NO20220507A1 - Byggeblokksystem og metode for bygging med byggeblokksystemet - Google Patents

Description

Tittel: Flerlaggs byggeblokk, byggeblokksystem og metode for bygging med byggeblokksystemet

Beskrivelse

Oppfinnelsens fagfelt

Oppfinnelsen angår et byggeblokksystem for bygging av mindre bygninger og indre strukturer i større bygninger, mer presist en byggeblokk hovedsakelig laget av limt trevirke og tilhørende låselist som muliggjør rask bygging og demontering av bygningsflater slik som vegger, tak eller gulv. Oppfinnelsen omhandler også en fremgangsmåte for bygging av bygningsflate med byggeblokksystemet samt fremgangsmåter for å tilvirke byggeblokken.

Bakgrunn

Med økt interesse for trevirke som bygningsmateriale og økt forståelse av tre i bygg som karbonlager, er det gjort en del nyvinninger. Limtre og krysslimt tre benyttes til å bygge høyere hus og større takflater og offentlige byggeprosjekter satser i større grad på tre som byggemateriale. Eksempler på dette er Bucharts høyhus i Brumundal og flyplassen på Gardemoen. For å holde karbon som er lagret i trevirke som inngår i en bygning borte fra atmosfæren vil det være en klar fordel å kunne ombruke trevirket og etter hvert materialgjenvinne trefibrene. Dette blir i svært liten grad gjort med bygninger som rives i dag. Litt lengre tilbake i tid var det ikke uvanlig å flytte et laftet hus fordi det var mulig å løfte stokkene av bygget én etter én.

Vanlig oppføringsmetode for en bolig kan være reisverk som kles med utvending og innvendig kledning, gjerne med isolasjon og membraner som luft og dampbarrierer. Alle byggematerialene settes sammen på byggeplassen. Fordelen med denne metoden er høy fleksibilitet i den forstand at det er sjelden at en håndverker eller kostbare kraner blir stående å vente på at andre blir ferdige. Tilpasninger til avvik kan også gjøres enkelt.

En annen metode er ferdighus som anvender seksjoner som ferdigstilles på fabrikk og transporteres til byggeplass i forholdsvis få seksjoner. Denne metoden er raskere, men vesentlig mindre fleksibel med hensyn til venting på utstyr og ferdigstil lelse. Tilpasninger til avvik er også mer komplisert fordi det er store rigide seksjoner som skal passe sammen.

Det er mye kapp i tre industrien og byggebransjen og mengden treavfall på norske gjennvinningsstasjoner er stort. Det er behov for å finne en anvendelse for dette avfallsproduktet.

Videre er det alltid behov midlertidige konstruksjoner som kan tas ned og brukes om igjen. Eksempler på slike midlertidige konstruksjoner kan være messestands, flyktningleirer, mindre lagerhaller, garasjer, etc.

Oppfinnelsen søker å løse i hvert fall noen av de nevnte problemstillinger.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en byggeblokk og et byggeblokksystem som lett kan monteres og demonteres for ombruk.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en byggeblokk som kan konstrueres fra kapp fra trevareindustrien, brukt trevirke og produsert trevirke.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en byggeblokk og et byggeblokksystem som holder karbonet i trevirket borte fra atmosfæren over et lengre tidsrom.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en byggeblokk og et byggeblokksystem som kan oppføres raskt og fleksibelt.

Oppsummering av oppfinnelsen

I et aspekt av oppfinnelsen beskrives en flerlags byggeblokk omfattende minst to trevirkelag. Byggeblokken omfatter en første ytterflate og en andre ytterflate som er i det vesentligste parallell med den første ytterflaten på motsatt side av byggeblokken. Videre omfatter byggeblokken en første horisontal innerflate som er vinkelrett på ytterflatene og omfatter minst ett primært låsespor. Byggeblokken omfatter også en andre innerflate som i det vesentligste er parallell med den første innerflaten på motsatt side av byggeblokken og som omfatter minst ett primært låsespor i samme avstand(er) fra den minst ene av ytterflatene som det minst ene primære låsesporet til den første innerflaten.

Byggeblokken omfatter videre en tredje vertikal innerflate vinkelrett på første og andre innerflate og en fjerde innerflate som er i det vesentligste parallell med den tredje innerflaten på motsatt side av byggeblokken, hvor den flerlags byggeblokken omfatter minst to trevirkelag, hvor tilstøtende trevirkelag er limt til hverandre og hvor trevirkelagene, i det vesentligste, er parallell med en ytterflate eller en innerflate.

