lagre operativdata som et sikkerhetslager (back-up-lager). Den lagrer nøkkelkodelageret, funksjonsbordet, åpnings bit, etc. Et operativtstatusstyrelager 223 er anordnet i direktelageret og innbefatter syklustid og tilstandsregistre. Tilstandsregistrene innbefatter lysene fra de røde, grønne og gule indikator LEDene og solenoiden.

I tillegg innbefatter direktelageret ulike registre og tellere som vist i fig. 3C. Et fire-bits register 225 innbefatter et "nytt" bit-flagg 227, et logisk reileflagg 229, et åpningsflagg eller -bit 231 og et lagersammenlignende flagg 233. Anvendelsen av disse bitene under drift vil bli beskrevet i det etterfølgende. I tillegg omfatter et sperreregister 235 fire ulike sperrebiter som anvendes ved bruk av husholderskens nøkkel for å forhindre anvendelse av en tidligere utstedt nøkkel til en gjest, som det vil bli beskrevet nedenunder. En rompersonal-nøkkelteller 237 anvendes for å holde oversikt over antallet ganger rompersonalnøkkelen anvendes for å åpne en dør samtidig med at varsellyset for lavt batteri er utløst. En feil- lesnings-teller 239 teller antallet etterfølgende forsøk på å anvende en nøkkel som ikke er tilpasset låsens nøkkelkodelager. En historie-buffer innbefatter et nøkkel-typeregister 241 som registrerer de siste ulike nøkkeltyper som er anvendt (unntatt for ikke åpnende nøkler), som det vil bli beskrevet i det etterfølgende. Den innbefatter også en gjentakelsesteller 243 som teller antallet gjentakelser av den siste åpningsnøkkel. Et type- og formatregister 24 5 registerer type og format på nøkkelen som sist ble anvendt (enten det er en åpningesnøkkel eller en ikke-åpnende nøkkel). Anvendelse og drift av disse registre vil bli beskrevet senere.

Mikrodatamaskinens leselager og direktelager er vist med ytterligere detaljer i fig. 22. Leselageret 215 omfatter et programlager 800. Dette lageret lagrer et hovedprogram og et antall subrutiner ved bestemte lagersteder, som vil bli beskrevet i det etterfølgende. Leselageret lagrer også en første dekoder eller opplåsingsbord 8 02 og en andre dekoder eller opplåsingsbord 804. Funksjon og drift av disse opplåsingsbord vil bli beskrevet senere. Mikrodatamaskinens direktelager innbefatter et styringskoderegister 806 som er innrettet for å holde i gang styrekodelesingen fra nøkkelen. Som angitt ovenfor inneholder direktelageret et funksjonsbord 219 og et nøkkelkodelager 217. Som vist er funksjonsbordet 219 et åttetegns bord som er vist med åtte ulike nivåer eller lagersteder betegnet fra null til syv med et ulikt tegn på hvert nivå. Hvert tegn er en firebits viser som for hver funksjon står i forbindelse med opplåsingsbordet 802, for å vise til lageradressen til en av subrutinene i programlagert 800. Nøkkelkodelageret 217 er også vist med åtte ulike nivåer, betegnet fra null til syv. Hvert nivå eller lagersted lagrer en 16-bits nøkkelkode. I tillegg innbefatter direktelageret et hotellkoderegister 808, et syklustidsflagg 812 og et flagg for å indikere påvirkning av låseanordningen, dvs. et dørvriderdreiningsflagg 814.

Når nøkkelkoden leses inn i mikrodatamaskinen fra nøkkelleseren, lagres styringskoden imidlertid i styringskoderegisteret 806. Den fire-bits styringskoden fungerer som en viser og dekodes av opplåsingsbordet 802 som er operativt for å peke på en av de åtte nivåene i funksjonsbordet 219 og til det samsvarende nivå i nøkkelkodelagert 217. således er styringskoden operativ for å angi nøkkelkoden i nøkkelkodelagert 217 som må sammenlignes med koden som leses fra nøkkelen. Fire-bitsviseren i funksjonsbordet 219, som er angitt ved styringskoden, er på samme nivå som den angitt nøkkelekode. Denne fire-bitsviser er fremskaffet ved å anvende det andre opplåsingsbord 804 for å få utpekt subrutinene i programlageret 8 00 som samsvarer med nøkkelfunksjonen.

Drift av låsen vil bli beskrevet under henvisning til flytskjemaene vist i fig. 4-14. Flytskjemaene representerer ulike driftsprogram lagret i mikrodatamaskinens 112 leselager 222.

Fig . 4 viser et flytskjema som presenterer låsens oppstartingsprogramm. Operativsystemets startblokk 210 er operativ for å starte opp mikrodatamaskinen 112 og de elektroniske styringskretser 44. Denne oppstartingstilstand oppstår ved forbindelse av batteriet til låsekretsen som oppretter en kaldstart av systemet. Når systemet er startet opp, går programmet videre til testblokk 212 som avgjør om endel av systemet har funksjonsfeil. Dersom det har det, går det tilbake til startblokken 210, dersom det ikke har det, fortsetter det til det neste tildelte nivå, nemlig til en blokk 214 som setter opp en standardutforming av de tildelte nivåer i nøkkelkodelageret. Som beskrevet tidligere, har nøkkelkodelagert 217 i direktelageret åtte ulike lagersteder eller nivåer og hvert nivå lagrer en nøkkelkode. Også et funksjonsbord 22 6 i direktelageret har åtte ulike lagersteder eller nivåer som hver representerer en særlig funksjon som kan utføres som respons på en nøkkel som samsvarer med det nivå. I en illustrativ utførelse, kan standardutformingen av de åtte ulikt tildelte nivåer se ut som følger:

Lagernivå 1: korttype C, gjest nr. 1,

lagernivå 2: korttype B, sentral,

lagernivå 3: korttype A, bruddsikker,

lagernivå 4: korttype D, husholderske/sperrede gjester, lagernivå 5, korttype A, master for tildelte soner, lagernivå 6: korttype F, nød/refase,

lagernivå 7: korttype C, gjest nr. 2 (suite)

lagernivå 8: korttype E, rompersonale.

Med standardutformingen etablert som angitt ovenfor, går programmet videre til en inngangsblokk 216 hvori systemet venter på at en nøkkel skal bli stukket inn. Ved dette punkt i oppstartingsprosedyren, er den eneste nøkkel som det vil være effektivt å stikke inn, en første eller oppstartings-refasenøkkel som, som det vil bli beskrevet i det etterfølgende, anvendes som et forberedende trinn ved tildeling av spesifikke nøkkelkoder til de ulike lagernivåer. Dersom en testblokk 218 fastslår at den innstukne nøkkel ikke er en refasenøkkel, går programmet tilbake til blokken 216 og venter på at en ny nøkkel stikkes inn. Dersom det er en refasenøkkel, går programmet videre frem fra blokk 218 til en blokk 220 som klargjør den logiske reile, dvs. det setter den logiske reilebit til en. Programmet går deretter videre til en inngangsblokk 222 og venter på at en nøkkel skal bli stukket inn. Ved dette punktet i oppstartingsprosedyren er låsen klar for å motta tildelte nøkkelkoder skrevet inn på nøkkelkodelagert 217 på lagersteder utpekt til å være de samme steder som anvendes ved funksjonsbordet 22 6 i samsvar med det tildelte lagernivå. Med andre ord er en særlig nøkkelkode skrevet inn i lageret på et sted som samsvarer med nivå 1 for gjest nummer 1 funksjonen, en særlig nøkkelkode er skrevet inn i lageret for nivå 2 for sentralfunksjonen, osv. Når systemet mottar en innstukket nøkkel, går programmet videre til blokken 224 og den sekundære kode fra nøkkelen skrives inn i nøkkelkodelagert 217 på et nivå som samsvarer med nøkkelnivået eller styringskoden innkodet på nøkkelen. Denne prosedyre, som er vist ved en blokk 224, gjentas for hver separate nøkkel som stikkes inn. Etter at en nøkkel er innstukket, behandles den av blokken 224 og deretter fører en stengningsrutine 234 systemet til stand-by. Testblokken 226 avgjør når alle nivåer er utført. De ulike nøkler samsvarende til ulike lagernivåer kan innstikkes i en vilkårlig rekkefølge. Denne anvendelse av nøkkelkodeinnfasing er vesentlig den samme som ved refasing av låsene (forandring av nøkkelkoden til en eller flere nivåer) som vil bli beskrevet i detalj senere. Etter fullføring av denne innfasingssekvensen ved blokken 224, går programmet videre til en blokk 234 som fører systemet over til stand-by for å vente på den neste nøkkel. Når en nøkkel er innstukket ved en inngang 228, går programmet videre til en testblokk 230 som avgjør om det er en nødnøkkel. Dersom det ikke er det, vil mikrodatamaskinen behandle den nøkkel som er stukket inn, men deretter vil programmet gå tilbake til inngangen 228. Dersom det er en nødnøkkel, går programmet videre til en blokk 232 som klarerer den logiske reile. Dette stedet klargjør låsen for anvendelse og programmet går videre til en stengerutine 234 som setter systemet i stand-by stilling for å vente på den neste nøkkel. Dermed er oppstartingsprosedyren fullført og låsen er klar for anvendelse. Vanligvis utføres denne oppstartingsprosedyren på fabrikken slik at låsen er klar for bruk når den monteres i en dør. Om ønskelig, kan denne oppstartingsprosedyren utføres etter at låsen er innmontert.

Det skal henvises til fig. 5, hvor drift av låsen vil bli ytterligere beskrevet. Som beskrevet ovenfor, gjør oppstartingsprosedyren låsen klar for anvendelse for en hvilken som helst av de ulike nøkler som er blitt innfaset i låsen. Etter oppstartingsprosedyren er låsen i en stand-by stilling og venter på at en nøkkel skal stikkes inn. Operasjonen, som vises ved flytskjemaet i fig. 5, er den samme for alle de ulike nøkler som skal anvendes på låsen. Ved inngangsblokken 24 0 innstikkes en nøkkel og programmet går videre til en blokk 242 som starter opp syklustidsenheten i mikrodatamaskinen. Etter at nøkkelen er blitt innstukket og startbryteren aktivisert, stiller syklustidsenheten til rådighet 5 sekunder til de ni databitene for å bli overført fra nøkkelen og for å få dørvrideren dreiet. Vanligvis leses en nøkkel på mindre enn ett sekund, avhengig av tilbaketrekkingshastigheten (opersjonen som finner sted under den gjenværende tid vil bli beskrevet i det etterfølgende). Fra blokken 242 går programmet videre til en blokk 244 som gjør at mikrodatamaskinens sentralbehandlingsenhet tester de lagrete enheters dataintegritet. Ved denne testen blir de eksisterende enheter sammenlignet med de lagrete enheter når låsen blir overført til stand-by stilling. Dersom det er noen feil, forsøker prosessorenheten å gjenopprette denne og programmet går videre til en blokk 24 6 som innfører en tidsforsinkelse for å kunne la LEDene bli påsatt. Deretter venter blokken 248 på en dataforandring. Når nøkkelen ved en inngangsblokk 250 trekkes tilbake åpnes startbryteren. Dette gjør at programmet går videre til en blokk 252 som overfører koden fra nøkkelen. Dette innbefatter de ni tegnene som utgjør styringskoden, primærkoden og sekundærkoden fra kodeleseren. Deretter avgjør programmet om gyldige ni tegn er overført. For å avgjøre dette går programmet videre til en testblokk 254 som fastslår om kodeleseren har registrert et tiende tegn med en ener-bitsposisjon som er kodeleserens korrekte status etter å ha utført en korrekt lesing av de ni innkodete tegnene på nøkkelen. Med andre ord, ved tilbaketrekking av nøkkelen hvorved de ni tegnene etterfølgende blir registrert, skal kortleseren registrere alle (alle bit-posisjonene) som følger de ni tegnene når den ugjennomsiktige nøkkel frigjør leseren. Dersom det tiende tegnet ikke er en ener, angis det at det er en feilaktig avlesing som kan være et resultat av feil bevegelse av kortet eller liknende. Dersom tegnet ikke er en ener, går programmet videre til en blokk 255 som øker feil(galt lest)-telleren 23 9. Deretter går programemt videre til stengerutinen 234 som gjør at systemet går til stand-by stilling og venter på den neste nøkkel. I tilfelle av dårlig eller feil lesing av nøkkelen, må nøkkelen innføres igjen og programmet må gjentas fra blokk 240. Dersom det tiende tegn er en ener, går programmet videre til blokken 2 55 som vurderer batteristatusen. Dersom denne ikke er lav, går det videre til en blokk 2 60 i fig. 6A. Dersom den er lav, går programmet videre til blokk 257 som fører opp statusen for lavt batteri som indikeres ved rød LED. Deretter går programmet videre til blokk 260 i fig. 6A som vil bli beskrevet i det etterfølgende.

Programmet vist ved flytskjemaet i fig. 6A og 6B er en fortsettelse av programmet i fig. 5. Det blir også benyttet ved drift av låsen ved ulike nøkler som er blitt faset inn på ulike nivåer i nøkkelkodelagert. Med andre ord vil nøkler som er av type A - F på et av nivåene 1-8, forårsake drift av mikrodatamaskinen i samsvar med programmet ifølge fig. 5 og også i samsvar med de fortsettende program i fig. 6A og 6B. Som beskrevet under henvisning til fig. 5, ved oppnåelse av en gyldig avlesning av de ni tegnene som er innkodet på nøkkelen, går programmet videre fra blokk 257 i fig. 5 til blokk 260 i fig 6A. Blokken 2 60 benytter det første tegnet, som representerer nivåkoden, med bordet 219 i lageret for å få en viser eller adresse for den lagrete nøkkelkodes lagerplassering i nøkkelkodelagert 217. Deretter avgjør en testblokk 261 om den siste nøkkel var en refasenøkkel. I så fall går programmet videre til en testblokk 2 64, hvis ikke går programmet til en testblokk 262 som avgjør om nøkkelens primærkode er tilpasset koden lagret i nøkkelkodelageret. Dersom svaret er ja, går programmet videre til testblokken 2 64 som avgjør om den andre kode er en ener, dvs. lik minus en. En andre kode med enere benyttes kun i forbindelse med nød/refasenøkkelen som vil bli beskrevet senere. Dersom testblokken 2 64 fastslår at den andre kode ikke er enere, går programmet videre til en testblokk 2 66 som fastslår om nøkkelkodelageret er påsatt med bare enere. (Et nøkkelkodelager er påsatt bare enere dersom en lås tas ut av anvendelse og ellers ikke benyttes som en gyldig kode.) Dersom testblokken 2 66 fastslår at nøkkelkodelagert ikke bare er enere, går programmet videre til blokk 2 68 som overfører sekundærkoden fra nøkkel til nøkkelkodelagert og den omplasserer den tidligere lagrete nøkkelkode. Programmet går deretter videre til blokk 270 som setter det "nye" flagg 227 for å angi at nøkkelen er ny, dvs. blir benyttet for første gang. Fra blokken 270 går programmet videre til en testblokk 272 som fastslår om den andre kode er tilpasset nøkkelkoden lagret i lageret. Dersom den er det, går programmet videre til blokk 274 som frigjør den feilaktige lesning eller feilteller 239 som er beskrevet ovenfor, (anvendelsen av feiltelleren vil bli beskrevet til slutt.) Etter frigjøring av feiltelleren, går programmet videre til blokk 276 som får programmet til å forgrene seg til spesielle subrutiner for nivået som samsvarer med viseren frembragt ved blokk 260.

