NO20181474A1 - - Google Patents

Description

Patentsøknad

Ny UHVDC strømkabelteknologi

Denne patentsøknaden omhandler en ny type elektriske strømkabler, fremgangsmåte for produksjo av strømkablene, isolering og legging av strømkablene på havbunnen. Kablene blir i denne patentsøknaden omtalt som HVDC kabler.

Bakgrunn:

Transport av elektrisk strøm har vært gjort i elektriske kabler helt siden man oppdaget og begynte å gjøre seg nytte av denne energiformen/energibæreren.

Overføring av større mengder elektrisk energi over en viss avstand ble som hovedregel gjort i luftisolerte høgspentledninger festet til isolatorer på stolper.

Fordelingen av elektrisk energi i hus, ble gjort i isolerte ledninger, der papir og gummi ble brukt som isolerende stoff.

Senere ble også ulike kunststoff bruk som isolerende materiale.

Som elektriske ledere benyttet man tråder av kobber eller aluminium. I ledere der man skulle transportere relativt små mengder elektrisk energi, benyttet man som regel en leder. I kabler der større mengder energi skal transporteres, benytter man flere (mange) tråder tvinnet sammen til en tykkere kabel. Det blir gjort på for at kabelen skal være fleksibel og bøyelig.

Etter hvert ble det behov for å overføre stadig større mengder energi i isolerte kabler. Dette var båd lavspent, det vil si spenning under 1000 volt og høgspent, det vil si over 1000 volt.

I prinsippet ble kablene bygget opp på samme måten som tidligere, ved at mange relativt tynne ledere ble tvinnet sammen til tykkere ledninger av kobber eller aluminium, som der etter ble isolert med ulike typer isolerende materiale, for eksempel kunststoff.

Fordelen med dette er at man får fleksible kabler som lett lar seg bøye. Dette muliggjør på en enkel måte å rulle kablene inn på store tromler for transport og senere legging i jordgrøfter eller på havbunnen.

Ulempen er at kablene blir relativt dyre og de vil alltid ha en begrenset kapasitet. Kabler er cirka 10 ganger dyrere enn luftlinjer.

Utviklingen av fornybar energi og spesielt «offshore wind», har gjort det nødvendig å kunne transportere store mengder elektrisk energi over svært store avstander.

I praksis har det synt seg at med dagens konvensjonelle strømkabler, er det ikke mulig å transportere så store mengder energi så langt som det nå er behov for, uavhengig av om det er vekselstrøm (AC) eller likestrøm (DC) som er transformert opp til svært høye spenningsnivå.

Ny teknologi:

Denne patentsøknaden omhandler som tidligere sagt en helt ny type likestrøms kabler designet for kunne overføre enormt store mengder HVDC elektrisk energi over lange avstander. Kablene er såkalte «en- ledere», der to kabler med en viss innbyrdes avstand blir lagt ut samtidig.

Kabelens oppbygning;

En en-leder kabel er bygget opp med en massiv kjerne av aluminium. Rundt aluminiums kjerne er et tym lag med halvleder. Dette kan være for eksempel en blending av sot og polyuretan.

Uten på dette leget blir det lagt et strømisolerende sjikt av polyuretan. Deretter et nytt tynt lag med halvleder som også kan være en blanding av sot og polyuretan.

Dersom kabelen skal ligge i sjøen vil det i de fleste tilfaller være aktuelt å legge et beskyttende lag utenpå det strømisolerende laget med halvledere. Dette laget skal både beskytte de andre lagene og samtidig gi kabelen oppdrift i siden. Dette laget kan være av for eksempel Ekspandert Polyester (EPS) Helt ytterst kan vil det være formålstjenlig å legge et lag Polyurea eller noe tilsvarende.

. Dette blir gjort for å beskytte EPS laget for mekanisk påkjenning men også for å hindre venninntrenging i EPS-laget Polyurea-laget vil også beskytte kabelen ved utlegging i sjøen fra et fartøy.

