NO300561B1 - Utblåsningssikring - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en utblåsningssikring særlig til bruk ved boring av såkalte topphullseksjoner, det vil si borehullseksjoner i nærheten av sjøbunnen, og som er innrettet til å forhindre utblåsning av grunn gass i borehullet. Utblåsningssikringen ifølge oppfinnelsen er for øvrig av den art som er nærmere angitt i den innledende del- av etterfølgende patentkrav 1 .

Ved boring nær sjøbunnen av topphullseksjoner vil man kunne komme til å støte på gasslommer inneholdende grunn gass. Når så skjer, vil det på riggen i overensstemmelse med tradisjonell teknikk bli tatt i bruk et avledningssystem, hvorved gassen kan bli ledet bort via et rørsystem. Imidlertid medfører en slik operasjon blant annet stor eksplosjonsfare om bord på riggen.

For å kunne benytte en utblåsningssikring for å forhindre utblåsning av grunn gass i borehullet ved boring av nevnte topphullseksjoner, er det nødvendig å vurdere de geologiske forhold i en topphullseksjon med hensyn til kappeformasjon-enes egenskaper over sandlag inneholdende grunn gass.

Utblåsningssikringen ifølge oppfinnelsen er først og fremst bestemt til å settes inn for å forebygge ulykker som kan inntreffe i forbindelse med boring gjennom lommer med grunn gass og derved eliminere de risikomomenter som knytter seg til det å lede en gassinnstrømning i borehullet til overflaten gjennom stigerøret, idet den primære oppgave for en utblåsningssikring ifølge oppfinnelsen er å kunne stoppe en gassinnstrømning ved kilden.

En utblåsningssikring av den art som er angitt i innled-ningen av krav 1 er kjent fra US-A-3.283.823. En lignende utblåsningssikring, bortsett fra fjærbelastningen i uttrukket teleskopstilling, er kjent fra GB-A-1 378 596. For å kunne aktivere pakningselementet i disse kjente utblåsningssikringer, er det nødvendig å støtte borkronen mot bunnen av borehullet for at teleskopdelene kan skyves sammen. Som følge av dette kan disse utblåsningssikringer ikke brukes til å tette et borehull på et eller annet mellomliggende punkt, eksempelvis dersom det oppstår utblåsning av grunn gass som følge av den såkalte svaber-virkning som oppstår når borestrengen trekkes opp. Derfor er disse utblåsningssikringers anvendelighet sterkt begrenset .

Formålet med foreliggende oppfinnelse er primært å skaffe til veie en utblåsningssikring av den innledningsvis angitte art som kan aktiveres i en hvilken som helst posisjon i borehullet og som dessuten kan betjenes på en enkel måte og samtidig sikre optimal grad av pålitelighet/sikkerhet under operasjonene.

Dette formål oppnås ved å utforme utblåsningssikringen ifølge oppfinnelsen i overensstemmelse med de trekk som fremgår av den karakteriserende del av patentkrav 1.

Utblåsningssikringens plassering i borestrengen kan prinsipielt velges temmelig fritt over hele borestrengens lengde nedenfor slagrøret. Eksempler på aktuell plassering av en slik utblåsningssikring kan være like under eller like over borestrengens nederste stabilisator.

Et utførelseseksempel av en utblåsningssikring ifølge oppfinnelsen forklares nærmere i det etterfølgende under henvisning til medfølgende tegninger, hvor: fig. 1, sammensatt av fig. 1A - 1E, viser i sideriss/lengdesnitt et oversiktsbilde av hele utblåsningssikringen i uvirksom beredskapsstilling (utgangsstilling);

fig. 2 viser i større målestokk i sideriss/lengdesnitt det øvre parti av utblåsningssikringen ifølge fig. 1 i uvirksom beredskapsstilling;

fig. 3-13 viser i samme målestokk som fig. 2 lengdesnitt gjennom den høyre halvpart av ulike lengdepartier av utblåsningssikringen ifølge fig. 1, idet utblåsningssikringens forskjellige bevegelige deler er vist i innbyrdes avvikende posisjoner for iverksettelse av ulike operasjoner som vil bli beskrevet i det etterfølgende med spesiell henvisning til de forskjellige figurer.

