NO20140811A1

NO20140811A1 - Undervanns høyspentkoblingssammenstilling

Info

Publication number: NO20140811A1
Application number: NO20140811A
Authority: NO
Inventors: Johannes Arngrim Vassgård
Original assignee: Ingeniør Harald Benestad AS
Priority date: 2014-06-25
Filing date: 2014-06-25
Publication date: 2015-12-28
Also published as: GB201620759D0; US10181677B2; AU2019213366B2; AU2015280772A1; WO2015199550A3; AU2015280772B2; GB2541827A; GB202009681D0; BR112016030045A2; MX2016016307A; MX359269B; AU2019213368B2; MX2018011852A; AU2019213368A1; AU2019213366A1; WO2015199550A2; GB2582528A; US20170187143A1; NO337979B1

Abstract

Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) omfattende en første seksjon (100) med et første seksjonslegeme (104) til hvilket et sett av første konnektor(er) (111) er anordnet og en andre seksjon (200) med et andre seksjonslegeme (204) til hvilket et sett av andre konnektor(er) (211) er anordnet. Sammenstillingen (10) har videre en seksjonslegemebevegelsesanordning (103, 400, 9, 123) innrettet til å bevege et av seksjonslegemene (104, 204) mot og vekk fra det andre seksjonslegemet, mellom en frakoblet posisjon og en inngrepsposisjon. Videre har sammenstillingen (10) en konnektorbevegelsesanordning (105, 400). Også beskrevet er en fremgangsmåte og en havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling.

Description

Havbunns høyspennings koblingssammenstilling

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en havbunns høyspennings koblingssammenstilling som er egnet til å koble og frakoble høyspenningskonnektorer ved fjernstyring på havbunnen. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for kobling av slike konnektorer. Det er også beskrevet en ny høyspenning våtkoblingskonnektor.

Bakgrunn

Havbunns koblingssammenstillinger er kjent, som typisk omfatter to motstående koblingsplater eller forbindelsesplater som hver omfatter et sett av hannkonnektorer og hunnkonnektorer som blir brakt sammen når koblingsplatene blir beveget mot hverandre. For å tilveiebringe innbyrdes innretting mellom de to platene er det vanlig å anordne guidepinner som rager ut fra én koblingsplate og som vil entre en guidetrakt i den motstående platen. Et eksempel på en slik løsning er vist i internasjonal patentsøknadspublikasjon WO2008039887.

Patentsøknadspublikasjon GB2486900 viser en koblingsplate som har en støtte som tillater den å gli og således å bli innrettet langs to perpendikulære retninger. I tillegg omfatter støtten en pivot som tillater fronten av koblingsplaten å innrette sin vinkel i forhold til en motstående koblingsplate. En av koblingsplatene er forsynt med to guidepinner som er innrettet til å bli mottatt i motstående guidetrakter i den motstående koblingsplaten.

Patentpublikasjon US6017065 beskriver en konnektorsammenstilling som har et flertall hann- og hunnkonnektorer som er innrettet til bruk på havbunnen. Konnektoren kan typisk bli operert med et fjernstyrt fartøy (ROV). To motstående koblingsplater blir innrettet og så beveget mot hverandre for å oppnå kobling mellom hann- og hunnkonnektorene. En koblingsplate omfatter en guide-stolpe som entrer en guidehylse når de to koblingsplatene nærmer seg hverandre.

Ved å bruke i det minste to guidepinner og motstående guidetrakter, er man i stand til å innrette både den innbyrdes posisjonen og innbyrdes vinkel mellom to stikkplater. For å oppnå dette må imidlertid inngrepsbanen til guidepinnene i guidetraktene være tilstrekkelig stor. I noen tilfeller er det ikke ønskelig å ha en så stor inngrepsbane. Et eksempel på et slikt tilfelle kan være et tilfelle hvor man ønsker å redusere bevegelsen til ledningene som konnektorene er koblet til.