I operasjonsbeskrivelsen som er gitt så langt, under henvisning til fig. 6, er det antatt tilstander som gjør at programmet går videre rett gjennom fra blokk 260 til blokk 276. Dersom det ved testblokk 2 62 påvises at primærkoden ikke er lik nøkkelkoden lagret i lageret, vil programmet gå videre derfra for å teste blokk 272 som påviser om den andre koden er tilpasset lageret. Dersom den er det, går programmet videre som før til blokk 274 og deretter til blokk 276 hvor programmet forgrener seg. Det er en annen tilstand, som ikke er beskrevet tidligere, som vil gjøre at operasjonen fortsetter til blokk 276 hvor programmet vil forgrene seg. Denne tilstand er som angitt i det følgende: Dersom testblokken 2 62 fastslår at primærkoden er tilpasset lageret og sekundærkoden er kun enere, som påvist ved blokk 264, vil programmet gå videre til testblokk 278 som fastslår om den siste åpningstypenøkkel var en nødnøkkel, dersom den er det, går programmet videre til testblokk 280 som fastslår om den siste nøkkel som ble innstukket var refasenøkkelen. I så fall går programmet videre til blokk 2 68 som overfører sekundærkoden til lageret og programmet går videre via blokkene 270, 272 og 274 til blokk 276 hvor programmet forgrener seg. Den foregående tilstand er en som vil oppstå når det er ønskelig å få en oversikt over anvendelsen på et gitt nivå ved å frembringe alle i nøkkelkodelagernivå. Det er også en annen tilstand ved operasjon av systemet, i samsvar med flytskjemaet i fig. 6, hvori programmet vil gå videre til blokk 276. Dersom testblokken 262 fastslår at primærkoden tilpasset lageret og testblokken 2 64 påviser at den sekundære kode ikke bare er enere mens testblokk 2 62 fastslår at nøkkelkodelageret bare er enere, vil programmet gå videre til testblokk 278 som fastslår om den siste åpningsnøkkel var en nødnøkkel. Dersom den det var, avgjør blokken 280 om den siste nøkkel som ble innstukket var en refasenøkkel. I så fall vil programmet gå videre til blokk 2 68 som overfører sekundærkoden til lageret og deretter vil programmet gå videre til blokk 270, 272, 274 og 276 hvori programmet forgrenser seg som tidligere beskrevet. Den siste tilstand kan oppnås når lageret tidligere er blitt satt til bare enere for å sette låsene ut av funksjon ved spesielle nivåer. Men dersom prosedyren som nettopp er beskrevet hvor testblokken 2 64 påviser at den sekundære kode er bare enere eller testblokken 266 påviser at lageret er bare enere, mens testblokken 278 påviser at siste åpningsnøkkel ikke var nødnøkkelen, eller testblokken 280 påviser at den siste nøkkel ikke var refasenøkkelen, vil dette angi at låsen ikke er ute av bruk, og at en lås som tidligere har vært ute av bruk ikke er blitt refaset igjen. Følgelig går programmet fra blokken 278 til stengerutinen 234 og fører systemet til stand-by.

Dersom programmet i fig. 6 går videre til testblokk 2 72 og det derved er påvist at den sekundære kode ikke er tilpasset lageret, vil programmet gå videre til blokk 282 som øker feiltelleren 239. Feiltelleren, som tidligere beskrevet, anvendes for å registrere antall ganger en nøkkel anvendes i låsen uten å frembringe en tilpasning for sekundærkoden til lageret. Dette kan være et resultat av feil nøkkel, eller det kan være et resultat av feil ved dataleseren som det er vist i programmet ifølge fig. 5. Dersom en nøkkel innstikkes mer enn åtte ganger med åtte etterfølgende feiltUstander for å få en tilpasset kode, er det ønskelig å forsøke å forhindre ytterligere forsøk på grunn av muligheten for tukling med låsen. Derfor går programmet videre fra blokk 282 til testblokk 284 som avgjør om feiltelleren er større enn åtte. Dersom den ikke er det, går programmet videre til stengerutinen 234 som får systemet til å gå til stand-by stilling og vente på neste nøkkel. Dersom feiltelleren er større enn åtte, går programmet videre til blokk 288 som setter igang en tidsforsinkelse i statusregulator 223 i fem sekunder for å forhindre lesing av data fra en nøkkel ved blokk 252 i fig. 5 inntil fem sekunder er gått. Det skal bemerkes at feiltelleren 239 frigjøres i blokk 274 hver gang en kode tilpasset påvises ved blokk 272.

Når programmet i figurene 6A og 6B kommer frem til blokk 276, som beskrevet ovenfor, forgrener det seg til subrutinen for det nivå som samsvarer med viseren registrert ved blokk 260. Subrutinene som samsvarer med de ulike nivåer vil nå bli beskrevet.

Dersom nøkkelen som ble innstukket ved blokk 240 i fig. 5

var en gjestenøkkel, enten gjest nr. 1 ved nivå 1 eller gjest nr.

2 ved nivå 7, vil programmet forgrene seg ved blokk 276 i fig. 6B til blokk 300 i fig. 7. Fig. 7 viser programmet eller subrutinen for en gjestenøkkel. Gjestenøkkelen har som formål å låse opp

låsen unntatt når den fysiske reile er slått i, den logiske reile er satt på eller låseoperasjonen er sperret på grunn av at sperrebiten er satt på for den innstukne nøkkels nivå. Sperrebiten kan være satt på av et tidligere innstukket husholderskekort (ikke åpnende versjon) for å forhindre opplåsing med en tidligere gjests nøkkel. En slik fremgangsmåte kan benyttes som en sikkerhetsmessig forholdsregel for å hindre at gjester som har sjekket ut ikke kommer inn på rommet igjen. Anvendelse av systemet med husholderskenøkkel vil bli beskrevet mer i detalj senere. På dette tidspunkt er det tilstrekkelig å si at husholderskenøkkelen (den ikke åpnende versjonen) er effektiv for å sette på alle sperrebitene i sperreregisteret 235. Som beskrevet tidligere har sperreregisteret kun to aktive sperrebiter siden det bare er to gjestenivåer tildelt i

funksjonsbordet, nemlig nivåene 1 og 7, for den lås som blir beskrevet. Når en ny gjestenøkkel er utdelt, som i eksempelet ved den innstukne nøkkel ved blokk 240, må den være operativ for å frigjøre sperrebiten på dens nivå, dersom en slik bit er satt på.

Gjestenøkkelprogrammet er vist på fig. 7. Som beskrevet ovenfor, kan gjestenøkkelfunksjonen tildeles mer enn ett nivå. Sperreregisteret inneholder fire biter som hver for seg kan tildeles gjestenøkkelnivået. Således må det fastslås ved begynnelsen hvilken sperrebit som samsvarer med den innstukne gjestenøkkel. Til dette formål teller startblokken 300 gjestefunksjonene under dens egen posisjon i funksjonsbordet. Den samsvarende sperrebit er i den samme relative posisjon som gjestenøkkelnivået. Programmet går deretter videre til testblokk 302 som fastslår om sperrebiten er satt på for nøkkelens nivå som blir behandlet. Dersom den er det, går programmet videre til testblokk 304 som fastslår om det "nye" flagg er satt på. Dersom det ikke er satt på, så betyr det at nøkkelen som blir behandlet ikke er en ny nøkkel, og programmet går videre til blokk 306 som tenner den gule LED og angir at nøkkelkoden passet, men at døren ikke vil bli låst opp. Dersom testblokken 304 fastslår at nytt flagg er satt på, går programmet videre til blokk 308 som frigjør sperrebiten for nøkkelens nivå som blir behandlet. Programmet går deretter videre til testblokk 310 som fastslår om den logiske reile er satt på. Dersom testblokken 302 fastslår at sperrebiten ikke var satt på, vil programmet gå videre til testblokk 310 for å fastslå om den logiske reile er satt på. Dersom den er det, går programmet videre til blokken 306 for å tenne den gule LED. Dersom den ikke er det, går programmet videre til testblokk 312 for å fastslå om den fysiske reile er satt på. Dersom den er det, tenner blokken 3 06 den gule LED. Dersom den ikke er det, går programmet videre til 314 som lader solenoiden. Programmet går deretter videre til testblokk 316 som fastslår om syklustiden har gått ut. Dersom den har det, går programmet direkte videre til blokk 234 som starter stengerutinen som vil bli beskrevet i det etterfølgende under henvisning til fig. 8. Dersom syklustiden ikke er gått ut, vil programmet gå videre til testblokk 318 som fastslår om dørvrideren er blitt dreiet. Dersom den ikke er blitt det, går programmet tilbake til testblokk 316. Dersom dørvrideren er blitt dreiet, går programmet videre til stengerutinen 234.

Stengerutinen er vist i fig. 8. Vanligvis er den innrettet for å registrere eller lagre ulike data med hensyn på låseoperasjonens siste historieforløp for deretter å plassere låsen i stand-by stilling. Registreringen av låseoperasjonens historieforløp i låselageret gir mulighet for etterfølgende lagerdumping for slike formål som analyse av sikkerheten eller for diagnoseformål. Lagerdumpingen innbefatter idntifikasjon for å bestemme hvilken av de åtte åpningstypenøklens som ble anvendt for å åpne en aktuell dør. Åpningsgjentakelsestellerene 243 er anordnet for å registrere antallet etterfølgende døråpninger, opptil et maksimum på f.eks. 15, for de siste ulike nøkler som ble anvendt ved åpningen (f.eks. fem). Stengerutinen 234 starter med en blokk 328 som fastslår om dørvrideren er blitt dreiet for å åpne døren, dvs. om døren har vært åpnet. Dersom den ikke har vært det, går programmet videre til testblokken 329 som fastslår om tidsforsinkelsen er gått ut. I så fall går programmet direkte videre til blokk 334 og går forbi de registrerte trinnene. Dersom den ikke er gått ut, går programmet tilbake til blokk 328. Dersom blokken 3 28 fastslår at dørvrideren ble dreiet, går programmet videre til blokk 330 som fastslår fra nøkkeltyperegisteret 241 om nøkkelen som ble behandlet er på samme nivå som den sist anvendte nøkkel for å åpne døren. Dersom svaret er nei, går programmet videre til blokk 332 som fyller nye data inn i historien-bufferen som innbefatter gjentakelses-tellerene 243 og registrerer en null på nøkkelens nivå som blir behandlet. Programmet går deretter videre til blokk 334 som vil bli beskrevet i det etterfølgende. Dersom svaret til testblokken 330 er ja, går programmet videre til testblokk 336 som fastslår om gjentakelsestelleren 243 sammenlignet med nøkkelens nivå er behandlet likt 15 ganger. Dersom svaret er ja, går programmet videre til blokk 334. Dersom svaret er nei, går programmet videre til blokk 338 som øker telleren og deretter går programmet videre til blokken 334. Blokken 334 stenger strømmen til de utvendige anordningene innbefattende solenoiden og LEDene. Programmet går deretter videre til bokk 340 som fører inn data i statusstyringen 223 i direktelageret for å lagre låsens

eksisterende tilstand eller status. Denne lagrete status anvendes deretter som referansedata for å forsikre seg om at

statusen føres inn igjen når låsen neste gang aktiviseres. Etter blokken 340 går programmet videre til blokk 342 som fører låsen i stand-by stilling for å vente på den neste nøkkel. Stengerutinen som nettopp er blitt beskrevet anvendes i forbindelse med andre

nøkler, hvor operasjonen av disse vil bli beskrevet senere.

Dersom rompersonalnøkkelen stikkes inn ved blokk 240, vil programmet forgrenes til blokk 27 6 til rompersonalnøkkelsub-rutinen som er vist på flytskjemaet i fig. 9. Rompersonal-nøkkelen som er tildelt nivå nummer 8 i funksjonsbordet er ment for å kunne anvendes som åpningsnøkkel for flere rom, f.eks. alle rommene i samme etasje på hotellet. I tillegg anvendes rompersonalnøkkelen for å varsle rompersonalet om at låsen har lav batteritilstand slik at det kan byttes ut tidsnok.

Rompersonalnøkkelprogrammet starter ved blokk 360 som fastslår om batteriet er funnet å være for lavt. I så fall går programmet videre til blokk 3 62 som øker rompersonalnøkkel-telleren, som, som beskrevet tidligere, teller antallet ganger døren har blitt åpnet av rompersonalnøkkel mens batteriet har en lav tilstand. Programmet går videre til blokk 3 64 som fastslår om rompersonalnøkkeltelleren er lik 4. I så fall går programmet videre til testblokk 3 66 som fastslår om den siste nøkkel var rompersonalnøkkelen. Dersom den ikke var det, går programmet videre til stengerutinen 234 som tidligere beskrevet, og venter på neste nøkkel. således vil en innstikking av rompersonal-nøkkelen ikke åpne døren når solenoiden er blitt oppladet og døren åpnet (dørvrideren dreiet) fire ganger av rompersonal-nøkkelen med lavt batteri. For å åpne døren under slike forhold, må rompersonalnøkkelen innstikkes to ganger. Dersom testblokken 366 fastslår at den siste nøkkel var rompersonalnøkkelen, tenner blokk 368 den røde LED og går deretter videre til testblokk 370. Testblokken 370 fastslår om den logiske reile er satt på. Dersom den ikke er det, går programmet videre til blokk 374 som fastslår om den fysiske reile er gått i. Dersom den ikke er det, går programmet videre til bokk 376 som lader solenoiden. Deretter utfører programmet stengerutinen 234 og venter på neste nøkkel. Dersom testblokken 360 fastslår at batteriet ikke er lavt, går programmet videre til blokk 378 og frigjør rompersonalnøkkel-telleren og programmet går videre til blokk 370 og fortsetter som beskrevet ovenfor.

Dersom husholderskenøkkelen stikkes inn ved blokk 240, vil programmet forgrene seg til blokk 276 til husholderskenøkkel-subrutinen som er vist på flytskjemaet i fig. 10. Husholderske-nøkkelen er tilveiebragt i to ulike versjoner, en åpningens-versjon og en ikke-åpnende versjon. Begge nøkkelversjonene kan anvendes i et antall ulike låser, f.eks. på låsene til alle hotellets gjesterom. Husholderskenøkkelens opplåsende versjon anvendes for å låse opp dørene og få adgang til rommene. Den ikke-åpnende versjon anvendes for å låse ute de tidligere gjester ved å sette på sperrebiter så at en ny gjestenøkkel må anvendes for å låse opp døren. Husholderskenøkkelsubrutinen starter med blokk 390 som fastslår om åpningsbiten (et av de første tegnenes biter) er lik en. I så fall er nøkkelen en åpningsversjon og programmet går videre til testblokk 392 som fastslår om den logiske reile er satt på. Dersom den er det, går programmet videre til blokk 294 som tenner den gule LED og deretter går programmet til stengerutinen 234. Dersom den logiske bolt ikke er satt på, går programmet videre fra blokk 392 til blokk 396 som fastslår om den fysiske reile er satt på. Dersom den er det, går programmet videre til blokk 3 94 for å tenne den gule LED. Dersom den ikke er det, går programmet videre til blokk 398 som lader solenoiden. Dersom det ved testblokk 390 fastslås at åpningsbiten ikke er lik en, går programmet videre til blokk 4 00 som setter alle sperrebiter lik en. Deretter går programmet videre til blokk 394 som tenner den gule LED og programmet går til stengerutinen 234.