I det etterfølgende hvor det henvises til de medfølgende tegningsfigurer, henfører "øvre", "nedre", "over", "under" etc. seg til utblåsningssikringens i det vesentlige verti-kale bruksstilling. "Indre", "ytre", "innenfor", "utenfor" etc. henfører seg til de enkelte delers innbyrdes beliggen-het i radial retning med hensyn på utblåsningssikringens (borestrengens) lengdeakse.

Den på tegningene viste utblåsningssikring omfatter (regnet ovenfra i vertikal bruksstilling) en indre teleskophylse 1 og en med denne konsentrisk og samvirkende ytre teleskophylse 2.

De to samvirkende teleskophylser 1 og 2 har to ytre relative stillinger, nemlig en uttrukket teleskopstilling, se fig. 1 og 2, og en sammenskjøvet teleskopstilling, se fig. 3, hvor en underliggende anslagsflate 1 1 på den indre teleskophylse 1 ligger an mot den ytre teleskophylses 2 øvre endeflate 2<1>. De samvirkende flater 1' og 2<1> gir den indre teleskophylse 1 en begrenset forskyvbarhet overfor den ytre teleskophylse 2 som er fast forbundet med utblåsningssikringens sylindriske ytterhus, f.eks. ved sammen-skruing.

Innbyrdes inngripende aksiale spor og tenner 3 på hhv. ytre og indre teleskophylse 2 og 1 hindrer gjensidig vridning hylsene imellom, men tillater relativ aksialtrettet teleskopisk forskyvningsbevegelse.

Mellom en stoppring 4, som har en aksial trykkutjevningskanal 5 og er skrudd sammen med den indre teleskophylse 1, og en avstandsring 6, som likeledes har en gjennomgående kanal 7 og står i inngrep med utblåsningssikringens sylindriske ytre hus 8 slik at avstandsringen 6 ikke kan forskyve seg nedover i forhold til det ytre hus 8, er innspent en -tallerkenfjær 9 i et hulrom 10 mellom indre teleskophylse 1 og ytre hus 8. Hulrommet er fylt med grease, som ved fjærens 9 sammentrykking kan unnslippe til et underliggende ringrom 11 via kanalen 7 i avstandsringen 6. Tallerkenf jæren 9 vil ved normal vektbelastning av den indre teleskophylse 1 og de med denne forbundne deler, f.eks. under boring, holde teleskophylsene 1, 2 i den på fig. 1 og 2 viste uttrukne teleskopstilling (uvirksom beredskapsstilling) .

Nær sin nedre ende bærer den indre teleskophylse 1 en med denne fast forbundet, radialt utenfor beliggende overgangshylse 12, som på sin side er fast forbundet med en aktiveringshylse 13 som strekker seg nedover fra overgangshylsen 12.

Overgangshylsen 12 bærer ved sin nedre ende en tverrgående skjærpinne 14 for en låsearm 15 som er dreibart lagret ved sin motsatte ende ved hjelp av en hengseltapp 16 som bæres av overgangshylsen 12. Låsearmen 15 tjener som midlertidig bæreorgan for en kule 17, som sammen med mekanismen 14-16 vil bli mer detaljert beskrevet i det etterfølgende.

Henvisningstallet 18 betegner en trykkutjevningskanal, mens 19 betegner et øvre ringrom som avgrenses mellom aktiveringshylsen 13 og utblåsningssikringens ytre hus 8. En fjærbelastet 20 holdepinne 21 i det ytre hus 8 er beregnet for utløsbart inngrep med en hylseformet ventilsleide 22 som foruten det spor som holdepinnen 21 står i inngrep med ifølge fig. 1 , har et ytterligere låsespor 23 for inngrep med holdepinnen 21 under utførelse av en av utblåsningssikringens operasjoner, såsom nærmere forklart senere.