Produksjonen eg leggingen av kablene kan gjøres på flere forskjellige måter, i denne patentsøknaden skal vi vise 4 ulike eksempler.

Eksempel 1

I dette eksemplet blir to parallelle kabler produsert fortløpende og lagt ut i sjøen og spylt ned i bunnsedimentet. Det blir også lagt ut avgrelninger for senere tilkopling til kablene.

For å kunne gjennomføre en slik operasjon kreves det et stort skip, det v sl et kabelproduksjonsskip med mye teknisk utstyr. Aluminiums- lederne, som vil være runde bolter av aluminium, blir produsert på aluminiumsverk og fortløpende skipet ut til kabelproduksjonsskipet og lastet om bord på dette og lagret på en dertil egnet plass 1 skipet.

I dette eksemplet bruker vi aluminiums bolter som har en diameter på 400 mm og en lengde på 25 000 mm.

Når man skal starte produksjon og legging av en silk kabel, vil det i de fleste tilfaller væra mest praktisk å starte vad land. Kabelproduksjonsskipet bakker så nærme land som det er praktisk mulig før produksjonen starter.

Produksjonen vil kunne skje på følgende måte;

En innvendig kran, gjerne en traverskran, griper fatt i an sluminiums-bolt og anbringer den i en rotasjonsbenk. Der etter blir det hentet en ny aluminiums-bolt og anbrakt i den andre rotasjonsbenken. Det er to helt like parallelle produksjonslinjer.

De to boltene blir deretter trukket en lengde bakover i skipet, i vårt eksempel vil det si 25000 mm. Boltene blir deretter skrudd fast, slik at de ikke kan rotere rundt sin egen aksa,

To nye aluminiums-bolter blir deretter hentet på lageret og anbrakt i rotasjonsbenken. De blir deretter med stor kraft trykket og rotert mot de to aluminiums-boltene som er fastskudd. Det som da skjer er st aluminiums-boltene meget hurtig blir friksjonssvelset sammen til en bolt.

Boltene blir så trukket videre bakover 25000 mm. Samtidig blir friksjonssveisen kjølt hurtig ned. Dette kan for eksempel skje ved hjelp av gass eller sterk underkjølt væske. Friksjonssveisen blir også slipt, slik at den danner en helt glatt overflate og skjøten ikke er mulig å se.

Flere kraftige bremshjul griper også rundt aluminiums-bolten. Disse hjulene skai holde igjen kablene når skipet kommer ut på dypt vann, i oppstarten vil de ikke benytte sin bremseeffekt.

Nye aluminiums-bolter blir hentet fra lageret og anbrakt i rotasjonsbenkene etter hvert som aluminiums-kablene blir trukket bakover.

På de neste 25 meterne bakover blir aluminiums-boltene sprayet med et tynt lag halvleder-stoff. Dette kan for eksempel bestå av polyuretan blandet med sot.

Der etter blir kablene påført et lag med strømisolerende stoff. Det mest hensiktsmessige vil være å benytte polyuretan som blir påført i en tykkelse på 50 mm. Dette blir ekstrudert på fortløpende.

Polyuretan blir så meget hurtig kjølt ned slik at den får sin naturlige hardhet og deretter blir det på nytt sprøytet på et tynt lag halvleder.

Den neste prosessen er å påføre kablene et beskyttende lag som også gir kablene oppdrift i sjøen. Dette laget kan besta av Ekspander Polyester (EPS). Tykkelsen på dette laget vil måtte variere i forhold til dybden der kablene skal legges. Til dypere sjøen er, til tykkere må dette laget være.

Kablene vil bli svært tunge og på store dyp vil deres vekt bli uhåndterlig under utlegging, dersom de ikke er blitt gitt oppdrift.