Dersom en sentralnøkkel stikkes inn ved inngangsblokk 24 0, vil programmet forgrene seg til blokk 276 til

sentralnøkkelsubrutinen. Denne subrutine er vist ved flytskjemaet i fig. 11. Sentralnøkkelen har som formål å låse opp døren en gang og kun en gang. Den kan anvendes, f.eks. for å gi en reparatør adgang til rommet samtidig som en er forsikret om at den ikke kan anvendes etterfølgende ganger for å få adgang til rommet. Sentralnøkkelsubrutinen starter med testblokk 410 som

fastslår om "nytt" flagg er satt på. Dersom det ikke er satt på, som betyr at nøkkelen er blitt benyttet tidligere, går programmet

videre til stengerutinene 234. Dersom nytt flagg settes på, går programmet videre til testblokk 414 som fastslår om den logiske reile er satt på. Dersom den er det, går programmet videre til blokk 412 for å tenne den gule LED, i motsatt fall går programmet videre til testblokk 416 som fastslår om den fysiske reile er satt på. Dersom den er det, tennes den gule LED, i motsatt fall går programmet vider til blokk 418 som lader solenoiden og programmet går til stengerutien 234.

Dersom en blandingsnøkkel stikkes inn ved inngangsblokken 240, vil programmet forgrene seg ved blokk 276 til blandingssubrutiner som er vist på flytskjemaet i fig. 12. Blandingsnøkkelen er tildelt nivå 5 i nøkkelkortlagerbordet for å benyttes som en masteråpningsnøkkel for en utpekt sone eller gruppe av rom. Blandingsnøkkelen er også tildelt et nivå tre i lagerbordet og anvendes for å kunne funksjonere som en bruddsikringsnøkkel i tilfelle, f.eks. en gjestenøkkel ikke kan fremstilles på grunn av feilfunksjonering ved utstyret eller i en nødsituasjon såsom ved strømbrudd på hotellet. Blandingsnøkkelen, enten den er en bruddsikrings- eller sonenøkkel, har den funksjon at den kan låse opp døren når den logiske eller fysiske reile ikke er satt på.Husholderskenøkkelen kan ikke sperre opplåsing med en blandingsnøkkel.

Blandingsnøkkelsubrutinen starter med testblokk 43 0 som fastslår om den logiske reile er satt på. Dersom den er det, går programmet videre til blokk 432 som tenner den gule LED og programmet går til stengerutinen 234. Dersom den logiske reile ikke er satt på, går programmet videre til testblokk 434 som fastslår om den fysiske reile er satt i. Dersom den er det, tennes den gule lampe, i motsatt fall går programmet videre til blokk 43 6 som lader opp solenoiden og programmet går til stengerutinen 234.

Dersom nød/refasenøkkelen stikkes inn ved inngangsblokken 24 0, vil programmet gå videre til blokk 276 og deretter forgrene seg til nød/refasenøkkelsubrutinen som er vist i flytskjemaet i fig. 13 og 14. Det er to versjoner av nød/refasenøkkelen. Den ene versjonen, som vil bli omtalt som nødnøkkel, er en åpningsversjon med en ener i åpningsbitposisjonen i det første tegnet innkodet på nøkkelen. Den andre versjonen, omtalt som refasenøkkelen, er en ikke-åpnende nøkkel som har null i åpningsbitet i det første tegnet. Nødnøkkelen vil låse opp dørene uavhengig av de fysiske eller logiske reilers status. Når nødnøkkelen stikkes inn settes den logiske reile på, og dersom dørvrideren dreies vil den forbli på. Fordi det er en åpningsnøkkel, kan dørvrideren dreies og i så fall vil den frigjøre en logiske reile. Dreining av dørvrideren låser også opp den fysiske reile. Den logiske reile kan ikke fjernes av noen annen nøkkel en nødnøkkelen.

Nød/refasenøkkelsubrutinen starter ved blokk 450 som setter på den logiske reile. Programmet går videre til testblokk 452 som fastslår om nøkkelen er en åpningsversjon. Dersom den ikke er det, forgrener programemt seg til refasesubrutinen i fig. 14 som vil bli beskrevet etterpå. Dersom nøkkelen er en en åpningsversjon, går programmet videre til nødrutinen som begynner ved blokk 4 54 som lader opp solenoiden. Programmet går videre til blokk 456 som tenner den gule LED og således angir at solenoiden er blitt oppladet for å låse opp døren, men dørvrideren er ikke blitt dreiet. Programmet går videre til testblokk 4 58 som fastslår om syklustiden er gått ut. Dersom den ikke er det, går programmet videre til stengerutinen 234. Dersom den ikke er gått ut, går programmet videre til blokk 4 60 som fastslå om dørvrideren er blitt dreiet. Dersom den ikke er det, går programmet tilbake til blokk 458. Dersom den er blitt dreiet, går programmet videre til blokk 462 som frigjør den logiske reile. Deretter går programmet videre til blokk 4 64 som forårsaker at den grønne LED tenner tre ganger. Deretter går programmet til stengerutinen 234 og venter på neste nøkkel.

Nødnøkkelen anvendes for å oppnå en høyere grad av sikkerhet ved låsing av et rom. F.eks dersom en gjest har verdier på rommet og ønsker å være sikker på at ingen nøkkel, inkludert romnøkler, husholderskers nøkler, etc vil kunne åpne låsen, kan hotelledelsen anvende nødnøkkelen og la syklustiden løpe ut uten å dreie dørvrideren. Dette gjør at den logiske reile påsettes og at den vil forbli påsatt etter at nødnøkkelen er trukket tilbake. I denne tilstand vil ikke noen annen nøkkel kunne operere opplåsingsmekanismen. Når gjesten ønsker å føre tilbake låseoperasjonen, stikkes nødnøkkelen inn av ledelsen, og dørvrideren dreies for å åpne døren. Derved føres låsen til stand-by stilling hvorved den venter på neste nøkkel.Refasenøkkelen anvendes for å overføre nye låsekoder inn i låsen på et hvilket som helst ønsket lagringsnivå. Vanlig fremgangsmåte er å stikke inn refasenøkkelen i låsen, deretter fjerne den og stikke inn en annen nøkkel som er innkodet med den nøkkelkode som skal leses av nøkkelkodelageret. Dette gjøres på etterfølgende lik måte for en gjestenøkkel som anvendes for første gang mens nøkkelens sekundærkode skrives inn i nøkkelkodelageret på det nivå som samsvarer med denne nøkkel.

Refasesubrutinen vil nå bli beskrevet under henvisning til fig. 14. Det er allerede angitt at nød/refasenøkkelprogrammet forgrenere seg ved blokk 452 når det er fastslått at nøkkelen er en ikke-åpnende versjon, dvs. en refasenøkkel. Refasesubrutinen starter med blokk 480 som fastslår om det er første gang denne nøkkel er blitt benyttet. (Når refasenøkkelen er benyttet to etterfølgende ganger, kan direktelageret innbefattende gjentakelsestellerne 24 3 bli dumpet ut via en utgang på mikrodatamaskinen til en bærbar datamaskin for analytiske formål. Deretter går programmet til blokk 482 som tenner den gule LED.) Dersom dette er første gang nøkkelen blir benyttet, går programmet videre til blokk 4 84 som øker den gjenværende syklustid med en faktor på 4. Deretter går programmet til blokk 488 som fastslår om den løpende syklustid er gått ut. Dersom svaret er ja, går programmet videre til' blokk 49 0 som sletter registreringen om at refasenøkkelen har blitt benyttet. Dersom syklusen ikke er gått ut, går programmet videre til blokk 492 som fastslår om en annen nøkkel har blitt stukket inn. Dersom ikke, går programmet tilbake til testblokk 488. Dersom en annen nøkkel har blitt innstukket, går programmet videre til blokk 494 som fastslår om sekundærkoden alle er enere. Dersom svaret er ja, går programmet videre til testblokk 498 som vil bli beskrevet etterpå. Dersom svaret er nei, går programmet videre til blokk 496 som fastslår om nøkkelkodelageret alle er enere. Dersom svaret er ja, går programmet videre til blokken 498 som fastslår om nødnøkkelen var den siste til å åpne døren. Dersom svaret er nei, går programmet videre til stengerutinen 234. Dersom svaret er ja, går programmet videre til blokk 500 som overfører den nye nøkkelkode til lageret. Dersom svarene til begge testblokkene 494 og 496 er nei, går programmet direkte videre til blokk 500 som overfører den nye koden til lageret.

En andre utførelse av oppfinnelsen er vist i fig. 15 - 21. Denne andre utførelse er kjennetegnet ved en magnetisk nøkkel som adskiller seg fra hullkortet som er beskrevet under henvisning til den første utførelse. Som vist på fig. 15, omfatter den magnetiske nøkkel 508 et kort 510, fortrinnsvis av et ugjennomskinnelig plastmateriale, som bærer et magnetisk bånd eller stripe 512. Den magnetiske stripe 512 i form av et stereoinnspillingsbånd, har to innspillingsspor 514 og 516. Hvert spor er innspilt med et bølgeformet magnetiske felt som, på analog signalform, utgjør en sekvens av megnetiske poler. Hvert spor er innkodet med et magnetisk signal som utgjør 2 0 informasjonsbiter. Som det vil bli beskrevet i det etterfølgende, leses magnetnøkkelen 508 av en nøkkelleser som omformer sporenes 512 og 514 magnetiske signaler til elektiske signaler.

Som i den første utførelse, er låsen innrettet for å anvende åtte ulike nøkkelfunksjoner. Men mer enn åtte ulike typer av nøkkelfunksjoner vil være tilgjengelig selv om bare åtte er innprogrammert i låsen på en gang. Følgende ulike typer av nøkler kan innprogrammeres: Nøkkeltype A: Normal operasjon for åpnende- eller ikke-åpnende og for etterfølgende- og ikke-etterfølgende nøkler, for vanlig anvendelse eller masternøkkelnivåer. Alle nøkkeltyper kan operere i dette område bortsett fra spesielle typer som vil bli beskrevet senere.

Nøkkeltype B: Engangssentralnøkkel. Tillater kun en døråpning. Innvendig flagg er anbragt i lagert for å tillate kun en aktivisering pr. strip-kode. Anvendes for service-personale som kun behøver å komme inn i et rom en gang.

Nøkkeltype C: Normal gjesteanvendelse. Den ikke-åpnende husholderskenøkkel kan anvendes for å sperre (låse ute) de nylig aktive gjestenivåer. Innvendige flagg anvendes for å sperre opptil fire ulike gjestenivåer. En etterfølgende korttype må være det neste kortet som anvendes for å få tilgang til rommet. Når et nytt gjestekort etterfølgende føres inn i låsen, blir dette gjestenivå aktivt igjen, mens det andre gjestenivå fremdeles er sperret. Anvendelse av et sperret gjestekort vil kun tenne en gul LED.

Nøkkeltype D: Husholderskefunksjon. Åpningsversjonen opereres som vanlig. Den ikke-åpnende versjon vil sperre alle aktuelle gjestenivåkort. Anvendes for å sperre ute en utsjekket gjest før et nytt gjestekort er utstedt. Opptil fire gjestenivåer såsom normale gjester eller suite er samtidig sperret.

Nøkkeltype E: Rompersonal/lavt batteri nøkkel. Anvendes normalt for adgang for rompersonale med en spesiell effekt for sperrefunksjonen ved lav batteritilstand. Dersom rompersonalnkkelen anvendes for å åpne døren (dvs. dørvrideren) fire ulike ganger samtidig med lavt batteri, må nøkkelen innstikkes to ganger etter hverandre for å kunne låse opp døren. Formålet er å alarmere rompersonalet om at det er et behov for å skifte ut batteriene. Dersom lavt batteri-sperrefunksjonen er i drift og låsen er reilesperret, vil den første innstikking av rompersonalnøkkelen starte lavt batteri-indikatoren.

Nøkkeltype F: Nød/refase. Dette er den høyeste sikkerhetsnøkkel som beholder den logiske reilestatus dersom nøkkelen innstikkes og dørvrideren ikke dreies. Åpningsversjonen omtales som nødnøkkel og vil alltid kunne åpne døren uavhengig av den fysiske og logiske reilestatus. Nøkkelens innstikking og dørvriderens dreining vil frigjøre den logiske reile. Nøkkelens ikke-åpnende versjon er omtalt som refasenøkkelen. Innstikking av denne nøkkel vil beholde den logiske reile men dørvrideren kan ikke dreies for å frigjøre den logiske reile. Denne nøkkel gjør at en ny nøkkelkode kan innføres i nøkkelkodelageret. Dersom det spesielle lagernivå er blitt sperret av en kode av bare enere, må nødnøkkelen benyttes forut for refasenøkkelen for å overføren en ny nøkkelkode. Den etterfølgende anvendelse av nødnøkkel og refasenøkkel er også nødvendig for å innfase en kode av bare enere på et nivå for å sperre anvendelse av dette nivået.

Nøkkeltype G, sikkerhet A: Denne nøkkel er den første av to nøkkelsekvenser for en høy grad av sikkerhet.

Åpningsversjonen vil beholde den logiske reile mens den ikke åpnende versjonen ikke vil gjøre det. Dette muliggjør innføring av en ny sikkerhetsnøkkel uten anvendelse av reilelås.

Nøkkeltype H, sikkerhet B: Denne nøkkel er den andre i de to nøkkelsekvensene for høy sikkerhetsgrad. Denne nøkkel må stikkes inn innenfor den normale syklustid etter sikkerhetsnøkkel A for å låse opp døren. Åpningsversjonen av denne nøkkel vil åpne låsen uavhengig av reilestatusen og vil beholde den logiske reilestatus etter anvendelse. Den ikke-åpnende versjon kan kun etterfølge en ny nøkkel dersom det behøves og vil ikke beholde reilen. Aktivisering av dørlåsen med sikkerhetsnøkkel A - sikkerhetsnøkkel B etter hverandre resulterer i at bare sikkerhetsnøkkel B blir registrert i dørlåshistorie-bufferen.

Nøkkeltype I, ingen opersjoner: Denne ikke-åpnende nøkkel anvendes for å programmere et nivå til et inaktivt nivå, dvs, å ta ut av bruk dete nivå. Ingen nøkkel er direkte fremstilt for dette inaktive nivå. Nivået kan kun bli aktivisert ved krafttilførsel og reprogrammering. Ingen nøkkel vil kunne operere på dette sperrete nivå.

Nøkkeltype J, hotellpass: Dette er en hjelpefunksjon som kan innprogrammeres for å tillate dørlåsaktivisering bare når det er tilpassing mellom kortnøkkelnivåkoden og hotellkoden, dvs. det kreves ikke noen tilpassing mellom primær- og sekundærnøkkelkodene. Typisk anvendelse vil være gjestenes adgang til felles hotellarealer såsom svømmebasseng, lekerom, etc.