I en utførelse omfatter hvert trevirkelag av byggeblokken én eller flere trebiter av tilnærmet lik samlet lagtykkelse (LT), lagbredde (LB) og laglengde (LL) over, i det vesentligste, hele trevirkelagets utstrekning i de respektive retninger (LL, LT, LB). Med ordet ‘trevirkelag’ forstår vi et volum av materiale hvor tykkelsesretningen av trevirkelaget er kortest, lengderetningen er lengst og bredderetningen er lik én av dem eller ligger mellom lengden til tykkelsesretningen lengderetningen. trevirkelagene er i hovedsak parallelle som en konsekvens av at den/de minst ene trebiten(e), som utgjør et trevirkelag, har lik samlet utstrekningelse i de respektive retninger.

I en utførelse omfatter hvert trevirkelag én eller flere trebiter (4), der minst to av samlet lagtykkelse (LT), lagbredde (LB) og laglengde (LL) er tilnærmet lik over, i det vesentligste, hele trevirkelagets (2) utstrekning i de respektive retninger (LL, LT, LB), men ikke i den retningen som går i en tykkelsesretning (T) av byggeblokken. Det er også tenkelig at trevirkelagene bare har lik samlet utstrekning i én av: en bredderetning (B) til byggeblokken og en lengderetning (L) av byggeblokken.

I en utførelse er trebitene i et trevirkelag av byggeblokken limt sammen.

I en nok en utførelse omfatter den tredje innerflate til byggeblokken minst ett sekundært låsespor parallelt med ytterflatene og hvor den fjerde innerflaten omfatter minst ett sekundært låsespor som ligger i samme avstand(er) fra minst en av ytterflatene som det minst ene sekundære låsesporet i den tredje innerflaten.

I nok en utførelse ligger trevirkelagene til byggeblokken parallelt med ytterflatene.

I nok en utførelse omfatter byggeblokken et funksjonslag valgt fra gruppen bestående av: et varmeisolerende lag, et lydisolerende lag, et avstandslag, et skuddsikkert lag og et brannisolerende lag.

I nok en utførelse omfatter byggeblokken minst ett bærende lag bestående av kompakt trevirke med årringene rettet i lastbærende retning. Med kompakt menes det her at det ikke er vesentlige hulrom i det bærende laget. Lastbærende retning vil i de fleste tilfeller være vertikalt.

I nok en utførelse av byggeblokken er de minst to trevirkelagene krysslimt. Krysslimt betyr at lengderetningen til åringene i tilstøtende trevirkelag har en vinkel med hverandre. Lengderetningen til årringene skal forstås som en retning parallelt med lengderetningen til trestammen som trebitene i byggeblokken er tilvirket av.

I nok en utførelse av byggeblokken er det minst ene primære låsespor og det minst ene sekundære låsespor rektangulært formet eller svalehaleformet.

I et andre aspekt omfatter oppfinnelsen et byggeblokksystem omfattende en flerhet flerlags byggeblokker som beskrevet ovenfor samt primære låselister. De primære låselistene passer inn i hulrommet(ene) som dannes av respektive primære låsespor i første og andre innerflate når to byggeblokker legges mot hverandre, der de primære låselistene i det minste låser relative bevegelser mellom to byggeblokker i en retning i det vesentligste vinkelrett på ytterflatene.

I en utførelse av byggeblokksystemet omfatter byggeblokksystemet sekundære låselister som passer inn i hulrommet som dannes av respektive sekundære låsespor i tredje og fjerde innerflate når to byggeblokker legges mot hverandre og i det minste låser relative bevegelser mellom to byggeblokker i en retning vinkelrett på ytterflatene.

I nok en utførelse av byggeblokksystemet er den minst ene primære låselist og den minst ene sekundære låselist rektangulært formet eller svalehaleformet for å passe inn i de motsvarende låsespor.

I et tredje aspekt omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for å bygge en vegg med byggeblokker og et byggeblokksystem som beskrevet ovenfor. Fremgangsmåten omfatter trinnene:

a. å feste en første rekke av byggeblokker til et underlag med festemidler hvor første og andre innerflate er innrettet parallelt med underlaget. Som oftest vil det bety at første og andre innerflate er horisontale.

b. hvis de sekundære låsespor og de sekundære låselister finnes, å legge inn sekundære låselister i hulrommene som formes av de respektive sekundære låsespor i tredje og fjerde innerflate,

c. å legge inn primære låselister i minst én av de primære låsesporene, d. å legge en ny rad med byggeblokker oppå forrige rad med byggeblokker, e. å gjenta trinn b-d inntil ønsket høyde er nådd,

f. eventuelt, hvis overliggende konstruksjoner og tilstøtende sidekonstruksjoner forefinnes, å feste veggen til disse med festemidler.

