NO301103B1

NO301103B1 - Anvendelse av peroksyeddiksyre som tannhvittende komponent i et oralt preparat

Info

Publication number: NO301103B1
Application number: NO924474A
Authority: NO
Inventors: John A Church; Michael Prencipe; Menachem Lewin
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1991-11-22
Filing date: 1992-11-20
Publication date: 1997-09-15
Also published as: NO924474D0; AU2834292A; ATE137401T1; CA2083409A1; EP0545594B1; US5279816A; ZA928700B; BR9204494A; MY110575A; AU652865B2; MX9206432A; KR930009595A; NZ245016A; CN1072591A; JPH05194169A; DE69210361D1; NO924474L; GR1001452B; EP0545594A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av peroksyeddiksyre som tannhvittende komponent i et oralt preparat, omfattende en ufarlig og effektiv tannhvittende mengde peroksyeddiksyre oppløst eller suspendert i et vehikkel.

En tann består av ett indre dentinlag og et ytre, hardt emaljelag som er tannens beskyttende lag. Emaljelaget til en tann har en naturlig opak hvit, eller lettere gråhvit farge. Det er dette emaljelag som kan bli flekket eller misfarget. Emaljelaget til en tann er sammensatt av hydroksy-apatittmineralkrystaller som danner en noe porøs overflate. Det antas at emaljelagets porøse natur er det som tillater at flekkdannende midler og misfargingsmaterialer kan trenge inn i emaljen og misfarge tannen.

Mange materialer som en person konfronteres med, eller kommer i kontakt med, på en daglig basis kan "flekke" eller redusere "hvitheten" av tennene. Spesielt har matvarer, tobakksprodukter, og væsker som te eller kaffe, en tendens til å flekke tennene ved konsumering. Disse produkter eller materialer har en tendens til å akkumuleres på tannens emaljelag og danne en hinne over tennene. Disse flekkdannende og misfargende materialer kan deretter trenge inn i emaljelaget. Dette foregår gradvis i løpet av mange år, men medfører en påfallende misfarging av tannemaljen.

En metode for hvitting av tenner anvendt av tannhelsepersonell, omfatter anvendelse av 30 % hydrogenperoksid i kombinasjon med varme og lys for å fremme oksidasjonsreak-sjonen. Selv om denne metode er hurtig mister den anseelse hos tannleger fordi resultater fra kliniske og vitenskapelige tester viser at en effektiv hvittingsprosess uten anvendelse av varme og lys er ønsket.

En annen profesjonell metode for bleking av tenner innbefatter anvendelse av hydrogenperoksiddannende forbindelser, slik som ureaperoksid (karbamidperoksid) i konsentrasjoner på 10 %, for å oppnå den ønskede tannhvittende effekt. Ureaperoksid brytes hurtig ned til hydrogenperoksid på grunn av det tilstedeværende vann i spytt. Denne metode er kjent som et blekesystem som utføres i hjemmet og som overvåkes profe-sjonelt, og innbefatter anvendelse av en tannbeskyttelse hvori blekemidlet plasseres. Beskyttelsen plasseres deretter over tennene til pasienten og bleking tillates å finne sted. Denne behandlingsmetode har uheldige sider, inkludert tannsensi-tivitet, muligens på grunn av demineralisering og irritasjon av tannvev. En ytterligere mangel ved tannbeskytterpåførings-metoden er at blekeeffekten er meget langsom.

Det foreligger et behov i markedet for et tannhvittende produkt som kan anvendes av forbrukeren i hjemmet eller privat og som er ufarlig og lett å anvende. Et produkt for hjemmebruk kan ikke benytte de tannhvittende preparater eller produkter som er tilgjengelige for anvendelse av ut-dannet tannhelsepersonell. Blekemidlet 30 % hydrogenperoksid, som anvendes av mange praktiserende tannleger for å bleke tenner, er f.eks. tilstrekkelig konsentrert til å virke irriterende og potensielt farlig for benyttelse av forbrukeren i hjemmet. Det er tilgjengelig i markedet tannpleiepreparater for hjemmebruk som inneholder 1-3 vekt% konsentrasjoner av hydrogenperoksid, og når de påføres på tennene ved anvendelse av en tannbeskytter gir de en hvittende effekt på flekker. Disse preparater betraktes imidlertid å ha en langsom bleke-ef fekt .