Som beskrevet ovenfor, blir den innspilte kode på nøkkelen lest fra nøkkelen i to parallelle datastrømmer. For dette formål er det tilveiebragt en magnetisk nøkkelleser som skjematisk vist på fig. 16. Den magnetiske nøkkelleser omfatter et par magnetiske båndlesehoder 522 og 524 som samvirker med innspillingssporene 514 og 516 på nøkkelens magnetiske striper. Lesehodene 522 og 524 utgjør hensiktsmesig en vanlig stereo pick-up eller et lesehode. De magnetiske lesehoder 522 og 524 er forbundet til en spenningsdeler 52 6 som er forbundet på tvers av spenningskilden. Lesehodets 522 utgang er koplet til en differensialforsterkers 528 inngang og forsterkerens utgang er koplet til en analog-digital omformers 53 2 inngang. Omformerens 532 utgang er koplet til en datakontaktstift DO på mikrodatamaskinen 112. Tilsvarende er lesehodets 524 utgang koplet til en differensialforsterkers 534 inngang. Forsterkerens utgang er koplet til en analog-digital omformers 53 6 inngang og utgangen derfra er koplet til en hjelpeurskontaktstift og datakontaktstiftene Dl, D2 og D3 på mikrodatamaskinen 112. Som beskrevet under henvisning til figurene 2A og 2B, innbefatter nøkkelleseren 3 8 en nøkkelbryter 58 som påvirkes til lukket stilling med nøkkelen fullt innstukket og påvirkes til åpen stilling ved uttrekking av nøkkelen. således blir datastrømmen som fremstilles ved de magnetiske lesehodene 522 og 524 fra innspillingsporene 514 og 516 på nøkkelen lest inn i mikrodatamaskinen ved nøkkelens tilbaketrekkende bevegelse. Nøkkelens bevegelse forårsaker at en signalspenning blir indusert i lesehodene 522 og 524 i samsvar med de innspilte magnetiske signaler på de respektive sporene 514 og 516. Signalene forsterkes henholdsvis av forsterkeren 528 og 534 for å fremskaffe økte analoge spenningssignaler. De analoge signalene fra forsterkerene 528 og 534 behandles av henholdsvis de analoge-digitale omformerene 532 og 53 6, for å fremskaffe samsvarende digitale signaler. Omformerens 532 utgang forsyner en serie bit-strøm på tyve biter til datakontaktstiften DO som samsvarer med datainnspillingene på sporet 514. Tilsvarende forsyner omformerens 53 6 utgang en seriebitstrøm på tyve biter til mikrodatamaskinen som samsvarer med dataene innspilt på sporene 516.

Som beskrevet mottar mikrodatamaskinen 112 koden fra den magnetiske nøkkel i to parallelle seriebitdatastrømmer med tyve biter pr. strøm. Mikrodatamaskinens leselager 215 innbefatter en dekoder som er operativ under programstyring for å omformatere den inngående kodestrøm for ytterligere behandlig av nøkkelkoden. Særlig overfører dekoderen de to seriebitstrømmene til et lagerformat for å kunne sammenlignes med koden som er lagert i nøkkelkodelageret 217. For forståelsens skyld, kan en si at de kodete data som leses fra nøkkelen omformateres av dekoderen så at den omfatter et styringskodefelt, et hotellkodefelt, og primær- og sekundærnøkkelkodefelter. Styringskoden omfatter et fire-bits tegn eller lager hvorav tre biter utgjør nøkkelnivået eller funksjonen og den fjerde biten åpningsbiten som definerer nøkkelen som en åpningsnøkkel når den er en ener og en ikke-åpnende nøkkel når den er null. Hotellkoden innbefatter et fire-bits tegn for å identifisere hotellet og for å funksjonere som en hotellpasskode som vil bli beskrevet etterpå. Låsens primærnøkkelkode omfatter et seksten-bits tegn og låsens sekundærnøkkelkode omfatter et annet seksten-bits tegn. Den lagrete nøkkelkodeoppstilling kan anses som tilsvarende som den som er beskrevet under henvisning til fig. 2C.

I denne andre utførelse av oppfinnelsen, er mikrodatamaskinen 112 og dens forbindelser med utvendige kretser de samme som er beskrevet under henvisning til fig. 3A, 3B og 3C bortsett fra at de er modifisert for å kunne tilpasses den magnetiske nøkkelleser 520 som beskrevet under henvisning til fig. 16. Programmering og drift av mikrodatamaskinen 112 er den samme som tidligere beskrevet bortsett fra det som angis i den følgende beskrivelse.

Denne andre utførelse av låsen som anvender magnetisk nøkkel, tilveiebringer en høyere grad av sikkerhet sammenlignet med den første utførelse av flere grunner. For det første vil den magnetiske kode på nøkkelen i seg selv ikke kunne undersøkes på en enkel måte. Og den er vanskelig å rekonstruere eller kopiere. For det andre krever oppstartingsprogrammet en spesiell sekvens med flere nøkler. Særlig, når en lås skal startes opp for første gang, må det anvendes i det minste 11 nøkler i en spesielle rekkefølge for å åpne låsen. For det tredje tillater en programnøkkel at et hvilket som helst nivå kan tildeles hvilken som helst funksjon. Videre er det tilveiebragt en høy grad av sikkerhet på grunn av kodebehandlingen. Særlig dekoderen som reformaterer seriebitstrømmen til et lagringsformat, er en innvendig del av mikrodatamaskindatabrikkene og er ikke tilgjengelig unntatt gjennom mikrodatamaskinens innganger eller kontaktstifter. Disse trekkene er i tillegg til de som er beskrevet under henvisning til den første utførelse, såsom tidsbegrenset utestenging etter åtte mislykkete avlesninger på rad, og nødvendigheten av å påvirke nøkkelbryteren for hver nøkkel og å dreie dørvrideren innenfor en tidsbegrensning etter å ha funnet den korrekte nøkkelkode.

Oppstartingsprosedyren for denne andre utførelse av oppfinnelsen er vist på flytskjemaene i fig. 17A og 17B. Oppstartingsprosedyren er kjennetegnet ved at den krever innstikking av en første og en andre oppstartingsnøkkel etter hverandre og også med eventuell anvendelse av en programnøkkel som en anordning for tildeling av nivåer, dvs. til å definere eller redefinere de tildelte nivåer i nøkkelkodelageret. Operativsystemets startblokk 610 er operativt for å tilføre kraft til mikrodatamaskinen og de elektroniske styrekretser. Denne krafttilførselstilstand oppstår ved å forbinde batteriet til låsekretsen og utgjør en kaldstart av systemet. Når kraft er tilført, går programmet videre til testblokk 612 som fastslår om en del av systemet har en feilfunksjon. I så fall går det tilbake til startblokken 610, i motsatt fall går programmet videre til en inngangsblokk 614 og venter på innstikking av en nøkkel. Når en nøkkel er innstukket, går programmet videre til testblokk 616 som fastslår om den innstukne nøkkel er den første oppstartingsnøkkel. Dersom den ikke er det, går programmet tilbake til blokk 614 og venter på en annen nøkkel. Dersom den innstukne nøkkel var oppstartingsnøkkelen, går programmet videre til inngangsblokk 618 og venter på innstikking av en annen nøkkel. Når en nøkkel er innstukket, fastslår en testblokk 622 om det er den andre oppstartingsnøkkel. Dersom den ikke er det, går programmet tilbake til inngangsblokk 614, dersom det var den andre oppstartingsnøkkel, går programmet videre til inngangsblokk 624 og venter på en annen nøkkel. Når en nøkkel er innstukket, fastslår testblokken 626 om det er feil/refasenøkkelen. Dersom det er det, går programmet videre til blokk 628 som setter opp feiltilstandsoversikt, som f.eks. kan være den samme som den som ble beskrevet under henvisning til den første utførelse av oppfinnelsen. Dersom den innstukne nøkkel ikke er en feiltilstands/refasenøkkel, går programmet videre for å fastslå om den innstrukne nøkkel er en gyldig programmeringsnøkkel. Programmeringsnøkkelen er forutkodet med nøkkelfunksjonene som ønskes på ulike nivåer i funksjonsbordet 219. Dersom programmeringsnøkkelen møter bestemte kriterier, som testes av mikrodatamaskinen, er den operativ for å sette på alle åtte nivåer i funksjonsbordet og den utdeler åpningsbitutformingen i den fire-bitsstyrekoden. (Som i den første utførelse, definerer tre av de fire bitene i styringskoden et av de åtte ulike nivåer, og den siste bit forteller om det er en åpnende eller ikke-åpnende nøkkel.) I den andre utførelse, kan åpningsbiten plasseres i hvilken som helst av de fire bitposisjonene. For å fastslå om den innstukne nøkkel er en gyldig

programmeringsnøkkel, som tidligere innkodet, kontrolleres den av

en serie med tester som starter med testblokk 634. Testblokken 634 fastslår om det bare er en enkel ener-bit i den første kolonne, dvs. i den fire-bits styringskoden slik at ved programmering av låsen som følger, vil bare en åpningsbit bli angitt. Dersom testblokk 634 fastslår at det er mer enn en ener-bit i den første kolonne, går programmet videre til blokk 628 som setter opp en feiltilstandsoversikt. Dersom det bare er en ener-bit, går programmet videre til testblokk 63 6 som fastslår om det er én og bare én nødnøkkeltildeling i

programmeringsnøkkelen. Dersom det ikke er noen, eller dersom det er mer enn en, går programmet videre til blokk 628 for å sette opp feiltilstandsoversikt. Dersom det er en eller bare én nødnøkkel går programmet videre til testblokk 638 som fastslår om det er i det minste en rompersonalnøkkel tildelt. Dersom det ikke er det, settes det opp en feiltilstandsoversikt ved blokk 628. Dersom det er, går programmet videre til testblokk 642 som fastslår om i det minste én sikkerhetsnøkkel A eller i det minste en sikkerhetsnøkkel B er tildelt ved programmeringsnøkkelen. Dersom svaret er nei, går programmet videre til blokk 644. Blokk 644 er operativ for å tildele nye utforminger som vil bli beskrevet i det etterfølgende. Dersom testblokk 642 fastslår at programmeringsnøkkelen tildeles i det minste en sikkerhetsnøkkel A eller sikkerhetsnøkkel B, går programmet deretter videre til testblokk 64 6. Denne testblokk 64 6 fastslår om sikkerhetsnøkkel A eller sikkerhetsnøkkel B er angitt utfyllende, dvs. til den andre av de to. Dersom den ikke er det, går programmet videre til blokk 628 som setter opp en feiltilstandsoversikt. Dersom en utfyllende del er funnet av blokk 64 6, går programmet videre til blokk 644 som tildeler den nye utformingen, dvs. nøkkelfunksjonen til hver av de åtte ulike nivåer etableres som forhåndsinnkodet på programmeringsnøkkelen. Deretter går programmet videre til inngangsblokk 652 som venter på at det blir innstukket en nøkkel. Ved dette punkt i prosedyren, er det åtte-tegns funksjonsbordet 219 overført av blokken 644 for å etablere den ønskete utforming av de åtte nøkkelnivåer. Det gjenstår i oppstartingsprosedyren, å lade opp nøkkelkodelagert 217 med nøkkelkodene på de åtte ulike nivåer som samsvarer med de åtte ulike nøkkelfunksjoner som er tildelt. For dette formålet er den neste nøkkel som kreves i oppstartingssekvensen refasenøkkelen.

Når en nøkkel stikkes inn ved inngangsblokk 652, går programmet videre til testblokk 654 som fastslår om den innstukne nøkkel er en refasenøkkel med en nivåangivelse i samsvar med nivået tildelt ved programmeringsnøkkelen. Dersom den ikke er det, går programmet tilbake til inngangsblokk 652 og venter på en annen nøkkel. Dersom den er det, går programmet videre til blokk 65 6 som setter på den logiske reile som respons på innstikkingen av refasenøkkelen. Deretter går programmet videre til blokk 658 som tildeler hotellkoden ved å overføre hotellkoden som finnes på refasenøkkelen inn i låsens hotellkodelager. Ved inngangsblokk 662 venter systemet på at det blir innstukket en nøkkel. Ved dette punktet i oppstartingsprosedyren, er låsen klargjort for å motta tildelte nøkkelkoder som er overført til nøkkelkodelageret 217 ved et lagersted som er utpekt av den samme viser som anvendes ved funksjonsbordet 226 i samsvar med det tildelte lagernivå. Innfasingsprosedyren for overføring av nøkkelkoder til lageret fullføres ved etterfølgende innstikking av nøkler som er programmert inn i låsen. Denne etterfølgende innstikking av nøkler må startes opp med nøkkelen som er utpekt til nivået like over nivået til refasenøkkelen. Den etterfølgende innstikking fortsetter i numerisk orden for nøkkelnivåene, og det må forstås slik at når nivå 7 er nådd, fortsetter den etterfølgende innstikking fra nivå null. Denne innfasings etterfølgende innstikking startes opp ved blokk 662 med innstikking av nøkkelen som har et nivå like over refasenøkkelens nivå. Deretter går programmet videre til blokk 664 som utgjør behandlingen i innfasingssekvensen, hvor det kontrolleres at den innstukne nøkkels nivå er korrekt. Dersom det ikke er det, vil programmet returnere til blokk 662. Dersom nøkkelen er ved korrekt nivå, vil blokk 664 få den sekundære nøkkelkode fra nøkkelen overført inn i nøkkelkodelageret 217 ved et lagersted eller nivå som samsvarer med nøkkelnivåkoder innkodet på nøkkelen. Deretter går programmet videre til stengerutinen 234 og systemet føres over i stand-by stilling. Deretter fastslår testblokken 666 om alle nøkkelnivåer er blitt innfaset. Dersom de ikke er det, går programmet tilbake til blokk 6 62 og venter på at det blir instukket en annen nøkkel. Når alle nivåer er utført, går programemt videre til inngangsblokk 668 og venter på innstikking av en annen nøkkel. Ved dette punkt i programmet, vil låsen akseptere alle nøkler og behandle dem i samsvar med dens normale funksjon bortsett fra at døren ikke kan åpnes fordi den logiske reile er på. Nødnøkkelen er nødvendig for å gjøre låsen klar for døråpning med de nøkler som er blitt tildelt. Nøkkelen stikkes inn ved blokk 668 og programmet går videre til testblokk 672 for å fastslå om det er en nødnøkkel. Dersom det ikke er det, går programmet tilbake til inngangsblokken 668 for å vente på en annen nøkkel. Dersom svaret er ja, går programmet videre til blokk 674 som frigjør den logiske reile dersom låsens dørvrider dreies. Etter blokken 674 går programmet videre til stengerutinen 234 og låsen føres i stand-by stilling. Oppstartingsprosedyren som ovenfor er beskrevet utføres vanligvis på fabrikken så låsen er klar for anvendelse når den installeres 1 en dør. Men den kan utføres etter installering og oppstartingsprosedyren må benyttes når en lås har mistet krafttilførselen, noe som kan skje dersom låsen blir fiklet med eller batteriet har kort levetid.

Etter oppstartingsprosedyren som beskrevet ovenfor, under henvisning til fig. 17A og 17B, er låsen klar for bruk, og kan benyttes av hvilken som helst av de åtte ulike nøkler som er blitt innfaset i låsen. Som en respons på en innstukket nøkkel i låsen, styrer mikrodatamaskinen låsen i samsvar med koden som leses fra nøkkelen. Mikrodatamaskinen opereres under programstyring, og programmet for alle nøklene som er blitt innfaset er vist ved flytskjemaene på fig. 5, 6A og 6B som beskrevet ovenfor, men med de unntak som er nevnt nedenunder. Programmet vist på flytskjemaet på fig. 5 er endret så at blokken 2 52 mottar og lagrer ti tegn under tilbaketrekkelse av kortet siden det er et tillegg på fire bit-tegn for hotellkoden. Ellers blir programmet vist på fig. 5, det samme som i den første utførelse av oppfinnelsen. Programmet vist på fig. 6A er forskjellig fra det i den første utførelse ved at det er innrettet for å kontrollere hotellkoden på hver nøkkel. Denne endringen er vist på flytskjemaet i fig. 18 og vil bli beskrevet i det etterfølgende. Som tidligere beskrevet, vil programmet når det når blokk 276 i fig. 6B, forgrene seg til subrutinene på det nivået som samsvarer med viseren påvist ved blokk 260. I denne andre utførelse kan den samme nøkkelfunksjon benyttes som således beskrevet i den førse uførelse, dvs. nøkkelfunksjonen beskrevet med henvisning til programsubrutinen vist ved flytskjemaene i fig. 7-14. Denne andre utførelse innbefatter også tilleggsnøkkelfunksjoner av typen som er vist til som sikkerhetsnøkkel A, sikkerhetsnøkkel B, hotellpass og ikke-operativ nøkkel (ikke-åpnende). Disse nøkkelfunksjoner og de samsvarende programsubrutiner for utførelse av låseopersjonene vil nå bli beskrevet.