I en utførelse av fremgangsmåten for å bygge en bygningsflate er den sekundære låselist en svalehalelist og det sekundære låsespor har en tilsvarende svalehaleform og hvor, i trinn b, de sekundære låselister tres inn ovenfra i de nevnte hulrom som formes av de respektive sekundære låsespor.

I nok en utførelse av fremgangsmåten for å bygge en bygningsflate legges hver rekke av byggeblokker i forbandmønster.

I nok en utførelse av fremgangsmåten for å bygge en bygningsflate innrettes vertikalt tilstøtende byggeblokker med de sekundære låsesporene i flukt med hverandre.

I et fjerde aspekt omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for å fremstille nevnte byggeblokker. Fremgangsmåten omfatter trinnene:

å lime sammen et ønsket antall trevirkelag til et element omfattende limt tre, å skjære ut byggeblokker fra elementet

å skjære ut primære og eventuelt sekundære låsespor i byggeblokkene.

I et femte aspekt omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for å fremstille nevnte byggeblokker hvor fremgangsmåten omfatter trinnene:

å lime sammen et ønsket antall trevirkelag til en byggeblokk,

å skjære ut primære og eventuelt sekundære låsespor i byggeblokken.

Kort beskrivelse av figurene

For å lette forståelsen av oppfinnelsen har vi vedlagt noen figurer hvor samme referansenummer refererer til samme trekk i de ulike figurene.

Fig. 1a og 1b viser et snitt av byggeblokken som er vinkelrett på lengderetningen av byggeblokken og et snitt av byggeblokken som er vinkelrett på høyden av byggeblokken.

Fig. 2a og 2b viser en utførelsesform av byggeblokken i perspektiv med henholdsvis tre og fem trevirkelag med trevirke.

Fig. 3a og 3b viser en vegg oppført av byggeblokker i henhold til oppfinnelsen etter henholdsvis et forbandsmønster og med vertikale innerflater i flukt med hverandre.

Fig. 4 viser oppføring av en vegg ved anvendelse av byggeblokker og låselister i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 5a -d viser festemidler for festing av byggeblokker til gulv og vegg.

Fig. 6a og b viser to utførelser av et trevirkelag.

Detaljert beskrivelse

Oppfinnelsen beskriver en flerlags byggeblokk 1 som minst delvis er laget av trevirke. For å gjøre forklaring enklere antar vi at byggeblokkene inngår i en vertikal vegg, selv om alle mulige vinkler med horisontalplanet er mulig. Byggeblokken kan også brukes til å bygge gulv og tak og ‘byggeflate’ brukes av og til som fellesbetegnelse for disse.

Konstruksjoner som er bygget opp av byggeblokker 1 i henhold til oppfinnelsen kan demonteres og byggeblokkene kan brukes om igjen. Alle sidene i blokken kan typisk være rektangulært formet og er vinkelrette på alle tilstøtende sideflater som vist i fig 1 og fig 2. Dette kalles også en kuboide. I teksten anses kvadratisk å være et spesialtilfelle av rektangulært. Det vil si at når det står rektangulært så inkluderer det også kvadratisk. Mursteinform er også et ord som kan brukes om denne formen.

Byggeblokken omfatter minst to trevirkelag hvor tilstøtende trevirkelag er limt sammen. Videre omfatter byggeblokken 1 en første ytterflate 3 og en andre ytterflate 5 som i det vesentligste er parallell med den første ytterflaten 3 på motsatt side av byggeblokken 1. Ytterflatene 3, 5 er de flatene som vender ut mot rommet og som er synlig når byggeblokken, for eksempel, er montert i en vegg.

Figur 1a viser et tverrsnitt av byggeblokken 1 vinkelrett på lengderetningen av byggeblokken. Figur 1b viser et tverrsnitt av byggeblokken 1 vinkelrett på høyderetningen av byggeblokken. Byggeblokken omfatter en første innerflate 6 vinkelrett på ytterflatene 3, 5 hvor den første innerflaten 6 omfatter minst ett primært låsespor 8a. Byggeblokken omfatter videre en andre innerflate 7 som i det vesentligste er parallell med den første innerflaten 6 på motsatt side av byggeblokken 1 og som omfatter minst ett primært låsespor 8a i samme avstand(er) fra minst én av ytterflatene 3, 5 som det minst ene primære låsesporet 8a til den første innerflaten 6. Fortrinnsvis har det minst ene primære låsesporet 8a samme avstand(er) til begge ytterflater.