Illustrerende for orale preparater som inneholder peroksidforbindelser inkluderer US 4 988 450, US 4 980 152, US 4 839 156, US 4 522 805, US 4 567 036, US 4 405 599 og US 3 657 417.

US 4 988 450 og US 3 657 417 beskriver formulering av oksygenfrigivende tannhvittende preparater ved anvendelse av vannfrie pulvere eller vannfrie pastaer eller geler.

US 4 980 152 beskriver ett vandig, oralt gélpreparat omfattende tilnærmet 0,5-10 vekt% ureaperoksid og 0,01-2 vekt% av en fluoridtilveiebringende forbindelse. Preparatet inkluderer videre et fortykningsmiddel som karboksypolymetylen, et ikke-ionisk overflateaktivt middel som "Pluronic" F127, alkalioppløselige celluloseetere som viskositetsforhøyende midler, kaliumfosfat som et bufringsmiddel, glyserol som en bærer og smaks- og søtningsmidler.

US 4 839 156 beskriver et oralt gélpreparat inneholdende vann og hydrogenperoksid-"Pluronic"-fortykningsmiddel. Selv om preparatet effektivt bleker tenner og ikke skader vev oppviser det forholdsvis langsom hvittende virkning.

US patent nr. 4 522 805 og 4 567 036 beskriver en stabil tannpasta til kontroll av periodontitt, inneholdende et oksidasjonsmiddel som ureaperoksid i en pastaformig bærer omfattende en anionisk detergent, sorbitol og glyserol-fuktighetsbevarende middel og et fortykningsmiddel.

US patent nr. 4 405 599 beskriver en tannpasta vesentlig bestående av en kombinasjon av kalsiumperoksid og natriumperborat som oksidasjonsmidler, dikalsiumfosfat, kalsiumkarbonat og magnesiumkarbonat som rengjøringsmidler, sorbitol som fuktighetsbevarende middel, maisstivelse og cellulosegummi som fortykningsmidler og en anionisk detergent.

US 3 988 433 beskriver orale preparater inneholdende spesifikke organiske peroksysyrer som fjerner flekker fra tenner. De beskrevne spesifikke peroksysyrer er arylperoksy-syrer og alkyldiperoksysyrer med alkylengrupper inneholdende 5-11 karbonatomer. Patentskriftet angir at det er overraskende at disse spesifikke organiske peroksysyrer er effektive mot flekker, fordi de fleste andre organiske peroksysyrer er forholdsvis ineffektive, unntatt når de anvendes ved forhøyede temperaturer og/eller i lange virkningstider.

Europeisk patentsøknad 0 400 858 beskriver et ren-gjøringspreparat for tannproteser omfattende et uorganisk per-salt som blekemiddel, en organisk peroksy-blekemiddelforløper og et skumdannende middel.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er det nå uventet funnet at orale preparater som inkluderer peroksysyre oppviser økt tannhvittende effekt og økt fjerning av flekker når de anvendes på tenner ved romtemperatur eller munntemperatur.

Som vist i det etterfølgende gir de orale preparater anvendt ved foreliggende oppfinnelse bedre tannhvittende effekt enn det som oppnås med blekemiddelforbindelser ifølge kj ent teknikk.

Peroksyeddiksyre er kjent i teknikken som et blekemiddel for tekstiler, f.eks. US 3 852 210, US 4 444 674 og US 4 536 314.

Fransk patent nr. 2 187 288 beskriver anvendelse av peroksyeddiksyre i kombinasjon med en aminforbindelse i orale preparater som et anti-karies- og anti-plakkmiddel. Som det imidlertid vil vises i det etterfølgende er mengden av peroksysyre tilstedeværende i det beskrevne preparat (dvs.