Oppfinnelsen

I samsvar med et første aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en havbunns høyspennings koblingssammenstilling som omfatter en første seksjon med et første seksjonslegeme, til hvilket et sett av første konnektor(er) er anordnet, og en andre seksjon som har et andre seksjonslegeme til hvilket et sett av andre konnektor(er) er anordnet. Havbunns koblingssammenstillingen omfatter ytterligere en seksjonslegemebevegelsesanordning som er innrettet til å bevege ett av seksjonslegemene mot og vekk fra det andre seksjonslegemet, mellom en frakoblet posisjon og en inngrepsposisjon. I samsvar med det første aspektet av den foreliggende oppfinnelsen omfatter havbunns koblingssammenstillingen ytterligere en konnektorbevegelsesanordning.

Seksjonslegemebevegelsesanordningen vil være innrettet til å bevege det første og andre seksjonslegemet innbyrdes mot eller fra hverandre (dog fortrinnsvis ved å bevege kun et av dem). Den kan omfatte en kombinasjon av et skyveverktøy (eng: stroke tool), et skyveverktøygrensesnitt og en guideanord-ning for guiding av bevegelsen av det relevante seksjonslegemet mot eller vekk fra det motstående seksjonslegemet. Som en fagmann på området vil forstå, finnes det imidlertid tilgjengelig et flertall løsninger for å bevege de første og andre seksjonslegemene mot eller vekk fra hverandre. Bevegelsen kan for eksempel tilveiebringes med hydrauliske aktuatorer (typisk hydrauliske stempler). Man kan også forestille seg å bruke elektriske aktuatorer. Seksjonslegemebevegelsesanordningen og konnektorbevegelsesanordningen er fordelaktig anordnet i den samme seksjonen (det vil si enten den første seksjonen eller den andre seksjonen). Man kan imidlertid også anordne seksjonslegemebevegelsen i en av de to seksjonene, mens konnektorbevegelsesanordningen er anordnet i den andre seksjonen. Konnektorbevegelsesanordningen kan operere uavhengig av seksjonslegemebevegelsesanordningen.

Når de første og andre seksjonslegemene er i deres inngrepsposisjon, er de

beveget mot hverandre og innrettet i forhold til hverandre. Denne innrettingen vil også innbyrdes innrette de første konnektorene og de andre konnektorene. Den frakoblete posisjonen er, derimot, deres posisjon når seksjonslegemene ikke er blitt beveget mot hverandre. I denne posisjonen vil de typisk være ikke-innrettet i forhold til hverandre. I de fleste utførelsesformer vil de faktisk være tilsiktet ikke-innrettet med hverandre i deres frakoblete posisjon, hvis hensikt vil fremgå fra den detaljerte beskrivelsen.

Konnektorbevegelsesanordningen er innrettet til å koble og frakoble motstående høyspennings våtkoblingskonnektorer. Følgelig, i en koblingsprosedyre vil de første og andre seksjonslegemene bli beveget innbyrdes mot hverandre med en første bevegelse, ved bruk av seksjonslegemebevegelsesanordningen. Så, med en andre bevegelse, vil konnektorbevegelsesanordningen tilveiebringe en kobling mellom konnektorene, typisk ved å tilveiebringe innbyrdes bevegelse av en hann- og hunkobling.

Et sett av konnektorer kan være kun én konnektor eller et flertall konnektorer. I noen utførelsesformer er det et flertall konnektorer i en seksjon og de er alle koblet til den samme konnektorbevegelsesanordningen, slik at de blir beveget samtidig. I andre utførelsesformer omfatter sammenstillingen i det minste to flertall konnektorer i en seksjon, for eksempel to grupper av tre høyspennings-konnektorer, hvorved hver gruppe er innrettet til å bli beveget uavhengig.

Den første seksjonen og den andre seksjonen kan absolutt være festet til en felles struktur, men kan imidlertid også være festet til to forskjellige, dog til-støtende anordnete strukturer.

Med betegnelsen høyspenning er det heri ment spenninger på 1 kV og over.