Radialt utenfor ventilsleiden 22 har det ytre hus 8 sirkuleringsporter 24. Henvisningstallet 26 betegner en øvre fyllport i det ytre hus 8, idet 27 angir en sleidport i ventilsleiden 22, mens 28 angir en fyllport i aktiverings-hyl-sen 13. 29 er en nedre fyllport i det ytre hus 8 og 30 en aksial fyllkanal i samme. Denne aksiale fyllkanal 30 er beregnet til å føre boreslam til utblåsningssikringens pakningselement eller -elementer for oppblåsning av samme i tilfelle gassutblåsning i borehullet. 31 er en fyllport i ventilsleiden 22.

En setehylse 32 for kulen 17 fastholdes utløsbart til aktiveringshylsen 13 ved hjelp av en fjærbelastet 20' holdepinne 21 ' på tilsvarende måte som ved forbindelsen mellom ventilsleiden 22 og det ytre hus 8 ved (20, 21), idet setehylsen 32 likeledes har et ytterligere låsespor 33 for senere inngrep med aktiveringshylsens 13 holdepinne 21 ' .

Setehylsen 32 har øverst et sete 34 for kulen 17 og er for øvrig utformet med et ytre ringrom 35, aksiale sirkuleringsporter 36 og utløpsporter 37 som forbinder ringrommet 35 med setehylsens 32 indre boring. Setehylsens 32 nedre ende er utformet med sirkuleringsporter 38.

Aktiveringshylsen 13 står i inngrep med ventilsleiden 22 ved hjelp av en fjærbelastet låsepinne 39, som er opplagret i aktiveringshylsen 13 og griper inn i et holdespor 40 i ventilsleiden 22.

Henvisningstallet 41 betegner et nedre ringrom som avgrenses mellom aktiveringshylsen 13 og utblåsningssikringens ytre hus 8.

Den nedre ende av aktiveringshylsen 13 er forsynt med en påskrudd styremutter 42. Ifølge fig. 1 har setehylsen 32, aktiveringshylsen 13 og styremutteren 42 i flukt liggende nedadvendte koniske anleggsflater, idet aktiveringshylsens 13 anleggsflate er betegnet med 44. Disse koniske anleggsflater 44 er under enkelte av utblåsningssikringens operasjoner innrettet til å samvirke med en motsvarende oppad-vendt konisk anleggsflate 45 på en ventilstopper 46, som fastholdes til det ytre hus 8 ved hjelp av holdeorgan 47 som sikrer væskegjennomstrømning sentralt gjennom utblåsningssikringen på stedet for ventilstopperen 46 når an-leggsflatene 44 og 45 befinner seg i innbyrdes avstand ifølge fig. 1. Henvisningstallet 48 betegner her gjennom-strømningskanalen (indre hulrom) gjennom utblåsningssikringen forbi ventilstopperen 46.

Fra det ytre husets 8 aksiale fyllkanals 30 nedre ende fører en skrått nedadrettet fyllkanal 49 i en kraftoverfør-ingshylse 50 som er fast forbundet med det ytre hus 8. 51-51"' betegner ytre beskyttelsesribber.

Fra skråkanalen 49 fører en aksial ringromformet kanal 52 som avgrenses mellom kraftoverføringshylsen 50 og en radialt innenfor beliggende hylse 58. 53 er en festeskrue for en låsering 54 for låsing av kraftoverføringshylsen 50 til en øvre stålhylse 55. 56 er en skjærbolt som forbinder kraftoverføringshylsen 50 og den øvre stålhylse 55, men som kan skjæres av under en senere beskrevet operasjon. 57 er en tilbakeslagsventil i kraftoverføringshylsen 50.

