NO20171470A1 - Use of HIF alpha stabilizers to increase erythropoiesis. - Google Patents

Use of HIF alpha stabilizers to increase erythropoiesis. Download PDF

Info

Publication number
NO20171470A1
NO20171470A1 NO20171470A NO20171470A NO20171470A1 NO 20171470 A1 NO20171470 A1 NO 20171470A1 NO 20171470 A NO20171470 A NO 20171470A NO 20171470 A NO20171470 A NO 20171470A NO 20171470 A1 NO20171470 A1 NO 20171470A1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
iron
individual
compound
expression
increasing
Prior art date
Application number
NO20171470A
Other languages
Norwegian (no)
Swedish (sv)
Inventor
Thomas B Neff
Stephen J Klaus
Pukall Volkmar Guenzler
Todd W Seeley
Christopher J Molineaux
Robert C Stephenson
Ingrid Lansetmo Parobok
Original Assignee
Fibrogen Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from PCT/US2004/017772 external-priority patent/WO2004108121A1/en
Publication of NO20171470A1 publication Critical patent/NO20171470A1/en
Application filed by Fibrogen Inc filed Critical Fibrogen Inc

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C275/00Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups
    • C07C275/28Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups having nitrogen atoms of urea groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings of a carbon skeleton
    • C07C275/40Derivatives of urea, i.e. compounds containing any of the groups, the nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups having nitrogen atoms of urea groups bound to carbon atoms of six-membered aromatic rings of a carbon skeleton being further substituted by nitrogen atoms not being part of nitro or nitroso groups
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/16Amides, e.g. hydroxamic acids
    • A61K31/165Amides, e.g. hydroxamic acids having aromatic rings, e.g. colchicine, atenolol, progabide
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/33Heterocyclic compounds
    • A61K31/395Heterocyclic compounds having nitrogen as a ring hetero atom, e.g. guanethidine or rifamycins
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D217/00Heterocyclic compounds containing isoquinoline or hydrogenated isoquinoline ring systems
    • C07D217/22Heterocyclic compounds containing isoquinoline or hydrogenated isoquinoline ring systems with hetero atoms or with carbon atoms having three bonds to hetero atoms with at the most one bond to halogen, e.g. ester or nitrile radicals, directly attached to carbon atoms of the nitrogen-containing ring
    • C07D217/24Oxygen atoms

Abstract

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder fremgangsmåter og forbindelser for regulering eller forsterking av erytropoiese og jernmetabolisme og forbehandling eller forebyggelse av jernmangel og anemi forbundet med kronisk sykdom.The present invention relates to methods and compounds for the regulation or enhancement of erythropoiesis and iron metabolism and the pretreatment or prevention of iron deficiency and anemia associated with chronic disease.

Description

ANVENDELSE AV HIF ALFA-STABILISATORER FOR FORHØYELSE AV USE OF HIF ALPHA STABILIZERS FOR INCREASE OF

ERYTROPOIESEN THE ERYTROPOIES

OPPFINNELSENS OMRÅDE FIELD OF THE INVENTION

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder fremgangsmåter og forbindelser for regulering eller forhøyelse av erytropoiese og jernmetabolisme og for behandling eller forebygging av jernmangel og anemi forbundet med kronisk sykdom. The present invention relates to methods and compounds for regulating or increasing erythropoiesis and iron metabolism and for treating or preventing iron deficiency and anemia associated with chronic disease.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN BACKGROUND OF THE INVENTION

Anemi viser generelt til enhver unormalitet i hemoglobin eller erytrocytter som fører til reduserte oksygennivåer i blodet. Anemi kan også utvikles i forbindelse med kroniske sykdommer, for eksempel kronisk infeksjon, neoplastiske lidelser og kroniske betennelseslidelser, innbefattet lidelser med påfølgende betennelsesundertrykking av beinmarg, osv. Anemi forbundet med kronisk sykdom er et av de hyppigst forekommende syndromene innen medisinen. Anemia generally refers to any abnormality in hemoglobin or erythrocytes that leads to reduced oxygen levels in the blood. Anemia can also develop in connection with chronic diseases, for example chronic infection, neoplastic disorders and chronic inflammatory disorders, including disorders with subsequent inflammatory suppression of the bone marrow, etc. Anemia associated with chronic disease is one of the most frequently occurring syndromes in medicine.

Anemi forbundet med kronisk sykdom (ACD) er ofte forbundet med jernmangel. ACD kan utvikles fra utilstrekkelig tilgjengelighet på jern (for eksempel anemi forbundet med jernmangel) eller, dersom kroppens totale jernnivå er tilstrekkelig men kravene for hemoglobinproduksjon er defekte (for eksempel funksjonell jernmangel). Jern er nødvendig for dannelse av hemoglobin til de røde blodcellene i erytropoietiske forløperceller i beinmargen. Anemia associated with chronic disease (ACD) is often associated with iron deficiency. ACD can develop from insufficient availability of iron (for example, anemia associated with iron deficiency) or, if the body's total iron level is sufficient but the requirements for hemoglobin production are defective (for example, functional iron deficiency). Iron is necessary for the formation of hemoglobin for the red blood cells in erythropoietic precursor cells in the bone marrow.

En rekke fysiologiske mangler observeres hos pasienter med anemi forbundet med kronisk sykdom, innbefattet redusert erytropoietin (EPO) -dannelse, redusert EPO-respons i beinmargen og redusert jernmetabolisme innbefattet redusert absorpsjon av jern fra tarmen, redusert transport av jern gjennom enterocytter, redusert jernoksidering til jern(III)nivå ved hefaestin eller ceruloplasmin, redusert binding og opptak av jern ved transferrin og transferrinreseptoren og redusert transport av jern til beinmargen hvor utnyttelsen av jern foregår, innbefattet syntese av heme. Hver for seg og til sammen bidrar disse fysiologiske manglene til en lite effektiv eller svekket erytropoiese, noe som kan føre til mikrocyttisk anemi og hypokrome røde blodceller forbundet med redusert hemoglobindannelse og redusert oksygentransport. A number of physiological deficits are observed in patients with anemia associated with chronic disease, including decreased erythropoietin (EPO) formation, decreased EPO response in the bone marrow, and decreased iron metabolism including decreased absorption of iron from the gut, decreased transport of iron through enterocytes, decreased iron oxidation to iron (III) level by hefaestin or ceruloplasmin, reduced binding and absorption of iron by transferrin and the transferrin receptor and reduced transport of iron to the bone marrow where the utilization of iron takes place, including synthesis of heme. Individually and together, these physiological deficiencies contribute to inefficient or impaired erythropoiesis, which can lead to microcytic anemia and hypochromic red blood cells associated with reduced hemoglobin formation and reduced oxygen transport.

Anemi forbundet med kronisk sykdom er forbundet med forhøyet dannelse av inflammatoriske cytokiner (Means (1995) Stem cells 13: 32-37 og Means (1999) Int J Hematol 70: 7-12), innbefattet for eksempel tumornekrosefaktor- α (TNF- α), interleukin-1 β (IL-1 β), IL-6 og interferon- γ (IFN- γ). I flere in vitro og in vivo dyremodellsystemer har inflammatoriske cytokiner negativ virkning på evnen til å formidle EPO-dannelse, EPO-respons og koordinert regulering av jernmetabolismen (Roodman et al. (1989) Adv Exp Med Biol 271: 185-196; Fuchs et al. (1991) Eur J Hematol 46: 65-70; Jelkmann et al. (1994) Ann NY Acad Sci 718: 300-311; Anemia associated with chronic disease is associated with elevated production of inflammatory cytokines (Means (1995) Stem cells 13: 32-37 and Means (1999) Int J Hematol 70: 7-12), including for example tumor necrosis factor-α (TNF-α ), interleukin-1 β (IL-1 β), IL-6 and interferon- γ (IFN- γ). In several in vitro and in vivo animal model systems, inflammatory cytokines negatively affect the ability to mediate EPO formation, EPO response and coordinated regulation of iron metabolism (Roodman et al. (1989) Adv Exp Med Biol 271: 185-196; Fuchs et al. et al (1991) Eur J Hematol 46: 65-70 Jelkmann et al (1994) Ann NY Acad Sci 718: 300-311;

Vannucchi et al. (1994) Br J Hematol 87: 18-23; og Oldenburg et al. (2001) Aliment Pharmacol Ther 15: 429-438). Administrering av erytropoietin reverserte ikke anemi hos mus som ble kontinuerlig eksponert overfor TNF- α (Clibon et al. (1990) Exp Hematol 18: 438-441). Forhøyet nivå av inflammatoriske cytokiner så som TNF- α, IL-1 β og IFN- γ, bidrar til den svikt i EPO-dannelsen og EPO-resistensen som observeres hos pasienter med anemi forbundet med kronisk sykdom (Jelkmann et al. (1991) Ann NY Acad Sci 718: 300-311 og Macdougall og Cooper (2002) Neprol Dial Transplant 17(11): 39-43). Følgelig deltar forskjellige cytokiner, for eksempel inflammatoriske cytokiner og cytokiner forbundet med betennelse, i mange aspekter ved patogenesen for anemi forbundet med kronisk sykdom, innbefattet inhibering av erytroide forløperceller, inhibering av EPO-dannelse og svekket frigjøring og tilgjengelighet av jern for erytropoiesen. Vannucchi et al. (1994) Br J Hematol 87: 18-23; and Oldenburg et al. (2001) Aliment Pharmacol Ther 15: 429-438). Administration of erythropoietin did not reverse anemia in mice continuously exposed to TNF-α (Clibon et al. (1990) Exp Hematol 18: 438-441). Elevated levels of inflammatory cytokines such as TNF-α, IL-1β and IFN-γ contribute to the failure of EPO formation and EPO resistance observed in patients with anemia associated with chronic disease (Jelkmann et al. (1991) Ann NY Acad Sci 718: 300-311 and Macdougall and Cooper (2002) Neprol Dial Transplant 17(11): 39-43). Accordingly, various cytokines, such as inflammatory cytokines and cytokines associated with inflammation, participate in many aspects of the pathogenesis of anemia associated with chronic disease, including inhibition of erythroid progenitor cells, inhibition of EPO formation, and impaired release and availability of iron for erythropoiesis.

Det foreligger således et behov innen faget for fremgangsmåter for behandling eller forebygging av anemi forbundet med kronisk sykdom. Det foreligger et behov innen faget for fremgangsmåter som kan overvinne manglende ved dagens anvendelse av rekombinant EPO for behandling av anemi forbundet med kronisk sykdom. There is thus a need in the field for methods for the treatment or prevention of anemia associated with chronic disease. There is a need in the art for methods that can overcome deficiencies in the current use of recombinant EPO for the treatment of anemia associated with chronic disease.

Nærmere bestemt foreligger det et behov for fremgangsmåter og forbindelser som effektivt kan overvinne den undertrykke EPO-dannelsen og reduserte EPO-respons som er forbundet med anemi forbundet med kronisk sykdom, for fremgangsmåter og forbindelser som effektivt forbedrer reguleringen av jernmetabolismen og overvinner mangler forbundet med endret eller unormal jernmetabolisme og jernanvendelse og for fremgangsmåter og forbindelser som effektivt forsterker den totale eller komplette erytropoiese ved å forbedre de metabolske reaksjonsveiene som er forbundet med EPO-dannelse, EPO-respons og signalisering, tilgjengelighet på jern, utnyttelse av jern, opptak, transport, prosessering av jern, osv. Det foreligger et behov innen faget for fremgangsmåter som kan overvinne eller lindre følgene av cytokininduserte virkninger i individer med anemi forbundet med kronisk sykdom. More specifically, there is a need for methods and compounds that effectively overcome the suppressed EPO formation and reduced EPO response associated with anemia associated with chronic disease, for methods and compounds that effectively improve the regulation of iron metabolism and overcome deficiencies associated with altered or abnormal iron metabolism and iron utilization and for methods and compounds that effectively enhance total or complete erythropoiesis by improving the metabolic pathways associated with EPO formation, EPO response and signaling, iron availability, iron utilization, uptake, transport, processing of iron, etc. There is a need in the art for methods that can overcome or alleviate the consequences of cytokine-induced effects in individuals with anemia associated with chronic disease.

Jernmangel er en av de vanligste næringsmiddelmanglene verden over og er globalt sett den viktigste årsaken til anemi. Jernbalansen reguleres i bunn og grunn ved erytropoiesehastigheten og jernlagrenes størrelse. Jernmangel kan opptre med eller uten anemi og har blitt koblet til svekket kognitiv utvikling. Iron deficiency is one of the most common nutritional deficiencies worldwide and is globally the most important cause of anaemia. The iron balance is basically regulated by the rate of erythropoiesis and the size of the iron stores. Iron deficiency can occur with or without anemia and has been linked to impaired cognitive development.

Jernmangel er definert som utilstrekkelig tilførsel av jern (nivå eller lagere) eller som utilstrekkelig tilgjengelighet eller utnyttelse av jern i kroppen. Dette kan skyldes mangler i kostholdet, for eksempel mangel på jern i kosten; sviktende absorpsjon av jern, for eksempel grunnet kirurgisk behandling (post-gastrektomi) eller sykdom (Crohn sykdom); eller en utarming av jernlageret eller forhøyet jerntap grunnet kronisk eller akutt blodtap som følge av skader eller traumer, menstruasjon, bloddonasjon, flebotomi (så som grunnet forskjellige former for medisinsk behandling eller kirurgiske inngrep); grunnet forhøyet behov for jern, for eksempel grunnet hurtig vekst i barndom eller ungdom, graviditet, erytropoietinbehandling, osv. Iron deficiency is defined as insufficient supply of iron (level or stores) or as insufficient availability or utilization of iron in the body. This can be due to deficiencies in the diet, for example a lack of iron in the diet; impaired absorption of iron, for example due to surgical treatment (post-gastrectomy) or disease (Crohn's disease); or a depletion of iron stores or increased iron loss due to chronic or acute blood loss as a result of injury or trauma, menstruation, blood donation, phlebotomy (such as due to various forms of medical treatment or surgical procedures); due to increased need for iron, for example due to rapid growth in childhood or adolescence, pregnancy, erythropoietin treatment, etc.

Jernmangel kan også være funksjonell jernmangel, for eksempel jernmangel grunnet pasientens manglende evne til å få tilgang til og utnytte kroppens jernlagere. Jern er ikke tilgjengelig i den grad som er nødvendig for å tillate normal hemoglobinisering av erytrocytter, noe som fører til redusert retikulocyttinnhold og redusert hemoglobininnhold i erytrocyttene. Funksjonell jernmangel observeres ofte hos friske individer med tilsynelatende normale, eller til og med forhøyede jernlagere, men med svekket tilgjengelighet av jern, målt for eksempel ved et lavt nivå for prosent transferrinmetning. Denne typen jernmangel er ofte forbundet med akutt eller kronisk betennelse. Iron deficiency can also be functional iron deficiency, for example iron deficiency due to the patient's inability to access and utilize the body's iron stores. Iron is not available to the extent necessary to allow normal hemoglobinization of erythrocytes, leading to reduced reticulocyte content and reduced hemoglobin content in the erythrocytes. Functional iron deficiency is often observed in healthy individuals with apparently normal, or even elevated iron stores, but with impaired availability of iron, measured for example by a low level of percent transferrin saturation. This type of iron deficiency is often associated with acute or chronic inflammation.

Jernmangel av alle slag kan føre til jernmanglende eller jernbegrenset erytropoiese, hvori antallet røde blodceller avtar og de røde blodcellene i sirkulasjonen er mindre enn normalt (mikrocyttiske) og mangler tilstrekkelig hemoglobin og følgelig har lys farge (de er hypokrome). Iron deficiency of any kind can lead to iron-deficient or iron-limited erythropoiesis, in which the number of red blood cells decreases and the red blood cells in the circulation are smaller than normal (microcytic) and lack sufficient hemoglobin and are therefore light in color (they are hypochromic).

Individer med jernmangel, innbefattet funksjonell jernmangel, kan utvikle svekket hemoglobinsyntese, redusert % mettet transferrin og redusert nivå av hemoglobin og hematokritt, noe som fører til jernmangelanemi. Jernmangelanemi er den hyppigst forekommende anemi i verden. Jern er en nødvendig bestanddel av hemoglobin; uten jern er beinmargen ute av stand til en effektiv hemoglobindannelse. Individuals with iron deficiency, including functional iron deficiency, may develop impaired hemoglobin synthesis, decreased % saturated transferrin, and decreased levels of hemoglobin and hematocrit, leading to iron deficiency anemia. Iron deficiency anemia is the most frequently occurring anemia in the world. Iron is a necessary component of hemoglobin; without iron, the bone marrow is incapable of efficient hemoglobin formation.

Jernmangelanemi kan opptre hos individer med utarmet eller svekket jerntilførsel og kan opptre hos individer med funksjonell jernmangel hvor jern foreligger i lagrene, men ikke er tilgjengelig for for eksempel hemoglobindannelse. Iron deficiency anemia can occur in individuals with depleted or weakened iron supply and can occur in individuals with functional iron deficiency where iron is present in the stores, but is not available for, for example, hemoglobin formation.

I lys av hva som er nevnt ovenfor, foreligger det et behov innen faget for fremgangsmåter for behandling eller forebygging av lidelser forbundet med jernmetabolisme og et behov innen faget for fremgangsmåter for å forsterke jernmetabolismen. Det foreligger et behov for fremgangsmåter for behandling eller forebygging av jernmangel innbefattet funksjonell jernmangel, og for behandling eller forebygging av tilstander forbundet med jernmangel så som mikrocytose og jernmangelanemi. In light of the foregoing, there is a need in the art for methods of treating or preventing disorders associated with iron metabolism and a need in the art for methods of enhancing iron metabolism. There is a need for methods for the treatment or prevention of iron deficiency including functional iron deficiency, and for the treatment or prevention of conditions associated with iron deficiency such as microcytosis and iron deficiency anemia.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter og forbindelser for forsterking av de metabolske og fysiologiske reaksjonsveiene som bidrar til fullstendig og effektiv erytropoiese, og nærmere bestemt for behandling av anemi forbundet med kronisk sykdom. Fremgangsmåter og forbindelser for å overvinne de undertrykkende/inhibitoriske virkningene av inflammatoriske cytokiner på EPO-dannelsen og EPO-responsen tilveiebringes også. I tillegg tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen fremgangsmåter og forbindelser for forbedring av jernmetabolismen og for behandling eller forebygging av tilstander forbundet med svekket jernmetabolisme så som jernmangel, innbefattet funksjonell jernmangel, jernmangelanemi, mikrocytose, jerndefisient erytropoiese, osv. The present invention provides methods and compounds for enhancing the metabolic and physiological reaction pathways that contribute to complete and efficient erythropoiesis, and more specifically for the treatment of anemia associated with chronic disease. Methods and compounds for overcoming the suppressive/inhibitory effects of inflammatory cytokines on EPO formation and the EPO response are also provided. Additionally, the present invention provides methods and compounds for improving iron metabolism and for treating or preventing conditions associated with impaired iron metabolism such as iron deficiency, including functional iron deficiency, iron deficiency anemia, microcytosis, iron deficient erythropoiesis, etc.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN SUMMARY OF THE INVENTION

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder fremgangsmåter og forbindelser for induksjon av forbedret eller fullstendig erytropoiese i et individ. Nærmere bestemt omfatter fremgangsmåtene å indusere forbedret eller fullstendig erytropoiese ved å stabilisere HIF α i et individ. Fremgangsmåter for induksjon av forbedret erytropoiese ved å inhibere HIF prolylhydroksylase omfattes spesielt. I spesifikke utførelser omfatter fremgangsmåtene administrering til et subjekt av en forbindelse ifølge oppfinnelsen. I forskjellige utførelser kan subjektet være en celle, et vev, et organ, et organsystem eller en hel organisme. The present invention relates to methods and compounds for the induction of improved or complete erythropoiesis in an individual. More specifically, the methods comprise inducing enhanced or complete erythropoiesis by stabilizing HIF α in a subject. Methods of inducing enhanced erythropoiesis by inhibiting HIF prolyl hydroxylase are particularly encompassed. In specific embodiments, the methods comprise administering to a subject a compound according to the invention. In various embodiments, the subject may be a cell, a tissue, an organ, an organ system or an entire organism.

Subjektet er, i forskjellige utførelser, en celle, et vev, et organ, et organsystem eller en hel organisme. I visse utførelser er organismen et pattedyr, fortrinnsvis et menneske. The subject is, in various embodiments, a cell, a tissue, an organ, an organ system, or an entire organism. In certain embodiments, the organism is a mammal, preferably a human.

I ett aspekt økter fremgangsmåten dannelsen av faktorer som er nødvendige for differensiering av erytrocytter fra hematopoietiske forløperceller innbefattet for eksempel hematopoietiske stamceller (HSC), CFU-GEMM (kolonidannende enhet granulocytt/erytroid/monocytt/megakaryocytt) -celler, osv. Faktorer som stimulerer erytropoiesen omfatter, men er ikke begrenset til, erytropoietin. I et annet aspekt øker fremgangsmåtene dannelsen av faktorer som er nødvendige for opptak, transport og anvendelse av jern. Slike faktorer omfatter, men er ikke begrenset til, erytroid aminolevulinatsyntase, transferrin, transferrinreseptor, ceruloplasmin, osv. I nok et aspekt øker fremgangsmåten mengden av faktorer som er nødvendige for differensiering av erytrocytter og i tillegg faktorer som er nødvendige for opptak, transport og anvendelse av jern. In one aspect, the method increases the production of factors necessary for the differentiation of erythrocytes from hematopoietic progenitor cells including, for example, hematopoietic stem cells (HSC), CFU-GEMM (colony forming unit granulocyte/erythroid/monocyte/megakaryocyte) cells, etc. Factors that stimulate erythropoiesis include, but are not limited to, erythropoietin. In another aspect, the methods increase the formation of factors necessary for the uptake, transport and utilization of iron. Such factors include, but are not limited to, erythroid aminolevulinate synthase, transferrin, transferrin receptor, ceruloplasmin, etc. In yet another aspect, the method increases the amount of factors necessary for erythrocyte differentiation and, in addition, factors necessary for uptake, transport and utilization of iron.

I en annen utførelse øker fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen hematopoietiske forløpercellers respons på erytropoietin. Som beskrevet ovenfor, omfatter slike forløpere HSC; CFU-GEMM, osv. Forløpercellenes respons kan forsterkes ved for eksempel å endre ekspresjonen av erytropoietinreseptorer, intracellulære faktorer som deltar i erytropoietinsignalisering og utskilte faktorer som letter interaksjonen mellom erytropoietin og reseptorene. In another embodiment, the methods according to the invention increase the response of hematopoietic precursor cells to erythropoietin. As described above, such precursors include HSC; CFU-GEMM, etc. The progenitor cells' response can be enhanced by, for example, changing the expression of erythropoietin receptors, intracellular factors that participate in erythropoietin signaling and secreted factors that facilitate the interaction between erythropoietin and the receptors.

I et annet aspekt kan fremgangsmåtene anvendes for å overvinne inhibering av erytropoiesen indusert ved inflammatoriske cytokiner så som tumornekrosefaktor- α (TNF- α), interleukin 1 β (IL-1 β) og lignende. I visse aspekter kan fremgangsmåtene anvendes for behandling av anemi som ikke lar seg behandle med eksogent tilført erytropoietin. Slik anemi kan for eksempel skyldes kroniske betennelseslidelser eller autoimmune lidelser innbefattet, men ikke begrenset til, kronisk bakteriell endokarditt, osteomyelitt, revmatoid artritt, giktfeber, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. In another aspect, the methods can be used to overcome inhibition of erythropoiesis induced by inflammatory cytokines such as tumor necrosis factor-α (TNF-α), interleukin 1 β (IL-1 β) and the like. In certain aspects, the methods can be used to treat anemia that cannot be treated with exogenously administered erythropoietin. Such anemia can for example be due to chronic inflammatory disorders or autoimmune disorders including, but not limited to, chronic bacterial endocarditis, osteomyelitis, rheumatoid arthritis, gouty fever, Crohn's disease and ulcerative colitis.

I visse utførelser kan fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen anvendes for behandling av anemi forbundet med kronisk sykdom. Fremgangsmåter for induksjon av forbedret eller fullstendig erytropoiese i pasienter med anemi forbundet med kronisk sykdom tilveiebringes spesielt. I visse utførelser øker fremgangsmåtene mengden av jern som er tilgjengelig for dannelse av nye røde blodceller. In certain embodiments, the methods according to the invention can be used for the treatment of anemia associated with chronic disease. Methods of inducing enhanced or complete erythropoiesis in patients with anemia associated with chronic disease are particularly provided. In certain embodiments, the methods increase the amount of iron available for the formation of new red blood cells.

I et annet aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen fremgangsmåter for å forsterke beinmargens EPO-respons. In another aspect, the present invention provides methods of enhancing bone marrow EPO responsiveness.

Fremgangsmåter for inhibering av TNF α-undertrykking av EPO tilveiebringes spesielt, likeså fremgangsmåter for inhibering av IL-1 β-undertrykking av EPO. Methods for inhibiting TNF α suppression by EPO are particularly provided, as are methods for inhibiting IL-1 β suppression by EPO.

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder fremgangsmåter for behandling/forebygging av anemi forbundet med kronisk sykdom og fremgangsmåter for regulering av prosessering av jern og behandling/forebygging av tilstander forbundet med jernmangel og/eller svikt i jernprosessering. The present invention relates to methods for treating/preventing anemia associated with chronic disease and methods for regulating the processing of iron and treating/preventing conditions associated with iron deficiency and/or failure in iron processing.

I ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for behandling av anemi forbundet med kronisk sykdom i et individ, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfa-underenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF) slik at anemi forbundet med kronisk sykdom behandles i individet. Fremgangsmåter for å oppnå spesifikke fysiologiske virkninger i et individ med anemi forbundet med kronisk sykdom tilveiebringes også; nærmere bestemt fremgangsmåter for å øke antallet retikulocytter, økt det gjennomsnittlige blodcellevolumet, øke den gjennomsnittlige mengde av hemoglobin i blodcellene, øke hematokritt, øke hemoglobinkonsentrasjonen og øke antallet røde blodceller, osv., i det individ med anemi forbundet med kronisk sykdom, hvor hver av disse fremgangsmåtene omfatter administrering til et individ av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfa-underenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF), hvorved den ønskede fysiologiske virkningen oppnås. I forskjellige aspekter er anemien forbundet med kronisk forbundet med for eksempel betennelse, autoimmun sykdom, jernmangel, mikrocytose, kreftsykdom, osv. In one aspect, the invention provides a method for treating anemia associated with chronic disease in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF) such that anemia associated with chronic disease processed in the individual. Methods of achieving specific physiological effects in a subject with anemia associated with chronic disease are also provided; more specifically, methods of increasing the number of reticulocytes, increasing the average blood cell volume, increasing the average amount of hemoglobin in the blood cells, increasing the hematocrit, increasing the hemoglobin concentration and increasing the red blood cell count, etc., in the subject with anemia associated with chronic disease, wherein each of these methods comprise administering to a subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF), thereby achieving the desired physiological effect. In various aspects, the anemia associated with chronic is associated with, for example, inflammation, autoimmune disease, iron deficiency, microcytosis, cancer, etc.

I forskjellige utførelser er subjektet en celle, et vev eller et organ. I andre utførelser er subjektet et dyr, fortrinnsvis et pattedyr, mest foretrukket et menneske. Dersom subjektet er en celle, omfatter oppfinnelsen spesielt at cellen kan være en isolert celle, enten en prokaryot eller en eukaryot celle. Dersom subjektet er et vev, omfatter oppfinnelsen spesielt både endogene vev og in vitro vev, for eksempel vev dyrket i kultur. I foretrukne utførelser er subjektet et dyr, fortrinnsvis et dyr fra en pattedyrart, innbefattet rotte, kanin, storfe, sau, gris, mus, hest og primatarter. I en mest foretrukket utførelse er subjektet et menneske. In various embodiments, the subject is a cell, tissue, or organ. In other embodiments, the subject is an animal, preferably a mammal, most preferably a human. If the subject is a cell, the invention includes in particular that the cell can be an isolated cell, either a prokaryotic or a eukaryotic cell. If the subject is a tissue, the invention particularly includes both endogenous tissues and in vitro tissues, for example tissues grown in culture. In preferred embodiments, the subject is an animal, preferably an animal from a mammalian species, including rat, rabbit, bovine, sheep, pig, mouse, horse and primate species. In a most preferred embodiment, the subject is a human.

Stabilisering av HIF α kan oppnås ved en hvilken som helst av fremgangsmåtene som er tilgjengelige for og kjente blant fagfolk og kan omfatte anvendelse av ethvert middel som interagerer med, bindes til eller modifiserer HIF α eller faktorer som interagerer med HIF α, innbefattet for eksempel enzymer som HIF α er et substrat for. I visse aspekter omfatter den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringelse av en konstitutivt stabil HIF α-variant, for eksempel stabile HIF-muteiner, osv., eller et polynukleotid som koder for en slik variant. I andre aspekter omfatter den foreliggende oppfinnelsen at stabilisering av HIF α omfatter administrering av et middel som stabiliserer HIF α. Middelet kan bestå av polynukleotider, for eksempel antisenssekvenser; polypeptider; antistoffer; andre proteiner; karbohydrater; fett; lipider; og organiske og uorganiske forbindelser, for eksempel små molekyler, osv. I en foretrukket utførelse omfatter den foreliggende oppfinnelsen stabilisering av HIF α, for eksempel i et subjekt, ved å administrere til subjektet et middel som stabiliserer HIF α, hvor middelet er en forbindelse, for eksempel en lavmolekylær forbindelse eller lignende som stabiliserer HIF α. Stabilization of HIF α can be achieved by any of the methods available to and known to those skilled in the art and can include the use of any agent that interacts with, binds to or modifies HIF α or factors that interact with HIF α, including for example enzymes for which HIF α is a substrate. In certain aspects, the present invention encompasses the provision of a constitutively stable HIF α variant, for example, stable HIF muteins, etc., or a polynucleotide encoding such a variant. In other aspects, the present invention comprises stabilizing HIF α comprising administering an agent that stabilizes HIF α. The agent may consist of polynucleotides, for example antisense sequences; polypeptides; antibodies; other proteins; carbohydrates; fat; lipids; and organic and inorganic compounds, for example small molecules, etc. In a preferred embodiment, the present invention comprises stabilization of HIF α, for example in a subject, by administering to the subject an agent that stabilizes HIF α, wherein the agent is a compound, for example a low molecular weight compound or the like which stabilizes HIF α.

I forskjellige aspekter er HIF α HIF1 α, HIF2 α eller HIF3 α. I et foretrukket aspekt omfatter stabilisering av HIF α administrering til subjektet en effektiv mengde av en forbindelse som inhiberer HIF-hydroksylaseaktivitet. I visse aspekter er HIF-hydroksylase utvalgt fra gruppen som består av EGLN1, EGLN2 og EGLN3. In various aspects, HIFα is HIF1α, HIF2α, or HIF3α. In a preferred aspect, stabilizing HIF α comprises administering to the subject an effective amount of a compound that inhibits HIF hydroxylase activity. In certain aspects, the HIF hydroxylase is selected from the group consisting of EGLN1, EGLN2 and EGLN3.

I en utførelse tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å øke det gjennomsnittlige blodcellevolumet i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). I nok en utførelse tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å øke det gjennomsnittlige hemoglobinnivået i blodcellene hos et individ, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). I en annen utførelse omfatter den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for reduksjon av mikrocytose hos et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). In one embodiment, the invention provides a method of increasing the average blood cell volume in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). In yet another embodiment, the invention provides a method for increasing the average hemoglobin level in the blood cells of an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). In another embodiment, the present invention comprises a method for reducing microcytosis in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF).

Oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte for behandling eller forebygging av mikrocyttisk anemi, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiindusert faktor (HIF). The invention further provides a method for treating or preventing microcytic anemia, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF).

I ett aspekt gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte for behandling eller forebygging av en tilstand forbundet med jernmangel i et subjekt hvor fremgangsmåten omfatter administrering til subjektet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). I et spesielt aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å forbedre jernprosesseringen i et subjekt hvor fremgangsmåten omfatter administrering til subjektet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). En fremgangsmåte for behandling eller forebygging av en tilstand forbundet med svekket tilgjengelighet på jern i et subjekt tilveiebringes også, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til subjektet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). In one aspect, the invention relates to a method for treating or preventing a condition associated with iron deficiency in a subject, wherein the method comprises administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). In a particular aspect, the invention provides a method of improving iron processing in a subject wherein the method comprises administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). Also provided is a method of treating or preventing a condition associated with impaired availability of iron in a subject, the method comprising administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF).

I andre utførelser gjelder oppfinnelsen en fremgangsmåte for å overvinne cytokininduserte virkninger i et subjekt. Nærmere bestemt tilveiebringer oppfinnelsen i ett aspekt en fremgangsmåte for å overvinne cytokinundertrykking av EPO-dannelsen i et subjekt, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til subjektet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). Oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte for å overvinne cytokinundertrykking av tilgjengeligheten av jern i et individ, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). I et annet aspekt omfatter den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for behandling eller forebygging av cytokinassosiert anemi i et individ, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). Fremgangsmåter for å øke EPO-dannelsen i nærvær av et cytokin i et subjekt, hvor fremgangsmåtene omfatter administrering til subjektet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF) tilveiebringes også. I spesifikke utførelser er cytokinet utvalgt fra gruppen som består av TNF- α og IL-1 β. In other embodiments, the invention relates to a method for overcoming cytokine-induced effects in a subject. More specifically, in one aspect, the invention provides a method of overcoming cytokine suppression of EPO formation in a subject, the method comprising administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). The invention further provides a method of overcoming cytokine suppression of iron availability in a subject, the method comprising administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). In another aspect, the present invention comprises a method for treating or preventing cytokine-associated anemia in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). Also provided are methods of increasing EPO formation in the presence of a cytokine in a subject, the methods comprising administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). In specific embodiments, the cytokine is selected from the group consisting of TNF-α and IL-1β.

I ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for reduksjon av en cytokininduserte VCAM-ekspresjonen i et subjekt, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til subjektet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). I et spesifikt aspekt er cytokinet TNF- α eller IL-1 β. I ett aspekt gjelder fremgangsmåten reduksjon av cytokinindusert VCAM-ekspresjon i endotelceller i et individ. I et annet aspekt har individet en tilstand utvalgt fra gruppen som består av en betennelsessykdom, en autoimmun sykdom og anemi forbundet med kronisk sykdom. In one aspect, the invention provides a method for reducing a cytokine-induced VCAM expression in a subject, the method comprising administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). In a specific aspect, the cytokine is TNF-α or IL-1β. In one aspect, the method relates to the reduction of cytokine-induced VCAM expression in endothelial cells in an individual. In another aspect, the individual has a condition selected from the group consisting of an inflammatory disease, an autoimmune disease, and anemia associated with chronic disease.

I et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for reduksjon av cytokinindusert E-selektinekspresjon i et subjekt, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til subjektet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor. I ett spesifikt aspekt er cytokinet TNF- α eller IL-1 β. I ett aspekt gjelder fremgangsmåten reduksjon av cytokinindusert E-selektinekspresjon i endotelceller i et individ. I et annet aspekt har individet en tilstand utvalgt fra gruppen som består av betennelsessykdom, autoimmun sykdom og anemi forbundet med kronisk sykdom. In another aspect, the invention provides a method for reducing cytokine-induced E-selectin expression in a subject, the method comprising administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor. In one specific aspect, the cytokine is TNF-α or IL-1β. In one aspect, the method relates to the reduction of cytokine-induced E-selectin expression in endothelial cells in an individual. In another aspect, the individual has a condition selected from the group consisting of inflammatory disease, autoimmune disease, and anemia associated with chronic disease.

Oppfinnelsen tilveiebringer forskjellige fremgangsmåter for å regulere/forsterke prosessering og metabolisme av jern. I ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter for å forhøye transport, opptak, anvendelse og absorpsjon av jern i et subjekt, hvor hver av disse fremgangsmåtene omfatter administrering til subjektet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). I spesielle utførelser tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter for å forhøye transferrinekspresjon, transferrinreseptorekspresjon, IRP-2-ekspresjon, ferritinekspresjon, ceruloplasminekspresjon, NRAMP2-ekspresjon, sproutinekspresjon og ALAS-2-ekpsresjon i et subjekt hvor hver av disse fremgangsmåtene omfatter administrering til subjektet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). I andre utførelser tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter for å redusere hepcidinekspresjon, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til subjektet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). Fremgangsmåter for å forhøye hemesyntesen i et subjekt ved å administrere subjektet en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF) tilveiebringes også. The invention provides various methods to regulate/enhance the processing and metabolism of iron. In one aspect, the invention provides methods of increasing the transport, uptake, utilization and absorption of iron in a subject, each of said methods comprising administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). In particular embodiments, the invention provides methods of increasing transferrin expression, transferrin receptor expression, IRP-2 expression, ferritin expression, ceruloplasmin expression, NRAMP2 expression, sproutin expression and ALAS-2 expression in a subject, each of these methods comprising administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). In other embodiments, the invention provides methods of reducing hepcidin expression, the method comprising administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF). Methods of increasing heme synthesis in a subject by administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF) are also provided.

I visse aspekter omfatter oppfinnelsen fremgangsmåter for å forhøye jernnivået i serum, forhøye transferrinmetningen, forhøye nivået av løselig transferrinreseptor og forhøye ferritinnivåer i serum hos et individ hvor fremgangsmåtene omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). I nok et aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å forhøye jerntransporten til beinmarg i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer alfaunderenheten av hypoksiinduserbar faktor (HIF). In certain aspects, the invention includes methods of increasing serum iron levels, increasing transferrin saturation, increasing soluble transferrin receptor levels, and increasing serum ferritin levels in an individual, the methods comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF ). In yet another aspect, the invention provides a method of increasing iron transport to bone marrow in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes the alpha subunit of hypoxia-inducible factor (HIF).

I ett aspekt benyttes de foreliggende fremgangsmåtene for behandling av eller fremstilling av et medikament for et subjekt, fortrinnsvis et menneske, som har en av lidelsene eller tilstandene som diskuteres heri. Det bør forstås at forskjellige parametere forbundet med kliniske tilstander varierer avhengig av alder, kjønn, osv. I ett aspekt har individet et ferritinnivå i serum som ligger under normalområdet, for eksempel under 50-200 μg/l; således kan et individ med et ferritinnivå i serum som er under 200 ng/ml, under 150 ng/ml, under 100 ng/ml, under 75 ng/ml og under 50 ng/ml være et egnet individ for behandling med fremgangsmåtene eller anvendelse av medikamentene som tilveiebringes av den foreliggende oppfinnelsen. Alternativt kan et egnet individ påvises ved å påvise en total jernbindende kapasitet (TIBC) som ligger under normalområdet, for eksempel mindre enn TIBC 300-360 μg/dl. In one aspect, the present methods are used for treating or manufacturing a drug for a subject, preferably a human, having one of the disorders or conditions discussed herein. It should be understood that various parameters associated with clinical conditions vary depending on age, sex, etc. In one aspect, the subject has a serum ferritin level that is below the normal range, for example below 50-200 μg/l; thus, an individual with a serum ferritin level that is below 200 ng/ml, below 150 ng/ml, below 100 ng/ml, below 75 ng/ml and below 50 ng/ml may be a suitable individual for treatment with the methods or use of the drugs provided by the present invention. Alternatively, a suitable individual can be demonstrated by demonstrating a total iron binding capacity (TIBC) that is below the normal range, for example less than TIBC 300-360 μg/dl.

I en annen utførelse har individet et jernnivå i serum som ligger under normalområdet, for eksempel under et jernnivå i serum på 50-150 μg/dl. Andre egnede parametere for påvisning av egnede individer omfatter målinger av transferrinmetning på under 30-50%, måling av et sideroblastnivå i beinmarg på under 40-60% og et hemoglobinnivå på under tilnærmet 10 til 11 g/dl. Hvilke som helst av de ovenfor beskrevne parametere måles, for eksempel som i standard hematologiske analyser, kjemisk blodanalyser og analyse av komplett blodtall (CBC), typisk presentert som en måling av flere blodparametere og for eksempel erholdt ved analyse av blod i et automatisk instrument som for eksempel måler det totale antallet røde blodceller, det totale antallet hvite blodceller, blodplatetallet og den relative andelen røde blodceller. Målingen kan utføres ved ethvert standardmiddel for måling av hematologisk og/eller biokjemisk blodanalyse, innbefattet for eksempel automatiske systemer så som CELL DYN 4000-analyseapparatet (Abbott Laboratories, Abbott Park, IL), Coulter GenS-analyseapparatet (Beckman Coulter, Inc., Fullerton, CA) eller ADVIA 120-analyseapparatet fra Bayer (Bayer Healthcare AG, Leverkusen, Tyskland), osv. In another embodiment, the individual has a serum iron level that is below the normal range, for example below a serum iron level of 50-150 μg/dl. Other suitable parameters for the detection of suitable individuals include measurements of transferrin saturation of less than 30-50%, measurement of a sideroblast level in bone marrow of less than 40-60% and a hemoglobin level of less than approximately 10 to 11 g/dl. Any of the parameters described above are measured, for example, as in standard hematological analyses, chemical blood analyzes and complete blood count (CBC) analysis, typically presented as a measurement of several blood parameters and obtained, for example, by analyzing blood in an automated instrument that for example, it measures the total red blood cell count, the total white blood cell count, the platelet count, and the relative proportion of red blood cells. The measurement can be performed by any standard means of measuring hematological and/or biochemical blood analysis, including, for example, automated systems such as the CELL DYN 4000 analyzer (Abbott Laboratories, Abbott Park, IL), the Coulter GenS analyzer (Beckman Coulter, Inc., Fullerton , CA) or the ADVIA 120 analyzer from Bayer (Bayer Healthcare AG, Leverkusen, Germany), etc.

I ett aspekt omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for behandling eller forebygging av jernmangel i et subjekt, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α, hvorved jernmangel i subjektet behandles eller forebygges. I ytterligere aspekter er jernmangelen en funksjonell jernmangel; den er forbundet med anemi; den er forbundet med en lidelse utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en infeksjon, en immunsviktlidelse og en neoplastisk lidelse; eller den er forbundet med en lidelse utvalgt fra gruppen som består av anemi forbundet med kronisk sykdom, jernmangelanemi (IDA) og mikrocyttisk anemi. In one aspect, the invention comprises a method for treating or preventing iron deficiency in a subject, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α, whereby iron deficiency in the subject is treated or prevented. In further aspects, the iron deficiency is a functional iron deficiency; it is associated with anemia; it is associated with a disorder selected from the group consisting of an inflammation, an infection, an immunodeficiency disorder, and a neoplastic disorder; or it is associated with a disorder selected from the group consisting of anemia associated with chronic disease, iron deficiency anemia (IDA), and microcytic anemia.

Et individ ifølge oppfinnelsen kan være et individ med enhver klinisk akseptert standardmåling som tyder på jernmangel eller risiko for utvikling av jernmangel. I visse utførelser har for eksempel individet et lavt ferritinnivå i serum (<30 ng/ml) eller redusert % transferrinmetning, for eksempel mindre enn 16% (for voksne). Ferritinniåver i serum som er under 50 ng/ml, under 40 ng/ml, under 30 ng/ml og under 20 ng/ml omfattes spesifikt. Det bør bemerkes at dersom et individ har eller er utsatt for å utvikle en jernmangel som er funksjonell jernmangel, kan ferritinnivået i serum være høyere enn normalområdet, for eksempel 200 ng/ml og høyere. Jernmangel kan observeres ved forekomst av jernbegrenset/jernsviktende erytropoiese (svekket hemoglobinsyntese, typisk observert dersom % transferrinmetning ligger under 15 til 20%). Disse jernparametrene kan måles ved anvendelse av enhver standard CBC-analyse eller biokjemisk analyse som er beskrevet ovenfor og/eller ved anvendelse av automatiske innretninger som mer spesifikt er rettet mot jernanalyse, for eksempel settene Unimate 5 Iron og Unimate 7 UIBC (Roche, Sveits). An individual according to the invention can be an individual with any clinically accepted standard measurement that indicates iron deficiency or risk of developing iron deficiency. In certain embodiments, for example, the subject has a low serum ferritin level (<30 ng/ml) or reduced % transferrin saturation, for example less than 16% (for adults). Serum ferritin levels below 50 ng/ml, below 40 ng/ml, below 30 ng/ml and below 20 ng/ml are specifically included. It should be noted that if an individual has or is at risk of developing an iron deficiency that is functional iron deficiency, the serum ferritin level may be higher than the normal range, for example 200 ng/ml and higher. Iron deficiency can be observed in the presence of iron-limited/iron-deficient erythropoiesis (impaired hemoglobin synthesis, typically observed if % transferrin saturation is below 15 to 20%). These iron parameters can be measured using any standard CBC assay or biochemical assay described above and/or using automated devices more specifically aimed at iron analysis, such as the Unimate 5 Iron and Unimate 7 UIBC kits (Roche, Switzerland) .

Et individ som kan dra nytte av de foreliggende fremgangsmåtene for behandling eller forebygging kan være et individ som har eller er utsatt for å få jernmangelanemi, for eksempel et individ med en transferrinmetningsprosent på 10-15% eller under 10%. An individual who may benefit from the present methods of treatment or prevention may be an individual who has or is susceptible to iron deficiency anemia, for example an individual with a transferrin saturation percentage of 10-15% or less than 10%.

I ett aspekt vil individet som har eller er utsatt for å få jernmangel ha eller være utsatt for å få funksjonell jernmangel. Et hemoglobininnhold i retikulocyttene på mindre enn 28 pikogram/celle vil indikere en slik tilstand. I et annet aspekt viser individet som har eller er utsatt for å få funksjonell jernmangel mer enn 5% hypokrome røde blodceller. In one aspect, the individual who has or is susceptible to iron deficiency will have or is susceptible to functional iron deficiency. A hemoglobin content in the reticulocytes of less than 28 picograms/cell will indicate such a condition. In another aspect, the subject who has or is susceptible to functional iron deficiency exhibits more than 5% hypochromic red blood cells.

I visse utførelser er individet et individ som har eller som er utsatt for å få anemi forbundet med kronisk sykdom. Et slikt individ kan vise en mild eller moderat anemi, for eksempel et hemoglobinnivå på omkring 10-13 g/dl, nærmere bestemt 10-11 g/dl. I andre utførelser viser individet en mer akutt anemi, for eksempel et hemoglobinnivå som er under 10 g/dl innbefattet et nivå under 5 g/dl og nivåer under 3 g/dl. I noen utførelser viser individet som har eller er utsatt for å få anemi forbundet med kronisk sykdom unormaliteter i jernfordelingen. Slike unormaliteter kan for eksempel være et jernnivå i serum som er under omkring 60 μg/dl eller et ferritinnivå i serum som er over det normale området, for eksempel over 200 ng/ml, over 300 ng/ml eller over 400 ng/ml. In certain embodiments, the subject is an individual who has or is at risk of developing anemia associated with chronic disease. Such an individual may show a mild or moderate anaemia, for example a hemoglobin level of around 10-13 g/dl, more precisely 10-11 g/dl. In other embodiments, the individual exhibits a more acute anemia, for example, a hemoglobin level that is below 10 g/dl including a level below 5 g/dl and levels below 3 g/dl. In some embodiments, the subject who has or is susceptible to anemia associated with chronic disease exhibits abnormalities in iron distribution. Such abnormalities may be, for example, a serum iron level below about 60 μg/dl or a serum ferritin level above the normal range, for example above 200 ng/ml, above 300 ng/ml or above 400 ng/ml.

I visse aspekter kan individet ha eller være utsatt for å få mikrocytisk anemi. Et slikt individ kan for eksempel vise et gjennomsnittlig blodcellevolum på mindre enn 80 femtoliter, for eksempel målt som del av en fullstendig blodtallsanalyse. I andre aspekter har individet et gjennomsnittlig blodcellevolum som er mindre enn den normale verdien på 90 /- 8 femtoliter. Individet kan i forskjellige aspekter ha et redusert gjennomsnittlig cellulært hemoglobinnivå, for eksempel et gjennomsnittlig cellulært hemoglobinnivå på mindre enn 30 /- 3 pikogram hemoglobin/celle; eller en redusert gjennomsnittlig cellulær hemoglobinkonsentrasjon, for eksempel en gjennomsnittlig cellulær hemoglobinkonsentrasjon som er mindre enn 33 /- 2%. In certain aspects, the subject may have or be susceptible to microcytic anemia. Such an individual may, for example, show an average blood cell volume of less than 80 femtoliters, for example measured as part of a complete blood count. In other aspects, the individual has an average blood cell volume that is less than the normal value of 90 /- 8 femtoliters. The individual may in various aspects have a reduced average cellular hemoglobin level, for example an average cellular hemoglobin level of less than 30 /- 3 picograms of hemoglobin/cell; or a reduced mean cellular hemoglobin concentration, for example a mean cellular hemoglobin concentration of less than 33 /- 2%.

En fremgangsmåte for behandling eller forebygging av funksjonell jernmangel i et individ som omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α, hvorved funksjonell jernmangel behandles eller forebygge, tilveiebringes også. A method for treating or preventing functional iron deficiency in an individual comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α, thereby treating or preventing functional iron deficiency, is also provided.

I en utførelse tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for regulering eller forsterking av jernmetabolismen eller en metabolsk prosess som omfatter jern i et individ, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α, hvorved jernmetabolismen eller prosessen som er forbundet med jernmetabolisme reguleres eller forsterkes i individet. I en annen utførelse tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for regulering eller forsterking av en prosess som inngår i jernmetabolismen utvalgt fra gruppen som består av jernopptak, jernabsorpsjon, jerntransport, jernlagring, jernprosessering, jernmobilisering og jernutnyttelse, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α, hvorved prosessen forbundet med jernmetabolismen reguleres eller forsterkes i individet. In one embodiment, the present invention provides a method for regulating or enhancing iron metabolism or a metabolic process involving iron in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α, whereby the iron metabolism or process that is associated with iron metabolism is regulated or enhanced in the individual. In another embodiment, the invention provides a method for regulating or enhancing a process included in iron metabolism selected from the group consisting of iron uptake, iron absorption, iron transport, iron storage, iron processing, iron mobilization and iron utilization, wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α, whereby the process associated with iron metabolism is regulated or enhanced in the individual.

En fremgangsmåte for å forhøye jernabsorpsjonen i et individ, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α og derved forhøyer jernabsorpsjonen i individet, tilveiebringes også heri. I visse aspekter er jernabsorpsjonen i tarmen; absorpsjonen er av jern i kosten; eller den skjer i enterocytter i tolvfingertarmen. Also provided herein is a method of increasing iron absorption in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α and thereby increases iron absorption in the individual. In certain aspects, iron absorption is in the intestine; the absorption is of iron in the diet; or it occurs in enterocytes in the duodenum.

De følgende fremgangsmåtene omfattes også heri: En fremgangsmåte for å forsterke jerntransporten i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α og derved gir forhøyet jerntransport i individet; en fremgangsmåte for å øke jernlagrene i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α og derved øker jernlagringen i individet; en fremgangsmåte for å øke jernopptaket i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α og derved gir økt jernopptak i individet; en fremgangsmåte for å forhøye jernprosesseringen i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α og derved gir forhøyet jernprosessering i individet; en fremgangsmåte for forhøyet jernmobilisering i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α og derved gir forhøyet jernmobilisering i individet; og en fremgangsmåte for å forhøye jernutnyttelsen i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α og derved gir forhøyet jernutnyttelse i individet. The following methods are also included herein: A method for enhancing iron transport in an individual, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α and thereby provides increased iron transport in the individual; a method of increasing iron stores in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α and thereby increases iron storage in the individual; a method for increasing iron uptake in an individual, wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound which stabilizes HIF α and thereby increases iron uptake in the individual; a method for increasing iron processing in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α and thereby provides increased iron processing in the individual; a method for increased iron mobilization in an individual wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α and thereby provides increased iron mobilization in the individual; and a method for increasing iron utilization in an individual, wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound which stabilizes HIF α and thereby provides increased iron utilization in the individual.

I en utførelse omfatter oppfinnelsen er fremgangsmåte for å forhøye tilgangen på jern for erytropoiese i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α og derved gir forhøyet tilgang på jern for erytropoiese i individet. I forskjellige utførelser er den forhøyede tilgangen på jern for erytropoiese en forhøyet tilgang på jern for hemesyntese; en forhøyet tilgang på jern for hemoglobinproduksjon; eller en forhøyet tilgang på jern for dannelse av røde blodceller. In one embodiment, the invention comprises a method for increasing the supply of iron for erythropoiesis in an individual, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α and thereby provides an increased supply of iron for erythropoiesis in the individual. In various embodiments, the increased supply of iron for erythropoiesis is an increased supply of iron for heme synthesis; an increased supply of iron for hemoglobin production; or an increased supply of iron for the formation of red blood cells.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre fremgangsmåter for regulering av ekspresjonen av jernregulerende faktorer i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α og derved regulerer ekspresjonen av metabolske faktorer for jern i individet. The invention further provides methods for regulating the expression of iron regulatory factors in an individual, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α and thereby regulates the expression of metabolic factors for iron in the individual.

Fremgangsmåter for å forhøye ekspresjonen av visse jernregulerende faktorer omfattes heri, innbefattet: En fremgangsmåte for å forhøye transferrinreseptorekspresjonen i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at ekspresjonen av transferrinekspresjonen forhøyes i individet; en fremgangsmåte for å forhøye transferrinekspresjonen i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at transferrinekspresjonen forhøyes i individet; en fremgangsmåte for forhøye ceruloplasminekspresjonen i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at ceruloplasminekspresjonen forhøyes i individet; en fremgangsmåte for å forhøye NRAMP2 (slc11a2) -ekspresjonen i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at NRAMP2-ekspresjonen forhøyes i individet; en fremgangsmåte for å forhøye ekspresjonen av cytokrom b reduktase 1 i tolvfingertarmen i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at ekspresjonen av cytokrom b reduktase 1 i individets tolvfingertarm forhøyes; og en fremgangsmåte for å forhøye 5-aminolevulinatsyntaseekspresjonen i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at 5-aminolevulinatsyntaseekspresjonen i individet forhøyes. Methods of increasing the expression of certain iron regulatory factors are encompassed herein, including: A method of increasing transferrin receptor expression in an individual wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the expression of transferrin expression is increased in the individual; a method of increasing transferrin expression in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that transferrin expression is increased in the individual; a method of increasing ceruloplasmin expression in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that ceruloplasmin expression is increased in the individual; a method of increasing NRAMP2 (slc11a2) expression in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α such that NRAMP2 expression is increased in the individual; a method for increasing the expression of cytochrome b reductase 1 in the duodenum of an individual, wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the expression of cytochrome b reductase 1 in the individual's duodenum is increased; and a method for increasing 5-aminolevulinate synthase expression in an individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that 5-aminolevulinate synthase expression in the individual is increased.

I en utførelse tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å øke jerninnholdet i serum hos et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α og derved forhøyer jerninnholdt i individets serum. I visse utførelser er individet et menneske og jernnivået i serum forhøyes til en verdi på mellom 50 og 150 μg/dl. In one embodiment, the invention provides a method for increasing the iron content in the serum of an individual, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α and thereby increases the iron content in the individual's serum. In certain embodiments, the subject is a human and the serum iron level is elevated to a value between 50 and 150 μg/dl.

I et annet aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen fremgangsmåter for å forhøye den totale jernbindende kapasiteten (TIBC) i et individ. Fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at TIBC forhøyes i individet. I et foretrukket aspekt er individet et menneske og den totale jernbindende kapasiteten forhøyes til en verdi på mellom 300 og 360 μg/dl. In another aspect, the present invention provides methods for increasing the total iron binding capacity (TIBC) in an individual. The method comprises administering to the subject an effective amount of a compound that stabilizes HIF α such that TIBC is elevated in the subject. In a preferred aspect, the individual is a human and the total iron-binding capacity is increased to a value of between 300 and 360 μg/dl.

Fremgangsmåter og forbindelser for modulering av ferritinnivået i serum hos et individ tilveiebringes. I en spesiell utførelse er individet et menneske og ferritinnivået i serum forhøyes til over 15 μg/l. I en videre utførelse er individet en voksen mann og ferritinnivået i serum forhøyes til en verdi på omtrent 100 μg/l. I en annen utførelse er individet en voksen kvinne og ferritinnivået i serum forhøyes til et nivå på omtrent 30 μg/l. Methods and compounds for modulating serum ferritin levels in an individual are provided. In a particular embodiment, the individual is a human and the serum ferritin level is increased to above 15 μg/l. In a further embodiment, the individual is an adult male and the serum ferritin level is increased to a value of approximately 100 μg/l. In another embodiment, the subject is an adult female and the serum ferritin level is elevated to a level of approximately 30 μg/l.