I typiske utførelsesformer av det første aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen, når i inngrepsposisjonen, er settet med første konnektor(er) og settet med andre konnektor(er) skiftbare mellom en frakoblet modus og en tilkoblet modus.

Følgelig er konnektorbevegelsesanordningen koblet til settet av første eller settet av andre konnektor(er), og er innrettet til å bevege settet mellom nevnte frakoblete modus og tilkoblete modus. Typisk, ved bevegelse av konnektorene fra en frakoblet til en tilkoblet modus, vil hannkonnektorer bli innført i hunnkonnektorer ved hjelp av konnektorbevegelsesanordningen.

Fordelaktig kan det første seksjonslegemet omfatte en første innrettingsplate og det andre seksjonslegemet kan omfatte en motstående anordnet andre innrettingsplate. En av innrettingsplatene omfatter en guidepinne og den andre omfatter en motstående guidetrakt. At innrettingsplatene er motstående anordnet betyr at de vender mot hverandre.

I en foretrukket utførelsesform som omfatter innrettingsplatene introdusert ovenfor, fremviser guidepinnen og/eller guidetrakten en konet flate. Videre, guidepinnen har en hodedel ved sin fremre ende og en stammedel mellom hodedelen og sin base, hvorved hodedelen fremviser en større diameter enn stammedelen. Som vil forstås av den detaljerte beskrivelsen nedenfor, tilveiebringer en slik løsning muligheten foren vinkel mellom guidetrakten og guidepinnen.

Hodedelen kan ha en konveks form ved sin ytre diameter.

I en annen utførelsesform som involverer kombinasjonen av en guidetrakt og

guidepinne, omfatter guidetrakten en radialt innoverragende krage, forbi hvilken en sylindrisk del av guidepinnen er innrettet å bevege seg ved innføring i guidetrakten. Dette vil også tilveiebringe vinkelfriheten mellom guidetrakten og guidepinnen.

Den første innrettingsplaten kan fordelaktig omfatte to første anstøtsflater og den andre innrettingsplaten to andre anstøtsflater. De første og andre anstøts-flatene er så innrettet til å støte an mot hverandre i en posisjon av innrettingsplatene hvor guidepinnen er fullstendig innført i guidetrakten.

Betegnelsen fullstendig innført skal her bety at guidepinnen er innført helt til den stanser (det vil si ikke nødvendigvis til hele guidepinnen er innført).

I noen utførelsesformer er settet med første konnektor(er) eller settet med andre konnektor(er) festet til en reaksjonsplate. Reaksjonsplaten er funksjonelt koblet til nevnte konnektorbevegelsesanordning og er bevegelig støttet i det første eller andre seksjonslegemet.

Følgelig er reaksjonsplaten bevegelig i forhold til seksjonslegemet i hvilket den er støttet. Dette betyr at sammenstillingen har et seksjonslegeme som er bevegelig, og også en reaksjonsplate som er bevegelig i forhold til seksjonslegemet. Som en fagmann på området vil forstå, reaksjonsplaten kan ha en annen form enn en plateform.

Settet av første eller settet av andre konnektor(er) kan være koblet til ledninger som strekker seg ut fra koblingssammenstillingen, via et sett av penetratorer og en kabelstøttesammenstilling. Ledningene kan da være bibeholdt i kabelstøtte-sammenstillingen og kabelstøttesammenstillingen vil være støttet i det første eller andre seksjonslegemet med en glidende støtteanordning.

Reaksjonsplaten kan koble til kabelstøttesammenstillingen med et koblingsorgan som kobler til kabelstøttesammenstillingen med en fleksibel kobling.

Den fleksible koblingen er fortrinnsvis i stand til å overføre trykk- eller strekk-krefter mellom reaksjonsplaten og kabelstøttesammenstillingen, men ikke bøyekrefter. På denne måten blir det sikret at konnektorene og reaksjonsplaten ikke blir belastet med krefter på tvers av deres langsgående utstrekning. Spesielt vil konnektorene hovedsakelig kun bli belastet med krefter fra reaksjonsplaten og mulige motkrefter fra de motstående konnektorene som de går sammen med.