Henvisningstallet 68 betegner ringrommet radialt innenfor et i og for seg kjent ringformet pakningselement 59, som er anordnet med sin virksomme del i et mellomrom mellom den øvre stålhylse 55 og en nedre stålhylse 69. Pakningselementet 59 er på kjent måte elastisk deformerbart og kan ekspandere og trekke seg fleksibelt sammen, for i sin ekspanderte tilstand å ligge tettende an mot veggen av borehullets ringrom som omgir utblåsningssikringen (ikke vist), i den hensikt å forhindre utblåsning av gass i borehullet. I sin på fig. 1 viste, sammentrukne stilling ligger pakningselementets 59 radialt ytre begrensningsflate radialt innenfor den radialt ytre begrensning for den øvrige del av utblåsningssikringen, og passasjen gjennom borehullets nevnte ringrom er følgelig åpen. Pakningselementet 59 har en festeflens 60, 70 for periferiell fast-gjøring til stålhylsene 55, 69. 61 er en låseskrue for låsing av en aksialt nedenfor pakningselementet 59 beliggende avstandshylse 62. Under denne avstandshylse 62 følger et med pakningselementet 59 seriekoblet pakningselement 59'. Deler tilhørende eller tilknyttet den pakningsanordning hvori det andre pakningselement 59' inngår og svarende til konstruktivt og funksjo-nelt identiske deler av den første pakningsanordning, er betegnet med samme henvisningstall pluss indeks, altså 53', 54', 55', 56', 57', 60', 68', 69' og 70'.

Ved sin nedre ende nedenfor det andre pakningselement 59' munner kanalen 52 ut i en trykkbegrensningskanal 63 i et nedre hylselegeme 64 som er festet til kraftoverførings-hylsen 50. Hylselegemet 64 har enn videre en lekkasjeav-lastningskanal 65 og en med tilbakeslagsventil 66 forsynt port 67 som begge kommuniserer med den ringformede kanal 52.

Den viste og beskrevne utblåsningssikring virker på følg-ende måte: Utblåsningssikringen er innkoblet i borestrengen som nevnt innledningsvis. Under boring i en såkalt topphullseksjon er borekronen vektbelastet med f.eks. 5 tonn. Ved et slikt nedadrettet trykk vil de innbyrdes teleskopisk forskyvbare deler, dvs. blant annet den indre teleskophylse 1 og aktiveringshylsen 12, 1 3 på den ene side og blant annet den ytre teleskophylse 2 og det ytre hus 8 på den annen side, ved hjelp av tallerkenf jæren 9 bli holdt i den på fig. 1 og 2 viste, uvirksomme beredskapsstilling/utgangsstilling, også kalt uttrukket teleskopstilling.

Utblåsningssikringens posisjon ved boring er altså den ovennevnte uttrukne teleskopstilling, hvor den indre teleskophylse 1, den med samme fast forbundne aktiveringshylse 12, 13 og den til aktiveringshylsens nedre ende fastskrudde styremutter 42 befinner seg i sin øvre stilling. Ifølge fig. 1 er aktiveringshylsen utformet som to separate, sammenskrudde hylser, hvorav den ene er benevnt overgangshylse 12, mens aktiveringshylsen 12, 13 på fig. 3-13 er vist utformet i ett stykke. Dersom monteringstek-niske forhold tillater det, er det prinsipielt ikke noe i veien for å utforme aktiveringshylsen 12, 13 i ett stykke med den indre teleskophylse 1.

Med delene i den på fig. 1 og 2 viste stilling blir det under boring pumpet boreslam ned gjennom utblåsningssikringens indre hulrom (på figurene representert ved gjennom-strømningskanalen 48) og ut gjennom borekronen. Setehylsen 32 holdes i låst posisjon til aktiveringshylsen 12, 13 ved hjelp av den fjærbelastede 20' pinne 21'. Ventilsleiden 22 er låst til det ytre hus 8 ved hjelp av den fjærbelastede 20 pinne 21.

Væskepassasjen til pakningselementene 59 og 59' gjennom det ytre hus 8 aksiale fyllkanal 30 er brutt, slik at pakningselementene 59, 59' befinner seg i sammentrukket, uvirksom stilling, såsom vist på fig. 1.

Ved boring er kulen 17 ikke anbragt i utblåsningssikringen.

