NO300828B1 - Innvendig stöttekonstruksjon for strengeinstrument - Google Patents

Abstract

Innvendig stottekonstruksjon for en fiolin (1), som omfatter en sarg (14) med en øvre og nedre ende (S, 6), et lokk (2) og en bunn (4). En langsgående bjelke (7) er anordnet i det minste langs midten av bunnen (4), og en strengestol ligger an mot lokket (2) i sin ene ende og er festet til en lydpinne (11) i sin andre ende.Lydpinnen (11) er forbundet med en tverrbjelke (8) som er festet til bunnen (4) ved sargen (14).Under spilling vil strengestolen bevege seg fra side: E-strengen vil trykke lydpinnen (11) ned og dette vil virke gjennom tverrbjelken (8) over til en langsgående bukk (12,13) slik at denne beveges oppover. Det samme vil skje når en spiller på G-strengen, men i motsatt rekkefølge, dvs. at bukken (12,13) beveges nedover og pinnen beveges oppover. På denne måten etableres den rette pumpeeffekt og akustikk.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en innvendig støttekonstruksjon for et strengeinstrument, særlig en fiolin, som angitt i den innledende delen av patentkrav 1.

Bakgrunn

Når strengene på fiolinen strammes, blir bunnen av fiolinen utsatt for ei strekkraft og lokket blir utsatt for ei trykkraft. Dette medfører at bunnen hever seg på grunn av at den har en kurveform. Lokket vil også heve seg på grunn av kurveformen. Det kan vises at trykkrafta på lokket er større ved halsen enn ved strengeholderen. Dette forholdet medvirker til såkalte ulvetoner.

For å motvirke strekkreftene fra strengene har resonanskassa hittil blitt laget som en forholdsvis kraftig trekonstruksjon. Dette er uheldig, da alle deler i fiolinen bør være så lette som mulig samtidig som de er så stive som mulig. Også utfra dynamiske betraktninger er kjente konstruksjoner ufordelaktige, idet de dynamiske virkningene i for stor grad påvirkes av statiske forhold.

Tidligere er støttekonstruksjoner for strengeinstrumenter kjent, bl. a. gjennom US-patentskrifter 1 635 502, 2 145 978 og 4 172 404. Disse kjente anordningene løser imidlertid ikke problemet med å framskaffe en lett støttekonstruksjon som gir god lydkvalitet, idet de ikke motvirker de statiske krefter fra strengene.

Formål

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å framskaffe en innvendig støtte-konstruksjon for en fiolin, der de statiske kreftene fra strengene vesentlig oppheves, og der de dynamiske virkninger er vesentlig uavhengig av statiske forhold.

Oppfinnelsen

Oppfinnelsens formål oppnås med en anordning med trekk som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1. Ytterligere trekk framgår av de tilhørende uselvstendige krav.

I det følgende skal oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av eksempel på utførelse og med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser en fiolinkropp i samsvar med foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra,

fig. 2 viser et tverrsnitt av fiolinkroppen fra fig. 1, tatt langs linja II-II,

fig. 3 viser et tverrsnitt av fiolinkroppen fra fig. 1, tatt langs linja III-III,

fig. 4 og 5 viser bukken fra fig. 3, sett hhv. fra sida og ovenfra,

fig. 6 viser fiolinkroppen fra fig. 1, sett ovenfra og uten lokk, og fig. 7 viser et tverrsnitt av fiolinkroppen fra fig. 6, tatt langs linja VII-VII,

I fig. 1 er vist en fiolinkropp, generelt benevnt 1 som er utstyrt med et lokk 2. Videre er anordnet et hull 3 for en tapp for feste av strengestolen. Dette vil nærmere beskrives nedenfor.

I fig. 2 er vist øvre og nedre sargende 5, hhv. 6 og lokket 2 og en bunn 3 i fiolinkroppen 1. Mellom øvre og nedre sargende 5, hhv. 6 er anordnet en langsgående støtte 10. Støtten 10 er festet oppe på sargendene 5, 6, ved lokket 2, og går fra begge ender ned mot midten. Støtten 10 ligger ved midten an mot en tverrbjelke 8 som i sin tur er festet i bunnen 3 og til en langsgående bjelke 7 ved midten av bunnen. Tverrbjelken 8 har et hull 9 for mottak av en tapp 18. Videre ses en lydpinne 11, som skal forklares nærmere nedenfor.

Som nevnt foran er den langsgående støtten 10 anbrakt mot sargen ved hals og bunn, for å ta opp trykket som dannes når strengene er strammet, typisk omlag 40 kg. Uten denne støtten ville sargen ha en tendens til å bli ustabil både i konstruksjon og med hensyn til å opprettholde stemmingen. Effekten som oppnås med denne støtten er følgelig at en oppnår riktige vibrasjoner, tilsvarende det som oppnås med gamle (eldete) fioliner som har hardnet til, i motsetning til nyere (ferskere) fioliner hvor treverket ennå vandrer.