Ulempen med å påføre kablene et slikt lag er at dette laget vil ha meget god termisk isolasjon, noe som vil kunne redusere aluminiums-boltenes ledekapasitet. Dette kan man løse ved å legge dette sjiktet på lagvis, for eksempel 50 cm med EPS og 50 cm uten EPS.

Man kan også tenke seg at man benytter EPS med lav trykk-fasthet, slik at sjøvann på grunn av det store trykket på sjøbunnen vil relativt hurtig trenge inn i og gjennom EPS-laget og på den måten kjøl ned aluminiums-boltene.

Helt til slutt i denne prosessen kan det være aktuelt å påføre EPS laget et tynt beskyttende lag, for eksempel Polyurea som skal beskytte EPS laget og hindre vanninntrenging. Men der man benytter et EPS lag med lav strekkfasthet og der vanninntrenging i EPS laget er ønskelig på grunn av kjøleeffekten fra sjøvannet, vil det ikke være aktuelt å benytte for eksempel polyurea helt ytterst.

Når aluminiumskablene har blitt påfør det ønskelige antall isolerende og beskyttende lag, blir det til slutt montert stag mellom de to kablene, for å holde avstanden mellom dem konstant. Disse stagene kan for eksempel monteres med 25 meters mellomrom. Stagene kan besta av for eksempel aluminium eller av ulike former for kunststoff.

Når alt dette er blitt gjort, blir de to isolerte og beskyttede aluminiums-kablene forsiktig sluppet ut i sjøen bak skipet. De kraftige bremsehjulene sørger for at de to kablene på en kontrollert måte blir sluppet ut i sjøen.

Bak kabelproduksjonsskipet henger det en undervannsdrone (ROV) på slep. Denne dronen ligger o de to kablene, når kablene er på plass på bunnen. Dronen er utstyrt med kraftige elektriske dyser, som med stor kraft spyler vann ned mot de to kablene, med den følge at kablene blir spylt ned i bunnsedimentet og dekket med mudder/slam. De vil da ikke risikere å bli hektet fast av for eksempel bunntrål.

Når det blir lagt kabler med denne kapasiteten vil det være ønskelig å ha tilkoblingspunkt på kablen for fremtidig bruk. Bruks steder som man gjerne ikke har oversikt over når kablene blir lagt. Dette må være enkelt og kunne gjøres på en rask måte. Det kan løses på følgende måte:

Når man legger på det beskyttende oppdriftslaget av for eksempel EPS, lar man en kort del av de to kablene være uten dette beskyttende laget.

Man fjerner der etter et lite stykke av det strømisolerende polyuretan-laget og halvleder-laget, slik at men kommer inn på aluminiums-boltene. Der etter blir det skrudd fast en aluminiums klemme på hver bolt. Til disse klemmene blir det så festet to konvensjonelle dynamiske likestrøms kabler. En beskyttelseskasse blir deretter anbrakt over de to store kablene. Det vil si kablene går gjennom kassen og de to konvensjonelle dynamiske kablene blir ført ut i to hull mellom de store kablene i retning fremover på skipet. Det isolerende polyuretan-laget og halvlederlagene blir deretter repar rundt i to klemmene. Til slutt blir hele kassen fylt med polyuretan. Kassen følger deretter de to kablene ned i sjøen og ned på bunnen.

De to dynamiske kablene blir matet ut og med visse mellomrom festet mellom de to store kablene. Lengden på de dynamiske kablene blir tilpasset sjø-dybden der de blir lagt ut. Disse kablene blir så p en forsvarlig måte isolert i endene før de slippes ut i sjøen.

På denne måten kan vi lage en rekke tilkoblingspunkter på de store hoved-kablene som det vil være enkelt å koble seg på senere. Man kan enkelt gå ned med for eksempel en ROV, ta tak i de to ende på de konvensjonelle dynamiske kablene og dra de opp til sjøens overflate og opp på en flyende bunnfast omformer-plattform. Kapasiteten på disse kablene vil typisk kunne være 3 GW.