De fjærbelastede pinner 20, 21, 20' og 21', likesom 39 er anbragt i én av to samvirkende, tilstøtende deler og er innrettet til å gripe utløsbart inn i et motsvarende formet spor i den annen del på en slik måte at en fjærbelastet pinne kan bringes ut av inngrep med sitt tilhørende spor når det mellom delene opptrer en relativ forskyvningskraft av -en viss størrelse. Når nevnte relative forskyvningskraft underskrider nevnte verdi, holdes delene sammen, slik at ventilsleiden 22 fastholdes til ytterhuset 8, og setehylsen 32 beveger seg sammen med aktiveringshylsen 12, 13. Når pinnen 39 har fått sitt angrepspunkt på ventilsleiden 22 flyttet til under denne, fig. 5, vil den ved oppadrettet forskyvningsbevegelse av aktiveringshylsen 12, 13 overvinne virkningen av pinnen 21 . For pinnene 21, 21 ' er det utformet to alternative spor i samvirkende del, idet ventilsleiden 22 utover det spor hvori pinnen 21 griper inn, har et ekstra låsespor 23, mens setehylsen 32 utover det spor hvori pinnen 21' griper inn, har et ekstra låsespor 33.

Ved aktivering av utblåsningssikringen med borekronen i bunn av borehullet, går man frem som følger: Borestrengen senkes inntil borekronen har kontakt med bunnen av borehullet. Deretter overføres ekstra vekt, f.eks. ytterligere 25 tonn, fra borestrengen til utblåsningssikringens øvre, indre teleskopdel 1 , hvorved denne trykkes ned mot den ytre teleskophylse 2, inntil den med sin nedadvendte anslagsflate 1 ' kommer til anlegg mot oversiden av den ytre teleskophylse 2, fig. 3, slik at tallerkenfjæren 9 trykkes sammen. For å regulere sammentrykningshastigheten, presses grease fra fjærens 9 ringrom 10 gjennom kanalen 7 i avstandsringen 6 til ringrommet 11 som øker i volum ved sammentrykkingen av delene 1, 2. Også volumet av ringrommet 69" mellom den ytre teleskophylse 2 og stoppringen 4 øker ved nevnte sammentrykking.

Aktiveringshylsen 12, 13, som er fastskrudd til den indre teleskophylse 1, følger sistnevntes nedadgående bevegelse. Dette medfører at setehylsen 32, som er utløsbart forbundet med aktiveringshylsen 12, 13 via pinnen 21', fra den på fig. 4 viste stilling, føres nedover inntil dens nedre ende kommer til anlegg mot ventilstopperens 46 koniske anleggsflate 45. Når kontakt mellom setehylsen 32 og ventilstopperen 46 er opprettet, fig. 5, forutsettes den relative forskyvningskraft mellom setehylsen 32 og aktiveringshylsen 12, 13 å være av slik størrelsesorden at den fjærbelastede 20' pinnes 21' sneppertvirkning oppheves, slik at aktiveringshylsen 12, 13 deretter kan bevege seg nedover i forhold til setehylsen 32. Derved bringes aktiveringshylsens 12, 13 nedre koniske anleggsflate 44 i kontakt med ventilstopperens 46 motsvarende anleggsflate 45. I denne stilling, fig. 5, griper pinnen 21' inn i setehylsens 32 låsespor 33.

I den på fig. 5 viste stilling stenger aktiveringshylsen 12, 13 og ventilstopperens 46 samvirkende anleggsflater 44, 45 passasjen gjennom utblåsningssikringens indre hulrom 48. Samtidig er det opprettet væskeforbindelse fra utblåsningssikringens indre hulrom 48 til den kanal 30 som fører til pakningselementene 59, 59', nemlig gjennom sirkuleringspor-ten 36 og ringrommet 35 i setehylsen 32, fyllporten 28 i aktiveringshylsen 12, 13, fyllporten 31 i ventilsleiden 22 og nedre fyllport 29 i det ytre hus 8. Fra kanalen 30 er det forbindelse til pakningselementene 59, 59' via kanalene 49, 52, 57, 68 for oppblåsning av pakningselementene i utblåsningssikringens aktiverte tilstand. Det pumpes nå boreslam inn i pakningselementene 59, 59', idet tilbake-slagsventilene 57, 57' sørger for å opprettholde boreslam-trykket innenfor pakningselementene 59, 59'.