I ett aspekt omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for å forhøye transferrinmetningen i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at transferrinmetningen forhøyes i individet. I ett aspekt forhøyes transferrinmetningen til over et nivå utvalgt fra gruppen som består av 10%, 15%, 20%, 30%, 40% og 50%. Den foreliggende oppfinnelsen omfatter fremgangsmåter for å øke prosent transferrinmetning i et individ. I en utførelse er individet et menneske og prosent transferrinmetning økes til en verdi på over 18%. I en annen utførelse økes prosent transferrinmetning til en verdi på mellom 25 og 50%. Prosent transferrin beregnes typisk ved anvendelse av formelen: (jern i serum)(100)/(TIBC). In one aspect, the invention comprises a method for increasing the transferrin saturation in an individual, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the transferrin saturation is increased in the individual. In one aspect, the transferrin loading is increased above a level selected from the group consisting of 10%, 15%, 20%, 30%, 40% and 50%. The present invention includes methods for increasing percent transferrin content in an individual. In one embodiment, the individual is a human and the percent transferrin content is increased to a value of over 18%. In another embodiment, the percent transferrin content is increased to a value of between 25 and 50%. Percent transferrin is typically calculated using the formula: (iron in serum)(100)/(TIBC).

Fremgangsmåter for å forhøye nivået av løselig transferrinreseptor i et individ hvor fremgangsmåtene omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at nivået av løselig transferrinreseptor i individet forhøyes, tilveiebringes også. Oppfinnelsen tilveiebringer videre fremgangsmåter for å forhøye den totale erytroide beinmargsmassen, målt for eksempel som nivået av transferrinreseptor i serum. I ett aspekt er individet et menneske og transferrinreseptornivået i serum forhøyes til fra 4 til 9 μg/l, målt ved en immunanalyse. Also provided are methods of increasing the level of soluble transferrin receptor in an individual, the methods comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the level of soluble transferrin receptor in the individual is increased. The invention further provides methods for increasing the total erythroid bone marrow mass, measured for example as the level of transferrin receptor in serum. In one aspect, the subject is a human and the serum transferrin receptor level is elevated to from 4 to 9 μg/l, as measured by an immunoassay.

En fremgangsmåte for å redusere hepcidinekspresjonen i et individ tilveiebringes, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at hepcidinekspresjonen i individet reduseres. A method for reducing hepcidin expression in an individual is provided, wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that hepcidin expression in the individual is reduced.

I en utførelse tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for behandling eller forebygging av en lidelse forbundet med jernmangel i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α, hvorved lidelsen som er forbundet med jernmangel i individet behandles eller forebygges. I en utførelse er jernmangelen funksjonell jernmangel. I forskjellige utførelser er lidelsen utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en inflammasjon, en immunsviktlidelse og en neoplastisk lidelse; eller den er utvalgt fra gruppen som består av anemi forbundet med kronisk sykdom, jernmangelanemi og mikrocyttisk anemi. In one embodiment, the invention provides a method for treating or preventing a disorder associated with iron deficiency in an individual, wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α, whereby the disorder associated with iron deficiency in the individual is treated or prevented . In one embodiment, the iron deficiency is functional iron deficiency. In various embodiments, the disorder is selected from the group consisting of an inflammation, an inflammation, an immunodeficiency disorder, and a neoplastic disorder; or it is selected from the group consisting of anemia associated with chronic disease, iron deficiency anemia, and microcytic anemia.

Oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å forsterke erytropoiesen i et individ som har eller er utsatt for å få jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at erytropoiesen i individet forsterkes. I et bestemt aspekt omfattes det at jernmangelen er funksjonell jernmangel. The invention provides a method for enhancing erythropoiesis in an individual who has or is susceptible to iron deficiency, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that erythropoiesis in the individual is enhanced. In a particular aspect, it is understood that the iron deficiency is functional iron deficiency.

Oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte for å forsterke erytropoiesen i et individ hvori individet har eller er utsatt for å få funksjonell jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at erytropoiesen i individet forsterkes. I forskjellige aspekter er den kroniske sykdommen utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en infeksjon, en immunsviktlidelse og en neoplastisk lidelse. The invention further provides a method for enhancing erythropoiesis in an individual in which the individual has or is susceptible to functional iron deficiency, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that erythropoiesis in the individual is enhanced. In various aspects, the chronic disease is selected from the group consisting of an inflammation, an infection, an immunodeficiency disorder, and a neoplastic disorder.

En fremgangsmåte for forsterking av erytropoiesen i et individ hvor individet har eller er utsatt for å få anemi forbundet med kronisk sykdom, tilveiebringes også, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at erytropoiesen i individet forsterkes. A method for enhancing erythropoiesis in an individual where the individual has or is susceptible to anemia associated with chronic disease is also provided, wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that erythropoiesis in the individual is enhanced .

I en utførelse omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for å forsterke erytropoiesen i et individ hvori individet ikke reagerer på EPO-behandling hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at erytropoiesen i individet forsterkes. In one embodiment, the invention comprises a method for enhancing erythropoiesis in an individual in which the individual does not respond to EPO treatment, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that erythropoiesis in the individual is enhanced.

En fremgangsmåte for behandling eller forebygging av anemi forbundet med kronisk sykdom i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at anemi forbundet med kronisk sykdom behandles eller forebygges i individet, tilveiebringes også. Det omfattes i forskjellige aspekter at anemien forbundet med kronisk sykdom er forbundet med en tilstand utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en infeksjon, en immunsviktlidelse og en neoplastisk lidelse. A method for treating or preventing anemia associated with chronic disease in an individual wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that anemia associated with chronic disease is treated or prevented in the individual is also provided. It is encompassed in various aspects that the anemia associated with chronic disease is associated with a condition selected from the group consisting of an inflammation, an infection, an immunodeficiency disorder, and a neoplastic disorder.

Oppfinnelsen omfatter spesifikt følgende: En fremgangsmåte for å forhøye retikulocyttinnholdet i et individ med en kronisk sykdom hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at retikulocyttnivået i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye hematokritten i et individ med en kronisk sykdom hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at individets hematokritt forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye hemoglobininnholdet i et individ med en kronisk sykdom hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at hemoglobininnholdt i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye antallet røde blodceller i et individ med en kronisk sykdom hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at antallet røde blodceller i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye det gjennomsnittlige blodcellevolumet i et individ med en kronisk sykdom hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at det gjennomsnittlige blodcellevolumet i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye den gjennomsnittlige hemoglobinmengden i blodcellene hos et individ med en kronisk sykdom hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at den gjennomsnittlige hemoglobinmengden i individets blodceller forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye jernkonsentrasjonen i serum i et individ med en kronisk sykdom hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at jernkonsentrasjonen i individets serum forhøyes; og en fremgangsmåte for å forhøye transferrinmetningen i et individ med en kronisk sykdom hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at transferrinmetningen i individet forhøyes. I alle disse fremgangsmåtene er den kroniske sykdommen i visse utførelser utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en infeksjon, en immunsviktlidelse og en neoplastisk lidelse; eller den er utvalgt fra gruppen som består av anemi forbundet med kronisk sykdom, anemi forbundet med jernmangel, jernmangel, funksjonell jernmangel og mikrocyttisk anemi. The invention specifically includes the following: A method for increasing the reticulocyte content in an individual with a chronic disease, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the reticulocyte level in the individual is increased; a method of increasing the hematocrit in an individual with a chronic disease, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the individual's hematocrit is increased; a method of increasing the hemoglobin content of an individual with a chronic disease, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the hemoglobin content of the individual is increased; a method of increasing the number of red blood cells in an individual with a chronic disease, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the number of red blood cells in the individual is increased; a method for increasing the average blood cell volume in an individual with a chronic disease, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the average blood cell volume in the individual is increased; a method of increasing the average amount of hemoglobin in the blood cells of an individual with a chronic disease, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the average amount of hemoglobin in the individual's blood cells is increased; a method of increasing the iron concentration in the serum of an individual with a chronic disease, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the iron concentration in the individual's serum is increased; and a method for increasing the transferrin saturation in an individual with a chronic disease, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the transferrin saturation in the individual is increased. In all of these methods, in certain embodiments, the chronic disease is selected from the group consisting of an inflammation, an infection, an immunodeficiency disorder, and a neoplastic disorder; or it is selected from the group consisting of anemia associated with chronic disease, anemia associated with iron deficiency, iron deficiency, functional iron deficiency and microcytic anemia.

Følgende fremgangsmåter tilveiebringes også: En fremgangsmåte for å forhøye retikulocyttnivået i et individ med jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at retikulocyttnivået i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye hematokritten i et individ med jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at hematokritt i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye hemoglobinnivået i et individ med jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at hemoglobinnivået i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å øke antallet røde blodceller i et individ med jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at antallet røde blodceller i individet i individet økes; en fremgangsmåte for å øke det gjennomsnittlige blodcellevolumet i et individ med jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at det gjennomsnittlige blodcellevolumet i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å øke det gjennomsnittlige hemoglobininnholdet i blodcellene hos et individ med jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at det gjennomsnittlige hemoglobinnivået i individets blodceller forhøyes; en fremgangsmåte for å øke jernkonsentrasjonen i serum hos et individ med jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at jernkonsentrasjonen i individets serum forhøyes; og en fremgangsmåte for å forhøye transferrinmetningen i et individ med jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at transferrinmetningen i individet forhøyes. I alle disse fremgangsmåtene er jernmangelen i visse utførelser en funksjonell jernmangel. The following methods are also provided: A method for increasing the reticulocyte level in an individual with iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the reticulocyte level in the individual is increased; a method of increasing the hematocrit of an iron-deficient individual, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the hematocrit of the individual is increased; a method of increasing the hemoglobin level in an individual with iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the hemoglobin level in the individual is increased; a method of increasing the number of red blood cells in an individual with iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the number of red blood cells in the individual in the individual is increased; a method of increasing the average blood cell volume in an individual with iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the average blood cell volume of the individual is increased; a method of increasing the average hemoglobin content in the blood cells of an individual with iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the average hemoglobin level in the individual's blood cells is increased; a method of increasing the iron concentration in the serum of an individual with iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the iron concentration in the individual's serum is increased; and a method for increasing the transferrin saturation in an individual with iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the transferrin saturation in the individual is increased. In all of these methods, in certain embodiments, the iron deficiency is a functional iron deficiency.

Følgende fremgangsmåter omfattes også: En fremgangsmåte for å forhøye retikulocyttnivået i et individ med funksjonell jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at retikulocyttnivået i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye hematokritten i et individ med funksjonell jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at hematokritt i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye hemoglobinnivået i et individ med funksjonell jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at hemoglobinnivået i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å øke antallet røde blodceller i et individ med funksjonell jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at antallet røde blodceller øker i individet; en fremgangsmåte for å forhøye det gjennomsnittlige blodcellevolumet i et individ med funksjonell jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at det gjennomsnittlige blodcellevolumet i individet forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye det gjennomsnittlige hemoglobinnivået i blodcellene hos et individ med funksjonell jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at det gjennomsnittlige hemoglobinnivået i individets blodceller forhøyes; en fremgangsmåte for å forhøye jernkonsentrasjonen i serum hos et individ med funksjonell jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at jernkonsentrasjonen i individets serum forhøyes; og en fremgangsmåte for å forhøye transferrinmetningen i et individ med funksjonell jernmangel hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at transferrinmetningen i individet forhøyes. The following methods are also included: A method for increasing the reticulocyte level in an individual with functional iron deficiency, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the reticulocyte level in the individual is increased; a method of increasing the hematocrit in an individual with functional iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the hematocrit of the individual is increased; a method for increasing the hemoglobin level in an individual with functional iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the hemoglobin level in the individual is increased; a method of increasing the number of red blood cells in an individual with functional iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the number of red blood cells increases in the individual; a method for increasing the average blood cell volume in an individual with functional iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the average blood cell volume in the individual is increased; a method for increasing the average hemoglobin level in the blood cells of an individual with functional iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the average hemoglobin level in the individual's blood cells is increased; a method for increasing the iron concentration in the serum of an individual with functional iron deficiency, the method comprising administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the iron concentration in the individual's serum is increased; and a method for increasing the transferrin saturation in an individual with functional iron deficiency, wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the transferrin saturation in the individual is increased.

I ett aspekt omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for å overvinne eller lindre følgene av en cytokinindusert svekkelse av erytropoiesen i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at følgene av den cytokininduserte svekkelsen av erytropoiesen i individet overvinnes eller lindres. I visse aspekter er den cytokininduserte svekkelsen av erytropoiesen undertrykkelse av EPO-produksjonen eller svekket jernmetabolisme. I en hvilken som helst av de ovenfor beskrevne fremgangsmåtene er cytokinet et inflammatorisk cytokin. I andre utførelser er cytokinet utvalgt fra gruppen som består av TNF- α, IL-1 β og IFN- γ. In one aspect, the invention comprises a method for overcoming or alleviating the effects of a cytokine-induced impairment of erythropoiesis in an individual, wherein the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the effects of the cytokine-induced impairment of erythropoiesis in the individual overcome or alleviated. In certain aspects, the cytokine-induced impairment of erythropoiesis is suppression of EPO production or impaired iron metabolism. In any of the methods described above, the cytokine is an inflammatory cytokine. In other embodiments, the cytokine is selected from the group consisting of TNF-α, IL-1β and IFN-γ.

Fremgangsmåter for å redusere cytokininduksjon av VCAM-1-ekspresjon og/eller E-selektinekspresjon tilveiebringes også hvor fremgangsmåten omfatter administrering til et individ med behov for dette av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at cytokininduksjon av VCAM-1-ekspresjon og/eller E-selektinekspresjon reduseres. Methods of reducing cytokine induction of VCAM-1 expression and/or E-selectin expression are also provided wherein the method comprises administering to an individual in need thereof an effective amount of a compound that stabilizes HIF α such that cytokine induction of VCAM-1 expression and/or E-selectin expression is reduced.

I en hvilken som helst av de ovenfor beskrevne fremgangsmåtene er cytokinet et inflammatorisk cytokin. I andre utførelser er cytokinet utvalgt fra gruppen som består av TNF- α, IL-1 β og IFN- γ. In any of the methods described above, the cytokine is an inflammatory cytokine. In other embodiments, the cytokine is selected from the group consisting of TNF-α, IL-1β and IFN-γ.

Fremgangsmåter for behandling eller forebygging av en lidelse forbundet med cytokinaktivitet i et individ hvor lidelsen er utvalgt fra gruppen som består av jernmangel, funksjonell jernmangel, jernmangelanemi, anemi forbundet med kronisk sykdom og mikrocyttisk anemi, tilveiebringes heri hvor fremgangsmåtene omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at lidelsen som er forbundet med cytokinaktivitet behandles eller forebygges. I en hvilken som helst av de ovenfor beskrevne fremgangsmåtene er cytokinet et inflammatorisk cytokin. I ytterligere utførelser er cytokinet utvalgt fra gruppen som består av TNF- α, IL-1 β og IFN- γ. Methods for treating or preventing a disorder associated with cytokine activity in an individual wherein the disorder is selected from the group consisting of iron deficiency, functional iron deficiency, iron deficiency anemia, anemia associated with chronic disease, and microcytic anemia are provided herein, wherein the methods comprise administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the disorder associated with cytokine activity is treated or prevented. In any of the methods described above, the cytokine is an inflammatory cytokine. In further embodiments, the cytokine is selected from the group consisting of TNF-α, IL-1β and IFN-γ.

Fremgangsmåter for behandling eller forebygging av en lidelse forbundet med cytokinaktivitet i et individ hvori lidelsen er forbundet med en tilstand utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en infeksjon, en immunsvikt og en neoplastisk lidelse, hvori fremgangsmåtene omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at lidelsen forbundet med cytokinaktivitet behandles eller forebygges, tilveiebringes også. I enhver av de ovenfor beskrevne fremgangsmåtene er cytokinet et inflammatorisk cytokin. I ytterligere utførelser er cytokinet utvalgt fra gruppen som består av TNF- α, IL-1 β og IFN- γ. Methods of treating or preventing a disorder associated with cytokine activity in an individual wherein the disorder is associated with a condition selected from the group consisting of an inflammation, an infection, an immunodeficiency, and a neoplastic disorder, wherein the methods comprise administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the disorder associated with cytokine activity is treated or prevented is also provided. In any of the methods described above, the cytokine is an inflammatory cytokine. In further embodiments, the cytokine is selected from the group consisting of TNF-α, IL-1β and IFN-γ.

I ett aspekt omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for å forhøye EPO-dannelsen i nærvær av et cytokin i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at EPO-dannelsen i individet forhøyes. En fremgangsmåte for behandling eller forebygging av mikrocytose i et individ hvor fremgangsmåten omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at mikrocytose i individet behandles eller forebygges, tilveiebringes også heri. I ytterligere aspekter er mikrocytosen forbundet med en lidelse utvalgt fra gruppen som består av kronisk sykdom, anemi forbundet med kronisk sykdom, jernmangel, funksjonell jernmangel og anemi forbundet med jernmangel. I en hvilken som helst av de ovenfor beskrevne fremgangsmåtene er cytokinet et inflammatorisk cytokin. I ytterligere utførelser er cytokinet utvalgt fra gruppen som består av TNF- α, IL-1 β og IFN- γ. In one aspect, the invention comprises a method for increasing EPO formation in the presence of a cytokine in an individual, where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that EPO formation in the individual is increased. A method for treating or preventing microcytosis in an individual where the method comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that microcytosis in the individual is treated or prevented is also provided herein. In further aspects, the microcytosis is associated with a disorder selected from the group consisting of chronic disease, anemia associated with chronic disease, iron deficiency, functional iron deficiency, and anemia associated with iron deficiency. In any of the methods described above, the cytokine is an inflammatory cytokine. In further embodiments, the cytokine is selected from the group consisting of TNF-α, IL-1β and IFN-γ.

I en hvilken som helst av de foreliggende fremgangsmåtene for behandling eller forebygging omfattes det at en forbindelse ifølge oppfinnelsen kan administreres som del av en kombinasjonsbehandling som i tillegg omfatter administrering av et annet terapeutisk middel, for eksempel EPO, jern og vitaminer, for eksempel B-vitaminer, osv. In any of the present methods for treatment or prevention, it is understood that a compound according to the invention can be administered as part of a combination treatment which additionally comprises the administration of another therapeutic agent, for example EPO, iron and vitamins, for example B- vitamins, etc.

Et sett som omfatter en forbindelse som stabiliserer HIF α og minst ett annet middel tilveiebringes heri. I ett aspekt tilveiebringes et tilleggsmiddel utvalgt fra gruppen som består av erytropoietin, jern og B-vitaminer, og likeså en farmasøytisk sammensetning som omfatter en forbindelse som stabiliserer HIF α og minst ett tilleggsmiddel utvalgt fra gruppen som består av erytropoietin, jern og B-vitaminer. A kit comprising a compound that stabilizes HIF α and at least one other agent is provided herein. In one aspect, there is provided an additional agent selected from the group consisting of erythropoietin, iron and B vitamins, and likewise a pharmaceutical composition comprising a compound that stabilizes HIF α and at least one additional agent selected from the group consisting of erythropoietin, iron and B vitamins .

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer forbindelser og fremgangsmåter for behandling eller forebygging av anemi forbundet med kronisk sykdom, hvori anemien forbundet med kronisk sykdom er forbundet med et forhøyet cytokinnivå. Nærmere bestemt tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter og forbindelser for anvendelse til å overvinne eller lindre følgende av cytokininduserte virkninger i et individ med forhøyet cytokinnivå, for eksempel cytokinundertrykking av EPO-dannelse, cytokinindusert ekspresjon av forskjellige celleadhesjonsfaktorer, osv. The present invention provides compounds and methods for treating or preventing anemia associated with chronic disease, wherein the anemia associated with chronic disease is associated with an elevated cytokine level. More specifically, the invention provides methods and compounds for use in overcoming or ameliorating the consequences of cytokine-induced effects in an individual with elevated cytokine levels, for example, cytokine suppression of EPO formation, cytokine-induced expression of various cell adhesion factors, etc.

I en utførelse tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter og forbindelser for å overvinne cytokinundertrykking av EPO-dannelse. Disse fremgangsmåtene og forbindelsene er anvendbare for å overvinne TNF α- og/eller IL-1 β-undertrykking av EPO-dannelse, målt ved for eksempel evnen til å overvinne TNF α- og/eller IL-1 βundertrykking av EPO-dannelse i dyrkede Hep3B-celler. In one embodiment, the invention provides methods and compounds for overcoming cytokine suppression of EPO formation. These methods and compounds are useful for overcoming TNF α and/or IL-1 β suppression of EPO formation, as measured by, for example, the ability to overcome TNF α and/or IL-1 β suppression of EPO formation in cultured Hep3B cells.

I en utførelse tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter og forbindelser for reduksjon av cytokinindusert forhøyelse av ekspresjonen av forskjellige celleadhesjonsfaktorer. Fremgangsmåtene og forbindelsene kan anvendes for å overvinne TNF α-, IL-1 β- og IFN- γ-indusert økning av ekspresjonen av adhesjonsfaktorer, for eksempel VCAM-1 og E-selektin, i endotelceller målt ved for eksempel en reduksjon av ekspresjonsnivået for VCAM-1 eller E-selektin i endotelceller (HUVEC, osv). In one embodiment, the invention provides methods and compounds for reducing cytokine-induced elevation of the expression of various cell adhesion factors. The methods and compounds can be used to overcome TNF α-, IL-1 β- and IFN-γ-induced increases in the expression of adhesion factors, for example VCAM-1 and E-selectin, in endothelial cells as measured by, for example, a decrease in the expression level of VCAM-1 or E-selectin in endothelial cells (HUVEC, etc).

Oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter og forbindelser for behandling eller forebygging av jernmangel i et individ. Nærmere bestemt kan de foreliggende fremgangsmåter og forbindelser anvendes for å forsterke jernmetabolismen eller behandle eller forebygge sykdommer og lidelser forbundet med svekket jernmetabolisme, for eksempel svekket opptak, lagring, prosessering, transport, mobilisering og utnyttelse av jern, osv. The invention provides methods and compounds for treating or preventing iron deficiency in an individual. More specifically, the present methods and compounds can be used to enhance iron metabolism or treat or prevent diseases and disorders associated with impaired iron metabolism, such as impaired uptake, storage, processing, transport, mobilization and utilization of iron, etc.

I ett aspekt modulerer fremgangsmåtene og forbindelsene ekspresjonen av faktorer som deltar i jernmetabolismen, for eksempel transport, utnyttelse, lagring, osv. Fremgangsmåtene og forbindelsene øker for eksempel ekspresjonen av transferrinreseptor målt ved for eksempel forhøyet ekspresjon av transferrinreseptor i leverceller (for eksempel Hep3B, HepG2), nyreceller (for eksempel HK-2) eller lymfocytter (for eksempel THP-1), eller ved forhøyet nivå av løselig transferrinreseptor i mennesker. De foreliggende fremgangsmåtene og forbindelsene forhøyer ceruloplasmingenekspresjonen målt ved for eksempel forhøyet genekspresjon i musenyreceller og i Hep3B-celler. I ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter og forbindelser som reduserer hepcidingenekspresjonen, for eksempel målt ved redusert genekspresjon av hepcidin i muselever. I nok et aspekt anvendes fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen til å øke ekspresjonen av faktorer, innbefattet NRAMP2, cytokrom b reduktase 1 i tolvfingertarmen, osv., målt ved for eksempel forhøyet genekspresjon i musetarm. De foreliggende fremgangsmåtene og forbindelsene øker ekspresjonen av 5-aminolevulinatsyntase, det første enzymet i reaksjonsveien for syntese av heme og det hastighetsbegrensende enzymet for hemesyntese, målt ved for eksempel forhøyet genekspresjon i musetarm. In one aspect, the methods and compounds modulate the expression of factors involved in iron metabolism, such as transport, utilization, storage, etc. The methods and compounds, for example, increase the expression of transferrin receptor as measured by, for example, elevated expression of transferrin receptor in liver cells (e.g., Hep3B, HepG2 ), kidney cells (for example HK-2) or lymphocytes (for example THP-1), or by elevated levels of soluble transferrin receptor in humans. The present methods and compounds increase ceruloplasmin gene expression as measured by, for example, increased gene expression in mouse kidney cells and in Hep3B cells. In one aspect, the invention provides methods and compounds that reduce hepcidin expression, for example as measured by reduced gene expression of hepcidin in mouse liver. In yet another aspect, methods and compounds of the present invention are used to increase the expression of factors, including NRAMP2, cytochrome b reductase 1 in the duodenum, etc., as measured by, for example, elevated gene expression in the mouse intestine. The present methods and compounds increase the expression of 5-aminolevulinate synthase, the first enzyme in the heme synthesis pathway and the rate-limiting enzyme for heme synthesis, as measured by, for example, elevated gene expression in mouse intestine.

De foreliggende fremgangsmåtene og forbindelsene kan anvendes for å forsterke jernmetabolismen. Nærmere bestemt forsterker de foreliggende fremgangsmåter og forbindelser jernmetabolismen, målt ved for eksempel forhøyet jernnivå i serum, forhøyet prosentandel transferrinmetning og redusert mikrocytose i en rottemodell for svekket jernmetabolisme. The present methods and compounds can be used to enhance iron metabolism. Specifically, the present methods and compounds enhance iron metabolism, as measured by, for example, elevated serum iron levels, elevated percent transferrin saturation, and decreased microcytosis in a rat model of impaired iron metabolism.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter og forbindelser for induksjon av forsterket erytropoiese. Nærmere bestemt forsterker de foreliggende fremgangsmåtene og forbindelsene erytropoiesen, målt ved for eksempel forhøyet retikulocyttall, hematokritt og antall røde blodceller i en rottemodell for svekket erytropoiese og i mennesker, eller målt ved for eksempel forhøyet hemoglobinnivå i en rottemodell for svekket erytropoiese. The present invention provides methods and compounds for the induction of enhanced erythropoiesis. More specifically, the present methods and compounds enhance erythropoiesis, as measured by, for example, elevated reticulocyte count, hematocrit and red blood cell count in a rat model of impaired erythropoiesis and in humans, or measured by, for example, elevated hemoglobin level in a rat model of impaired erythropoiesis.

De foreliggende fremgangsmåtene og forbindelsene reduserer mikrocytose målt ved for eksempel forhøyet gjennomsnittlig hemoglobinnivå i blodcellene og forhøyet gjennomsnittlig blodcellevolum i en rottemodell for svekket erytropoiese. The present methods and compounds reduce microcytosis as measured by, for example, increased mean hemoglobin level in blood cells and increased mean blood cell volume in a rat model of impaired erythropoiesis.

De foreliggende fremgangsmåtene omfatter administrering til et individ av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α. En slik stabilisering kan skje via for eksempel inhibering av HIF-hydroksylaseaktivitet. En foretrukket forbindelse ifølge oppfinnelsen er en forbindelse som inhiberer HIF-prolylhydroksylaseaktivitet. Inhiberingen kan være direkte eller indirekte, kompetitiv eller ikke-kompetitiv, osv. I forskjellige utførelser er en forbindelse ifølge oppfinnelsen utvalgt fra gruppen som består av 2-oksoglutaratlignende forbindelser, jerngelaterende forbindelser og prolinanaloger. I ett aspekt er en 2-oksoglutaratlignende forbindelse et heterosyklisk karbonylglysin med formel I, Ia eller Ib. I et annet aspekt er en jerngelaterende forbindelse en hydroksaminsyre med formel III. I spesielle utførelser som eksemplifisert heri, er forbindelsen forbindelse D. The present methods comprise administering to a subject an effective amount of a compound that stabilizes HIF α. Such stabilization can take place via, for example, inhibition of HIF hydroxylase activity. A preferred compound according to the invention is a compound which inhibits HIF-prolyl hydroxylase activity. The inhibition may be direct or indirect, competitive or non-competitive, etc. In various embodiments, a compound according to the invention is selected from the group consisting of 2-oxoglutarate-like compounds, iron-chelating compounds and proline analogues. In one aspect, a 2-oxoglutarate-like compound is a heterocyclic carbonyl glycine of formula I, Ia or Ib. In another aspect, an iron chelating compound is a hydroxamic acid of formula III. In particular embodiments as exemplified herein, the compound is compound D.

Eksempler på forbindelser ifølge oppfinnelsen omfatter [(1-klor-4-hydroksyisokinolin-3-karbonyl)amino]eddiksyre (forbindelse A), [(4-hydroksy-7-fenoksyisokinolin-3-karbonyl)amino]eddiksyre (forbindelse B), [(4-hydroksy-7-fenylsulfanylisokinolin-3-karbonyl)amino]eddiksyre (forbindelse C) og 3-{[4-(3,3-dibenzylureido)benzensulfonyl]-[2-(4-metoksyfenyl)etyl]amino}-N-hydroksypropionamid (forbindelse D). Ytterligere forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen og fremgangsmåter for påvisning av andre forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen, tilveiebringes nedenfor. Examples of compounds according to the invention include [(1-chloro-4-hydroxyisoquinoline-3-carbonyl)amino]acetic acid (compound A), [(4-hydroxy-7-phenoxyisoquinoline-3-carbonyl)amino]acetic acid (compound B), [(4-hydroxy-7-phenylsulfanylisoquinoline-3-carbonyl)amino]acetic acid (compound C) and 3-{[4-(3,3-dibenzylureido)benzenesulfonyl]-[2-(4-methoxyphenyl)ethyl]amino} -N-Hydroxypropionamide (compound D). Additional compounds of the present invention and methods for detecting other compounds of the present invention are provided below.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE BRIEF DESCRIPTION OF THE FIGURES

Figurene 1A og 1B beskriver resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen overvinner de undertrykkende virkningene av TNF- α på EPO-dannelse. Figures 1A and 1B describe results showing that methods and compounds of the present invention overcome the suppressive effects of TNF-α on EPO formation.

Figurene 2A og 2B viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen overvinner de undertrykkende virkningene av TNF- α på EPO-dannelse i celler som på forhånd er behandlet med TNF- α. Figures 2A and 2B show results showing that methods and compounds of the present invention overcome the suppressive effects of TNF-α on EPO formation in cells pretreated with TNF-α.

Figurene 3A og 3B viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen overvinner de undertrykkende virkningene av IL-1 β på EPO-dannelse. Figures 3A and 3B show results showing that methods and compounds of the present invention overcome the suppressive effects of IL-1β on EPO formation.

Figurene 4A og 4B viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen overvinner de undertrykkende virkningene av IL-1 β på EPO-dannelse i celler som på forhånd er behandlet med IL-1 β. Figures 4A and 4B show results showing that methods and compounds of the present invention overcome the suppressive effects of IL-1β on EPO formation in cells pretreated with IL-1β.

Figur 5 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen reduserer VCAM-1-ekspresjonen som er forbundet med TNF- α. Figure 5 shows results showing that methods and compounds according to the present invention reduce VCAM-1 expression associated with TNF-α.

Figurene 6A, 6B og 6C viser resultater som viser forhøyet ekspresjon av transferrinreseptor og jerntransportør (figur 6A), jerntransport tarmprotein (figur 6B) og 5-aminolevulinatsyntase (figur 6C) etter behandling av mus med forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Figures 6A, 6B and 6C show results showing elevated expression of transferrin receptor and iron transporter (Figure 6A), iron transport intestinal protein (Figure 6B) and 5-aminolevulinate synthase (Figure 6C) after treatment of mice with compounds according to the present invention.

Figur 7 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga et økt retikulocyttap i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 7 shows results showing that methods and compounds according to the present invention produced an increased reticulocyte loss in an animal model for anemia associated with chronic disease.

Figur 8 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga økt hematokritt i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 8 shows results showing that methods and compounds according to the present invention increased hematocrit in an animal model for anemia associated with chronic disease.

Figur 9 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga forhøyet hemoglobinnivå i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 9 shows results showing that methods and compounds according to the present invention produced elevated hemoglobin levels in an animal model for anemia associated with chronic disease.

Figur 10 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga et forhøyet antall røde blodceller i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 10 shows results showing that methods and compounds of the present invention produced an elevated number of red blood cells in an animal model of anemia associated with chronic disease.

Figur 11 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga redusert mikrocytose i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 11 shows results showing that methods and compounds according to the present invention produced reduced microcytosis in an animal model for anemia associated with chronic disease.

Figur 12 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga økt gjennomsnittlig hemoglobininnhold i blodceller og forbedret hypokromi i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 12 shows results showing that methods and compounds according to the present invention increased the average hemoglobin content in blood cells and improved hypochromia in an animal model for anemia associated with chronic disease.

Figur 13 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga økt hematokritt i normale dyr og i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 13 shows results showing that methods and compounds according to the present invention increased hematocrit in normal animals and in an animal model for anemia associated with chronic disease.

Figur 14 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga forhøyet hemoglobinnivå i normale dyr og i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 14 shows results showing that methods and compounds according to the present invention produced elevated hemoglobin levels in normal animals and in an animal model for anemia associated with chronic disease.

Figur 15 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga et økt antall røde blodceller i normale dyr og i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 15 shows results showing that methods and compounds according to the present invention produced an increased number of red blood cells in normal animals and in an animal model for anemia associated with chronic disease.

Figur 16 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga økt gjennomsnittlig blodcellevolum i normale dyr og i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 16 shows results showing that methods and compounds according to the present invention increased average blood cell volume in normal animals and in an animal model for anemia associated with chronic disease.

Figur 17 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga et forhøyet hemoglobinnivå i blodceller i normale dyr og i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 17 shows results showing that methods and compounds according to the present invention produced an elevated hemoglobin level in blood cells in normal animals and in an animal model for anemia associated with chronic disease.

Figurene 18A og 18B viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga forhøyet jernnivå i serum (figur 18A) og transferrinmetning (figur 18B) i normale dyr og i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figures 18A and 18B show results showing that methods and compounds of the present invention produced elevated serum iron levels (Figure 18A) and transferrin saturation (Figure 18B) in normal animals and in an animal model of anemia associated with chronic disease.

Figur 19 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga forhøyet genekspresjon av NRAMP2 (slc112a) og sproutin (CYBRD1, duodenal cytokrom b reduktase 1) i normale dyr og i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom. Figure 19 shows results showing that methods and compounds according to the present invention produced elevated gene expression of NRAMP2 (slc112a) and sproutin (CYBRD1, duodenal cytochrome b reductase 1) in normal animals and in an animal model of anemia associated with chronic disease.

Figur 20 viser resultater som viser forhøyet antall retikulocytter etter administrering av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen til friske mennesker. Figure 20 shows results showing elevated numbers of reticulocytes after administration of a compound according to the present invention to healthy humans.

Figur 21 viser resultater som viser forhøyet antall røde blodceller i friske mennesker administrert en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Figure 21 shows results showing increased numbers of red blood cells in healthy people administered a compound according to the present invention.

Figur 22 viser resultater som viser forhøyet nivå av løselig transferrinreseptor etter administrering av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen til friske mennesker. Figure 22 shows results showing elevated levels of soluble transferrin receptor after administration of a compound of the present invention to healthy humans.

Figur 23 viser resultater som viser redusert ferritinnivå i serum hos friske mennesker administrert en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Figure 23 shows results showing a reduced ferritin level in serum in healthy people administered a compound according to the present invention.

Figurene 24A og 24B viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen reduserte ekspresjonen av VCAM-1 og E-selektin forbundet med TNF- α. Figures 24A and 24B show results showing that methods and compounds of the present invention reduced the expression of VCAM-1 and E-selectin associated with TNF-α.

Figur 25 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen reduserte VCAM-1-ekspresjonen forbundet med TNF- α og IL-1 β. Figure 25 shows results showing that methods and compounds according to the present invention reduced VCAM-1 expression associated with TNF-α and IL-1β.

Figur 26 viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen reduserte E-selekinekspresjonen forbundet med TNF- α, IL-1 β og IFN- γ. Figure 26 shows results showing that methods and compounds according to the present invention reduced E-selectin expression associated with TNF-α, IL-1β and IFN-γ.

Figurene 27A og 27B viser resultater som viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen og IL-6 synergistisk ga et høyere EPO-nivå i hepatocytter. Figures 27A and 27B show results showing that methods and compounds according to the present invention and IL-6 synergistically produced a higher EPO level in hepatocytes.

BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN DESCRIPTION OF THE INVENTION

Før de foreliggende sammensetninger og fremgangsmåter beskrives, bør det forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til de spesielle metodologiene, fremgangsmåtene, cellelinjene, analysene og reagensene som beskrives, da disse kan variere. Det bør også forstås at terminologien som anvendes heri benyttes for å beskrive spesielle utførelser av den foreliggende oppfinnelsen, og ikke på noen måte er ment å begrense omfanget av den foreliggende oppfinnelsen, som beskrevet i de vedlagte krav. Before the present compositions and methods are described, it should be understood that the invention is not limited to the particular methodologies, methods, cell lines, assays and reagents described, as these may vary. It should also be understood that the terminology used herein is used to describe particular embodiments of the present invention, and is not intended in any way to limit the scope of the present invention, as described in the appended claims.

Det må bemerkes at som anvendt heri og i de vedlagte krav omfatter entallsformene "en" og "et" flere referanser, med mindre sammenhengen klart angir noe annet. Således omfatter for eksempel en henvisning til "et fragment" et stort antall slike fragmenter; en henvisning til "en forbindelse" er en henvisning til en av flere forbindelser og til ekvivalente forbindelser som beskrevet heri og som er kjent blant fagfolk, osv. It must be noted that as used herein and in the appended claims, the singular forms "a" and "an" include multiple references, unless the context clearly indicates otherwise. Thus, for example, a reference to "a fragment" includes a large number of such fragments; a reference to "a compound" is a reference to one of several compounds and to equivalent compounds as described herein and known to those skilled in the art, etc.

Med mindre annet er angitt, har alle tekniske og vitenskapelige begreper som anvendes heri den samme betydning som vanligvis benyttet av gjennomsnittsfagpersoner innen feltet som oppfinnelsen tilhører. Selv om alle fremgangsmåter og materialer som tilsvarer eller er ekvivalente med dem som beskrives heri kan anvendes ved utførelse eller utprøving av den foreliggende oppfinnelsen, er de foretrukne fremgangsmåter, innretninger og materialer nå beskrevet. Alle publikasjoner som siteres heri inkorporeres heri ved referanse i sin helhet for det formål å beskrive metodologiene, reagensene og verktøyene som er rapportert i de publikasjoner som kan anvendes i forbindelse med oppfinnelsen. Intet heri skal oppfattes som en innrømmelse av at oppfinnelsen ikke foregriper slike beskrivelser, grunnet tidligere oppdagelse. Unless otherwise indicated, all technical and scientific terms used herein have the same meaning as is usually used by average persons skilled in the field to which the invention belongs. Although all methods and materials corresponding to or equivalent to those described herein may be used in carrying out or testing the present invention, the preferred methods, devices and materials are now described. All publications cited herein are incorporated herein by reference in their entirety for the purpose of describing the methodologies, reagents and tools reported in those publications that may be used in connection with the invention. Nothing herein shall be construed as an admission that the invention does not preempt such descriptions, due to earlier discovery.

Utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen vil, dersom ikke annet er angitt, benytte konvensjonelle fremgangsmåter innen kjemi, biokjemi, molekylærbiologi, cellebiologi, genetikk, immunologi og farmakologi som ligger innen teknikkens stand. Slike teknikker er fullt ut forklart i litteraturen. Se for eksempel Gennaro, A.R., red. (1990) Remington's Pharmaceutical Sciences, 18. utgave, Mack Publishing Co.; Hardman, J.G., Limbird, L.E., og Gilman, A.G., red. (2001) The Pharmacological Basis of Therapeutics, 10. utgave, McGraw-Hill Co.; Colowick, S. et al., red., Methods In Enzymology, Academic Press, Inc.; Weir, D.M., og Blackwell, C.C., red. (1986) Handbook of Experimental Immunology, bindene I-IV, Blackwell Scientific Publications; Maniatis, T. et al., red. (1989) Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 2. utgave, bindene I-III, Cold Spring Harbor Laboratory Press; Ausubel, F.M. et al., red. (1999) Short Protocols in Molecular Biology, 4. utgave, John Wiley & Sons; Ream et al., red. (1998) Molecular Biology Techniques: An Intensive Laboratory Course, Academic Press; Newton, C.R., og Graham, A., red. (1997) PCR (Introduction to Biotechniques Series), 2. utgave, Springer Verlag. The implementation of the present invention will, unless otherwise stated, use conventional methods in chemistry, biochemistry, molecular biology, cell biology, genetics, immunology and pharmacology which are within the state of the art. Such techniques are fully explained in the literature. See for example Gennaro, A.R., ed. (1990) Remington's Pharmaceutical Sciences, 18th ed., Mack Publishing Co.; Hardman, J.G., Limbird, L.E., and Gilman, A.G., eds. (2001) The Pharmacological Basis of Therapeutics, 10th ed., McGraw-Hill Co.; Colowick, S. et al., eds., Methods In Enzymology, Academic Press, Inc.; Weir, D. M., and Blackwell, C. C., eds. (1986) Handbook of Experimental Immunology, Volumes I-IV, Blackwell Scientific Publications; Maniatis, T. et al., eds. (1989) Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 2nd Edition, Volumes I-III, Cold Spring Harbor Laboratory Press; Ausubel, F.M. et al., ed. (1999) Short Protocols in Molecular Biology, 4th edition, John Wiley &Sons; Ream et al., eds. (1998) Molecular Biology Techniques: An Intensive Laboratory Course, Academic Press; Newton, C.R., and Graham, A., eds. (1997) PCR (Introduction to Biotechniques Series), 2nd edition, Springer Verlag.

DEFINISJONER DEFINITIONS

Begrepet "anemi forbundet med kronisk sykdom" viser til enhver form for anemi som utvikles som en følge av for eksempel langvarig infeksjon, betennelse, neoplastiske lidelser, osv. Anemien som utvikles særpreges ofte ved en forkortet levetid for røde blodceller og sekvestrasjon av jern i makrofager, noe som fører til at en redusert mengde av jern er tilgjengelig for dannelse av nye røde blodceller. Tilstander forbundet med anemi forbundet med kronisk sykdom omfatter, men er ikke begrenset til, kronisk bakteriell endokarditt, osteomyelitt, revmatisk feber, ulcerøs kolitt og neoplastiske lidelser. Ytterligere tilstander omfatter andre sykdommer og lidelser forbundet med infeksjon, betennelse og neoplasi innbefattet for eksempel betennelsesinfeksjoner (for eksempel pulmonal abscess, tuberkulose, osteomyelitt, osv.), ikke infeksiøse betennelseslidelser (for eksempel revmatoid artritt, systemisk lupus erytrematose, Crohns sykdom, hepatitt, inflammatorisk tarmsykdom, osv.) og forskjellige kreftformer, tumorer og ondartede tilstander (for eksempel carcinom, sarkom, lymfom, osv). The term "anemia associated with chronic disease" refers to any form of anemia that develops as a result of, for example, long-term infection, inflammation, neoplastic disorders, etc. The anemia that develops is often characterized by a shortened lifespan of red blood cells and sequestration of iron in macrophages , which means that a reduced amount of iron is available for the formation of new red blood cells. Conditions associated with anemia associated with chronic disease include, but are not limited to, chronic bacterial endocarditis, osteomyelitis, rheumatic fever, ulcerative colitis, and neoplastic disorders. Additional conditions include other diseases and disorders associated with infection, inflammation, and neoplasia including, for example, inflammatory infections (eg, pulmonary abscess, tuberculosis, osteomyelitis, etc.), non-infectious inflammatory disorders (eg, rheumatoid arthritis, systemic lupus erythematosus, Crohn's disease, hepatitis, inflammatory bowel disease, etc.) and various cancers, tumors and malignant conditions (eg carcinoma, sarcoma, lymphoma, etc.).

Begrepene "lidelser" og "sykdommer" og "tilstander" benyttes om hverandre og viser til enhver tilstand som avviker fra det normale. The terms "disorders" and "diseases" and "conditions" are used interchangeably and refer to any condition that deviates from the normal.

Begrepet "erytropoietin" viser til ethvert rekombinant eller naturlig forekommende erytropoietin innbefattet for eksempel humant erytropoietin (GenBank aksesjonsbetegnelse AAA52400; Lin et al. (1985) Proc Natl Acad Sci USA 82: 7580-7584), det humane rekombinante erytropoietinet EPOETIN (Amgen, Inc., Thousand Oaks, CA), det humane rekombinante erytroropoietinet ARANESP (Amgen), det humane rekombinante erytropoietinet PROCRIT (Ortho Biotech Products, L.O., Raritan, NJ), osv. The term "erythropoietin" refers to any recombinant or naturally occurring erythropoietin including, for example, human erythropoietin (GenBank accession number AAA52400; Lin et al. (1985) Proc Natl Acad Sci USA 82: 7580-7584), the human recombinant erythropoietin EPOETIN (Amgen, Inc. ., Thousand Oaks, CA), the human recombinant erythropoietin ARANESP (Amgen), the human recombinant erythropoietin PROCRIT (Ortho Biotech Products, L.O., Raritan, NJ), etc.

Begrepet "HIF α" viser til alfaunderenheten av proteinet hypoksiindusert faktor. HIF α kan være ethvert humant protein eller et protein fra et annet pattedyr, eller et fragment derav, innbefattet humant HIF-1 α (Genbank aksesjonsbetegnelse Q16665), HIF-2 α (Genbank aksesjonsbetegnelse AAB41495) og HIF-3 α (Genbank aksesjonsbetegnelse AAD22668); muse-HIF-1 α (Genbank aksesjonsbetegnelse Q61221), -HIF-2 α (Genbank aksesjonsbetegnelse BAA20130 og AAB41496) og -HIF-3 α (Genbank aksesjonsbetegnelse AAC72734); rotte-HIF-1 α (Genbank aksesjonsbetegnelse CAA70701), -HIF-2 α (Genbank aksesjonsbetegnelse CAB96612) og -HIF-3 α (Genbank aksesjonsbetegnelse CAB96611); og HIF-1 α fra storfe (Genbank aksesjonsbetegnelse BAA78675). HIF α kan også være ethvert protein fra et ikke-pattedyr eller et fragment derav, innbefattet HIF-1 α fra Xenopus laevis (Genbank aksesjonsbetegnelse CAB96628), HIF-1 α fra Drosophila melanogaster (Genbank aksesjonsbetegnelse JC4851) og HIF-1 α fra høne (Genbank aksesjonsbetegnelse BAA34234). HIF α-gensekvenser kan også erholdes ved rutinemessige kloningsteknikker, for eksempel ved å anvende hele eller en del av en HIF α-gensekvens beskrevet ovenfor som en probe for gjenvinning og bestemmelse av sekvensen til et HIF α-gen i en annen art. The term "HIF α" refers to the alpha subunit of the protein hypoxia-inducible factor. HIF α can be any human protein or a protein from another mammal, or a fragment thereof, including human HIF-1 α (Genbank accession no. Q16665), HIF-2 α (Genbank accession no. AAB41495) and HIF-3 α (Genbank accession no. AAD22668 ); mouse HIF-1 α (Genbank accession no. Q61221), -HIF-2 α (Genbank accession no. BAA20130 and AAB41496) and -HIF-3 α (Genbank accession no. AAC72734); rat HIF-1 α (Genbank accession no. CAA70701), -HIF-2 α (Genbank accession no. CAB96612) and -HIF-3 α (Genbank accession no. CAB96611); and HIF-1 α from cattle (Genbank accession number BAA78675). HIF α can also be any non-mammalian protein or fragment thereof, including HIF-1 α from Xenopus laevis (Genbank accession number CAB96628), HIF-1 α from Drosophila melanogaster (Genbank accession number JC4851) and HIF-1 α from chicken (Genbank accession designation BAA34234). HIF α gene sequences can also be obtained by routine cloning techniques, for example by using all or part of a HIF α gene sequence described above as a probe for recovery and determination of the sequence of a HIF α gene in another species.

Fragmenter av HIF α omfatter områdene som er definert ved humant HIF-1 α fra aminosyre 401 til 603 (Huang et al., supra), aminosyre 531 til 575 (Jiang et al. (1997) J Biol Chem 272: 19253-19260), aminosyre 556 til 575 (Tanimoto et al., supra), aminosyre 557 til 571 (Srinivas et al. (1999) Biochem Biophys Res Commun 260: 557-561) og aminosyre 556 til 575 (Ivan og Kaelin (2001) Science 292: 464-468). Videre omfatter et fragment av HIF α ethvert fragment som inneholder minst én forekomst av motivet LXXLAP, for eksempel som dette opptrer i den native HIF α-sekvensen som L397TLLAP og L559EMLAP. I tillegg omfatter et fragment av HIF α ethvert fragment som bibeholder i det minste én funksjonell eller strukturell egenskap forbundet med HIF α. Fragments of HIF α include the regions defined by human HIF-1 α from amino acid 401 to 603 (Huang et al., supra), amino acid 531 to 575 (Jiang et al. (1997) J Biol Chem 272: 19253-19260) , amino acid 556 to 575 (Tanimoto et al., supra), amino acid 557 to 571 (Srinivas et al. (1999) Biochem Biophys Res Commun 260: 557-561) and amino acid 556 to 575 (Ivan and Kaelin (2001) Science 292 : 464-468). Furthermore, a fragment of HIF α includes any fragment containing at least one occurrence of the motif LXXLAP, for example as this occurs in the native HIF α sequence as L397TLLAP and L559EMLAP. In addition, a fragment of HIF α includes any fragment that retains at least one functional or structural property associated with HIF α.

Begrepene "HIF-prolylhydroksylase" og "HIF PH" viser til ethvert enzym som kan hydroksylere en prolinrest i HIF-proteinet. Prolinresten som hydroksyleres av HIF PH omfatter fortrinnsvis prolinresten som forefinnes i motivet LXXLAP, for eksempel som dette forekommer i den native humane HIF-1 α-sekvensen som L397TLLAP og L559EMLAP. HIF PH omfatter medlemmer av genfamilien Egl-Nine (EGLN) beskrevet av Taylor (2001, Gene 275: 125-132) og karakterisert av Aravind og Koonin (2001, Genome Biol 2: RESEARCH007), Epstein et al. (2001, Cell 107: 43-54) og Bruick og McKnight (2001, Sciences 294: 1337-1349). Eksempler på HIF-prolylhydroksylaseenzymer omfatter humant SM-20 (EGLN1) (GenBank aksesjonsbetegnelse AAG33965; Dupuy et al. (2000) Genomics 69: 348-54), EGLN2 isoform 1 (GenBank aksesjonsbetegnelse CAC42510; Taylor, supra), EGLN2 isoform 2 (GenBank aksesjonsbetegnelse NP_060025) og EGLN3 (GenBank aksesjonsbetegnelse CAC42511; Taylor, supra); muse-EGLN1 (GenBank aksesjonsbetegnelse CAC42515), -EGLN2 (GenBank aksesjonsbetegnelse CAC42511) og -EGLN3 (SM-20) (GenBank aksesjonsbetegnelse CAC42517); og rotte-SM-20 (GenBank aksesjonsbetegnelse AAA19321). I tillegg kan HIF PH omfatte EGL-9 fra Caenorhabditis elegans (GenBank aksesjonsbetegnelse AAD56365) og CG1114-genproduktet fra Drosophila melanogaster (GenBank aksesjonsbetegnelse AAF52020). HIF-prolylhydroksylase omfatter også ethvert fragment av de ovenfor beskrevne fullengde proteinene som bibeholder minst én strukturell eller funksjonell egenskap. The terms "HIF prolyl hydroxylase" and "HIF PH" refer to any enzyme that can hydroxylate a proline residue in the HIF protein. The proline residue that is hydroxylated by HIF PH preferably comprises the proline residue that is present in the motif LXXLAP, for example as this occurs in the native human HIF-1 α sequence as L397TLLAP and L559EMLAP. HIF PH comprises members of the Egl-Nine (EGLN) gene family described by Taylor (2001, Gene 275: 125-132) and characterized by Aravind and Koonin (2001, Genome Biol 2: RESEARCH007), Epstein et al. (2001, Cell 107: 43-54) and Bruick and McKnight (2001, Sciences 294: 1337-1349). Examples of HIF prolyl hydroxylase enzymes include human SM-20 (EGLN1) (GenBank accession number AAG33965; Dupuy et al. (2000) Genomics 69: 348-54), EGLN2 isoform 1 (GenBank accession number CAC42510; Taylor, supra), EGLN2 isoform 2 ( GenBank accession designation NP_060025) and EGLN3 (GenBank accession designation CAC42511; Taylor, supra); mouse EGLN1 (GenBank accession no. CAC42515), -EGLN2 (GenBank accession no. CAC42511) and -EGLN3 (SM-20) (GenBank accession no. CAC42517); and rat SM-20 (GenBank accession number AAA19321). In addition, HIF PH may include EGL-9 from Caenorhabditis elegans (GenBank accession number AAD56365) and the CG1114 gene product from Drosophila melanogaster (GenBank accession number AAF52020). HIF-prolyl hydroxylase also includes any fragment of the above-described full-length proteins that retains at least one structural or functional property.

Begrepet "prolylhydroksylaseinhibitor" eller "PHI" som anvendt heri viser til enhver forbindelse som reduserer eller på annet vis modulerer aktiviteten av et enzym som hydroksylerer aminosyrerester. Selv om enzymatisk aktivitet hvor prolinrester hydroksyleres foretrekkes, omfattes også hydroksylering av andre aminosyrer innbefattet, men ikke begrenset til, arginin. Forbindelser som kan anvendes i fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen omfatter for eksempel jerngelaterende forbindelser, 2-oksoglutaratlignende forbindelser og modifiserte aminosyreanaloger, for eksempel prolinanaloger. The term "prolyl hydroxylase inhibitor" or "PHI" as used herein refers to any compound that reduces or otherwise modulates the activity of an enzyme that hydroxylates amino acid residues. Although enzymatic activity where proline residues are hydroxylated is preferred, hydroxylation of other amino acids including, but not limited to, arginine is also encompassed. Compounds which can be used in the methods according to the invention include, for example, iron-chelating compounds, 2-oxoglutarate-like compounds and modified amino acid analogues, for example proline analogues.

I spesielle utførelser tilveiebringer oppfinnelsen anvendelse av strukturelle etterlignere av 2-oksoglutarat. Slike forbindelser kan inhibere målenzymet fra 2-oksoglutaratdioksygenaseenzymfamilien kompetitivt relativt til 2-oksoglutarat og ikke-kompetitivt relativt til jern. (Majamaa et al. (1984) Eur J Biochem 138: 239-245; og Majamaa et al. (1985) Biochem J 229: 127-133). PHI som spesifikt omfattes for anvendelse i de foreliggende fremgangsmåtene beskrives for eksempel i Majamaa et al., supra; Kivirikko og Myllyharju (1998) Matrix Biol 16: 357-368; Bickel et al. (1998) Hepatology 28: 404-411; Friedman et al. (2000) Proc Natl Acad Sci USA 97: 4736-4741; Franklin (1991) Biochem Soc Trans 19): 812 815; Franklin et al. (2001) Biochem J 353-333-338; og i de internasjonale patentpublikasjonene WO 03/053977 og WO 03/049686 som begge inkorporeres heri ved referanse i sin helhet. Eksempler på PHI, innbefattet [(1-klor-4-hydroksyisokinolin-3-karbonyl)amino]eddiksyre (forbindelse A), [(4-hydroksy-7-fenoksyisokinolin-3-karbonyl)amino]eddiksyre (forbindelse B), [(4-hydroksy-7-fenylsulfanylisokinolin-3-karbonyl)amino]eddiksyre (forbindelse C) og 3-{[4-(3,3-dibenzylureido)benzensulfonyl]-[2-(4-metoksyfenyl)etyl]amino}-N-hydroksypropionamid (forbindelse D), anvendes i de foreliggende eksemplene for å demonstrere fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen som beskrives heri. In particular embodiments, the invention provides for the use of structural mimics of 2-oxoglutarate. Such compounds can inhibit the target enzyme from the 2-oxoglutarate dioxygenase enzyme family competitively relative to 2-oxoglutarate and non-competitively relative to iron. (Majamaa et al. (1984) Eur J Biochem 138: 239-245; and Majamaa et al. (1985) Biochem J 229: 127-133). PHI that is specifically encompassed for use in the present methods is described, for example, in Majamaa et al., supra; Kivirikko and Myllyharju (1998) Matrix Biol 16: 357-368; Bickel et al. (1998) Hepatology 28: 404-411; Friedman et al. (2000) Proc Natl Acad Sci USA 97: 4736-4741; Franklin (1991) Biochem Soc Trans 19): 812 815; Franklin et al. (2001) Biochem J 353-333-338; and in the international patent publications WO 03/053977 and WO 03/049686 which are both incorporated herein by reference in their entirety. Examples of PHI include [(1-chloro-4-hydroxyisoquinoline-3-carbonyl)amino]acetic acid (compound A), [(4-hydroxy-7-phenoxyisoquinoline-3-carbonyl)amino]acetic acid (compound B), [ (4-hydroxy-7-phenylsulfanylisoquinoline-3-carbonyl)amino]acetic acid (compound C) and 3-{[4-(3,3-dibenzylureido)benzenesulfonyl]-[2-(4-methoxyphenyl)ethyl]amino} N-hydroxypropionamide (compound D) is used in the present examples to demonstrate the methods of the invention described herein.

OPPFINNELSE INVENTION

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder fremgangsmåter og forbindelser for induksjon av forsterket eller fullstendig erytropoiese i et individ. Nærmere bestemt omfatter fremgangsmåtene induksjon av forsterket eller fullstendig erytropoiese ved stabilisering av HIF α i et individ. Fremgangsmåter for induksjon av forsterket erytropoiese ved å inhibere HIF-prolylhydroksylase omfattes spesifikt. I spesifikke utførelser omfatter fremgangsmåtene administrering til et individ av en forbindelse ifølge oppfinnelsen. I forskjellige utførelser kan subjektet være en celle, et vev, et organ, et organsystem eller en hel organisme. The present invention relates to methods and compounds for the induction of enhanced or complete erythropoiesis in an individual. More specifically, the methods comprise the induction of enhanced or complete erythropoiesis by stabilizing HIF α in an individual. Methods of inducing enhanced erythropoiesis by inhibiting HIF-prolyl hydroxylase are specifically encompassed. In specific embodiments, the methods comprise administering to an individual a compound according to the invention. In various embodiments, the subject may be a cell, a tissue, an organ, an organ system or an entire organism.