Når det blir lagt ut en kabel som beskrevet i denne patentsøknaden, med en kapasitet på mange titalls GW, vil det være utfordrende og svært lite ønskelig å stenge ned strømmen på en slik kabel. En kabel som i teorien vil kunne forsyne nesten halv Europa med elektrisk energi. Det er derfor viktig å utvikle systemer og løsninger som gjør at man kan koble inn nye tilkoblingspunkt uten å måtte bryte strømmen i hoved-kabelen.

Dette kan gjøres på følgende måte:

De to isolerte endene som blir tatt opp på en plattform er designet på følgende måte: På hvert endestykke er det krypet på et aluminiums rør over hver leder før disse blir påført et isolerende lag av polyuretan.

Når de isolerte endene blir tatt opp på en plattform, blir de anbrakt i en benk og skrudd fast. Man tilfører deretter varme, slik at polyuretan på de to aluminiums rørene smelter.

På plattformen er det to tilsvarende kabler som de som ble tatt opp av sjøen. Disse kablene er tilkoblet hver sin bryter. Bryterne er åpne, det vil si at de to kablene er frakoblet/isolert. På de to andre endene på disse kablene er det to aluminiums-rør. Den innvendige diameteren på disse røre er litt mindre enn den utvendige diameteren på rørene som er festet til de dynamiske kablene som ble tatt opp av sjøen. Det som videre skjer er at rørene som er festet til kablene på plattform blir varmet opp, slik at de utvider seg. De blir deretter koblet sammen med rørene fra de dynamiske kablene fra sjøen og kjølt ned. Rørene vil nå bli krympet sammen og man vil få en meget god elektrisk forbindelse. Når man nå lukker bryteren vil plattformen med omkringliggende vindkraftverk, kunne lever strøm til hoved-kabelen uten at man har måttet stenge ned denne.

Eksempel 2

I dette eksemplet blir kablene prefabrikkert på land før de skipes ut til det kabelleggingsskipet. Med prefabrikkering mener man at hver aluminiums-bolt, som også i dette eksemplet har en diameter på 400mm og en lengde på 25000 mm, først blir påført et tynt lag halvleder, som kan være polyuretan blandet med sot. Der etter et 50 mm strømisolerende lag av polyuretan og så et nytt tynt halvledersjikt bestående av for eksempel polyuretan og sot.

Der etter blir boltene påført et beskyttende oppdriftslag av for eksempel EPS og til slutt blir kablene sprayet med et tynt lag polyurea.

I hver ende av hver aluminiums-bolt blir det ikke påført noe sjikt i det hele tatt. Disse endene kan for eksempel ha en lengde på 1500 mm. Hver aluminiums-bolt er på den måten dekket med halvleder, strømisolerende lag, beskyttende lag som har en lengde på 23000 mm.

De prefabrikkerte aluminiums-boltene blir deretter fortløpende transportert ut til et kabelleggingsskip.

På kabelleggingsskipet blir nå aluminiums-boltene fortløpende friksjonssveiset sammen til to lange kabler på samme måte som i eksempel 1.

De uisolerte skjøtene mellom aluminiums-boltene, der de ble friksjonssveiset sammen blir så pusset og påført halvledere og polyetylen som strømisolerende sjikt.

I dette tilfelle vil det være hensiktsmessig å ha en beskyttende kasse som dekker hele det uisolert område, som i vårt tilfelle har en lengde på 3000 mm og der polyetylen blir sprøytet/ekstrudert inn fra undersiden av den beskyttende kassen og tilslutt presset ut i hull på oversiden av kassen, slik av man er garantert at det ikke oppstår luftbobler i isolasjonen.

I dette tilfelle må også bremsehjulene eller rettere sagt holdesystemet som hindrer at kablene sklir ukontrollert ut i sjøen, utformes på en annen måte enn i eksempel 1.