Når man vil kommunisere med/avlese trykket på den gass som strømmer inn i borehullet, går man frem som følger: Fra den på fig. 5 viste stilling løftes borestrengen, hvorved de teleskoperende deler trekkes ut og inntar den på fig. 6 viste stilling.

Under aktiveringshylsens 12, 13 oppadgående bevegelse løftes ventilsleiden 22 ved hjelp av den fjærbelastede låsepinne 39 i forhold til det ytre hus 8, hvis holdepinne 21 under sleidens 22 forskyvningsbevegelse går ut av inngrep med sleidens øvre spor 71, inntil den kommer i inngrep med sleidens nedre låsespor 23. Passasjen gjennom utblåsningssikringens hulrom 48 er nå åpen, og man kan avlese trykket ved borekronen. Situasjonen er stabil. Man vurderer tyngden av det boreslam som skal benyttes for å stanse innstrømningen av gass.

I denne situasjon, fig. 6, kan man ønske å sirkulere inn tungt boreslam ned i borehullets ringrom over pakningselementene 59, 59' for å gjenvinne likevekt i borehullet. Teleskopet trykkes sammen, hvorved aktiveringshylsens 12, 13 koniske anleggsflate 44 kommer til anlegg mot ventilstopperens 46 koniske anleggsflate 45, slik at passasjen gjennom utblåsningssikringens indre hulrom 48 stenges, fig. 7.

Den del av utblåsningssikringens indre hulrom 48 som befinner seg over anleggsf låtene 44, 45 på hhv. aktiveringshylse 12, 13 og ventilstopper 46, har i denne posisjon forbindelse til borehullets ringrom utenfor utblåsningssikringen via portene 22', 27 og 24 i hhv. aktiveringshylsen 12, 13, ventilsleiden 22 og det ytre hus 8.

Tungt boreslam kan nå pumpes inn i borehullets ringrom og deretter opp til overflaten, fig. 7. Ved gjentatte uttrek-ninger/ sammenskyvninger av teleskopet kan man velge å kommunisere med bunnen av borehullet via utblåsningssikringens indre hulrom 48 eller å pumpe boreslam ut i ringrommet ved hhv. løfting/senking av borestrengen, fig. 6 og 7. I øvre stilling, fig. 6, kan man om ønskelig også pumpe tungt boreslam (under pakningselementene 59, 59') via borekronen for å motvirke/stenge gassinnstrømningen. I denne posisjon kan man også lede den uønskede gassinnstrøm-ning via det indre hulrom 48 til overflaten, hvor gassen eksempelvis kan brennes eller avledes. Man har nå kontroll over situasjonen.

Når utblåsningen er stanset, skal utblåsningssikringen trekkes opp. Man påfører da vridningsmoment på borestrengen, og dette vridningsmoment overføres til skjærboltene 56, 56' fordi pakningselementene 59, 59' holdes presset mot borehullsveggen. Skjærboltene 56, 56' skjæres av og deres ytre del blir presset ut av det hydrauliske trykk som råder radialt innenfor pakningselementene 59, 59', som deretter går tilbake til deres uvirksomme, sammentrukne stilling, fig. 1. Borestreng med utblåsningssikring kan nå trekkes opp til overflaten.

Stengning av utblåsningssikringen når borekronen ikke har anlegg mot bunnen av borehullet skjer som følger: Utgangs-punktet er fig. 4.

Kulen 17 slippes fra boredekket gjennom borestrengen inntil den stanses av låsearmen 15, fig. 8. Denne låsearm 15 er opplagret i aktiveringshylsen 12, 13; ved sin ene ende ved hjelp av en hengseltapp 16 og ved sin annen ende ved hjelp av en skjærpinne 14.