I noen utførelsesformer har den første eller andre seksjonen, hvilken enn som omfatter seksjonslegemebevegelsesanordningen, en seksjonslegemeguide anordning som er innrettet til å guide det første eller andre seksjonslegemet langs en første bevegelsesbane mellom den frakoblete posisjonen og inngrepsposisjonen. Den første bevegelsesbanen har to bevegelsesbaneseksjoner, hvorved bevegelsesbaneseksjonen som er nærmest eller som omfatter den frakoblete posisjonen fremviser mindre bevegelsesfrihet i tversgående retninger, enn bevegelsesbaneseksjonen som er nærmest eller som omfatter inngrepsposisjonen. Tversgående retninger betyr retninger som er på tvers av den første bevegelsesbanen.

Følgelig, ved starten av bevegelsen av seksjonslegemet, slik som det første seksjonslegemet, fra den frakoblete posisjonen mot den tilkoblete posisjonen, vil bevegelsen være temmelig rett mot det motstående anordnete seksjonslegemet. Etter en distanse langs bevegelsesbanen tilveiebringer imidlertid seksjonslegemeguidinganordningen økt bevegelsesfrihet for bevegelse på kryss / på tvers av bevegelsesretningen mot inngrepsposisjonen. Formålet med dette er å tillate seksjonslegemet som blir beveget å bli innrettet med det motstående seksjonslegemet når de nærmer seg hverandre. Ved starten av bevegelsesbanen blir det imidlertid sikret at guideanordningen (for eksempel guidetrakt og guidepinne) som vil bidra til nevnte innretting, vil møte hverandre innenfor deres innfangningsområde. Disse trekkene vil bli beskrevet i nærmere detalj i beskrivelsen av utførelsesformen senere.

Seksjonslegemeguideanordningen omfatter fordelaktig et guidespor i en plate som er del av seksjonslegemet og et guideorgan som er fast. Guideorganet har en guidedel som strekker seg gjennom guidesporet og en endeflens som begrenser vandringen i nevnte tversgående retninger. Et frihetsbegrensningselement er festet til platen som har guidesporet og er posisjonert mellom platen og endeflensen, langs bevegelsesbaneseksjonen som er nærmest eller som omfatter den frakoblete posisjonen.

I denne sammenhengen er guideorganet en fast anordning som ikke beveger seg. Den kan for eksempel være festet til en stor havbunnsmodul eller annen havbunnsstruktur.

Så lenge frihetsbegrensningselementet er anordnet mellom platen og endeflensen, er mindre bevegelse mulig i de tversgående retningene. Dog, når frihetsbegrensningselementet er blitt beveget ut av denne posisjonen, sammen med bevegelsen av seksjonslegemet, blir bevegelsesfriheten i de tversgående retningene økt. Frihetsbegrensningselementet kan fortrinnsvis være formet som en plate eller en list.

I samsvar med et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en havbunns høyspenningssammenstilling omfattende en første seksjon som har et første seksjonslegeme til hvilket et sett av første konnektorer) er anordnet og en andre seksjon med et andre seksjonslegeme til hvilket et sett av andre konnektor(er) er anordnet. Havbunns koblingssammenstillingen omfatter ytterligere en seksjonslegemebevegelsesanordning som er innrettet til å bevege et av seksjonslegemene mot eller vekk fra det andre seksjonslegemet, mellom en frakoblet posisjon og en inngrepsposisjon. Det første seksjonslegemet har en første innrettingsplate og det andre seksjonslegemet har en motsatt anordnet andre innrettingsplate. En av innrettingsplatene omfatter en guidepinne og den andre omfatter en motvendt guidetrakt. I samsvar med det andre aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen, omfatter den første innrettingsplaten to første anstøtsflater og den andre innrettingsplaten omfatter to andre anstøtsflater. De første og andre anstøtsflatene er innrettet til å støte mot hverandre i en posisjon av innrettingsplatene hvor guidepinnen er fullstendig innført i guidetrakten.