Holdesystemet, det vil si en kraftig klemme, må ta fast i det uisolerte området på kabelen og følge den en lengde, det vil si 25000 mm bakover og så må et nytt holdesystem, altså en ny klemme, ta tak lengre fremme og holde igjen mens den første klemmen slipper taket.

De andre operasjonene i dette eksemplet, vil skje på samme måte som i eksempel 1.

Eksempel 3

I dette eksemplet blir kablene fullstendig prefabrikkerte på land på en måte tilsvarende gassrør blir i dag.

Det vil si aluminiums-boltene blir friksjonssveiset, påført havledersjikt, strømisolerende polyuretan sjikt og eventuelt beskyttende EPS-belegg.

Dette arbeidet blir gjort på et område tilsvarende de spolebasene vi har i dag. De prefabrikkerte kablene blir da laget i en lengde på for eksempel 1000 meter.

Når tilstrekkelig mange kabler er laget, blir de hentet av spole-skip, som kan være tradisjonelle spoleskip, bygget for å legge ut gassrør.

Disse skipene spoler nå de prefabrikkerte kablene om bord på sine spoler mens kablene fortløpend friksjons sveises ved at et kort stykke av en aluminiums-bolt hurtig roteres mens de to uisolert endene fra de lange kablene presses mot denne.

Når dette er gjort blir skjøtene pusset og det uisolerte området blir påført halvledersjikt og strømisolerende lag.

Det vil våre en fordel at disse spole-skipene har to tromler slik at de kan legge ut de to kablene parallelt.

Spole-skipet går deretter ut til det aktuelle området og hurtig legger ut sin kabel-last. Men det vil måtte vente til et nytt spole-skip ankommer med en ny last ferdige kabler før det forlater området, siik at de lange kaiene kan sveises sammen.

Eksempel 4

Dette eksempel omhandler legging av kabler omtalt i denne patentsøknaden på land. Kabler av denne størrelse og med denne kapasitet vil nødvendigvis ha en relativt høy vekt.

Det er derfor utfordrende å gjøre dette når man skal legge slike kabler i jord på land. Dett kan gjøres på følgende måte:

Man må først lage et spesialdesignet kjøretøy, fortrinnsvis beltegående. Dersom man benytter aluminiums-bolter som har en legde tilsvarende de som er benyttet i denne patentsøknaden, det vil si 25000 mm, må dette kjøretøyet ha en lengde på litt i overkant av 50 meter.

Det vil her være fordelaktig å benytte prefabrikkert aluminiums-bolter tilsvarende de som er omtalt i eksempel 2.

De prefabrikkerte aluminiums-boltene blir førts friksjonssveiset sammen. Det beltegående kjøretøyet kjører så et lite stykke fremover, slik at kablene blir dratt litt bakover på kjøretøyet. Dette kan være så langt som 25 meter slik at det er plass til to nye prefabrikkerte aluminiums-bolter forfriksjonssveising. Da vil man samstundes kunne pusse og isolere det uisolerte området, slik at prosessen går kontinuerlig.

Påføring av polyuretan, halvledere og eventuelt et beskyttende lag ytterst i de uisolerte skjøtene mellom boltene, kan skje ved at tankbiler som kjører på siden av grøten, kontinuerlig tilfører disse stoffene som vil være nødvendig for ekstruderingsprosessene.

Teststasjon på land

Før det kan bygges en fullskala kabelproduksjonsskip som omtalt i Eksempel 1, vil det være nødvendig å bygge en fullskala teststasjon på land.

Denne teststasjonen må være lik en av produksjonslinjene som skal være på kabelproduksjonsskipet og enden av den må munne ut i sjøen.

Når en testkabel blir produsert, blir den av et fartøy eller for eksempel en vinsj, dratt ut i sjøen. Men kabelen må gis kunstig oppdrift av for eksempel bøyer.

Ved å variere pådraget fra fartøyet/vinsjen vil man også kunne simulere ulike dybder som kabelen skal legges på.