Anemi forbundet med kronisk sykdom er den vanligste formen for anemi hos pasienter innlagt på sykehus. Anemi forbundet med kronisk sykdom opptrer hos pasienter med betennelseslidelser eller kreftsykdommer, innbefattet betennelsesinfeksjoner (for eksempel pulmonal abscess, tuberkulose, osteomyelitt, osv), ikke-infeksiøse betennelsessykdommer (for eksempel revmatoid artritt, systemisk lupus erytrematose, Crohns sykdom, hepatitt, inflammatorisk tarmsykdom, osv) og forskjellige kreftformer, tumorer og ondartede tilstander (for eksempel carcinom, sarkom, lymfom, osv), kronisk bakteriell endokarditt, osteomyelitt, giktfeber, ulcerøs kolitt og neoplastiske lidelser. Anemia associated with chronic disease is the most common form of anemia in hospitalized patients. Anemia associated with chronic disease occurs in patients with inflammatory disorders or cancers, including inflammatory infections (eg, pulmonary abscess, tuberculosis, osteomyelitis, etc.), non-infectious inflammatory diseases (eg, rheumatoid arthritis, systemic lupus erythrematosis, Crohn's disease, hepatitis, inflammatory bowel disease, etc) and various cancers, tumors and malignant conditions (eg carcinoma, sarcoma, lymphoma, etc), chronic bacterial endocarditis, osteomyelitis, rheumatic fever, ulcerative colitis and neoplastic disorders.

I ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter for induksjon av forsterket eller fullstendig erytropoiese for behandling av anemi forbundet med kronisk sykdom. Anemi forbundet med kronisk sykdom er forbundet med en rekke kroniske lidelser, innbefattet for eksempel revmatoid artritt, giktfeber, inflammatorisk tarmsykdom, ulcerøs kolitt, systemisk lupus erytematose, vaskulitt, neoplastiske lidelser, osv., så vel som kronisk infeksjon og kronisk betennelse. Redusert eller ineffektiv erytropoiese er en vanlig sykdomstilstand hos pasienter med anemi forbundet med kronisk sykdom. Redusert eller ineffektiv erytropoiese kan skyldes forskjellige metabolske unormaliteter i den eryotropoietiske reaksjonsveien, innbefattet for eksempel undertrykket EPO-dannelse, redusert EPO-respons i beinmarg og unormal prosessering av jern, for eksempel unormalt eller ineffektivt opptak, mobilisering, lagring og absorpsjon av jern. In one aspect, the invention provides methods of inducing enhanced or complete erythropoiesis for the treatment of anemia associated with chronic disease. Anemia associated with chronic disease is associated with a variety of chronic disorders, including, for example, rheumatoid arthritis, rheumatic fever, inflammatory bowel disease, ulcerative colitis, systemic lupus erythematosis, vasculitis, neoplastic disorders, etc., as well as chronic infection and chronic inflammation. Reduced or ineffective erythropoiesis is a common disease state in patients with anemia associated with chronic disease. Reduced or ineffective erythropoiesis may result from various metabolic abnormalities in the erythropoietic pathway, including, for example, suppressed EPO formation, reduced EPO response in bone marrow, and abnormal processing of iron, such as abnormal or inefficient uptake, mobilization, storage, and absorption of iron.

En fysiologisk egenskap ved lidelser forbundet med anemi forbundet med kronisk sykdom er forhøyet dannelse av inflammatoriske cytokiner (Means (1995) Stem Cells 13:32-37 og Means (1999) Int J Hematol 70: 7-12) innbefattet for eksempel tumornekrosefaktor- α (TNF- α), interleukin-1 β (IL-1 β) og interferon- γ (IFN- γ) som negativt påvirker evnen til å formidle EPO-dannelse, EPO-respons og koordinert regulering av jernmetabolismen (se for eksempel Roodman et al. (1989) Adv Exp Med Biol 271: 185-196; Fuchs et al. (1991) Eur J Hematol 46: 65-70; Jelkmann et al. (1991) Ann NY Acad Sci 718: 300-311; Vannucchi et al. (1994) Br J Hematol 87: 18-23; og Oldenburg et al. (2001) Aliment Pharmacol Ther 15: 429-438). Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter for å forbedre metabolske og fysiologiske reaksjonsveier forbundet med EPO-dannelse, EPO-signalisering og jernutnyttelse, noe som fører til fullstendig eller forsterket erytropoiese og reduksjon eller lindring av anemi forbundet med kronisk sykdom. A physiological feature of disorders associated with anemia associated with chronic disease is elevated production of inflammatory cytokines (Means (1995) Stem Cells 13:32-37 and Means (1999) Int J Hematol 70: 7-12) including, for example, tumor necrosis factor-α (TNF-α), interleukin-1β (IL-1β) and interferon-γ (IFN-γ) which negatively affect the ability to mediate EPO formation, EPO response and coordinated regulation of iron metabolism (see for example Roodman et al (1989) Adv Exp Med Biol 271: 185-196; Fuchs et al (1991) Eur J Hematol 46: 65-70; Jelkmann et al (1991) Ann NY Acad Sci 718: 300-311; Vannucchi et al. al (1994) Br J Hematol 87: 18-23; and Oldenburg et al (2001) Aliment Pharmacol Ther 15: 429-438). The present invention provides methods for improving metabolic and physiological pathways associated with EPO formation, EPO signaling and iron utilization, leading to complete or enhanced erythropoiesis and reduction or amelioration of anemia associated with chronic disease.

Den foreliggende oppfinnelsen byr på fordeler sammenlignet med eksisterende behandlingsformer for anemi forbundet med kronisk sykdom, for eksempel administrering av rekombinant EPO. Redusert EPO-dannelse er kun én side ved redusert erytropoiese og det er kjent at administrering av rekombinant EPO ikke innvirker på andre mangler forbundet med redusert erytropoiese som foreligger hos pasienter med anemi forbundet med kronisk sykdom (se for eksempel Clibon et al. (1990) Exp Hematol 18: 438-441 og Macdougall og Cooper (2002) Neprol Dial Transplant 17(11): 39-43). Disse manglene omfatter for eksempel redusert EPO-respons i beinmargen så vel som en rekke aspekter ved jernmetabolismen som bidrar til fullstendig eller total erytropoiese innbefattet absorpsjon av jern fra tarmen, transport gjennom enterocytter, oksidasjon av jern til jern(III)-tilstand ved hepaestin eller ceruloplasmin, binding og opptak av jern ved transferrin og transferrinreseptor og transport av jern til beinmargen hvor jernanvendelsen foregår, innbefattet syntese av heme. Mange pasienter responderer ikke på administrering av rekombinant EPO av de grupper som er beskrevet ovenfor, hvor respons på administrering av rekombinant EPO er redusert eller fraværende, selv ved høye doser av rekombinant EPO. The present invention offers advantages compared to existing forms of treatment for anemia associated with chronic disease, for example the administration of recombinant EPO. Reduced EPO formation is only one side of reduced erythropoiesis and it is known that the administration of recombinant EPO does not affect other defects associated with reduced erythropoiesis present in patients with anemia associated with chronic disease (see for example Clibon et al. (1990) Exp Hematol 18: 438-441 and Macdougall and Cooper (2002) Neprol Dial Transplant 17(11): 39-43). These deficiencies include, for example, reduced EPO response in the bone marrow as well as a number of aspects of iron metabolism that contribute to complete or total erythropoiesis including absorption of iron from the gut, transport through enterocytes, oxidation of iron to the ferric state by hepaestin or ceruloplasmin, binding and uptake of iron by transferrin and transferrin receptor and transport of iron to the bone marrow where iron utilization takes place, including synthesis of heme. Many patients do not respond to administration of recombinant EPO of the groups described above, where response to administration of recombinant EPO is reduced or absent, even at high doses of recombinant EPO.

Forekomsten av inflammatoriske cytokiner ved anemi forbundet med kronisk sykdom fører blant annet til redusert jernnivå i serum og økt lagring av jern, hovedsakelig i makrofager, i en celleavdeling som ikke er lett tilgjengelig for fremkommende erytroide forløperceller som krever jern for korrekt syntese av heme. Oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter for å forsterke de metabolske reaksjonsveiene som bidrar til komplett og total erytropoiese. I en utførelse administreres det terapeutiske middelet i kombinasjon med tilleggsmidler som ytterligere forsterker virkningen, for eksempel jern og B-vitaminer. The presence of inflammatory cytokines in anemia associated with chronic disease leads, among other things, to reduced iron levels in serum and increased storage of iron, mainly in macrophages, in a cell compartment that is not easily accessible to emerging erythroid precursor cells that require iron for the correct synthesis of heme. The invention provides methods for enhancing the metabolic reaction pathways that contribute to complete and total erythropoiesis. In one embodiment, the therapeutic agent is administered in combination with additional agents that further enhance the effect, for example iron and B vitamins.

Anemi forbundet med kronisk sykdom er forbundet med forhøyet ferritinnivå. Tross i et høyt ferritinnivå er individer med anemi forbundet med kronisk sykdom ikke i stand til å utnytte jernet effektivt. Et høyt ferritinnivå tyder på redusert resirkulasjon av jern til beinmargen og forhøyet lagring av jern, en funksjonell jernmangel som ofte er forbundet med anemi forbundet med kronisk sykdom og en pseudobetennelsestilstand som ofte foreligger hos uremiske pasienter med kronisk nyresykdom. Ved å redusere ferritinnivået fører fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen til redusert lagring av jern og forsterker resirkulasjon av jern via transferrin og transferrinreseptor. Et redusert ferritinnivå i serum vil tyde på forbedret anvendelse av jern og forsterket resirkulasjon av jern til beinmargen, noe som fører til økt tilgjengelighet på jern for dannelse av heme og for erytropoiesen. Anemia associated with chronic disease is associated with elevated ferritin levels. Despite a high ferritin level, individuals with anemia associated with chronic disease are unable to utilize iron efficiently. A high ferritin level indicates reduced recirculation of iron to the bone marrow and elevated storage of iron, a functional iron deficiency often associated with anemia associated with chronic disease, and a pseudoinflammatory state often present in uremic patients with chronic kidney disease. By reducing the ferritin level, methods and compounds according to the present invention lead to reduced storage of iron and enhance recirculation of iron via transferrin and transferrin receptor. A reduced serum ferritin level would indicate improved utilization of iron and enhanced recirculation of iron to the bone marrow, which leads to increased availability of iron for the formation of heme and for erythropoiesis.

Den genomiske responsen på hypoksi omfatter endringer i genekspresjon og cellefysiologi for å lindre de akutte og kroniske virkingene av oksygenmangel. The genomic response to hypoxia includes changes in gene expression and cell physiology to alleviate the acute and chronic effects of oxygen deprivation.

Hypoksiinduserbar faktor (HIF) er en transkripsjonsfaktor som består av en oksygenregulert alfaunderenhet (HIF α) og en konstitutivt uttrykt betaunderenhet (HIF β). HIF α er destabilisert under normoksiske betingelser grunnet hydroksylering av spesifikke prolinrester ved HIF-spesifikke prolinhydroksylaser (HIF-PH). Hypoxia-inducible factor (HIF) is a transcription factor consisting of an oxygen-regulated alpha subunit (HIF α) and a constitutively expressed beta subunit (HIF β). HIF α is destabilized under normoxic conditions due to hydroxylation of specific proline residues by HIF-specific proline hydroxylases (HIF-PH).

Dersom oksygen blir begrensende, for eksempel under hypoksiske betingelser, kan HIF-PH ikke hydrolysere HIF α, underenheten vil ikke degraderes og aktive HIF-komplekser dannes, translokaliseres til kjernen og aktiverer gentranskripsjon. If oxygen becomes limiting, for example under hypoxic conditions, HIF-PH cannot hydrolyze HIF α, the subunit will not be degraded and active HIF complexes are formed, translocated to the nucleus and activate gene transcription.

I visse aspekter tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen fremgangsmåter for behandling av anemi forbundet med kronisk sykdom ved en farmasøytisk etterligning av hypoksi. I visse aspekter forsterker fremgangsmåtene EPO-dannelsen på en måte som er resistent ovenfor de undertrykkende virkningene av inflammatoriske cytokiner. EPO-dannelsen induseres normalt ved hypoksi eller lav oksygenkonsentrasjon, men ekspresjon og sekresjon forblir redusert i nærværet av inflammatoriske cytokiner så som TNF- α, IL-1 β og IFN- γ som alle hyppig forekommer hos pasienter med kronisk sykdom. (Se for eksempel Means (1995) Stem Cells 13: 32-37; Means (1999) Int J Hematol 70: 7-12; Roodman et al. (1989) Adv Exp Med Biol 271: 185-196; Fuchs et al. (1991) Eur J Hematol 46: 65-70; Jelkmann et al. (1991) Ann NY Acad Sci 718: 300-311; og Vannmucchi et al. In certain aspects, the present invention provides methods of treating anemia associated with chronic disease by a pharmaceutical mimic of hypoxia. In certain aspects, the methods enhance EPO formation in a manner that is resistant to the suppressive effects of inflammatory cytokines. EPO formation is normally induced by hypoxia or low oxygen concentration, but expression and secretion remain reduced in the presence of inflammatory cytokines such as TNF-α, IL-1β and IFN-γ, all of which frequently occur in patients with chronic disease. (See, for example, Means (1995) Stem Cells 13: 32-37; Means (1999) Int J Hematol 70: 7-12; Roodman et al. (1989) Adv Exp Med Biol 271: 185-196; Fuchs et al. (1991) Eur J Hematol 46: 65-70, Jelkmann et al (1991) Ann NY Acad Sci 718: 300-311, and Vannmucchi et al.

(1994) Br J Hematol 87: 18-23). Prolylhydroksylaseinhibitorer overvinner de undertrykkende virkningene av inflammatoriske cytokiner på EPO-dannelsen, i det minste delvis, som vist ved Hep3B-cellers evne til å utskille EPO i et nivå som er høyere enn det som observeres i nærværet av inflammatoriske cytokiner. (Se for eksempel figurene 1A, 1B, 2A, 2B, 3A, 3B, 4A og 4B). Midler så som den jerngelaterende forbindelsen desferrioksamin har også vist en viss virkning i undersøkelser av erytropoietinresistent anemi, for eksempel anemi forbundet med kronisk sykdom. (Se for eksempel Salvarani et al. (1996) Rheumatol Int 16: 45-48 og Goch et al. (1995) Eur J Hematol 55: 73-77). (1994) Br J Hematol 87: 18-23). Prolyl hydroxylase inhibitors overcome the suppressive effects of inflammatory cytokines on EPO formation, at least in part, as shown by the ability of Hep3B cells to secrete EPO at a level higher than that observed in the presence of inflammatory cytokines. (See, for example, Figures 1A, 1B, 2A, 2B, 3A, 3B, 4A and 4B). Agents such as the iron-chelating compound desferrioxamine have also shown some effect in studies of erythropoietin-resistant anemia, such as anemia associated with chronic disease. (See, for example, Salvarani et al. (1996) Rheumatol Int 16: 45-48 and Goch et al. (1995) Eur J Hematol 55: 73-77).

I andre aspekter tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen fremgangsmåter for forbedret signalisering via EPO-reseptoren i nærværet av inflammatoriske cytokiner. Den vanlige forekomsten av inflammatoriske cytokiner hos pasienter med kronisk sykdom fører til redusert effektivitet av EPO-signaliseringen, vist ved mange pasienters manglende evne til å respondere på rekombinant EPO med forsterket erytropoiese. Dette antas å skyldes en redusert følsomhet overfor bioaktiviteten til EPO så vel som mangler i beinmargsarkitekturen og/eller mikromiljøet i beinmargen (se for eksempel Clibon et al. (1990) Exp Hematol 18: 438-441 og Macdougall og Cooper (2002) Neprol Dial Transplant 17(11): 39-43). I visse utførelser tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen fremgangsmåter for induksjon av total og fullstendig erytropoiese og gjenvinne egnede cellers sensitivitet overfor signaloverføring via EPO-reseptoren. In other aspects, the present invention provides methods for enhanced signaling via the EPO receptor in the presence of inflammatory cytokines. The common occurrence of inflammatory cytokines in patients with chronic disease leads to a reduced efficiency of EPO signaling, shown by the inability of many patients to respond to recombinant EPO with enhanced erythropoiesis. This is believed to be due to a reduced sensitivity to the bioactivity of EPO as well as defects in the bone marrow architecture and/or the bone marrow microenvironment (see, for example, Clibon et al. (1990) Exp Hematol 18: 438-441 and Macdougall and Cooper (2002) Neprol Dial Transplant 17(11): 39-43). In certain embodiments, the present invention provides methods for inducing total and complete erythropoiesis and restoring the sensitivity of appropriate cells to signaling via the EPO receptor.

Jernmangel er en av de vanligste kostholdsmanglene verden over og er den ledende årsaken til anemi globalt sett. Jernbalansen reguleres i bunn og grunn ut fra erytropoiesehastigheten og jernlagrenes størrelse. Jernmangel kan opptre med eller uten anemi og er forbundet med svekket kognitiv utvikling. Iron deficiency is one of the most common dietary deficiencies worldwide and is the leading cause of anemia globally. The iron balance is basically regulated based on the rate of erythropoiesis and the size of the iron stores. Iron deficiency can occur with or without anemia and is associated with impaired cognitive development.

Jernmangel er definert som utilstrekkelig jerntilførsel (nivåer eller lagere) eller som utilstrekkelig tilgjengelighet eller utnyttelse av jern i kroppen. Dette kan skyldes kostholdsmangler, for eksempel mangel på jern i kosten; manglende absorpsjon av jern, for eksempel grunnet kirurgisk behandling (postgastrektomi) eller sykdom (Crohns sykdom); eller til en tømming av jernlagrene eller forhøyet jerntap grunnet kronisk eller akutt blodtap som følge av skade eller traume, menstruasjon, bloddonasjon, flebotomi (så som på grunn av forskjellige medisinske fremgangsmåter, kirurgiske inngrep); grunnet forhøyet jernbehov, for eksempel grunnet hurtig vekst i barndom eller ungdom, graviditet, erytropoietinbehandling, osv. Iron deficiency is defined as insufficient iron supply (levels or stores) or as insufficient availability or utilization of iron in the body. This can be due to dietary deficiencies, for example a lack of iron in the diet; lack of absorption of iron, for example due to surgical treatment (postgastrectomy) or disease (Crohn's disease); or to a depletion of iron stores or increased iron loss due to chronic or acute blood loss as a result of injury or trauma, menstruation, blood donation, phlebotomy (such as due to various medical procedures, surgical interventions); due to increased iron requirements, for example due to rapid growth in childhood or adolescence, pregnancy, erythropoietin treatment, etc.

Jernmangel kan også være funksjonell jernmangel, for eksempel jernmangel karakterisert ved pasientens svekkede evne til å få tilgang til og utnytte jernlagere. Jern er ikke tilgjengelig i en grad som er tilstrekkelig til å tillate normal hemoglobinisering av erytrocytter, noe som fører til redusert hemoglobininnhold i retikulocytter og erytrocytter. Funksjonell jernmangel observeres ofte hos friske individer med tilsynelatende normale eller til og med forhøyede jernlagere, men med svekket tilgjengelighet på jern, målt for eksempel ved et lavt nivå av prosent transferrinmetning. Denne typen av jernmangel er ofte forbundet med akutt eller kronisk betennelse. Iron deficiency can also be functional iron deficiency, for example iron deficiency characterized by the patient's impaired ability to access and utilize iron stores. Iron is not available to a degree sufficient to allow normal hemoglobinization of erythrocytes, leading to reduced hemoglobin content in reticulocytes and erythrocytes. Functional iron deficiency is often observed in healthy individuals with apparently normal or even elevated iron stores, but with impaired availability of iron, measured for example by a low level of percent transferrin saturation. This type of iron deficiency is often associated with acute or chronic inflammation.

Jernmangel av alle slag kan føre til jerndefisient eller jernbegrenset erytropoiese hvor antallet røde blodceller avtar og de røde blodcellene i sirkulasjonen er mindre enn normalt (mikrocyttiske) og mangler tilstrekkelig hemoglobin, og som følgelig har en lys farge (hypokrome). Iron deficiency of all kinds can lead to iron-deficient or iron-limited erythropoiesis where the number of red blood cells decreases and the red blood cells in the circulation are smaller than normal (microcytic) and lack sufficient hemoglobin, and which consequently have a light color (hypochromic).

Individer med jernmangel, innbefattet funksjonell jernmangel, kan utvikle svekket hemoglobinsyntese, redusert % transferrinmetning og redusert hemoglobin- og hematokrittnivå, noe som fører til jernmangelanemi. Jermangelanemi er den vanligste formen for anemi verden over. Jern er en essensiell bestanddel av hemoglobin; uten jern er beinmargen ute av stand til effektivt å danne hemoglobin. Jernmangelanemi kan opptre hos individer med utarmet eller svekket jerntilførsel eller hos individer med funksjonell jernmangel hvor jern foreligger i lagere, men ikke er tilgjengelig for for eksempel hemoglobindannelse. Individuals with iron deficiency, including functional iron deficiency, may develop impaired hemoglobin synthesis, decreased % transferrin saturation, and decreased hemoglobin and hematocrit levels, leading to iron deficiency anemia. German angel anemia is the most common form of anemia worldwide. Iron is an essential component of hemoglobin; without iron, the bone marrow is unable to efficiently form hemoglobin. Iron deficiency anemia can occur in individuals with depleted or weakened iron supply or in individuals with functional iron deficiency where iron is present in stores, but is not available for, for example, hemoglobin formation.

Jermetabolismen omfatter generelt de prosesser ved hvilke en celle, et vev, et organ, et organsystem eller en hel organisme opprettholder jernhomeostasen ved å endre, for eksempel forsterke eller redusere, spesifikke prosesser i jernmetabolismen. Iron metabolism generally includes the processes by which a cell, a tissue, an organ, an organ system or an entire organism maintains iron homeostasis by changing, for example enhancing or reducing, specific processes in iron metabolism.

Jernmetabolismen eller prosesser som inngår i jernmetabolismen omfatter prosesser som deltar i prosessering, transport, opptak, utnyttelse, lagring, mobilisering, absorpsjon, osv. av jern. Spesifikke aspekter ved jernmetabolismen og jernprosesseringen omfatter ekspresjon av jerntransportører og enzymer som letter transport av jern over en cellemembran og tilbakeholdelse i eller sekresjon av jern fra en celle; endret ekspresjon av proteiner som deltar i jerntransport i blodet; endret ekspresjon av transferrin og transferrinreseptorer; endret ekspresjon og/eller aktivitet av proteiner som deltar i jernabsorpsjon; endret ekspresjon og aktivitet av jernassosierte transkripsjons- og translasjonsregulerende proteiner; og endret fordeling av jern i kroppen eller i dyrkningsvæsker, innbefattet for eksempel det interstitielle rom (det vil si det ekstracellulære rommet), det intracellulære rommet, blod, beinmarg og lignende. Iron metabolism or processes involved in iron metabolism include processes involved in the processing, transport, uptake, utilization, storage, mobilization, absorption, etc. of iron. Specific aspects of iron metabolism and iron processing include expression of iron transporters and enzymes that facilitate transport of iron across a cell membrane and retention in or secretion of iron from a cell; altered expression of proteins involved in iron transport in the blood; altered expression of transferrin and transferrin receptors; altered expression and/or activity of proteins involved in iron absorption; altered expression and activity of iron-associated transcriptional and translational regulatory proteins; and altered distribution of iron in the body or in culture fluids, including for example the interstitial space (ie the extracellular space), the intracellular space, blood, bone marrow and the like.

I visse aspekter tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen fremgangsmåter for forbedring av opptak, transport, prosessering og utnyttelse av jern. Anemi forbundet med kronisk sykdom er forbundet med defekter i jernutnyttelsen som negativt påvirker hemesyntesen og hemoglobindannelsen, noe som fører til redusert erytropoiese. (Se for eksempel Oldenburg et al. (2001) Aliment Pharmacol Ther 15: 429-438). Redusert jernnivå i serum, redusert mobilisering av jern og eventuelle økninger av jernlagringen forbundet med dette hos pasienter med kronisk sykdom, kan være forbundet med en mikrobiell forsvarsmekanisme hos makrofagen under betingelser med langvarig betennelse. (se Fuchs et al. (1991) Eur J Hematol 46: 65-70). I noen aspekter tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen fremgangsmåter for å forsterke den effektive jernmetabolismen ved å stabilisere HIF α. In certain aspects, the present invention provides methods for improving the uptake, transport, processing and utilization of iron. Anemia associated with chronic disease is associated with defects in iron utilization that negatively affect heme synthesis and hemoglobin formation, leading to reduced erythropoiesis. (See, for example, Oldenburg et al. (2001) Aliment Pharmacol Ther 15: 429-438). Reduced iron levels in serum, reduced mobilization of iron and possible increases in iron storage associated with this in patients with chronic disease may be associated with a microbial defense mechanism of the macrophage under conditions of prolonged inflammation. (see Fuchs et al. (1991) Eur J Hematol 46: 65-70). In some aspects, the present invention provides methods of enhancing efficient iron metabolism by stabilizing HIF α.

En rekke proteiner deltar i jernmetabolismen innbefattet proteiner så som erytroid 5-aminolevulinsyresyntase (ALAS) (det første og det hastighetsbegrensende trinnet i hemesyntesen) (Bottomley og Muller-Eberhard (1988) Semin Hematol 25: 282-302 og Yin et al. (1998) Blood, Cells, Molecules, and Diseases 24(3): 41-533), transferrin, transferrinreseptor, jerntransportører (som deltar i transport av jern), ceruloplasmin, osv. Økt ekspresjon av transferrin og transferrinreseptor stimulerer jernopptaket i erytroide forløperceller og letter opptak av jern og transport til beinmargen ved makrofager (Goswami et al. (2002) Biochem Cell Biol 80: 679-689). Ceruloplasmin fører til økt oksidasjon av jern(II) til jern(III) slik at binding til transferrin kan skje (Goswami et al. (2002) Biochem Cell Biol 80: 679-689). I visse aspekter forsterker fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen jernmetabolismen ved å forhøye ekspresjonen eller aktiviteten av proteiner som deltar i jernmetabolismen, innbefattet erytroid 5-aminolevulinatsyntase, transferrin, transferrinreseptor, NRAMP2, sproutin (duodenal cytokrom b reduktase 1) og ceruloplasmin. I andre aspekter forsterker fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen jernmetabolismen ved å redusere ekspresjonen eller aktiviteten av hepcidin og ved å modulere ferritinekspresjonen. A number of proteins participate in iron metabolism including proteins such as erythroid 5-aminolevulinic acid synthase (ALAS) (the first and rate-limiting step in heme synthesis) (Bottomley and Muller-Eberhard (1988) Semin Hematol 25: 282-302 and Yin et al. (1998 ) Blood, Cells, Molecules, and Diseases 24(3): 41-533), transferrin, transferrin receptor, iron transporters (participating in the transport of iron), ceruloplasmin, etc. Increased expression of transferrin and transferrin receptor stimulates iron uptake in erythroid precursor cells and facilitates uptake of iron and transport to the bone marrow by macrophages (Goswami et al. (2002) Biochem Cell Biol 80: 679-689). Ceruloplasmin leads to increased oxidation of iron(II) to iron(III) so that binding to transferrin can occur (Goswami et al. (2002) Biochem Cell Biol 80: 679-689). In certain aspects, methods of the present invention enhance iron metabolism by increasing the expression or activity of proteins involved in iron metabolism, including erythroid 5-aminolevulinate synthase, transferrin, transferrin receptor, NRAMP2, sproutin (duodenal cytochrome b reductase 1) and ceruloplasmin. In other aspects, methods of the present invention enhance iron metabolism by reducing the expression or activity of hepcidin and by modulating ferritin expression.

I en utførelse tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter og forbindelser for å øke ekspresjonen av gener hvis produkter deltar i metabolisme og prosessering av jern, innbefattet opptak, lagring, transport og absorpsjon av jern, osv. Slike gener omfatter, men er ikke begrenset til, transferrinreseptor, ceruloplasmin, NRAMP2, 5-aminolevulinatsyntase, sproutin (CYRBD1), osv. Terapeutisk oppregulering av gener som deltar i metabolisme og prosessering av jern vil effektivt øke tilgjengeligheten av jern og derved gi en gunstig virkning hos pasienter med anemi forbundet med kronisk sykdom, anemi forbundet med jernmangel, funksjonell jernmangel, osv. I en annen utførelse tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter og forbindelser for reduksjon av ekspresjonen av hepcidin, et protein forbundet med jernregulering. In one embodiment, the invention provides methods and compounds for increasing the expression of genes whose products participate in the metabolism and processing of iron, including the uptake, storage, transport and absorption of iron, etc. Such genes include, but are not limited to, transferrin receptor, ceruloplasmin , NRAMP2, 5-aminolevulinate synthase, sproutin (CYRBD1), etc. Therapeutic up-regulation of genes involved in iron metabolism and processing will effectively increase iron availability and thereby provide a beneficial effect in patients with anemia associated with chronic disease, anemia associated with iron deficiency, functional iron deficiency, etc. In another embodiment, the invention provides methods and compounds for reducing the expression of hepcidin, a protein associated with iron regulation.

En korrekt jernmetabolisme reguleres delvis ved jernresponselementbindende proteiner (IRP) som bindes til jernresponselementer (IRE) som foreligger i de 5'-og/eller 5'-UTR i mRNA som koder for for eksempel ferritin (jernlagring), mitokondriell aconitase (energimetabolisme), erytroid aminolevulinatsyntase og transferrinreseptor. IRP-bindingh til et 5'-IRE, for eksempel i ferritintranskriptet, inhiberer translasjon av det angjeldende mRNA; mens binding til et 3'-IRE så som for eksempel i transferrintranskriptet, beskytter det angjeldende mRNA mot degradering. IRP-2 dannes konstitutivt i celler men degraderes og inaktiveres følgelig under betingelser mer jernmangel. IRP-2 stabiliseres imidlertid under betingelser med jernmangel og/eller hypoksi (Hanson et al. (1999) J Biol Chem 274: 5047-5052). Siden IRP-2 reduserer ekspresjonen av ferritin som er ansvarlig for langtidslagringen av jern og forhøyer ekspresjonen av transferrin og transferrinreseptor, letter IRP-2 opptak, transport og utnyttelse av jern slik at erytropoiesen forsterkes (Klausner et al. (1993) Cell 72: 19-28). Nylig er IRE blitt beskrevet i andre gener som også er nødvendige for erytropoiesen innbefattet 5-aminolevulinatsyntase, jerntransportøren NRAMP2 (også betegnet Alc11a2, DCT1, DMT1, mk (mikrocyttisk anemigenlokus i mus)) og jerntransportøren som formidler absorpsjon av jern fra kostholdskilder i tolvfingertarmen (Haile (1999) Am J Med Sci 318: 230-240 og Gunshin et al. (2001) FEBS Lett 509: 309-316). A correct iron metabolism is partly regulated by iron response element-binding proteins (IRPs) that bind to iron response elements (IREs) present in the 5'- and/or 5'-UTRs of mRNAs that code for, for example, ferritin (iron storage), mitochondrial aconitase (energy metabolism), erythroid aminolevulinate synthase and transferrin receptor. IRP binding to a 5'-IRE, for example in the ferritin transcript, inhibits translation of the relevant mRNA; while binding to a 3'-IRE such as, for example, in the transferrin transcript, protects the relevant mRNA from degradation. IRP-2 is constitutively formed in cells but is consequently degraded and inactivated under conditions of more iron deficiency. However, IRP-2 is stabilized under conditions of iron deficiency and/or hypoxia (Hanson et al. (1999) J Biol Chem 274: 5047-5052). Since IRP-2 reduces the expression of ferritin which is responsible for the long-term storage of iron and increases the expression of transferrin and transferrin receptor, IRP-2 facilitates the uptake, transport and utilization of iron so that erythropoiesis is enhanced (Klausner et al. (1993) Cell 72: 19 -28). Recently, IRE has been described in other genes also required for erythropoiesis including 5-aminolevulinate synthase, the iron transporter NRAMP2 (also called Alc11a2, DCT1, DMT1, mk (microcytic anemia gene locus in mouse)) and the iron transporter that mediates absorption of iron from dietary sources in the duodenum ( Haile (1999) Am J Med Sci 318: 230-240 and Gunshin et al (2001) FEBS Lett 509: 309-316).

Ved å etterligne hypoksiske betingelser, fører fremgangsmåtene ifølge den foreliggende oppfinnelsen til en kraftig stabilisering av IRP-2 i tillegg til HIF α, noe som gir en synergistisk virkning som omfatter både den endogene EPO-dannelsen og forsterket opptak, transport og utnyttelse av jern for dannelse av funksjonelle erytrocytter. By mimicking hypoxic conditions, the methods of the present invention lead to a strong stabilization of IRP-2 in addition to HIF α, which provides a synergistic effect that includes both the endogenous EPO formation and enhanced uptake, transport and utilization of iron for formation of functional erythrocytes.

Blant voksne er den gjennomsnittlige absorpsjonen av jern fra jern i kosten tilnærmet 6% for 13% for ikke gravide kvinner. NRAMP2 (også betegnet DMT1, DCT1, slc112) er en allesteds uttrykt divalent metalltransportør som deltar i transmembrantransporten av ikke-transferrinbundet jern. NRAMP2 er et jerntransportprotein som er forbundet med transport av jern fra lumen i magetarmkanalen til enterocytter i tolvfingertarmen og fra erytroblastendosomer til cytoplasma. Hos dyr som manglet jer i kosten, ble ekspresjonen av NRAMP2 (slc11a2) dramatisk forhøyet i den apikale polen i enterocytter i det absorberende søyleepitel i den proksimale tolvfingertarmen. (Se for eksempel Canonne-Hergaux et al. (1999) Blood 93: 4406-4417). Genetiske gnagermodeller har koblet dette genet til anemier forbundet med jernmangel, innbefattet mus med hypokromisk og mikrocyttisk anemi (mk-mus) med et mutert NRAMP2-gen. MK-mus viser alvorlige defekter i jernabsorpsjonen og den erytroide utnyttelsen av jern. Among adults, the average absorption of iron from dietary iron is approximately 6% compared to 13% for non-pregnant women. NRAMP2 (also termed DMT1, DCT1, slc112) is a ubiquitously expressed divalent metal transporter that participates in the transmembrane transport of non-transferrin-bound iron. NRAMP2 is an iron transport protein associated with the transport of iron from the lumen of the gastrointestinal tract to enterocytes in the duodenum and from erythroblast endosomes to the cytoplasm. In animals deficient in the diet, the expression of NRAMP2 (slc11a2) was dramatically elevated at the apical pole of enterocytes in the absorptive columnar epithelium of the proximal duodenum. (See, for example, Canonne-Hergaux et al. (1999) Blood 93: 4406-4417). Genetic rodent models have linked this gene to anemias associated with iron deficiency, including mice with hypochromic and microcytic anemia (mk mice) with a mutated NRAMP2 gene. MK mice show severe defects in iron absorption and the erythroid utilization of iron.

I visse aspekter er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å øke absorpsjonen av jern fra jern i kosten. Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter og forbindelser for å forhøye ekspresjonen av gener forbundet med jerntransport og jernabsorpsjon. In certain aspects, methods and compounds of the present invention are useful for increasing the absorption of iron from dietary iron. The present invention provides methods and compounds for increasing the expression of genes associated with iron transport and iron absorption.

Nærmere bestemt var forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen effektive når det gjaldt å øke ekspresjonen av NRAMP2 i tarm. En forhøyet NRAMP2 (slc11a2) -ekspresjon ville være ønskelig for å øke absorpsjonen av jern i tarmen, for eksempel jern fra kosten. More specifically, compounds of the present invention were effective in increasing the expression of NRAMP2 in intestine. An elevated NRAMP2 (slc11a2) expression would be desirable to increase intestinal absorption of iron, such as dietary iron.

I tillegg tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen resultater som viser forhøyet sproutingenekspresjon i tarmen hos dyr behandlet med en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Den intestinale jernreduktasen sproutin, også betegnet Dcytb og Cybrd1 (CYBRD1, duodenal cytoktrom b reduktase 1) er en jern(III)reduktase og katalyserer den reduksjon av ekstracellulært jern(III) til jern(II) som er forbundet med absorpsjon av jern. Sproutin uttrykkes sammen med NRAMP2 i jernsultede dyr i det apikale området av duodenale villi (se for eksempel KcKie et al. (2001) Science 291: 1755-1759). In addition, the present invention provides results showing elevated sprouting gene expression in the intestine of animals treated with a compound of the present invention. The intestinal iron reductase sproutin, also called Dcytb and Cybrd1 (CYBRD1, duodenal cytochrome b reductase 1) is an iron(III) reductase and catalyzes the reduction of extracellular iron(III) to iron(II) which is associated with iron absorption. Sproutin is co-expressed with NRAMP2 in iron-starved animals in the apical region of duodenal villi (see, for example, KcKie et al. (2001) Science 291: 1755-1759).

Fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye ekspresjonen av ceruloplasmingenet. Ceruloplasmin, også betegnet ferroksidase-1, overfører redusert jern frigitt fra lagringsseter (så som ferritin) til den oksiderte formen. Oksidert jern kan bindes til plasmatransportproteinet transferrin. Ceruloplasminmangel er forbundet med akkumulering av jern i lever og andre vev. Det foreligger materiale som tyder på at ceruloplasmin fremmer utstrømming av jern fra leveren og fremmer innstrømming av jern i celler med jernmangel (se for eksempel Tran et al. (2002) J Nutr 132: 351-356). Methods and compounds of the present invention are useful for increasing the expression of the ceruloplasmin gene. Ceruloplasmin, also called ferroxidase-1, transfers reduced iron released from storage sites (such as ferritin) to the oxidized form. Oxidized iron can bind to the plasma transport protein transferrin. Ceruloplasmin deficiency is associated with accumulation of iron in the liver and other tissues. There is material which suggests that ceruloplasmin promotes the outflow of iron from the liver and promotes the influx of iron into iron-deficient cells (see for example Tran et al. (2002) J Nutr 132: 351-356).

Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen reduserte ekspresjonen av hepcidin mRNA i muselever. Betennelse fører til dannelse av IL-6 som virker på hepatocytter og gir induksjon av hepcidindannelse. Hepcidin inhiberer frigjøring av jern fra makrofager og absorpsjon av jern i tarmen, noe som fører til redusert tilgang på jern og for eksempel til hypoferremi. Redusert hepcidinekspresjon er forbundet med økt frigjøring av jern fra retikuloendotelceller og forhøyet absorpsjon av jern fra tarmen. Følgelig er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å redusere hepcidinekspresjonen, forhøye absorpsjonen av jern fra tarmen og redusere hypoferremi. Compounds of the present invention reduced the expression of hepcidin mRNA in mouse liver. Inflammation leads to the formation of IL-6 which acts on hepatocytes and induces hepcidin formation. Hepcidin inhibits the release of iron from macrophages and the absorption of iron in the intestine, which leads to a reduced supply of iron and, for example, to hypoferremia. Reduced hepcidin expression is associated with increased release of iron from reticuloendothelial cells and increased absorption of iron from the gut. Accordingly, methods and compounds of the present invention are useful for reducing hepcidin expression, increasing the absorption of iron from the gut, and reducing hypoferremia.

Fremgangsmåter for behandling av anemi forbundet med hepatitt C-virus (HCV) -infeksjon omfattes spesifikt. Dagens behandling av HCV-infeksjon omfatter interferon- α og ribaviron i kombinasjon. Denne kombinasjonsbehandlingen er forbundet med redusert hemoglobinkonsentrasjon og anemi. I ett aspekt tilveiebringes fremgangsmåter og forbindelser for behandling av anemi forbundet med HCV-infeksjon. I et annet aspekt tilveiebringes fremgangsmåter og forbindelser for behandling av anemi forbundet med interferon- α-behandling av HCV-infeksjon. I et annet aspekt tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen forbindelser og fremgangsmåter som er anvendbare for behandling av anemi forbundet med ribavirinbehandling av HCV-infeksjon. Methods of treating anemia associated with hepatitis C virus (HCV) infection are specifically covered. Today's treatment of HCV infection includes interferon-α and ribaviron in combination. This combination treatment is associated with reduced hemoglobin concentration and anemia. In one aspect, methods and compositions for treating anemia associated with HCV infection are provided. In another aspect, methods and compositions are provided for treating anemia associated with interferon-α treatment of HCV infection. In another aspect, the present invention provides compounds and methods useful for treating anemia associated with ribavirin treatment of HCV infection.

Fremgangsmåter for å forhøye dannelsen av faktorer som er nødvendige for differensiering til erytrocytter fra hematopoietiske forløperceller innbefattet for eksempel hematopoietiske stamceller (HSC), CFU-GEMM (kolonidannende enhet granulocytt/erytroid/monocytt/megakaryocytt) -celler, osv., omfattes også. Faktorer som stimulerer erytropoiesen omfatter, men er ikke begrenset til, erytropoietin. I et annet aspekt gir fremgangsmåtene forhøyet dannelse av faktorer som er nødvendige for opptak, transport og utnyttelse av jern. Slike faktorer omfatter, men er ikke begrenset til, erytroid aminolevulinatsyntase, transferrin, transferrinreseptor, ceruloplasmin, ferritin, osv. I nok et aspekt gir fremgangsmåten økt konsentrasjon av faktorer som er nødvendige for differensiering til erytrocytter og ytterligere faktorer som er nødvendige for opptak, transport og utnyttelse av jern. Methods of increasing the production of factors necessary for differentiation into erythrocytes from hematopoietic progenitor cells including, for example, hematopoietic stem cells (HSC), CFU-GEMM (colony forming unit granulocyte/erythroid/monocyte/megakaryocyte) cells, etc., are also encompassed. Factors that stimulate erythropoiesis include, but are not limited to, erythropoietin. In another aspect, the methods provide increased formation of factors necessary for the uptake, transport and utilization of iron. Such factors include, but are not limited to, erythroid aminolevulinate synthase, transferrin, transferrin receptor, ceruloplasmin, ferritin, etc. In yet another aspect, the method provides increased concentration of factors necessary for differentiation into erythrocytes and additional factors necessary for uptake, transport and utilization of iron.

Fremgangsmåter for å forsterke hematopoietiske forløpercellers respons på erytropoietin omfattes også. Som beskrevet ovenfor, omfatter slike forløperceller HSC, CFU-GEMM, osv. Forløpercellenes respons kan for eksempel forsterkes ved å endre ekspresjonen av erytropoietinreseptorer, intracellulære faktorer som deltar i erytropoietinsignalisering og utskilte faktorer som letter interaksjonen mellom erytropoietin og reseptorene. Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter for å forsterke EPO-responsen i beinmarg ved for eksempel å øke ekspresjonen av EPO-reseptor. Methods of enhancing the response of hematopoietic progenitor cells to erythropoietin are also encompassed. As described above, such progenitor cells include HSC, CFU-GEMM, etc. The response of the progenitor cells can be enhanced, for example, by changing the expression of erythropoietin receptors, intracellular factors that participate in erythropoietin signaling and secreted factors that facilitate the interaction between erythropoietin and the receptors. The present invention provides methods for enhancing the EPO response in bone marrow by, for example, increasing the expression of the EPO receptor.

Fremgangsmåter Procedures

Forskjellige fremgangsmåter tilveiebringes heri. I ett aspekt omfatter fremgangsmåtene administrering til et individ av et middel som stabiliserer HIF α. Various methods are provided herein. In one aspect, the methods comprise administering to a subject an agent that stabilizes HIF α.

Stabilisering av HIF α kan oppnås ved en hvilken som helst av de fremgangsmåter som er tilgjengelige for og kjente blant fagfolk og kan omfatte anvendelse av ethvert middel som interagerer med, bindes til eller modifiserer HIF α eller faktorer som interagerer med HIF α, innbefattet for eksempel enzymer for hvilke HIF α er et substrat. I visse aspekter omfatter den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringelse av en konstitutivt stabil HIF α-variant, for eksempel stabile HIF α-muteiner, osv., eller et polynukleotid som koder for en slik variant. (Se for eksempel U.S. patentskrift nr. Stabilization of HIF α can be achieved by any of the methods available to and known to those skilled in the art and can include the use of any agent that interacts with, binds to or modifies HIF α or factors that interact with HIF α, including for example enzymes for which HIF α is a substrate. In certain aspects, the present invention encompasses the provision of a constitutively stable HIF α variant, for example, stable HIF α muteins, etc., or a polynucleotide encoding such a variant. (See, for example, U.S. Patent No.

6,562,799 og 6,124,131; samt U.S. patentskrift nr. 5,432,927). I andre aspekter omfatter den foreliggende oppfinnelsen at stabilisering av HIF α omfatter administrering av et middel som stabiliserer HIF α. Middelet kan bestå av polynukleotider, for eksempel antisenssekvenser (se for eksempel internasjonal patentpublikasjon nr. WO 03/045440); polypeptider; antistoffer; andre proteiner; karbohydrater; fett; lipider; og organiske og uorganiske forbindelser, for eksempel små molekyler, osv. I en foretrukket utførelse omfatter den foreliggende oppfinnelsen stabilisering av HIF α, for eksempel i et individ ved å administrere til individet et middel som stabiliserer HIF α, hvori middelet er en forbindelse, for eksempel en lavmolekylær forbindelse, osv., som stabiliserer HIF α. 6,562,799 and 6,124,131; as well as the U.S. patent document no. 5,432,927). In other aspects, the present invention comprises stabilizing HIF α comprising administering an agent that stabilizes HIF α. The agent may consist of polynucleotides, for example antisense sequences (see, for example, International Patent Publication No. WO 03/045440); polypeptides; antibodies; other proteins; carbohydrates; fat; lipids; and organic and inorganic compounds, such as small molecules, etc. In a preferred embodiment, the present invention comprises stabilizing HIF α, for example in an individual by administering to the individual an agent that stabilizes HIF α, wherein the agent is a compound, for for example, a low molecular weight compound, etc., which stabilizes HIF α.

I andre utførelser omfatter fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen stabilisering av HIF α ved å inhibere aktiviteten av minst ett enzym utvalgt fra 2-oksoglutaratdioksygenasefamilien. I en foretrukket utførelse er enzymet et HIF-hydroksylaseenzym, for eksempel EGLN-1, EGLN-2, EGLN-3, osv. (se for eksempel Taylor (2001) Gene 275: 125-132; Epstein et al. (2001) Cell 107: 43-54; og Bruick og McKnight (2001) Science 294: 1337-1340). Det omfattes imidlertid spesifikt at enzymet kan være ethvert enzym utvalgt fra 2-oksoglutaratdioksygenaseenzymfamilien innbefattet for eksempel prokollagenlysylhydroksylase, prokollagenprolyl 3-hydroksylase, prokollagenprolyl 4-hydroksylase α(I) og - α(II), tymin 7-hydroksylase, aspartyl(asparaginyl) βhydroksylase, ε-N-trimetyllysinhydroksylase og γ-burytobetainhydroksylase, osv (se for eksempel Majamaa et al. (1985) Biochem J 229: 127-133; Myllyharju og Kivirikko (1997) EMBO J 16: 1173-1180; Thornburg et al. (1993) 32: 14023-14033; og Jia et al. (1994) Proc Natl Acad Sci USA 91: 7227-7231). In other embodiments, the methods according to the invention comprise stabilization of HIF α by inhibiting the activity of at least one enzyme selected from the 2-oxoglutarate dioxygenase family. In a preferred embodiment, the enzyme is a HIF hydroxylase enzyme, e.g., EGLN-1, EGLN-2, EGLN-3, etc. (see, e.g., Taylor (2001) Gene 275: 125-132; Epstein et al. (2001) Cell 107: 43-54; and Bruick and McKnight (2001) Science 294: 1337-1340). However, it is specifically understood that the enzyme can be any enzyme selected from the 2-oxoglutarate dioxygenase enzyme family including, for example, procollagen lysyl hydroxylase, procollagen prolyl 3-hydroxylase, procollagen prolyl 4-hydroxylase α(I) and - α(II), thymine 7-hydroxylase, aspartyl (asparaginyl) β-hydroxylase , ε-N-trimethyllysine hydroxylase and γ-burytobetaine hydroxylase, etc. (see for example Majamaa et al. (1985) Biochem J 229: 127-133; Myllyharju and Kivirikko (1997) EMBO J 16: 1173-1180; Thornburg et al. ( 1993) 32: 14023-14033; and Jia et al (1994) Proc Natl Acad Sci USA 91: 7227-7231).

I visse utførelser omfatter fremgangsmåtene behandling av anemi forbundet med kronisk sykdom eller regulering av jernmetabolismen ved administrering til et individ av en effektiv mengde av et middel som stabiliserer HIF α. I foretrukne utførelser er middelet en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen. I ett aspekt stabiliserer forbindelsen HIF α ved å inhibere hydroksyleringen av visse aminosyrerester i HIF α, for eksempel prolinrester, asparaginrester, osv. I en foretrukket utførelse er aminosyrerestene prolinrester. I spesifikke utførelser kan aminosyrerestene være P564-resten i HIF-1 α eller en homolog prolinrest i en annen HIF α-isoform, eller P402-resten i HIF-1 α eller en homolog prolinrest i en annen HIF α-isoform, osv. I andre utførelser kan de foreliggende fremgangsmåtene omfatte inhibering av hydroksylering av HIF α-asparaginrester, for eksempel N803-resten i HIF-1 α eller en homolog asparaginrest i en annen HIF α-isoform. In certain embodiments, the methods comprise treating anemia associated with chronic disease or regulating iron metabolism by administering to a subject an effective amount of an agent that stabilizes HIF α. In preferred embodiments, the agent is a compound of the present invention. In one aspect, the compound stabilizes HIF α by inhibiting the hydroxylation of certain amino acid residues in HIF α, for example proline residues, asparagine residues, etc. In a preferred embodiment, the amino acid residues are proline residues. In specific embodiments, the amino acid residues may be the P564 residue in HIF-1 α or a homologous proline residue in another HIF α isoform, or the P402 residue in HIF-1 α or a homologous proline residue in another HIF α isoform, etc. I in other embodiments, the present methods may comprise inhibition of hydroxylation of HIF α-asparagine residues, for example the N803 residue in HIF-1 α or a homologous asparagine residue in another HIF α isoform.

Forbindelser Connections

I foretrukne fremgangsmåter omfatter de foreliggende fremgangsmåtene administrering til et individ av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α. Eksempler på forbindelser gis i for eksempel internasjonal patentpublikasjon nr. WO 03/049686 og internasjonal patentpublikasjon nr. WO 03/053997 som begge inkorporeres heri ved referanse i sin helhet. Nærmere bestemt omfatter forbindelser ifølge oppfinnelsen følgende. In preferred methods, the present methods comprise administering to a subject an effective amount of a compound that stabilizes HIF α. Examples of compounds are given in, for example, International Patent Publication No. WO 03/049686 and International Patent Publication No. WO 03/053997, both of which are incorporated herein by reference in their entirety. More specifically, compounds according to the invention include the following.

I visse utførelser er en forbindelse ifølge oppfinnelsen en forbindelse som inhiberer HIF-hydroksylaseaktivitet. I forskjellige utførelser skyldes aktiviteten en HIF-prolylhydroksylase, for eksempel EGLN1, EGLN2 eller EGLN3, osv. I andre utførelser skyldes aktiviteten en HIF-asparaginylhydroksylase, for eksempel innbefattet, men ikke begrenset til, FIH. En foretrukket forbindelse ifølge oppfinnelsen er en forbindelse som inhiberer HIF-prolylhydroksylaseaktivitet. In certain embodiments, a compound of the invention is a compound that inhibits HIF hydroxylase activity. In various embodiments, the activity is due to a HIF prolyl hydroxylase, e.g., EGLN1, EGLN2, or EGLN3, etc. In other embodiments, the activity is due to a HIF asparaginyl hydroxylase, e.g., including, but not limited to, FIH. A preferred compound according to the invention is a compound which inhibits HIF-prolyl hydroxylase activity.

Inhiberingen kan være direkte eller indirekte, kompetitiv eller ikke-kompetitiv, osv. The inhibition may be direct or indirect, competitive or non-competitive, etc.

I ett aspekt er en forbindelse ifølge oppfinnelsen en hvilken som helst forbindelse som inhiberer eller på annet vis modulerer aktiviteten av et 2-oksoglutaratdioksygenaseenzym. 2-oksoglutaratdioksygenaseenzymer omfatter, men er ikke begrenset til, hydroksylaseenzymer. Hydroksylaseenzymer hydroksylerer aminosyrerester i målsubstratet og omfatter for eksempel prolylhydroksylaser, lysylhydroksylaser, asparaginyl (asparagyl, aspartyl) -hydroksylaser, osv. Hydroksylaser beskrives noen ganger ut fra målsubstratet, for eksempel HIF-hydroksylaser, prokollagenhydroksylaser, osv. og/eller ut fra målrester i substratet, for eksempel prolylhydroksylaser, lysylhydroksylaser, osv., eller ut fra begge disse, for eksempel HIF-prolylhydroksylaser, prokollagenprolylhydroksylaser, osv. Representative 2-oksoglutaratdioksygenaseenzymer omfatter, men er ikke begrenset til, HIF-hydroksylaser innbefattet HIF-prolylhydroksylaser, for eksempel EGLN1, EGLN2 og EGLN3, HIF-asparaginylhydroksylaser for eksempel faktor som inhiberer HIF (FIH) osv.; prokollagenhydroksylaser, for eksempel prokollagenlysylhydroksylaser, prokollagenprolylhydroksylaser, for eksempel prokollagenprolyl 3-hydroksylase, prokollagenprolyl 4-hydroksylase α(I) og - α(II), osv.; tymin 7-hydroksylase; aspartyl (asparaginyl) β-hydroksylase; ε-N-trimetyllysinhydroksylase; γbutyrobetainhydroksylase, osv. Selv om den enzymatiske aktiviteten kan omfatte enhver aktivitet som er forbundet med en hvilken som helst 2-oksoglutaratdioksygenase, omfatter spesifikt hydroksylering av aminosyrerester i et substrat. Selv om hydroksylering av prolin- og/eller asparaginrester i et substrat spesifikt inngår, omfattes også hydroksylering av andre aminosyrer. In one aspect, a compound of the invention is any compound that inhibits or otherwise modulates the activity of a 2-oxoglutarate dioxygenase enzyme. 2-oxoglutarate dioxygenase enzymes include, but are not limited to, hydroxylase enzymes. Hydroxylase enzymes hydroxylate amino acid residues in the target substrate and include, for example, prolyl hydroxylases, lysyl hydroxylases, asparaginyl (asparagyl, aspartyl) hydroxylases, etc. Hydroxylases are sometimes described based on the target substrate, for example, HIF hydroxylases, procollagen hydroxylases, etc. and/or based on target residues in the substrate , e.g., prolyl hydroxylases, lysyl hydroxylases, etc., or from both, e.g., HIF prolyl hydroxylases, procollagen prolyl hydroxylases, etc. Representative 2-oxoglutarate dioxygenase enzymes include, but are not limited to, HIF hydroxylases including HIF prolyl hydroxylases, e.g., EGLN1, EGLN2 and EGLN3, HIF-asparaginyl hydroxylases such as factor inhibiting HIF (FIH), etc.; procollagen hydroxylases, for example procollagen lysyl hydroxylases, procollagen prolyl hydroxylases, for example procollagen prolyl 3-hydroxylase, procollagen prolyl 4-hydroxylase α(I) and - α(II), etc.; thymine 7-hydroxylase; aspartyl (asparaginyl) β-hydroxylase; ε-N-trimethyllysine hydroxylase; γbutyrobetaine hydroxylase, etc. Although the enzymatic activity may include any activity associated with any 2-oxoglutarate dioxygenase, specifically includes hydroxylation of amino acid residues in a substrate. Although hydroxylation of proline and/or asparagine residues in a substrate is specifically included, hydroxylation of other amino acids is also included.

I ett aspekt kan en forbindelse ifølge oppfinnelsen som viser inhiberende aktivitet mot ett eller flere 2-oksoglutaratdioksygenaseenzymer også vise inhiberende aktivitet mot ett eller flere andre 2-oksoglutaratdioksygenaseenzymer, for eksempel kan en forbindelse som inhiberer aktiviteten av en HIF-hydroksylase i tillegg inhibere aktiviteten av en kollagenprolylhydroksylase, en forbindelse som inhiberer aktiviteten av en HIF-prolylhydroksylase kan i tillegg inhibere aktiviteten av en HIF-asparaginylhydroksylase, osv. In one aspect, a compound according to the invention that shows inhibitory activity against one or more 2-oxoglutarate dioxygenase enzymes can also show inhibitory activity against one or more other 2-oxoglutarate dioxygenase enzymes, for example a compound that inhibits the activity of a HIF hydroxylase can additionally inhibit the activity of a collagen prolyl hydroxylase, a compound that inhibits the activity of a HIF prolyl hydroxylase may additionally inhibit the activity of a HIF asparaginyl hydroxylase, etc.