I en utførelsesform av det andre aspektet ved oppfinnelsen, fremviser guidepinnen og/eller guidetrakten en konet flate. Videre, guidepinnen omfatter en hodedel ved sin frontende og en stammedel mellom hodedelen og sin base. Hodedelen fremviser en større diameter enn stammedelen.

Hodedelen har fortrinnsvis en konveks form ved sin ytre diameter.

I en alternativ utførelsesform av det andre aspektet ved oppfinnelsen, fremviser guidepinnen og/eller guidetrakten en konet flate og guidetrakten har en radialt innoverragende krage, forbi hvilken en sylindrisk del av guidepinnen er innrettet til å vandre ved innføring i guidetrakten.

I utførelsesformer av det andre aspektet ved oppfinnelsen har den første eller andre seksjonen, hvilken enn omfatter seksjonslegemebevegelsesanordningen, en seksjonslegemeguideanordning som er innrettet til å guide det første eller andre seksjonslegemet langs en første bevegelsesbane mellom den frakoblete posisjonen og inngrepsposisjonen. Den første bevegelsesbanen omfatter to bevegelsesbaneseksjonen Bevegelsesbaneseksjonen som er nærmest eller som omfatter den frakoblete posisjonen, fremviser mindre bevegelsesfrihet i tversgående retninger som er på tvers av den første bevegelsesbanen, enn bevegelsesbanedelen som er nærmest eller som omfatter inngrepsposisjonen.

Videre, seksjonslegemeguideanordningen kan i slike utførelsesformer omfatte

et guidespor i en plate som er del av seksjonslegemet og et guideorgan som er festet. Guideorganet kan omfatte en guidedel som strekker seg gjennom guidesporet og en endeflens som begrenser nevnte tversgående retninger. Et frihetsbegrensningselement er så festet til platen som har guidesporet og er posisjonert mellom platen og endeflensen langs bevegelsesbanedelen som er nærmest eller som omfatter den frakoblete posisjonen.

I samsvar med et tredje aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte ved kobling av et sett av første konnektorer med et sett av andre konnektor(er) til en havbunns koblingssammenstilling, der konnektorene er høyspenning våtkoblingskonnektorer. Settet av første konnektor(er) er i tilknytning med en første innrettingsplate og settet av andre konnektorer er i tilknytning med en andre innrettingsplate. En av den første og andre innrettingsplaten har en guidepinne og den andre en guidetrakt som er innrettet til å gå i inngrep ved en innbyrdes bevegelse av innrettingsplatene mot hverandre. Fremgangsmåten omfatter de følgende trinn: a) med en første bevegelse, å bevege innrettingsplatene, sammen med de tilknyttete konnektorene, innbyrdes mot hverandre, og slik å engasjere guidepinnen og guidetrakten, og slik å anordne innrettingsplatene i en

innbyrdes innrettet posisjon;

I samsvar med det tredje aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen, omfatter fremgangsmåten ytterligere det følgende trinn: b) med en andre bevegelse, å bevege settet av første konnektor(er) og settet av andre konnektor(er) inn i en tilkoblet modus, mens innrettingsplatene

forblir i nevnte innrettete og ikke-bevegende posisjon.

Følgelig, selv om settet av første eller andre konnektorer er i tilknytning med den første innrettingsplaten, kan de første eller andre konnektorene bli beveget i deres aksiale retning, det vil si i beveget i forhold til den første innrettingsplaten, mot og vekk fra deres motstående konnektorer. De første konnektorene kan typisk være hannkonnektorer som blir beveget inn i hunnkonnektorer som blir støttet i den andre innrettingsplaten.

I en utførelsesform av det tredje aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen, omfatter fremgangsmåten videre de følgende trinn, mens innrettingsplatene forblir i nevnte innrettete og ikke-bevegende posisjon: c) å bevege nevnte sett av første konnektor(er) og settet av andre konnektorer) ut av den tilkoblete modusen og inn i en frakoblet modus; og d) med en annen andre bevegelse, å bevege et tilleggssett av første konnektorer) og et tilleggssett av andre konnektor(er) inn i en tilkoblet modus.