Byggeblokken omfatter videre en tredje innerflate 9 vinkelrett på første og andre innerflate 6, 7, hvor den tredje innerflaten fortrinnsvis omfatter minst ett sekundært låsespor 8b som fortrinnsvis er parallelt med ytterflatene 3, 5. Innerflatene 6, 7, 9 og 10 er de flatene som ikke er synlige fra rommet tilstøtende veggen og som er vendt mot en tilstøtende byggeblokk eller utgjør en ytterkant av veggen eller byggeflaten.

Byggeblokken omfatter videre en fjerde innerflate 10 fortrinnsvis omfattende minst ett sekundært låsespor 8b som ligger i samme avstand(er) fra den minst ene av ytterflatene 3, 5 som det minst ene sekundære låsesporet 8 i den tredje innerflaten. Med fordel kan det minst ene primære låsesporet 8a ha samme avstander til begge ytterflater. Den fjerde innerflaten 10 er i det vesentligste paralell med den tredje innerflaten 9 på motsatt side av byggeblokken.

Det primære og sekundære låsespor kan med fordel ligge i forskjellig avstand fra den minst ene ytterflaten 3, 5 slik at de to sporene ikke sammenfaller på noe tidspunkt.

Hvert av de minst to trevirkelagene 2 av trevirke i byggeblokken 1 omfatter én eller flere trebiter av tilnærmet lik samlet lagtykkelse (LT), lagbredde (LB) og laglengde (LL) over, i det vesentligste, hele trevirkelagets 2 utstrekning i de respektive retninger (LL, LT, LB), se fig 6a og b.

Tilstøtende (hosliggende) trevirkelag er limt sammen med hverandre. Det vil si at hvert trevirkelag enten er direkte limt til hverandre eller indirekte festet til hverandre via, for eksempel, et eller flere funksjonslag 15 som omtales senere. Et trevirkelag 2 kan for eksempel omfatte en planke av tykkelse N X T i ett område og N planker av tykkelse T i et annet område. Det samme gjelder for bredden og lengden: Et trevirkelagvirke kan bestå av en planke med bredde M X B i ett område og M planker med bredde B i et annet område en planke med lengde P X L i ett område og P planker med bredde L i et annet område. Et trevirkelagvirke trenger ikke å være heldekkende i den forstand at det tolereres noe avstand eller opphold mellom trebitene som utgjør et trevirkelag så lenge tilstrekkelig strukturell stivhet og styrke oppnås. I tillegg må låsesporene være tilstrekkelig hele til at låselistene faktisk låser byggeblokkene. Figur 2a viser en byggeblokk med 3 trevirkelag, mens figur 2b viser 5 trevirkelag: 2a, 2b, 2c og 2e, og i tillegg et funksjonslag 15.

Med fordel kan trevirkelagene i byggeblokken ligge parallelt med ytterflatene 3, 5 som vist i fig. 2 a og b. Det er også tenkelig at trevirkelagene kan ligge vinkelrett på ytterflatene 3, 5.

I en utførelsesform omfatter byggeblokken minst ett ytterligere trevirkelag 2c, d, e, f, etc. av trevirke mellom et første trevirkelag 2a og et andre trevirkelag 2b som omfatter respektive første og andre ytterflate 3, 5.

I en utførelsesform omfatter byggeblokken, som tidligere nevnt, et eller flere funksjonslag 15 valgt fra gruppen omfattende: et varmeisolerende lag, et lydisolerende lag, et avstandslag, et skuddsikkert lag og et brannisolerende lag. Et varmeisolerende lag kan f.eks. være et lag av steinull mellom to trevirkelag og hvor lagene på hver side av det isolerende laget holdes sammen av braketter. Et slikt lag tilfører byggeblokken en bestemt funksjon og kalles derfor et funksjonslag 15. Fig 2b viser et funksjonslag i midten av blokken.

I en utførelsesform omfatter byggeblokken minst ett bærende lag bestående av kompakt trevirke med årringene rettet i lastbærende retning, som i praksis gjerne betyr vertikalt rettet i en vertikalt stående vegg. Kompakt betyr i denne sammenheng at det ikke er avstand mellom trebitene som utgjør trevirkelaget slik som vist i fig.6a. For at trevirkelaget i fig.6a skal være bærende bør årringens lengdeutstrekning orienteres i bredderetningen av trevirkelaget. Bredderetningen av trevirkelaget posisjoneres så i lastbærende retning i byggeblokken, som vanligvis vil være høyderetningen.