Siden HIF α modifiseres ved prolinhydroksylering, en reaksjon som krever oksygen og Fe<2+>, omfatter den foreliggende oppfinnelsen i ett aspekt at enzymet som er ansvarlig for HIF α-hydroksylering er et medlem av 2-oksoglutaratdioksygenasefamilien. Slike enzymer omfatter, men er ikke begrenset til, prokollagenlysylhydroksylase, prokollagenprolyl 3-hydroksylase, prokollagenprolyl 4-hydrokylase α(I) og - α(II), tymin 7-hydroksylase, aspartyl (asparaginyl) β-hydroksylase, ε-N-trimetyllysinhydroksylase og γbutyrobetainhydroksylase, osv. Disse enzymene krever oksygen, Fe<2+>, 2-oksoglutarat og askorbinsyre for hydroksylaseaktiviteten (se for eksempel Majamaa et al. (1985) Biochem J 229: 127-133; Myllyharju og Kivirikko (1997) EMBO J 16: 1173-1180; Thornburg et al. (1993) 32: 14023-14033; og Jia et al. (1994) Proc Natl Acad Sci USA 91: 7227-7231). Since HIF α is modified by proline hydroxylation, a reaction that requires oxygen and Fe<2+>, the present invention in one aspect includes the enzyme responsible for HIF α hydroxylation being a member of the 2-oxoglutarate dioxygenase family. Such enzymes include, but are not limited to, procollagen lysyl hydroxylase, procollagen prolyl 3-hydroxylase, procollagen prolyl 4-hydroxylase α(I) and - α(II), thymine 7-hydroxylase, aspartyl (asparaginyl) β-hydroxylase, ε-N-trimethyllysine hydroxylase and γbutyrobetaine hydroxylase, etc. These enzymes require oxygen, Fe<2+>, 2-oxoglutarate and ascorbic acid for the hydroxylase activity (see for example Majamaa et al. (1985) Biochem J 229: 127-133; Myllyharju and Kivirikko (1997) EMBO J 16: 1173-1180; Thornburg et al. (1993) 32: 14023-14033; and Jia et al. (1994) Proc Natl Acad Sci USA 91: 7227-7231).

I ett aspekt er en forbindelse ifølge oppfinnelsen en forbindelse som stabiliserer HIF α. Forbindelsen stabiliserer fortrinnsvis HIF α ved å inhibere HIF-hydroksylaseaktivitet. Det omfattes således spesifikt at en forbindelse ifølge oppfinnelsen kan utvelges blant tidligere påviske modulatorer av hydroksylaseaktivitet. For eksempel har lavmolekylære inhibitorer av prolyl 4-hydroksylase blitt påvist (se for eksempel Majamaa et al. (1984) Eur J Biochem 138: 239-245; Majamaa et al. (1985) Biochem J 229: 127-133; Kivirikko og Myllyharju (1998) Matrix Biol 16: 357-368; Bickel et al. (1998) Hepatology 28: 404-411; Friedman et al. (2000) Proc Natl Acad Sci USA 97: 4736-4741; og Franklin et al. (2001) Biochem J 353: 333-338; som alle inkorporeres heri ved referanse i sin helhet). Den foreliggende oppfinnelsen omfatter anvendelsen av disse forbindelsene i fremgangsmåtene som tilveiebringes heri. In one aspect, a compound of the invention is a compound that stabilizes HIF α. The compound preferably stabilizes HIF α by inhibiting HIF hydroxylase activity. It is thus specifically covered that a compound according to the invention can be selected from among previously discovered modulators of hydroxylase activity. For example, low molecular weight inhibitors of prolyl 4-hydroxylase have been demonstrated (see, for example, Majamaa et al. (1984) Eur J Biochem 138: 239-245; Majamaa et al. (1985) Biochem J 229: 127-133; Kivirikko and Myllyharju (1998) Matrix Biol 16: 357-368; Bickel et al (1998) Hepatology 28: 404-411; Friedman et al (2000) Proc Natl Acad Sci USA 97: 4736-4741; and Franklin et al (2001) ) Biochem J 353: 333-338; all of which are incorporated herein by reference in their entirety). The present invention encompasses the use of these compounds in the methods provided herein.

I noen aspekter omfatter forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen for eksempel strukturelle etterlignere av 2-oksoglutarat. Slike forbindelser kan inhibere det ønskede medlemmet av 2-oksoglutaratdioksygenaseenzymfamilien kompetitivt relativt til 2-oksoglutarat og ikke-kompetitivt relativt til jern (Majamaa et al. (1984) Eur J Biochem 138: 239-245; og Majamaa et al. Biochem J 229: 127-133). In some aspects, compounds of the present invention include, for example, structural mimics of 2-oxoglutarate. Such compounds can inhibit the desired member of the 2-oxoglutarate dioxygenase enzyme family competitively relative to 2-oxoglutarate and non-competitively relative to iron (Majamaa et al. (1984) Eur J Biochem 138: 239-245; and Majamaa et al. Biochem J 229: 127-133).

I visse utførelser er forbindelser som anvendes i fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen utvalgt blant forbindelser med formel (I) In certain embodiments, compounds used in the methods according to the invention are selected from compounds of formula (I)

hvori in which

A er 1,2-aryliden, 1,3-aryliden, 1,4-aryliden; eller (C1-C4)-alkylen, eventuelt substituert med en eller to substituenter utvalgt blant halogen, cyano, nitro, trifluormetyl, (C1-C6)-alkyl, (C1-C6)-hydroksyalkyl, (C1-C6)-alkoksy, -O-[CH2]x-CfH(2f+1-g)Halg, (C1-C6)-fluoralkoksy, (C1-C8)-fluoralkenyloksy, (C1-C8)-fluoralkynyloksy, -OCF2Cl, -O-CF2-CHFCl; (C1-C6)-alkylmerkapto, (C1-C6)-alkylsulfinyl, (C1-C6)-alkylsulfonyl, (C1-C6)-alkylkarbonyl, (C1-C6)-alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-(C1-C4)-alkylkarbamoyl, N,N-di-(C1-C4)-alkylkarbamoyl, (C1-C6)-alkylkarbonyloksy, (C3-C8)-sykloalkyl, fenyl, benzyl, fenoksy, benzyloksy, anilino, N-metylanilino, fenylmerkapto, fenylsulfonyl, fenylsulfinyl, sulfamoyl, N-(C1-C4)-alkylsulfamoyl, N,N-di-(C1-C4)-alkylsulfamol; eller med substituert (C6-C12)-aryloksy, (C7-C11)-aralkyloksy, (C6-C12)-aryl, (C7-C11)-aralkylradikal som på arylgruppen bærer fra en til fem like eller forskjellige substituenter utvalgt blant halogen, cyano, nitro, trifluormetyl, (C1-C6)-alkyl, (C1-C6)-alkoksy, -O-[CH2]x-CfH(2f+1-g)Halg, -OCF2Cl, -O-CF2-CHFCl, (C1-C6)-alkylmerkapto, (C1-C6)-alkylsulfinyl, (C1-C6)-alkylsulfonyl, (C1-C6)-alkylkarbonyl, (C1-C6)-alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-(C1-C4)-alkylkarbamoyl, N,N-di-(C1-C4)-alkylkarbamoyl, (C1-C6)-alkylkarbonyloksy, (C3-C8)-sykloalkyl, sulfamoyl, N-(C1-C4)-alkylsulfamoyl, N,N-di-(C1-C4)-alkylsulfamoyl; eller hvori A er -CR<5>R<6>og hvori R<5>og R<6>uavhengig av hverandre er utvalgt blant hydrogen, (C1-C6)-alkyl, (C3-C7)-sykloalkyl, aryl eller en substituent på α-karbonatomet til en α-aminosyre, hvori aminosyren er en naturlig forekommende L-aminosyre eller dens D-isomer. A is 1,2-arylidene, 1,3-arylidene, 1,4-arylidene; or (C1-C4)-alkylene, optionally substituted with one or two substituents selected from halogen, cyano, nitro, trifluoromethyl, (C1-C6)-alkyl, (C1-C6)-hydroxyalkyl, (C1-C6)-alkoxy, -O-[CH2]x-CfH(2f+1-g)Halg, (C1-C6)-Fluoroalkoxy, (C1-C8)-Fluoroalkenyloxy, (C1-C8)-Fluoroalkynyloxy, -OCF2Cl, -O-CF2- CHFCl; (C1-C6)-Alkylmercapto, (C1-C6)-Alkylsulfinyl, (C1-C6)-Alkylsulfonyl, (C1-C6)-Alkylcarbonyl, (C1-C6)-Alkoxycarbonyl, Carbamoyl, N-(C1-C4)- alkylcarbamoyl, N,N-di-(C1-C4)-alkylcarbamoyl, (C1-C6)-alkylcarbonyloxy, (C3-C8)-cycloalkyl, phenyl, benzyl, phenoxy, benzyloxy, anilino, N-methylanilino, phenylmercapto, phenylsulfonyl, phenylsulfinyl, sulfamoyl, N-(C1-C4)-alkylsulfamoyl, N,N-di-(C1-C4)-alkylsulfamol; or with substituted (C6-C12)-aryloxy, (C7-C11)-aralkyloxy, (C6-C12)-aryl, (C7-C11)-aralkyl radical which carries on the aryl group from one to five identical or different substituents selected from halogen, cyano, nitro, trifluoromethyl, (C1-C6)-alkyl, (C1-C6)-alkoxy, -O-[CH2]x-CfH(2f+1-g)Halg, -OCF2Cl, -O-CF2-CHFCl, (C1-C6)-Alkylmercapto, (C1-C6)-Alkylsulfinyl, (C1-C6)-Alkylsulfonyl, (C1-C6)-Alkylcarbonyl, (C1-C6)-Alkoxycarbonyl, Carbamoyl, N-(C1-C4)- alkylcarbamoyl, N,N-di-(C1-C4)-alkylcarbamoyl, (C1-C6)-alkylcarbonyloxy, (C3-C8)-cycloalkyl, sulfamoyl, N-(C1-C4)-alkylsulfamoyl, N,N-di- (C 1 -C 4 )-alkylsulfamoyl; or wherein A is -CR<5>R<6>and wherein R<5>and R<6> are independently selected from hydrogen, (C1-C6)-alkyl, (C3-C7)-cycloalkyl, aryl or a substituent on the α-carbon atom of an α-amino acid, wherein the amino acid is a naturally occurring L-amino acid or its D-isomer.

B er -CO2H, -NH2, -NHSO2CF3, tetrazolyl, imidazolyl, 3-hydroksyisoksazolyl, -CONHCOR''', -CONHSOR''', CONHSO2R''', hvor R''' er aryl, heteroaryl, (C3-C7)-sykloalkyl eller (C1-C4)-alkyl eventuelt monosubstituert med (C6-C12)-aryl, heteroaryl, OH, SH, (C1-C4)-alkyl, (C1-C4)-alkoksy, (C1-C4)-tioalkyl, (C1-C4)-sulfinyl, (C1-C4)-sulfonyl, CF3, Cl, Br, F, I, NO2, -COOH, (C2-C5)-alkoksykarbonyl, NH2, mono-(C1-C4-alkyl)-amino, di-(C1-C4-alkyl)-amino eller (C1-C4)-perfluoralkyl; eller hvori B er et CO2-G-karboksylradikal hvori G er et radikal av en alkohol G-OH hvori G er utvalgt blant (C1-C20)-alkylradikal, (C3-C8)-sykloalkylradikal, (C2-C20)-alkenylradikal, (C3-C8)-sykloalkenylradikal, retinylradikal, (C2-C20)-alkynylradikal, (C4-C20)-alkenynylradikal, hvori alkenyl-, sykloalkenyl-, alkynyl- og alkenynylradikalene inneholder en eller flere dobbelteller trippelbindinger; (C6-C16)-karbosyklisk arylradikal, (C7-C16)-karbosyklisk aralkylradikal, heteroarylradikal eller heteroaralkylradikal, hvori et heteroarylradikal eller en heteroarylgruppe i et heteroaralkylradikal inneholder 5 eller 6 ringatomer; og hvori radikalene som er definert for G er substituert med en eller flere substituenter utvalgt blant hydroksyl, halogen, cyano, trifluormetyl, nitro, karboksyl, (C1-C12)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkyl, (C5-C8)-sykloalkenyl, (C6-C12)-aryl, (C7-C16)-aralkyl, (C2-C12)-alkenyl, (C2-C12)-alkynyl, (C1-C12)-alkoksy, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkyl, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkoksy, (C6-C12)-aryloksy, (C7-C16)-aralkyloksy, (C1-C8)-hydroksyalkyl, -O-[CH2]x-CfH(2f+1-g)-Fg, -OCF2Cl, -OCF2-CHFCl, (C1-C12)-alkylkarbonyl, (C3-C8)-sykloalkylkarbonyl, (C6-C12)-arylkarbonyl, (C7-C16)-aralkylkarbonyl, cinnamoyl, (C2-C12)-alkenylkarbonyl, (C2-C12)-alkynylkarbonyl, (C1-C12)-alkoksykarbonyl, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkoksykarbonyl, (C6-C12)-aryloksykarbonyl, (C7-C16)-aralkoksykarbonyl, (C3-C8)-sykloalkoksykarbonyl, (C2-C12)-alkenyloksykarbonyl, (C2-C12)-alkynyloksykarbonyl, acyloksy, (C1-C12)-alkoksykarbonyloksy, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkoksykarbonyloksy, (C6-C12)-aryloksykarbonyloksy, (C7-C16)-aralkyloksykarbonyloksy, (C3-C8)-sykloalkoksykarbonyloksy, (C2-C12)-alkenyloksykarbonyloksy, (C2-C12)-alkynyloksykarbonyloksy, karbamoyl, N-(C1-C12)-alkylkarbamoyl, N,N-di(C1-C12)-alkylkarbamoyl, N-(C3-C8)-sykloalkylkarbamoyl, N-(C6-C16)-arylkarbamoyl, N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C16)-arylkarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyl, N-((C1-C10)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-((C6-C12)-aryloksyl-(C1-C10)alkyl)-karbamoyl, N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C6-C16)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, karbamoyloksyl, N-(C1-C12)-alkylkarbamoyloksy, N,N-di-(C1-C12)-alkylkarbamoyloksy, N-(C3-C8)-sykloalkylkarbamoyloksy, N-(C6-C12)-arylkarbamoyloksy, N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylkarbamoyloksy, N(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyloksy, N-((C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-((C6-C12)-aryloksyl-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-((C7-C16)-aralkyloksyl-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, amino, (C1-C12)-alkylamino, di-(C1-C12)-alkylamino, (C3-C8)-sykloalkylamino, (C2-C12)-alkenylamino, (C2-C12)-alkynylamino, N-(C6-C12)-arylamino, N(C-C11)-aralkylamino, N-alkylaralkylamino, N-alkylarylamino, (C1-C12)-alkoksyamino, (C1-C12)-alkoksy-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkylkarbonylamino, (C3-C8)-sykloalkylkarbonylamino, (C6-C12)arylkarbonylamino, (C7-C16)-aralkylkarbonylamino, (C1-C12)-alkylkarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C3-C8)-sykloalkylkarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C6-C12)-arylkarbonyl-N-(C1-C10)alkylamino, (C7-C11)-aralkylkarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkylkarbonylamino-(C1-C8)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkylkarbonylamino-(C1-C8)alkyl, (C6-C12)-arylkarbonylamino-(C1-C8)-alkyl, (C7-C12)-aralkylkarbonylamino(C1-C8)-alkyl, amino-(C1-C10)-alkyl, N-(C1-C10)alkylamino-(C1-C10)-alkyl, N,N-di-(C1-C10)-alkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C3-C8)sykloalkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C1-C12)-alkylmerkapto, (C1-C12)-alkylsulfinyl, (C1-C12)-alkylsulfonyl, (C6-C16)-arylmerkapto, (C6-C16)-arylsulfinyl, (C6-C12)-arylsulfonyl, (C7-C16)-aralkylmerkapto, (C7-C16)-aralkylsulfinyl, (C7-C16)-aralkylsulfonyl, sulfamoyl, N-(C1-C10)-alkylsulfamoyl, N,N-di(C1-C10)-alkylsulfamoyl, (C3-C8)-sykloalkylsulfamoyl, N-(C6-C12)-alkylsulfamoyl, N-(C7-C16)-aralkylsulfamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylsulfamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylsulfamoyl, (C1-C10)-alkylsulfonamido, N-((C1-C10)-alkyl)- (C1-C10)-alkylsulfonamido, (C7-C16)-aralkylsulfonamido og N-((C1-C10)-alkyl-(C7-C16)-aralkylsulfonamido; hvori radikaler som er aryl eller inneholder en arylgruppe kan være substituert på arylgruppen med fra en til fem like eller forskjellige substituenter utvalgt blant hydroksyl, halogen, cyano, trifluormetyl, nitro, karboksyl, (C1-C12)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkyl, (C6-C12)-aryl, (C7-C16)-aralkyl, (C1-C12)-alkoksy, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)alkyl, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)alkoksy, (C6-C12)-aryloksy, (C7-C16)-aralkyloksy, (C1-C8)-hydroksyalkyl, (C1-C12)-alkylkarbonyl, (C3-C8)-sykloalkylkarbonyl, (C6-C12)-arylkarbonyl, (C7-C16)aralkylkarbonyl, (C1-C12)-alkoksykarbonyl, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkoksykarbonyl, (C6-C12)-aryloksykarbonyl, (C7-C16)-aralkoksykarbonyl, (C3-C8)-sykloalkoksykarbonyl, (C2-C12)-alkenyloksykarbonyl, (C2-C12)-alkynyloksykarbonyl, (C1-C12)-alkylkarbonyloksy, (C3-C8)-sykloalkylkarbonyloksy, (C6-C12)-arylkarbonyloksy, (C7-C16)-aralkylkarbonyloksy, cinnamoyloksy, (C2-C12)-alkenylkarbonyloksy, (C2-C12)-alkynylkarbonyloksy, (C1-C12)-alkoksykarbonyloksy, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)alkoksykarbonyloksy, (C6-C12)-aryloksykarbonyloksy, (C7-C16)-aralkyloksykarbonyloksy, (C3-C8)-sykloalkoksykarbonyloksy, (C2-C12)-alkenyloksykarbonyloksy, (C2-C12)-alkynyloksykarbonyloksy, karbamoyl, N-(C1-C12)-alkylkarbamoyl, N,N-di-(C1-C12)-alkylkarbamoyl, N-(C3-C8)-sykloalkylkarbamoyl, N-(C6-C12)-arylkarbamoyl, N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylkarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyl, N-((C1-C10)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, karbamoyloksy, N-(C1-C12)-alkylkarbamoyloksy, N,N-di-(C1-C12)-alkylkarbamoyloksy, N-(C3-C8)-sykloalkylkarbamoyloksy, N-(C6-C12)-arylkarbamoyloksy, N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylkarbamoyloksy, N(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyloksy, N-((C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkylN-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, amino, (C1-C12)-alkylamino, di-(C1-C12)-alkylamino, (C3-C8)-sykloalkylamino, (C3-C12)-alkenylamino, (C3-C12)-alkynylamino, N-(C6-C12)-arylamino, N-(C7-C11)-aralkylamino, N-alkylaralkylamino, N-alkylarylmino, (C1-C12)-alkoksyamino, (C1-C12)-alkoksy-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkylkarbonylamino, (C3-C8)-sykloalkylkarbonylamino, (C6-C12)-arylkarbonylamino, (C7-C16)-alkylkarbonylamino, (C1-C12)-alkylkarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C3-C8)-sykloalkylkarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C6-C12)-arylkarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C7-C11)-aralkylkarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkylkarbonylamino-(C1-C8)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkylkarbonylamino-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-arylkarbonylamino-(C1-C8)-alkyl, (C7-C16)-aralkylkarbonylamino-(C1-C8)-alkyl, amino-(C1-C10)-alkyl, N-(C1-C10)-alkylamino-(C1-C10)alkyl, N,N-di-(C1-C10)-alkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C1-C12)-alkylmerkapto, (C1-C12)-alkylsulfinyl, (C1-C12)-alkylsulfonyl, (C6-C12)-arylmerkapto, (C6-C12)-arylsulfinyl, (C6-C12)-arylsulfonyl, (C7-C16)-aralkylmerkapto, (C7-C16)-aralkylsulfinyl eller (C7-C16)-aralkylsulfonyl; B is -CO2H, -NH2, -NHSO2CF3, tetrazolyl, imidazolyl, 3-hydroxyisoxazolyl, -CONHCOR''', -CONHSOR''', CONHSO2R''', where R''' is aryl, heteroaryl, (C3-C7 )-cycloalkyl or (C1-C4)-alkyl optionally monosubstituted with (C6-C12)-aryl, heteroaryl, OH, SH, (C1-C4)-alkyl, (C1-C4)-alkyl, (C1-C4)- thioalkyl, (C1-C4)-Sulfinyl, (C1-C4)-Sulfonyl, CF3, Cl, Br, F, I, NO2, -COOH, (C2-C5)-Alkoxycarbonyl, NH2, mono-(C1-C4- alkyl)-amino, di-(C1-C4-alkyl)-amino or (C1-C4)-perfluoroalkyl; or wherein B is a CO2-G carboxyl radical wherein G is a radical of an alcohol G-OH wherein G is selected from (C1-C20)-alkyl radical, (C3-C8)-cycloalkyl radical, (C2-C20)-alkenyl radical, (C3-C8)-cycloalkenyl radical, retinyl radical, (C2-C20)-alkynyl radical, (C4-C20)-alkenynyl radical, wherein the alkenyl, cycloalkenyl, alkynyl and alkenynyl radicals contain one or more double or triple bonds; (C6-C16)-carbocyclic aryl radical, (C7-C16)-carbocyclic aralkyl radical, heteroaryl radical or heteroaralkyl radical, wherein a heteroaryl radical or a heteroaryl group in a heteroaralkyl radical contains 5 or 6 ring atoms; and wherein the radicals defined for G are substituted with one or more substituents selected from hydroxyl, halogen, cyano, trifluoromethyl, nitro, carboxyl, (C1-C12)-alkyl, (C3-C8)-cycloalkyl, (C5-C8) -Cycloalkenyl, (C6-C12)-aryl, (C7-C16)-aralkyl, (C2-C12)-alkenyl, (C2-C12)-alkynyl, (C1-C12)-Alkoxy, (C1-C12)-Alkoxy -(C1-C12)-Alkyl, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)-Alkoxy, (C6-C12)-Aryloxy, (C7-C16)-Aralkyloxy, (C1-C8)-Hydroxyalkyl, - O-[CH2]x-CfH(2f+1-g)-Fg, -OCF2Cl, -OCF2-CHFCl, (C1-C12)-alkylcarbonyl, (C3-C8)-cycloalkylcarbonyl, (C6-C12)-arylcarbonyl, (C7-C16)-Aralkylcarbonyl, Cinnamoyl, (C2-C12)-Alkenylcarbonyl, (C2-C12)-Alkynylcarbonyl, (C1-C12)-Alkoxycarbonyl, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)-Alkoxycarbonyl, (C6-C12)-aryloxycarbonyl, (C7-C16)-aralkoxycarbonyl, (C3-C8)-cycloalkoxycarbonyl, (C2-C12)-alkenyloxycarbonyl, (C2-C12)-alkynyloxycarbonyl, acyloxy, (C1-C12)-alkoxycarbonyloxy, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)-Alkoxycarbonyloxy, (C6-C12)-Aryloxycarbonyloxy, (C7-C16)-Aralkyl oxycarbonyloxy, (C3-C8)-cycloalkoxycarbonyloxy, (C2-C12)-alkenyloxycarbonyloxy, (C2-C12)-alkynyloxycarbonyloxy, carbamoyl, N-(C1-C12)-alkylcarbamoyl, N,N-di(C1-C12)-alkylcarbamoyl , N-(C3-C8)-cycloalkylcarbamoyl, N-(C6-C16)-arylcarbamoyl, N-(C7-C16)-aralkylcarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C16)-arylcarbamoyl , N-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylcarbamoyl, N-((C1-C10)-Alkoxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-((C6-C12 )-aryloxy-(C1-C10)alkyl)-carbamoyl, N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(( C1-C10)-Alkoxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C6-C16)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, carbamoyloxy, N-(C1-C12)-alkylcarbamoyloxy, N,N-di- (C1-C12)-alkylcarbamoyloxy, N-(C3-C8)-cycloalkylcarbamoyloxy, N-(C6-C12)-arylcarbamoyloxy, N-(C7-C16)-aralkylcarbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N- (C6-C12)-arylcarbamoyloxy, N(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylcarbamoyloxy, N-((C1-C10)-alk yl)-carbamoyloxy, N-((C6-C12)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, N -(C1-C10)-Alkyl-N-((C1-C10)-Alkoxy-(C1-C10)-Alkyl)-Carbamoyloxy, N-(C1-C10)-Alkyl-N-((C6-C12)- aryloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, amino, (C1- C12)-alkylamino, di-(C1-C12)-alkylamino, (C3-C8)-cycloalkylamino, (C2-C12)-alkenylamino, (C2-C12)-alkynylamino, N-(C6-C12)-arylamino, N (C-C11)-Aralkylamino, N-Alkylaralkylamino, N-Alkylarylamino, (C1-C12)-Alkoxyamino, (C1-C12)-Alkoxy-N-(C1-C10)-Alkylamino, (C1-C12)-Alkylcarbonylamino, (C3-C8)-cycloalkylcarbonylamino, (C6-C12)arylcarbonylamino, (C7-C16)-aralkylcarbonylamino, (C1-C12)-alkylcarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C3-C8)-cycloalkylcarbonyl-N -(C1-C10)-alkylamino, (C6-C12)-arylcarbonyl-N-(C1-C10)alkylamino, (C7-C11)-aralkylcarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)- alkylcarbonylamino-(C1-C8)-alkyl, (C3-C8)-cycloalkylcarbonylamino-(C1-C8)alk yl, (C6-C12)-arylcarbonylamino-(C1-C8)-alkyl, (C7-C12)-aralkylcarbonylamino(C1-C8)-alkyl, amino-(C1-C10)-alkyl, N-(C1-C10) alkylamino-(C1-C10)-alkyl, N,N-di-(C1-C10)-alkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C3-C8)cycloalkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C1- C12)-alkylmercapto, (C1-C12)-alkylsulfinyl, (C1-C12)-alkylsulfonyl, (C6-C16)-arylmercapto, (C6-C16)-arylsulfinyl, (C6-C12)-arylsulfonyl, (C7-C16) -aralkylmercapto, (C7-C16)-aralkylsulfinyl, (C7-C16)-aralkylsulfonyl, sulfamoyl, N-(C1-C10)-alkylsulfamoyl, N,N-di(C1-C10)-alkylsulfamoyl, (C3-C8)- cycloalkylsulfamoyl, N-(C6-C12)-alkylsulfamoyl, N-(C7-C16)-aralkylsulfamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylsulfamoyl, N-(C1-C10)- alkyl-N-(C7-C16)-aralkylsulfamoyl, (C1-C10)-alkylsulfonamido, N-((C1-C10)-alkyl)-(C1-C10)-alkylsulfonamido, (C7-C16)-aralkylsulfonamido and N- ((C1-C10)-alkyl-(C7-C16)-aralkylsulfonamido; wherein radicals which are aryl or contain an aryl group may be substituted on the aryl group with from one to five identical or different substituents selected from hydroxyl, halogen, cyano, trifluoromethyl, nitro, carboxyl, (C1-C12)-alkyl, (C3-C8) -Cycloalkyl, (C6-C12)-aryl, (C7-C16)-aralkyl, (C1-C12)-Alkoxy, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)alkyl, (C1-C12)-Alkoxy- (C1-C12)Alkoxy, (C6-C12)-Aryloxy, (C7-C16)-Aralkyloxy, (C1-C8)-Hydroxyalkyl, (C1-C12)-Alkylcarbonyl, (C3-C8)-Cycloalkylcarbonyl, (C6- C12)-Arylcarbonyl, (C7-C16)aralkylcarbonyl, (C1-C12)-Alkoxycarbonyl, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)-Alkoxycarbonyl, (C6-C12)-Aryloxycarbonyl, (C7-C16)- aralkyloxycarbonyl, (C3-C8)-cycloalkylcarbonyl, (C2-C12)-alkenyloxycarbonyl, (C2-C12)-alkynyloxycarbonyl, (C1-C12)-alkylcarbonyloxy, (C3-C8)-cycloalkylcarbonyloxy, (C6-C12)-arylcarbonyloxy, (C7-C16)-Aralkylcarbonyloxy, Cinnamoyloxy, (C2-C12)-Alkenylcarbonyloxy, (C2-C12)-Alkynylcarbonyloxy, (C1-C12)-Alkoxycarbonyloxy, (C1-C12)-Alkoxy-(C1- C12)Alkoxycarbonyloxy, (C6-C12)-Aryloxycarbonyloxy, (C7-C16)-Aralkyloxycarbonyloxy, (C3-C8)-Cycloalkoxycarbonyloxy, (C2-C12)-Alkenyloxycarbonyloxy, (C2-C12)-Alkynyloxycarbonyloxy, Carbamoyl, N-(C1 -C12)-alkylcarbamoyl, N,N-di-(C1-C12)-alkylcarbamoyl, N-(C3-C8)-cycloalkylcarbamoyl, N-(C6-C12)-arylcarbamoyl, N-(C7-C16)-aralkylcarbamoyl, N-(C1-C10)-Alkyl-N-(C6-C12)-Arylcarbamoyl, N-(C1-C10)-Alkyl-N-(C7-C16)-Aralkylcarbamoyl, N-((C1-C10)-Alkoxy -(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-((C6-C12)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10) -alkyl)-carbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-Alkoxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N- ((C6-C12)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)- carbamoyl, carbamoyloxy, N-(C1-C12)-alkylcarbamoyloxy, N,N-di-(C1-C12)-alkylcarbamoyloxy, N-(C3-C8)-cycloalkylcarbamoyloxy, N-(C6-C12)-arylcarbamoyloxy, N- (C7-C16)-aralkylcarbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylcarbamoy oxy, N(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylcarbamoyloxy, N-((C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, N-((C6-C12)-aryloxy-(C1-C10 )-alkyl)-carbamoyloxy, N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-alkyloxy- (C1-C10-alkyl)-carbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkylN-((C6-C12)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl -N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, amino, (C1-C12)-alkylamino, di-(C1-C12)-alkylamino, (C3-C8)-cycloalkylamino , (C3-C12)-alkenylamino, (C3-C12)-alkynylamino, N-(C6-C12)-arylamino, N-(C7-C11)-aralkylamino, N-alkylaralkylamino, N-alkylarylmino, (C1-C12) -Alkoxyamino, (C1-C12)-Alkoxy-N-(C1-C10)-Alkylamino, (C1-C12)-Alkylcarbonylamino, (C3-C8)-Cycloalkylcarbonylamino, (C6-C12)-Arylcarbonylamino, (C7-C16) -alkylcarbonylamino, (C1-C12)-alkylcarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C3-C8)-cycloalkylcarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C6-C12)-arylcarbonyl-N-( C1-C10)-alkylamino, (C7-C11)-aralkylcarbonyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkylka rbonylamino-(C1-C8)-alkyl, (C3-C8)-cycloalkylcarbonylamino-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-arylcarbonylamino-(C1-C8)-alkyl, (C7-C16)-aralkylcarbonylamino- (C1-C8)-alkyl, amino-(C1-C10)-alkyl, N-(C1-C10)-alkylamino-(C1-C10)alkyl, N,N-di-(C1-C10)-alkylamino-( C1-C10)-alkyl, (C3-C8)-cycloalkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C1-C12)-alkylmercapto, (C1-C12)-alkylsulfinyl, (C1-C12)-alkylsulfonyl, (C6- C12)-arylmercapto, (C6-C12)-arylsulfinyl, (C6-C12)-arylsulfonyl, (C7-C16)-aralkylmercapto, (C7-C16)-aralkylsulfinyl or (C7-C16)-aralkylsulfonyl;

X er O eller S; X is O or S;

Q er O, S, NR' eller en binding; Q is O, S, NR' or a bond;

hvor dersom Q er en binding, er R<4>halogen, nitril eller trifluormetyl; where if Q is a bond, R<4> is halogen, nitrile or trifluoromethyl;

eller hvor, dersom Q er O, S eller NR', så er R<4>hydrogen, (C1-C10)-alkylradikal, (C2-C10)-alkenylradikal, (C2-C10)-alkynylradikal, hvori alkenyl- eller alkynylradikalet inneholder en eller to C-C-dobbelt- eller trippelbindinger; et usubstituert fluoralkylradikal med formelen -[CH2]x-CfH(2f+1-g)-Fg, (C1-C8)-alkoksy-(C1-C6)-alkylradikal, (C1-C6)alkoksyl-(C1-C4)-alkoksy-(C1-C4)-alkylradikal, arylradikal, heteroarylradikal, (C7-C11)-aralkylradikal eller et radikal med formelen X or where, if Q is O, S or NR', then R<4> is hydrogen, (C1-C10)-alkyl radical, (C2-C10)-alkenyl radical, (C2-C10)-alkynyl radical, wherein the alkenyl or alkynyl radical contains one or two C-C double or triple bonds; an unsubstituted fluoroalkyl radical of the formula -[CH2]x-CfH(2f+1-g)-Fg, (C1-C8)-Alkoxy-(C1-C6)-alkyl radical, (C1-C6)Alkoxy-(C1-C4) -Alkoxy-(C1-C4)-alkyl radical, aryl radical, heteroaryl radical, (C7-C11)-aralkyl radical or a radical of the formula X

-[CH2]v-[O]w-[CH2]t-E (Z) -[CH2]v-[O]w-[CH2]t-E (Z)

hvor where

E er et heteroarylradikal, et (C3-C8)-sykloalkylradikal eller et fenylradikal med formel F E is a heteroaryl radical, a (C3-C8)-cycloalkyl radical or a phenyl radical of formula F

v er 0-6, v is 0-6,

w er 0 eller 1, w is 0 or 1,

t er 0-3, og t is 0-3, and

R<7>, R<8>, R<9>, R<10>og R<11>er identiske eller forskjellige og er hydrogen, halogen, cyano, nitro, trifluormetyl, (C1-C6)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkyl, (C1-C6)-alkoksy, -O-[CH2]x-CfH(2f+1-g)-Fg, -OCF3-Cl, -O-CF2-CHFCl, (C1-C6)-alkylmerkapto, (C1-C6)-hydroksyalkyl, (C1-C6)-alkoksy-(C1-C6)-alkoksy, (C1-C6)-alkoksy-(C1-C6)-alkyl, (C1-C6)-alkylsulfinyl, (C1-C6)-alkylsulfonyl, (C1-C6)-alkylkarbonyl, (C1-C8)-alkoksykarbonyl, karbamoyl, N-(C1-C8)-alkylkarbamoyl, N,N-di-(C1-C8)-alkylkarbamoyl eller (C7-C11)-aralkylkarbamoyl, eventuelt substituert med fluor, klor, brom, trifluormetyl, (C1-C6)-alkoksy, N-(C3-C8)-sykloalkylkarbamoyl, N-(C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C4)-alkylkarbamoyl, (C1-C6)-alkylkarbonyloksy, fenyl, benzyl, fenoksy, benzyloksy, NR<Y>R<Z>hvori R<y>og R<z>uavhengig av hverandre er utvalgt blant hydrogen, (C1-C12)-alkyl, (C1-C8)-alkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C7-C12)-aralkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aryloksy-(C1-C8)-alkyl, (C3-C10)-sykloalkyl, (C3-C12)-alkenyl, (C3-C12)-alkynyl, (C6-C12)-aryl, (C7-C11)-aralkyl, (C1-C12)-alkoksy, (C7-C12)aralkoksy, (C1-C12)-alkylkarbonyl, (C3-C8)-sykloalkylkarbonyl, (C6-C12)arylkarbonyl, (C7-C16)-aralkylkarbonyl; eller videre hvori R<y>og R<z>sammen er -[CH2]h, hvori en CH2-gruppe kan være erstattet med O, S, N-(C1-C4)-alkylkarbonylimino eller N-(C1-C4)-alkoksykarbonylimino; fenylmerkapto, fenylsulfonyl, fenylsulfinyl, sulfamoyl, N-(C1-C8)-alkylsulfamoyl eller N,N-di-(C1-C8)-alkylsulfamoyl; eller hvori alternativt R<7>og R<8>, R<8>og R<9>, R<9>og R<10>eller R<10>og R<11>sammen utgjør en kjede utvalgt blant -[CH2]n- eller -CH=CH-CH=CH-, hvor en CH2-gruppe i kjeden eventuelt er erstattet med O, S, SO, SO2eller NR<Y>; og n er 3, 4 eller 5; og dersom E er et heteroarylradikal, kan radikalet bære 1-3 substituenter utvalgt blant de som er definert for R<7>-R<11>, eller dersom E er et sykloalkylradikal, kan radikalet bære en substituent utvalgt blant substituentene definert for R<7>-R<11>; R<7>, R<8>, R<9>, R<10> and R<11> are identical or different and are hydrogen, halogen, cyano, nitro, trifluoromethyl, (C1-C6)-alkyl, (C3 -C8)-Cycloalkyl, (C1-C6)-Alkoxy, -O-[CH2]x-CfH(2f+1-g)-Fg, -OCF3-Cl, -O-CF2-CHFCl, (C1-C6) -alkylmercapto, (C1-C6)-hydroxyalkyl, (C1-C6)- alkoxy-(C1-C6)-alkyl, (C1-C6)- alkoxy-(C1-C6)-alkyl, (C1-C6)-alkylsulfinyl , (C1-C6)-Alkylsulfonyl, (C1-C6)-Alkylcarbonyl, (C1-C8)-Alkoxycarbonyl, Carbamoyl, N-(C1-C8)-Alkylcarbamoyl, N,N-Di-(C1-C8)-Alkylcarbamoyl or (C7-C11)-aralkylcarbamoyl, optionally substituted with fluorine, chlorine, bromine, trifluoromethyl, (C1-C6)-alkoxy, N-(C3-C8)-cycloalkylcarbamoyl, N-(C3-C8)-cycloalkyl-(C1 -C4)-alkylcarbamoyl, (C1-C6)-alkylcarbonyloxy, phenyl, benzyl, phenoxy, benzyloxy, NR<Y>R<Z>in which R<y>and R<z> are independently selected from hydrogen, (C1 -C12)-Alkyl, (C1-C8)-Alkoxy-(C1-C8)-Alkyl, (C7-C12)-ArAlkoxy-(C1-C8)-Alkyl, (C6-C12)-Aryloxy-(C1-C8 )-alkyl, (C3-C10)-cycloalkyl, (C3-C12)-alkenyl, (C3-C12)-alkynyl, (C6-C12)-aryl, (C7-C11)-Aralkyl, (C1-C12)-Alkoxy, (C7-C12)Armethoxy, (C1-C12)-Alkylcarbonyl, (C3-C8)-Cycloalkylcarbonyl, (C6-C12)arylcarbonyl, (C7-C16 )-aralkylcarbonyl; or further wherein R<y>and R<z>together are -[CH2]h, wherein a CH2 group may be replaced by O, S, N-(C1-C4)-alkylcarbonylimino or N-(C1-C4) -Alkoxycarbonylimino; phenylmercapto, phenylsulfonyl, phenylsulfinyl, sulfamoyl, N-(C1-C8)-alkylsulfamoyl or N,N-di-(C1-C8)-alkylsulfamoyl; or wherein alternatively R<7>and R<8>, R<8>and R<9>, R<9>and R<10>or R<10>and R<11>together form a chain selected from -[ CH2]n- or -CH=CH-CH=CH-, where a CH2 group in the chain is optionally replaced by O, S, SO, SO2 or NR<Y>; and n is 3, 4 or 5; and if E is a heteroaryl radical, the radical may carry 1-3 substituents selected from those defined for R<7>-R<11>, or if E is a cycloalkyl radical, the radical may carry a substituent selected from the substituents defined for R< 7>-R<11>;

eller hvor, dersom Q er NR', er R<4>alternativt R'', hvor R' og R'' er like eller forskjellige og er hydrogen, (C6-C12)-aryl, (C7-C11)-aralkyl, (C1-C8)-alkyl, (C1-C8)-alkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C7-C12)-aralkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aryloksy-(C1-C8)-alkyl, (C1-C10)-alkylkarbonyl, eventuelt substituert (C7-C16)-aralkylkarbonyl eller eventuelt substituert (C6-C12)-arylkarbonyl; eller hvori R' eller R'' sammen er -[CH2]hhvor en CH2-gruppe kan være erstattet med O, S, N-acylimino eller N-(C1-C10)-alkoksykarbonylimino og h er fra 3 til 7. or where, if Q is NR', R<4> is alternatively R'', where R' and R'' are the same or different and are hydrogen, (C6-C12)-aryl, (C7-C11)-aralkyl, (C1-C8)-Alkyl, (C1-C8)-Alkoxy-(C1-C8)-Alkyl, (C7-C12)-ArAlkoxy-(C1-C8)-Alkyl, (C6-C12)-Aryloxy-(C1 -C8)-alkyl, (C1-C10)-alkylcarbonyl, optionally substituted (C7-C16)-aralkylcarbonyl or optionally substituted (C6-C12)-arylcarbonyl; or wherein R' or R'' together are -[CH2]wherein a CH2 group may be substituted with O, S, N-acylimino or N-(C1-C10)-Alkoxycarbonylimino and h is from 3 to 7.

Y er N eller CR<3>; Y is N or CR<3>;

R<1>, R<2>og R<3>er like eller forskjellige og er hydrogen, hydroksyl, halogen, cyano, trifluormetyl, nitro, karboksyl, (C1-C20)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkyl, (C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C12)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkoksy, (C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C12) alkoksy, (C3-C8)-sykoalkyloksy-(C1-C12)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkyloksy-(C1-C12)-alkoksy, (C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C8)-alkyl-(C1-C6)-alkoksy, (C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C8)-alkoksy-(C1-C6)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkyloksy-(C1-C8)-alkoksy-(C1-C6)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkoksy-(C1-C8)-alkoksy-(C1-C8)-alkoksy, (C6-C12)-aryl, (C7-C16)-aralkyl, (C7-C16)-aralkenyl, (C7-C16)-aralkynyl, (C2-C20)-alkenyl, (C2-C20)-alkynyl, (C1-C20)-alkoksy, (C2-C20)-alkenyloksy, (C2-C20)-alkynyloksy, retinyloksy, (C1-C20)-alkoksy-(C1-C12)-alkyl, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkoksy, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C8)-alkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aryloksy, (C7-C16)-aralkyloksy, (C6-C12)-aryloksy-(C1-C6)-alkoksy, (C7-C16)-aralkoksy-(C1-C6)-alkoksy, (C1-C16)-hydroksyalkyl, (C6-C16)-aryloksy-(C1-C8)-alkyl, (C7-C16)-aralkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aryloksy-(C1-C8)-alkoksy-(C1-C6)-alkyl, (C7-C12)-aralkyloksy-(C1-C8)-alkoksy-(C1-C6)-alkyl, (C2-C20)-alkenyloksy-(C1-C6)-alkyl, (C2-C20)-alkynyloksy-(C1-C6)-alkyl, retinyloksy-(C1-C6)-alkyl, -O-[CH2]xCfH(2f+1-g)Fg, -OCF2Cl, -OCF2-CHFCl, (C1-C20)-alkylkarbonyl, (C3-C8)-sykloalkylkarbonyl, (C6-C12)-arylkarbonyl, (C7-C16)-aralkylkarbonyl, cinnamoyl, (C2-C20)-alkenylkarbonyl, (C2-C20)-alkynylkarbonyl, (C1-C20)-alkoksykarbonyl, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkoksykarbonyl, (C6-C12)-aryloksykarbonyl, (C7-C16)-aralkoksykarbonyl, (C3-C8)-sykloalkoksykarbonyl, (C2-C20)-alkenyloksykarbonyl, retinyloksykarbonyl, (C2-C20)-alkynyloksykarbonyl, (C6-C12)-aryloksy-(C1-C6)-alkoksykarbonyl, (C7-C16)-aralkoksy-(C1-C6)-alkoksykarbonyl, (C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C6)-alkoksykarbonyl, (C3-C8)-sykloalkoksy-(C1-C6)-alkoksykarbonyl, (C1-C12)-alkylkarbonyloksy, (C3-C8)-sykloalkylkarbonyloksy, (C6-C12)-arylkarbonyloksy, (C7-C16)-aralkylkarbonyloksy, cinnamoyloksy, (C2-C12)-alkenylkarbonyloksy, (C2-C12)-alkynylkarbonyloksy, (C1-C12)-alkoksykarbonyloksy, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkoksykarbonyloksy, (C6-C12)-aryloksykarbonyloksy, (C7-C16)-aralkyloksykarbonyloksy, (C3-C8)-sykloalkoksykarbonyloksy, (C2-C12)-alkenyloksykarbonyloksy, (C2-C12)-alkynyloksykarbonyloksy, karbamoyl, N-(C1-C12)-alkylkarbamoyl, N,N-di-(C1-C12)-alkylkarbamoyl, N-(C3-C8)-sykloalkylkarbamoyl, N,N-disyklo-(C3-C8)-alkylkarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C3-C8)-sykloalkylkarbamoyl, N-((C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C6)-alkyl)-karbamoyl, N-(C1-C6)-alkyl-N((C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C6)-alkyl)-karbamoyl, N-(+)-dehydroabietylkarbamoyl, N-(C1-C6)-alkyl-N-(+)-dehydroabietylkarbamoyl, N-(C6-C12)-arylkarbamoyl, N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C16)-arylkarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)aralkylkarbamoyl, N-((C1-C18)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-((C6-C16)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl; CON(CH2)h, hvori en CH2-gruppe kan være erstattet med O, S, N-(C1-C8)-alkylimino, N-(C3-C8)-sykloalkylimino, N-(C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C4)-alkylimino, N-(C6-C12)-arylimino, N-(C7-C16)-aralkylimino, N-(C1-C4)-alkoksy-(C1-C6)-alkylimino, og h er fra 3 til 7; et karbamoylradikal med formel R R<1>, R<2> and R<3> are the same or different and are hydrogen, hydroxyl, halogen, cyano, trifluoromethyl, nitro, carboxyl, (C1-C20)-alkyl, (C3-C8)-cycloalkyl, (C3-C8)-Cycloalkyl-(C1-C12)-Alkyl, (C3-C8)-Cycloalkyloxy, (C3-C8)-Cycloalkyl-(C1-C12)Alkoxy, (C3-C8)-Cycloalkyloxy-(C1- C12)-Alkyl, (C3-C8)-Cycloalkyloxy-(C1-C12)-Alkoxy, (C3-C8)-Cycloalkyl-(C1-C8)-Alkyl-(C1-C6)-Alkoxy, (C3-C8) -Cycloalkyl-(C1-C8)-Alkoxy-(C1-C6)-Alkyl, (C3-C8)-Cycloalkyloxy-(C1-C8)-Alkoxy-(C1-C6)-Alkyl, (C3-C8)-Cycloalkoxy -(C1-C8)-Alkoxy-(C1-C8)-Alkoxy, (C6-C12)-Aryl, (C7-C16)-Aralkyl, (C7-C16)-Aralkenyl, (C7-C16)-Aralkynyl, ( (C2-C20)-Alkenyl, (C2-C20)-Alkynyl, (C1-C20)-Alkoxy, (C2-C20)-Alkenyloxy, (C2-C20)-Alkynyloxy, Retinyloxy, (C1-C20)-Alkoxy-( C1-C12)-alkyl, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)-Alkoxy, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C8)-Alkoxy-(C1-C8)-Alkyl, (C6- C12)-Aryloxy, (C7-C16)-Aralkyloxy, (C6-C12)-Aryloxy-(C1-C6)-Alkoxy, (C7-C16)-Aralkoxy-(C1-C6)-Alkoxy, (C1-C16) -hydroxyalkyl, (C6-C16)-aryloxy-(C1-C8)-a alkyl, (C7-C16)-aralkoxy-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aryloxy-(C1-C8)-alkoxy-(C1-C6)-alkyl, (C7-C12)-aralkyloxy- (C1-C8)-Alkoxy-(C1-C6)-Alkyl, (C2-C20)-Alkenyloxy-(C1-C6)-Alkyl, (C2-C20)-Alkynyloxy-(C1-C6)-Alkyl, Retinyloxy- (C1-C6)-alkyl, -O-[CH2]xCfH(2f+1-g)Fg, -OCF2Cl, -OCF2-CHFCl, (C1-C20)-alkylcarbonyl, (C3-C8)-cycloalkylcarbonyl, (C6 -C12)-Arylcarbonyl, (C7-C16)-Aralkylcarbonyl, Cinnamoyl, (C2-C20)-Alkenylcarbonyl, (C2-C20)-Alkynylcarbonyl, (C1-C20)-Alkoxycarbonyl, (C1-C12)-Alkoxy-(C1 -C12)-Alkoxycarbonyl, (C6-C12)-Aryloxycarbonyl, (C7-C16)-Aralkoxycarbonyl, (C3-C8)-Cycloalkoxycarbonyl, (C2-C20)-Alkenyloxycarbonyl, Retinyloxycarbonyl, (C2-C20)-Alkynyloxycarbonyl, (C6 -C12)-Aryloxy-(C1-C6)-Alkoxycarbonyl, (C7-C16)-Aralkoxy-(C1-C6)-Alkoxycarbonyl, (C3-C8)-Cycloalkyl-(C1-C6)-Alkoxycarbonyl, (C3-C8 )-CycloAlkoxy-(C1-C6)-Alkoxycarbonyl, (C1-C12)-Alkylcarbonyloxy, (C3-C8)-Cycloalkylcarbonyloxy, (C6-C12)-Arylcarbonyloxy, (C7-C16)-Aralkylcarbonyloxy, Cinnamoyloxy, (C2-C1 2)-Alkenylcarbonyloxy, (C2-C12)-Alkynylcarbonyloxy, (C1-C12)-Alkoxycarbonyloxy, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)-Alkoxycarbonyloxy, (C6-C12)-Aryloxycarbonyloxy, (C7-C16) -aralkyloxycarbonyloxy, (C3-C8)-cycloalkyloxycarbonyloxy, (C2-C12)-alkenyloxycarbonyloxy, (C2-C12)-alkynyloxycarbonyloxy, carbamoyl, N-(C1-C12)-alkylcarbamoyl, N,N-di-(C1-C12) -alkylcarbamoyl, N-(C3-C8)-cycloalkylcarbamoyl, N,N-dicyclo-(C3-C8)-alkylcarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C3-C8)-cycloalkylcarbamoyl, N-( (C3-C8)-cycloalkyl-(C1-C6)-alkyl)-carbamoyl, N-(C1-C6)-alkyl-N((C3-C8)-cycloalkyl-(C1-C6)-alkyl)-carbamoyl, N-(+)-dehydroabiethylcarbamoyl, N-(C1-C6)-alkyl-N-(+)-dehydroabiethylcarbamoyl, N-(C6-C12)-arylcarbamoyl, N-(C7-C16)-aralkylcarbamoyl, N-(C1 -C10)-Alkyl-N-(C6-C16)-arylcarbamoyl, N-(C1-C10)-Alkyl-N-(C7-C16)aralkylcarbamoyl, N-((C1-C18)-Alkoxy-(C1-C10 )-alkyl)-carbamoyl, N-((C6-C16)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl , N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-Alkoxy-(C 1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C6-C12)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, N-(C1-C10)- alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl; CON(CH2)h, in which a CH2 group may be substituted with O, S, N-(C1-C8)-alkylimino, N-(C3-C8)-cycloalkylimino, N-(C3-C8)-cycloalkyl-( C1-C4)-alkylimino, N-(C6-C12)-arylimino, N-(C7-C16)-aralkylimino, N-(C1-C4)-alkoxy-(C1-C6)-alkylimino, and h is from 3 to 7; a carbamoyl radical of formula R

hvori in which

R<x>og R<y>uavhengig av hverandre er utvalgt blant hydrogen, (C1-C6)-alkyl, (C3-C7)-sykloalkyl, aryl eller substituenten på et α-karbonatom i en α-aminosyre, til hvilken L- og D-aminosyrene tilhører, R<x>and R<y> are independently selected from hydrogen, (C1-C6)-alkyl, (C3-C7)-cycloalkyl, aryl or the substituent on an α-carbon atom of an α-amino acid, to which L - and D-amino acids belong to,

s er 1-5, s is 1-5,

T er OH, eller NR*R** og R*, R** og R*** er like eller forskjellige og er utvalgt blant hydrogen, (C6-C12)-aryl, (C7-C11)-aralkyl, (C1-C8)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkyl, (+)-dehydroabietyl, (C1-C8)-alkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C7-C12)-aralkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aryloksy-(C1-C8)-alkyl, (C1-C10)-alkanoyl, eventuelt substituert (C7-C16)-aralkanoyl, eventuelt substituert (C6-C12)-aroyl; eller R* og R** sammen er -[CH2]hhvori en CH2-gruppe kan være erstattet med O, S, SO, SO2, N-acylamino, N-(C1-C10)-alkoksykarbonylimino, N-(C1-C8)-alkylimino, N-(C3-C8)-sykloalkylimino, N-(C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C4)-alkylimino, N-(C6-C12)-arylimino, N-(C7-C16)-aralkylimino eller N-(C1-C4)-alkoksy-(C1-C6)-alkylimino og h er fra 3 til 7; T is OH, or NR*R** and R*, R** and R*** are the same or different and are selected from hydrogen, (C6-C12)-aryl, (C7-C11)-aralkyl, (C1 -C8)-Alkyl, (C3-C8)-Cycloalkyl, (+)-Dehydroabiethyl, (C1-C8)-Alkoxy-(C1-C8)-Alkyl, (C7-C12)-Aralkoxy-(C1-C8)- alkyl, (C6-C12)-aryloxy-(C1-C8)-alkyl, (C1-C10)-alkanoyl, optionally substituted (C7-C16)-aralkanoyl, optionally substituted (C6-C12)-aroyl; or R* and R** together are -[CH2]wherein a CH2 group may be substituted with O, S, SO, SO2, N-acylamino, N-(C1-C10)-Alkoxycarbonylimino, N-(C1-C8 )-alkylimino, N-(C3-C8)-cycloalkylimino, N-(C3-C8)-cycloalkyl-(C1-C4)-alkylimino, N-(C6-C12)-arylimino, N-(C7-C16)- aralkylimino or N-(C1-C4)-alkoxy-(C1-C6)-alkylimino and h is from 3 to 7;