Mellom øvre og nedre sargende 5, hhv. 6 er også anordnet en langsgående bukk 12, 13 som består av en overgurt 12 og en undergurt 13. Dette kan ses i fig. 3.1 fig. 4 og 5 er bukken 12, 13 framstilt separat. Overgurten 12 ligger opp mot lokket, og undergurten 13 ligger ned mot bunnen 3. Med referanse også til fig. 6 og 7 ses at undergurten 13 er festet til tverrbjelken 8 ved en tapp 18. Bukken 12, 13 virker slik at når overgurten 12 trykkes ned, heves undergurten 13, og omvendt.

Tverrbjelken 8 er festet til en sarg 14.1 fig. 7 kan det ses at tverrbjelken 8 er smalere ved innfestingen til sargen, slik at den kan bøyes noe der. En strengestol (ikke vist) er forbundet med tverrbjelken 8 ved lydpinnen 11. Strengestolen står på den ene siden (over E-strengen) i et hull 16 i lydpinnen, og på motsatt side (over G-strengen) mot en forsterkning 19 i lokket 2. Lydpinnen 11 står i et spor 17 i tverrbjelken. Den er festet slik at den kan bevege seg en liten tanke i bredderetningen på grunn av pinnens utforming, mens den i lengderetningen er hovedsakelig fastlåst, f.eks. med lim.

Strengestolen virker gjennom lydpinnen 11 med en nedf.drettet kraft mot tverrbjelken 8. Støtten 10 motvirker kreftene fra strengene, og bidrar til at sargen blir støttet opp. Når overgurten 12 trykkes ned vil undergurten 13 heves.

Den indre statiske strukturen i fiolinen medfører således at resultantkreftene i lokk og bunn blir nær null. Dermed er det denne strukturen som er bærende, og ikke resonanskassa som ved kjente fioliner. Dette medfører at topp og bunn kan utføres tynnere, noe som bedrer lydkvaliteten betydelig. Lokket ligger mellom bukken 12, 13 og strengestolen, og blir satt i svigninger ved lyden fra strengene.

Under spilling vil strengestolen bevege seg fra side til side alt etter hvilken streng en spiller på. E-strengen vil trykke pinnen 11 ned og dette vil virke gjennom tverrbjelken 8 over til den langsgående bukken 12,13 slik at denne beveges oppover. Det samme vil skje når en spiller på G-strengen, men i motsatt rekkefølge, dvs. at bukken 12,13 beveges nedover og pinnen beveges oppover. På denne måten etableres den rette pumpeeffekt, med andre ord at lokket går ned når bunnen går opp, og motsatt.

For å avhjelpe treverkets ustabile egenskaper kan støtten 10 alternativt presses sammen i et egnet apparat, eller belegges med en plate av jern eller annet metall. Dette gir en fin tone, og fiolinen trenger ikke å stemmes så ofte.

Claims (6)

1. Innvendig støttekonstruksjon for et strengeinstrument, særlig en fiolin (1), som omfatter en sarg (14) med en øvre og nedre ende (5, 6), et lokk (2) og en bunn (4), idet en langsgående bjelke (7) er anordnet i det minste langs midten av bunnen (4), og hvor en strengestol ligger an mot lokket (2) i sin ene ende og er festet til en lydpinne (11) i sin andre ende, karakterisert ved at lydpinnen (11) er forbundet med en tverrbjelke (8) som er festet til bunnen (4) ved sargen (14) og at det mellom øvre og nedre sargende (5, 6) er anordnet en langsgående bukk (12, 13) som omfatter en overgurt (12) og en undergurt (13), der overgurten (12) ligger opp mot lokket, og undergurten (13) ligger ned mot bunnen (3).

2. Støttekonstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at lydpinnen (11) er forbundet med tverrbjelken (8) ved et spor (17) i denne, slik at lydpinnen (11) kan tillates å beveges litt i instrumentets bredderetning men ikke i lengderetningen.

3. Støttekonstruksjon ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det mellom øvre og nedre sargende (5, 6) er anordnet en langsgående støtte (10) som ligger an mot en tverrbjelke (8) som i sin tur er festet i bunnen (3) og til den langsgående bjelken (7).

4. Støttekonstruksjon ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at undergurten (13) er festet til tverrbjelken (8) ved en tapp (18).

5. Støttekonstruksjon ifølge krav 4, karakterisert ved at tverrbjelken (8) er smalere ved innfestingen til sargen (14), slik at den er noe bøyelig.

6. Støttekonstruksjon ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den langsgående støtten (10) er forhåndspresset for å etablere en god formstabilitet.