0,008 mol/liter eller 0,06 vekt%), når den anvendes i kombinasjon med aminet og andre spesifiserte bestanddeler, ikke effektiv for å hvitte tenner.

Peroksyeddiksyre kan anvendes direkte (som ved pensling), inkorporert i et oralt preparat som en tannpasta, gel eller skyllemiddel som skal anvendes topisk, eller den kan dannes in situ i det orale preparat ved omsetning av en peroksidkilde som hydrogenperoksid, ureaperoksid, natriumperborat, natriumperkarbonat og alle metallperoksider, f.eks. Sr02, Ca02 og Na02, med en peroksysyref or løper eller aktiva tor inneholdende labile acetylgrupper. Illustrerende eksempler på slike aktivatorer inkluderer tetraacetyletylendiamin, penta-acetylglukose, tetraacetylglykoluril, sorbitolheksaacetat eller fruktosepentaacetat.

Mengden av peroksysyre inkorporert i det orale preparat vil variere avhengig av dets tilsiktede anvendelse. For anvendelse av trenet tannhelsepersonell kan konsentrasjonen av peroksysyre inkorporert i det orale preparat variere fra 0,25 til 5 vekt%.

For å bevirke dannelsen in situ av peroksysyre i det orale preparat er peroksidkilden til stede i preparatet i en konsentrasjon fra 0,5 til 30 vekt%, fortrinnsvis fra 1,5 til 10 vekt%, og aktivatoren er til stede i preparatet i en mengde tilstrekkelig til fullstendig å reagere med peroksidkilden, f.eks. fra 0,1 til 30 vekt% og fortrinnsvis fra 1,5 til 10 vekt%.

For profesjonell anvendelse kan orale preparater inneholdende peroksyeddiksyre fremstilles av tannlegen på hans kontor fra konsentrerte peroksyeddiksyreoppløsninger, f.eks. kan 40 % peroksyeddiksyreoppløsning fortynnes med vann til en sluttkonsentrasjon på 1 %. Denne oppløsning kan deretter geleres ved anvendelse av røykbeiset silisiumoksid og påføres på pasientens tenner av tannlegen, eller anvendes direkte av tannlegen uten ytterligere adjuvanser.

For hjemmebruk kan en slik høy konsentrasjon av peroksyeddiksyre ikke trygt anvendes av den typiske forbruker, og derfor er det anvendelige område for peroksyeddiksyre i det orale preparat mellom 0,01 og 0,50 vekt%. Det foretrukne område i et skyllemiddel er mellom 0,05 og 0,1 vekt%, og den foretrukne konsentrasjon i en gel eller pasta er 0,25 vekt%.

Orale preparater inneholdende peroksyeddiksyre fremstilles fortrinnsvis som et skyllemiddel, en gel eller en pasta, for å tilveiebringe en trygg og lett form som kan anvendes topisk på brukerens tenner. Munnskyllemidler som er funnet anvendelige for utøvelsen av foreliggende oppfinnelse omfatter vanligvis vann, slik som deionisert vann, som vehikkel og eventuelt andre bestanddeler, slik som ikke-toksiske alkoholer som etanol, smaksmidler, stabiliseringsmidler, søtningsmidler og fuktighetsbevarende midler som glyserol og sorbitol.

Geler eller pastaer formulert til å inneholde peroksyeddiksyre som hvittemiddel inkluderer også et geleringsmiddel, slik som en polyoksyetylen-polyoksypropylen-blokk-kopolymer, et fuktighetsbevarende middel som glyserol, sorbitol, en polyetylenglykol, et ikke-ionisk overflateaktivt middel, søtningsmiddel og smaksmiddel, hvor gelen eller pastaen har en pH fra tilnærmet 4,0 til 6,0. Vann er til stede i gelen eller pastaen og utgjør fra tilnærmet 40 til 70 vekt% av det orale preparat. Destillert eller deionisert vann er foretrukket for å forhindre minimal forurensning.