karbamoyloksy, N-(C1-C12)-alkylkarbamoyloksy, N,N-di-(C1-C12)-alkylkarbamoyloksy, N-(C3-C8)-sykloalkylkarbamoyloksy, N-(C6-C12)-arylkarbamoyloksy, N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylkarbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyloksy, N-((C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyloksyamino, (C1-C12)-alkylamino, di-(C1-C12)-alkylamino, (C3-C8)-sykloalkylamino, (C3-C12)-alkenylamino, (C3-C12)-alkynylamino, N-(C6-C12)-arylamino, N-(C7-C11)-aralkylamino, N-alkylaralkylamino, N-alkylarylamino, (C1-C12)-alkoksyamino, (C1-C12)-alkoksy-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkanoylamino, (C3-C8)-sykloalkanoylamino, (C6-C12)-aroylamino, (C7-C16)-aralkanoylamino, (C1-C12)-alkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C3-C8)sykloalkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C6-C12)-aroyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C7-C11)-aralkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkanoylamino-(C1-C8)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkanoylamino-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aroylamino-(C1-C8)-alkyl, (C7-C16)-aralkanoylamono-(C1-C8)-alkyl, amino-(C1-C10)-alkyl, N-(C1-C10)-alkylamino-(C1-C10)-alkyl, N,N-di(C1-C10)-alkylamino-(C1C10)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkylamino(C1-C10)-alkyl, (C1-C20)-alkylmerkapto, (C1-C20)-alkylsulfinyl, (C1-C20)-alkylsulfonyl, (C6-C12)-arylmerkapto, (C6-C12)-arylsulfinyl, (C6-C12)-arylsulfonyl, (C7-C16)-aralkylmerkapto, (C7-C16)-aralkylsulfinyl, (C7-C16)-aralkylsulfonyl, (C1-C12)-alkylmerkapto-(C1-C6)-alkyl, (C1-C12)-alkylsulfinyl-(C1-C6)-alkyl, (C1-C12)-alkylsulfonyl-(C1-C6)-alkyl, (C6-C12)-arylmerkapto-(C1-C6)-alkyl, (C6-C12)-arylsulfinyl-(C1-C6)-alkyl, (C6-C12)-arylsulfonyl-(C1-C6)-alkyl, (C7-C16)-aralkylmerkapto-(C1-C6)-alkyl, (C7-C16)-aralkylsulfinyl-(C1-C6)-alkyl, (C7-C16)-aralkylsulfonyl-(C1-C6)-alkyl, sulfamoyl, N-(C1-C10)-alkylsulfamoyl, N,N-di-(C1-C10)-alkylsulfamoyl, (C3-C8)-sykloalkylsulfamoyl, N-(C6-C12)-arylsulfamoyl, N-(C7-C16)-aralkylsulfamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylsulfamoyl, H-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylsulfamoyl, (C1-C10)-alkylsulfonamido, N-((C1-C10)-alkyl)-(C1-C10)-alkylsulfonamido, (C7-C16)-aralkylsulfonamido og N-((C1-C10)-alkyl-(C7-C16)-aralkylsulfonamido; hvor et arylradikal kan være substituert med fra 1 til 5 substituenter utvalgt blant hydroksyl, halogen, cyano, trifluormetyl, nitro, karboksyl, (C2-C16)-alkyl, (C3-C8)sykloalkyl, (C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C12)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkoksy, (C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C12)-alkoksy, (C3-C8)-sykloalkyloksy-(C1-C12)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkyloksy-(C1-C12)-alkoksy, (C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C8)-alkyl-(C1-C6)-alkoksy, (C3-C8)-sykloalkyl(C1-C8)-alkoksy-(C1-C6)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkyloksy-(C1-C8)-alkoksy-(C1-C6)alkyl, (C3-C8)-sykloalkoksy-(C1-C8)-alkoksy-(C1-C8)-alkoksy, (C6-C12)-aryl, (C7-C16)-aralkyl, (C2-C16)-alkenyl, (C2-C12)-alkynyl, (C1-C16)-alkoksy, (C1-C16)-alkenyloksy, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkyl, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkoksy, (C1-C12)-alkoksy(C1-C8)-alkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aryloksy, (C7-C16)-aralkyloksy, (C6-C12)-aryloksy-(C1-C6)-alkoksy, (C7-C16)-aralkoksy-(C1-C6)-alkoksy, (C1-C8)-hydroksyalkyl, (C6-C16)-aryloksy-(C1-C8)-alkyl, (C7-C16)-aralkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aryloksy-(C1-C8)-alkoksy-(C1-C6)-alkyl, (C7-C12)-aralkyloksy-(C1-C8)-alkoksy-(C1-C6)-alkyl, -O-[CH2]xCfH(2f+1-g)Fg, -OCF2Cl, -OCF2-CHFCl, (C1-C12)-alkylkarbonyl, (C3-C8)-sykloalkylkarbonyl, (C6-C12)-arylkarbonyl, (C7-C16)-aralkylkarbonyl, (C1-C12)-alkoksykarbonyl, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkoksykarbonyl, (C6-C12)-aryloksykarbonyl, (C7-C16)-aralkoksykarbonyl, (C3-C8)-sykloalkoksykarbonyl, (C2-C12)-alkenyloksykarbonyl, (C2-C12)-alkynyloksykarbonyl, (C6-C12)-aryloksy-(C1-C6)-alkoksykarbonyl, (C7-C16)-aralkoksy-(C1-C6)-alkoksykarbonyl, (C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C6)-alkoksykarbonyl, (C3-C8)-sykloalkoksy-(C1-C6)-alkoksykarbonyl, (C1-C12)-alkylkarbonyloksy, (C3-C8)-sykloalkylkarbonyloksy, (C6-C12)-arylkarbonyloksy, (C7-C16)-aralkylkarbonyloksy, cinnamoyloksy, (C2-C12)-alkenylkarbonyloksy, (C2-C12)-alkynylkarbonyloksy, (C1-C12)-alkoksykarbonyloksy, (C1-C12)-alkoksy-(C1-C12)-alkoksykarbonyloksy, (C6-C12)-aryloksykarbonyloksy, (C7-C16)-aralkyloksykarbonyloksy, (C3-C8)-sykloalkoksykarbonyloksy, (C2-C12)-alkenyloksykarbonyloksy, (C2-C12)-alkynyloksykarbonyloksy, karbamoyl, N-(C1-C12)-alkylkarbamoyl, N,N-di(C1-C12)-alkylkarbamoyl, N-(C3-C8)sykloalkylkarbamoyl, N,N-disyklo-(C3-C8)-alkylkarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C3-C8)-sykloalkylkarbamoyl, N-((C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C6)-alkyl)karbamoyl, N-(C1-C6)-alkyl-N-((C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C6)-alkyl)karbamoyl, N-(+)-dehydroabietylkarbamoyl, N-(C1-C6)-alkyl-N-(+)-dehydroabietylkarbamoyl, N-(C6-C12)-arylkarbamoyl, N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C16)-arylkarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyl, N-((C1-C16)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)karbamoyl, N-((C6-C16)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)karbamoyl, N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)karbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)-karbamoyl, CON(CH2)h, hvori en CH2-gruppen kan erstattes med O, S, N-(C1-C8)-alkylimino, N-(C3-C8)-sykloalkylimino, N-(C3-C8)-sykloalkyl-(C1-C4)-alkylimino, N-(C6-C12)-arylimino, N-(C7-C16)-aralkylimino, N-(C1-C4)-alkoksy-(C1-C6)-alkylimino og h er fra 3 til 7; karbamoyloksy, N-(C1-C12)-alkylkarbamoyloksy, N,N-di-(C1-C12)-alkylkarbamoyloksy, N-(C3-C8)-sykloalkylkarbamoyloksy, N-(C6-C16)-arylkarbamoyloksy, N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylkarbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylkarbamoyloksy, N-((C1-C10)-alkyl)karbamoyloksy, N-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)karbamoyloksy, N-((C7-C16)-aralkyloky-(C1-C10)-alkyl)karbamoyloksy-N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-alkoksy-(C1-C10)-alkyl)karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C6-C12)-aryloksy-(C1-C10)-alkyl)karbamoyloksy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloksy-(C1-C10)-alkyl)karbamoyloksy, amino, (C1-C12)-alkylamino, di-(C1-C12)-alkylamino, (C3-C8)-sykloalkylamino, (C3-C12)-alkenylamino, (C3-C12)-alkynylamino, N-(C6-C12)-arylamino, N-(C7-C11)-aralkylamino, N-alkylaralkylamino, N-alkylarylamino, (C1-C12)-alkoksyamino, (C1-C12)-alkoksy-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkanoylamino, (C3-C8)-sykloalkanoylamino, (C6-C12)-aroylamino, (C7-C16)-aralkanoylamino, (C1-C12)-alkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C3-C8)-sykloalkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C6-C12)-aroyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C7-C11)-aralkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkanoylamino-(C1-C8)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkanoylamino-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aroylamino-(C1-C8)-alkyl, (C7-C16)-aralkanoylamino(C1-C8)-alkyl, amino-(C1-C10)-alkyl, N-(C1-C10)-alkylamino-(C1-C10)-alkyl, N,N-di-(C1-C10)-alkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C3-C8)-sykloalkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C1-C12)-alkylmerkapto, (C1-C12)-alkylsulfinyl, (C1-C12)-alkylsulfonyl, (C6-C16)-arylmerkapto, (C6-C16)-arylsulfinyl, (C6-C16)-arylsulfonyl, (C7-C16)-aralkylmerkapto, (C7-C16)-aralkylsulfinyl eller (C7-C16)-aralkylsulfonyl; carbamoyloxy, N-(C1-C12)-alkylcarbamoyloxy, N,N-di-(C1-C12)-alkylcarbamoyloxy, N-(C3-C8)-cycloalkylcarbamoyloxy, N-(C6-C12)-arylcarbamoyloxy, N-(C7 -C16)-aralkylcarbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylcarbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylcarbamoyloxy, N-(( C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, N-((C6-C12)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl )-carbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-alkoxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(( C6-C12)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyloxyamino, (C1-C12)-alkylamino, di-(C1-C12)-alkylamino, (C3-C8)-cycloalkylamino, (C3-C12)-alkenylamino, (C3-C12)-alkynylamino, N-(C6-C12)- arylamino, N-(C7-C11)-aralkylamino, N-alkylaralkylamino, N-alkylarylamino, (C1-C12)-Alkoxyamino, (C1-C12)-Alkoxy-N-(C1-C10)-Alkylamino, (C1-C12 )-alkanoylamino, (C3-C8)-cycloalkanoylamino, (C6-C12)-aroylamino, (C7-C16)-aralkanoylamino, (C1- C12)-alkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C3-C8)cycloalkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C6-C12)-aroyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C7-C11)-aralkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkanoylamino-(C1-C8)-alkyl, (C3-C8)-cycloalkanoylamino-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)-aroylamino-(C1-C8)-alkyl, (C7-C16)-aralkanoylamono-(C1-C8)-alkyl, amino-(C1-C10)-alkyl, N-(C1-C10)- alkylamino-(C1-C10)-alkyl, N,N-di(C1-C10)-alkylamino-(C1C10)-alkyl, (C3-C8)-cycloalkylamino(C1-C10)-alkyl, (C1-C20)- alkylmercapto, (C1-C20)-alkylsulfinyl, (C1-C20)-alkylsulfonyl, (C6-C12)-arylmercapto, (C6-C12)-arylsulfinyl, (C6-C12)-arylsulfonyl, (C7-C16)-aralkylmercapto, (C7-C16)-aralkylsulfinyl, (C7-C16)-aralkylsulfonyl, (C1-C12)-alkylmercapto-(C1-C6)-alkyl, (C1-C12)-alkylsulfinyl-(C1-C6)-alkyl, (C1 -C12)-alkylsulfonyl-(C1-C6)-alkyl, (C6-C12)-arylmercapto-(C1-C6)-alkyl, (C6-C12)-arylsulfinyl-(C1-C6)-alkyl, (C6-C12 )-arylsulfonyl-(C1-C6)-alkyl, (C7-C16)-aralkylmercapto-(C1-C6)-alkyl, (C7-C16)-aralkylsulfinyl-(C1-C6)-alkyl, (C7-C16)- aralkyl sul phenyl-(C1-C6)-alkyl, sulfamoyl, N-(C1-C10)-alkylsulfamoyl, N,N-di-(C1-C10)-alkylsulfamoyl, (C3-C8)-cycloalkylsulfamoyl, N-(C6-C12 )-arylsulfamoyl, N-(C7-C16)-aralkylsulfamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylsulfamoyl, H-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16 )-aralkylsulfamoyl, (C1-C10)-alkylsulfonamido, N-((C1-C10)-alkyl)-(C1-C10)-alkylsulfonamido, (C7-C16)-aralkylsulfonamido and N-((C1-C10)-alkyl -(C7-C16)-aralkylsulfonamido; where an aryl radical can be substituted with from 1 to 5 substituents selected from hydroxyl, halogen, cyano, trifluoromethyl, nitro, carboxyl, (C2-C16)-alkyl, (C3-C8)cycloalkyl, (C3-C8)-cycloalkyl-( C1-C12)-Alkyl, (C3-C8)-Cycloalkyl, (C3-C8)-Cycloalkyl-(C1-C12)-Alkoxy, (C3-C8)-Cycloalkyloxy-(C1-C12)-Alkyl, (C3- C8)-Cycloalkyloxy-(C1-C12)-Alkoxy, (C3-C8)-Cycloalkyl-(C1-C8)-Alkyl-(C1-C6)-Alkoxy, (C3-C8)-Cycloalkyl(C1-C8)- Alkoxy-(C1-C6)-Alkyl, (C3-C8)-Cycloalkyloxy-(C1-C8)-Alkoxy-(C1-C6)Alkyl, (C3-C8)-Cyclo-Alkoxy-(C1-C8)-Alkoxy-( (C1-C8)-Alkoxy, (C6-C12)-Aryl, (C7-C16)-Aralkyl, (C2-C16)-Alkenyl, (C2-C12)-Alkynyl, (C1-C16)-Alkoxy, (C1- C16)-Alkenyloxy, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)-Alkyl, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)-Alkoxy, (C1-C12)-Alkoxy(C1-C8)- Alkoxy-(C1-C8)-Alkyl, (C6-C12)-Aryloxy, (C7-C16)-Aralkyloxy, (C6-C12)-Aryloxy-(C1-C6)-Alkoxy, (C7-C16)-Aralkyloxy- (C1-C6)-Alkoxy, (C1-C8)-hydroxyalkyl, (C6-C16)-aryloxy-(C1-C8)-alkyl, (C7-C16)-aralkoxy-(C1-C8)-alkyl, (C6 -C 12 )-aryl xy-(C1-C8)-Alkoxy-(C1-C6)-Alkyl, (C7-C12)-Aralkyloxy-(C1-C8)-Alkoxy-(C1-C6)-Alkyl, -O-[CH2]xCfH( 2f+1-g)Fg, -OCF2Cl, -OCF2-CHFCl, (C1-C12)-alkylcarbonyl, (C3-C8)-cycloalkylcarbonyl, (C6-C12)-arylcarbonyl, (C7-C16)-aralkylcarbonyl, (C1 -C12)-Alkoxycarbonyl, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)-Alkoxycarbonyl, (C6-C12)-Aryloxycarbonyl, (C7-C16)-Aralkoxycarbonyl, (C3-C8)-Cycloalkoxycarbonyl, (C2-C12 )-Alkenyloxycarbonyl, (C2-C12)-Alkynyloxycarbonyl, (C6-C12)-Aryloxy-(C1-C6)-Alkoxycarbonyl, (C7-C16)-Aralkoxy-(C1-C6)-Alkoxycarbonyl, (C3-C8)- cycloalkyl-(C1-C6)-Alkoxycarbonyl, (C3-C8)-Cycloalkyl-(C1-C6)-Alkoxycarbonyl, (C1-C12)-Alkylcarbonyloxy, (C3-C8)-Cycloalkylcarbonyloxy, (C6-C12)-Arylcarbonyloxy, (C7-C16)-Aralkylcarbonyloxy, Cinnamoyloxy, (C2-C12)-Alkenylcarbonyloxy, (C2-C12)-Alkynylcarbonyloxy, (C1-C12)-Alkoxycarbonyloxy, (C1-C12)-Alkoxy-(C1-C12)-Alkoxycarbonyloxy, (C6-C12)-aryloxycarbonyloxy, (C7-C16)-aralkyloxycarbonyloxy, (C3-C8)-cycloalkyloxycarbonyloxy, (C2-C12 )-alkenyloxycarbonyloxy, (C2-C12)-alkynyloxycarbonyloxy, carbamoyl, N-(C1-C12)-alkylcarbamoyl, N,N-di(C1-C12)-alkylcarbamoyl, N-(C3-C8)cycloalkylcarbamoyl, N,N- dicyclo-(C3-C8)-alkylcarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C3-C8)-cycloalkylcarbamoyl, N-((C3-C8)-cycloalkyl-(C1-C6)-alkyl)carbamoyl , N-(C1-C6)-alkyl-N-((C3-C8)-cycloalkyl-(C1-C6)-alkyl)carbamoyl, N-(+)-dehydroabiethylcarbamoyl, N-(C1-C6)-alkyl- N-(+)-dehydroabiethylcarbamoyl, N-(C6-C12)-arylcarbamoyl, N-(C7-C16)-aralkylcarbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C16)-arylcarbamoyl, N- (C1-C10)-Alkyl-N-(C7-C16)-Aralkylcarbamoyl, N-((C1-C16)-Alkoxy-(C1-C10)-Alkyl)carbamoyl, N-((C6-C16)-Aryloxy- (C1-C10)-alkyl)carbamoyl, N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)carbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)- alkoxy-(C1-C10)-alkyl)carbamoyl, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C6-C12)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)carbamoyl, N-(C1-C10) -alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)-carbamoyl, CON(CH2)h, in which one CH2 group can be replaced by O, S, N-(C1-C8) -alkylimino, N-(C3-C8 )-cycloalkylimino, N-(C3-C8)-cycloalkyl-(C1-C4)-alkylimino, N-(C6-C12)-arylimino, N-(C7-C16)-aralkylimino, N-(C1-C4)- alkoxy-(C 1 -C 6 )alkylimino and h is from 3 to 7; carbamoyloxy, N-(C1-C12)-alkylcarbamoyloxy, N,N-di-(C1-C12)-alkylcarbamoyloxy, N-(C3-C8)-cycloalkylcarbamoyloxy, N-(C6-C16)-arylcarbamoyloxy, N-(C7 -C16)-aralkylcarbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C6-C12)-arylcarbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-(C7-C16)-aralkylcarbamoyloxy, N-(( C1-C10)-alkyl)carbamoyloxy, N-((C6-C12)-aryloxy-(C1-C10)-alkyl)carbamoyloxy, N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)carbamoyloxy -N-(C1-C10)-alkyl-N-((C1-C10)-Alkoxy-(C1-C10)-alkyl)carbamoyloxy, N-(C1-C10)-Alkyl-N-((C6-C12) -aryloxy-(C1-C10)-alkyl)carbamoyloxy, N-(C1-C10)-alkyl-N-((C7-C16)-aralkyloxy-(C1-C10)-alkyl)carbamoyloxy, amino, (C1-C12 )-alkylamino, di-(C1-C12)-alkylamino, (C3-C8)-cycloalkylamino, (C3-C12)-alkenylamino, (C3-C12)-alkynylamino, N-(C6-C12)-arylamino, N- (C7-C11)-Aralkylamino, N-Alkylaralkylamino, N-Alkylarylamino, (C1-C12)-Alkoxyamino, (C1-C12)-Alkoxy-N-(C1-C10)-Alkylamino, (C1-C12)-Alkanoylamino, (C3-C8)-cycloalkanoylamino, (C6-C12)-aroylamino, (C7-C16)-aralkanoylamino, (C1-C12)-a alkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C3-C8)-cycloalkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C6-C12)-aroyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C7 -C11)-aralkanoyl-N-(C1-C10)-alkylamino, (C1-C12)-alkanoylamino-(C1-C8)-alkyl, (C3-C8)-cycloalkanoylamino-(C1-C8)-alkyl, (C6 -C12)-aroylamino-(C1-C8)-alkyl, (C7-C16)-aralkanoylamino(C1-C8)-alkyl, amino-(C1-C10)-alkyl, N-(C1-C10)-alkylamino-( C1-C10)-alkyl, N,N-di-(C1-C10)-alkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C3-C8)-cycloalkylamino-(C1-C10)-alkyl, (C1-C12) -alkylmercapto, (C1-C12)-alkylsulfonyl, (C1-C12)-alkylsulfonyl, (C6-C16)-arylmercapto, (C6-C16)-arylsulfinyl, (C6-C16)-arylsulfonyl, (C7-C16)-aralkylmercapto , (C7-C16)-aralkylsulfinyl or (C7-C16)-aralkylsulfonyl;

eller hvori R<1>og R<2>eller R<2>og R<3>danner en kjede [CH2]osom er mettet eller umettet med en C=C-dobbeltbinding, hvori 1 eller 2 CH2-grupper eventuelt er erstattet med O, S, SO, SO2eller NR' og R' er hydrogen, (C6-C12)-aryl, (C1-C8)-alkyl, (C1-C8)-alkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C7-C12)-aralkoksy-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)aryloksy-(C1-C8)-alkyl, (C1-C10)-alkanoyl, eventuelt substituert (C7-C16)-aralkanoyl eller eventuelt substituert (C6-C12)-aroyl; og o er 3, 4 eller 5; or in which R<1>and R<2>or R<2>and R<3>form a chain [CH2] that is saturated or unsaturated with a C=C double bond, in which 1 or 2 CH2 groups are optionally replaced with O, S, SO, SO2 or NR' and R' is hydrogen, (C6-C12)-aryl, (C1-C8)-alkyl, (C1-C8)-alkoxy-(C1-C8)-alkyl, (C7 -C12)-araloxy-(C1-C8)-alkyl, (C6-C12)aryloxy-(C1-C8)-alkyl, (C1-C10)-alkanoyl, optionally substituted (C7-C16)-aralkanoyl or optionally substituted ( (C 6 -C 12 )-aroyl; and o is 3, 4 or 5;

eller hvori radikalene R<1>og R<2>eller R<2>og R<3>sammen med pyridinet eller pyridazinet de er bundet til danner en 5,6,7,8-tetrahydroisokinolinring, en 5,6,7,8-tetrahydrokinolinring eller en 5,6,7,8-tetrahydrocinnolinring; or in which the radicals R<1> and R<2> or R<2> and R<3> together with the pyridine or pyridazine to which they are attached form a 5,6,7,8-tetrahydroisoquinoline ring, a 5,6,7, 8-tetrahydroquinoline ring or a 5,6,7,8-tetrahydrocinnoline ring;

eller hvori R<1>og R<2>eller R<2>og R<3>danner en karbosyklisk eller heterosyklisk aromatisk ring med fra 5 til 6 medlemmer; or wherein R<1> and R<2> or R<2> and R<3> form a carbocyclic or heterocyclic aromatic ring of from 5 to 6 members;

eller hvori R<1>og R<2>eller R<2>og R<3>sammen med pyridinet eller pyridazinet de er bundet til danner et eventuelt substituert heterosyklisk ringsystem utvalgt blant tienopyridiner, furanopyridiner, pyridopyridiner, pyrimidinopyridiner, imidazopyridiner, tiazolopyridiner, oksazolopyridiner, kinolin, isokinolin og cinnolin; hvori kinolin, isokinolin eller cinnolin fortrinnsvis tilfredsstiller formlene Ia, Ib og Ic: or in which R<1> and R<2> or R<2> and R<3> together with the pyridine or pyridazine to which they are attached form an optionally substituted heterocyclic ring system selected from thienopyridines, furanopyridines, pyridopyridines, pyrimidinopyridines, imidazopyridines, thiazolopyridines, oxazolopyridines, quinoline, isoquinoline and cinnoline; wherein quinoline, isoquinoline or cinnoline preferably satisfies formulas Ia, Ib and Ic:

og hvori substituentene R<12>til R<23>i alle tilfeller uavhengig av hverandre har samme betydning som R<1>, R<2>og R<3>; and in which the substituents R<12> to R<23> in all cases independently of each other have the same meaning as R<1>, R<2> and R<3>;

eller hvori radikalene R<1>og R<2>sammen med pyridingruppen de er bundet til danner en forbindelse med formel Id: or in which the radicals R<1> and R<2> together with the pyridine group to which they are bound form a compound of formula Id:

hvori V er S, O eller NR<k>og R<k>er utvalgt blant hydrogen, (C1-C6)-alkyl, aryl eller benzyl; hvori et arylradikal om ønskelig kan være substituert med fra 1 til 5 substituenter som definert ovenfor; og wherein V is S, O or NR<k> and R<k> is selected from hydrogen, (C1-C6) alkyl, aryl or benzyl; wherein an aryl radical may optionally be substituted with from 1 to 5 substituents as defined above; and

R<24>, R<25>, R<26>og R<27>i alle tilfeller uavhengig av hverandre har samme betydning som R<1>, R<2>og R<3>; R<24>, R<25>, R<26> and R<27> in all cases independently of each other have the same meaning as R<1>, R<2> and R<3>;

f er fra 1 til 8; f is from 1 to 8;

g er 0 eller fra 1 til (2f+1); g is 0 or from 1 to (2f+1);

x er fra 0 til 3; og x is from 0 to 3; and

h er fra 3 til 7; h is from 3 to 7;

omfattende fysiologisk aktive salter og promedikamenter avledet derav. including physiologically active salts and prodrugs derived therefrom.

Eksempler på forbindelser ifølge formel (I) er beskrevet i de europeiske patentskriftene EP0650960 og EP0650961. Alle forbindelser som er opplistet i EP0650960 og EP0650961, særlig de som er opplistet i forbindelseskravene og de endelige produktene i arbeidseksemplene, inkorporeres i den foreliggende patentsøknaden ved referanse. Eksempler på forbindelser med formel (I) omfatter, men er ikke begrenset til, [(3-hydroksypyridin-2-karbonyl)amino]eddiksyre og [(3-metoksypyridin-2-karbonyl)amino]eddiksyre. Examples of compounds according to formula (I) are described in the European patent documents EP0650960 and EP0650961. All compounds listed in EP0650960 and EP0650961, particularly those listed in the compound claims and the final products in the working examples, are incorporated into the present patent application by reference. Examples of compounds of formula (I) include, but are not limited to, [(3-hydroxypyridine-2-carbonyl)amino]acetic acid and [(3-methoxypyridine-2-carbonyl)amino]acetic acid.

I tillegg er eksempler på forbindelser ifølge formel (I) beskrevet i U.S. patentskrift nr. 5,658,933. Alle forbindelser som er opplistet i U.S. patentskrift nr. 5,658,933, særlig de som er opplistet i forbindelseskravene og de endelige produktene i arbeidseksemplene, inkorporeres i den foreliggende patentsøknaden ved referanse. Eksempler på forbindelser med formel (I) omfatter, men er ikke begrenset til, 3-metoksypyridin-2-karboksylsyre N-(((heksadecyloksy)karbonyl)metyl)amidhydrokorid, 3-metoksypyridin-2-karboksylsyre N-(((1-oktyloksy)karbonyl)metyl)-amid, 3-metoksypyridin-2-karboksylsyre N-(((1-oktyloksy)karbonyl)metyl)amid, 3-metoksypyridin-2-karboksylsyre N-(((heksyloksy)karbonyl)metyl)amid, 3-metoksypyridin-2-karboksylsyre N-(((butyloksy)karbonyl)metyl)amid, 3-metoksypyridin-2-karboksylsyre N-(((2-nonyloksy)karbonyl)metyl)amidrasemat, 3-metoksypyridin-2-karboksylsyre N-(((heptyloksy)karbonyl)metyl)amid, 3-benzyloksypyridin-2-karboksylsyre N-(((oktyloksy)karbonyl)metyl)amid, 3-benzyloksypyridin-2-karboksylsyre N-(((butyloksy)karbonyl)metyl)amid, 5-(((-3-(1-butyloksy)propyl)amino)karbonyl)-3-metoksypyridin-2-karboksylsyre N-((benzyloksykarbonyl)metyl)amid, 5-(((3-(1-butyloksy)propyl)amino)karbonyl)-3-metoksypyridin-2-karboksylsyre N-(((1-butyloksy)karbonyl)metyl)amid og 5-(((3-lauryloksy)propyl)amino)karbonyl)-3-metoksypyridin-2-karboksylsyre N-(((benzyloksy)karbonyl)metyl)amid. In addition, examples of compounds of formula (I) are described in U.S. Pat. Patent Document No. 5,658,933. All compounds listed in the U.S. Patent Document No. 5,658,933, particularly those listed in the connection claims and the final products in the working examples, are incorporated into the present patent application by reference. Examples of compounds of formula (I) include, but are not limited to, 3-methoxypyridine-2-carboxylic acid N-(((hexadecyloxy)carbonyl)methyl)amide hydrochloride, 3-methoxypyridine-2-carboxylic acid N-(((1- Octyloxy)carbonyl)methyl)-amide, 3-methoxypyridine-2-carboxylic acid N-(((1-octyloxy)carbonyl)methyl)amide, 3-methoxypyridine-2-carboxylic acid N-(((hexyloxy)carbonyl)methyl)amide , 3-methoxypyridine-2-carboxylic acid N-(((butyloxy)carbonyl)methyl)amide, 3-methoxypyridine-2-carboxylic acid N-(((2-nonyloxy)carbonyl)methyl)amide racemate, 3-methoxypyridine-2-carboxylic acid N-(((heptyloxy)carbonyl)methyl)amide, 3-benzyloxypyridine-2-carboxylic acid N-(((octyloxy)carbonyl)methyl)amide, 3-benzyloxypyridine-2-carboxylic acid N-(((butyloxy)carbonyl)methyl )amide, 5-(((-3-(1-butyloxy)propyl)amino)carbonyl)-3-methoxypyridine-2-carboxylic acid N-((benzyloxycarbonyl)methyl)amide, 5-(((3-(1- butyloxy)propyl)amino)carbonyl)-3-methoxypyridine-2-carboxylic acid N-(((1-butyloxy)carbonyl)methyl)amide and 5-(((3-lauryloxy)propyl)amino)carbo nyl)-3-methoxypyridine-2-carboxylic acid N-(((benzyloxy)carbonyl)methyl)amide.

Ytterligere forbindelser ifølge formel (I) er substituerte heterosykliske karboksyamider som beskrives i U.S. patentskrift nr. 5,620,995; 3-hydroksypyridin-2-karboksamidoestere som beskrives i U.S. patentskrift nr. 6,020,350; sulfonamidokarbonylpyridin-2-karboksamider som beskrives i U.S. patentskrift nr. Additional compounds of formula (I) are substituted heterocyclic carboxamides described in U.S. Pat. Patent Document No. 5,620,995; 3-Hydroxypyridine-2-carboxamido esters described in U.S. Pat. Patent Document No. 6,020,350; sulfonamidocarbonylpyridine-2-carboxamides described in U.S. Pat. patent document no.

5,607,954; og sulfonamidokarbonylpyridin-2-karboksamider og sulfonamidokarbonylpyridin-2-karboksamidestere som beskrives i U.S. patentskrift nr. 5,610,172 og 5,620,996. Alle forbindelser som er opplistet i disse patentskriftene, særlige forbindelsene som er opplistet i forbindelseskravene og de endelige produktene i arbeidseksemplene, inkorporeres i den foreliggende patentsøknaden ved referanse. 5,607,954; and sulfonamidocarbonylpyridine-2-carboxamides and sulfonamidocarbonylpyridine-2-carboxamide esters described in U.S. Pat. U.S. Patent Nos. 5,610,172 and 5,620,996. All compounds listed in these patent documents, particularly the compounds listed in the compound claims and the final products in the working examples, are incorporated into the present patent application by reference.

Eksempler på forbindelser ifølge formel (Ia) er beskrevet i U.S. patentskrift nr. 5,719,164 og 5,726,305. Alle forbindelser som er opplistet i disse patentskriftene, særlig forbindelsene som er opplistet i forbindelseskravene og i de endelige produktene i arbeidseksemplene, inkorporeres i den foreliggende patentsøknaden ved referanse. Eksempler på forbindelser med formel (Ia) omfatter, men er ikke begrenset til, N-((3-hydroksy-6-isopropoksykinolin-2-karbonyl)amino)eddiksyre, N-((6-(1-butyloksy)-3-hydroksykinolin-2-yl)karbonyl)glysin, [(3-hydroksy-6-trifluormetoksykinolin-2-karbonyl)amino]eddiksyre, N-((6-klor-3-hydroksykinolin-2-yl)karbonyl)glysin, N-((7-klor-3-hydroksykinolin-2-yl)karbonyl)glysin og [(6-klor-3-hydroksykinolin-2-karbonyl)amino]eddiksyre. Examples of compounds according to formula (Ia) are described in U.S. Pat. U.S. Patent Nos. 5,719,164 and 5,726,305. All compounds listed in these patent documents, particularly the compounds listed in the compound claims and in the final products in the working examples, are incorporated into the present patent application by reference. Examples of compounds of formula (Ia) include, but are not limited to, N-((3-hydroxy-6-isopropoxyquinoline-2-carbonyl)amino)acetic acid, N-((6-(1-butyloxy)-3- hydroxyquinolin-2-yl)carbonyl)glycine, [(3-hydroxy-6-trifluoromethoxyquinolin-2-carbonyl)amino]acetic acid, N-((6-chloro-3-hydroxyquinolin-2-yl)carbonyl)glycine, N- ((7-chloro-3-hydroxyquinolin-2-yl)carbonyl)glycine and [(6-chloro-3-hydroxyquinolin-2-carbonyl)amino]acetic acid.

Eksempler på forbindelser ifølge formel (Ib) beskrives i U.S. patentskrift nr. Examples of compounds according to formula (Ib) are described in U.S. Pat. patent document no.

6,093,730. Alle forbindelser som er opplistet i U.S. patentskrift nr. 6,093,730, særlig de som er opplistet i forbindelseskravene og de endelige produktene fra arbeidseksemplene, inkorporeres i den foreliggende patentsøknaden ved referanse. Eksempler på forbindelser med formel (Ib) omfatter, men er ikke begrenset til, N-((1-klor-4-hydroksy-7-(2-propyloksy)isokinolin-3-yl)karbonyl)glysin, N-((1-klor-4-hydroksy-6-(2-propyloksy)isokinolin-3-yl)karbonyl)glysin, N-((1-klor-4-hydroksyisokinolin-3-karbonyl)amino)eddiksyre (forbindelse A), N-((1-klor-4-hydroksy-7-metoksyisokinolin-3-yl)karbonyl)glysin, N-(1-klor-4-hydroksy-6-metoksyisokinolin-3-yl)karbonyl)glysin, N-((7-butyloksy)-1-klor-4-hydroksyisokinolin-3-yl)karbonyl)glysin, N-((6-benzyloksy-1-klor-4-hydroksyisokinolin-3-karbonyl)amino)eddiksyre, ((7-benzyloksy-1-klor-4-hydroksyisokinolin-3-karbonyl)amino)eddiksyremetylester, N-((7-benzyloksy-1-klor-4-hydroksyisokinolin-3-karbonyl)amino)eddiksyre, N-((8-klor-4-hydroksyisokinolin-3-yl)karbonyl)glysin, N-((7-butoksy-4-hydroksyisokinolin-3-karbonyl)amino)eddiksyre. 6,093,730. All compounds listed in the U.S. Patent Document No. 6,093,730, particularly those listed in the connection claims and the final products from the working examples, are incorporated into the present patent application by reference. Examples of compounds of formula (Ib) include, but are not limited to, N-((1-chloro-4-hydroxy-7-(2-propyloxy)isoquinolin-3-yl)carbonyl)glycine, N-((1 -chloro-4-hydroxy-6-(2-propyloxy)isoquinolin-3-yl)carbonyl)glycine, N-((1-chloro-4-hydroxyisoquinoline-3-carbonyl)amino)acetic acid (compound A), N- ((1-chloro-4-hydroxy-7-methoxyisoquinolin-3-yl)carbonyl)glycine, N-(1-chloro-4-hydroxy-6-methoxyisoquinolin-3-yl)carbonyl)glycine, N-((7 -butyloxy)-1-chloro-4-hydroxyisoquinolin-3-yl)carbonyl)glycine, N-((6-benzyloxy-1-chloro-4-hydroxyisoquinoline-3-carbonyl)amino)acetic acid, ((7-benzyloxy- 1-Chloro-4-hydroxyisoquinoline-3-carbonyl)amino)acetic acid methyl ester, N-((7-benzyloxy-1-chloro-4-hydroxyisoquinoline-3-carbonyl)amino)acetic acid, N-((8-chloro-4- hydroxyisoquinolin-3-yl)carbonyl)glycine, N-((7-butoxy-4-hydroxyisoquinolin-3-carbonyl)amino)acetic acid.

Ytterligere forbindelser ifølge formel (I) som også kan anvendes i fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen omfatter, men er ikke begrenset til, 6-sykloheksyl-1-hydroksy-4-metyl-1H-pyridin-2-on, 7-(4-metylpiperazin-1-ylmetyl)-5-fenylsulfanylmetylkinolin-8-ol, 4-nitrokinolin-8-ol, 5-butoksymetylkinolin-8-ol, [(4-hydroksy-7-fenoksyisokinolin-3-karbonyl)amino]eddiksyre (forbindelse B) og [(4-hydroksy-7-fenylsulfanylisokinolin-3-karbonyl)amino]eddiksyre (forbindelse C). Videre tilveiebringer oppfinnelsen ytterligere eksempler på forbindelser hvori for eksempel posisjon A og B sammen kan være for eksempel heksansyre, cyanometyl, 2-aminoetyl, benzosyre, 1H-benzoimidazol-2-ylmetyl, osv. Further compounds according to formula (I) which can also be used in the methods according to the invention include, but are not limited to, 6-cyclohexyl-1-hydroxy-4-methyl-1H-pyridin-2-one, 7-(4-methylpiperazin- 1-ylmethyl)-5-phenylsulfanylmethylquinolin-8-ol, 4-nitroquinolin-8-ol, 5-butoxymethylquinolin-8-ol, [(4-hydroxy-7-phenoxyisoquinoline-3-carbonyl)amino]acetic acid (Compound B) and [(4-hydroxy-7-phenylsulfanylisoquinoline-3-carbonyl)amino]acetic acid (compound C). Furthermore, the invention provides further examples of compounds in which, for example, positions A and B together can be, for example, hexanoic acid, cyanomethyl, 2-aminoethyl, benzoic acid, 1H-benzoimidazol-2-ylmethyl, etc.

I andre utførelser er forbindelser som anvendes i fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen utvalgt blant forbindelser med formel (III) In other embodiments, compounds used in the methods according to the invention are selected from compounds of formula (III)

eller farmasøytisk akseptable salter derav, hvori: or pharmaceutically acceptable salts thereof, wherein:

a er et helt tall fra 1 til 4; a is an integer from 1 to 4;

b er et helt tall fra 0 til 4; b is an integer from 0 to 4;

c er et helt tall fra 0 til 4; c is an integer from 0 to 4;

Z er utvalgt fra gruppen som består av (C3-C10)sykloalkyl, (C3-C10)sykloalkyl uavhengig substituert med en eller flere Y<1>, heterosykloalkyl med 3-10 medlemmer og heterosykloalkyl med 3-10 medlemmer som uavhengig av hverandre er substituert med en eller flere Y<1>; (C5-C20)aryl, (C5-C20)aryl som uavhengig er substituert med en eller flere Y<1>, heteroaryl med 5-20 medlemmer og heteroaryl med 5-20 medlemmer som uavhengig av hverandre er substituert med en eller flere Y<1>; Z is selected from the group consisting of (C3-C10)cycloalkyl, (C3-C10)cycloalkyl independently substituted with one or more Y<1>, heterocycloalkyl with 3-10 members and heterocycloalkyl with 3-10 members which independently of each other are substituted with one or more Y<1>; (C5-C20)aryl, (C5-C20)aryl which is independently substituted with one or more Y<1>, heteroaryl with 5-20 members and heteroaryl with 5-20 members which are independently substituted with one or more Y <1>;

Ar<1>er utvalgt fra gruppen som består av (C5-C20)aryl, (C5-C20)aryl som uavhengig er substituert med en eller flere Y<2>, heteroaryl med 5-20 medlemmer og heteroaryl med 5-20 medlemmer som uavhengig av hverandre er substituert med en eller flere Y<2>; Ar<1> is selected from the group consisting of (C5-C20)aryl, (C5-C20)aryl independently substituted with one or more Y<2>, 5-20 membered heteroaryl and 5-20 membered heteroaryl which are independently substituted with one or more Y<2>;

hver Y<1>er uavhengig av de andre utvalgt fra gruppen som består av en lipofil funksjonell gruppe, (C5-C20)aryl, (C6-C26)alkaryl, heteroaryl med 5-20 medlemmer og alk-heteroaryl med 6-26 medlemmer; each Y<1> is independently of the others selected from the group consisting of a lipophilic functional group, (C5-C20)aryl, (C6-C26)alkaryl, 5-20 membered heteroaryl and 6-26 membered alk-heteroaryl ;

hver Y<2>er uavhengig av de andre utvalgt fra gruppen som består av -R', -OR', -OR'', -SR'', -NR'R', -NO2, -halogen, -trihalometyl, trihalometoksy, -C(O)R', -C(O)OR', -C(O)NR'R', -C(O)NR'OR', -C(NR'R')=NOR', -NR'-C(O)R', -SO2R', -SO2R'', -NR'-SO2-R', -NR'-C(O)-NR'R', tetrazol-5-yl, -NR'-C(O)-OR', -C(NR'R')=NR', -S(O)-R', -S(O)-R'' og -NR'-C(S)-NR'R'; og each Y<2> is independently of the others selected from the group consisting of -R', -OR', -OR'', -SR'', -NR'R', -NO2, -halogen, -trihalomethyl, trihalomethoxy , -C(O)R', -C(O)OR', -C(O)NR'R', -C(O)NR'OR', -C(NR'R')=NOR', - NR'-C(O)R', -SO2R', -SO2R'', -NR'-SO2-R', -NR'-C(O)-NR'R', tetrazol-5-yl, -NR '-C(O)-OR', -C(NR'R')=NR', -S(O)-R', -S(O)-R'' and -NR'-C(S)- NR'R'; and

hver R' er uavhengig av de andre utvalgt fra gruppen som består av -H, (C1-C8)alkyl, (C2-C8)alkenyl og (C2-C8)alkynyl; og each R' is independently of the others selected from the group consisting of -H, (C 1 -C 8 )alkyl, (C 2 -C 8 )alkenyl and (C 2 -C 8 )alkynyl; and

hver R'' er uavhengig av de andre utvalgt fra gruppen som består av (C5-C20)aryl og (C5-C20)aryl som uavhengig er substituert med en eller flere -OR', -SR', -NR'R', -NO2, -CN, halogenatomer eller trihalometylgrupper, each R'' is independently of the others selected from the group consisting of (C5-C20)aryl and (C5-C20)aryl independently substituted with one or more -OR', -SR', -NR'R', -NO2, -CN, halogen atoms or trihalomethyl groups,

eller hvori c er 0 og Ar<1>er en N'-substituert ureaaryl, hvor forbindelsen har strukturformelen (IIIa): or wherein c is 0 and Ar<1> is an N'-substituted ureaaryl, where the compound has the structural formula (IIIa):

eller farmasøytisk akseptable salter derav, hvori: or pharmaceutically acceptable salts thereof, wherein:

a, b og Z er som definert ovenfor; og a, b and Z are as defined above; and

R<35>og R<36>uavhengig av hverandre er utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, (C1-C8)alkyl, (C2-C8)alkenyl, (C2-C8)alkynyl, (C3-C10)sykloalkyl, (C5-C20)aryl, (C5-C20) substituert aryl, (C6-C26)alkaryl, (C6-C26) substituert alkaryl, heteroaryl med 5-20 medlemmer, substituert heteroaryl med 5-20 medlemmer, alk-heteroaryl med 6-26 medlemmer og substituert alk-heteroaryl med 6-26 medlemmer; og R<35> and R<36> are independently selected from the group consisting of hydrogen, (C1-C8)alkyl, (C2-C8)alkenyl, (C2-C8)alkynyl, (C3-C10)cycloalkyl, ( C5-C20)aryl, (C5-C20) substituted aryl, (C6-C26)alkaryl, (C6-C26) substituted alkaryl, 5-20 membered heteroaryl, 5-20 membered substituted heteroaryl, 6-membered alk-heteroaryl 26 membered and 6-26 membered substituted alk-heteroaryl; and

R<37>er uavhengig utvalgt fra gruppen som består av hydrogen, (C1-C8)alkyl, (C2-C8)alkenyl og (C2-C8)alkynyl. R<37> is independently selected from the group consisting of hydrogen, (C1-C8)alkyl, (C2-C8)alkenyl and (C2-C8)alkynyl.

Eksempler på forbindelser med formel (III) er beskrevet i internasjonal patentpublikasjon WO 00/50390. Alle forbindelser som er opplistet i WO 00/50390, særlig de som er opplistet i forbindelseskravene og de endelige produktene i arbeidseksemplene, inkorporeres i den foreliggende patentsøknaden ved referanse. Eksempler på forbindelser med formel (III) omfatter 3-{[4-(3,3-dibenzylureido)benzensulfonyl]-[2-(4-metoksyfenyl)etyl]amino}-N-hydroksypropionamid (forbindelse D), 3-{{4-[3-(4-klorfenyl)ureido]benzensulfonyl}-[2-(4-metoksyfenyl)etyl]amino}-N-hydroksyproprionamid og 3-{{4-[3-(1,2-difenyletyl)ureido]benzensulfonyl}-[2-(4-metoksyfenyl)etyl]amino}-N-hydroksypropionamid. Examples of compounds of formula (III) are described in international patent publication WO 00/50390. All compounds listed in WO 00/50390, particularly those listed in the compound claims and the final products in the working examples, are incorporated into the present patent application by reference. Examples of compounds of formula (III) include 3-{[4-(3,3-dibenzylureido)benzenesulfonyl]-[2-(4-methoxyphenyl)ethyl]amino}-N-hydroxypropionamide (compound D), 3-{ 4-[3-(4-chlorophenyl)ureido]benzenesulfonyl}-[2-(4-methoxyphenyl)ethyl]amino}-N-hydroxyproprionamide and 3-{{4-[3-(1,2-diphenylethyl)ureido] benzenesulfonyl}-[2-(4-methoxyphenyl)ethyl]amino}-N-hydroxypropionamide.

Fremgangsmåter for påvisning av forbindelser ifølge oppfinnelsen tilveiebringes også. I visse aspekter er en forbindelse ifølge oppfinnelsen en forbindelse som stabiliserer HIF α. En forbindelses evne til å stabilisere eller aktivere HIF α kan for eksempel måles ved direkte måling av HIF α i en prøve, indirekte måling av HIF α, for eksempel ved å måle en nedgang av HIF α assosiert med von Hippell Lindauproteinet (se for eksempel internasjonal patentpublikasjon nr. WO 00/69908) eller aktivering av HIF-responderende målgener eller rapportørkonstruksjoner (se for eksempel U.S. patentskrift nr. 5,942,434). Måling og sammenligning av nivået av HIF og/eller HIF-responderende målproteiner i fravær og nærvær av forbindelsen vil påvise forbindelser som stabiliserer HIF α og/eller aktiverer HIF. Methods for detecting compounds according to the invention are also provided. In certain aspects, a compound of the invention is a compound that stabilizes HIF α. A compound's ability to stabilize or activate HIF α can, for example, be measured by direct measurement of HIF α in a sample, indirect measurement of HIF α, for example by measuring a decrease in HIF α associated with the von Hippell Lindau protein (see for example international Patent Publication No. WO 00/69908) or activation of HIF-responsive target genes or reporter constructs (see, for example, U.S. Patent Publication No. 5,942,434). Measurement and comparison of the level of HIF and/or HIF-responsive target proteins in the absence and presence of the compound will detect compounds that stabilize HIF α and/or activate HIF.

I andre aspekter er en forbindelse ifølge oppfinnelsen en forbindelse som inhiberer HIF-hydroksylaseaktivitet. Analyser for hydroksylaseaktivitet er standardmessige innen faget. Slike analyser kan måle hydroksylaseaktivitet direkte eller indirekte. En analyse kan for eksempel måle hydroksylerte aminosyrerester, for eksempel prolin, asparagin, osv., som foreligger i enzymsubstratet, for eksempel et målprotein, et syntetisk peptid som ligner på målproteinet eller et fragment derav (se for eksempel Palmerini et al. (1985) J Chromatogr 339: 285-292). En reduksjon av mengden hydroksylert aminosyrerest, for eksempel prolin eller asparagin, i nærværet av en forbindelse, tyder på en forbindelse som inhiberer hydroksylaseaktivitet. Alternativt kan analysene måle andre produkter fra hydroksyleringsreaksjonen, for eksempel dannelse av succinat fra 2-oksoglutarat (se for eksempel Cunliffe et al. (1986) Biochem J 240: 617-619). Kaule og Gunzler (1990; Anal Biochem 184: 291-297) beskriver et eksempel på en fremgangsmåte som måler dannelsen av succinat fra 2-oksoglutarat. In other aspects, a compound of the invention is a compound that inhibits HIF hydroxylase activity. Analyzes for hydroxylase activity are standard in the field. Such assays can measure hydroxylase activity directly or indirectly. An assay can for example measure hydroxylated amino acid residues, for example proline, asparagine, etc., present in the enzyme substrate, for example a target protein, a synthetic peptide similar to the target protein or a fragment thereof (see for example Palmerini et al. (1985) J Chromatogr 339: 285-292). A reduction in the amount of hydroxylated amino acid residue, for example proline or asparagine, in the presence of a compound is indicative of a compound that inhibits hydroxylase activity. Alternatively, the assays can measure other products of the hydroxylation reaction, for example formation of succinate from 2-oxoglutarate (see, for example, Cunliffe et al. (1986) Biochem J 240: 617-619). Kaule and Gunzler (1990; Anal Biochem 184: 291-297) describe an example of a method that measures the formation of succinate from 2-oxoglutarate.

Fremgangsmåter så som de beskrevet ovenfor kan anvendes for påvisning av forbindelser som modulerer HIF-hydroksylaseaktivitet. Målproteinet kan omfatte HIF α eller et fragment derav, for eksempel HIF(556-575). Enzymet kan omfatte for eksempel HIF-prolylhydroksylase (se for eksempel GenBank aksesjonsbetegnelse AAG33965, osv.) eller HIF-asparaginylhydroksylase (se for eksempel GenBank aksesjonsbetegnelse AAL27308, osv.), erholdt fra en hvilken som helst kilde. Methods such as those described above can be used for the detection of compounds that modulate HIF hydroxylase activity. The target protein may comprise HIF α or a fragment thereof, for example HIF(556-575). The enzyme may comprise, for example, HIF-prolyl hydroxylase (see, for example, GenBank accession number AAG33965, etc.) or HIF-asparaginyl hydroxylase (see, for example, GenBank accession number AAL27308, etc.), obtained from any source.

Enzymet kan også foreligge i et urent cellelysat eller i delvis renset form. The enzyme can also be present in an impure cell lysate or in partially purified form.

Fremgangsmåter som måler HIF-hydroksylaseaktivitet beskrevet i for eksempel Ivan et al. (2001, Science 292: 464-468; og 2002, Proc Natl Acad Sci USA 99: Methods that measure HIF hydroxylase activity described in, for example, Ivan et al. (2001, Science 292: 464-468; and 2002, Proc Natl Acad Sci USA 99:

13459-13464) og Hirsila et al. (2003, J Biol Chem 278: 30772-30780); ytterligere fremgangsmåter beskrives i internasjonal patentpublikasjon WO 03/049686. Måling og sammenligning av enzymaktivitet i fravær og nærvær av forbindelsen vil påvise forbindelser som inhiberer hydroksylering av HIF α. 13459-13464) and Hirsila et al. (2003, J Biol Chem 278: 30772-30780); further methods are described in international patent publication WO 03/049686. Measurement and comparison of enzyme activity in the absence and presence of the compound will detect compounds that inhibit hydroxylation of HIF α.

En forbindelse ifølge oppfinnelsen er forbindelse som videre gir en målbar virkning, målt in vitro eller in vivo, påvist ved forhøyet erytropoiese, forhøyet jernmetabolisme eller en terapeutisk forbedring av tilstander som for eksempel omfatter jernmangel, innbefattet funksjonell jernmangel; anemi forbundet med kronisk sykdom, jernmangel og mikrocytose eller mikrocyttisk anemi; eller en tilstand forbundet med betennelse, infeksjon, immunsvikt eller en neoplastisk lidelse. A compound according to the invention is a compound which further provides a measurable effect, measured in vitro or in vivo, demonstrated by increased erythropoiesis, increased iron metabolism or a therapeutic improvement of conditions which include, for example, iron deficiency, including functional iron deficiency; anemia associated with chronic disease, iron deficiency and microcytosis or microcytic anemia; or a condition associated with inflammation, infection, immunodeficiency or a neoplastic disorder.

Den målbare virkningen kan være en hvilken som helst av de følgende parameterne: Økt hemoglobin, hematokritt, retikulocytt, antall røde blodceller, plasma-EPO, osv.; forbedret jernmetabolisme, målt ved reduksjon av observerte symptomer innbefattet for eksempel lindring av kronisk tretthet, pallor, svimmelhet, osv. eller ved forhøyet jernnivå i serum, endret nivå av ferritin i serum, % transferrinmetning, total jernbindingskapasitet, forbedret retikulocyttall, hemoglobin eller hematokritt, alle målt ved en standard blodtallsanalyse. The measurable effect can be any of the following parameters: Increased hemoglobin, hematocrit, reticulocyte, red blood cell count, plasma EPO, etc.; improved iron metabolism, measured by reduction of observed symptoms including, for example, relief of chronic fatigue, pallor, dizziness, etc. or by elevated serum iron level, altered serum ferritin level, % transferrin saturation, total iron binding capacity, improved reticulocyte count, hemoglobin or hematocrit, all measured by a standard blood count analysis.

Farmasøytiske preparater og administreringsveier Pharmaceutical preparations and routes of administration

Sammensetningene ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan tilføres direkte eller i farmasøytiske sammensetninger som omfatter eksipienter som er velkjente innen faget. Aktuelle behandlingsfremgangsmåter kan omfatte administrering av en effektiv mengde av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen til et individ som har eller er utsatt for å få en metabolsk lidelse; fortrinnsvis en lidelse forbundet med glukoseregulering, for eksempel diabetes, hyperglykemi, osv. I en foretrukket utførelse er individet et pattedyr og i en mest foretrukket utførelse er individet et menneske. The compositions according to the present invention can be administered directly or in pharmaceutical compositions comprising excipients which are well known in the art. Current methods of treatment may include administering an effective amount of a compound of the present invention to an individual who has or is susceptible to having a metabolic disorder; preferably a disorder associated with glucose regulation, for example diabetes, hyperglycemia, etc. In a preferred embodiment the subject is a mammal and in a most preferred embodiment the subject is a human.

En effektiv mengde, for eksempel en dose, av en forbindelse eller et medikament kan lett fastslås ved rutinemessig eksperimentering, likeså en effektiv og hendig administreringsvei og en egnet utforming. Forskjellige utforminger og medikamenttilførselssystemer er tilgjengelige innen faget. (Se for eksempel Gennaro, red. (2000) Remington's Pharmaceutical Sciences, supra; og Hardman, Limbird og Gilman, red. (2001) The Pharmacological Basis of Therapeutics, supra). An effective amount, such as a dose, of a compound or drug can be easily determined by routine experimentation, as can an effective and convenient route of administration and a suitable formulation. Different designs and drug delivery systems are available in the field. (See, for example, Gennaro, eds. (2000) Remington's Pharmaceutical Sciences, supra; and Hardman, Limbird and Gilman, eds. (2001) The Pharmacological Basis of Therapeutics, supra).

Egnede administrasjonsveier kan for eksempel omfatte oral, rektal, topisk, nasal, pulmonal, okulær, intestinal og parenteral administrering. Primære veier for parenteral administrering omfatter intravenøs, intramuskulær og subkutan administrering. Sekundære administreringsveier omfatter intraperitoneal, intraarteriell, intraartikulær, intrakardial, intracisternal, intradermal, intralesjonal, intraokulær, intrapleural, intratekal, intrauretinal og intraventrikulær administrering. Tilstanden som skal behandles vil sammen med medikamentets fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper bestemme hva slags type utforming og hvilken administrasjonsvei som skal benyttes, så vel som hvorvidt lokal eller systemisk tilførsel vil foretrekkes. Suitable routes of administration may include, for example, oral, rectal, topical, nasal, pulmonary, ocular, intestinal and parenteral administration. Primary routes of parenteral administration include intravenous, intramuscular and subcutaneous administration. Secondary routes of administration include intraperitoneal, intraarterial, intraarticular, intracardiac, intracisternal, intradermal, intralesional, intraocular, intrapleural, intrathecal, intrauretinal and intraventricular administration. The condition to be treated, together with the drug's physical, chemical and biological properties, will determine the type of design and route of administration to be used, as well as whether local or systemic delivery will be preferred.

Farmasøytiske doseringsformer av en forbindelse ifølge oppfinnelsen kan tilveiebringes i et system for umiddelbar frigjøring, kontrollert frigjøring, vedvarende frigjøring eller målstyrt medikamenttilførsel. Vanlig anvendte doseringsformer omfatter for eksempel løsninger og suspensjoner, (mikro-) emulsjoner, salver, geler og plastere, liposomer, tabletter, drops, kapsler med mykt eller hardt skall, stikkpiller, ovuler, implantater, amorfe eller krystallinske pulvere, aerosoler og frysetørkede utforminger. Avhengig av den anvendte administrasjonsveien, kan det være nødvendig med spesielle innretninger for påføring eller administrering av medikamentet, for eksempel sprøyter og kanyler, inhalatorer, pumper, injeksjonspenner, applikatorer eller spesielle flasker. Pharmaceutical dosage forms of a compound according to the invention can be provided in a system for immediate release, controlled release, sustained release or targeted drug delivery. Commonly used dosage forms include, for example, solutions and suspensions, (micro-)emulsions, ointments, gels and plasters, liposomes, tablets, drops, capsules with soft or hard shells, suppositories, ovules, implants, amorphous or crystalline powders, aerosols and freeze-dried formulations . Depending on the route of administration used, special devices may be required for application or administration of the drug, such as syringes and needles, inhalers, pumps, injection pens, applicators or special bottles.

Farmasøytiske doseringsformer består ofte av medikamentet, en eller flere eksipienter og en beholder/et innelukkingssystem. En eller flere eksipienter, også betegnet inaktive bestanddeler, kan tilsettes til en forbindelse ifølge oppfinnelsen for å forbedre eller lette fremstilling, stabilitet, administrering og sikkerhet av medikamentet og kan utgjøre midler for å oppnå en ønsket medikamentfrigjøringsprofil. Hvilken eller hvilke typer eksipienter som skal tilsettes til medikamentet kan følgelig avhenge av forskjellige faktorer, for eksempel medikamentets fysiske og kjemiske egenskaper, administrasjonsveien og fremstillingsfremgangsmåten. Farmasøytisk akseptable eksipienter er tilgjengelige innen faget og omfatter dem som er opplistet i forskjellige farmakopoeiaer. (Se for eksempel USP, JP, EP og BP, FDA nettsiden (www.fda.gov), Inactive Ingredient Guide 1996 og Handbook of Pharmaceutical Additives, red. Ash; Synapse Information Resources, Inc. 2002). Pharmaceutical dosage forms often consist of the drug, one or more excipients and a container/a containment system. One or more excipients, also referred to as inactive ingredients, can be added to a compound according to the invention to improve or facilitate the manufacture, stability, administration and safety of the drug and can constitute means to achieve a desired drug release profile. Which or which types of excipients are to be added to the drug can therefore depend on various factors, for example the physical and chemical properties of the drug, the route of administration and the method of manufacture. Pharmaceutically acceptable excipients are available in the art and include those listed in various pharmacopoeias. (See, for example, USP, JP, EP and BP, FDA website (www.fda.gov), Inactive Ingredient Guide 1996 and Handbook of Pharmaceutical Additives, ed. Ash; Synapse Information Resources, Inc. 2002).