Deretter pumpes boreslam ned gjennom borestrengen og utblåsningssikringen forbi i kulen 17. Boreslamtrykket over kulen 1 7 økes inntil skjærpinnen 14 ryker og låsearmen 15 svinger ned, fig. 9. Kulen 17 faller ned til setehylsens 32 koniske sete 34, og skyver ved sin vekt setehylsen

32 nedover mot ventilstopperen 46 og gjennomstrømningen gjennom portene 36, 35 og 37 stenges, fig. 10. Det blir samtidig opprettet væskeforbindelse fra utblåsningssikringens indre hulrom 48 til det ytre hus 8 aksiale fyllkanal 30 via portene 28, 27 og 26 i hhv. aktiveringshylse 12, 13, ventilsleide 22 og ytre hus 8, slik at pakningselementene 59, 59' blåses opp. Sekvensen gjentas deretter som nevnt

ovenfor.

Pakningselementenes 59, 59' anlegg mot borehullsveggen tillater overføring av vekt, dvs. pakningselementene holder utblåsningssikringen i posisjon i borehullet.

Deretter skyver man sammen teleskopet, fig. 11, hvorved utblåsningssikringens gjennomstrømningskanal 48 stenges, samtidig som det opprettes væskeforbindelse til fyllkanalen 30 for pakningselementene 59, 59' gjennom porten 36 og ringrommet 35 i setehylsen 32, porten 28 i aktiveringshylsen 12, 13, porten 31 i ventilsleiden 22 og porten 29 i det ytre hus 8, hvorved det samme som ovenfor gjentar seg.

Når man i denne situasjon ønsker å kommunisere med gassinn-strømningen, slik som tidligere, løftes borestrengen, fig. 12. Oppadgående strømning kan løfte kulen 17 opp fra setet 34 eller den kan skje gjennom setehylsens 32 porter 37, 35 og 36; for måling av trykk. For å få ut tungt boreslam i borehullets ringrom, plasserer man ny vekt på teleskopet slik som før, fig. 13. Borestrengen vris for frigjøring slik som tidligere.

Claims (10)

1 . Utblåsningssikring, særlig for bruk ved boring av borehullseksjoner nær sjøbunnen, og som er innrettet til å forhindre utblåsning av grunn gass i borehullet, omfattende minst ett ringformet, fortrinnsvis elastisk ekspanderbart og sammentrekkbart pakningselement (59,59') som ved radial ekspansjon er utformet til å legge seg tettende an mot borehullets vegg og derved stenge passasjen gjennom borehullets ringrom, et indre hylseelement (1) som er begrenset teleskopisk forskyvbart overfor utblåsningssikringens ytre hus (8) og er fjærbelastet (9) mot uttrukket teleskopstilling når det ikke utsettes for ekstra vektbelastning, og organer som i hylseelementets (1) og det ytre hus (8) relative sammenskjøvne teleskopstilling er innrettet til å stenge passasjen gjennom utblåsningssikringens indre hulrom (48) og opprette væskeforbindelse til pakningselementet/- pakningselementene (59,59') for oppblåsning av dette/disse, idet det indre, teleskopisk forskyvbare hylseelement (1) omfatter en aktiveringshylse (12,13) som i nevnte sammen-skjøvne teleskopstilling er innrettet til å samvirke med et sentralt element (46) og derved stenge passasjen gjennom utblåsningssikringens indre hulrom (48) forbi nevnte element, hvilken aktiveringshylse (12,13) er forsynt med minst én port (28) som i nevnte sammenskjøvne teleskopstilling bringes til å korrespondere med en i det ytre hus (8) utformet kanal (30) som kommuniserer med pakningselementet/ pakningselementene (59,59'), karakterisert ved at det i det nedre område av aktiveringshylsen (12,13), radialt innenfor denne, er anordnet en setehylse (32) med et øvre fortrinnsvis konkavt konisk sete (34) for et legeme (17), som skal tillate vektbelastning av det indre, teleskopisk forskyvbare hylseelement (1) med aktiveringshylsen (12,13) når borekronen ikke danner mothold ved anlegg mot bunnen av borehullet, hvilken setehylse (32) er forbundet utløsbart med