Programmet for hotellpassfunksjonen er vist på flytskjemaet i fig. 18. Programmet vist ved flytskjemaet er endel av programmet som er vist ved flytskjemaet i fig. 6A, spesielt er flytskjemaet i fig. 6A modifisert ved å innføre kortet i fig. 18 mellom blokk 260 og blokk 261. Etter blokken 260, som anvender de første tegn som angir styringskoden for å få en viser eller adresse for nøkkelkodens lager i kodelageret, går programmet videre til testblokk 704. Testblokken 704 fastslår om hotellkoden på nøkkelen er tilpasset hotellkoden lagret i nøkkelkodelageret. Dersom den ikke er det, går programmet tilbake til blokk 282 (fig. 6B) og venter på at det blir innstukket en annen nøkkel. Dersom hotellkoden passer, går programmet videre til testblokk 706 som fastslår om nøkkelfunksjonen som angitt i funksjonsbordet 219 er hotellpassfunksjonen. Dersom den ikke er det, går programmet videre til blokk 2 61 og avvises som beskrevet tidligere under henvisning til fig. 6A og 6B. Dersom nøkkelfunksjonen er hotellpassfunksjonen, går programmet videre fra blokk 706 til blokk 708 (uansett om den logiske eller fysiske reile er satt på) som lader opp solenoiden og tillater døren å åpnes. Deretter går programmet videre til stengerutinen 234. Som tidligere beskrevet kan hotellpassnøkkelen være nyttig for å gi gjester på hotellet

adgang til fellesarealer som svømmebasseng, lekerom etc.

Tilleggsfunksjonene, nemlig ikke-åpnende nøkkel og sikkerhetsnøkkel A og sikkerhetsnøkkel B er anordnet med subrutiner på samme måte som de ulike nøkkelfunksjoner i den første utførelse beskrevet under henvisning til flytskjemaene i fig. 7-14. Som beskrevet ovenfor, når programmet i fig. 6B kommer til blokken 276, forgrener det seg til subrutinen for det nivået som samsvarer med viseren angitt ved blokk 216. Tilleggssubrutinene i det andre utførelseseksempel vil nå bli beskrevet.

Dersom nøkkelen som ble innstukket ved blokk 24 0 i fig. 5 var en ikke-åpnende nøkkel, vil programmet forgrene seg ved blokk 276 i fig. 6B til blokk 720 i fig. 19.

Den ikke-åpnende funksjon anvendes for å markere et ubrukt nivå i nøkkelkodelageret og har den effekt at det programmerer et nivå til en inaktiv status. Ved normal drift vil det ikke være særlig nyttig å benytte en ikke-åpnende nøkkel fordi den ikke vil ha noen fuksjon, men den vil være nyttig for sikkerhetsformål for å programmere et eller flere nivåer til ikke-åpnende funksjoner. Som tidligere beskrevet, må alle åtte nivåer i funksjonsbordet og nøkkellageret tildeles en særlig funksjon. Ellers er programmeringsnøkkelen ubrukelig. Derfor, når låsen er programmert, og mindre enn åtte ulike aktive funksjoner er ønsket, må de gjenværende nivåer tildeles ikke-åpnende funksjon. I fall ikke tillatt tilgang forsøkes ved en nøkkel som viser seg å være kodet i samsvar med den ikke-åpnende funksjon, vil datamaskinprogrammet reagere ved å gå til feilstengerutinen. Når en ikke-åpnende funksjon tildeles et utvalgt nivå, er dette nivå i nøkkelkodelageret 217 oppladet med bare enere. Dette har som effekt at det stenger ute drift for dette særlige nivå. Dersom en ikke-åpnende nøkkel stikkes inn i låsen, vil mikrodatamaskinen operere under programmstyring som beskrevet under henvisning til flytskjemaene i fig. 5, 6, 6A og 6B. Ved blokk 276 i fig. 6B, vil programmet forgrene seg til subrutinen for den ikke-åpnende funksjon. Dette er vist ved flytskjemaet i fig. 19. Programmet går videre til blokk 72 0 som behandler nivåkoden for den ikke-åpnende funksjon og programmet behandler feilstengerutinen ved blokk 282. Således føres systemet i stand-by stilling, og er inaktivt inntil en annen nøkkel stikkes inn.

Av sikkerhetsmessige hensyn, kan låsen programmeres for å tilveiebringe sikkerhetsnøkkel A og sikkerhetsnøkkel B sine funksjoner, som nevnt ovenfor. Som beskrevet under henvisning til oppstartingsprosedyren, må sikerhetsnøkkel A og sikkerhetsnøkkel B sine funksjoner anvendes sammen. Dersom bare en er anordnet i programmeringsnøkkelen, vil nøkkelen være ubrukelig, og vil ikke kunne anvendes effektivt for å opprette programmet. Dersom sikkerhetsnøklenes A og B funksjoner er innprogrammert i låsen, kan sikkerhetsnøklene A og B anvendes av autorisert personell for å åpne låsen uavhengig av den logiske og den fysiske reilens status. Nøklene må innstikkes i bestemt rekkefølge, A først og deretter, innenfor et forutbestemt tidsintervall, må B innstikkes. Dette vil låse opp døren, og låsen vil etterlates i en status med den logiske reile påsatt.

(Men lageret vil ha registrert sikkerhetsnøkkel B som den siste nøkkel som åpnet døren.)

Anvendelse av låsen med sikkerhetsnøklene A og B og styringsprogrammene for disse subrutinene vil nå bli beskrevet med henvisning til flytskjemaene i fig. 20 og 21. Dersom nøkkelen innstukket ved blokk 24 0 i fig. 5 er en sikkerhetsnøkkel A, vil programmet forgrene seg ved blokk 276 i fig. 6B til blokk 730 i fig. 20. Fig. 20 utgjør programmet eller subrutinen for sikkerhetsnøkkel A. Blokken 730 setter på den logiske reile og programmet går videre til blokk 732 som tenner den gule LED som angir at nøkkelen aksepteres. Programmet går deretter videre til testblokk 734 som fastslår om femsekunders tiden er gått ut. Dersom den er det, går programmet videre til blokk 736 som stryker ut sikkerhetsnøkkelens A inngående signaler fra det siste nøkkelanvendte lageret. Deretter går programmet videre til stengerutinen ved blokk 234. Dersom tiden ved testblokken 734 ikke er gått ut, går programmet videre til testblokk 738 som fastslår om en ny nøkkel er blitt innstukket. Dersom ikke, går programmet tilbake til blokken 734. Dersom en ny nøkkel er blitt innstukket, returnerer programmet til blokken 24 0 og behandler den nye nøkkel. Når den nye nøkkel er behandlet, vil programmet bli utført i samsvar med nøkkeltypens formål, men med den begrensning at den logiske reile ble satt på av sikkerhetsnøkkelen A. således, dersom den nye nøkkel f.eks. er en rompersonalnøkkel, vil det ikke gis adgang for å åpne døren pga den logiske reilen er satt på. Videre vil innføring av en annen nøkkel ha den effekt at det sletter sikkerhetsnøkkelens A registrering fra minnet fra den sist anvendte nøkkel. Dersom ingen ny nøkkel innføres før tiden går ut, som bestemmes ved blokken 734, vil programmet fortsette til blokken 73 6 som sletter sikkerhetsnøkkels A inngående signal som beskrevet ovenfor.

Dersom en ny nøkkel innføres innenfor femsekunders tidsintervallet, som bestemt ved testblokken 738, og det er en sikkerhetsnøkkel B, vil programmet gå videre fra blokk 240 i fig.

5 til blokk 276 i fig. 6B. Deretter vil programmet forgrene seg til sikkerhetsnøkkel B subrutinen i fig. 21. I denne subrutine, setter blokk 750 på den logiske reile og programmet går videre til testblokk 752. Denne testblokk fastslår om den siste nøkkel som ble innstukket var sikkerhetsnøkkelen A. Dersom den ikke var det, går programmet videre (etter å ha tent den gule LED) til stengerutinene ved blokk 234. Dersom den siste nøkkel var sikkerhetsnøkkelen A, går programmet videre til blokk 754 som lader opp solenoiden dersom sikkerhetsnøkkel B er en åpningsnøkkel. Programmet går deretter videre til blokk 756 som tenner den grønne LED for å gi åpningstegn. Programmet går deretter videre til testblokk 758 som fastslår om tiden er gått ut. Dersom den har det, går programmet videre til stengerutinen ved blokk 234. Dersom den ikke har det, går det videre til testblokk 7 62 som fastslår om dørvrideren er blitt dreiet. Dersom ikke, går programmet tilbake til testblokken 758. Dersom dørvrideren har vært dreiet, går programmet videre til stengerutinen ved blokk 234.

Den tredje utførelse av oppfinnelsen er vist på fig. 23 - 31. Denne tredje utførelse benytter den magnetiske nøkkel som i den andre utførelse. Den kjennetegnes ved en lenket kode på nøkkelen, direkte programmering av låsen, anvendelse med en 40-bits eller 60-bits kode på nøkkelkortet og ytterligere anvendelsesfunksjoner og en hemmelig tidsregistrering for døråpning.

I den andre utførelse, er låsen innrettet for å anvende åtte ulike nøkkelfunksjoner. Men mer enn åtte ulike typer av nøkkelfunksjoner er tilgjengelige selv om bare åtte er innprogrammert i låsen ved et gitt tidspunkt. I tillegg til nøkkelfunksjoner beskrevet under henvisning til det andre utførelseseksempel, kan følgende ytterligere typer av nøkler innprogrammeres: Nøkkeltype K, kontordørsmekklåsfunksjon: Når kontorbeslag følger med, vil denne funksjonen drive solenoiden og smekklåsdeler for å føre beslaget til ismekket stilling. Den gule LED tennes under ismekkesekvensen. Dersom kontorbeslag ikke følger med, vil denne funksjonen være en tilleggsfunksjon.

Nøkkeltype L, ikke ismekket kontorlåsfunksjon: Når kontorbeslag følger med og beslaget ikke angir en allerede ikke ismekket status, vil denne funksjonen drive solenoiden og låsedelene så at beslaget forblir ikke ismekket. Den grønne LED lyser under den ikke ismekkete sekvens. Dersom beslaget allerede er ikke ismekket, lyser den grønne LED kun i en periode. Dersom kontorbeslag ikke følger med, vil denne funksjonen opptre som en tilleggsfunksjon.

Nøkkeltype M, kontordør vippe funksjon: Når kontorbeslag følger med, vil denne funksjon anvendes som enten kontordør-ismekkingsfunksjon eller kontordørikkeismekkingsfunksjon avhengig av status til beslagenes grensesensorer. Dersom kontorbeslag ikke følger med, vil denne funksjonen være en tilleggsfunksjon.

Nøkkeltype N, sikkerhetsnøkkel C: Denne funksjonen overser den logiske reile men ikke den fysiske reile. En tilleggs-programkode er tilgjengelig for med med denne funksjonen å gå forbi både den logiske reile og den fysiske reile. Dette er en enkel nøkkelkortsekvens som adskiller seg fra sikkerhetsnøklene A og B sine funksjoner beskrevet ovenfor.

Nøkkeltype 0, lav låsevippe: Denne funksjonen låser ute alle nivåer lavere enn nivået til denne funksjonen. Når denne funksjonen utføres, sperres andre nivåer som numerisk er lavere på funksjonstildelingsbordet. Den røde LED anvendes for å angi når sperrestatusen er satt på og således benytter lav batteri-indikasjon.

Nøkkeltype P, høy låsevippe: Denne funksjonen låser ute nivåer høyere enn nivået til denne funksjon. Når denne funksjonen utføres, sperres andre nivåer som numerisk er høyere på funksjonstildelingsbordet. Den røde LED anvendes for å angi når sperrestatusen er satt på og således benytter lav batteri-indikasjonen.

Nøkkeltype Q, redefinerings (re-programmerings) nøkkel: Denne nøkkel har fire-bits kjøremodustegn istedenfor hotellkodetegnene. Redefineringsnøkkelen anvendes for direkte programmering av låsen.

Nøkkeltype R, tildelingsnøkkel: Denne nøkkel anvendes for overføringstildeling av hotellkode og kjøremodus.

Som det vil bli beskrevet i detalj under, kan funksjonstildelingen forandres med låsen i bruk og i operativ stand, dvs. ved direkte programmering. Dette utføres med redefineringsnøkkelkortet. Bortsett fra at nøkkelkortet møter forskjellige kvalifikasjonstester, er det ikke gjort noen forandringer i funksjonstildelingene. Den gjør det ikke mulig å forandre nødnøkkelnivåtildelingen eller åpningsbit- tildelingen.

I tillegg til trekkene ovenfor, tilveiebringer den tredje utførelse en tidsbasert fremstilling av døråpningshistorien, dvs. en hemmelig tidsregistrering på døråpningene. Ytterligere deler er anordnet slik at låsåpningskronologien kan føres tilbake for en periode på flere dager. Kretsen som kreves for å tilveiebringe denne tidsbasis er vist på fig. 23. Mikrodatamaskinens låsstyringskrets i den tredje utførelse, er vesentlig den samme som den som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 3A med forandringer som er beskrevet under henvisning til fig. 23. Som vist i fig. 23, er et utvendig ur koplet sammen med mikrodatamaskinen 112. Et ur 820 omfatter en oscillator med en utvendig frekvensbestemmende krets 822 og den omfatter også en tegnteller som utgjør en binær delefunksjon. Uret 820 fremskaffer en positivt gående puls, et utgående signal 824 med en hastighet på en puls pr. minutt.

Dette utgående signal 824 er koplet direkte sammen med mikrodatamaskinens 112 SI inngangskontaktstift og SE inngangskontaktstift. Utgangssignalet 824 er også koplet direkte gjennom en styringsdiode 826 til mikrodatamaskinens inngående startsignalskontakt-stift. De tilbakestilte utgangsssignaler fra mikrodatamaskinens kontaktstifter er koplet via et motstands- kapasitivt nettverk 828 til urets 820 tilbakestilte inngående signal. Startbryteren 58 er koplet direkte sammen med IRQ- inngangssignalkontaktstiften og den er koplet via en styringsdiode 832 sammen med mikrodata-maskinkontaktstiftens inngående signal.