Man vil også kunne teste ut teknologien med ulike spenninger på kabelen.

Praktisk eksempel

Det skal legges en tenkt HVDC kabel som beskrevet i denne patentsøknaden, fra Tyskland og opp til området utenfor Lofoten. Kabelen blir liggende på vestsiden av Norskerenna og den er omtrent 20 km lang.

Aluminiums kjerne i kabelen er 400 mm i diameter og det er et strømisolerende lag av Polyuretan som har en tykkelse på 50 mm.

Som et beskyttende lag utenpå det strømisolerende laget skal det legges et lag med Ekspandert Polyester med lav trykkfasthet. Dette laget har en tykkelse på ca. 100 mm, noe som gjør kablene neste vektløse når de kommer ned i sjøvannet.

Det er videre planlagt at for hver 50 km skal det legges ut grenkabler for senere tilkobling. Det blir her benytte dynamiske kabler, der også endestykkene er isolerte når de bli lagt ut og teknologien vi tillate at disse kablene kan tilkobles strømkilder uten at man må slå av strømmen på hoved kabelen. De dynamiske grenkablene har et potensial til å kunne transportere 3 GW pr kabel-par. Det vil si at de kan transportere strøm fra 30010 MW vindmøller når alle disse produserer for fullt.

Grenkablene vil også kunne tilkobles oljeinstallasjoner Nordsjøen og Norskehavet og elektrifisere disse.

Hoved kabelen er designet for en UHVDC-spenning på 1200 KV og den vil kunne transportere kontinuerlig 63,4 GW. I kortere perioder, det vil si inntil 7 dager vil den kunne transportere opp mot 200 GW.

Ved en belastning på 100 GW vil overføringstapet bli ca. 0,4%

Det vil være mulig å koble til kabelen 6300 vindmøller med en kapasitet på 10 MW, når samtlige av disse går med maksimal belastning. I realiteten vil man enkelt kunne koble til kabelen 10 000 vindmøller med en kapasitet på 10 MW uten at kabelen blir overbelastet.

Legging av kabelen starter i Tyskland. Kabelproduksjonsskipet starter produksjon og legging av de to parallelle kablene ve at det bakker så nærme kysten som mulig og kablene først blir dratt ut av skipet med vinsjer på land og ekstra flytebøyer som holder kablene flytende. På land blir koblet til et fordelingsanlegg som også kan konvertere likestrømmen til vekselstrøm eller helt eller delvis sende den videre som likestrøm.

Kabelproduksjonsskipet starter så ordinær produksjon og legging av kablene. Kablene blir fortløpende friksjonssveiset sammen til lange kabler og der etter i en kontinuerlig produksjon påført halvlederlag, strømisolerende lag og beskyttende oppdriftslag.

Skipet har et stort lager av aluminiums-bolter lagret mellom produksjonslinjene og bustaddelen på skipet. Dette lageret har plass til ca.4000 aluminiums-bolter som har en lengde på 25 meter. Disse boltene blir produsert på et aluminiumsverk i Norge og kontinuerlig skipet ut til kabelproduksjonsskipet med lastebåter. Det er stipulert med at skipet skal produsere og legge i overkant av 2 km kabel pr dag og lageret vil da vare i 30 dagers produksjon.

Råstoff til produksjon av polyuretan, halvledere og Ekspander Polyester blir lagret i store tanker under produksjonslinjen og etterfylt ved behov av kjemikalietankere.

Etter hvert som kablene legges, blir de spylt ned i mudderet på sjøbunnen av en undervannsdrone som blir slept etter kabelproduksjonsskipet.

Arbeidet med å legge den 2000 km er stipulert til å ta 3 år.

Claims (1)

Patentkrav

1.