aktiveringshylsen (12,13) slik at den i én posisjon beveger seg sammen med aktiveringshylsen (12, 13) og i en annen posisjon kan forskyve seg aksialt i forhold til denne, hvilken setehylse (32) har porter (36,37) som i én posisjon korresponderer med en port (35) i aktiveringshylsen og eventuelt med i flukt liggende porter (31,29) i en ventilsleide (22) og det ytre hus (8), hvilken ventilsleide er plassert radialt utenfor aktiveringshylsen (12,13) mellom denne og det ytre hus (8).

2. Utblåsningssikring ifølge krav 1,

karakterisert ved at setehylsens (32) nedre ende er utformet med sirkuleringsporter (38) i form av kantutsparinger, rundt hvilke setehylsens (32) nedre kantparti er utformet med en fortrinnsvis konkav konisk anleggsflate for samvirke med nevnte sentrale, stasjonære elements (46) øvre fortrinnsvis konvekse koniske anleggsflate i nevnte sammenskjøvne teleskopstilling.

3. Utblåsningssikring ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at aktiveringshylsen (12,13) i passe avstand ovenfor setehylsens (32) øvre ende er utstyrt med et bæreorgan (14-16) for midlertidig bæring av legemet (17), hvilket bæreorgan er forbundet med aktiveringshylsen, ved den ene ende ved hjelp av en hengseltapp (16) og ved den motsatte ende ved hjelp av en skjærpinne (14).

4. Utblåsningssikring ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at aktiveringshylsen (12,13) har minst én ytterligere port (22<1>) som i nevnte sammenskjøvne teleskopstilling bringes til å korrespondere med en port (24) i det ytre hus (8) for å opprette væskeforbindelse mellom utblåsningssikringens indre hulrom (48) og borehullets ringrom.

5. Utblåsningssikring ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at aktiveringshylsens (12,13) nedre endeparti er utformet med en fortrinnsvis konkav konisk anleggsflate (44) for samvirke med en motsvarende, fortrinnsvis konveks konisk anleggsflate (45) på nevnte sentrale element (46) under stengning av passasjen gjennom utblåsningssikringens indre hulrom (48) i nevnte sammenskjøvne teleskopstilling.

6. Utblåsningssikring ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at ventilsleiden (22) er forsynt med minst to porter (27 og 31) beliggende på innbyrdes avvikende nivå og beregnet til å korrespondere med hhv. porten (24) i det ytre hus (8) som fører til borehullets ringrom og den kanal (30) i det ytre hus (8) som fører til pakningselementene (59,59'), hvilken ventilsleide (22) er utløsbart forbundet med dels det ytre hus (8), dels aktiveringshylsen (12,13), slik at den i én posisjon fastholdes til det ytre hus (8) og i en annen posisjon kan bevege seg i forhold til aktiveringshylsen (12,13) og i en tredje posisjon kan bevege seg relativt i forhold til aktiveringshylsen (12,13).

7. Utblåsningssikring ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at en trykkfjær (9) er anordnet i et rom (10) mellom det indre hylseelement (1 ) og det ytre hus (8), hvilket rom (10) er fylt med smørefett, som ved sammentrykning av fjæren (9) kan unnslippe gjennom en trang passasje (7).

8. Utblåsningssikring ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter to pakningselementer (59,59') anbragt i avstand fra hverandre.

9. Utblåsningssikring ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte kanal (30) står i forbindelse med utsiden av det ytre hus (8) under pakningselementet eller -elementene (59,59') via en tilbake-

slagsventil (66).

10. Utblåsningssikring ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte kanal (30) står i forbindelse med utsiden av det ytre hus (8) under pakningselementet eller -elementene (59,59') via en lekkasje-avlastningskanal (65).