I en utførelsesform er trevirkelagene i byggeblokken krysslimt. Dette gir den beste fordeling av spenninger i trevirket. Krysslimt betyr at lengderetningen til årringene i tilstøtende trevirkelag har en vinkel med hverandre. Denne vinkelen kan være 90 grader, men også andre vinkler.

I en utførelsesform er det minst ene primære låsesporet 8a til byggeblokken rektangulært formet eller svalehaleformet og det minst ene sekundære låsespor 8b til byggeblokken rektangulært formet eller svalehaleformet. Svalehalesporet har et tverrsnitt som en avstumpet spiss trekant og ses tydelig i fig.1b. Låsespor som ligger i flukt med hverandre i hosliggende blokker må ha samme utforming.

Dimensjonene på byggeblokken, låsespor og låselister (som beskrives senere) kan varieres. Tykkelsen T av byggeblokkene indikert i fig.2, det vil si distansen fra første ytterflate 3 til andre ytterflate 5 kan være mellom 5 og 30 cm, mer foretrukket mellom 10 og 15 cm. Høyden H av byggeblokken kan være mellom 10 og 50 cm, mer foretrukket mellom 25 og 35 cm. Lengden L av byggeblokken kan være mellom 20 og 200 cm mer foretrukket mellom 30 og 100 cm. Primære og sekundære låsespor 8a og 8b kan ha en bredde w1 og w2, som indikert i fig 1, fra 10 til 50 mm, mer foretrukket mellom 15 og 30 mm. Vinkelen på et svalehalespor vil typisk være i området 3 til 15 grader. Det refereres her til vinkelen mellom høyden i den spisse avstumpede trekanten som definerer tverrsnittet av svalehalesporet, og én av sidene i nevnte trekant

Oppfinnelsen omfatter også et byggeblokksystem. Byggeblokksystemet omfatter en flerhet flerlags byggeblokker 1 som beskrevet ovenfor. I tillegg omfatter byggeblokksystemet primære låselister 11a som passer inn i de primære låsesporene. De primære låselistene 11a passer inn i hulrommet(ene) som dannes av respektive primære låsespor 8a i første og andre innerflate 6, 7 når to byggeblokker 1 legges mot hverandre for å danne en veggkonstruksjon. De primære låselistene 11a er fortrinnsvis kontinuerlige over flere byggeblokker gjennom hele det primære låsesporet 8a. Spesielt bør de primære låselistene 8a være kontinuerlige der hvor hosliggende byggeblokker 1 møtes, det vil si ved første og andre innerflate 3, 4. I noen tilfeller vil tilstrekkelig stabilitet oppnås ved kun å bruke primære låselister. Med fordel kan byggeblokksystemet også omfatte sekundære låslister 11b som passer inn i de sekundære låsesporene 8b.

Tverrsnittet til første og andre låselister vises i fig 1a og b og låselistene kan ses i bruk i fig. 4.

De sekundære låselistene 11b passer inn i hulrommet(ene) som dannes av respektive sekundære låsespor 8b i tredje og fjerde innerflate 9, 10 når to byggeblokker 1 legges mot hverandre for å danne en veggkonstruksjon. De sekundære låselistene 11b kan med fordel være kontinuerlige i låsesporet 8b til en byggeblokk. De primære og sekundære låselistene kan med fordel være laget av finer. Andre materialer som heltre, metall og plast er også tenkelig.

De primære og sekundære låselistene 11a, 11b er konfigurert slik at de i det minste låser relative bevegelser mellom to hosliggende byggeblokker i en retning i det vesentligste vinkelrett på ytterflatene 3, 5. Et låsespor med rektangulært tverrsnitt og en tilsvarende låselist med et rektangulært tverrsnitt av samme eller litt mindre dimensjoner er en velfungerende løsning. I en utførelsesform er låsesporene svalehaleformede og låselistene har en tilsvarende svalehaleform med samme eller litt mindre dimensjoner. Svalehaleformen er kjent fra byggebransjen og møbelbransjen og vil ikke beskrives nærmere. Forskjellen mellom den rektangulære formen og svalehaleformen på låselistene er at svalehaleformen i tillegg til å hindre relativ bevegelse av to hosliggende byggeblokker i en retning vinkelrett på ytterflatene 3, 5 også hindrer relativ bevegelse av to hosliggende byggeblokker vinkelrett på innerflaten hvor en låselist og et låsespor med svalehaleform benyttes. Låsespor og låselister kan ha mange andre tverrsnitt enn rektangulært og svalehaleformet.