Polyoksyetylen-polyoksypropylen-blokk-kopolymerer som er ikke-ioniske og anvendelige geleringsmidler i de orale preparater anvendt ved foreliggende oppfinnelse er represen-tert ved formel

hvori a er et helt tall, slik at den hydrofobe base represen-tert ved (C3H60) har en molekyl vekt fra tilnærmet 2750 til 4000, b er et helt tall, slik at den hydrofile del represen-tert ved (C2H40) utgjør tilnærmet 70-80 vekt% av kopolymeren. "Pluronic" polyoler av F-typen (spon eller pulver) er foretrukne. Eksempler på slike "Pluronic"-forbindelser er "Pluronic" F88, F98, F108 og F127. Det mest foretrukne geleringsmiddel er "Pluronic" F127 som har en molekylvekt på 4000

og inneholder 70 % av den hydrofile polyoksyetylendel.

Andre anvendelige fortykningsmidler inkluderer kolloidale karboksyvinylpolymerer, slik som de solgt under varemerket "Carbopol" 934 og 940, tverrbundne polykarboksylat-polymerer tilgjengelige fra GAF under betegnelsen "Gantrez" ACV-4006 eller stabilisator 06, polyvinylpyrrolidon, og røyk-beiset silisiumoksid, tilgjengelig fra Cabot Inc. under varemerket "Cab-O-Sil".

Geleringsmidlet er til stede i det orale preparat i en konsentrasjon fra tilnærmet 10 til 40 vekt%, og fortrinnsvis fra 15 til 30 vekt% av preparatet.

Illustrerende eksempler på polyetylenglykoler anvendelige ved utøvelsen av foreliggende oppfinnelse inkluderer polyetylenglykoler kjent under varemerket "CARBOWAX", hvilke er ikke-ioniske polymerer av etylenoksid med den generelle formel:

hvori n representerer det gjennomsnittlige antall oksyetylen-grupper. "Carbowax" polyetylenglykolene betegnes med et tall, slik som 400, 600, 800 etc, hvilke representerer den gjennomsnittlige molekylvekt. Den gjennomsnittlige molekylvekt for polyetylenglykolene anvendt heri er tilnærmet 200-1000, fortrinnsvis 400-800 og helst 600.

Andre anvendelige fuktighetsbevarende midler inkluderer ikke-hydroksylerte materialer, slik som beskyttede polyetylenglykoler hvor hydrogenatomene på hydroksylgruppene er erstattet med metylgrupper. Fuktighetsbevarende midler som glyserol, sorbitol, polyetylenglykol og beskyttede polyetylenglykoler, inkluderes i det orale preparat ifølge foreliggende oppfinnelse i en konsentrasjon fra tilnærmet 10 til 40 vekt% og fortrinnsvis fra 15 til 25 vekt% av preparatet.

Ikke-ioniske overflateaktive midler er inkludert i de orale preparater anvendt ved foreliggende oppfinnelse og tjener som et oppløsningsmiddel og emulgeringsmiddel. Et spesielt anvendelig ikke-ionisk overflateaktivt middel er en vannoppløselig polyoksyetylenmonoester av sorbitol med en C10.18-fettsyreester av sorbitol (og sorbitolanhydrider), hoved-sakelig bestående av monoesteren kondensert med fra tilnærmet 10-30, fortrinnsvis tilnærmet 20 mol etylenoksid. Fettsyren (alifatisk hydrokarbon-monokarboksylsyre) kan være mettet eller umettet, f.eks. laurinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, oljesyre. Tween 20 er spesielt foretrukket og er et polyoksyetylen (20) sorbitan monolaurat. Beskyttede polyalkylenoksid-kopolymer-ikke-ioniske overflateaktive midler, hvori hydrogenatomene på hydroksylgruppene er erstattet med metylgrupper, er også anvendelige ved foreliggende oppfinnelse. Disse typer av overflateaktive midler er beskrevet i US patent nr. 4 988 452 og US patent nr. 4 877 544. Det ikke-ioniske overflateaktive middel utgjør fra tilnærmet 0,5 til 5,0 vekt% og fortrinnsvis fra 0,5 til 3 vekt% av det orale preparat.