Denne utførelsesformen vil typisk omfatte to motstående innrettingsplater som begge har et sett av første og andre konnektorer som blir betjent med en konnektorbevegelsesanordning, og et tilleggssett av første konnektorer og et tilleggssett av andre konnektorer som kan bli beveget med konnektorbevegelsesanordningen (slik som et skyveverktøy) eller med en tilleggskonnek-torbevegelsesanordning. En typisk utførelsesform ville være å ha to elektriske høyspennings trefase-koblinger uavhengig betjenbare, for slik å være i stand til å rute elektrisk kraft til forskjellige forbrukere.

I samsvar med et fjerde aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en havbunns høyspenning - som betyr spenninger på 1 kV og over - våtkoblingskonnektorsammenstilling, omfattende en hannkonnektor som har et hannkonnektorhovedlegeme og en hunnkonnektor som har et hunnkonnektorhovedlegeme. Hann- og hunnkonnektorene er innrettet til å bli ført sammen inn i en inngrepsposisjon og å bli separert ut til en frakoblet posisjon. I inngrepsposisjonen er hannkonnektoren innrettet med hunnkonnektoren og hannkonnektorhovedlegemet og hunnkonnektorlegemet forblir i en konstant innbyrdes posisjon. I samsvar med det fjerde aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen, når i nevnte inngrepsposisjon, er en kontaktpinne til hannkonnektoren innrettet til å bevege seg mellom en koblet posisjon, i hvilken den er innført inn i en kontaktboring til hunnkonnektoren, og en frakoblet posisjon, i hvilken den er trukket inn i hannkonnektoren.

I en utførelsesform av det fjerde aspektet ved den foreliggende oppfinnelsen, omfatter kontaktpinnen en elektrisk ledende kontaktflate som vender i en radial retning i forhold til den aksiale retningen til kontaktpinnen. Kontaktflaten er i elektrisk kontakt med en radial indre flate til en boringsleder som utgjør en del av nevnte kontaktboring når kontaktpinnen er i den tilkoblete posisjonen. Videre omfatter kontaktpinnen et hannisolasjonshode ved sin fremre ende, hvilket hannisolasjonshode utgjør en radial isolasjonsflate langs en avstand mellom kontaktflaten og fronten til kontaktpinnen.

I en slik utførelsesform kan hunnkonnektoren omfatte et hunnisolasjonshode anordnet i kontaktboringen. Hunnisolasjonshodet støter mot hannisolasjonshodet både i den tilkoblete posisjonen og i den frakoblete posisjonen.

I den frakoblete posisjonen er kontaktflaten fortrinnsvis avgrenset og beskyttet radialt inne i en isolerende beskyttelseshylse og aksialt av nevnte hannisolasjonshode og en isolasjonshylse. Isolasjonshylsen er del av kontaktpinnen. Videre, flaten til boringslederen som er innrettet til å kontakte kontaktflaten i den tilkoblete posisjonen, er fordelaktig avgrenset og beskyttet radialt av en hylsedel.

Med betegnelsen beskyttet er det ment at kontaktflaten er beskyttet fra miljø-skader, slik som fra inntrengning av sjøvann. Dette trekket tilveiebringer mulig heten for å senke konnektorene inn i sjøvann uten behov for å feste beskyttende deksler på dem. Følgelig, ved installasjon av konnektorene, vil opera-tøren ikke behøve tiden eller plassen for å fjerne dekslene før koblingen kan bli etablert (det vil si bevege inn i tilkoblet modus).

Videre, når i inngrepsposisjonen og den frakoblete posisjonen, kan en aksialt

vendende hannkonnektorfrontflate omgi en frontflate til kontaktpinnen, mens en motsatt aksialt vendende hunnkonnektorfrontflate omgir en tilsvarende frontflate til et hunnisolasjonshode. Hannkonnektorfrontflaten støter da mot hunnkonnektorfrontflaten og frontflaten til kontaktpinnen støter mot frontflaten til hunnisolasjonshodet. En respektiv tetning omgir og tetter mot radialt vendte flater til hannisolasjonshodet og hunnisolasjonshodet.