Oppfinnelsen beskriver også en fremgangsmåte for å bygge en flate eller en vegg med byggeblokker og låseliste som beskrevet ovenfor. Fremgangsmåten beskrives i forhold til en vegg som bygges, men det er klart at flaten som bygges også kan være et gulv eller et tak.

Fremgangsmåten omfatter trinnene:

a. Å feste en første rekke av byggeblokker 1 til et underlag med festemidler hvor første og andre innerflate er innrettet parallelt med underlaget. Festemidlene kan for eksempel være en list som er festet både til underlaget og den første nederste rekken av byggeblokker med spiker eller skruer.

b. Å posisjonere sekundære låselister 11b, hvis de finnes, i hulrommene som formes av de respektive sekundære låsespor 8b i tredje og fjerde innerflate 6, 7. Hvis de sekundære låselister 11b er svalehaleformet må de tres inn i hulrommet som dannes av hulrommet som dannes av de sekundære låsesporene 8b i tredje og fjerde innerflate.

c. Å posisjonere primære låselister 11a i minst én av de primære låsesporene 8a.

Hvis det er flere enn ett primært låsespor kan ett primært låsespor i den første og/eller andre innerflaten 6, 7 stå åpen for å legge strøm eller vannkabler i hulrommet som oppstår.

d. Å legge en ny rad med byggeblokker 1 oppå forrige rad med byggeblokker slik at den minst ene primære låselisten 11a som ble lagt i det minst ene primære låsesporet 8a passer inn i et låsespor 8a i den ovenfor liggende byggeblokken.

e. Å gjenta trinn b-d inntil ønsket høyde er nådd.

f. Eventuelt, hvis overliggende konstruksjoner og tilstøtende sidekonstruksjoner forefinnes, å feste veggen til disse med festemidler.

Sekvensiell utførelse av punkt f er avhengig av hvordan festemidlene er konstruert. I noen tilfeller må hver blokk festes til veggen etter hvert som veggen bygges. I en utførelsesform av framgangsmåten er den sekundære låselist en svalehalelist og det sekundære låsespor har en tilsvarende svalehaleform og, i trinn b, tres de sekundære låselister inn ovenfra i de nevnte hulrom som formes av de respektive sekundære låsespor 8b.

I en utførelsesform av fremgangsmåte som er vist i fig.3a legges hver rekke av byggeblokker i forbandmønster. Alternativt, som vist i fig.3b og fig 4, kan byggeblokker innrettes med de sekundære låsesporene i flukt med hverandre, slik at et kvadratisk eller rektangulært mønster oppstår. I denne utførelsen er det viktig at de primære og sekundære låsespor 8a, 8b ikke ligger i samme avstand fra ytterflatene 3, 5 slik at det blir konflikt mellom de to låselistene 11a, 11b.

Figur 5 viser noen festemidler for er å feste en byggeflate til en tilstøtende flate, slik som en vegg eller et underlag. Fig.5a viser en svill 12, f.eks, laget av finer og som er festet til et underlag, med an halv primær låselist 13 festet til oversiden av svillen. Fig 5b viser en svill 12 laget av heltre hvor to primære låsespor 8a er frest inn i svillen for mottak av en primær låselist 8a. Fig.5c viser en svill med en halv sekundær låselist 14 festet til en tilstøtende flate som f.eks. en vegg. I fig 5d er en halv sekundær låselist 14 festet direkte til veggen.

Ved bygging av en vegg vil det øverste laget av byggeblokker by på problemer hvis det ikke er en klaring mot taket som tilsvarer dybden av låsesporet 8a. Dette kan løses ved å tilpasse blokken med en slik klaring eller å føre den primære låselisten inn fra siden. Den siste blokken, hvis denne går mot en vegg eller sidekonstruksjon, må deretter skrus fast.

Forskjellige hjørneløsninger er mulige, men vil ikke beskrives i detalj i denne søknaden. Hjørnet kan legges i forbandsmønster og hvis byggeblokkene er dobbelt så lange som de er brede vil det ikke være nødvendig å lage noen spesialtilpassede hjørneblokker. Videre er hjørnestolper og vinklede hjørneblokker aktuelle alternativer.