Vanligvis anvendes sanntidsuret 820 sammen med mikrodatamaskinen 112 for å tilveiebrigne en tidsbasert registrering av låsens åpninger i historiebufferen. Til dette formål registeres tidssignalet ved bestemte intervaller, f.eks. hvert fjerde minutt. Når en puls fra uret avgis som et utgående signal 824 fra uret 820, føres det videre til startinngangens kontaktstift via dioden 826 og mikrodatamaskinen kobles over fra stand- by stilling til driftsstilling. Pulsen fra uret føres også videre til SI og SC inngangskontaktstiftene. SC inngangskontaktstiften får seriebufferflagget til å bli påsatt ved mottakelse av hver fjerde puls, som det vil bli beskrevet i det etterfølgende. SI inngangen får mikrodatamaskinen til å sende en tilbakeført puls fra tilbakestillingsutgangssignalkontaktstiften til tilbakestillingsinngangen på uret 820. Denne tilbakestillingspulsen tilbakestiller effektivt urtelleren så at den starter å telle på nytt igjen for det neste minuttet i urets utgående signal. Samtidig går urets utgang 824 ned og mikrodatamaskinen 112 føres over til stand-by stilling. Et startsignal for mikrodatamaskinen som utvikles ved innstikking av en nøkkel gis forrang ovenfor et startsignal som utvikles av uret 820. For dette formål føres det logisk høye signal, som er et signal frembragt ved lukking av nøkkelbryteren 58, til startinngangs-kontaktstiften via dioden 832 og på samme måte føres det til IRQ-kontaktstiften som et avbrutt, forsinket signal som gir nøkkelbryteren prioritet over signalet fra uret. Dette medfører, at dersom en nøkkel innstikkes ved intervallet for en puls fra uret, vil nøkkelen behandles som på vanlig måte, mens pulsen fra uret, under behandlingen av nøkkeldata, vil bli holdt tilbake og uret vil ikke bli tilbakestilt før etter fullføring av nøkkeldatabehandlingen. Etter tilbakestillingspulsen, vil mikrodatamaskinen returnere til stand-by stilling.

For å fullføre kontorlåsfunksjonen i det tredje utførelses-eksempel, er mikrodatamaskinen 112 utstyrt med ytterligere kontaktstiftforbindelser som angitt i det følgende. Kontaktstift A koples ned via en bryter 852 for å angi at den anvendes sammen med kontorlåsen. En smekklås detektor 854 som går opp når låsen er i ismekket stilling, er koplet sammen med kontaktstiften B.

En ikke-ismekkedetektor 85 6 er koplet sammen med en inngangskontaktstift C og går opp når låsen er i ikke-ismekket stilling. I tillegg, er fire utgående kontaktstifter anordnet for å regulere oppladningen av aktuatorer i kontorsmekklåsene. Disse utgående kontaktstiftene er de ikke ismekkings signalkontaktstiftene ULS , de ikke-ismekkings holderkontaktstiftene ULH, ismekkingssignalkontaktstiftene LS og ismekkingsholderkontaktstiftene LH. Disse utgangsstiftene anvendes sammen med utgangssignalkontaktstiftene 04 og 0.5 som tidligere er beskrevet, funksjonerer som låse/opplåsingsutgangssignalene og styrer oppladingen av solenoiden 66 både i et inndratt modus og et fastholdt modus. Når ULS-kontaktstiften gjennomgås, gjennomgås ULH-kontaktstiften samtidig til en startende bevegelse. Ikke- ismekkingssignalet ved kontaktstiften ULS er av kort varighet og etter at det er borte, holdes det ikke-ismekkings holdersignalet ved kontaktstiften ULH tilbake i et forutbestemt tidsintervall for å tillate at ikke-ismekket stilling oppnås. Når LS-kontaktstiften gjennomgås, gjennomgås LH-kontaktstiften på samme måte samtidig. Ismekkingspulssignalet er en puls med kort varighet og etter at den er gått ned, forblir ismekkingsholdersignalet ved LH-kontaktstiften tilbake i et forutbestemt tidsintervall for å tillate at ismekkingsstatusen oppnås. Kontordørsmekklåsen med ismekket og ikke-ismekket operasjonstUstander kan være utformet på en rekke måter. F.eks. kan låsen være av den type som er beskrevet under henvisning til fig. 2A og 2B som anvendes sammen med en låsestift (såsom en låsestift 64) og en ikke-ismekket stift for å holde låsestiften i den ikke-ismekkete tilstand, dvs. ulåst tilstand, og en ismekkingsstift for å holde låsestiften i en ismekket stilling. Den ikke-ismekkete stift påvirkes for å avbryte kontakten med låsestiften til en usmekket solenoide og den påvirkes til inngrep med låsepinnen av en returfjær. på samme måte er låsen utstyrt med en ismekkingsstift som er påvirket for å avbryte låsestiftens kontakt med ismekkingssolenoiden og den er påvirket for å inngripe med låsestiften av en returfjær. Et slikt arrangement gjør at låsestiften holdes i enten innført (låst) eller tilbaketrukket (ulåst) posisjon, dvs. i låst eller ulåst stilling, uten energitilførsel fra solenoider eller andre aktuatorer. Således vil aktuatorene ikke trekke noen strøm fra batteriet bortsett fra når låsen påvirkes for å forandre dens stilling mellom låst og ulåst stilling. Det vil innses at andre mekanismer som tilveiebringer låst og ulåst stilling kan anvendes såsom en motordrevet skrupåvirket låsestift som egenhendig holdes i enten låst eller ulåst stilling uten tilføresel av energi fra en aktuator. Således vil kontaktstiftene 04 og 05 såvel som kontaktstiftene ULS, ULH, LS og LH anvendes i samsvar med den særlige mekanismen for låsing og opplåsing av kontordøren.

Videre, ifølge trekkene ved den tredje utførelse, er mikrodatamaskinens 112 direktelager utstyrt med ytterligere registre som vist på fig. 24. For anvendelse i forbindelse med tidsplasseringen, tilveiebragt ved uret 820, innbefatter direktelageret et seriebufferflagg 838, en tresifret digitalteller 842 og et historiebuffer 844. Direktelageret inneholder også et høycelleregister 845, et lavcelleregister 847, et todelt koderegister 849 og et redefineringsflagg 848. Anvendelsen av disse registre og flagg vil bli beskrevet i detalj senere. Direktelageret innbefatter også et kjøremodusregister 84 6 som inneholder det fire-bits tegnet som innledningsvis tildeles for redefineringsnøkkelen når den anvendes for funksjonstildeling, som beskrevet ovenfor. Kjøremodusregisterets fire biter er som angitt i det følgende. Bit null fastslår tilstanden lavt batteri. Når biten er lva, funksjonerer rompersonalnøkkelen som beskrevet ovenfor, dvs. etter fire nøkkelinnstikkinger med lav batteritilstand, må nøkkelen stikkes inn to ganger i rekkefølge for å kunne åpne døren. Når null-biten er høy, vil nøkkelen ikke åpne døren før batteritilstanden er korrigert. Bit null kalles

"utlåsingsbiten". Kjøremodustegnenes bit en bestemmer sikkerhet C funksjonens sikkerhetsgrense og bekreftelse på fullstendig lest nøkkelkort som inneholder feilaktige data. Bit en omtales som "C-bolt". Når biten er lav, bekreftes feilaktige data med en enkel puls til den gule LED unntatt når det tidligere antall feilaktige nøkkelinnføringer har ført låsen i beksyttelsesmodus, som beskrevet ovenfor, hvor full syklustid er overført og ytterligere innføring av nøkkelen ikke vil ha noen virking. Også når denne biten er lav, tilveiebringes et lavere nivå av sikkerhet i sikkerhetsnøkkel C funksjonen ved at den logiske reile overses når den fysiske reile er i funksjon. Når bit en er høy, tilveiebringes et høyere sikkerhetsnivå ved at avviste nøkler ikke gir noe signal tilbake til operatøren, dvs. det er ikke noe LED singal, og videre, sikkerhetsnøkkel C funksjonen opptrer på samme måte som nødnøkkelen bortsett fra at døråpnigen ikke frigjør den logiske reile. Kjøremodustegnenes bit to, angitt som "kode 64-biten", fastslår de binære nøklers dataformat men forandrer ikke de punchete datakortformater. Når denne bit er lav, tolkes nøkkeldata på samme måte som for 4 0-bitskoden som ble beskrevet undr henvisning til utførelseseksempel nr. 2. Når denne bit er høy, oppnås 64-bitsformatet i det tredje utførelseseksempel. Kjøremodustegnenes bit tre fastslår

utstrekningen og fordelingen av låseadgangshistorien. Den er angitt som "RTC-biten". Når denne bit er lav, fordeles låselageret for gjenkjennelseskoden,

gjentakelses-inngangstelleren og dupliserte identifikasjonsnummer som samsvarer med nummer for de siste femten innganger. Når denne bit er høy, reduseres hele historien fra femten til åtte ganger, og alle adganger har en tresifret tegnteller som leser i samsvar med tidspunktet for siste adgang for en samsvarende nøkkel.

Trekkene ved og drift av den tredje utførelse vil nå bli beskrevet under henvisning til flytskjemaene i fig. 25 - 31. Oppstartingsprosedyren for den tredje utførelse er den samme som for den andre utførelse som ble beskrevet under henvisning til flytskjemaene i fig. 17A og 17B. Etter oppstartingsprosedyren, er låsen klar for anvendelse og kan benyttes med en hvilken som helst av nøklene som er blitt innfaset i låsen. Som respons på hver nøkkel som innstikkes i låsen, styrer mikrodatamaskinen låsen i samsvar med koden som leses fra nøkkelen. Programmstyringen for alle nøklene som er blitt innfaset er vist på flytskjemaene i fig. 5, 6A og 6B som beskrevet under henvisning til den andre utførelse og med de unntak som er nevnt nedenunder. Programmet vist på flytskjemaet ifølge fig. 5 er modifisert så at blokk 252 mottar og lagrer seksten tegn ved tilbaketrekking av nøkkel når bit 2 (64-bitskode) på kjøringsmodustegnet er høy. Dette muliggjør 64-bitsformat. Dersom 64-bitkoden er lav, muliggjøres 4 0-bitsformatet og programmet ifølge fig. 5 forblir uforandret. Programmet vist ved flytskjemaene i fig. 6A og 6B, i denne tredje utførelse, er modifisert som beskrevet nedenunder.

For å gjøre en ny nøkkel istand til å utføre sin funksjon dersom primærkoden ikke er tilpasset nøkkelkoden til den tidligere nøkkel, er det tilveiebragt anordninger for å gjøre nøkkelen gyldig med en annen kode i lageret. I den andre utførelse, som beskrevet under henvisning til fig. 6A og 6B, inneholder en ny nøkkel, som er en gjestenøkkel, en primærkode og en sekundærkode. Sekundærkoden er den nye kode for denne spesielle nøkkel som etter første anvendelse må lagres i låsens nøkkelkodeminne for å muliggjøre at nøkkelen skal kunne åpne låsen. Primærkoden på nøkkelen er nøkkelkoden som var tildelt den tidligere tildelte nøkkel, dvs. den tidligere gjest. I den andre utførelse, som beskrevet under henvisning til fig. 6A og 6B, vil en ny nøkkel som anvendes for første gang åpne låsen dersom primærkoden er tilpasset koden som tidligere er lagret i nøkkelkodeminnet av den tidligere nøkkel. Men, dersom f.eks. gjestenøkkelen, tildelt til den tidligere gjest for et gitt rom aldri ble innstukket i låsen, vil nøkkelkoden som er lagret i nøkkelkodeminnet forbli den samme som den som ble overført ved innføring av den siste nøkkel som ble anvendt i låsen. Således er det mulig i den andre utførelse at en nylig tildelt nøkkel vil være inoperativ fordi hverken primærkoden eller sekundærkoden vil være tilpasset koden som er lagret i nøkkelkodeminnet. Sannsynligheten for dette reduseres ved tilveiebringelse av en hensiktsmessig lenkekode på hver nylig tildelt nøkkel i tillegg til primærkoden. Lenkekoden er den nye nøkkelkoden til en nøkkel som ble tildelt forut for nøkkelen hvorfra primærkoden er hentet. Fortrinnsvis er lenkekoden den til den neste etter den sist tildelte nøkkel. Disse lenkekodetrekkene er tilgjengelig bare når kjøremodustegnenes 64-bitskode er høy, og angir at 64-bitsformatet er tilgjengelig. Bruk av låsen med lenkekodetrekkene vil nå bli beskrevet under henvisning til fig. 25A og 25B.

Programmet vist ved flytskjemaene i fig. 25A og 25B tilsvarer det som er vist ved flytskjemaene i fig. 6A og 6B, men avviker ved at det tilveiebringer muligheten for å benytte en lenkekode på nøkkelen. Dette programmet på fig. 23A og 23B anvendes ved drift av låsen med ulike nøkler som er blitt innfaset på ulike nivåer i nøkkelkodelageret. Som beskrevet under henvisning til fig. 5, går programmet under oppnåelse av en gyldig nøkkeldatalesning, videre fra blokk 257 i fig. 5 til blokk 260 i fig. 25A. (Når en programblokk i fig. 25A og 25B er det samme som med et programtrinn i fig. 6A og 6B, anvendes de samme referansetegnene.) Programtrinnet til blokk 2 60 benytter det første tegnet, som representerer nivåkoden, sammen med bord 219 i lageret for å få en viser eller adresse for den lagrete nøkkelkodens lagersted i nøkkelkodelageret 217. Deretter fastslår en testblokk 2 60A om nøkkelens sekundærkode er tilpasset koden lagret i nøkkelkodelagert og at den siste koden ikke er lik en. Dersom den er det, går programmet videre til blokk 274 som frigjør feiltelleren og deretter går programmet videre til blokk 27 6. Ved dette punkt, forgrener programmet seg til subrutinen for det nivå som samsvarer med viseren. Dersom svaret er nei ved testblokk 2 60A, går programmet videre til testblokken 261 som fastslår om den siste nøkkel var refasenøkkelen. Dersom den var det, går programmet videre til testblokken 2 64 som fastslår om nøkkelens primærkode er tilpasset koden lagret i nøkkelkode-lageret. Dersom svaret er ja, går programmet videre til testblokken 2 64. Dersom svaret er nei, går programmet videre til testblokken 2 62A som fastslår om nøkkelens lenkete kode er tilpasset nøkkelkoden lagret i nøkkelkodelageret. Dersom den ikke er det, går programmet videre til testblokk 282 som øker feiltelleren 239. Deretter fastslår testblokk 284 om feiltelleren er større enn åtte. Dersom den ikke er det, går programmet videre til stengerutinen 234 som får systemet til å gå til stand-by stilling og vente på neste nøkkel. Dersom feiltelleren er større enn åtte, setter blokk 288 på en tidsforsinkelse i statusstyringen 223 på fem sekunder for å forhindre lesning av data fra en nøkkel ved blokk 252 i fig. 5 inntil fem sekunder er gått.

Dersom det ved testblokk 2 62 fastslås at nøkkelens lenkekode er lik koden lagret i nøkkelkodelagert, går programmet videre til testblokk 2 64. Fra dette punkt er programmet som er vist ved blokkene 264, 266, 278, 280, 234, 268, 270, 274 og 276 de samme som det som tidligere ble beskrevet under henvisning til fig. 6a og 6B. Programmet kan oppsummeres under henvisning til lenkekodetrekkene som følger. Dersom nøkkelens sekundærkode er tilpasset nøkkelkodelageret og ikke alle er enere, går programmet videre til subrutinen for det nivå som samsvarer til den nøkkel. Dersom den ikke er det, men nøkkelens primærkode er tilpasset nøkkelkodelageret, vil den sekundære kode bli overført til nøkkelkodelagert, "nytt" flagg settes på og programmet går videre til subrutinen for nøkkelens nivå. Dersom primærkoden ikke er tilpasset lageret men lenkekoden er tilpasset lageret, oppnås det samme resultat som når primærkoden er tilpaset lageret. Dersom ingen av nøkkelens koder er tilpaset lageret, økes feiltelleren, og låsen føres til stengerutinen.