Produksjon og utlegging av ny type HVDC kabler ifølge oppfinnelsen, KARAKTERISERT ved at et selvpropellerende fartøy etablerer to like parallelle produksjonslinjer, der runde bolter av et strømledende metall fortløpende blir friksjonssveiset til sammenhengende bolter for deretter å bli påført i en kontinuerlig prosess et halvlederlag, et strømisolerende lag, et nytt halvlederlag og et beskyttende lag som også skal gi de to kablene oppdrift i sjøen. Til slutt kan kablene bli ført et ty beskyttende lag, før kablene på en kontinuerlig og kontrollert måte blir sluppet ut i sjøen.

2

Produksjon og utlegging av ny type HVDC kabler ifølge oppfinnelsen krav 1, KARAKTERISERT ved de to parallelle kablene blir holdt tilbake med kraftige bremsehjul som delvis omslutter de strømledende boltene etter at de er friksjonssveiset, men før de blir påført det første laget med halvleder. Disse bremse-hjulene vil da sørge for at kablene blir hold igjen og på en kontrollert måt sluppet ut i sjøen etter hvert som skipet går fremover.

3

Produksjon og utlegging av ny type HVDC kabler ifølge oppfinnelsen krav 1 og 2, KARAKTERISER ved at de strømførende boltene er av aluminium.

4

Produksjon og utlegging av ny type HVDC kabler ifølge oppfinnelsen krav 1,2 og 3, KARAKTERIS ved at det til de to kablene blir tilkoblet to mindre isolerte dynamiske kabler, der også endene på disse kablene er isolert og der disse kablene legges ut samtidig med utleggingen av de to hoved kablene og blir anbrakt oppå hoved kablene og der lengden på disse kablene er tilpasset sjøens dybde på det aktuelle stedet.

5

Produksjon og utlegging av ny type HVDC kabler ifølge oppfinnelsen krav 1,2,3 og 4 KARAKTERISERT ved att det etter at det er påført kablene et halvledersjikt, et strømisolerende sjikt og et halvledersjikt, blir påført kablene et lag med Ekspandert Polyester med lav trykkfasthet. Dette sjiktet vil gi kablene oppdrift i sjøen under utlegging men etter kort tid vil dette sjiktet trekk til seg sjøvann og med det miste sin oppdrift i sjøen og sin termiske isolasjon.

6

Produksjon og utlegging av ny type HVDC kabler ifølge oppfinnelsen krav 1,2,3,4,5 og 6 KARAKTERISERT ved at kabler bestående av en kjerne av runde aluminiums-bolter som er friksjonssveiset sammen til lange stag og et isolerende lag som består av først et halvlederlag av Polyuretan og sot og der etter et lag av ekstrudert Polyuretan og utenpå dette e t nytt lag halvled bestående av Polyuretan og sot og til slutt e t beskyttende oppdriftslag bestående av Ekspander Polyester med lav trykkfasthet som hurtig vil tiltrekkes seg sjøvann.

Det Ekspanderte Polyesterlaget vil også fortrinnsvis kunne være påført et beskyttende sjikt av for eksempel Polyurea på undersiden for å beskytte den Ekspanderte Polyesteren for mekaniske skader under utlegging av kablene.

7

Produksjon og utlegging av ny type HVDC kabler ifølge oppfinnelsen KARAKTERISERT ved at strømledende bolter, fortrinnsvis av aluminium, på et dertil egnet sted, for eksempel en produksjonslokalitet på land, blir påført et halvlederlag, et strømisolerende lag, et nytt halvlederlag og et beskyttende oppdriftslag av for eksempel EPS. De to endene på den strømledende bolten med en viss lengde blir ikke dekket av noen av disse sjiktene.

Boltene blir deretter transportert ut til et kabelproduksjonsskip, der boltene blir friksjonssveiset sammen og skjøtene blir nedkjølt, slipt og påført havlederlag, strømisolerende lag, et nytt halvlederlag og til slutt et eventuelt beskyttende oppdriftslag, før de blir sluppet ut i sjøen bak skipet på samme måte som omtalt i krav 1.