Smaksbestanddelen utgjør fra tilnærmet 0,5 til

5,0 vekt% av det orale preparat anvendt ved foreliggende oppfinnelse. Egnede smaksbestanddeler er smaksoljer, f.eks. oljer av grønnmynte, peppermynte, vintergrønn, sassafras, kløver, salvie, eukalyptus, merian, kanel og metylsalisylat, etyl-acetat og mentol.

Et søtningsmateriale anvendes også fortrinnsvis som et komplement til smaksmaterialet. Egnede søtningsmidler er vannoppløselige og inkluderer natriumsakkarin, natrium-cyklamat, xylitol, aspartam og lignende, i konsentrasjoner fra tilnærmet 0,10 til 1,0 vekt%. Natriumsakkarin er foretrukket.

Pyrofosfatsalter med anti-tannstensdannende virkning, slik som et dialkali-, eller tetra-alkalimetall-pyrofosfatsalter som Na4P207, K4P207, Na2K2P207, Na2H2P207 og K2H2P207/ langkjedete polyfosfater som natriumheksametafosfat og syk-liske fosfater som natriumtrimetafosfat, er inkorporert i de orale preparater ifølge foreliggende oppfinnelse, fortrinnsvis i en konsentrasjon fra 0,5 til 8,0 vekt%.

Peroksid-stabiliseringsmidler, slik som sekvestreringsmidler, buffere, syrningsmidler, belegg- eller innkapsl-ingsmidler, kan også inkluderes i de orale preparater. Eksempler på egnede sekvestreringsmidler er salter av etylen-diamin-tetraeddiksyre, dietylentriamin-pentaeddiksyre, fosfonater som "Dequest", tilgjengelig fra Monsanto Chemical Company, og azasykloheptan-2', 2'-difosfonat. Slike midler stabiliserer de peroksidinneholdende preparater ved å chelatere metallioner som Fe<*3>, Mn<+2> og Cu<+2>. Midlene kan inkorporeres i preparatene i en konsentrasjon fra tilnærmet 0,1 til 6,0 vekt% av preparatet.

Oppløselige og uoppløselige kalsiumforbindelser kan også tilsettes til preparatet, slik som kalsiumacetat, kalsiumfosfatdihydrat, kalsiumpyrofosfat og kombinasjoner derav. Disse forbindelser tilveiebringer oppløselig kalsium og minimaliserer mengden av mineraltap fra tenner etter behandling med preparatet.

Kalsiumforbindelsene inkluderes i de orale preparater anvendt ved foreliggende oppfinnelse i en konsentrasjon fra tilnærmet 1 til 40 vekt%, og fortrinnsvis fra 5 til 20 vekt%.

Det orale preparat kan fremstilles ved hjelp av en egnet blandingsprosedyre for bestanddelene. For, f.eks., å fremstille en gel eller pasta blandes peroksyeddiksyren, et geleringsmiddel som "Pluronic" F127, et fuktighetsbevarende middel og et søtningsmiddel ved anvendelse av et Ross-blande-verk under vakuum i tilnærmet 30 minutter. Peroksyeddiksyren tilsettes deretter, etterfulgt av det ikke-ioniske overflateaktive middel og smaksmiddel. Bestanddelene blandes deretter under vakuum i ytterligere 15-30 minutter. Den resulterende gel eller krem fylles deretter på tuber.

For hjemmebruk påføres tilnærmet 1 g av gelen eller kremen på en tannbørste og tennene børstes intenst. Børstingen fortsettes i 1-3 minutter. Gelen eller pastaen tillates å for-bli på tennene så lenge som mulig.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan også en vandig oppløsning av peroksyeddiksyren anvendes av tannhelsepersonell, alene eller med tilsetning av egnede adj uvanser.

I overensstemmelse med oppfinnelsen kan det tannhvittende preparat anvendes daglig og gi brukeren synlig hvitere tenner innen en kort tidsperiode med regelmessig anvendelse.