Når programmet når blokken 27 6 i fig. 25B, forgrener det seg til subrutinen for det nivå som samsvarer med viseren oppnådd ved blokk 2 60. I denne tredje utførelse, kan den samme nøkkelfunksjon anvendes som den som ble beskrevet i det andre utførelseseksempel. For nøkkelfunksjonene beskrevet under henvisning til den andre utførelse, forblir subrutinene de samme for denne tredje utførelse bortsett fra følgende: Subrutinen i fig. 9 forandres ved å utelate blokkene 370, 374, 376, 372 og 234 og erstatter ved dette punkt subrutinen i fig. 29. Subrutinen ifølge fig. 10 er forandret ved utelatelse av blokkene 392, 396, 398 og 234 og erstattes av subrutinen i fig. 29. Subrutinen i fig. 11 forandres ved utelatelse av blokkene 414, 416, 412, 418 og 234 og erstattes av subrutinen ifølge fig. 29. Subrutinen i fig. 18 forandres ved utelatelse av blokk 708 og 234 og erstattes ved subrutinene i fig. 29.

Denne tredje utførelse omfatter også ytterligere nøkkelfunksjoner eller typer som heri er henvist til som kontordørvippe, ikke-ssmekket kontorlås, kontorsmekklås, sikkerhetsnøkkel C, lav dørvippelås og høy dørvippelås, som beskrevet ovenfor. Den innbefatter også ulike subrutiner for de forskjellige nøkkelfunksjoner. Disse ytterligere nøkkelfunksjoner og samsvarende programmsubrutiner for utførelse av låseoperasjonen vil nå bli beskrevet.

Kontornøkkelfunksjonen er tilveiebragt for drift av låser av den type som vanligvis anvendes på kontordører, slike låser har en bolt som enten er smekket igjen eller ikke-ismekket, dvs. bolten holdes i innført stilling eller i tilbaketrukket stilling for henholdsvis låst eller ulåst stilling. For å tilveiebringe muligheten for kontorfunksjoner, har mikrodatamaskinen 112 en stift A som er koplet via en bryter 852 for å angi at den anvendes sammen med en kontorlås. I tillegg har den en stift B som er koplet sammen med en smekklåsdetektor 854 som gjennomgås når låsen er i innsmekket stilling. Den har også en stift C koplet sammen med en ikke-ismekkingsdetektor 856 som gjennomgås når låsen er i ikke-ismekket stilling. I kontorlåsen er smekklåsnøkkelen operativ for å lade opp solenoiden og smekklåsportene for å plassere bolten i låst stilling. Ikke-ismekkingsnøkkelen er operativ, når låsen ikke allerede er i ulåst stilling for å lade opp solenoiden og smekklåsportene for å føre låsen til ikke-ismekket stilling. Vippenøkkelen er operativ for å åpne smekklåsen dersom den er smekket igjen, og å smekke den igjen dersom den er opplåst.

Programmet for kontorfunksjonene er vist ved flytskjemaene i fig. 2 6A og 2 6B. Dersom nøkkelen som ble innstukket ved blokk 24 0 i fig. 5 var en smekklåsnøkkel, ikke-ismekkingsnøkkel eller vippenøkkel, vil programmet forgrene seg ved blokk 276 i fig. 25B til blokk 860 i fig. 26A. Testblokken 860 fastslår om den logiske reile er satt på. Dersom den er det, går programmet videre til blokk 862 som tenner den gule LED og programmet går til stengerutinen 234. Dersom den logiske reile ikke er satt på, går programmet videre til testblokken 864 som fastslår om den fysiske reile er satt på. Dersom den det er, tennes den gule LED men blokk 862 i programmet går til stengerutinen 234. Dersom den fysiske reile ikke er satt på, går programmet videre til testblokk 866 som fastslår om låsen er en kontorlås, dvs, om kontorbeslagets stift A er logisk lav. Dersom den ikke er det, opplades solenoiden ved blokk 868 og programmet går videre til stengerutinen 234. Dersom låsen er en kontorlås, går programmet videre til testblokk 870 som fastslår om nøkkleen er en ikke-ismekkingsnøkkel. Dersom den er det, fastslår testblokk 872 om låsen er oppsmekket. Dersom den det er, tenner blokk 874 den grønne LED. I motstått fall går programmet videre til blokk 87 6 som setter på ikke-ismekkingsstiften for å opplade ikke-ismekkingsaktuatoren til ikke-ismekket stilling.

Dersom testblokken 870 fastslår at nøkkelen ikke er ikke-ismekkingsnøkkelen, fastslår testblokk 878 om låsen er i ismekket stilling. Dersom den er det, tenner blokk 882 den gule LED. I motsatt fall setter blokk 884 på ismekkingsstiftene for å opplade ismekkingsaktuatoren til ismekket stilling.

Dersom testblokk 878 fastslår at nøkkelen ikke er ismekkingsnøkkelen, går programmet videre til testblokk 886 som fastslår om nøkkelen er en vippenøkkel. Dersom den det er, fastslår blokk 888 om låsen er ikke-ismekket. Dersom den er det, går programmet videre til blokk 884 som lader opp solenoiden til ismekket stilling. Dersom den ikke er ikke-ismekket, dvs. dersom den er ismekket, går programmet videre til blokk 890 som setter på iismekkingsstiftene for å lade opp

oppsmekkingsaktuatoren til oppsmekket stilling.

Dersom testblokken 886 fastslår at nøkkelen ikke er vippenøkkelen, går programmet videre til testblokk 892 som fastslår om det er nødnøkkelen. Dersom det er det, lader blokk 894 opp solenoiden til ikke-ismekket stilling og programmet går videre til blokk 89 6. Blokken 896 lader opp solenoiden til ismekkingstilstand. Deretter lar blokk 898 den logiske reile være i dersom dørvrideren ikke dreies og lar den gå ut dersom dørvrideren dreies.

Dersom testblokken 892 fastslår at nøkkelen ikke er nødnøkkelen, går programmet videre til testblokk 902 som fastslår om låsen er ikke-ismekket. Dersom den er det, tenner blokk 904 den grønne LED. Dersom den ikke er det, lader blokk 906 opp kontordørikke-ismekkingslåsen. Deretter går programmet videre til testblokk 9 08 som fastslår om dørvrirderen er dreiet. Dersom den ikke er det, fastslår testblokk 910 om fem-sekunderstiden er gått ut. Dersom den ikke er det, går programmet tilbake til testblokken 9 08. Dersom tiden er gått ut, går programmet videre til blokk 912 som lader opp kontorsmekklåsen.

For sikkerhetsformål, kan låsen innprogrammeres for å tilveibringe sikkerhetsnøkkel C funksjonen, som nevnt ovenfor. I den andre utførelse, ble sikkerhetsnøkkel A og sikkerhetsnøkkel B funksjonene tilveiebragt som tidligere beskrevet. Sikkerhetsnøklene A og B kan anvendes av autorisert personell for å åpne låsen uavhengig av statusen til den logiske og fysiske reile. Nøklene må stikkes inn i en bestemt rekkefølge og innenfor forutbestemte tidsintervall mellom innstikkingene, som beskrevet ovenfor. Dette vil låse opp døren og låsen vil bli etterlatt med en status hvor den logiske reile er satt på.

I denne tredje utførelse, frembringes sikkerhetsnøkkel C funksjonen for å tilveiebringe et lavere sikkerhetsnivå enn det for sikkerhetsnøkkel A og B og for å tilveiebringe operasjonen med en enkelt nøkkel. Sikkerhetsnøkkel C funksjonen har muligheten for å overse den logiske reile men ikke den fysiske reile i dens nedre sikkerhetsmodus. Videre, ved hjelp av å sette på C-boltbiten i kjøremodustegnet, er sikkerhetsnøkkel C funksjonen operativ for å føres over den logiske reile og forbi den fysiske reile.

Drift av låsen med sikkerhetsnøkkel C og styringsprogrammet for denne subrutinen vil nå bli beskrevet under henvisning til flytskjemaet i fig. 27. Dersom nøkkelen innstukket ved blokk 240 i fig. 5 er en sikkerhetsnøkkel C, vil programmet forgrene seg ved blokk 276 i fig. 25B til testblokk 920 i fig. 27.Testblokken 920 fastslår om nøkkelen er en åpningsnøkkel. Dersom den ikke er det, tenner blokk 922 den gule LED. Dersom den er det, går programmet videre til testblokk 923 for å se om den logiske reile er satt på, og uavhengig av svaret, går programmet videre til testblokk 924 som fastslår om C-boltbiten i kjøremodustegnet er logisk høyt. Dersom det ikke er det, fastslår testblokk 926 om den fysiske reile er satt på. Dersom den er det, tenner blokken 922 den gule LED. Dersom den fysiske reile ikke er satt på, går programmet videre til en testblokk 928. Dersom testblokken 924 fastslår at C-boltbiten er logisk høy, vil programmet gå forbi den fysiske reilebolttestblokken 926 og gå videre til testblokk 932 etter bare å ha satt på den logiske reile ved blokk 93 0. Deretter tenner blokk 934 den grønne LED. Programmet går deretter videre til testblokk 936 for å fastslå om femsekunderstiden er gått ut. Dersom den er det, fortsetter programmet til stengerutineblokken 234. I motsatt fall, fastslår testblokk 938 om dørvrideren er dreiet. Dersom den ikke er det, går programmet tilbake til testblokken 936. Dersom den er det, går programmet videre til stengerutinen ved blokk 234.

For administrative eller sikkerhetsmessige formål, kan låsen programmeres for å tilveiebringe høylås- eller lavlåsfunksjonene. F.eks. kan hotellets ansvarlige velge å gjøre ulike nøkkelfunksjoner inoperative for en tidsbegrenset periode. For dette formål er en høylåsnøkkel og en subrutine tilveiebragt for midlertidig å låse ute eller gjøre inoperative alle nøkkelfunksjonene (bortsett fra sikkerhetsfunksjonene) på et høyere nivå enn nivået for den øverste låsenøkkel. Tilsvarende er det tilveiebragt en lavlåsnøkkel og subrutine for å stenge ute nøkler (unntatt sikkerhetsnøkler) på et nivå som er under det for denne lavlåsnøkkel. Etter at hver nøkkel er blitt anvendt for å oppnå lavlåsfunksjonen, kanselleres avstengingsfunksjonen ved å stikke inn igjen denne nøkkel og således tilbakebringes alle nivåers driftsevne.

Drift av låsen med høylås- og lavlåsnøkler og styringsprogrammene for disse subrutinene vil bli beskrevet under henvisning til flytskjemaene i fig. 28A, 28B og 28C. Dersom nøkkelen innstukket ved blokk 24 0 i fig. 5 er en høylåsnøkkel, vil programmet forgrene seg ved blokk 276 i fig. 25B til blokk 950 i fig. 28A. Blokk 950 frigjør den røde LED slik at den er tilgjengelig for å angi avstengt tilstand (under avstengingen, er den røde LED ikke tilgjengelig for lav batteritilstands-indiaksjon). Programmet går videre til blokk 952 som leser nivånummeret lagret i høycelleregisteret i direktelageret. Deretter fastslår testblokk 954 om nivånummeret lagret i høycelleregisteret 845 er lik nøkkelfunksjonsposisjonen, dvs. nivånummeret til høylåsnøkkelen i registeret 219. Dersom den ikke er det, lagrer blokk 956 nøkkelens funksjonsposisjon i høycelleregisteret. Deretter setter blokk 958 på den røde LED og programmet går videre til testblokk 960. Dersom testblokken 954 fastslår at nivånummeret i høycelleregisteret er lik nøkkelfunksjonsposisjonen, angir dette at høylåsnøkkelen innstikkes for å kansellere høylåsfunksjonen. Blokk 962 lagrer da bare enere i høycelleregisteret. Dette sikrer at alle nivånummer i høycellen vil være større enn et hvilket som helst nøkkelnivå og derfor utestenges ingen av nøkkelnivåene. Deretter går programmet videre til blokk 9 70 til de ulike subrutiner i fig. 29 som vil bli beskrevet i det etterfølgende. Kort sagt tester de ulike subrutiner om det aktuelle nivå er sperret av en høylås eller lavlås. Dersom den er det, går programmet videre til stengerutinen, hvis ikke, opplades solenoiden.

Lavlåsnøkkelens subrutine er vist ved flytskjemaet i fig. 28B. Den er den samme som for høylåsnøkkelen bortsett fra det som er angitt nedenunder og for enkelhets skyld vil hele beskrivelsen ikke bli gjentatt. Det skal anmerkes at de samme referansetegnene benyttes i fig. 28B som i 28A for samsvarende blokker, bortsett fra at en apostrof er lagt til referansetegnet i fig. 28B. Forskjellen ved lavlåssubrutinen fra høylåssubrutinen er som følger: Blokk 952' leser nivånummeret lagret i lavcelleregisteret i direktelageret. Deretter fastslår testblokk 954' om nivånummeret lagret i lavcelleregisteret 847 er lik det til nøkkelfunksjonenes posisjon, dvs. lavlåsnøkkelens nivånummer i registeret 217. Dersom det ikke er det, lagrer blokk 956<*>nøkkelens funksjonsposisjon i lavcelleregisteret. Deretter setter blokk 9 58' på den røde LED og programmet går videre til testblokk 960<*>. Dersom testblokk 954' fastslår at nivånummeret i lavcelleregisteret er lik nøkkelfunksjonsposisjonen, indikerer dette at lavlåsnøkkelen er stukket inn igjen for å kansellere lavlåsfunksjonen. Blokk 962' lagrer da alle lik null i lavcelleregisteret. Dette sikrer at nivånummeret i lavcellen vil være mindre enn alle nøkkelnivånummer og følgelig utestenges ingen av nøklene. Fra dette punkt, går programmet videre til blokk 970 og er identisk for det på fig. 28A.

Når høylås- eller lavlåsnøkkelfunksjonene anvendes i et system som beskrevet ovenfor, behandles alle nøkler i samsvar med subrutinene i fig. 29. (Denne subrutinen er en ny, forskjellig subrutine for denne tredje utførelse pga. høylås- og lavlåsfunksjonene.) Når en nøkkel stikkes inn ved blokk 240 i fig. 5, vil programmet forgrene seg ved blokk 276 i fig. 25B til blokk 979 i fig. 28C. Blokk 970 fastslår om nøkkelens nøkkelfunksjonposisjon er mindre enn nivånummeret lagret i lavcelleregisteret 84 7. Dersom den er det, forgrener programmet seg til blokk 972 som tenner den gule LED, deretter går programmet videre til stengerutingen 234. Dersom testblokk 970 fastslår at nøkkelfunksjonsposisjonen ikke er mindre enn nivånummeret i lavcelleregisteret, går programmet videre til testblokk 974 som fastslår om nøkkelfunksjonsposisjonen er høyere enn nivånummeret lagret i høycelleregisteret 845. Dersom den er det, forgrener programmet seg til blokk 972 for å tenne den gule LED og deretter fortsette til stengerutinene 234. Dersom den ikke er det, går programmet videre til testblokk 976 som fastslår om den logiske reile er satt på. Dersom den er det, tenner programmet den gule LED og fortsetter til stengerutinen 234. Dersom den ikke er det, fastslår testblokk 978 om den fysiske reile er satt på. Dersom den er det, tennes den gule LED ved blokk 972 og programmet går videre til stengerutinen 234. Dersom den ikke er det, lader blokk 980 opp solenoiden og deretter går programmet videre til stengerutinen 234. således er subrutinen i fig. 28C operativ for å låse ute i samsvar med enten høylås-eller lavlåsfunksjosnøklene. Som beskrevet ovenfor, gjenlagres vanlig drift så at ingen nøkler er stengt ute ved gjeninnføring av enten høylås- eller lavlåsnøkkelen, ettersom hvilket tilfelle det vil være.