Farmasøytiske doseringsformer av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan fremstilles ved en hvilken som helst av fremgangsmåtene som er velkjente innen faget, for eksempel ved konvensjonelle fremgangsmåter som blanding, sikting, oppløsning, smelting, granulering, dropsfremstilling, tablettfremstilling, suspendering, ekstrudering, sprøytetørking, pulverisering, emulgering, (nano/mikro-) innkapsling, innfanging eller frysetørking. Som bemerket ovenfor, kan sammensetningene ifølge den foreliggende oppfinnelsen omfatte en eller flere fysiologisk akseptable inaktive bestanddeler som letter prosesseringen av aktive molekyler til preparater for farmasøytisk anvendelse. Pharmaceutical dosage forms of a compound according to the present invention can be prepared by any of the methods well known in the art, for example by conventional methods such as mixing, sieving, dissolving, melting, granulating, drop making, tablet making, suspending, extruding, spray drying, pulverization, emulsification, (nano/micro-) encapsulation, capture or freeze-drying. As noted above, the compositions according to the present invention may comprise one or more physiologically acceptable inactive ingredients which facilitate the processing of active molecules into preparations for pharmaceutical use.

Egnet utforming vil avhenge av den ønskede administrasjonsveien. For intravenøs injeksjon kan for eksempel sammensetningen utformes i vandig løsning, om nødvendig ved anvendelse av fysiologisk kompatible buffere, innbefattet for eksempel fosfat, histidin eller citrat for justering av utformingens pH og et tonisitetsmiddel så som for eksempel natriumklorid eller dekstrose. For transmukosal eller nasal administrering kan halvfaste eller flytende preparater eller plastere være å foretrekke, muligens inneholdende penetrasjonsfremmende midler. Slike penetrasjonsfremmende midler er generelt kjente innen faget. For oral administrering kan forbindelsene utformes i flytende eller faste doseringsformer og som utforminger for umiddelbar eller kontrollert/vedvarende frigjøring. Egnede doseringsformer for oralt inntak omfatter tabletter, piller, drops, kapsler med hardt og mykt skall, væsker, geler, siruper, grøter, suspensjoner og emulsjoner. Suitable design will depend on the desired administration route. For intravenous injection, for example, the composition can be formulated in aqueous solution, if necessary using physiologically compatible buffers, including, for example, phosphate, histidine or citrate to adjust the pH of the formulation and a tonicity agent such as, for example, sodium chloride or dextrose. For transmucosal or nasal administration, semi-solid or liquid preparations or plasters may be preferred, possibly containing penetration-promoting agents. Such penetration-promoting agents are generally known in the art. For oral administration, the compounds may be formulated in liquid or solid dosage forms and as immediate or controlled/sustained release formulations. Suitable dosage forms for oral intake include tablets, pills, drops, capsules with hard and soft shells, liquids, gels, syrups, porridges, suspensions and emulsions.

Forbindelsene kan også utformes til rektale sammensetninger så som stikkpiller eller retensjonsklysterer, som for eksempel inneholder konvensjonelle stikkpillematerialer så som kakaosmør eller andre glyserider. The compounds can also be formulated into rectal compositions such as suppositories or retention enemas, which for example contain conventional suppository materials such as cocoa butter or other glycerides.

Faste orale doseringsformer kan erholdes ved anvendelse av eksipienter som kan omfatte fyllstoffer, desintegrasjonsmidler, bindemidler (tørre og våte), oppløsningsretarderende midler, smøremidler, glidemidler, antiklebemidler, kationbytteharpikser, fuktemidler, antioksidanter, konserveringsmidler, fargestoffer og smaksmidler. Disse eksipientene kan være syntetiske eller naturlige. Eksempler på slike eksipienter omfatter cellulosederivater, sitronsyre, dikalsiumfosfat, gelatin, magnesiumkarbonat, magnesium/natriumlaurylsulfat, mannitol, polyetylenglykol, polyvinylpyrrolidon, silikater, silsiumdioksid, natriumbenzoat, sorbitol, stivelser, stearinsyre eller et stearinsyresalt, sukkere (for eksempel dekstrose, sukrose, laktose, osv.), talkum, tragakantgummi, vegetabilske oljer (hydrogenerte) og vokser. Etanol og vann kan fungere som granuleringshjelpemidler. I visse tilfeller er belegging av tabletter med for eksempel smaksmaskerende film eller magesyreresistent film eller en frigjøringsretarderende film ønskelig. Naturlige og syntetiske polymerer i kombinasjon med fargestoffer, sukkere og organiske løsemidler eller vann anvendes ofte for belegging av tabletter, noe som fører til drops. Dersom en kapsel foretrekkes fremfor en tablett, kan medikamentpulveret, -suspensjonen eller -løsningen leveres i en forenlig kapsel med hardt eller mykt skall. Solid oral dosage forms can be obtained by using excipients which may include fillers, disintegrants, binders (dry and wet), dissolution retarders, lubricants, lubricants, anti-adhesives, cation exchange resins, wetting agents, antioxidants, preservatives, dyes and flavourings. These excipients can be synthetic or natural. Examples of such excipients include cellulose derivatives, citric acid, dicalcium phosphate, gelatin, magnesium carbonate, magnesium/sodium lauryl sulfate, mannitol, polyethylene glycol, polyvinylpyrrolidone, silicates, silicon dioxide, sodium benzoate, sorbitol, starches, stearic acid or a stearic acid salt, sugars (for example, dextrose, sucrose, lactose, etc.), talc, gum tragacanth, vegetable oils (hydrogenated) and waxes. Ethanol and water can act as granulation aids. In certain cases, coating tablets with, for example, a taste-masking film or stomach acid-resistant film or a release-retarding film is desirable. Natural and synthetic polymers in combination with dyes, sugars and organic solvents or water are often used to coat tablets, which leads to drops. If a capsule is preferred to a tablet, the drug powder, suspension or solution can be supplied in a compatible hard or soft shell capsule.

I en utførelse kan forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen administreres topisk, så som gjennom et hudplaster, et halvfast eller flytende preparat, for eksempel en gel, en (mikro-) emulsjon, en salve, en løsning, en (nano/mikro-) suspensjon eller et skum. Penetrasjonen av medikamentet inn i huden og de underliggende vev kan for eksempel reguleres ved å anvende penetrasjonsfremmende midler; et egnet valg og en egnet kombinasjon av lipofile, hydrofile og amfifile eksipienter innbefattet vann, organiske løsemidler, vokser, oljer, syntetiske og naturlige polymerer, overflateaktive midler og emulsjonsmidler; ved justering av pH; og ved anvendelse av kompleksdannende midler. Andre teknikker så som iontoforese kan anvendes for å regulere hudpenetrasjonen av en forbindelse ifølge oppfinnelsen. Transdermal eller topisk administrering vil for eksempel foretrekkes i situasjoner hvor lokal tilførsel med minimal systemisk eksponering er ønskelig. In one embodiment, the compounds of the present invention can be administered topically, such as through a skin patch, a semi-solid or liquid preparation, for example a gel, a (micro-) emulsion, an ointment, a solution, a (nano/micro-) suspension or a foam. The penetration of the drug into the skin and the underlying tissues can, for example, be regulated by using penetration-promoting agents; a suitable choice and a suitable combination of lipophilic, hydrophilic and amphiphilic excipients including water, organic solvents, waxes, oils, synthetic and natural polymers, surfactants and emulsifiers; by adjusting the pH; and when using complexing agents. Other techniques such as iontophoresis can be used to regulate the skin penetration of a compound according to the invention. Transdermal or topical administration will, for example, be preferred in situations where local delivery with minimal systemic exposure is desirable.

For administrering ved inhalering eller administrasjon til nesen, leveres forbindelsene for anvendelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen med fordel i form av en løsning, en suspensjon, en emulsjon eller en halvfast aerosol fra beholdere under trykk eller en nebulisator, vanligvis ved anvendelse av en drivgass, for eksempel halogenerte karboner avledet fra metan og etan, karbondioksid eller enhver annen egnet gass. For topiske aerosoler er hydrokarboner som butan, isobuten og pentan anvendbare. Når det gjelder en aerosol under trykk, kan den egnede doseringsenheten bestemmes ved å utstyre beholderen med en ventil som leverer en på forhånd bestemt mengde. Kapsler og patroner av for eksempel gelatin for anvendelse i en inhalator eller insufflator kan utformes. Disse inneholder typisk en pulverblanding av forbindelsen og en egnet pulverbase så som laktose eller stivelse. For administration by inhalation or nasal administration, the compounds for use according to the present invention are advantageously supplied in the form of a solution, a suspension, an emulsion or a semi-solid aerosol from pressurized containers or a nebuliser, usually using a propellant gas, for eg halogenated carbons derived from methane and ethane, carbon dioxide or any other suitable gas. For topical aerosols, hydrocarbons such as butane, isobutene and pentane are useful. In the case of a pressurized aerosol, the appropriate dosage unit can be determined by equipping the container with a valve that delivers a predetermined amount. Capsules and cartridges of, for example, gelatin for use in an inhaler or insufflator can be designed. These typically contain a powder mixture of the compound and a suitable powder base such as lactose or starch.

Sammensetninger utformet for parenteral administrering ved injeksjon er vanligvis sterile og kan foreligge i enhetsdoseformer, for eksempel i ampuller, sprøyter, injeksjonspenner eller i flerdosebeholdere, hvor disse siste vanligvis inneholder et konserveringsmiddel. Sammensetningene kan være utformet som suspensjoner, løsninger eller emulsjoner i oljebaserte eller vandige bærerstoffer og kan inneholde utformingsmidler så som buffere, tonisitetsmidler, viskositetsforhøyende midler, overflateaktive midler, suspensjons- og dispergeringsmidler, antioksidanter, biokompatible polymerer, gelateringsmidler og konserveringsmidler. Avhengig av injeksjonssetet, kan bærerstoffet inneholde vann, en syntetisk eller vegetabilsk olje og/eller organiske tilleggsløsemidler. I visse tilfeller så som med et frysetørket produkt eller et konsentrat, vil den parenterale utformingen rekonstitueres eller fortynnes før administrering. Deponeringsutforminger som gir kontrollert eller vedvarende frigjøring av en forbindelse ifølge oppfinnelsen kan omfatte injiserbare suspensjoner av nano/mikropartikler, nano/mikrokrystaller eller ikke-mikroniserte krystaller. Polymerer som poly(melkesyre), poly(glykolsyre) eller sampolymerer av disse kan fungere som støttemidler for kontrollert/vedvarende frigjøring, i tillegg til andre som er velkjente innen faget. Andre deponeringstilførselssystemer kan foreligge i form av implantater og pumper som krever kirurgiske inngrep. Compositions designed for parenteral administration by injection are usually sterile and may be in unit dose forms, for example in ampoules, syringes, injection pens or in multi-dose containers, the latter usually containing a preservative. The compositions can be designed as suspensions, solutions or emulsions in oil-based or aqueous carriers and can contain design agents such as buffers, tonicity agents, viscosity-increasing agents, surface-active agents, suspending and dispersing agents, antioxidants, biocompatible polymers, gelating agents and preservatives. Depending on the injection site, the carrier may contain water, a synthetic or vegetable oil and/or organic co-solvents. In certain cases such as with a lyophilized product or concentrate, the parenteral formulation will be reconstituted or diluted prior to administration. Deposit designs that provide controlled or sustained release of a compound according to the invention may comprise injectable suspensions of nano/microparticles, nano/microcrystals or non-micronized crystals. Polymers such as poly(lactic acid), poly(glycolic acid) or copolymers thereof can function as controlled/sustained release supports, in addition to others well known in the art. Other deposition delivery systems may be in the form of implants and pumps that require surgical intervention.

Egnede bærere for intravenøs injeksjon av molekylene ifølge oppfinnelsen er velkjente innen faget og omfatter vannbaserte løsninger som inneholder en base så som for eksempel natriumhydroksid, slik at det dannes en ionisert forbindelse, sukrose eller natriumklorid som et tonisitetsmiddel og en buffer som inneholder fosfat eller histidin. Tilleggsløsemidler så som for eksempel polyetylenglykoler kan tilsettes. Disse vannbaserte systemene oppløser effektivt forbindelser ifølge oppfinnelsen og gir lav toksisitet ved systemisk administrering. Mengdeforholdet mellom bestanddelene i et oppløst system kan varieres betraktelig uten å ødelegge løselighetsegenskapene og toksisitetsegenskapene. Videre kan bestanddelenes identitet varieres. For eksempel kan det benyttes overflateaktive midler med lav toksisitet så som polysorbater eller polyoksamerer, og likeså polyetylenglykol eller andre tilleggsløsemidler, biokompatible polymerer så som polyvinylpyrrolidon kan tilsettes og andre sukkere og polyoler kan erstatte dekstrose. Suitable carriers for intravenous injection of the molecules according to the invention are well known in the art and include water-based solutions containing a base such as, for example, sodium hydroxide, so that an ionized compound is formed, sucrose or sodium chloride as a tonicity agent and a buffer containing phosphate or histidine. Additional solvents such as polyethylene glycols can be added. These water-based systems effectively dissolve compounds according to the invention and provide low toxicity when administered systemically. The quantity ratio between the components in a dissolved system can be varied considerably without destroying the solubility properties and the toxicity properties. Furthermore, the identity of the components can be varied. For example, surfactants with low toxicity such as polysorbates or polyoxamers can be used, and likewise polyethylene glycol or other additional solvents, biocompatible polymers such as polyvinylpyrrolidone can be added and other sugars and polyols can replace dextrose.

For sammensetninger som er anvendbare for de foreliggende behandlingsfremgangsmåtene, kan en terapeutisk effektiv dose i utgangspunktet estimeres ved anvendelse av en rekke teknikker som er velkjente innen faget. For compositions useful in the present methods of treatment, a therapeutically effective dose can initially be estimated using a variety of techniques well known in the art.

Innledende doser for anvendelse i dyreundersøkelser kan bygge på effektive konsentrasjoner etablert i celledyrkningsanalyser. Doseringsområder som passer for mennesker kan bestemmes ved for eksempel å anvende resultater erholdt fra dyreundersøkelser og celledyrkningsanalyser. Initial doses for use in animal studies can be based on effective concentrations established in cell culture assays. Dosage ranges suitable for humans can be determined by, for example, using results obtained from animal studies and cell culture assays.

En terapeutisk effektiv dose eller mengde av en forbindelse, et middel eller et medikament ifølge den foreliggende oppfinnelsen viser til en mengde eller dose av forbindelsen, middelet eller medikamentet som fører til lindring av symptomer eller forlenget overlevelse i et individ. Slike molekylers toksisitet og terapeutiske virkning kan bestemmes ved standardmessige farmasøytiske fremgangsmåter i cellekulturer eller forsøksdyr, for eksempel ved å bestemme LD50 (dosen som er dødelig for 50% av populasjonen) og ED50 (dosen som er terapeutisk effektiv i 50% av populasjonen). Doseforholdet med toksiske og terapeutiske virkninger er den terapeutiske indeksen, som kan uttrykkes som forholdet LD50/ED50. Midler som viser høy terapeutisk indeks foretrekkes. A therapeutically effective dose or amount of a compound, agent or drug according to the present invention refers to an amount or dose of the compound, agent or drug that leads to relief of symptoms or prolonged survival in an individual. The toxicity and therapeutic effect of such molecules can be determined by standard pharmaceutical methods in cell cultures or experimental animals, for example by determining the LD50 (the dose that is lethal to 50% of the population) and the ED50 (the dose that is therapeutically effective in 50% of the population). The dose ratio of toxic and therapeutic effects is the therapeutic index, which can be expressed as the ratio LD50/ED50. Agents showing a high therapeutic index are preferred.

Den effektive mengden eller terapeutisk effektive mengden er den mengde av forbindelsen eller den farmasøytiske sammensetningen som vil utløse den biologiske eller medisinske responsen i et vev, et system, et dyr eller et menneske som ønskes av forskeren, veterinæren, legen eller annet klinisk personell, for eksempel regulering av glukosemetabolisme, reduksjon av et forhøyet eller forøkt glukosenivå i blodet, behandling eller forebygging av en lidelse forbundet med endret glukosemetabolisme, for eksempel diabetes, osv. The effective amount or therapeutically effective amount is the amount of the compound or pharmaceutical composition that will elicit the biological or medical response in a tissue, system, animal or human that is desired by the researcher, veterinarian, physician or other clinical personnel, for for example regulation of glucose metabolism, reduction of an elevated or increased glucose level in the blood, treatment or prevention of a disorder associated with altered glucose metabolism, such as diabetes, etc.

Doser ligger fortrinnsvis innenfor et område av konsentrasjoner i sirkulasjonen som omfatter ED50 med liten eller ingen toksisitet. Dosene kan variere innenfor dette området avhengig av den benyttede doseringsformen og/eller den anvende administrasjonsveien. Den nøyaktige utforming, administrasjonsvei og dose og det nøyaktige doseringsskjemaet bør utvelges ifølge fremgangsmåter som er kjente innen faget i lys av detaljene vedrørende pasientens tilstand. Doses are preferably within a range of concentrations in the circulation that include the ED50 with little or no toxicity. The doses may vary within this range depending on the dosage form used and/or the route of administration used. The exact formulation, route of administration and dose and the exact dosage schedule should be selected according to methods known in the art in light of the details of the patient's condition.

Doseringsmengden og doseringsskjemaet kan justeres individuelt for erholdelse av et plasmanivå av den aktive gruppen som er tilstrekkelig til å oppnå de ønskede virkningene, for eksempel regulering av glukosemetabolismen, reduksjon av glukosenivået i blodet, osv., det vil si den minimale effektive konsentrasjonen (MEC). MEC vil variere for de enkelte forbindelsene, men kan for eksempel estimeres ut fra in vitro resultater og dyreforsøk. Dosene som er nødvendige for å oppnå MEC vil avhenge av pasientens egenskaper og administrasjonsveien. Når det gjelder lokal administrering eller selektivt opptak, er den effektive lokale konsentrasjonen av medikamentet ikke nødvendigvis forbundet med plasmakonsentrasjonen. The dosage amount and dosage schedule can be individually adjusted to obtain a plasma level of the active group sufficient to achieve the desired effects, for example, regulation of glucose metabolism, reduction of blood glucose level, etc., i.e. the minimal effective concentration (MEC). . The MEC will vary for the individual compounds, but can, for example, be estimated based on in vitro results and animal experiments. The doses necessary to achieve MEC will depend on the characteristics of the patient and the route of administration. In the case of local administration or selective uptake, the effective local concentration of the drug is not necessarily related to the plasma concentration.

Mengden av middel eller sammensetning som administreres kan avhenge av en rekke faktorer, innbefattet kjønn, alder og vekt for individet som behandles, tilstandens omfang, administrasjonsmåten og den behandlende leges vurderinger. The amount of agent or composition that is administered may depend on a number of factors, including the gender, age and weight of the individual being treated, the extent of the condition, the method of administration and the judgment of the attending physician.

De foreliggende sammensetningene kan om ønskelig foreligge i en pakke eller dispenserinnretning som inneholder en eller flere enhetsdoseformer som inneholder den aktive bestanddelen. En slik pakke eller innretning kan for eksempel omfatte metall- eller plastfolie så som en boblepakke eller glass og gummikorker, for eksempel som i en medisinflaske. Pakken eller dispenserinnretningen kan ledsages av instruksjoner for administrering. Sammensetninger som omfatter en forbindelse ifølge oppfinnelsen utformet i et kompatibelt farmasøytisk bærerstoff kan også fremstilles, plasseres i en egnet beholder og merkes for behandling av en angitt tilstand. The present compositions can, if desired, be present in a package or dispensing device containing one or more unit dosage forms containing the active ingredient. Such a package or device can, for example, comprise metal or plastic foil such as a bubble pack or glass and rubber stoppers, for example as in a medicine bottle. The package or dispensing device may be accompanied by instructions for administration. Compositions comprising a compound according to the invention formulated in a compatible pharmaceutical carrier may also be prepared, placed in a suitable container and labeled for the treatment of a specified condition.

Disse og andre utførelser av den foreliggende oppfinnelsen vil lett fremstå for gjennomsnittsfagfolk ut fra den foreliggende beskrivelsen. These and other embodiments of the present invention will be readily apparent to those of ordinary skill in the art from the present description.

EKSEMPLER EXAMPLES

Oppfinnelsen vil forstås ytterligere ved henvisning til de påfølgende eksemplene som kun er ment å være eksempler på oppfinnelsen. Disse eksemplene gis kun for å illustrere oppfinnelsen ifølge kravene. Den foreliggende oppfinnelsen er ikke begrenset i område av de eksemplifiserte utførelsene, som kun er ment som illustrasjoner på enkelte aspekter av oppfinnelsen. Alle fremgangsmåter som er funksjonelt ekvivalente ligger innenfor oppfinnelsens område. Forskjellige modifikasjoner av oppfinnelsen i tillegg til dem som er beskrevet heri, vil være åpenbare for fagfolk ut fra beskrivelsen ovenfor og de vedlagte figurer. Slike modifikasjoner er ment å ligge innenfor omfanget av de vedlagte krav. The invention will be further understood by reference to the following examples which are only intended to be examples of the invention. These examples are given only to illustrate the invention according to the claims. The present invention is not limited in the area of the exemplified embodiments, which are only intended as illustrations of certain aspects of the invention. All methods which are functionally equivalent are within the scope of the invention. Various modifications of the invention in addition to those described herein will be obvious to those skilled in the art from the above description and the attached figures. Such modifications are intended to be within the scope of the attached requirements.

Eksempel 1: Overvinnelse av undertrykkende virkninger av TNF- α på EPO-dannelsen Example 1: Overcoming suppressive effects of TNF-α on EPO formation

Hep3B-celler ble behandlet med forskjellige konsentrasjoner (0, 0,4, 2, 10 ng/ml) av TNF- α i fravær eller nærvær av forbindelse A eller forbindelse B i 3 dager. Det utskilte EPO-nivået ble bestemt ved anvendelse av et kommersielt tilgjengelig ELISA-sett (R&D Systems, katalog nr. DEP00). I fravær av forbindelse, reduserte behandling av Hep3B-celler med TNF- α EPO-dannelsen på en doseavhengig måte. Hep3B-celler behandlet med forskjellige konsentrasjoner av enten forbindelse A (figur 1A) eller forbindelse B (figur 1B) i fravær av TNF- α, viste en doseavhengig økning av EPO-dannelse. Tilsetning av en hvilken som helst av disse forbindelsene i nærvær av TNF- α ga en kraftig reduksjon av de inhibitoriske virkningene av TNF-α på EPO-dannelsen. En overvinnelse av den undertrykkende virkningen av TNF- α på EPO-dannelse ved inhibering av prolylhydroksylase, ble observert i nærvær av lave (for eksempel 0,4 ng/ml) og høye (for eksempel 10 ng/ml) konsentrasjoner av TNF- α. Følgelig ble de inhibitoriske virkningene av det inflammatoriske cytokinet TNF- α på EPO-dannelse overvunnet ved inhibering av prolylhydroksylaseaktivitet ved anvendelse av forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Disse resultatene tyder på at forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye EPO-dannelse i nærvær av det inflammatoriske cytokinet TNF- α. Videre er fremgangsmåtene og forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å forhøye EPO-dannelsen, og følgelig for for eksempel behandling av anemi i et individ hvori individet har en lidelse forbundet med TNF- α, så som akutt eller kronisk betennelse eller en annen anemi forbundet med kronisk sykdom. Hep3B cells were treated with different concentrations (0, 0.4, 2, 10 ng/ml) of TNF-α in the absence or presence of compound A or compound B for 3 days. The secreted EPO level was determined using a commercially available ELISA kit (R&D Systems, catalog no. DEP00). In the absence of compound, treatment of Hep3B cells with TNF-α reduced EPO formation in a dose-dependent manner. Hep3B cells treated with different concentrations of either compound A (Figure 1A) or compound B (Figure 1B) in the absence of TNF-α showed a dose-dependent increase of EPO formation. Addition of any of these compounds in the presence of TNF-α produced a strong reduction in the inhibitory effects of TNF-α on EPO formation. An overcoming of the suppressive effect of TNF-α on EPO formation by inhibition of prolyl hydroxylase was observed in the presence of low (eg 0.4 ng/ml) and high (eg 10 ng/ml) concentrations of TNF-α . Accordingly, the inhibitory effects of the inflammatory cytokine TNF-α on EPO formation were overcome by inhibition of prolyl hydroxylase activity using the compounds and methods of the present invention. These results suggest that the compounds and methods of the present invention are useful for increasing EPO formation in the presence of the inflammatory cytokine TNF-α. Furthermore, the methods and compounds of the present invention are useful for increasing EPO formation, and consequently for, for example, treating anemia in an individual in which the individual has a disorder associated with TNF-α, such as acute or chronic inflammation or another anemia associated with chronic illness.

En serie av eksperimenter ble utført for å undersøke virkningene av forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen på EPO-dannelsen etter behandling av celler med det inflammatoriske cytokinet TNF- α (det vil si i celler som allerede hadde vært eksponert overfor TNF- α). I disse eksperimentene ble derfor TNF- αsignalisering initiert før tilsetning av en prolylhydroksylaseinhibitor. Hep3B-cellene ble behandlet med forskjellige konsentrasjoner (0, 0,4, 2, 10 ng/ml) av TNF- α i 2 timer, hvoretter forskjellige konsentrasjoner av forbindelse A eller forbindelse B ble tilsatt til de dyrkede cellene. Det utskilte EPO-nivået ble bestemt som beskrevet ovenfor 3 dager etter tilsetning av forbindelse. A series of experiments was performed to examine the effects of the compounds of the present invention on EPO formation after treatment of cells with the inflammatory cytokine TNF-α (that is, in cells that had already been exposed to TNF-α). In these experiments, therefore, TNF-α signaling was initiated before the addition of a prolyl hydroxylase inhibitor. The Hep3B cells were treated with different concentrations (0, 0.4, 2, 10 ng/ml) of TNF-α for 2 hours, after which different concentrations of compound A or compound B were added to the cultured cells. The secreted EPO level was determined as described above 3 days after compound addition.

Som vist i figurene 2A og 2B, overvant forbindelse A og forbindelse B de undertrykkende virkningene av TNF- α på EPO-dannelsen etter 2 timers forbehandling av Hep3B-celler med TNF- α. Disse resultatene viste at forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye EPO-dannelsen i celler behandlet med TNF- α. Disse resultatene antydet også at behandling med forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er et anvendbart middel for å forhøye EPO-dannelse og behandle anemi i et individ i hvilket EPO-dannelsen er undertrykt av TNF- α. As shown in Figures 2A and 2B, compound A and compound B overcame the suppressive effects of TNF-α on EPO generation after 2 hours of pretreatment of Hep3B cells with TNF-α. These results showed that compounds and methods according to the present invention are useful for increasing EPO formation in cells treated with TNF-α. These results also suggested that treatment with compounds of the present invention is a useful means of increasing EPO formation and treating anemia in a subject in which EPO formation is suppressed by TNF-α.

Tilsetning av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen reduserte i stor grad de inhibitoriske virkningene av TNF- α på EPO-dannelsen. Følgelig er forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for behandling eller forebygging av anemi forbundet med forhøyet TNF- α, for eksempel ved betennelseslidelser. Addition of compounds according to the present invention greatly reduced the inhibitory effects of TNF-α on EPO formation. Accordingly, compounds and methods according to the present invention are applicable for the treatment or prevention of anemia associated with elevated TNF-α, for example in inflammatory disorders.

Eksempel 2: Overvinnelse av de undertrykkende virkningene av IL-1 β på EPO-dannelsen Example 2: Overcoming the suppressive effects of IL-1β on EPO formation

Hep3B-celler ble behandlet med forskjellige konsentrasjoner (0, 0,4, 2, 10 ng/ml) av IL-1 β i fravær eller nærvær av forbindelse A eller forbindelse B i 3 dager. Det utskilte EPO-nivået ble bestemt ved anvendelse av et kommersielt tilgjengelig ELISA-sett (R&D Systems, katalog nr. DEP00). I fravær av forbindelse, reduserte behandling av Hep3B-celler med IL-1 β EPO-dannelsen på en doseavhengig måte. Hep3B-celler behandlet med forskjellige konsentrasjoner av enten forbindelse A (figur 3A) eller forbindelse B (figur 3B) i fravær av IL-1 β, viste en doseavhengig økning av EPO-dannelse. Tilsetning av en hvilken som helst av disse forbindelsene i nærvær av IL-1 β, reduserte i stor grad de inhiberende virkningene av IL-1 β på EPO-dannelsen. En overvinnelse av de undertrykkende virkningene av IL-1 β på EPO-dannelsen ved inhibering av prolylhydroksylase ble observert i nærværet av lave (for eksempel 0,4 ng/ml) og høye (for eksempel 10 ng/ml) konsentrasjoner av IL-1 β. Følgelig ble de inhibitoriske virkningene av det inflammatoriske cytokinet IL-1 β på EPO-dannelsen overvunnet ved å inhibere prolylhydroksylaseaktivitet ved anvendelse av forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Disse resultatene tyder på at forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye EPO-dannelsen i nærvær av det inflammatoriske cytokinet IL-1 β. Videre er fremgangsmåtene og forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å forhøye EPO-dannelsen og følgelig for behandling av anemi i et individ, for eksempel hvori individet har en lidelse forbundet med IL-1 β, for eksempel akutt eller kronisk betennelse eller en annen anemi forbundet med kronisk sykdom. Hep3B cells were treated with different concentrations (0, 0.4, 2, 10 ng/ml) of IL-1 β in the absence or presence of compound A or compound B for 3 days. The secreted EPO level was determined using a commercially available ELISA kit (R&D Systems, catalog no. DEP00). In the absence of compound, treatment of Hep3B cells with IL-1β reduced EPO formation in a dose-dependent manner. Hep3B cells treated with different concentrations of either compound A (Figure 3A) or compound B (Figure 3B) in the absence of IL-1β showed a dose-dependent increase of EPO formation. Addition of any of these compounds in the presence of IL-1β greatly reduced the inhibitory effects of IL-1β on EPO formation. An overcoming of the suppressive effects of IL-1β on EPO formation by inhibition of prolyl hydroxylase was observed in the presence of low (eg 0.4 ng/ml) and high (eg 10 ng/ml) concentrations of IL-1 β. Accordingly, the inhibitory effects of the inflammatory cytokine IL-1β on EPO formation were overcome by inhibiting prolyl hydroxylase activity using the compounds and methods of the present invention. These results suggest that the compounds and methods of the present invention are useful for increasing EPO formation in the presence of the inflammatory cytokine IL-1β. Furthermore, the methods and compounds of the present invention are useful for increasing EPO formation and consequently for treating anemia in an individual, for example in which the individual has a disorder associated with IL-1β, for example acute or chronic inflammation or another anemia associated with chronic disease.

En serie av eksperimenter ble utført for å undersøke virkningene av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen på EPO-dannelsen etter behandling av celler med det inflammatoriske cytokinet IL-1 β (det vil si i celler som allerede hadde vært eksponert overfor IL-1 β). I disse eksperimentene ville følgelig IL-1 β-signalisering være innledet før tilsetning av en prolylhydroksylaseinhibitor. Hep3B-celler ble behandlet med forskjellige konsentrasjoner (0, 0,4, 2, 10 ng/ml) av IL-1 β i 2 timer, hvoretter forskjellige konsentrasjoner av forbindelse A eller forbindelse B ble tilsatt til de dyrkede cellene. Det utskilte EPO-nivået ble bestemt som beskrevet ovenfor 3 dager etter tilsetning av forbindelsen. A series of experiments was performed to investigate the effects of compounds of the present invention on EPO formation after treatment of cells with the inflammatory cytokine IL-1β (ie in cells that had already been exposed to IL-1β). Accordingly, in these experiments, IL-1 β signaling would be initiated prior to the addition of a prolyl hydroxylase inhibitor. Hep3B cells were treated with different concentrations (0, 0.4, 2, 10 ng/ml) of IL-1 β for 2 h, after which different concentrations of compound A or compound B were added to the cultured cells. The secreted EPO level was determined as described above 3 days after addition of the compound.

Som vist i figurene 4A og 4B, overvant forbindelse A og forbindelse B de undertrykkende virkningene av IL-1 β på EPO-dannelsen etter 2 timere forbehandling av Hep3B-celler med IL-1 β. Disse resultatene viste at forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye EPO-dannelsen i celler eksponert overfor IL-1 β. Disse resultatene tydet også på at behandling med forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er et anvendbart middel for å forhøye EPO-dannelse og behandle anemi i et individ hvori EPO-dannelse er undertrykt av IL-1 β. As shown in Figures 4A and 4B, compound A and compound B overcame the suppressive effects of IL-1β on EPO generation after 2 h of pretreatment of Hep3B cells with IL-1β. These results showed that compounds and methods of the present invention are useful for increasing EPO formation in cells exposed to IL-1β. These results also indicated that treatment with compounds of the present invention is a useful means of increasing EPO formation and treating anemia in a subject in which EPO formation is suppressed by IL-1β.

Tilsetning av forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen reduserte i stor grad de inhibitoriske virkningene av IL-1 β på EPO-dannelsen. Forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen er følgelig anvendbare for behandling eller forebygging av anemi forbundet med IL-1 β, for eksempel ved betennelseslidelser. Addition of compounds of the present invention greatly reduced the inhibitory effects of IL-1β on EPO formation. Compounds and methods according to the present invention are consequently applicable for the treatment or prevention of anemia associated with IL-1 β, for example in inflammatory disorders.

Eksempel 3: Inhibering av TNF- α-indusert VCAM-1-ekspresjon Example 3: Inhibition of TNF-α-induced VCAM-1 expression

Endotelcellenes evne til å binde lymfocytter skyldes delvis ekspresjon på endotelcellene av vaskulært celleadhesjonsmolekyl (VCAM)-1. VCAM-1-ekspresjon i endotelceller induseres av forskjellige inflammatoriske cytokiner så som TNF- α. For å undersøke virkningen av HIF-prolylhydroksylaseinhibering på TNF- α-indusert VCAM-1-ekspresjon, ble HUVEC (endotelceller fra human navlestrengvene) stimulert med TNF- α i fravær eller nærvær av forskjellige konsentrasjoner av forbindelse B eller forbindelse C i 1 dag. VCAM-ekspresjonen ble så målt. The endothelial cells' ability to bind lymphocytes is partly due to the expression on the endothelial cells of vascular cell adhesion molecule (VCAM)-1. VCAM-1 expression in endothelial cells is induced by various inflammatory cytokines such as TNF-α. To investigate the effect of HIF-prolyl hydroxylase inhibition on TNF-α-induced VCAM-1 expression, HUVEC (human umbilical vein endothelial cells) were stimulated with TNF-α in the absence or presence of different concentrations of compound B or compound C for 1 day. VCAM expression was then measured.

Som vist i figur 5, induserte TNF- α (1 ng/ml) VCAM-1-ekspresjonen i HUVEC-celler. Tilsetning av forbindelse B eller forbindelse C til TNF- α-stimulerte celler førte imidlertid til en doseavhengig inhibering av den TNF- α-induserte VCAM-1-ekspresjonen. Disse resultatene viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen effektivt reduserer VCAM-1-ekspresjonen som er forbundet med det inflammatoriske cytokinet TNF- α. Resultatene tydet videre på at forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for inhibering av VCAM-1-ekspresjon forbundet med forskjellige betennelsessykdommer og autoimmune sykdommer så som for eksempel anemi forbundet med kronisk sykdom. As shown in Figure 5, TNF-α (1 ng/ml) induced the VCAM-1 expression in HUVEC cells. However, addition of compound B or compound C to TNF-α-stimulated cells led to a dose-dependent inhibition of the TNF-α-induced VCAM-1 expression. These results demonstrated that methods and compounds of the present invention effectively reduce VCAM-1 expression associated with the inflammatory cytokine TNF-α. The results further indicated that compounds and methods according to the present invention are useful for inhibiting VCAM-1 expression associated with various inflammatory diseases and autoimmune diseases such as, for example, anemia associated with chronic disease.

Eksempel 4: Inhibering av IL-1 β-indusert VCAM-1-ekspresjon Example 4: Inhibition of IL-1β-induced VCAM-1 expression

VCAM-1-ekspresjon i endotelceller induseres av også av det inflammatoriske cytokinet IL-1 β. For å undersøke virkningen av HIF-prolylhydroksylaseinhibering på IL-1 β-indusert VCAM-1-ekspresjon, ble HUVEC (endotelceller fra human navlestrengvene) stimulert med IL-1 β i fravær eller nærvær av forskjellige konsentrasjoner av forbindelse B eller forbindelse C i 1 dag. VCAM-ekspresjonen ble så målt. VCAM-1 expression in endothelial cells is also induced by the inflammatory cytokine IL-1β. To investigate the effect of HIF-prolyl hydroxylase inhibition on IL-1β-induced VCAM-1 expression, HUVECs (human umbilical vein endothelial cells) were stimulated with IL-1β in the absence or presence of different concentrations of compound B or compound C in 1 day. VCAM expression was then measured.

IL-1 β (1 ng/ml) induserte VCAM-1-ekspresjon i HUVEC-celler. Tilsetning av forbindelse B eller forbindelse C til IL-1 β-stimulerte celler førte imidlertid til en doseavhengig inhibering av den IL-1 β-induserte VCAM-1-ekspresjonen (resultater ikke vist). Disse resultatene viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen effektivt reduserer VCAM-1-ekspresjonen som er forbundet med det inflammatoriske cytokinet IL-1 β. Resultatene tydet videre på at forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for inhibering av VCAM-1-ekspresjon forbundet med forskjellige betennelsessykdommer og autoimmune sykdommer så som for eksempel anemi forbundet med kronisk sykdom. IL-1β (1 ng/ml) induced VCAM-1 expression in HUVEC cells. However, addition of compound B or compound C to IL-1β-stimulated cells led to a dose-dependent inhibition of the IL-1β-induced VCAM-1 expression (results not shown). These results demonstrated that methods and compounds of the present invention effectively reduce VCAM-1 expression associated with the inflammatory cytokine IL-1β. The results further indicated that compounds and methods according to the present invention are useful for inhibiting VCAM-1 expression associated with various inflammatory diseases and autoimmune diseases such as, for example, anemia associated with chronic disease.

Eksempel 5: Inhibering av TNF- α- og IL-1 β-indusert VCAM-1-ekspresjon på endotelceller Example 5: Inhibition of TNF-α- and IL-1β-induced VCAM-1 expression on endothelial cells

HUVEC ble behandlet med bærerstoffkontroll eller forskjellige konsentrasjoner (0, 20, 40, 80 μM) av forbindelse B eller forbindelse C i 24 timer. Cellene ble vasket og så stimulert med enten 1 ng/ml TNF- α eller 1 ng/ml IL-1 β i 4 timer. VCAM-1-ekspresjonen på celleoverflaten ble så målt ved en cellebasert ELISA. HUVEC were treated with vehicle control or different concentrations (0, 20, 40, 80 μM) of compound B or compound C for 24 h. The cells were washed and then stimulated with either 1 ng/ml TNF-α or 1 ng/ml IL-1β for 4 hours. VCAM-1 expression on the cell surface was then measured by a cell-based ELISA.

Som vist i figur 25, førte forbehandling med prolylhydroksylaseinhibitorer til redusert induksjon av VCAM-1-ekspresjon på celleoverflaten indusert av de inflammatoriske cytokinene TNF- α og IL-1 β. Disse resultatene viste at forbindelser og fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen inhibert den inflammatoriske funksjonen av TNF- α og IL-1 β og inhiberte den ekspresjon av adhesjonsmolekyler på celleoverflaten som er nødvendig for å formidle heterocellulær leukocyttadhesjon. Inhibering av leukocyttadhesjonen ved behandling med de foreliggende forbindelsene, er et effektivt middel for å redusere betennelseskaskader slik at betennelsen reduseres og den inflammatoriske virkningen av begrenset EPO-dannelse og undertrykt erytropoiese reduseres. As shown in Figure 25, pretreatment with prolyl hydroxylase inhibitors led to reduced induction of cell surface VCAM-1 expression induced by the inflammatory cytokines TNF-α and IL-1β. These results showed that compounds and methods according to the invention inhibited the inflammatory function of TNF-α and IL-1β and inhibited the expression of adhesion molecules on the cell surface which is necessary to mediate heterocellular leukocyte adhesion. Inhibition of leukocyte adhesion by treatment with the present compounds is an effective means of reducing inflammatory cascades so that inflammation is reduced and the inflammatory effect of limited EPO formation and suppressed erythropoiesis is reduced.

Eksempel 6: Inhibering av TNF- α-indusert E-selektinekspresjon Example 6: Inhibition of TNF-α-induced E-selectin expression

Endotelt E-selektin tilhører selektinfamilien av cellulære adhesjonsmolekyler som formidler den innledende tilkoblingen av leukocytter til vaskulære endotelceller under betennelsessituasjoner. IL-1, TNF- α og lipopolysakkarider induserer alle ekspresjonen av E-selektin. (Se for eksempel Bevilacqua et al. (1987) Proc Natl Acad Sci USA 84: 9238-9242 og Bevilacqua og van Furth (1993) J Leukoc Biol 54: 363-378). For å undersøke virkningen av HIF-prolylhydroksylaseinhibering på TNF- α-indusert E-selektinekspresjon, ble HUVEC stimulert med 1 ng/ml TNF- α i fravær eller nærvær av forskjellige konsentrasjoner av forbindelse B eller forbindelse C i 1 dag. Ekspresjonen av E-selektin og VCAM ble så målt. Endothelial E-selectin belongs to the selectin family of cellular adhesion molecules that mediate the initial attachment of leukocytes to vascular endothelial cells during inflammatory situations. IL-1, TNF-α and lipopolysaccharides all induce the expression of E-selectin. (See, for example, Bevilacqua et al. (1987) Proc Natl Acad Sci USA 84: 9238-9242 and Bevilacqua and van Furth (1993) J Leukoc Biol 54: 363-378). To examine the effect of HIF-prolyl hydroxylase inhibition on TNF-α-induced E-selectin expression, HUVEC were stimulated with 1 ng/ml TNF-α in the absence or presence of different concentrations of compound B or compound C for 1 day. The expression of E-selectin and VCAM was then measured.

Som vist i figurene 24A og 24B, viste forbindelse B og forbindelse C en doseavhengig inhibering av TNF- α-indusert ekspresjon av VCAM og E-selektin i HUVEC. Resultatene i figurene 24A og 24B er gitt som prosent inhibering av ekspresjonen av VCAM og E-selektin observert som respons på forskjellige konsentrasjoner av forbindelse B (figur 24A) eller forbindelse C (figur 24B). Mer enn 60% inhibering av ekspresjonen av VCAM og E-selektin ble observert i HUVEC behandlet med 50 μM forbindelse B eller forbindelse C. Disse resultatene viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen effektivt reduserer ekspresjonen av VCAM og E-selektin forbundet med det inflammatoriske cytokinet TNF- α i endotelceller. Resultatene antydet videre at forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for inhibering av den ekspresjon av VCAM og E-selektin som er forbundet med forskjellige betennelseslidelser og autoimmune lidelser, for eksempel anemi forbundet med kronisk sykdom. I tillegg utgjør inhibering av endotelcelleekspresjonen av adhesjonsmolekyl, innbefattet VCAM og E-selektin, ved fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen, et middel for reduksjon av tidlige begivenheter i vaskulær betennelse. As shown in Figures 24A and 24B, compound B and compound C showed a dose-dependent inhibition of TNF-α-induced expression of VCAM and E-selectin in HUVEC. The results in Figures 24A and 24B are given as percent inhibition of the expression of VCAM and E-selectin observed in response to different concentrations of compound B (Figure 24A) or compound C (Figure 24B). More than 60% inhibition of the expression of VCAM and E-selectin was observed in HUVEC treated with 50 μM compound B or compound C. These results showed that the methods and compounds of the present invention effectively reduce the expression of VCAM and E-selectin associated with the the inflammatory cytokine TNF-α in endothelial cells. The results further suggested that the compounds and methods of the present invention are useful for inhibiting the expression of VCAM and E-selectin associated with various inflammatory and autoimmune disorders, for example anemia associated with chronic disease. In addition, inhibition of endothelial cell expression of adhesion molecules, including VCAM and E-selectin, by methods and compounds of the present invention, constitutes a means of reducing early events in vascular inflammation.

Eksempel 7: Inhibering av IL-1 β-indusert E-selektinekspresjon Example 7: Inhibition of IL-1β-induced E-selectin expression

For å undersøke virkningen av HIF-prolylhydroksylaseinhibering på IL-1 β-indusert E-selektinekspresjon, ble HUVEC stimulert med 1 ng/ml IL-1 β i fravær eller nærvær av forskjellige konsentrasjoner av forbindelse B eller forbindelse C i 1 dag. E-selektinekspresjonen ble så målt. To examine the effect of HIF-prolyl hydroxylase inhibition on IL-1 β-induced E-selectin expression, HUVEC were stimulated with 1 ng/ml IL-1 β in the absence or presence of different concentrations of compound B or compound C for 1 day. E-selectin expression was then measured.

Forbindelse B og forbindelse C viste en doseavhengig inhibering av IL-1 β-indusert E-selektinekspresjon i HUVEC (resultater ikke vist). Disse resultatene viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen effektivt reduserer E-selektinekspresjonen i endotelceller forbundet med det inflammatoriske cytokinet IL-1 β. Resultatene tydet videre på at forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for inhibering av den E-selektinekspresjonen som er forbundet med forskjellige betennelseslidelser og autoimmune lidelser så som for eksempel anemi forbundet med kronisk sykdom. I tillegg utgjør inhibering av endotelcelleekspresjonen av adhesjonsmolekyler, innbefattet VCAM og E-selektin, ved fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen, et middel for reduksjon av tidlige begivenheter i vaskulær betennelse. Compound B and compound C showed a dose-dependent inhibition of IL-1β-induced E-selectin expression in HUVEC (results not shown). These results showed that methods and compounds of the present invention effectively reduce E-selectin expression in endothelial cells associated with the inflammatory cytokine IL-1β. The results further indicated that compounds and methods according to the present invention are useful for inhibiting the E-selectin expression associated with various inflammatory disorders and autoimmune disorders such as, for example, anemia associated with chronic disease. In addition, inhibition of endothelial cell expression of adhesion molecules, including VCAM and E-selectin, by methods and compounds of the present invention, constitutes a means of reducing early events in vascular inflammation.

Eksempel 8: Inhibering av TNF- α-, IL-1 β- og IFN- γ-indusert E-selektinekspresjon Example 8: Inhibition of TNF-α-, IL-1β- and IFN-γ-induced E-selectin expression

HUVEC ble behandlet med bærerstoffkontroll eller forskjellige konsentrasjoner av forbindelse B eller forbindelse C i 24 timer. Cellene ble vasket og så stimulert med enten 1 ng/ml TNF- α, 1 ng/ml IL-1 β eller en kombinasjon bestående av 1 ng/ml av hver av TNF- α, IL-1 β og IFN- γ i 4 timer. Ekspresjonen av E-selektin på celleoverflaten ble målt ved en cellebasert ELISA. HUVEC were treated with vehicle control or different concentrations of compound B or compound C for 24 h. The cells were washed and then stimulated with either 1 ng/ml TNF-α, 1 ng/ml IL-1β or a combination consisting of 1 ng/ml each of TNF-α, IL-1β and IFN-γ for 4 hours. The expression of E-selectin on the cell surface was measured by a cell-based ELISA.

Som vist i figur 26, inhiberte forbehandling av HUVEC med forbindelse B eller forbindelse C den induksjon av E-selektinekspresjon på celleoverflaten som induseres av de inflammatoriske cytokinene TNF- α og IL-1 β. I tillegg reduserte forbehandling med en hvilken som helst av disse forbindelsene E-selektinekspresjonen i nærvær av tre inflammatoriske cytokiner som vites å gi forhøyet E-selektinekspresjon (TNF- α, IL-1 β og IFN- γ). Disse resultatene viste at de foreliggende forbindelsene blokkerte den inflammatoriske virkningen av TNF- α, IL-1 β og IFN- γ på endotelceller, eksemplifisert ved inhibering av ekspresjonen av de adhesjonsmolekylene på celleoverflaten som formidler rulling av leukocytter på aktivert endotel. Siden leukocyttadhesjon til aktivert endotel via E-selektin er et tidlig trinn i videreføringen av inflammatoriske kaskader, byr inhibering av leukocyttrulling ved inhibering av E-selektrinekspresjonen på et middel for å redusere inflammatoriske kaskader som videre begrenser EPO-dannelse og undertrykker erytropoiesen. As shown in Figure 26, pretreatment of HUVECs with Compound B or Compound C inhibited the induction of cell surface E-selectin expression induced by the inflammatory cytokines TNF-α and IL-1β. In addition, pretreatment with any of these compounds reduced E-selectin expression in the presence of three inflammatory cytokines known to increase E-selectin expression (TNF-α, IL-1β, and IFN-γ). These results showed that the present compounds blocked the inflammatory action of TNF-α, IL-1β and IFN-γ on endothelial cells, exemplified by inhibition of the expression of the cell surface adhesion molecules that mediate the rolling of leukocytes on activated endothelium. Since leukocyte adhesion to activated endothelium via E-selectin is an early step in the continuation of inflammatory cascades, inhibition of leukocyte rolling by inhibition of E-selectin expression provides a means to reduce inflammatory cascades that further limit EPO formation and suppress erythropoiesis.

Eksempel 9: Synergistisk økning av EPO-dannelse Example 9: Synergistic increase of EPO formation

Hep3B-celler ble behandlet med forskjellige konsentrasjoner (0, 0,1, 1, 10 ng/ml) av IL-6 i fravær eller nærvær av forskjellige konsentrasjoner (3 μM, 10 μM, 30 μM) av forbindelse A eller forbindelse B i 1 eller 3 dager. Det utskilte EPO-nivået ble bestemt ved anvendelse av et kommersielt tilgjengelig ELISA-sett (R&D Systems, katalog nr. DEP00). I fravær av forbindelse, hadde behandling av Hep3B-celler med IL-6 minimal virkning på EPO-dannelsen. Som vist i figurene 27A og 27B, hadde Hep3B-celler behandlet med IL-6 en noe forhøyet EPO-ekspresjon sammenlignet med ubehandlede celler. Nærmere bestemt var EPO-nivået i kontrollcellene tilnærmet 20 mIU/ml, mens nivået i celler behandlet med 10 ng/ml IL-6 var tilnærmet 50 mIU/ml. Hep3B cells were treated with different concentrations (0, 0.1, 1, 10 ng/ml) of IL-6 in the absence or presence of different concentrations (3 μM, 10 μM, 30 μM) of compound A or compound B in 1 or 3 days. The secreted EPO level was determined using a commercially available ELISA kit (R&D Systems, catalog no. DEP00). In the absence of compound, treatment of Hep3B cells with IL-6 had minimal effect on EPO formation. As shown in Figures 27A and 27B, Hep3B cells treated with IL-6 had a slightly elevated EPO expression compared to untreated cells. Specifically, the EPO level in the control cells was approximately 20 mIU/ml, while the level in cells treated with 10 ng/ml IL-6 was approximately 50 mIU/ml.

Hep3B-celler behandlet med forbindelse A eller forbindelse B uten IL-6 viste forhøyet EPO-nivå på en doseavhengig måte. Hep3B-celler behandlet med forbindelse A eller forbindelse B i nærvær av IL-6 viste imidlertid en signifikant økning av EPO-nivået (se figurene 27A og 27B). Virkningen av behandling med forbindelse på EPO-dannelsen i nærvær av IL-6 var synergistisk. For eksempel viste Hep3B-celler behandlet med 10 ng/ml IL-6 et EPO-nivå på tilnærmet 50 mIU/ml. Behandling av Hep3B-celler med 10 mM forbindelse A eller forbindelse B i fravær av IL-6 førte til tilnærmet 60 mIU/ml EPO henholdsvis 220 mIU/ml EPO. I nærvær av 10 ng/ml IL-6 ga tilsetning av forbindelse A og forbindelse B et EPO-nivå som var forhøyet til tilnærmet 270 mIU/ml henholdsvis høyere enn 400 mIU/ml. Hep3B cells treated with compound A or compound B without IL-6 showed elevated EPO level in a dose-dependent manner. However, Hep3B cells treated with compound A or compound B in the presence of IL-6 showed a significant increase of the EPO level (see Figures 27A and 27B). The effect of compound treatment on EPO formation in the presence of IL-6 was synergistic. For example, Hep3B cells treated with 10 ng/ml IL-6 showed an EPO level of approximately 50 mIU/ml. Treatment of Hep3B cells with 10 mM compound A or compound B in the absence of IL-6 resulted in approximately 60 mIU/ml EPO and 220 mIU/ml EPO, respectively. In the presence of 10 ng/ml IL-6, addition of compound A and compound B produced an EPO level elevated to approximately 270 mIU/ml and greater than 400 mIU/ml, respectively.

Forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen virket således synergistisk med IL-6 for induksjon av EPO-ekspresjon i hepatocytter. Thus, compounds of the present invention acted synergistically with IL-6 to induce EPO expression in hepatocytes.

Eksempel 10: Overvinnelse av cytokinindusert undertrykkelse av EPO-reseptorsignalisering Example 10: Overcoming cytokine-induced suppression of EPO receptor signaling

Cellelinjen TF-1 (human erytroleukemi; ATCC katalogbetegnelse CRL-2003) stimuleres til proliferasjon som respons på tilsetning av EPO. I nærvær av forskjellige proinflammatoriske cytokiner svekkes den EPO-formidlede økningen av TF-1-celleproliferasjonen. For å bestemme virkningene av prolylhydroksylaseinhibering på TF-1-celleproliferasjon, behandles TF-1-celler med forskjellige konsentrasjoner av de proinflammatoriske cytokinene IL-1 β, TNF- α eller IFN- γ i fravær eller nærvær av prolylhydroksylaseinhibitorer, og den EPOformidlede celleproliferasjonen måles som følger. Brønner i triplikat av celler dyrket i 96 brønners mikrotiterplater innkuberes med serumfritt medium i fravær eller nærvær av EPO i 24 timer. Under de siste 4 timene med dyrking, tilsettes 1 μCi tritiert tymidin (<3>H-TdR; Amersham) til hver brønn. Cellenes respons på EPO-reseptorsignalisering bestemmes ved å måle celleproliferasjonen. The cell line TF-1 (human erythroleukemia; ATCC catalog designation CRL-2003) is stimulated to proliferate in response to the addition of EPO. In the presence of various proinflammatory cytokines, the EPO-mediated increase of TF-1 cell proliferation is attenuated. To determine the effects of prolyl hydroxylase inhibition on TF-1 cell proliferation, TF-1 cells are treated with different concentrations of the proinflammatory cytokines IL-1 β, TNF- α or IFN- γ in the absence or presence of prolyl hydroxylase inhibitors, and the EPO-mediated cell proliferation is measured as follows. Triplicate wells of cells grown in 96-well microtiter plates are incubated with serum-free medium in the absence or presence of EPO for 24 hours. During the last 4 hours of culture, 1 μCi of tritiated thymidine (<3>H-TdR; Amersham) is added to each well. The response of cells to EPO receptor signaling is determined by measuring cell proliferation.

Celleproliferasjonen måles ved å kvantifisere mengden<3>H-TdR som inkorporeres i cellene ved først å lysere cellene med vann og så innfange DNA på nylonfiltere i en cellehøster. Cell proliferation is measured by quantifying the amount of <3>H-TdR that is incorporated into the cells by first lysing the cells with water and then capturing the DNA on nylon filters in a cell harvester.

Alternativt anvendes enkeltcellesuspensjoner av miltceller erholdt fra fenylhydrazinbehandlede dyr, noe som fører til økt forekomst av EPO-responderende forløperceller i milt, som kilde for EPO-responderende celler. EPO-formidlet proliferasjon måles så ex vivo som beskrevet ovenfor. Alternatively, single cell suspensions of spleen cells obtained from phenylhydrazine-treated animals are used, which leads to an increased occurrence of EPO-responsive precursor cells in the spleen, as a source for EPO-responsive cells. EPO-mediated proliferation is then measured ex vivo as described above.

Behandling av TF-1-celler med EPO fører til økt celleproliferasjon, bestemt ved økt inkorporering av tritiert tymidin. Tilsetning av de proinflammatoriske cytokinene IL-1 β, TNF- α eller IFN- γ til EPO-behandlede TF-1-celler, fører til redusert evne til å respondere på EPO, noe som fører til redusert celleproliferasjon. Virkningen av tilsetning av de foreliggende forbindelsene på de inhiberende virkningene av proinflammatoriske cytokiner på EPO-formidlet celleproliferasjon i TF-1-celler bestemmes. Forhøyet celleproliferasjon, målt ved forhøyet inkorporering av tritiert tymidin, i TF-1-celler behandlet med EPO og proinflammatoriske cytokiner, viser at forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen overvinner de undertrykkende virkningene av proinflammatoriske cytokiner på den EPO-formidlede økningen av celleproliferasjonen. Treatment of TF-1 cells with EPO leads to increased cell proliferation, as determined by increased incorporation of tritiated thymidine. Addition of the proinflammatory cytokines IL-1β, TNF-α or IFN-γ to EPO-treated TF-1 cells leads to a reduced ability to respond to EPO, leading to reduced cell proliferation. The effect of addition of the present compounds on the inhibitory effects of proinflammatory cytokines on EPO-mediated cell proliferation in TF-1 cells is determined. Increased cell proliferation, as measured by increased incorporation of tritiated thymidine, in TF-1 cells treated with EPO and proinflammatory cytokines demonstrates that compounds and methods of the present invention overcome the suppressive effects of proinflammatory cytokines on the EPO-mediated increase in cell proliferation.