De etterfølgende eksempler er ytterligere illustrerende for foreliggende oppfinnelse. Alle mengder og mengde-forhold referert til heri og i de tilhørende krav er vekt-prosenter og vektmengder hvis ikke annet er angitt.

Eksempel I

Et Minolta CR-221 Chroma-Meter ble anvendt for å måle de optiske egenskaper til uttrukne øvre fortenner fra mennes-ker, før og etter påføring av blekemidler. Tennene utvalgt for testen var så like som mulig, som bestemt ved anvendelse av Chroma-Meteret. Målingsteknikken innbefattet tett innpakking av tennene med et tynt, optisk klart plastinnpakningsmateriale før de ble plassert i måleapparatets åpning for måling. Den sirkulære åpning med diameter 3 mm målte de optiske egenskaper for midtdelen av den fremre overflate av hver tann.

Chroma-Meteret tilveiebringer verdier for de optiske parametere L<*> og b<*> i CIE-systemet for fargemåling. L<*> angår et materiales totale lyshet eller mørkhet i gråskalaen, og b<* >angår materialets gultone eller blåtone. Når andre faktorer er like er det foretrukket at verdiene for L<*> er høye (noe som indikerer optisk lyshet), og at verdiene for b<*> er lave, eller til og med negative, noe som indikerer fravær av gultone som er en ytterst tydelig og uønsket optisk karakteristikk for tenner.

Tennene som skulle blekes var lagret under avkjøling i vann etter uttrekking. Blekebehandlingen innbefattet at hver tann ble plassert i en forseglet beholder med 15 ml av bleke-middeloppløsningen og inkubert ved 39 °C (den tilnærmede temperatur i munnen) i to timer. For tann "A" var blekemiddel-oppløsningen en 1 % vandig oppløsning er peroksyeddiksyre, og for tann "B" var blekemiddeloppløsningen en 30 % vandig opp-løsning av hydrogenperoksid. Begge oppløsninger ble justert til pH 4,0 med natriumhydroksid. Med visse mellomrom ble tennene fjernet fra ampullene for optiske målinger og deretter plassert tilbake. I begynnelsen tilsvarte begge tenner hoved-sakelig Dentsply Trubyte™ Color-Ordered Shade Guide B67 i ut-jseende.

Tabell I oppsummerer responsen fra hver tann på be-handlingen:

Dataene oppført i tabell I viser at tann "A" hadde et langt bedre utseende enn tann "B" etter behandling (6 Shade Guide-enheters forskjell mellom B53 og B55) og var som instru-mentet viste betydelig lysere og mindre gul. Forskjellen er desto mer bemerkelsesverdig tatt i betraktning at peroksyeddiksyre hadde en konsentrasjon på kun 1 %, sammenlignet med konsentrasjonen på 30 % av hydrogenperoksidet. Ved slutten av blekeperioden hadde begge tenner bibeholdt et blankt utseende.

Eksempel II

En gel ble fremstilt ved anvendelse av de følgende bestanddeler:

Gelen ble fremstilt ved å blande "Pluronic" F127, PEG-600 og søtningsmiddel ved anvendelse av et Ross-blande-apparat, under vakuum i tilnærmet 30 minutter. Peroksyeddiksyren ble deretter tilsatt, etterfulgt av "Tween" 20 og smaksmiddel. Bestanddelene ble deretter blandet under vakuum i ytterligere 15-30 minutter. Den dannede gel eller krem ble deretter fylt på tuber. For å teste gelens tannhvittende effekt ble storfetenner flekket med en løsning bestående av kaffe, te, mucin, mikrobiologiske medier og en kromogen mikro-organisme. Flekkete storfetenner utvalgt for testen viste den samme grad av misfarging. For å teste gelens tannhvittende effekt ble tennene nedsenket i 5 g av gelen ved 37 °C. Før nedsenkingen ble fargen av tennene målt med et Gardener kolorimeter hvori L<*> er et mål for øyets respons på lyshet og mørkhet, og b<*> er et mål på gulhet. Dess høyere L<*->verdi og dess lavere b<*->verdi, dess hvitere er tennenes utseende. Hvit-hetsindeksen ble beregnet ved anvendelse av den følgende ligning:

Delta E = [(Delta L<*>)<2> + (Delta b<*>)2]172

Tennene forble nedsenket i gelen i 15 timer. Hvitt-ingsindeksen (Delta E) for de nedsenkede tenner er oppsummert i tabell II nedenfor.