Byggeblokkene kan lages av ombrukt trevirke alene eller i kombinasjon med nylig produsert trevirke. En fordel med en flerlags byggeblokk er at lavkvalitets trevirke kan benyttes i noen av trevirkelagene uten å vesentlig redusere kvaliteten på sluttproduktet. På denne måten kan trevirke med redusert kvalitet beholdes i bygninger for på den måten å unngå at karbonet i dette trevirket kommer ut i atmosfæren som CO2.

Ved demontering av en flate eller en vegg som er bygget opp av byggeblokker ifølge oppfinnelsen må festemidler mot eventuelle vegger og tak fjernes. Dette tilsvarer punkt f i fremgangsmåten beskrevet ovenfor. Deretter er det mulig å plukke ned byggeblokker og primære og sekundære låselister i omvendt rekkefølge av oppbyggingen. Det vil si å utføre punkt e til b i den nevnte fremgangsmåte et antall ganger inntil den nederste rekken av byggeblokker står igjen. Da fjernes eventuelle festemidler til underlaget før siste rekke av byggeblokker fjernes, hvilket tilsvarer punkt a i nevnte fremgangsmåte. På denne måten er det tilveiebrakt en byggeblokk og et byggeblokksystem hvor byggeblokkene 1 og låselistene 11a, 11b kan demonteres uten skader, slik at blokker og lister kan brukes om igjen.

Oppfinnelsen omfatter videre en fremgangsmåte for å fremstille byggeblokker som beskrevet ovenfor. Fremgangsmåten omfatter trinnene:

Å lime sammen et ønsket antall trevirkelag 2 til et element 12 omfattende limt trevirke,

Å skjære ut byggeblokker 1 fra elementet 12.

Å skjære ut primære låsespor 8a og eventuelt sekundære låsespor 8b i byggeblokkene 1.

Oppfinnelsen omfatter videre en annen fremgangsmåte for å fremstille byggeblokker som beskrevet ovenfor. Fremgangsmåten omfatter trinnene:

Å lime sammen et ønsket antall trevirkelag til én byggeblokk.

Å skjære ut primære og eventuelt sekundære låsespor i byggeblokken.

Denne fremgangsmåtes egner seg til byggeblokker som inneholder et ytterligere lag 2 som ikke er egnet for skjæring, for eksempel et skuddsikkert lag.

Referanseliste

1 Byggeblokk

2 Trevirkelag

2a, b, c, d…… første, andre, tredje, etc. trevirkelag 3 Første ytterflate

4 Trebit

5 Andre ytterflate

6 Første låseflate

7 Andre låseflate

8a Primært låsespor

8b Sekundært låsespor

9 Tredje låseflate

10 Fjerde låseflate

11a Primær låselist

11 b Sekundær låselist

Claims (18)

PATENTKRAV

1. En flerlags byggeblokk (1) omfattende:

en første ytterflate (3),

en andre ytterflate (5) som er i det vesentligste parallell med den første ytterflaten (3) på motsatt side av byggeblokken (1),

en første innerflate (6) vinkelrett på ytterflatene (3, 5) omfattende minst ett primært låsespor (8a),

en andre innerflate (7) i det vesentligste parallell med den første innerflaten (6) på motsatt side av byggeblokken (1) og som omfatter minst ett primært låsespor (8a) i samme avstand(er) fra minst én av ytterflatene (3, 5) som det minst ene primære låsesporet (8a) til den første innerflaten (6),

en tredje innerflate (9) vinkelrett på første og andre innerflate (6, 7),

en fjerde innerflate (10) som er i det vesentligste parallell med den tredje innerflaten på motsatt side av byggeblokken, og

hvor den flerlags byggeblokken omfatter minst to trevirkelag (2), hvor tilstøtende trevirkelag (2) er limt til hverandre og hvor trevirkelagene, i det vesentligste, er parallell med en ytterflate (3, 5) eller en innerflate.

2. Byggeblokk ifølge krav 1 hvor hvert trevirkelag (2) omfatter én eller flere trebiter (4) av tilnærmet lik samlet lagtykkelse (LT), samlet lagbredde (LB) og samlet laglengde (LL) over, i det vesentligste, hele trevirkelagets (2) utstrekning i de respektive retninger (LL, LT, LB).