Eksempel 11: Forhøyet ekspresjon av transferrinreseptor Example 11: Elevated expression of transferrin receptor

Virkningen av forbindelser ifølge oppfinnelsen på ekspresjonen av transferrinreseptor ble undersøkt som følger. Forskjellige celler (Hep3B, HepG2, HK-2) ble innkubert med forbindelse A eller forbindelse B i 1 dag. Cellene ble så analysert for transferrinreseptorekspresjon ved FACS-analyse og anvendelse av antistoffet CD71-PE (Ancell, katalog nr. 223-050). Resultatene er vist nedenfor i tabell 1. The effect of compounds according to the invention on the expression of transferrin receptor was investigated as follows. Different cells (Hep3B, HepG2, HK-2) were incubated with compound A or compound B for 1 day. The cells were then analyzed for transferrin receptor expression by FACS analysis and using the antibody CD71-PE (Ancell, catalog no. 223-050). The results are shown below in Table 1.

TABELL 1 TABLE 1

Som vist ovenfor i tabell 1, ga tilsetning av forskjellige forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen til celler forhøyet ekspresjon av transferrinreseptor. As shown above in Table 1, addition of various compounds of the present invention to cells resulted in increased expression of transferrin receptor.

Inhibering av HIF-prolylhydroksylering ved anvendelse av prolylhydroksylaseinhibitorer ifølge den foreliggende oppfinnelsen, ga økt ekspresjon av transferrinreseptor i cellene. Forhøyet ekspresjon av transferrinreseptor ved anvendelse av prolylhydroksylaseinhibitorer ifølge den foreliggende oppfinnelsen, ble observert i leverceller (for eksempel Hep3B, HepG2), nyreceller (for eksempel HK-2) og lymfocytter (for eksempel THP-1). Følgelig er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å øke transferrinreseptorekspresjonen i forskjellige celletyper. I tillegg vil forhøyet ekspresjon av transferrinreseptor føre til forhøyet transferrinreseptorformildet endocytose av transferrin med jern(III) slik at transport, utnyttelse, lagring og metabolisme av jern øker. Følgelig er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å forhøye erytropoiesen ved å gi økt transport, utnytelse, lagring og metabolisme av jern. Inhibition of HIF prolyl hydroxylation using prolyl hydroxylase inhibitors according to the present invention gave increased expression of transferrin receptor in the cells. Elevated expression of transferrin receptor using prolyl hydroxylase inhibitors according to the present invention was observed in liver cells (eg Hep3B, HepG2), kidney cells (eg HK-2) and lymphocytes (eg THP-1). Accordingly, methods and compounds of the present invention are useful for increasing transferrin receptor expression in various cell types. In addition, increased expression of transferrin receptor will lead to increased transferrin receptor-mediated endocytosis of transferrin with iron(III) so that the transport, utilization, storage and metabolism of iron increases. Accordingly, methods and compounds of the present invention are useful for increasing erythropoiesis by providing increased transport, utilization, storage and metabolism of iron.

Eksempel 12: Forhøyet ekspresjon av transferrinreseptor og forhøyet jernopptak in vitro Example 12: Increased expression of transferrin receptor and increased iron uptake in vitro

Virkningen av forbindelser på jernopptak i celler, bestemmes som følger. Primære monocytter og makrofager og monocytt- og makrofagcellelinjer (for eksempel THP-1) behandles i en, to eller tre dager med forskjellige konsentrasjoner av prolylhydroksylaseinhibitorer. Cellene undersøkes så for nærvær av transferrinreseptor på celleoverflaten ved anvendelse av fluorescensimmunfarging og flowcytometri. Resultater som viser at tilsetning av prolylhydroksylaseinhibitorer gir økt ekspresjon av transferrinreseptor på celleoverflaten, viser virkningen av prolylhydroksylaseinhibering når det gjelder økt transferrinbinding og følgelig jernbinding til celler. Et endret jernopptak hos celler behandlet med prolylhydroksylaseinhibitorer bestemmes som følger. Cellene behandles med forbindelse i nærvær av<59>Fe. Forhøyet jernopptak av celler behandlet med prolylhydroksylaseinhibitorer bestemmes ved å måle celleassosiert<59>Fe. En økt mengde celleassosiert<59>Fe viser forhøyet jernopptak i cellene. The effect of compounds on iron uptake into cells is determined as follows. Primary monocytes and macrophages and monocyte and macrophage cell lines (eg THP-1) are treated for one, two or three days with different concentrations of prolyl hydroxylase inhibitors. The cells are then examined for the presence of transferrin receptor on the cell surface using fluorescence immunostaining and flow cytometry. Results showing that the addition of prolyl hydroxylase inhibitors gives increased expression of transferrin receptor on the cell surface, show the effect of prolyl hydroxylase inhibition in terms of increased transferrin binding and consequently iron binding to cells. An altered iron uptake in cells treated with prolyl hydroxylase inhibitors is determined as follows. The cells are treated with compound in the presence of<59>Fe. Increased iron uptake by cells treated with prolyl hydroxylase inhibitors is determined by measuring cell-associated<59>Fe. An increased amount of cell-associated<59>Fe indicates elevated iron uptake in the cells.

Eksempel 13: Forhøyet nivå og aktivitet av jernregulerende protein 2 Example 13: Increased level and activity of iron regulatory protein 2

Reguleringen av opptak, lagring og utnyttelse av jern skjer delvis ved ekspresjon og aktivitet av nøkkelproteiner som deltar i jernmetabolismen, innbefattet transvirkende proteiner som betegnes jernregulerende proteiner (IRP). IRP-1 og IRP-2 kontrollerer stabilitet og translasjon av mRNA ved å bindes til spesifikke jernresponderende elementer i forskjellige mRNA for proteiner som deltar i jernmetabolismen slik at nær sagt alle sider ved jernmetabolismen påvirkes. The regulation of the uptake, storage and utilization of iron occurs in part by the expression and activity of key proteins that participate in iron metabolism, including trans-acting proteins known as iron regulatory proteins (IRPs). IRP-1 and IRP-2 control stability and translation of mRNA by binding to specific iron-responsive elements in different mRNAs for proteins that participate in iron metabolism so that almost all aspects of iron metabolism are affected.

Jernmangel gir økt IRP-aktivitet, noe som fører til forhøyet ekspresjon av transferrinreseptor og redusert ferritinekspresjon. Likeså avtar IRP-aktiviteten i nærvær av jern, noe som fører til redusert transferrinreseptorekspresjon og forhøyet ferritinekspresjon. Iron deficiency results in increased IRP activity, which leads to elevated expression of transferrin receptor and reduced ferritin expression. Likewise, IRP activity decreases in the presence of iron, leading to reduced transferrin receptor expression and elevated ferritin expression.

For å undersøke virkningen av de foreliggende forbindelsene på forskjellige sider ved jernmetabolisme, utføres følgende eksperiment. Musecellene Hepa-1 behandles med prolylhydroksylaseinhibitorer i opptil 48 timer. Cellene høstes så og cellelysater analyseres for IRP-2-ekspresjon ved immunblotting og anvendelse av et antistoff som er spesifikt for IRP-2 (Alpha Diagnostic International, Inc., San Antonio, TX). Resultater som viser forhøyet nivå av cytoplasmatisk IRP-2 etter tilsetning av forbindelse, viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å gi et forhøyet IRP-nivå og følgelig forhøyet jernmetabolisme. In order to investigate the effect of the present compounds on different aspects of iron metabolism, the following experiment is performed. The mouse Hepa-1 cells are treated with prolyl hydroxylase inhibitors for up to 48 hours. The cells are then harvested and cell lysates are analyzed for IRP-2 expression by immunoblotting using an antibody specific for IRP-2 (Alpha Diagnostic International, Inc., San Antonio, TX). Results showing elevated levels of cytoplasmic IRP-2 after addition of compound demonstrate that the methods and compounds of the present invention are useful for providing an elevated IRP level and consequently elevated iron metabolism.

Virkningen av forbindelser ifølge oppfinnelsen på IRP-2-aktivitet, målt ved endret ferritin- og transferrinekspresjon, bestemmes som følger. Musemakrofagcellelinjen RAW 264.1 behandles med prolylhydroksylaseinhibitorer i opptil 48 timer. Cellene høstes så og analyseres for ekspresjon av ferritin- og transferinprotein ved immunblotting (ADI, katalog nr. IRP21-S). Redusert nivå av ferritinekspresjon og forhøyet nivå av transferrinekspresjon etter prolylhydroksylaseinhibering, viser at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for stabilisering og forhøying av aktiviteten av IRP-2. Forhøyet ekspresjon av IRP-2 gir redusert ekspresjon av ferritin, som er ansvarlig for langtidslagringen av jern, og gir forhøyet ekspresjon av transferrin og transferrinreseptor, noe som letter opptak, transport og utnyttelse av jern og følgelig gir forhøyet erytropoiese. Ved å øke ekspresjonen og aktiviteten av IRP-2, er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å redusere ekspresjonen av ferritin og langtidslagringen av jern forbundet med ferritin og økt ekspresjon av transferrin og transferrinreseptor. Følgelig er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å gi forhøyet opptak, transport og utnyttelse av jern og de er følgelig anvendbare for å forhøye erytropoiese. The effect of compounds according to the invention on IRP-2 activity, as measured by altered ferritin and transferrin expression, is determined as follows. The mouse macrophage cell line RAW 264.1 is treated with prolyl hydroxylase inhibitors for up to 48 hours. The cells are then harvested and analyzed for ferritin and transferrin protein expression by immunoblotting (ADI, catalog no. IRP21-S). Reduced level of ferritin expression and increased level of transferrin expression after prolyl hydroxylase inhibition show that methods and compounds according to the present invention are useful for stabilizing and increasing the activity of IRP-2. Increased expression of IRP-2 results in reduced expression of ferritin, which is responsible for the long-term storage of iron, and results in increased expression of transferrin and transferrin receptor, which facilitates the uptake, transport and utilization of iron and consequently results in increased erythropoiesis. By increasing the expression and activity of IRP-2, the methods and compounds of the present invention are useful for reducing the expression of ferritin and the long-term storage of iron associated with ferritin and increased expression of transferrin and transferrin receptor. Accordingly, the methods and compounds of the present invention are useful for providing increased uptake, transport and utilization of iron and are therefore useful for increasing erythropoiesis.

Eksempel 14: Forbedret utnyttelse av jern Example 14: Improved utilization of iron

Rotter administreres enten bærerstoffkontroll eller HIF-prolylhydroksylaseinhibitor før intravenøs injeksjon av<59>Fe-merket jern(II)citrat (Amersham). Serielle blodprøver tappes fra halevenen og total fri radioaktivitet i plasma og erytrocyttassosiert radioaktivitet måles i en scintillasjonsteller for påvisning av transport av jern og inkorporering i heme i erytrocyttene og hemoglobinsyntese. En forhøyet mengde erytrocyttassosiert<59>Fe viser at de foreliggende forbindelsene er anvendbare for å forsterke den utnyttelse av jern som er nødvendig for hemesyntese, hemoglobindannelse og erytropoiese. Rats are administered either vehicle control or HIF-prolyl hydroxylase inhibitor before intravenous injection of<59>Fe-labeled ferric citrate (Amersham). Serial blood samples are drawn from the tail vein and total free radioactivity in plasma and erythrocyte-associated radioactivity are measured in a scintillation counter to detect transport of iron and incorporation into heme in the erythrocytes and hemoglobin synthesis. An elevated amount of erythrocyte-associated <59>Fe shows that the present compounds are useful for enhancing the utilization of iron necessary for heme synthesis, hemoglobin formation and erythropoiesis.

Eksempel 15: Forhøyet ekspresjon av erytropoiesegener in vitro Example 15: Elevated expression of erythropoiesis genes in vitro

Hep3B-celler (ATCC nr. HB-8064) ble dyrket i DMEM tilsatt 8% kalvefosterserum. Hep3B-celler ble utsådd i 6 brønners dyrkningsplater med �500000 celler pr brønn. Etter 8 timer ble mediet utbyttet med DMEM tilsatt 0,5% kalvefosterserum og cellene ble innkubert i ytterligere 16 timer. Forbindelse B eller forbindelse D ble tilsatt til cellene (sluttkonsentrasjon 25 μM) og cellene ble innkubert i forskjellige tidsrom. Kontrollceller (ikke behandlet med forbindelse, kun tilsetning av DMSO alene) ble høstet etter 0, 6 og 48 timer. De høstede cellene ble analysert for cellelevedyktighet (GUAVA) eller tilsatt til RNA-ekstraksjonsbuffer (RNeasy, Qiagen) og lagret ved -20 ºC for påfølgende RNA-rensing. Mikromatriser i replikat ble fremstilt ved anvendelse av RNA isolert fra eksperimenter i replikat, utført på forskjellige dager. Totalt RNA ble isolert fra cellene ved anvendelse av settet RNeasy (Qiagen). Hep3B cells (ATCC No. HB-8064) were grown in DMEM supplemented with 8% fetal calf serum. Hep3B cells were seeded in 6-well culture plates with �500,000 cells per well. After 8 hours, the medium was replaced with DMEM supplemented with 0.5% fetal calf serum and the cells were incubated for a further 16 hours. Compound B or compound D was added to the cells (final concentration 25 μM) and the cells were incubated for different periods of time. Control cells (not treated with compound, only addition of DMSO alone) were harvested after 0, 6 and 48 hours. The harvested cells were analyzed for cell viability (GUAVA) or added to RNA extraction buffer (RNeasy, Qiagen) and stored at -20 ºC for subsequent RNA purification. Replicate microarrays were prepared using RNA isolated from replicate experiments performed on different days. Total RNA was isolated from the cells using the RNeasy kit (Qiagen).

RNA ble utfelt i 0,3 M natriumacetat (pH 5,2), 50 ng/ml glykogen og 2,5 volumer etanol i en time ved -20 ºC. Prøvene ble sentrifugert og nedsentrifugert materiale ble vasket med kald 80% etanol, tørket og resuspendert i vann. Dobbelttrådet cDNA ble syntetisert ved anvendelse av en T7-(dT)24 første tråds primer (Affymetrix, Inc., Santa Clara, CA) og SUPERSCRIPT CHOICE-systemet (Invitrogen) ifølge produsentens instruksjoner. Det endelige cDNA ble ekstrahert med et likt volum 25:24:1 fenol:kloroform:isoamylalkohol ved anvendelse av et PHASE LOCK GEL-innlegg (Brinkman, Inc., Westbury, NY). Vannfasen ble oppsamlet og cDNA utfelt ved anvendelse av 0,5 volumer 7,5 M ammoniumacetat og 2,5 volumer etanol. RNA was precipitated in 0.3 M sodium acetate (pH 5.2), 50 ng/ml glycogen and 2.5 volumes of ethanol for one hour at -20 ºC. The samples were centrifuged and centrifuged material was washed with cold 80% ethanol, dried and resuspended in water. Double-stranded cDNA was synthesized using a T7-(dT)24 first-strand primer (Affymetrix, Inc., Santa Clara, CA) and the SUPERSCRIPT CHOICE system (Invitrogen) according to the manufacturer's instructions. The final cDNA was extracted with an equal volume of 25:24:1 phenol:chloroform:isoamyl alcohol using a PHASE LOCK GEL insert (Brinkman, Inc., Westbury, NY). The aqueous phase was collected and cDNA precipitated using 0.5 volumes of 7.5 M ammonium acetate and 2.5 volumes of ethanol.

Alternativt ble cDNA renset ved anvendelse av prøverensemodulen GENECHIP (Affymetrix) ifølge produsentens instruksjoner. Alternatively, cDNA was purified using the GENECHIP sample purification module (Affymetrix) according to the manufacturer's instructions.

Biotinmerket cRNA ble syntetisert fra cDNA i en in vitro translasjons (IVT) -reaksjon ved anvendelse av RNA-transkriptmerkingssettet BIOARRAY HighYield (Enzo Diagnostics, Inc., Farmingdale, NY) ifølge produsentens instruksjoner. Det endelige merkede produktet ble renset og fragmentert ved anvendelse av prøverensemodulen GENECHIP (Affymetrix) ifølge produsentens instruksjoner. Biotin-labeled cRNA was synthesized from cDNA in an in vitro translation (IVT) reaction using the BIOARRAY HighYield RNA transcript labeling kit (Enzo Diagnostics, Inc., Farmingdale, NY) according to the manufacturer's instructions. The final labeled product was purified and fragmented using the GENECHIP sample purification module (Affymetrix) according to the manufacturer's instructions.

En hybridiseringsblanding ble fremstilt ved å fortynne 5 μg probe til 100 μl med 1x hybridiseringsbuffer (100 mM MES, 1 M [Na<+>], 20 mM EDTA, 0,01% Tween 20), 100 μg/ml sildemelke-DNA, 500 μg/ml acetylert BSA, 0,03 nM kontroll oligonukleotid B2 (Affymetrix) og 1x GENECHIP eukaryot hybridiseringskontroll (Affymetrix). Blandingen ble først innkubert ved 99 ºC i 5 minutter, så ved 45 ºC i 5 minutter og så sentrifugert i 5 minutter. Matrisen "The Human Genome 133A" (Affymetrix) ble oppvarmet til romtemperatur og så prehybridisert med 1x hybridiseringsbuffer ved 45 ºC i 10 minutter under rotering. Bufferen ble så erstattet med 80 μl hybridiseringsblanding og matrisen ble hybridisert i 16 timer ved 45 ºC ved 60 rpm med en motvekt. Etter hybridiseringen ble matrisene vasket en gang med 6x SSPE, 0,1% Tween 20 og så vasket og farget ved anvendelse av R-fykoerytrinkonjugert streptavidin (Molecular Probes, Eugene, OR), antistreptavidinantistoff fra geit (Vector Laboratories, Burlingame, CA) og et GENECHIP Fluidics Station 400-instrument (Affymetrix) ifølge produsentens mikro_1v1-fremgangsmåte (Affymetrix). Matrisene ble analysert ved anvendelse av en GENEARRAY-skanner (Affymetrix) og programvaren Microarray Suite (Affymetrix). A hybridization mixture was prepared by diluting 5 μg probe to 100 μl with 1x hybridization buffer (100 mM MES, 1 M [Na<+>], 20 mM EDTA, 0.01% Tween 20), 100 μg/ml herring milk DNA, 500 μg/ml acetylated BSA, 0.03 nM control oligonucleotide B2 (Affymetrix) and 1x GENECHIP eukaryotic hybridization control (Affymetrix). The mixture was first incubated at 99 ºC for 5 minutes, then at 45 ºC for 5 minutes and then centrifuged for 5 minutes. The matrix "The Human Genome 133A" (Affymetrix) was warmed to room temperature and then prehybridized with 1x hybridization buffer at 45 ºC for 10 minutes while rotating. The buffer was then replaced with 80 μl of hybridization mixture and the matrix was hybridized for 16 h at 45 ºC at 60 rpm with a counterweight. After the hybridization, the arrays were washed once with 6x SSPE, 0.1% Tween 20 and then washed and stained using R-phycoerythrin-conjugated streptavidin (Molecular Probes, Eugene, OR), goat antistreptavidin antibody (Vector Laboratories, Burlingame, CA) and a GENECHIP Fluidics Station 400 instrument (Affymetrix) according to the manufacturer's micro_1v1 procedure (Affymetrix). The arrays were analyzed using a GENEARRAY scanner (Affymetrix) and the Microarray Suite software (Affymetrix).

Matrisen "The Human Genome 133A" (Affymetrix) representerer alle sekvenser i den humane unigenedatabasen versjon 133 (National Center for Biotechnology Information, Bethesda, MD) og omfatter tilnærmet 14500 godt karakteriserte humane gener. The matrix "The Human Genome 133A" (Affymetrix) represents all sequences in the human unigene database version 133 (National Center for Biotechnology Information, Bethesda, MD) and comprises approximately 14,500 well-characterized human genes.

RNA-kvaliteten ble analysert ved kapillærelektroforese (Agilent Bioanalyzer). Hybridiseringsblandinger ble fremstilt som beskrevet (Affymetrix) og hybridisert til humane U133A-matriser fra Affymetrix omfattende22283 probesett. Matrisens yteevne ble analysert med programvaren Affymetrix MicroArray Suite (MAS) og enkeltvise probesett ble betegnet som "foreliggende", "marginale" og "fraværende" ut fra programvarens standardparametere. Statistisk analyse og filtrerte probesettlister ble fremstilt ved anvendelse av programvaren GeneSpring (Silicon Genetics). Grenseverdien for "uttrykte" probesett benyttet en kombinasjon av Affymetrix "P"-verdier og absolutte ekspresjonsverdier avledet fra den iboende datafeilmodellen i Genespring. Verdiene ble normalisert relativt til gjennomsnittlige kontrollprøver. The RNA quality was analyzed by capillary electrophoresis (Agilent Bioanalyzer). Hybridization mixes were prepared as described (Affymetrix) and hybridized to human U133A arrays from Affymetrix comprising 22283 probe sets. Array performance was analyzed with the Affymetrix MicroArray Suite (MAS) software and individual probe sets were designated as "present", "marginal" and "absent" based on the software's default parameters. Statistical analysis and filtered probe set lists were generated using GeneSpring software (Silicon Genetics). The cutoff for "expressed" probe sets used a combination of Affymetrix "P" values and absolute expression values derived from the inherent data error model in Genespring. The values were normalized relative to average control samples.

Som vist i tabell 2 nedenfor, var ekspresjonen av gener (gangers økning av mRNA-nivået relativt til kontroll) som koder for erytropoietiske proteiner forhøyet i Hep3B-celler behandlet med forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen. (To datapunkter for ceruloplasmin for hver betingelse er gitt nedenfor i tabell 2). As shown in Table 2 below, the expression of genes (fold increase of mRNA level relative to control) encoding erythropoietic proteins was elevated in Hep3B cells treated with compound of the present invention. (Two data points for ceruloplasmin for each condition are provided below in Table 2).

Nærmere bestemt var ekspresjonen av ceruloplasmin og transferrinreseptor 2 forhøyet i Hep3B-celler behandlet med forskjellige forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen. More specifically, the expression of ceruloplasmin and transferrin receptor 2 was elevated in Hep3B cells treated with various compounds of the present invention.

TABELL 2 TABLE 2

Eksempel 16: Dosering til dyr Example 16: Dosage for animals

Dyrene som anvendes i de påfølgende eksemplene omfatter Swiss Webster hannmus (30-32 g), Sprague-Dawley hannrotter (200-350 g) og Lewis hunnrotter, erholdt fra Simonsen, Inc. (Gilroy, CA), Charles River (Hollister, CA) eller Harlan. Dyrene ble oppstallet ved anvendelse av standardfremgangsmåter og fôr og vann var tilgjengelig for dyrene ad libitum. Under behandlingen ble dyrene analysert for endringer i kroppsvekt og tegn på åpenbar toksisitet og mortalitet. Animals used in the following examples include male Swiss Webster mice (30-32 g), male Sprague-Dawley rats (200-350 g), and female Lewis rats, obtained from Simonsen, Inc. (Gilroy, CA), Charles River (Hollister, CA ) or Harlan. The animals were housed using standard procedures and feed and water were available to the animals ad libitum. During treatment, the animals were analyzed for changes in body weight and signs of obvious toxicity and mortality.

Forbindelsene ble generelt administrert oralt ved gavage eller ved intravenøs administrering. Dyrene som ble behandlet ved oral gavage ble gitt et volum på 4-10 ml/kg av enten 0,5% karboksymetylcellulose (CMC; Sigma-Aldrich, St. Louis, MO) med eller uten 0,1% Polysorbate 80 (0 mg/kg/dag) eller varierende doser av en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen (for eksempel en HIF-prolylhydroksylaseinhibitor) i 0,5% CMC med eller uten 0,1% Polysorbate 80 ved anvendelse av forskjellige doseringsskjemaer. Blodprøver ble oppsamlet ved egnede tidsrom i løpet av behandlingen fra for eksempel halevenen (rotter), fra bukvenen eller ved kardiocentese (mus eller rotter). Generelt ble dyrene bedøvd med isofluran og blodprøver ble oppsamlet i MICROTAINER serumseparasjonsrør (Becton-Dickinson, Franklin Lakes, NJ). For måling av serumbestanddeler ble rørene innkubert ved romtemperatur i 30 minutter og så sentrifugert ved 8000 rpm ved 4 ºC i 10 minutter. Serumfraksjonen ble så prosessert og analysert for nærvær av spesifikke bestanddeler, for eksempel jern (analyse utført av Quality Clinical Labs, Mountain View, CA). For bestemmelse av hematokritt, ble blodprøver oppsamlet i MICROTAINER EDTA-2K-rør (Becton-Dickinson); EDTA-blod ble så suget inn i 75 mm x 1,1-1,2 mm LD kapillærrør (Chase Scientific Glass, Inc., Rockwood, TN) til tilnærmet 3⁄4 av lengden, en ende av røret ble forseglet med CRITOSEAL forseglingsmiddel (Sherwood Medical Company), og rørene ble sentrifugert i en J-503M MICROHEMATOCRIT-sentrifuge (Jorgensen Laboratories, Inc., Loveland, CO) ved 12000 rpm i 5 minutter. Hematokritten ble avlest mot et avlesningskort. Hvor dette er angitt, ble en fullstendig blodtallsanalyse (CBC), innbefattet hemoglobinnivået i blodet, retikulocyttallet og hematokritten, utført av Quality Clinical Labs (Mountain View, CA). The compounds were generally administered orally by gavage or by intravenous administration. The animals treated by oral gavage were given a volume of 4-10 ml/kg of either 0.5% carboxymethylcellulose (CMC; Sigma-Aldrich, St. Louis, MO) with or without 0.1% Polysorbate 80 (0 mg /kg/day) or varying doses of a compound according to the present invention (for example a HIF-prolyl hydroxylase inhibitor) in 0.5% CMC with or without 0.1% Polysorbate 80 using different dosing schedules. Blood samples were collected at suitable intervals during the treatment from, for example, the tail vein (rats), from the abdominal vein or by cardiocentesis (mice or rats). In general, animals were anesthetized with isoflurane and blood samples were collected in MICROTAINER serum separation tubes (Becton-Dickinson, Franklin Lakes, NJ). For measurement of serum constituents, the tubes were incubated at room temperature for 30 minutes and then centrifuged at 8000 rpm at 4 ºC for 10 minutes. The serum fraction was then processed and analyzed for the presence of specific constituents, such as iron (analysis performed by Quality Clinical Labs, Mountain View, CA). For determination of hematocrit, blood samples were collected in MICROTAINER EDTA-2K tubes (Becton-Dickinson); EDTA blood was then drawn into 75 mm x 1.1-1.2 mm LD capillary tubes (Chase Scientific Glass, Inc., Rockwood, TN) to approximately 3⁄4 of the length, one end of which was sealed with CRITOSEAL sealant (Sherwood Medical Company), and the tubes were centrifuged in a J-503M MICROHEMATOCRIT centrifuge (Jorgensen Laboratories, Inc., Loveland, CO) at 12,000 rpm for 5 min. The hematocrit was read against a reading card. Where indicated, a complete blood count (CBC), including blood hemoglobin level, reticulocyte count, and hematocrit, was performed by Quality Clinical Labs (Mountain View, CA).

Ved hver undersøkelses avslutning, ble dyrene avlivet, for eksempel ved tapping av blod under generell bedøvelse eller ved CO2-kvelning, og organprøver og vevsprøver ble oppsamlet. Vevene ble enten fiksert i nøytralt bufret formalin eller lagret nedfrosset ved -70 ºC. Vev for genomisk analyse ble plassert i RNAlater. At the end of each study, the animals were euthanized, for example by drawing blood under general anesthesia or by CO2 suffocation, and organ samples and tissue samples were collected. The tissues were either fixed in neutral buffered formalin or stored frozen at -70 ºC. Tissue for genomic analysis was placed in RNAlater.

Eksempel 17: Forhøyet ekspresjon av gener som koder for jernprosesserende protein in vivo Example 17: Elevated expression of genes encoding iron processing protein in vivo

Swiss Webster hannmus ble behandlet som beskrevet ovenfor med en enkelt dose av 0,5% CMC (Sigma-Aldrich) (0 mg/kg) eller 100 mg/kg forbindelse A. 4, 8, 16, 24, 48 eller 72 timer etter administreringen ble dyrene bedøvet og avlivet, og vevsprøver fra nyre, lever, hjerne, lunge og hjerte ble isolert og lagret i RNALATER-løsning (Ambion) ved -80 ºC. Alternativt ble dyrene behandlet med 4 daglige, på hverandre følgende doser av 0,5% CMC (0 mg/kg/dag), 7,5 mg/ml forbindelse A i 0,5% CMC (30 mg/kg/dag) eller 25 mg/ml forbindelse i 0,5% CMC (100 mg/kg/dag). Fire timer etter administrering av den siste dosen, ble dyrene bedøvet og avlivet og tilnærmet 150 mg lever og hver nyre ble isolert og lagret i RNALATER-løsning (Ambion) ved -20 ºC. Male Swiss Webster mice were treated as described above with a single dose of 0.5% CMC (Sigma-Aldrich) (0 mg/kg) or 100 mg/kg Compound A. 4, 8, 16, 24, 48, or 72 h after administration, the animals were anesthetized and killed, and tissue samples from kidney, liver, brain, lung and heart were isolated and stored in RNALATER solution (Ambion) at -80 ºC. Alternatively, the animals were treated with 4 consecutive daily doses of 0.5% CMC (0 mg/kg/day), 7.5 mg/ml compound A in 0.5% CMC (30 mg/kg/day) or 25 mg/ml compound in 0.5% CMC (100 mg/kg/day). Four hours after administration of the last dose, the animals were anesthetized and euthanized and approximately 150 mg of liver and each kidney were isolated and stored in RNALATER solution (Ambion) at -20 ºC.

RNA-isolering ble utført ved anvendelse av følgende fremgangsmåte. En bit av hvert organ ble kuttet i biter, 875 μl RLT-buffer (RNEASY-sett; Qiagen Inc., Valencia, CA) ble tilsatt og bitene ble homogenisert i tilnærmet 20 sekunder ved anvendelse av en rotor-stator POLYTRON homogenisator (Kinematica, Inc., Cincinnati, OH). Homogenatet ble mikrosentrifugert i 3 minutter for nedsentrifugering av uløselig materiale, supernatanten ble overført til et nytt rør og RNA ble isolert ved anvendelse av et RNEASY-sett (Qiagen) ifølge produsentens instruksjoner. RNA ble eluert i 80 μl vann og kvantifisert med RIBOGREEN-reagens (Molecular Probes, Eugene, OR). Absorbansen ved 260 og 280 nm ble målt for å bestemme renhet og konsentrasjon av RNA. RNA isolation was performed using the following procedure. A piece of each organ was cut into pieces, 875 μl of RLT buffer (RNEASY kit; Qiagen Inc., Valencia, CA) was added, and the pieces were homogenized for approximately 20 seconds using a rotor-stator POLYTRON homogenizer (Kinematica, Inc., Cincinnati, OH). The homogenate was microcentrifuged for 3 min to decant insoluble material, the supernatant was transferred to a new tube and RNA was isolated using an RNEASY kit (Qiagen) according to the manufacturer's instructions. RNA was eluted in 80 μl of water and quantified with RIBOGREEN reagent (Molecular Probes, Eugene, OR). The absorbance at 260 and 280 nm was measured to determine purity and concentration of RNA.

Alternativt ble vevsprøvene oppkuttet og homogenisert i TRIZOL-reagens (Invitrogen Life Technologies, Carlsbad, CA) ved anvendelse av en rotor-stator POLYTRON homogenisator (Kinematica). Homogenatene ble oppvarmet til romtemperatur, 0,2 volumer kloroform ble tilsatt og prøvene ble grundig sammenblandet. Blandingene ble innkubert ved romtemperatur i flere minutter og så sentrifugert ved 12000 g i 15 minutter ved 4 ºC. Den vandige fasen ble oppsamlet og 0,5 volumer isopropanol ble tilsatt. Prøvene ble blandet, innkubert ved romtemperatur i 10 minutter og sentrifugert i 10 minutter ved 12000g ved 4 ºC. Supernatanten ble fjernet og nedsentrifugert materiale ble vasket med 75% EtOH og sentrifugert ved 7500g i 5 minutter ved 4 ºC. Absorbansen ved 260 og 280 nm ble målt for å bestemme renhet og konsentrasjon av RNA. Alternatively, the tissue samples were cut and homogenized in TRIZOL reagent (Invitrogen Life Technologies, Carlsbad, CA) using a rotor-stator POLYTRON homogenizer (Kinematica). The homogenates were warmed to room temperature, 0.2 volumes of chloroform were added and the samples were thoroughly mixed. The mixtures were incubated at room temperature for several minutes and then centrifuged at 12,000 g for 15 minutes at 4 ºC. The aqueous phase was collected and 0.5 volumes of isopropanol was added. The samples were mixed, incubated at room temperature for 10 minutes and centrifuged for 10 minutes at 12000g at 4 ºC. The supernatant was removed and centrifuged material was washed with 75% EtOH and centrifuged at 7500g for 5 minutes at 4 ºC. The absorbance at 260 and 280 nm was measured to determine purity and concentration of RNA.

RNA ble utfelt i 0,3 M natriumacetat (pH 5,2), 50 ng/ml glykogen og 2,5 volumer etanol i en time ved -20 ºC. Prøvene ble sentrifugert og nedsentrifugert materiale ble vasket med kald 80% etanol, tørket og resuspendert i vann. Dobbelttrådet cDNA ble syntetisert ved anvendelse av en T7-(dT)24 første tråds primer (Affymetrix, Inc., Santa Clara, CA) og SUPERSCRIPT CHOICE-systemet (Invitrogen) ifølge produsentens instruksjoner. Det endelige cDNA ble ekstrahert med et likt volum av 25:24:1 fenol:kloroform:isoamylalkohol ved anvendelse av et PHASE LOCK GEL-innlegg (Brinkman, Inc., Westbury, NY). Den vandige fasen ble oppsamlet og cDNA ble utfelt ved anvendelse av 0,5 volumer 7,5 M ammoniumacetat og 2,5 volumer etanol. Alternativt ble cDNA renset ved anvendelse av prøverensemodulen GENECHIP (Affymetrix) ifølge produsentens instruksjoner. RNA was precipitated in 0.3 M sodium acetate (pH 5.2), 50 ng/ml glycogen and 2.5 volumes of ethanol for one hour at -20 ºC. The samples were centrifuged and centrifuged material was washed with cold 80% ethanol, dried and resuspended in water. Double-stranded cDNA was synthesized using a T7-(dT)24 first-strand primer (Affymetrix, Inc., Santa Clara, CA) and the SUPERSCRIPT CHOICE system (Invitrogen) according to the manufacturer's instructions. The final cDNA was extracted with an equal volume of 25:24:1 phenol:chloroform:isoamyl alcohol using a PHASE LOCK GEL insert (Brinkman, Inc., Westbury, NY). The aqueous phase was collected and the cDNA was precipitated using 0.5 volumes of 7.5 M ammonium acetate and 2.5 volumes of ethanol. Alternatively, cDNA was purified using the GENECHIP sample purification module (Affymetrix) according to the manufacturer's instructions.

Biotinmerket cRNA ble syntetisert fra cDNA i en in vitro translasjons- (IVT) reaksjon ved anvendelse av et BIOARRAY HighYield RNA-transkriptmerkingssett (Enzo Diagnostics, Inc., Farmingdale, NY) ifølge produsentens instruksjoner. Det endelige merkede produktet ble renset og fragmentert ved anvendelse av prøverensemodulen GENECHIP (Affymetrix) ifølge produsentens instruksjoner. Biotin-labeled cRNA was synthesized from cDNA in an in vitro translation (IVT) reaction using a BIOARRAY HighYield RNA Transcript Labeling Kit (Enzo Diagnostics, Inc., Farmingdale, NY) according to the manufacturer's instructions. The final labeled product was purified and fragmented using the GENECHIP sample purification module (Affymetrix) according to the manufacturer's instructions.

En hybridiseringsblanding ble fremstilt ved å fortynne 5 μg probe til 100 μl i 1x hybridiseringsbuffer (100 mM MES, 1 M [Na<+>], 20 mM EDTA, 0,01% Tween 20), 100 μg/ml sildemelke-DNA, 500 μg/ml acetylert BSA, 0,03 nM kontroll oligonukleotid B2 (Affymetrix) og 1x GENECHIP eukaryot hybridiseringskontroll (Affymetrix). Blandingen ble først innkubert ved 99 ºC i 5 minutter og så ved 45 ºC i 5 minutter og så sentrifugert i 5 minutter. Musegenommatrisen MOE430Aplus2 (Affymetrix) ble oppvarmet til romtemperatur og så prehybridisert med 1x hybridiseringsbuffer ved 45 ºC i 10 minutter under rotering. Bufferen ble så erstattet med 80 μl hybridiseringsblanding og matrisen ble hybridisert i 16 timer ved 45 ºC og 60 rpm med motvekt. Etter hybridiseringen ble matrisene vasket en gang med 6x SSPE, 0,1% Tween 20 og så vasket og farget ved anvendelse av R-fykoerytrinkonjugert streptavidin (Molecular Probes, Eugene, OR), antistreptavidinantistoff fra geit (Vector Laboratories, Burlingame, CA) og et GENECHIP Fluidics Station 400-instrumetn (Affymetrix) ifølge produsentens EukGE-WS2v4-fremgangsmåte (Affymetrix). Matrisene ble analysert ved anvendelse av en GENEARRAY-skanner (Affymetrix) og programvaren Microarray Suite (Affymetrix). A hybridization mixture was prepared by diluting 5 μg probe to 100 μl in 1x hybridization buffer (100 mM MES, 1 M [Na<+>], 20 mM EDTA, 0.01% Tween 20), 100 μg/ml herring milk DNA, 500 μg/ml acetylated BSA, 0.03 nM control oligonucleotide B2 (Affymetrix) and 1x GENECHIP eukaryotic hybridization control (Affymetrix). The mixture was first incubated at 99 ºC for 5 minutes and then at 45 ºC for 5 minutes and then centrifuged for 5 minutes. The mouse genome array MOE430Aplus2 (Affymetrix) was warmed to room temperature and then prehybridized with 1x hybridization buffer at 45 ºC for 10 minutes while rotating. The buffer was then replaced with 80 μl of hybridization mixture and the matrix was hybridized for 16 hours at 45 ºC and 60 rpm with counterweight. After the hybridization, the arrays were washed once with 6x SSPE, 0.1% Tween 20 and then washed and stained using R-phycoerythrin-conjugated streptavidin (Molecular Probes, Eugene, OR), goat antistreptavidin antibody (Vector Laboratories, Burlingame, CA) and a GENECHIP Fluidics Station 400 instrument (Affymetrix) according to the manufacturer's EukGE-WS2v4 procedure (Affymetrix). The arrays were analyzed using a GENEARRAY scanner (Affymetrix) and the Microarray Suite software (Affymetrix).

Musegenommatrisen MOE430Aplus2 (Affymetrix) representerer alle sekvenser i UniGene-musedatabasen versjon 107 (National Center for Biotechnology Information, Bethesda, MD) innbefattet tilnærmet 14000 godt karakteriserte musegener. The mouse genome array MOE430Aplus2 (Affymetrix) represents all sequences in the UniGene mouse database version 107 (National Center for Biotechnology Information, Bethesda, MD) including approximately 14,000 well-characterized mouse genes.

Tabell 3 nedenfor viser ceruloplasmin mRNA-ekspresjonen i musenyre etter administrering av forbindelse A. Resultatene ble normalisert relativt til den gjennomsnittlige verdien observert i ubehandlede kontrolldyr. Table 3 below shows the ceruloplasmin mRNA expression in mouse kidney after administration of compound A. The results were normalized relative to the mean value observed in untreated control animals.

TABELL 3 TABLE 3

Resultatene som vist i tabell 3 ovenfor viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye ekspresjonen av ceruloplasmingenet. Ceruloplasmin, også betegnet ferroksidase-1, overfører redusert jern frigitt fra lagringsseter (så som ferritin) til den oksiderte formen. The results as shown in Table 3 above showed that the methods and compounds of the present invention are useful for increasing the expression of the ceruloplasmin gene. Ceruloplasmin, also called ferroxidase-1, transfers reduced iron released from storage sites (such as ferritin) to the oxidized form.

Oksidert jern kan bindes til plasmatransportproteinet transferrin. Oxidized iron can bind to the plasma transport protein transferrin.

Ceruloplasminmangel er forbundet med akkumulering av jern i leveren og andre vev. Tilgjengelig materiale tyder på at ceruloplasmin fremmer utstrømming av jern fra leveren og innstrømming av jern i celler med jernmangel (se for eksempel Tran et al. (2002) J Nutri 132: 351-356). Ceruloplasmin deficiency is associated with accumulation of iron in the liver and other tissues. Available material suggests that ceruloplasmin promotes iron efflux from the liver and iron influx into iron-deficient cells (see, for example, Tran et al. (2002) J Nutri 132: 351-356).

Tabell 4 nedenfor viser hepcidin mRNA-ekspresjonen i muselever etter administrering av forbindelse A. Resultatene ble normalisert relativt til nivået observert i ubehandlede kontrolldyr. Table 4 below shows the hepcidin mRNA expression in mouse liver after administration of compound A. The results were normalized relative to the level observed in untreated control animals.

TABELL 4 TABLE 4

Som vist ovenfor i tabell 4, førte administrering av forbindelse A til redusert ekspresjon av hepcidin mRNA i muselever. Redusert hepcidinekspresjon er forbundet med økt frigjøring av jern fra retikuloendotelceller og økt absorpsjon av jern i tarmen. Følgelig er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å redusere hepcidinekspresjonen og forhøye jernabsorpsjonen i tarmen. As shown above in Table 4, administration of compound A led to decreased expression of hepcidin mRNA in mouse liver. Reduced hepcidin expression is associated with increased release of iron from reticuloendothelial cells and increased absorption of iron in the gut. Accordingly, methods and compounds of the present invention are useful for reducing hepcidin expression and increasing intestinal iron absorption.

Figur 6A viser relative ekspresjonsnivåer for transferrinreseptoren (grå søyler) i nyre og den duodenale jerntransportøren NRAMP2 (naturlig resistensassosiert makrofagprotein 2) (også betegnet Slc11a2 (løselig bærerfamilie 11, protonkoblet divalent metalliontransportør, medlem 2), alternativt betegnet DCT1 (divalent kationtransportør 1), DMT1 (divalent metalltransportør 1)) i tarm (svarte søyler). Figure 6A shows relative expression levels of the transferrin receptor (gray bars) in the kidney and the duodenal iron transporter NRAMP2 (natural resistance-associated macrophage protein 2) (also termed Slc11a2 (soluble carrier family 11, proton-coupled divalent metal ion transporter, member 2), alternatively termed DCT1 (divalent cation transporter 1), DMT1 (divalent metal transporter 1)) in intestine (black bars).

I et annet eksperiment ble mRNA isolert fra tynntarm høstet 4 timer etter intravenøs administrering av 60 mg/kg forbindelse A, forbindelse B og forbindelse C til mus. Prober ble fremstilt fra hvert av to dyr fra 5 behandlingsgrupper og hybridisert til musemikromatrisene MOE430Aplus2 fra Affymetrisk (ett dyr pr matrise). En statistisk sammenligning av resultater erholdt fra matriser fra behandlede dyr og matriser fra ubehandlede dyr ble utført. Figur 6B viser det relative ekspresjonsnivået av NRAMP2 mRNA i tynntarm hos dyr behandlet med forbindelse A, forbindelse B og forbindelse C. Ekspresjonsnivået er vist som antallet ganger induksjon over nivået i ubehandlede kontrolldyr for hvert uttrykte gen. Resultatene fra disse eksperimentene viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye ekspresjonen av NRAMP2 i tarm. Disse resultatene tydet videre på at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å øke jernabsorpsjonen slik at tilgjengeligheten på jern for hemesyntese, hemoglobinsyntese, dannelse av røde blodceller og erytropoiese forhøyes. In another experiment, mRNA was isolated from small intestine harvested 4 hours after intravenous administration of 60 mg/kg compound A, compound B and compound C to mice. Probes were prepared from each of two animals from 5 treatment groups and hybridized to the mouse microarrays MOE430Aplus2 from Affymetrik (one animal per array). A statistical comparison of results obtained from matrices from treated animals and matrices from untreated animals was performed. Figure 6B shows the relative expression level of NRAMP2 mRNA in the small intestine of animals treated with compound A, compound B and compound C. The expression level is shown as the number of fold induction above the level in untreated control animals for each expressed gene. The results of these experiments showed that the methods and compounds of the present invention are useful for increasing the expression of NRAMP2 in the intestine. These results further indicated that methods and compounds according to the present invention are useful for increasing iron absorption so that the availability of iron for heme synthesis, hemoglobin synthesis, red blood cell formation and erythropoiesis is increased.

Figur 6C viser antallet gangers induksjon av 5-aminolevulinatsyntase (ALAS-2) -ekspresjonen i behandlede dyr sammenlignet med dyrene kun tilført bærerstoff. Resultatene viste at behandling av normale dyr med prolylhydroksylaseinhibitorer førte til forhøyet ekspresjon av gener som deltar i jernmetabolismen, innbefattet gener som deltar i absorpsjon av jern fra tarmen og transport av jern til perifere vev via transferrinreseptorer. Ekspresjonen av disse genene vendte tilbake til basalnivået (kontroll) 16 timer etter doseringen. Resultatene viste også en koordinert ekspresjon av ALAS-2, det første enzymet i synteseveien i heme og det hastighetsbegrensende enzymet for hemesyntese i de angitte vev etter behandling med prolylhydroksylaseinhibitor. Sett sammen viste disse resultatene at forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen ga en koordinert økning av ekspresjonen av gener som koder for proteiner som deltar i en fremming av erytropoiesen, innbefattet jernabsorpsjon, jerntransport og hemesyntese. Figure 6C shows the number of folds of induction of 5-aminolevulinic synthase (ALAS-2) expression in treated animals compared to the vehicle-only animals. The results showed that treatment of normal animals with prolyl hydroxylase inhibitors led to elevated expression of genes involved in iron metabolism, including genes involved in absorption of iron from the intestine and transport of iron to peripheral tissues via transferrin receptors. The expression of these genes returned to the basal level (control) 16 hours after dosing. The results also showed a coordinated expression of ALAS-2, the first enzyme in the heme synthesis pathway and the rate-limiting enzyme for heme synthesis in the indicated tissues after treatment with prolyl hydroxylase inhibitor. Taken together, these results showed that compounds of the present invention produced a coordinated increase in the expression of genes encoding proteins involved in the promotion of erythropoiesis, including iron absorption, iron transport and heme synthesis.

Alternativt anvendes flowcytometrianalyse for å måle makrofagcelleoverflatemarkøren CD11c og transferrinreseptornivået i immunfargede mononukleære celler fra perifert blod. Aktiviteten ved behandling av forbindelse vises ved å påvise forhøyet ekspresjon av transferrinreseptor på makrofager. Videre kan plasma oppsamles og transferrinnivået måles ved anvendelse av et kommersielt tilgjengelig ELISA-sett (se for eksempel KomaBiotech, Korea). Alternatively, flow cytometry analysis is used to measure the macrophage cell surface marker CD11c and the transferrin receptor level in immunostained mononuclear cells from peripheral blood. The activity of compound treatment is demonstrated by demonstrating elevated expression of transferrin receptor on macrophages. Furthermore, plasma can be collected and the transferrin level measured using a commercially available ELISA kit (see for example KomaBiotech, Korea).

Eksempel 18: Forhøyet erytropoiese in vivo Example 18: Elevated erythropoiesis in vivo

Virkningen av administrering av de foreliggende forbindelsene på erytropoiesen bestemmes som følger. Normale mus gjøres anemiske og holdes i en anemisk tilstand ved kronisk administrering av TNF- α, en behandling som vites å inhibere erytropoiese grunnet manglende EPO-dannelse og EPO-signalisering som respons på TNF- α. Etter induksjon av anemi over et tidsrom på en til fire uker, administreres dyrene prolylhydroksylaseinhibitorer. Vevene undersøkes for dannelse av BFU-E og CFU-E og blodprøver analyseres for sammensetning. The effect of administration of the present compounds on erythropoiesis is determined as follows. Normal mice are rendered anemic and maintained in an anemic state by chronic administration of TNF-α, a treatment known to inhibit erythropoiesis due to lack of EPO formation and EPO signaling in response to TNF-α. After induction of anemia over a period of one to four weeks, the animals are administered prolyl hydroxylase inhibitors. The tissues are examined for formation of BFU-E and CFU-E and blood samples are analyzed for composition.

Resultater som viser økt antall av BFU-E og CFU-E i beinmarg, milt og perifere vev og/eller forhøyet hemoglobinnivå i serum, økt antall retikulocytter og forhøyet hematokritt i dyr behandlet med PHI, viser virkning. Results showing increased numbers of BFU-E and CFU-E in bone marrow, spleen and peripheral tissues and/or elevated hemoglobin level in serum, increased number of reticulocytes and elevated hematocrit in animals treated with PHI demonstrate efficacy.

En annen eksperimentell dyremodell er anvendt for å undersøke virkningen av administrering av prolylhydroksylaseinhibitorer på erytropoiese. I denne modellen utviklet transgene mus anemi forbundet med kronisk sykdom som følge av konstitutiv overekspresjon av TNF- α. Etter fremkomst av anemi i disse musene tilføres prolylhydroksylaseinhibitorer over forskjellige tidsrom og ved anvendelse av forskjellige doseringsstrategier. Prøver av vev og blod oppsamles så og analyseres. Som beskrevet ovenfor, vil resultater som viser økt antall PFU-E og CFU-E i beinmarg, milt og perifere vev og/eller forhøyet hemoglobinnivå i serum, økt antall retikulocytter og forhøyet hematokritt effektivt vise at anemi forbundet med TNF- α-overproduksjon i transgene dyr behandles ved administrering av prolylhydroksylaseinhibitorer ved anvendelse av fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen. Another experimental animal model has been used to investigate the effect of administration of prolyl hydroxylase inhibitors on erythropoiesis. In this model, transgenic mice developed anemia associated with chronic disease as a result of constitutive overexpression of TNF-α. After the onset of anemia in these mice, prolyl hydroxylase inhibitors are administered over different periods of time and using different dosing strategies. Samples of tissue and blood are then collected and analyzed. As described above, results showing increased numbers of PFU-E and CFU-E in bone marrow, spleen and peripheral tissues and/or elevated hemoglobin level in serum, increased number of reticulocytes and elevated hematocrit will effectively demonstrate that anemia associated with TNF-α overproduction in transgenic animals are treated by administration of prolyl hydroxylase inhibitors using methods and compounds of the present invention.

Eksempel 19: Forhøyet jernnivå i serum Example 19: Elevated iron level in serum

Hann- og hunnmus ble behandlet to ganger ukentlig (mandag og torsdag) med forskjellige konsentrasjoner (0, 20, 60 eller 150 mg/kg) av forbindelse A i 93 dager. Det totale jernnivået i serum ble bestemt. Male and female mice were treated twice weekly (Monday and Thursday) with different concentrations (0, 20, 60 or 150 mg/kg) of compound A for 93 days. The total serum iron level was determined.

TABELL 5 TABLE 5

Som vist i tabell 5, ga administrering av forbindelse A økt jernnivå i serum, både hos hannrotter og hos hunnrotter. (Resultatene i tabell 5 er gitt som jernnivå i serum /- standardavvik. * angir en signifikant forskjell i jernnivået i serum sammenlignet med ubehandlede dyr). Disse resultatene viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å øke jernnivået i serum og følgelig er anvendbare for behandling av lidelser forbundet med jernmangel. As shown in Table 5, administration of compound A increased serum iron levels in both male and female rats. (The results in Table 5 are given as iron level in serum /- standard deviation. * indicates a significant difference in the iron level in serum compared to untreated animals). These results showed that methods and compounds according to the present invention are useful for increasing iron levels in serum and are consequently useful for treating disorders associated with iron deficiency.

Eksempel 20: Virkning i en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom/svekket erytropoiese/svekket jernmetabolisme Example 20: Effect in an animal model for anemia associated with chronic disease/impaired erythropoiesis/impaired iron metabolism

Anemi forbundet med kronisk sykdom (ACD) er forbundet med forskjellige betennelsestilstander innbefattet artritt, neoplastisk sykdom og andre lidelser forbundet med kronisk betennelse. En rottemodell for ACD ble anvendt for å undersøke virkningene av HIF-stabilisering ved anvendelse av fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen for behandling av anemi forbundet med kronisk sykdom. I denne dyremodellen induseres ACD i rotter ved peptidoglykanpolysakkaridpolymerer. (Se for eksempel Sartor et al. (1989) Infection and Immunity 57: 1177-1185). I denne modellen utvikler dyrene alvorlig akutt anemi i de innledende stadier fulgt av moderat alvorlig kronisk mikrocyttisk anemi i de senere stadier. Anemia associated with chronic disease (ACD) is associated with various inflammatory conditions including arthritis, neoplastic disease and other disorders associated with chronic inflammation. A rat model of ACD was used to investigate the effects of HIF stabilization using the methods and compounds of the present invention for the treatment of anemia associated with chronic disease. In this animal model, ACD is induced in rats by peptidoglycan polysaccharide polymers. (See, for example, Sartor et al. (1989) Infection and Immunity 57: 1177-1185). In this model, the animals develop severe acute anemia in the initial stages followed by moderately severe chronic microcytic anemia in the later stages.

Dyremodell for ACD - eksperimentserie 1: Animal model for ACD - experimental series 1:

Lewis hunnrotter med kroppsvekt på omtrent 160 gram ble tilført PG-PS 10S (Lee Laboratories, 15 μg/g kroppsvekt, intraperitonealt). PG-PS 10S inneholder rensede peptidoglykanpolysakkaridpolymerer isolert fra celleveggen til Streptococcus pyogene, gruppe A, stamme D58. Artritt og anemi fikk utvikle seg i 35 dager. På dag 35 ble blodprøver (omtrent 400 μl) tappet fra halevenen under generell bedøvelse (isofluran) for CBC og retikulocyttmåling (utført av Quality Clinical Labs). Dyr med et sentrifugert hematokrittnivå på 45% eller høyere ble ansett som ikke-anemiske og ble fjernet fra undersøkelsen. Female Lewis rats with a body weight of approximately 160 grams were administered PG-PS 10S (Lee Laboratories, 15 μg/g body weight, intraperitoneally). PG-PS 10S contains purified peptidoglycan polysaccharide polymers isolated from the cell wall of Streptococcus pyogenes, group A, strain D58. Arthritis and anemia were allowed to develop for 35 days. On day 35, blood samples (approximately 400 μl) were drawn from the tail vein under general anesthesia (isoflurane) for CBC and reticulocyte count (performed by Quality Clinical Labs). Animals with a centrifuged hematocrit level of 45% or higher were considered non-anemic and were removed from the study.

På dag 35 etter PG-PS-injeksjonen ble anemiske dyr behandlet med bærerstoff alene eller med forbindelse A (60 mg/kg, PO) i to på hverandre følgende dager pr uke i to uker. Automatisk komplett blodtall (CBC) ble målt på dag 35 (se ovenfor), 39, 42 og 49; og jernnivået i serum ble målt på dag 49. On day 35 after the PG-PS injection, anemic animals were treated with vehicle alone or with compound A (60 mg/kg, PO) on two consecutive days per week for two weeks. Automated complete blood counts (CBC) were measured on days 35 (see above), 39, 42 and 49; and serum iron levels were measured on day 49.

Retikulocyttall Reticulocyte count

Som vist i figur 7, ga administrering av forbindelse A til anemiske dyr et økt retikulocyttall på dag 39 (det vil si 5 dager etter påbegynt tilførsel av forbindelse). Retikulocyttnivået var tilnærmet 2% og 4% av antallet røde blodceller i kontrolldyr (ikke anemiske) henholdsvis anemiske dyr (PG-PS-behandlede). Retikulocyttnivået i behandlede dyr var imidlertid tilnærmet 10% av antallet røde blodceller. As shown in Figure 7, administration of compound A to anemic animals resulted in an increased reticulocyte count on day 39 (ie, 5 days after initiation of compound administration). The reticulocyte level was approximately 2% and 4% of the number of red blood cells in control animals (not anemic) and anemic animals (PG-PS-treated) respectively. However, the reticulocyte level in treated animals was approximately 10% of the number of red blood cells.

Behandling med forbindelse A ga en økning av retikulocyttallet i anemiske dyr. Følgelig stimulerte forbindelse A erytropoiesen i en rottemodell for ACD. Treatment with compound A produced an increase in the reticulocyte count in anemic animals. Accordingly, compound A stimulated erythropoiesis in a rat model of ACD.

Hematokritt Hematocrit

Hematokrittnivået var forhøyet i anemiske dyr behandlet med forbindelse A. The hematocrit level was elevated in anemic animals treated with compound A.