Som beskrevet tidligere, har den andre utførelse av oppfinnelsen spesielle trekk for å programmere nøkkelfunksjonene. Dette tillater tildeling av en hvilken som helst nøkkelfunksjon til et hvilket som helst ønsket nivå i nøkkelkodelageret. Oppstartingsprosedyren som beskrevet tidligere under henvisning til figurene 17A og 17b, kjennetegnes ved at det kreves at en første og en andre oppstartingsnøkkel stikkes inn etter hverandre og også ved ytterligere anvendelse av en programmeringsnøkkel som en anordning for å tildele nivåer, dvs. for å definere eller redefinere tildelte nivåer i nøkkelkodelageret. Denne oppstartingsprosedyren tillater også tildeling av hotellkode i nøkkellageret. Disse progammeringstrekkene er svært fordelaktige ved at de tillater fleksibilitet ved tildeling av nivåer og hotellkoder i ulike installasjoner og den tillater også forandring av tildelt nivå og hotellkode i en gitt installasjon. Men det er en ulempe ved den andre utførelse at forandringer ikke kan utføres uten å stenge av låsen, dvs. fjerne krafttilførselen, og gjennomgå hele oppstartingsprosedyren. Denne tredje utførelse overvinner ovennevnte ulempe og tilveiebringer direkte programmering for å frembringe ulike forandringer. For dette formålet er det tilveiebragt anordninger for å tildele spesielle funksjoner og utføre valgte forandringer. De valgte forandringer er reprogrammering av tildelte nye funksjoner for ulike nivåer i samsvar med en programmeringsnøkkel eller å tildele på nytt kjøremodustegnenes biter og hotellkoden ved en tildelt nøkkel.

Direkteprogrammering av denne tredje utførelse kan startes opp på et hvilket som helst tidspunkt etter at låsen er innfaset, som beskrevet under henvisning til fig. 17A og 17B. Direkteprogrammeringssubrutinen vil nå bli beskrevet under henvisning til figurene 3OA, 3OB og 30C. Generelt krever direkte programmeringssubrutinene som vil bli beskrevet kodesekvensen til to ulike nøkler etterfulgt av en innstukket redefineringsnøkkel. Den første nøkkel er en første oppstartingsnøkkel som ikke har noen annen funksjon enn oppstarting, den andre nøkkel er en nødnivånøkkel (enten nødnøkkel eller refasenøkkel) og redefineringsnøkkelen kan være enten en programmeringsnøkkel eller en retildelingsnøkkel.

Det skal nå vises til fig. 3OA, hvor direkteprogrammeringssubrutinen starter med innstikking av en nøkkel ved blokk 1000.Testblokken 1002 fastslår om den innstukkne nøkkel er den første oppstartingsnøkkel. Dersom den ikke er det, går programmet videre til blokk 260 med subrutinene ifølge fig. 25A og 25B, for å behandle nøkkeldata som tidligere beskrevet. Dersom den første er oppstartingsnøkkelen, går programmet videre til blokken 1004 som tenner den gule LED og deretter til blokk 1006 som setter på tidsenheten til tyve sekunder. Deretter fastslår testblokk 1008 om tidsenheten er gått ut ved innstikking av en annen nøkkel, og i så fall går programmet til stengerutinen 234. Dersom den ikke har gått ut, går programmet videre til testblokk 1010 som fastslår om en annen nøkkel er stukket inn. Dersom ikke det er tilfelle, går programmet videre til blokk 1008. Dersom en annen nøkkel er stukket inn, går programmet videre til 1012 som fastslår om den innstukkne nøkkel er en nødnivånøkkel. Dersom den ikke er det, går programmet videre til blokk 260 i subrutinen ifølge fig. 25A og 25B for å behandle nøkkeldata. Dersom det er nødnivånøkkelen, går programmet videre til blokk 1014 som tenner den gule LED og deretter til blokk 1016 som tilbakestiller tidsenheten til 2 0 sekunder. Deretter setter blokk 1018 på "redefinerings"flagget 848 dersom nødnivånøkkelen er en åpningsnøkkel. Deretter går programmet videre til testblokk 102 0 som fastslår om tidsenheten er utgått. Dersom den er det, går programmet til stengerutinen 234. Dersom den ikke er det, fastslår testblokken 1022 om en annen nøkkel er innstukket før tidsenheten er gått ut. Dersom den ikke er det, går programmet tilbake til blokk 1020. Dersom den er det, går programmet videre til testblokk 1024 som fastslår om redefineringsflagget er satt på. Den tredje nøkkel, nemlig nøkkelen innstukket ved testblokk 1022 vil bli kontrollert for å fastslå om den er en redefineringsnøkkel. Dersom redefineringsflagget er satt på, som fastsatt ved testblokk 1024, vil den tredje nøkkel behandles som en programmeringsnøkkel, i motsatt fall vil den behandles som en tildelingsnøkkel som tillater retildeling av kjøremodusen og hotellkodetegnene. Dersom flagget er satt på, fortsetter programmet fra testblokk 1024 til testblokk 1026 som fastslår om det er bare en enkelt enerbit i det første tegnet. Dersom ikke, kvalifiserer ikke nøkkelen som en programmeringsnøkkel og programmet går videre til blokk 260 i subrutinen i fig. 25A og 2 5B. Dersom den har bare en enkel enerbit i det første tegnet, er den kvalifisert som en programmeringsnøkkel, og programmet går videre til blokk 1028 som opphever den aktuelle åpningsbit og nødkoden i lageret sikrer således at det det ikke blir noen forandringer i disse koder. Deretter går programmet videre til testblokk 103 0 som fastslår om nøkkelen tilfredstiller kriteriene for en programmeringsnøkkel som tidligere beskrevet under henvisning til fig. 17a og 17B. Dersom den ikke tilfredstiller disse kriterier, går programmet videre til blokk 260 i fig. 25A. Dersom den gjør det, går programmet videre til blokk 1032 som tildeler nye funksjoner til ulike nivåer i samsvar med koden på programmeringsnøkkelen. Deretter tenner blokk 1033 den gule LED og programmet går til stengerutinen 234.

Dersom testblokken 1024 fastslår at redefineringsflagget ikke ble satt på, går programmet videre til testblokk 1034 som fastslår om det ikke er noen ener-biter i det første tegnet. Dersom ikke, går programmet videre til stengerutinen 234. Dersom det ikke er noen ener-biter i det første tegnet, fastslår testblokken 1036 om nøkkelen inneholder fem tegn som er de samme som den første oppstartingsnøkkel for ytterligere godkjennelse for at nøkkelen tilfredstiller kravene til en tildelingsnøkkel. Dersom den ikke gjør det, går programmet videre til stengerutinen 234. Dersom den gjør det, lagrer blokk 1038 de nylig innførte kjøremodustegnene i register 84 6. Deretter lagrer blokk 1040 den nylig innførte hotellkode i hotellkoderegisteret 849. Deretter går programmet videre til blokk 1042 som tenner den gule LED for å angi at de er godtatt.

Som beskrevet ovenfor, er det ved den tredje utførelse tilveiebragt en tidsbasert registrering av de siste åtte innstigninger eller døråpninger. Informasjon med hensyn på de siste åtte åpninger er registrert i historiebufferen 241. Når RTC-biten i kjøremodustegnet er satt høyt, drives mikrodatamaskinen sanntidsuret 820 for å registrere data med hensyn på hver døråpning i historiebufferen. Særlig er gjenkjennelseskoden (styringskoden) til den siste nøkkel registrert. Dersom det er en ny inngang med den samme nøkkel, økes reinngangstelleren. Dersom nøkkelen har den samme gjenkjennelseskode, men en forskjellig ID-kode, registreres ID-koden i bufferen. Drift av mikrodatamaskinen med sanntidsuret 820 og den tresifrete digitale RTC-telleren vil bli beskrevet under henvisning til flytskjemaet i fig. 31. Programmet vist ved flytskjemaet startes opp når mikrodatamaskinens startkontaktstifter blir høye som angitt ved blokk 1050. Deretter fastslår testblokk 1052 om det høye inngangssignal ble fremstilt av nøkkelbryteren 58. Dersom det det ble, går programmet videre til flytskjemaets blokk 260 i fig. 25A for å behandle nøkkeldata. Dersom det ikke var nøkkelbryteren, går programmet videre til testblokk 1054 som fastslår om det høye inngangssignal ble tilveiebragt av samtidsuret 820 ved inngangssignal 824. Dersom det ikke var det, går programmet videre til stengerutinen 234. Dersom det var det, fastslår testblokken 256 om inngangskontaktstiften SI er høy. Dersom den er det, sender blokk 1058 et tilbakestillingssignal fra tilbakestillingspulsen på mikrodatamaskinen til tilbakestillingskontaktstiften på uret 820. Dersom stiften SI ikke er høy, går programmet videre til testblokk 1060 som fastslår om seriebufferflagget 838 er på, dvs. om seriebuffere som inneholder fire tellere er fullt. Dersom det ikke er det, går programmet videre til stengerutinen 234. Dersom det er, går programmet videre til blokk 1062 som øker den tresifrete digitaleRTC-teller. Deretter går programmet til stengerutinen 234.

Claims

1. Låsesystem omfattende: en lås (10) omfattende en låseanordning (14) for å sette låsen i låst eller ulåst stilling, en mikrodatamaskin (112) innbefattende et leselager (215) og et lese/skrivelager (RAM 217-245), et antall nøkler (34,508) av ulike typer, hvor hver nøkkel har en styringskode (102), innbefattende en lagret nøkkelkode (104,106) hvor hver nøkkeltype har ulik låsefunksjon identifisert av styringskoden (102), der lese/skrivelager (217-245) omfatter et nøkkelkodelager (217) med det forutbestemte antall tildelte nøkkelkoder lagret deri, og der leselageret (215) omfatter et programlager (800) for programstyring av mikrodatamaskinen (112), en nøkkelleser (38) koplet sammen med mikrodatamaskinen (112) er innrettet for å samvirke med en hvilken som helst av de utvalgte nøkler (34) for å lese styringskoden (102) samt nøkkel-koden (104,106) lagret derpå, inn i mikrodatamaskinen (112), og en elektrisk styrt aktuator (42) for låseanordningen (14) som er koplet til mikrodatamaskinens (112) opplåsingssignal,karakterisert vedat programlageret (800) omfatter et hovedprogram og et antall subrutiner som hver lagres på ulike lagringssteder i leselageret (215), at lese/skrivelageret (217-245) omfatter et styringskoderegister (806) samt et funksjonsbord (219) med et antall visere som hver peker på en av subrutinenes lageradresse i programlageret (800), og der antallet visere i funksjonsbordet (219) er lik antall lagersteder i nøkkelkodelageret (217), at en dekodingsanordning (802) er operativ under programstyring i forbindelse med styringskoden (102) fra nøkkelen (34) for viserne til et utvalgt lagersted i nøkkelkodelageret (217) og til et utvalgt lagersted i funksjonsbordet (219) samsvarende med styringskoden (102), at mikrodatamaskinen (112) er operativ under programstyring av hovedprogrammet som funksjon av inngangskodesignalet fra nøkkelleseren (38) fra en valgt nøkkel (34) for å lagre styringskoden (102) i styringskoderegisteret (806) og for å sammenlikne nøkkelkoden (104,106) fra den utvalgte nøkkel (34) med den tildelte nøkkelkode ved lagerstedet i nøkkelkodelageret (217) valgt av dekodingsanordningen (802), og dersom det er samsvar mellom disse, blir mikrodatamaskinen (112) operativ under programstyring av subrutinen i programlageret (800) ved lageradressen som er utpekt av funksjonsbordets (219) lageradresse valgt av en dekodingsanordning (804), og at leselageret (215) lagrer et større antall subrutiner enn antall lagersteder i funsjonsbordet (219), hvoretter låsesystemet er operativt i overensstemmelse med låse-funksjonen til den utvalgte nøkkel (34) og kan innstilles for tilpasning til en bestemt anvendelse etter installering.

2. Låsesystem i samsvar med krav 1,karakterisertved midler (610-666) for tildeling av en viser som motsvarer en ønsket nøkkelfunksjon til hver lokalisering i funksjonsbordet (219), hvor midlene (610-666) omfattter en programmeringsnøkkel (624—644) hvori det er lagret en viser for hvert ulikt lagersted i funksjonsbordet (219), og at mikrodatamaskinen (112) er operativ under programstyring for avlesing av de lagrete visere fra programmeringsnøkkelen (624-644) i funksjonsbordet (219).

3. Låsesystem i samsvar med krav 2,karakterisertved at det omfatter et batteri (55) for elektrisk strømfor-syning til mikrodatamaskinen (112), og en batterispenningsføler (206) for avføling av lav batterispenning, idet batterispennings-føleren (206) er tilkoplet til batteriet (55) og er forbundet med mikrodatamaskinens (112) inngående signal (Ril), at nøklene innbefatter en rompersonalnøkkel (34,508) at en føler (84) er tilkoplet til låsen (10) og til en inngang (R9) på datamaskinen (112) for avføling av dørvriderens (18) dreining når døren (10) låses opp ved hjelp av rompersonal-nøkkelen (34,508) at en rompersonalnøkkelteller (237) for telling av antall ganger nevnte dreining avføles mens batterispenningen er lav, at mikrodatamaskinen (112) er operativ under programstyring for å øke rompersonalnøkkeltelleren (237) når batterispennings-føleren (206) angir at batterispenningen er lav og hindre et slikt utgangssignal når antallet registrerte rompersonaltellere (237) overstiger et forutbestemt antall unntatt når den sist anvendte nøkkel var en rompersonalnøkkel (34,508), hvorved rompersonalnøkkelen (34,508) må benyttes to etter-følgende ganger for å låse opp når batterispenningen er lav når rompersonalnøkkelen (237) anvendes for å åpne døren (10) mer enn det nevnte forutbestemte antall ganger.

4. Låsesystem i samsvar med krav 1,karakterisert ved et lagringsregister (225) for lagring av et logisk reileflagg (229) for å sperre mikrodatamaskinens (112) opplåsings-utgangssignal når flagget (229) er satt på forutbestemt logisk tilstand, og nøklene omfatter en nødnøkkel (34,508), og mikrodatamaskinen (112) er operativ under programstyring for å sette på det logiske reileflagg (229) i den nevnte logiske tilstand når nødnøkkelen (34,508) avleses av nøkkelleseren (38).

5. Låsesystem i samsvar med krav 1,karakterisertved en låseanordningsdetektor (84) som er tilkoplet låseanordningen (14) og med et inngangssignal (R9) til mikrodatamaskinen (112) for å fastslå når låseanordningen (14) påvirkes til opplåst stilling, mikrodatamaskinen (112) omfatter et syklusur, og mikrodatamaskinen (112) er operativ under hovedprogrammets programstyring for start av syklusuret når nøkkelen er innstukket i nøkkelleseren (28) og for å forhindre ytterligere operasjoner unntatt når låseanordningen (14) påvirkes innenfor en forutbestemt tidsperiode.