3. Byggeblokk ifølge krav 2, hvor trebitene (4) i et trevirkelag er limt sammen.

4. Byggeblokk ifølge ethvert av de foregående krav, hvor den tredje innerflaten (9) omfatter minst ett sekundært låsespor (8b) parallelt med ytterflatene (3, 5) og hvor den fjerde innerflaten (10) omfatter minst ett sekundært låsespor (8b) som ligger i samme avstand(er) fra minst én av ytterflatene (3, 5) som det minst ene sekundære låsesporet (8) i den tredje innerflaten.

5. Byggeblokk ifølge ethvert av de foregående krav hvor trevirkelagene 2 ligger parallelt med ytterflatene (3, 5).

6. Byggeblokk ifølge ethvert av de foregående krav, hvor byggeblokken omfatter et lag (2) valgt fra gruppen omfattende: et varmeisolerende lag, et lydisolerende lag, et avstandslag, et skuddsikkert lag og et brannisolerende lag.

7. Byggeblokk ifølge ethvert av de foregående krav, hvor byggeblokken omfatter minst ett bærende lag bestående av kompakt trevirke med årringene rettet i den lastbærende retningen.

8. Byggeblokk ifølge ethvert av de foregående krav, hvor de minst to trevirkelagene (2) er krysslimt.

9. Byggeblokk ifølge ethvert av kravene 4-8, hvor det minst ene primære låsespor (8a) og det minst ene sekundære låsespor (8b) er rektangulært formet eller svalehaleformet.

10. Et byggeblokksystem omfattende:

en flerhet flerlags byggeblokker (1) ifølge ethvert av de foregående krav,

primære låselister (11a) som passer inn i hulrommet(ene) som dannes av respektive primære låsespor (8a) i første og andre innerflate (6, 7) når to byggeblokker (1) legges mot hverandre, der de primære låselistene (11) i det minste låser relative bevegelser mellom to byggeblokker i en retning i det vesentligste vinkelrett på ytterflatene (3, 5).

11. Byggeblokksystem ifølge krav 10, når avhengig av ethvert av kravene 4-8, videre omfattende sekundære låselister (11b) som passer inn i hulrommet som dannes av respektive sekundære låsespor (8b) i tredje og fjerde innerflate (9, 10) når to byggeblokker (1) legges mot hverandre og i det minste låser relative bevegelser mellom to byggeblokker i en retning vinkelrett på ytterflatene (3, 5).

12. Byggeblokksystem ifølge krav 11 hvor den minst ene primære låselist (11a) og den minst ene sekundære låselist (11b) er rektangulært formet eller svalehaleformet for å passe inn i de motsvarende låsespor (8a, 8b).

13. Fremgangsmåte for å bygge en vegg med byggeblokker ifølge krav 1-9 omfattende trinnene:

a. å feste en første rekke av byggeblokker (1) til et underlag med festemidler hvor første og andre innerflate er innrettet horisontalt,

b. hvis de sekundære låsespor (8b) og de sekundære låselister (11b) finnes, å legge inn sekundære låselister (12) i hulrommene som formes av de respektive sekundære låsespor (8b) i tredje og fjerde innerflate (6, 7), c. å legge inn primære låselister (11) i minst én av de primære låsesporene (8), d. å legge en ny rad med byggeblokker (1) oppå forrige rad med byggeblokker, e. å gjenta trinn b-d inntil ønsket høyde er nådd,

f. eventuelt, hvis overliggende konstruksjoner og tilstøtende sidekonstruksjoner forefinnes, å feste veggen til disse med festemidler.

14. Fremgangsmåte for å bygge en vegg med byggeblokksystemet ifølge krav 11 og 12 hvor den sekundære låselist er en svalehalelist og det sekundære låsespor har en tilsvarende svalehaleform og hvor, i trinn b, de sekundære låselister tres inn ovenfra i de nevnte hulrom som formes av de respektive sekundære låsespor (8b).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13 eller 14 hvor hver rekke av byggeblokker legges i forbandmønster.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14 hvor vertikalt tilstøtende byggeblokker innrettes med de sekundære låsesporene i flukt med hverandre.

17. Fremgangsmåte for å fremstille byggeblokker ifølge krav 1-9 omfattende trinnene:

å lime sammen et ønsket antall trevirkelag til et element omfattende limt tre, å skjære ut byggeblokker fra elementet

å skjære ut primære og eventuelt sekundære låsespor i byggeblokkene.

18. Fremgangsmåte for å fremstille byggeblokker ifølge krav 1-9 omfattende trinnene:

å lime sammen et ønsket antall trevirkelag til en byggeblokk,

å skjære ut primære og eventuelt sekundære låsespor i byggeblokken.