Hematokrittnivået (målt i et Baker 9000-instrument ved Quality Clinical Labs) i anemiske dyr (PG-PS-behandlede) var lavere enn 35% sammenlignet med 41% i ikke-anemiske kontrolldyr (se figur 8). Administrering av forbindelse A til anemiske dyr ga en økning av hematokrittnivået til tilnærmet 37% allerede 5 dager etter påbegynt behandling med forbindelsen. Etter en andre dose av forbindelse A, ble hematokrittnivået forhøyet til tilnærmet 40%, nær hematokrittnivået observert i ikke-anemiske kontrolldyr. Forbindelse A ga økt hematokritt i anemiske dyr ved anvendelse av en rottemodell for ACD. Følgelig er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å forhøye hematokritten og behandle anemi forbundet med kronisk sykdom. The hematocrit level (measured in a Baker 9000 instrument at Quality Clinical Labs) in anemic animals (PG-PS treated) was lower than 35% compared to 41% in non-anemic control animals (see Figure 8). Administration of compound A to anemic animals produced an increase in the hematocrit level to approximately 37% already 5 days after starting treatment with the compound. After a second dose of Compound A, the hematocrit level was elevated to approximately 40%, close to the hematocrit level observed in non-anemic control animals. Compound A produced increased hematocrit in anemic animals using a rat model of ACD. Accordingly, the methods and compounds of the present invention are useful for raising the hematocrit and treating anemia associated with chronic disease.

Hemoglobin Hemoglobin

Administrering av forbindelse A ga også en økning av hemoglobinnivået i anemiske dyr. Som vist i figur 9, hadde ikke-anemiske kontrolldyr på dag 35 et hemoglobinnivå på tilnærmet 15 g/dl, mens hemoglobinnivået i PG-PS-behandlede dyr (det vil si anemiske dyr) var tilnærmet 13 g/dl. Som vist i figur 9, ga forbindelse A en økning av hemoglobinnivået i anemiske dyr allerede 5 dager (dag 39) etter administrering av forbindelse. Hemoglobinnivået var fortsatt forhøyet på dag 49 og nådde et nivå som tilsvarte nivået ikke-anemiske kontrolldyr, noe som viste at en forbindelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen restituerte et normalt hemoglobinnivå i anemiske dyr. Disse resultatene viste at forbindelse A ga en økning av hemoglobinnivået i anemiske dyr ved anvendelse av en rottemodell for ACD. Følgelig er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å øke hemoglobinnivået og behandle anemi forbundet med kronisk sykdom. Administration of compound A also produced an increase in hemoglobin levels in anemic animals. As shown in Figure 9, non-anemic control animals at day 35 had a hemoglobin level of approximately 15 g/dl, while the hemoglobin level in PG-PS treated animals (ie, anemic animals) was approximately 13 g/dl. As shown in Figure 9, compound A produced an increase in hemoglobin levels in anemic animals as early as 5 days (day 39) after compound administration. The hemoglobin level was still elevated on day 49 and reached a level corresponding to the level of non-anaemic control animals, showing that a compound of the present invention restored a normal hemoglobin level in anemic animals. These results showed that compound A produced an increase in hemoglobin levels in anemic animals using a rat model of ACD. Accordingly, methods and compounds of the present invention are useful for increasing hemoglobin levels and treating anemia associated with chronic disease.

Antall røde blodceller Number of red blood cells

Administrering av forbindelse A ga et økt antall røde blodceller i anemiske dyr. Som vist i figur 10, var antallet røde blodceller forhøyet i anemiske dyr behandlet med forbindelse A allerede 5 dager etter påbegynt administrering av forbindelse (det vil si dag 39 i figur 10) sammenlignet med ubehandlede anemiske dyr. Administration of compound A produced an increased number of red blood cells in anemic animals. As shown in Figure 10, red blood cell counts were elevated in anemic animals treated with Compound A as early as 5 days after the start of compound administration (ie, day 39 in Figure 10) compared to untreated anemic animals.

Forbindelse A ga en økning av antallet røde blodceller i anemiske dyr ved anvendelse av en rottemodell for ACD. Følgelig er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å øke antallet røde blodceller og behandle anemi forbundet med kronisk sykdom. Compound A produced an increase in the number of red blood cells in anemic animals using a rat model of ACD. Accordingly, methods and compounds of the present invention are useful for increasing the number of red blood cells and treating anemia associated with chronic disease.

Gjennomsnittsvolum av blodceller Average volume of blood cells

Anemiske dyr viste et redusert gjennomsnittlig volum av blodceller sammenlignet med ikke-anemiske kontrolldyr (se figur 11). Anemiske dyr behandlet med forbindelse A viste et forhøyet gjennomsnittsvolum av blodcellene allerede 5 dager etter behandlingen (dag 39 i figur 11) sammenlignet med ubehandlede anemiske dyr. Det gjennomsnittlige blodcellevolumet i behandlede dyr forble forhøyet sammenlignet med ubehandlede anemiske dyr gjennom hele eksperimentet. Disse resultatene viste at forbindelse A forbedret (det vil si reduserte) mikrocytosenivået (det vil si mikrocytemi, forekomst av mange mikrocytter, unormalt små røde blodceller forbundet med forskjellige former for anemi). Følgelig forbedrer/reduserer fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen mikrocytose ved anemi forbundet med kronisk sykdom. Anemic animals showed a reduced mean volume of blood cells compared to non-anemic control animals (see Figure 11). Anemic animals treated with compound A showed an elevated mean volume of the blood cells as early as 5 days after treatment (day 39 in Figure 11) compared to untreated anemic animals. The mean blood cell volume in treated animals remained elevated compared to untreated anemic animals throughout the experiment. These results showed that compound A improved (that is, reduced) the level of microcytosis (that is, microcythemia, the presence of many microcytes, abnormally small red blood cells associated with various forms of anemia). Accordingly, methods and compounds of the present invention improve/reduce microcytosis in anemia associated with chronic disease.

Gjennomsnittlig hemoglobinnivå i blodceller Average hemoglobin level in blood cells

Anemiske dyr viste også redusert gjennomsnittlig hemoglobinnivå i blodcellene. Som vist i figur 12, ga behandling av anemiske dyr med forbindelse A en økning av det gjennomsnittlige hemoglobinnivået i blodcellene sammenlignet med ubehandlede anemiske dyr. Disse resultatene viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å øke det gjennomsnittlige hemoglobinnivået i blodcellene. Anemic animals also showed a reduced mean hemoglobin level in the blood cells. As shown in Figure 12, treatment of anemic animals with compound A produced an increase in the mean hemoglobin level in the blood cells compared to untreated anemic animals. These results showed that the methods and compounds of the present invention are useful for increasing the average hemoglobin level in the blood cells.

Dyremodell for ACD - eksperimentserie 2: Animal model for ACD - experimental series 2:

Lewis hunnrotter (tilnærmet 150-200 g) ble injisert med PG-PS (intraperitonealt). Artritt og anemi fikk utvikle seg i 28 dager. Dyrene ble administrert forbindelse A ved oral gavage to ganger ukentlig (mandag og torsdag) i seks uker, tilsvarende dagene 28, 31, 35, 38, 42, 45, 49, 52, 56, 59, 63, 66 og 70 etter PG-PS-injeksjon. Female Lewis rats (approximately 150-200 g) were injected with PG-PS (intraperitoneally). Arthritis and anemia were allowed to develop for 28 days. The animals were administered compound A by oral gavage twice weekly (Monday and Thursday) for six weeks, corresponding to days 28, 31, 35, 38, 42, 45, 49, 52, 56, 59, 63, 66 and 70 after PG- PS injection.

Helt blod ble oppsamlet via halevenen for CBC-analyse på dagene 28, 42, 56 og 70. I tillegg ble serum oppsamlet på dag 70 for jernbindingsanalyse. CBC og jernbindingsanalyse ble utført av Quality Clinical Labs (Mountain View, CA). Whole blood was collected via the tail vein for CBC analysis on days 28, 42, 56 and 70. In addition, serum was collected on day 70 for iron binding analysis. CBC and iron binding assay were performed by Quality Clinical Labs (Mountain View, CA).

Hematokritt Hematocrit

Hematokrittnivået var redusert i dyr 28 dager etter behandling med PG-PS. Figur 13 viser at dyr som var injisert med PG-PS var anemiske og hadde en hematokritt som var 85% av nivået i ubehandlede (det vil si ikke-anemiske) dyr. (Uke 0 i figur 13 tilsvarer dag 28 i dette eksperimentelle oppsettet). Ubehandlede (det vil si ikkeanemiske) dyr behandlet med forbindelse A (40 mg/kg) viste en økning av hematokrittnivået med tiden, opptil mer enn 110% av nivået i ubehandlede dyr. Som vist i figur 13, førte administrering av forbindelse A til anemiske dyr til forhøyet hematokrittnivå. The hematocrit level was reduced in animals 28 days after treatment with PG-PS. Figure 13 shows that animals injected with PG-PS were anemic and had a hematocrit that was 85% of the level in untreated (ie, non-anaemic) animals. (Week 0 in Figure 13 corresponds to day 28 in this experimental setup). Untreated (ie, non-anaemic) animals treated with Compound A (40 mg/kg) showed an increase in hematocrit level with time, up to more than 110% of the level in untreated animals. As shown in Figure 13, administration of Compound A to anemic animals resulted in elevated hematocrit levels.

Hemoglobin Hemoglobin

Administrering av forbindelse A ga en økning av hemoglobinnivået både hos anemiske og ikke-anemiske dyr. Som vist i figur 14, økte hemoglobinnivået i ikkeanemiske dyr behandlet med forbindelse A (40 mg/kg) til tilnærmet 110% av nivået i ubehandlede kontrolldyr. (Uke 0 i figur 14 tilsvarer dag 28 i dette eksperimentelle oppsettet). I anemiske dyr økte hemoglobinnivået ved to ukentlige administreringer av 10 mg/kg, 20 mg/kg eller 40 mg/kg forbindelse A. Hematokrittnivået fortsatte å øke i minst 4 uker. Administration of compound A produced an increase in hemoglobin levels in both anemic and non-anaemic animals. As shown in Figure 14, the hemoglobin level in non-anaemic animals treated with Compound A (40 mg/kg) increased to approximately 110% of the level in untreated control animals. (Week 0 in Figure 14 corresponds to day 28 in this experimental setup). In anemic animals, hemoglobin levels increased with twice weekly administrations of 10 mg/kg, 20 mg/kg, or 40 mg/kg Compound A. Hematocrit levels continued to increase for at least 4 weeks.

Antall røde blodceller Number of red blood cells

Anemiske dyr hadde et lavere antall røde blodceller enn ikke-anemiske dyr. Anemic animals had a lower number of red blood cells than non-anaemic animals.

Nærmere bestemt var antallet røde blodceller i anemiske dyr mindre enn 90% av nivået observert i ikke-anemiske dyr på dag 28 etter PG-PS-injeksjon. Som vist i figur 15, økte antallet røde blodceller i anemiske dyr behandlet med forbindelse A sammenlignet med ubehandlede dyr. (Uke 0 i figur 15 tilsvarer dag 28 i dette eksperimentelle oppsettet). Et økt antall røde blodceller ble observert 2 uker etter administrering av forbindelse, og tallet fortsatte å øke gjennom de 6 ukene eksperimentet varte. Specifically, the number of red blood cells in anemic animals was less than 90% of the level observed in non-anemic animals at day 28 after PG-PS injection. As shown in Figure 15, the number of red blood cells in anemic animals treated with compound A increased compared to untreated animals. (Week 0 in Figure 15 corresponds to day 28 in this experimental setup). An increased number of red blood cells was observed 2 weeks after compound administration, and the number continued to increase throughout the 6 weeks the experiment lasted.

Gjennomsnittsvolum av blodceller Average volume of blood cells

Anemiske dyr viste et redusert gjennomsnittsvolum av blodcellene sammenlignet med ikke-anemiske (ubehandlede) dyr. Som vist i figur 16, fortsatte gjennomsnittlige blodcellevolumet å avta med tiden i dyr behandlet med PG-PS, noe som viser at anemi forbundet med kronisk sykdom førte til mikrocyttisk anemi (til dels særpreget ved et lavere antall røde blodceller og mindre røde blodceller) og manglende evne til å danne hemoglobin grunnet manglende tilgang til jernlagrene. (Uke 0 figur 16 tilsvarer dag 28 i dette eksperimentelle oppsettet). Administrering av forbindelse A til anemiske dyr førte til en reduksjon av nedgangen av det gjennomsnittlige blodcellevolumet. Følgelig reduserte inhibering av prolylhydroksylase ved anvendelse av forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen effektivt nedgangen i det gjennomsnittlige blodcellevolumet som er forbundet med anemi forbundet med kronisk sykdom og anemi forbundet med jernmangel, slik at det gjennomsnittlige blodcellevolumet ble restituert, det gjennomsnittlige blodcellevolumet ble bibeholdt, osv. Disse resultatene viste videre at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye tilgangen på jern fra lagere for anvendelse i hemoglobindannelse. Anemic animals showed a reduced mean volume of the blood cells compared to non-anaemic (untreated) animals. As shown in Figure 16, mean blood cell volume continued to decrease over time in animals treated with PG-PS, demonstrating that anemia associated with chronic disease led to microcytic anemia (characterized in part by lower red blood cell counts and smaller red blood cells) and inability to form hemoglobin due to lack of access to iron stores. (Week 0 figure 16 corresponds to day 28 in this experimental setup). Administration of Compound A to anemic animals resulted in a reduction of the decline in mean blood cell volume. Accordingly, inhibition of prolyl hydroxylase using the compounds and methods of the present invention effectively reduced the decline in mean blood cell volume associated with anemia associated with chronic disease and anemia associated with iron deficiency, such that the mean blood cell volume was restored, the mean blood cell volume was maintained, etc. These results further demonstrated that the methods and compounds of the present invention are useful for increasing the availability of iron from stores for use in hemoglobin formation.

Gjennomsnittlig hemoglobinnivå i blodceller Average hemoglobin level in blood cells

Anemiske dyr hadde et redusert gjennomsnittlig hemoglobinnivå i blodcellene sammenlignet med kontrolldyr, noe som viser at anemi forbundet med kronisk sykdom påvirket hemoglobindannelsen. Som vist i figur 17, viste anemiske dyr administrert forbindelse A en reduksjon av nedgangen i det gjennomsnittlige hemoglobinnivået i blodcellene med tiden. (Uke 0 i figur 17 tilsvarer dag 28 i dette eksperimentelle oppsettet). Anemic animals had a reduced mean hemoglobin level in their blood cells compared to control animals, showing that anemia associated with chronic disease affected hemoglobin formation. As shown in Figure 17, anemic animals administered Compound A showed a reduction in the decrease in the mean hemoglobin level in the blood cells with time. (Week 0 in Figure 17 corresponds to day 28 in this experimental setup).

Jernstatus - jernnivå i serum og transferrinmetning Iron status - serum iron level and transferrin saturation

Pasienter med anemi forbundet med kronisk sykdom særpreges klinisk ved redusert jernkonsentrasjon i plasma og redusert transferrinmetning. Virkningen av de foreliggende forbindelsene på jernnivået i serum og transferrinmetningen i normale og anemiske dyr ble bestemt. Ved anvendelse av en dyremodell for anemi forbundet med kronisk sykdom, ble anemi indusert i rotter ved intraperitoneal injeksjon av peptidoglykanpolysakkaridpolymerer som beskrevet ovenfor. Artritt og anemi fikk utvikle seg i 28 dager. Dyrene ble så behandlet med forskjellige konsentrasjoner av forbindelse A to ganger ukentlig i 6 uker. Jernnivået i serum og transferrinmetningen ble bestemt av Quality Clinical Labs. Patients with anemia associated with chronic disease are characterized clinically by reduced plasma iron concentration and reduced transferrin saturation. The effect of the present compounds on serum iron levels and transferrin saturation in normal and anemic animals was determined. Using an animal model of anemia associated with chronic disease, anemia was induced in rats by intraperitoneal injection of peptidoglycan polysaccharide polymers as described above. Arthritis and anemia were allowed to develop for 28 days. The animals were then treated with different concentrations of compound A twice weekly for 6 weeks. Serum iron levels and transferrin saturation were determined by Quality Clinical Labs.

Som vist i figur 18A, hadde anemiske dyr (PG-PS) et lavere jernnivå i serum en ikke-anemiske dyr (narrebehandlede). Administrering av forbindelse A førte til forhøyet jernnivå i serum, både hos anemiske (PG-PS) dyr og hos ikke-anemiske kontrolldyr (narrebehandlede). Dyr behandlet med forbindelse A hadde høyere transferrinmetning enn ubehandlede ikke-anemiske dyr og ubehandlede anemiske dyr (se figur 18B). Disse resultatene viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye jernnivået i serum og prosent transferrinmetning. As shown in Figure 18A, anemic animals (PG-PS) had a lower serum iron level than non-anemic animals (mock-treated). Administration of compound A led to elevated serum iron levels, both in anemic (PG-PS) animals and in non-anaemic control (sham) animals. Animals treated with compound A had higher transferrin saturation than untreated non-anaemic animals and untreated anemic animals (see Figure 18B). These results demonstrated that the methods and compounds of the present invention are useful for increasing serum iron levels and percent transferrin saturation.

Jernabsorpsjon Iron absorption

I uke 6 etter administrering av forbindelse A til anemiske dyr (40 mg/kg to ganger ukentlig), ble en mikromatriseanalyse utført for å undersøke ekspresjonen av gener som koder for proteiner som deltar i transport og absorpsjon av jern i tarmen. At week 6 after administration of compound A to anemic animals (40 mg/kg twice weekly), a microarray analysis was performed to examine the expression of genes encoding proteins involved in intestinal iron transport and absorption.

Mikromatriseanalysen ble utført ved anvendelse av fremgangsmåter som er beskrevet ovenfor ved anvendelse av rottegenommatrisen 230A (Affymetrix) som representerer alle sekvenser i Unigene rottedatabasen versjon 99 (National Center for Biotechnology Information, Bethesda, MD), innbefattet tilnærmet 4699 godt karakteriserte rottegener, tilnærmet 10467 EST-sekvenser og tilnærmet 700 ikke-EST-sekvenser. The microarray analysis was performed using methods described above using the rat genome array 230A (Affymetrix) representing all sequences in the Unigene rat database version 99 (National Center for Biotechnology Information, Bethesda, MD), including approximately 4699 well-characterized rat genes, approximately 10467 ESTs -sequences and approximately 700 non-EST sequences.

Som vist i figur 19, førte administrering av forbindelse A til kontrolldyr til økt ekspresjon i tarmen av mRNA for NRAMP2 (åpne søyler) og sproutin (fylte søyler). Ubehandlede anemiske dyr (PG-PS) hadde redusert mRNA-ekspresjonsnivå for både NRAMP2 og sproutin. Disse resultatene viste at anemi forbundet med kronisk sykdom er forbundet med redusert ekspresjon av proteiner som deltar i absorpsjonen av jern. Anemiske dyr behandlet med forbindelse A viste imidlertid forhøyet ekspresjon av både NRAMP2 og sproutin i tarmen (figur 19). Disse resultatene viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye ekspresjonen av gener forbundet med transport og absorpsjon av jern. I tillegg tydet disse resultatene på at forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen gir økt absorpsjon og transport av jern i friske individer og i individer med anemi forbundet med kronisk sykdom. As shown in Figure 19, administration of Compound A to control animals led to increased intestinal expression of mRNA for NRAMP2 (open bars) and sproutin (filled bars). Untreated anemic animals (PG-PS) had reduced mRNA expression levels for both NRAMP2 and sproutin. These results showed that anemia associated with chronic disease is associated with reduced expression of proteins involved in the absorption of iron. However, anemic animals treated with compound A showed elevated expression of both NRAMP2 and sproutin in the gut (Figure 19). These results demonstrated that the methods and compounds of the present invention are useful for increasing the expression of genes associated with the transport and absorption of iron. In addition, these results indicated that compounds of the present invention provide increased absorption and transport of iron in healthy individuals and in individuals with anemia associated with chronic disease.

Eksempel 21: Forhøyet erytropoiese i mennesker Example 21: Elevated erythropoiesis in humans

Virkningen av prolylhydroksylaseinhibering på erytropoiesen i mennesker ble undersøkt som følger. En oral dose på 20 mg/kg av forbindelse A ble administrert enten to eller tre ganger ukentlig i fire uker til friske frivillige forsøkspersoner. På forskjellige tidspunkter etter administrering av forbindelse ble blod tappet for analyse av EPO, hemoglobin, hematokritt, antall røde blodceller, løselig transferrinreseptor og ferritinnivå i serum. The effect of prolyl hydroxylase inhibition on human erythropoiesis was investigated as follows. An oral dose of 20 mg/kg of compound A was administered either twice or three times weekly for four weeks to healthy volunteer subjects. At various times after compound administration, blood was drawn for analysis of EPO, hemoglobin, hematocrit, red blood cell count, soluble transferrin receptor, and serum ferritin level.

Retikulocyttall Reticulocyte count

Som vist i figur 20, førte administrering av forbindelse A til mennesker til et retikulocyttall som var høyere enn for placebo kontrollpersonene. Et forhøyet retikulocyttall opptrådte hos individer administrert forbindelse to eller tre ganger ukentlig. Retikulocyttallet økte til mer enn omtrent 1,7% av antallet røde blodceller i behandlede individer, sammenlignet med et nivå på tilnærmet 1,4% i ubehandlede individer. Administrering av forbindelse A ga et økt retikulocyttall i mennesker. Følgelig er fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å forhøye erytropoiesen og derved øke retikulocyttnivået. As shown in Figure 20, administration of Compound A to humans resulted in a reticulocyte count higher than that of the placebo control subjects. An elevated reticulocyte count occurred in subjects administered the compound twice or thrice weekly. The reticulocyte count increased to more than approximately 1.7% of the red blood cell count in treated subjects, compared to a level of approximately 1.4% in untreated subjects. Administration of compound A produced an increased reticulocyte count in humans. Accordingly, methods and compounds of the present invention are useful for increasing erythropoiesis and thereby increasing reticulocyte levels.

Hematokritt Hematocrit

Hematokrittnivået var forhøyet hos mennesker behandlet med forbindelse A. Hos mennesker administrert forbindelse A to ganger ukentlig i tre uker, var hematokrittnivået høyere enn 46% sammenlignet med tilnærmet 44% i individer behandlet med placebo. Forbindelse A ga forhøyet hematokritt hos mennesker. Følgelig er forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen anvendbare for å forhøye erytropoiesen og derved gi økt hematokritt. The hematocrit level was elevated in humans treated with Compound A. In humans administered Compound A twice weekly for three weeks, the hematocrit level was greater than 46% compared to approximately 44% in subjects treated with placebo. Compound A produced elevated hematocrit in humans. Consequently, compounds and methods according to the present invention are useful for increasing erythropoiesis and thereby providing an increased hematocrit.

Antall røde blodceller Number of red blood cells

Administrering av forbindelse A ga et økt antall røde blodceller i mennesker. Som vist i figur 21, var antallet røde blodceller forhøyet i mennesker behandlet med 20 mg/kg forbindelse A, enten to eller tre ganger i uken sammenlignet med ubehandlede placebo kontrollindivider. Disse resultatene viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen er anvendbare for å forhøye erytropoiesen og derved gi et økt antall røde blodceller. Administration of compound A produced an increased number of red blood cells in humans. As shown in Figure 21, red blood cell counts were elevated in humans treated with 20 mg/kg of Compound A either twice or thrice weekly compared to untreated placebo control subjects. These results showed that methods and compounds according to the present invention are useful for increasing erythropoiesis and thereby providing an increased number of red blood cells.

Jernstatus - løselig transferrinreseptor og ferritinnivå i serum Iron status - soluble transferrin receptor and serum ferritin level

Resultater som er vist ovenfor viste at fremgangsmåter og forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelsen effektivt øker retikulocyttallet, antallet røde blodceller, hemoglobinnivået og hematokritten i mennesker. Som vist i figur 22, ga administrering av forbindelse A til mennesker et økt nivå av løselig transferrinreseptor sammenlignet med nivået observert i ubehandlede kontrollindivider. Et økt nivå av løselig transferrin ble observert i mennesker behandlet 2 eller 3 ganger ukentlig. En maksimal respons på 35% og 31% ble observert på dag 21 i pasienter behandlet henholdsvis 2 og 3 ganger ukentlig. Den gjennomsnittlige plasmakonsentrasjonen av sTfR i placebopasienter var uendret. I tillegg var ferritinnivået i serum redusert med tilnærmet 46% hos mennesker behandlet med forbindelse A, noe som tyder på forhøyet utnyttelse av jern i disse individene (se figur 23). Results shown above demonstrated that methods and compounds of the present invention effectively increase reticulocyte count, red blood cell count, hemoglobin level and hematocrit in humans. As shown in Figure 22, administration of Compound A to humans produced an increased level of soluble transferrin receptor compared to the level observed in untreated control subjects. An increased level of soluble transferrin was observed in humans treated 2 or 3 times weekly. A maximum response of 35% and 31% was observed on day 21 in patients treated 2 and 3 times weekly, respectively. The mean plasma concentration of sTfR in placebo patients was unchanged. In addition, serum ferritin levels were reduced by approximately 46% in humans treated with compound A, indicating increased utilization of iron in these individuals (see Figure 23).

Sett under ett viste disse resultatene at HIF-stabilisering ved anvendelse av forbindelser og fremgangsmåter ifølge den foreliggende oppfinnelsen førte til forhøyet mobilisering av jernlagere, økt transport av jern til beinmarg og forbedret utnyttelse av jern for hemoglobinsyntese, erytropoiese og dannelse av røde blodceller. Taken together, these results showed that HIF stabilization using compounds and methods according to the present invention led to increased mobilization of iron stores, increased transport of iron to bone marrow and improved utilization of iron for hemoglobin synthesis, erythropoiesis and formation of red blood cells.

Forskjellige modifikasjoner av oppfinnelsen i tillegg til dem som er vist og beskrevet heri, vil være åpenbare for fagfolk ut fra beskrivelsen ovenfor. Slike modifikasjoner er ment å ligge innenfor omfanget av de vedlagte kravene. Various modifications of the invention in addition to those shown and described herein will be apparent to those skilled in the art from the above description. Such modifications are intended to be within the scope of the attached requirements.

Alle referanser som siteres heri, inkorporeres heri ved referanse i sin helhet. All references cited herein are incorporated herein by reference in their entirety.

Claims (90)

PATENTKRAVPATENT CLAIMS 1. Fremgangsmåte for induksjon av forsterket eller fullstendig erytropoiese i et individ,1. Method for induction of enhanced or complete erythropoiesis in an individual, k a r a k t e r i s er t v e d at den omfatter å administrere en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α til et individ slik at forsterket eller fullstendig erytropoiese induseres i individetcharacterized in that it comprises administering to an individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α such that enhanced or complete erythropoiesis is induced in the individual 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,2. Method according to claim 1, k a r a k t e r i s er t v e d at den benyttes for å forsterke erytropoiesen i et individ som har eller er utsatt for å få en kronisk sykdom.is characterized by the fact that it is used to enhance erythropoiesis in an individual who has or is at risk of getting a chronic disease. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,3. Method according to claim 2, k a r a k t e r i s er t v e d at den kroniske sykdommen er utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en infeksjon, en immunsviktlidelse og en neoplastisk lidelse.characterized in that the chronic disease is selected from the group consisting of an inflammation, an infection, an immunodeficiency disorder and a neoplastic disorder. 4. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-3,4. Method according to any one of claims 1-3, k a r a k t e r i s er t v e d at den benyttes for å forsterke erytropoiesen i et individ som har eller som er utsatt for å få anemi forbundet med kronisk sykdom.is characterized by the fact that it is used to enhance erythropoiesis in an individual who has or is at risk of getting anemia associated with chronic disease. 5. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-4,5. Method according to any one of claims 1-4, k a r a k t e r i s er t v e d at den benyttes for å forsterke erytropoiesen i et individ med erytropoietinresistens.is characterized by the fact that it is used to enhance erythropoiesis in an individual with erythropoietin resistance. 6. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-4,6. Method according to any one of claims 1-4, k a r a k t e r i s er t v e d at den benyttes for å forsterke erytropoiesen i et individ som har eller som er utsatt for å få jernmangel.It is characterized by the fact that it is used to enhance erythropoiesis in an individual who has or is at risk of iron deficiency. 7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,7. Method according to claim 6, k a r a k t e r i s er t v e d at jernmangelen er funksjonell jernmangel.c a r a c t e r i s t h a t iron deficiency is a functional iron deficiency. 8. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,8. Method according to any one of the preceding claims, k a r a k t e r i s er t v e d at den videre omfatter administrering av minst ett tilleggsmiddel utvalgt fra gruppen som består av erytropoietin, jern og B-vitaminer.characterized in that it further comprises the administration of at least one additional agent selected from the group consisting of erythropoietin, iron and B vitamins. 9. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,9. Method according to any one of the preceding claims, k a r a k t e r i s er t v e d at den regulerer eller forsterker jernmetabolismen eller en prosess forbundet med jernmetabolismen i individet.it is characterized by the fact that it regulates or enhances iron metabolism or a process associated with iron metabolism in the individual. 10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,10. Method according to claim 9, k a r a k t e r i s er t v e d at prosessen forbundet med jernmetabolismen er utvalgt fra gruppen som består av jernopptak, jernabsorpsjon, jerntransport, jernlagring, jernprosessering, jernmobilisering og jernutnyttelse.is characterized by the process associated with iron metabolism being selected from the group consisting of iron uptake, iron absorption, iron transport, iron storage, iron processing, iron mobilization and iron utilization. 11. Fremgangsmåte ifølge krav 10,11. Method according to claim 10, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt opptak av jern i individet.c a r a c t e r i s t h a t it increases the absorption of iron in the individual. 12. Fremgangsmåte ifølge krav 10,12. Method according to claim 10, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt absorpsjon av jern i individet.c a r a c t e r i s t h a t it gives increased absorption of iron in the individual. 13. Fremgangsmåte ifølge krav 12,13. Method according to claim 12, k a r a k t e r i s er t v e d at jernabsorpsjonen foregår i tarmen.c a r a c t e r i s t h a t iron absorption takes place in the intestine. 14. Fremgangsmåte ifølge krav 12,14. Method according to claim 12, k a r a k t e r i s er t v e d at jernabsorpsjonen er en absorpsjon av jern fra kostholdet.c a r a c t e r i s t h a t iron absorption is an absorption of iron from the diet. 15. Fremgangsmåte ifølge krav 12,15. Method according to claim 12, k a r a k t e r i s er t v e d at jernabsorpsjonen er i enterocytter i tolvfingertarmen.c a r a c t e r i s t h a t iron absorption is in enterocytes in the duodenum. 16. Fremgangsmåte ifølge krav 10,16. Method according to claim 10, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt jerntransport i individet.c a r a c t e r i s t h a t it provides increased iron transport in the individual. 17. Fremgangsmåte ifølge krav 10,17. Method according to claim 10, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt jernlagring i individet.c a r a c t e r i s t h a t it gives increased iron storage in the individual. 18. Fremgangsmåte ifølge krav 10,18. Method according to claim 10, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt jernprosessering i individet.c h a r a c t e r i s t h a t it gives increased iron processing in the individual. 19. Fremgangsmåte ifølge krav 10,19. Method according to claim 10, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt jernmobilisering i individet.c h a r a c t e r i s t h a t it provides increased iron mobilization in the individual. 20. Fremgangsmåte ifølge krav 10,20. Method according to claim 10, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt jernutnyttelse i individet.c h a r a c t e r i s t h a t it provides increased iron utilization in the individual. 21. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,21. Method according to any one of the preceding claims, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt tilgjengelighet av jern for erytropoiese i individet.c a r a c t e r i s t h a t it provides increased availability of iron for erythropoiesis in the individual. 22. Fremgangsmåte ifølge krav 21,22. Method according to claim 21, k a r a k t e r i s er t v e d at den økte tilgjengeligheten av jern for erytropoiese er økt tilgjengelighet av jern for hemesyntese.c h a r a c t e r i s t h a t the increased availability of iron for erythropoiesis is increased availability of iron for heme synthesis. 23. Fremgangsmåte ifølge krav 21,23. Method according to claim 21, k a r a k t e r i s er t v e d at den økte tilgjengeligheten av jern for erytropoiese er økt tilgjengelighet av jern for hemoglobindannelse.c a r a c t e r i s due to the increased availability of iron for erythropoiesis and increased availability of iron for hemoglobin formation. 24. Fremgangsmåte ifølge krav 21,24. Method according to claim 21, k a r a k t e r i s er t v e d at den økte tilgjengeligheten av jern for erytropoiese er økt tilgjengelighet av jern for dannelse av røde blodceller.c h a r a c t e r i s t h a t the increased availability of iron for erythropoiesis is increased availability of iron for the formation of red blood cells. 25. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,25. Method according to any one of the preceding claims, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt ekspresjon av transferrinreseptor i individet.c a r a c t e r i s t h a t it gives increased expression of transferrin receptor in the individual. 26. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,26. Method according to any one of the preceding claims, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt transferrinekspresjon i individet.it is characterized by increased transferrin expression in the individual. 27. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,27. Method according to any one of the preceding claims, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt ceruloplasminekspresjon i individet.it is characterized by increased ceruloplasmin expression in the individual. 28. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,28. Method according to any one of the preceding claims, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt ekspresjon av NRAMP2 (slc11a2) i individet.characterized by increased expression of NRAMP2 (slc11a2) in the individual. 29. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,29. Method according to any one of the preceding claims, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt ekspresjon av duodenal cytokrom b reduktase 1 i individet.c a r a c t e r i s t h a t it gives increased expression of duodenal cytochrome b reductase 1 in the individual. 30. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,30. Method according to any one of the preceding claims, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt ekspresjon av 5-aminolevulinatsyntase i individet.It is characterized by increased expression of 5-aminolevulinate synthase in the individual. 31. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav,31. Method according to any one of the preceding claims, k a r a k t e r i s er t v e d at den overvinner eller lindrer cytokinindusert svekkelse av erytropoiesen i individet.c a r a c t e r i s t h a t it overcomes or relieves cytokine-induced impairment of erythropoiesis in the individual. 32. Fremgangsmåte ifølge krav 31,32. Method according to claim 31, k a r a k t e r i s er t v e d at den cytokininduserte svekkelsen av erytropoiesen er en undertrykkelse av erytropoietindannelsen.c a r a c t e r i s t h a t the cytokine-induced impairment of erythropoiesis is a suppression of erythropoietin formation. 33. Fremgangsmåte ifølge krav 31,33. Method according to claim 31, k a r a k t e r i s er t v e d at den cytokininduserte svekkelsen av erytropoiesen er en svekkelse av jernmetabolismen.c a r a c t e r i s that the cytokine-induced impairment of erythropoiesis is an impairment of iron metabolism. 34. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 31-33,34. Method according to any one of claims 31-33, k a r a k t e r i s er t v e d at cytokinet er et inflammatorisk cytokin.c a r a c t e r i s t h a t the cytokine is an inflammatory cytokine. 35. Fremgangsmåte ifølge krav 34,35. Method according to claim 34, k a r a k t e r i s er t v e d at cytokinet er utvalgt fra gruppen som består av TNF- α, IL-1 β og IFN- γ.c h a r a c t e r i s t h a t the cytokines are selected from the group consisting of TNF- α, IL-1 β and IFN- γ. 36. Fremgangsmåte for behandling eller forebygging av jernmangel i et individ, k a r a k t e r i s er t v e d at den omfatter administrering av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α til et individ slik at jernmangel i individet behandles eller forebygges.36. Method for treating or preventing iron deficiency in an individual, characterized in that it comprises administering an effective amount of a compound that stabilizes HIF α to an individual so that iron deficiency in the individual is treated or prevented. 37. Fremgangsmåte ifølge krav 36,37. Method according to claim 36, k a r a k t e r i s er t v e d at jernmangelen er forbundet med anemi.c a r a c t e r i s t h a t iron deficiency is associated with anemia. 38. Fremgangsmåte ifølge krav 36 eller krav 37,38. Method according to claim 36 or claim 37, k a r a k t e r i s er t v e d at jernmangelen er forbundet med en lidelse utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en infeksjon, en immunsviktlidelse og en neoplastisk lidelse.characterized in that the iron deficiency is associated with a disorder selected from the group consisting of an inflammation, an infection, an immunodeficiency disorder and a neoplastic disorder. 39. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-38,39. Method according to any one of claims 36-38, k a r a k t e r i s er t v e d at jernmangelen er funksjonell jernmangel.c a r a c t e r i s t h a t iron deficiency is a functional iron deficiency. 40. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-39,40. Method according to any one of claims 36-39, k a r a k t e r i s er t v e d at den forhøyer jernnivået i serum hos individet.c a r a c t e r i s t h a t it increases the iron level in the individual's serum. 41. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-40,41. Method according to any one of claims 36-40, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir forhøyet transferrinmetning i individet.c a r a c t e r i s t h a t it gives increased transference input in the individual. 42. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-41,42. Method according to any one of claims 36-41, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir forhøyet nivå av løselig transferrinreseptor i individet.is characterized by the fact that it produces an increased level of soluble transferrin receptor in the individual. 43. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-42,43. Method according to any one of claims 36-42, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir redusert hepcidineksprejon i individet.c a r a c t e r i s t h a t it produces reduced hepcidin expreion in the individual. 44. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-43,44. Method according to any one of claims 36-43, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir et økt retikulocyttall i individet.c a r a c t e r i s t h a t it gives an increased reticulocyte count in the individual. 45. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-44,45. Method according to any one of claims 36-44, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt hematokritt i individet.c a r a c t e r i s t h a t it gives an increased hematocrit in the individual. 46. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-45,46. Method according to any one of claims 36-45, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir økt hemoglobinnivå i individet.is characterized by the fact that it increases the hemoglobin level in the individual. 47. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-46,47. Method according to any one of claims 36-46, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir et økt antall røde blodceller i individet.It is characterized by the fact that it gives an increased number of red blood cells in the individual. 48. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-47,48. Method according to any one of claims 36-47, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir et økt gjennomsnittlig blodcellevolum i individet.it is characterized by the fact that it gives an increased average blood cell volume in the individual. 49 Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-48,49 Method according to any one of claims 36-48, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir et økt hemoglobinnivå i individets blodceller.it is characterized by the fact that it gives an increased level of hemoglobin in the individual's blood cells. 50. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-49,50. Method according to any one of claims 36-49, k a r a k t e r i s er t v e d at den gir et økt jernnivå i individets serum.It is characterized by the fact that it increases the level of iron in the individual's serum. 51. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-50,51. Method according to any one of claims 36-50, k a r a k t e r i s er t v e d at den øker transferrinmetningen i individet.it is characterized by the fact that it increases the transference input in the individual. 52. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 36-51,52. Method according to any one of claims 36-51, k a r a k t e r i s er t v e d at den videre omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av minst ett tilleggsmiddel utvalgt fra gruppen som består av erytropoietin, jern og B-vitaminer.characterized in that it further comprises administering to the individual an effective amount of at least one additional agent selected from the group consisting of erythropoietin, iron and B vitamins. 53. Fremgangsmåte for behandling eller forebygging av en lidelse forbundet med jernmangel i et individ,53. Procedure for treatment or prevention of a disorder associated with iron deficiency in an individual, k a r a k t e r i s er t v e d at den omfatter å administrere en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α til et individ slik at en lidelse forbundet med jernmangel behandles eller forebygges i individet.characterized in that it comprises administering an effective amount of a compound that stabilizes HIF α to an individual such that a disorder associated with iron deficiency is treated or prevented in the individual. 54. Fremgangsmåte ifølge krav 53,54. Method according to claim 53, k a r a k t e r i s er t v e d at jernmangelen er funksjonell jernmangel.c a r a c t e r i s t h a t iron deficiency is a functional iron deficiency. 55. Fremgangsmåte ifølge krav 53,55. Method according to claim 53, k a r a k t e r i s er t v e d at lidelsen er utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en infeksjon, en immunsviktlidelse og en neoplastisk lidelse.characterized in that the disorder is selected from the group consisting of an inflammation, an infection, an immunodeficiency disorder and a neoplastic disorder. 56. Fremgangsmåte ifølge krav 53,56. Method according to claim 53, k a r a k t e r i s er t v e d at lidelsen er utvalgt fra gruppen som består av anemi forbundet med kronisk sykdom, jernmangelanemi og mikrocyttisk anemi.characterized by the disorder being selected from the group consisting of anemia associated with chronic disease, iron deficiency anemia and microcytic anemia. 57. Fremgangsmåte for behandling eller forebygging av en lidelse forbundet med cytokinaktivitet i et individ,57. Method for treating or preventing a disorder associated with cytokine activity in an individual, k a r a k t e r i s er t v e d at den omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at lidelsen forbundet med cytokinaktivitet behandles eller forebygges.characterized in that it comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that the disorder associated with cytokine activity is treated or prevented. 58. Fremgangsmåte ifølge krav 57,58. Method according to claim 57, k a r a k t e r i s er t v e d at lidelsen er utvalgt fra gruppen som består av jernmangel, funksjonell jernmangel, jernmangelanemi, anemi forbundet med kronisk sykdom og mikrocyttisk anemi.is characterized by the disorder being selected from the group consisting of iron deficiency, functional iron deficiency, iron deficiency anemia, anemia associated with chronic disease and microcytic anemia. 59. Fremgangsmåte ifølge krav 57,59. Method according to claim 57, k a r a k t e r i s er t v e d at lidelsen er forbundet med en tilstand utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en infeksjon, en immunsviktlidelse og en neoplastisk lidelse.characterized in that the disorder is associated with a condition selected from the group consisting of an inflammation, an infection, an immunodeficiency disorder and a neoplastic disorder. 60. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 57-59,60. Method according to any one of claims 57-59, k a r a k t e r i s er t v e d at den overvinner eller lindrer en cytokinindusert økning av VCAM-1-ekspresjonen eller E-selektinekspresjonen.characterized by overcoming or alleviating a cytokine-induced increase in VCAM-1 expression or E-selectin expression. 61. Fremgangsmåte for å forhøye erytropoietindannelsen i nærvær av et cytokin i et individ,61. Method for increasing erythropoietin formation in the presence of a cytokine in an individual, k a r a k t e r i s er t v e d at den omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at erytropoietindannelsen i individet forhøyes.characterized in that it comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that erythropoietin formation in the individual is increased. 62. Fremgangsmåte for behandling eller forebygging av anemi forbundet med kronisk sykdom i et individ,62. Method for treating or preventing anemia associated with chronic disease in an individual, k a r a k t e r i s er t v e d at den omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at anemi forbundet med kronisk sykdom behandles eller forebygges i individet.characterized in that it comprises administering to the individual an effective amount of a compound which stabilizes HIF α such that anemia associated with chronic disease is treated or prevented in the individual. 63. Fremgangsmåte ifølge krav 62,63. Method according to claim 62, k a r a k t e r i s er t v e d at den videre omfatter administrering til individet av minst ett tilleggsmiddel utvalgt fra gruppen som består av erytropoietin, jern og B-vitaminer.characterized in that it further comprises administering to the individual at least one additional agent selected from the group consisting of erythropoietin, iron and B vitamins. 64. Fremgangsmåte for behandling eller forebygging av mikrocytose i et individ, k a r a k t e r i s er t v e d at den omfatter administrering til individet av en effektiv mengde av en forbindelse som stabiliserer HIF α slik at mikrocytose behandles eller forebygges i individet.64. Method for treating or preventing microcytosis in an individual, characterized in that it comprises administering to the individual an effective amount of a compound that stabilizes HIF α so that microcytosis is treated or prevented in the individual. 65. Fremgangsmåte ifølge krav 64,65. Method according to claim 64, k a r a k t e r i s er t v e d at mikrocytosen er forbundet med en lidelse utvalgt fra gruppen som består av kronisk sykdom, anemi forbundet med kronisk sykdom, jernmangel, funksjonell jernmangel og jernmangelanemi.characterized in that the microcytosis is associated with a disorder selected from the group consisting of chronic disease, anemia associated with chronic disease, iron deficiency, functional iron deficiency and iron deficiency anemia. 66. Anvendelse av en forbindelse som stabiliserer HIF α for fremstilling av et medikament for induksjon av forsterket eller fullstendig erytropoiese i et individ; for behandling eller forebygging av en lidelse forbundet med jernmangel; for regulering eller forsterking av jernmetabolismen eller en prosess forbundet med jernmetabolismen; for økning av jernabsorpsjonen i et individ; for økning av jerntransporten i et individ; for økning av jernopptak i et individ; for økning av jernopptak et individ; for økning av jernprosessering i et individ; for økning av jernmobilisering i et individ; for økning av jernutnyttelse i et individ; for økning av tilgjengeligheten av jern for erytropoiese i et individ; for økning av transferrinreseptorekspresjonen i et individ; for økning av transferrinekspresjonen i et individ; for økning av ceruloplasminekspresjonen i et individ; for økning av ekspresjonen av NRAMP2 (slc11a2) i et individ; for økning av ekspresjonen av duodenal cytokrom b reduktase 1 i et individ; for økning av ekspresjonen av 5-aminolevulinatsyntase i et individ; for økning av jernnivået i serum hos et individ; for økning av transferrinmetningen i et individ; for økning av nivået av løselig transferrinreseptor i et individ; for reduksjon av hepcidinekspresjonen i et individ; for økning av erytropoiesen i et individ som har eller som er utsatt for å få jernmangel; for forsterkning av erytropoiesen i et individ som har eller som er utsatt for å få en kronisk sykdom; for forsterkning av erytropoiesen i et individ som har eller som er utsatt for å få anemi forbundet med kronisk sykdom; for forsterkning av erytropoiesen i et individ som er resistent overfor erytropoietinbehandling; for økning av retikulocyttallet i et individ; for økning av hematokritten i et individ; for økning av hemaglobinnivået i et individ; for økning av antallet røde blodceller i et individ; for økning av det gjennomsnittlige blodcellevolumet i et individ; for økning av det gjennomsnittlige hemoglobinnivået i et individs blodceller; for økning av jernnivået i serum hos et individ; for økning av hematokritten i et individ; for økning av transferrinmetningen i et individ; for overvinnelse eller lindring av cytokinindusert svekkelse av erytropoiesen i et individ: for overvinnelse eller lindring av cytokinindusert økning av VCAM-1-ekspresjon i et individ; for overvinnelse eller lindring av cytokinindusert økning av E-selektinekspresjon i individet; for behandling eller forebygging av en lidelse forbundet med cytokinaktivitet i et individ; for økning av erytropoietindannelse i nærvær av et cytokin i et individ; for behandling eller forebygging av et mikrocytose i et individ; for behandling eller forebygging av jernmangel i et individ; eller for behandling eller forebygging av anemi forbundet med kronisk sykdom i et individ.66. Use of a compound that stabilizes HIF α for the manufacture of a medicament for the induction of enhanced or complete erythropoiesis in an individual; for the treatment or prevention of a disorder associated with iron deficiency; for regulation or enhancement of iron metabolism or a process associated with iron metabolism; for increasing iron absorption in an individual; for increasing iron transport in an individual; for increasing iron uptake in an individual; for increasing iron uptake in an individual; for increasing iron processing in an individual; for increasing iron mobilization in an individual; for increasing iron utilization in an individual; for increasing the availability of iron for erythropoiesis in an individual; for increasing transferrin receptor expression in an individual; for increasing transferrin expression in an individual; for increasing ceruloplasminekspresjonen in an individual; for increasing the expression of NRAMP2 (slc11a2) in an individual; for increasing the expression of duodenal cytochrome b reductase 1 in an individual; for increasing the expression of 5-aminolevulinic synthase in an individual; for increasing the serum iron level of an individual; for increase of transference in an individual; for increasing the level of soluble transferrin receptor in an individual; for reduction of hepcidin expression in an individual; for increasing erythropoiesis in an individual who has or is prone to iron deficiency; for enhancing erythropoiesis in an individual who has or is at risk of having a chronic disease; for enhancing erythropoiesis in an individual who has or is at risk of having anemia associated with chronic disease; for enhancing erythropoiesis in an individual resistant to erythropoietin therapy; for increasing the reticulocyte count in an individual; for increasing the hematocrit in an individual; for increasing the hemoglobin level in an individual; for increasing the number of red blood cells in an individual; for increasing the average blood cell volume in an individual; for increasing the average hemoglobin level in an individual's blood cells; for increasing the serum iron level of an individual; for increasing the hematocrit in an individual; for increase of transference in an individual; for overcoming or ameliorating cytokine-induced impairment of erythropoiesis in a subject: for overcoming or alleviating cytokine-induced increase in VCAM-1 expression in a subject; for overcoming or alleviating cytokine-induced increases in E-selectin expression in the subject; for the treatment or prevention of a disorder associated with cytokine activity in an individual; for increasing erythropoietin formation in the presence of a cytokine in an individual; for treating or preventing a microcytosis in an individual; for the treatment or prevention of iron deficiency in an individual; or for the treatment or prevention of anemia associated with chronic disease in an individual. 67. Anvendelse ifølge krav 66,67. Application according to claim 66, hvori lidelsen forbundet med jernmangel er anemi, anemi forbundet med kronisk sykdom, jernmangelanemi eller mikrocyttisk anemi.wherein the disorder associated with iron deficiency is anemia, anemia associated with chronic disease, iron deficiency anemia, or microcytic anemia. 68. Anvendelse ifølge krav 64,68. Application according to claim 64, hvor lidelsen forbundet med jernmangel eller den kroniske sykdommen er utvalgt blant; eller anemien forbundet med kronisk sykdom eller lidelsen forbundet med cytokinaktivitet er forbundet med en tilstand utvalgt fra gruppen som består av en betennelse, en infeksjon, en immunsviktlidelse og en neoplastisk lidelse.where the suffering associated with iron deficiency or the chronic disease is selected among; or the anemia associated with chronic disease or the disorder associated with cytokine activity is associated with a condition selected from the group consisting of an inflammation, an infection, an immunodeficiency disorder and a neoplastic disorder. 69. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 66-68,69. Application according to any one of claims 66-68, hvori jernmangelen er funksjonell jernmangel.where the iron deficiency is functional iron deficiency. 70. Anvendelse ifølge krav 66,70. Application according to claim 66, hvori prosessen forbundet med jernmetabolismen er utvalgt fra gruppen som består av jernopptak, jernabsorpsjon, jerntransport, jernlagring, jernprosessering, jernmobiliseirng og jernutnyttelse.wherein the process associated with iron metabolism is selected from the group consisting of iron uptake, iron absorption, iron transport, iron storage, iron processing, iron mobilization and iron utilization. 71. Anvendelse ifølge krav 70,71. Application according to claim 70, hvori jernabsorpsjonen foregår i tarmen.in which iron absorption takes place in the intestine. 72. Anvendelse ifølge krav 70,72. Application according to claim 70, hvori jernabsorpsjonen er absorpsjon av jern fra kostholdet.where iron absorption is the absorption of iron from the diet. 73. Anvendelse ifølge krav 70,73. Application according to claim 70, hvori jernabsorpsjonen er i enterocytter i tolvfingertarmen.in which the iron absorption is in enterocytes in the duodenum. 74. Anvendelse ifølge krav 66,74. Application according to claim 66, hvori den økte tilgjengeligheten av jern for erytropoiese er økt tilgjengelighet av jern for hemesyntese.wherein the increased availability of iron for erythropoiesis is increased availability of iron for heme synthesis. 75. Anvendelse ifølge krav 66,75. Application according to claim 66, hvori den økte tilgjengeligheten av jern for erytropoiese er økt tilgjengelighet av jern for hemoglobindannelse.in which the increased availability of iron for erythropoiesis is increased availability of iron for hemoglobin formation. 76. Anvendelse ifølge krav 66,76. Application according to claim 66, hvori den økte tilgjengeligheten av jern for erytropoiese er økt tilgjengelighet av jern for dannelse av røde blodceller.in which the increased availability of iron for erythropoiesis is increased availability of iron for the formation of red blood cells. 77. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 66-76,77. Application according to any one of claims 66-76, hvori medikamentet videre omfatter minst ett tilleggsmiddel utvalgt fra gruppen som består av erytropoietin, jern og B-vitaminer.wherein the medication further comprises at least one additional agent selected from the group consisting of erythropoietin, iron and B vitamins. 78. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 66-76,78. Application according to any one of claims 66-76, hvor medikamentet er for samtidig, separat eller sekvensiell anvendelse med minst ett tilleggsmiddel utvalgt fra gruppen som består av erytropoietin, jern og B-vitaminer.where the medication is for simultaneous, separate or sequential use with at least one additional agent selected from the group consisting of erythropoietin, iron and B vitamins. 79. Anvendelse ifølge krav 66,79. Application according to claim 66, hvori den cytokininduserte svekkelsen av erytropoiesen er undertrykkelse av erytropoietindannelse.wherein the cytokine-induced impairment of erythropoiesis is suppression of erythropoietin formation. 80. Anvendelse ifølge krav 66,80. Application according to claim 66, hvori den cytokininduserte svekkelsen av erytropoiesen er en svekkelse av jernmetabolismen.wherein the cytokine-induced impairment of erythropoiesis is an impairment of iron metabolism. 81. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 66, 79 eller 80,81. Use according to any one of claims 66, 79 or 80, hvori cytokinet er et inflammatorisk cytokin.wherein the cytokine is an inflammatory cytokine. 82. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 66 eller 79-81,82. Application according to any one of claims 66 or 79-81, hvor cytokinet er utvalgt fra gruppen som består av TNF- α, IL-1 β og IFN- γ.where the cytokine is selected from the group consisting of TNF-α, IL-1β and IFN-γ. 83. Anvendelse ifølge krav 66,83. Application according to claim 66, hvori lidelsen som er forbundet med cytokinaktivitet er utvalgt fra gruppen som består av jernmangel, funksjonell jernmangel, jernmangelanemi, anemi forbundet med kronisk sykdom og mikrocyttisk anemi.wherein the disorder associated with cytokine activity is selected from the group consisting of iron deficiency, functional iron deficiency, iron deficiency anemia, anemia associated with chronic disease, and microcytic anemia. 84. Anvendelse ifølge krav 66,84. Application according to claim 66, hvori mikrocytosen er forbundet med en lidelse som er utvalgt fra gruppen som består av kronisk sykdom, anemi forbundet med kronisk sykdom, jernmangel, funksjonell jernmangel og jernmangelanemi.wherein the microcytosis is associated with a disorder selected from the group consisting of chronic disease, anemia associated with chronic disease, iron deficiency, functional iron deficiency, and iron deficiency anemia. 85. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 66-84,85. Application according to any one of claims 66-84, hvor behandlingen er av pasienter med forhøyet cytokinnivå.where the treatment of patients with elevated cytokine levels. 86. Anvendelse ifølge krav 85,86. Application according to claim 85, hvori cytokinene er inflammatoriske cytokiner.wherein the cytokines are inflammatory cytokines. 87. Anvendelse ifølge krav 86,87. Application according to claim 86, hvori cytokinene er utvalgt fra gruppen som består TNF- α, IL-1 β og IFN- γ.wherein the cytokine is selected from the group consisting of TNF-α, IL-1β and IFN-γ. 88. Anvendelse ifølge ethvert av kravene 66-87,88. Application according to any one of claims 66-87, hvori behandlingen er av pasienter med EPO-resistens.in which the treatment of patients with EPO resistance. 89. Sett,89. Seen, k a r a k t e r i s er t v e d at det omfatter en forbindelse som stabiliserer HIF α og minst ett tilleggsmiddel utvalgt fra gruppen som består av erytropoietin, jern og B-vitaminer.characterized in that it comprises a compound that stabilizes HIF α and at least one additional agent selected from the group consisting of erythropoietin, iron and B vitamins. 90. Farmasøytisk sammensetning,90. Pharmaceutical composition, k a r a k t e r i s er t v e d at den omfatter en forbindelse som stabiliserer HIF α og minst ett tilleggsmiddel utvalgt fra gruppen som består av erytropoietin, jern og B-vitaminer.characterized in that it comprises a compound that stabilizes HIF α and at least one additional agent selected from the group consisting of erythropoietin, iron and B vitamins.
NO20171470A 2003-06-06 2017-09-12 Use of HIF alpha stabilizers to increase erythropoiesis. NO20171470A1 (en)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US47670403P 2003-06-06 2003-06-06
PCT/US2004/017772 WO2004108121A1 (en) 2003-06-06 2004-06-04 Use of hif alpha stabilizers for enhancing erythropoiesis

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO20171470A1 true NO20171470A1 (en) 2006-01-06

Family

ID=36908152

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20171470A NO20171470A1 (en) 2003-06-06 2017-09-12 Use of HIF alpha stabilizers to increase erythropoiesis.

Country Status (4)

Country Link
CN (1) CN1816327B (en)
NO (1) NO20171470A1 (en)
UA (1) UA87109C2 (en)
ZA (1) ZA200509279B (en)

Families Citing this family (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US8217043B2 (en) * 2008-08-20 2012-07-10 Fibrogen, Inc. Compounds and methods for their use

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE60037813T2 (en) * 1999-06-04 2009-01-15 Dana-Farber Cancer Institute, Inc., Boston IDENTIFICATION OF SUBSTANCES THAT MODIFY TRANSCRIPTIONAL ANSWERS TO HYPOXIA

Also Published As

Publication number Publication date
UA87109C2 (en) 2009-06-25
CN1816327A (en) 2006-08-09
CN1816327B (en) 2010-09-08
ZA200509279B (en) 2007-11-28

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US11680047B2 (en) Enhanced erythropoiesis and iron metabolism
NO20171470A1 (en) Use of HIF alpha stabilizers to increase erythropoiesis.
RU2414214C2 (en) Application of stabilisers of hif- alpha for intensification of erythropoiesis

Legal Events

Date Code Title Description
FC2A Withdrawal, rejection or dismissal of laid open patent application