For sammenlignende formål ble prosedyren ifølge eksempel I gjentatt, med unntak av at tennene ble nedsenket i en kommersiell skyllemiddelformulering inneholdende 1,5 % hydrogenperoksid, betegnet preparat "C". Fargemålingene for det sammenlignende preparat C er også oppsummert i tabell II nedenfor.

Dataene i tabell I viser at preparatet ifølge eksempel II er gjennomsnittlig 68 % mer effektivt ved bleking av tannflekker. Det er også en markert reduksjon av b<*>, dvs. gulhet for tennene behandlet med peroksyeddiksyre, sammenlignet med de behandlet med hyrogenperoksidpreparatet.

Eksempel III

Prosedyren ifølge eksempel II ble gjentatt, med unntak av at gelpreparatet ifølge eksempel II ble erstattet med vandige oppløsninger inneholdende 0,05 og 0,1 vekt% peroksyeddiksyre .

For å teste blekeeffekten av peroksyeddiksyren ble det utvalgt uttrukne, mer enn vanlig misfargede menneske-jeksler som var avkjølt og holdt våte. Jekslene ble nedsenket i 15 ml av oppløsningene ved romtemperatur. Delta E-verdiene for de nedsenkede tennene er oppsummert i tabell III nedenfor.

Delta E-verdiene oppført i tabell III viser at peroksyeddiksyre er effektiv som et hvittemiddel ved forholdsvis lave konsentrasjoner, dvs. 0,05 vekt%.

Eksempel IV

Prosedyren ifølge eksempel III ble gjentatt, med unntak av at i en serie tester ble tennene plassert i 15 ml 1 vekt% peroksyeddiksyreoppløsning og oppbevart i en forseglet beholder i en inkubator innstilt ved 25 og 39 °C, og inkubert i 15-50 minutter.

De utvalgte tannprøver viste mer enn vanlig misfarging, ekvivalent med Munsell-verdier ikke høyere enn 7,05, som beregnet fra sammenligning med Dentsply Trubyte Bioform Color Ordered Shade Guide for kunstige tannprøver. Guiden er utstyrt med et skjema som viser Munsell-nyanse, verdi og farge for hver prøve. Guiden inneholder et sett av 24 kunstige tenner som varierer fra Munsell-verdier på 6,55 (mest misfarget) til 7,80 (ønsket hvithet).

Munsell-verdiene for tennene nedsenket i 1 vekt% peroksyeddiksyre ved 25 "C og 39 "C er oppsummert i tabell IV og V nedenfor.

For sammenlignende formål ble prosedyren ifølge eksempel III gjentatt, med unntak av at 1 % peroksyeddiksyre ble erstattet med 30 % hydrogenperoksidoppløsning, betegnet preparat "(V, eller 10 g/liter (tilgjengelig klor) natriumhypokloritt, betegnet preparat "C2", eller 20 g/liter (tilgjengelig klor) natriumhypokloritt, betegnet preparat "C3". Munsell-verdiene for disse sammenlignende blekemidler er også oppsummert i tabell IV og V nedenfor.

Dataene oppført i tabell IV og V viser at, selv om

1 vekt% peroksyeddiksyre, 30 % hydrogenperoksid og 10-20 g/ liter natriumhypokloritt alle viste høyere Munsell-verdier, ga peroksyeddiksyre en overlegen tannhvittende effekt sammenlignet med både hydrogenperoksid og natriumhypokloritt.

Eksempel V

Prosedyren ifølge eksempel III ble gjentatt ved anvendelse av en oppløsning av 1 vekt% peroksyeddiksyre oppvarmet til 37 °C.

Et sammenlignende preparat, betegnet preparat "C4", som var en oppløsning beskrevet i fransk patentskrift nr.

2 187 288, inneholdende de følgende bestanddeler:

ble evaluert som et tannhvittende preparat. Vann ble anvendt som en kontroll.

Målingene av Delta E (økning i hvithet) etter ned-senking i 9 timer i testoppløsningene er oppført i tabell VI nedenfor.

Eksempel VI

1 g renset tetraacetyletylendiamin (TAED) ble oppløst i 46 g N-metylpyrrolidon (NMP), og atskilt ble det fremstilt en mettet oppløsning av natriummonoperborat i 4 ml vann. De to oppløsninger ble blandet og 15 ml av den dannede blanding ble tilsatt til hver av to små beholdere med skrukork. Til hver beholder ble det tilsatt en misfarget mennesketann. Én beholder ble plassert i en inkubator ved 39 °C og den andre ble oppbevart ved romtemperatur. Etter 4,5 time var begge tenner bleket til en grad tilnærmet tilsvarende Shade Guide B59, den lyseste sjattering i serien, med et svakt rødlig fargeskjær på tannen som var lagret ved romtemperatur. Tennene ble deretter plassert tilbake i de respektive beholdere ved de respektive temperaturer inntil en totaltid på 24 timer var medgått, hvorpå begge tenner var bleket til en sjattering hvitere enn B59. Tannen som var oppbevart ved 39 °C var mye hvitere enn B59, mens tannen som var oppbevart ved romtemperatur, selv om den var hvitere enn B59, allikevel hadde en svak rødlig fargenyanse.

Eksempel VII

0,500 g rekrystallisert TAED ble oppløst i 50 g NMP (oppløsning 1), og 0,877 g natriummonoperborat ble oppløst i 33,3 g vann (oppløsning 2), for å fremstille et énfase-preparat. Begge oppløsninger ble oppvarmet til tilnærmet 39 °C. Oppløsning 2 ble blandet med oppløsning 1, hvorpå en ytterligere oppvarmingseffekt ble observert. Noe tåkethet ble observert når oppløsningen ble blandet, men det forelå ingen synlig faseatskillelse. Den blandede oppløsning ble avkjølt til tilnærmet 38 °C. En misfarget, human hjørnetann som tilnærmet tilsvarte Shade Guide B94 ble plassert i en oppvarmet beholder og til denne ble det tilsatt tilnærmet 15 ml av den varme, blandede oppløsning. Den lukkede beholder ble plassert i en inkubator ved 39 °C. Etter 15 minutter var tannen bleket til en farge som tilsvarte Shade Guide B53 (en for-bedring på 8 sjatteringer i forhold til originalen).

Claims

1. Anvendelse av peroksyeddiksyre som tannhvittende komponent i et oralt preparat, omfattende en ufarlig og effektiv tannhvittende mengde peroksyeddiksyre oppløst eller suspendert i et vehikkel.

2. Anvendelse ifølge krav 1, hvori den tannhvittende blanding er en vandig oppløsning inneholdende peroksyeddiksyre.

3. Anvendelse ifølge krav 1, hvori preparatet foreligger i form av en gel.

4. Anvendelse ifølge krav 1, hvori peroksyeddiksyren er til stede i en konsentrasjon fra 0,01 til 5,0 vekt%.

5. Anvendelse ifølge krav 1, hvori peroksyeddiksyre dannes in situ ved inkorporering av en peroksidkilde og en peroksysyreforløper i preparatet.

6. Anvendelse ifølge krav 5, hvori peroksidkilden er natriumperborat.

7. Anvendelse ifølge krav 5, hvori peroksysyreforløperen er tetraacetyletylendiamin.

8. Anvendelse ifølge krav 5, hvori peroksidkilden er til stede i en konsentrasjon fra 0,5 til 30 vekt%, og peroksy-eddiksyref or løperen er til stede i en konsentrasjon fra 0,1 til 30 vekt%.