I det minste et av hannkonnektorhovedlegemet og hunnkonnektorhovedlegemet kan ha en aksialt ragende del med en sylindrisk ytre flate som er anordnet inne i og med en radial avstand fra en sylindrisk indre flate til en aksialt ragende del av etfestelegeme. Et fleksibelt legeme kan så være anordnet mellom de sylindriske ytre og indre flatene.

Et slikt fleksibelt legeme vil tilveiebringe innbyrdes føyelighet mellom hann- og hunnkonnektoren.

Det fleksible legemet kan hovedsakelig fremvise en sylinderform. I én utførel-sesform er det fleksible legemet laget av et korrugert sjiktmateriale. Materialet kan for eksempel være gummi eller plast, dog stivere materialer er også mulig, særlig ved bruk av et korrugert design.

Hannkonnektoren og/eller hunnkonnektoren kan fortrinnsvis omfatte et første væskekammer og et andre væskekammer, mellom hvilke en væskekommunika-sjon eksisterer. Det andre væskekammeret er innrettet til å motta en beskyttende væske fra det første væskekammeret ved bevegelse av kontaktpinnen fra den frakoblete posisjonen til den tilkoblete posisjonen.

Den beskyttende væsken er en væske som er egnet for beskyttelse av de interne flatene til konnektoren, samt for elektrisk isolasjon. Følgelig kan en egnet væske være olje. Strømmen av beskyttende væske fra det første væskekammeret til det andre væskekammeret resulterer fra fortrengning av væsken i det første kammeret ved bevegelse av kontaktpinnen. Motsatt, når kontaktpinnen blir trukket tilbake inn i sin frakoblete posisjon, strømmer beskyttende væske fra det andre væskekammeret, tilbake til det første væskekammeret.

Et ringformet stempel kan fordelaktig utgjøre en bevegelig avgrensning av det andre væskekammeret og kan være anordnet mellom et tredje væskekammer og det andre væskekammeret. Det tredje væskekammeret er i væskekom-munikasjon med utsiden av hann- og/eller hunnkonnektoren.

Det tredje væskekammeret kan i noen utførelsesformer kommunisere direkte med det omgivende sjøvannet, eventuelt gjennom en siv eller annen filtrerings-anordning. I andre utførelsesformer, kan man imidlertid også forestille seg en væskekompensasjonsbeholder, slik som en metallbelg, anordnet utenfor konnektoren og med hvilken det tredje væskekammeret kommuniserer.

Et bevegelig og fjærbelastet stempel kan utgjøre et skille mellom det tredje væskekammeret og den beskyttende væsken. En forspenningsfjær kan da bli forspent til å utøve en forspenningskraft på det fjærbelastete stemplet.

Eksempel på utførelsesform

Idet oppfinnelsen er blitt beskrevet i generelle ord over, vil et mer detaljert og ikke-begrensende eksempel på utførelsesform bli presentert i det følgende, med henvisning til tegningene, i hvilke

Fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av to store havbunnsmoduler som er koblet sammen med en havbunns koblingssammenstilling i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen; Fig. 2 er et perspektivriss av en havbunns koblingssammenstilling i samsvar med oppfinnelsen, i en situasjon før oppstart av en tilkoblingsprosess; Fig. 3 er et perspektivriss i samsvar med Fig. 2, som illustrerer situasjonen etter et første trinn eller første bevegelse av tilkoblingsprosessen; Fig. 4 er et annet perspektivriss i samsvar med Fig. 2, dog med noen deler fjernet for illustrasjonsformål; Fig. 5 er et forstørret perspektivriss av havbunns koblingssammenstillingen i samsvar med oppfinnelsen, før oppstart av tilkoblingsprosessen; Fig. 6 er et tverrsnitts sideriss av en del av havbunns koblingssammenstilling en, under et første trinn av tilkoblingsprosessen; Fig. 7 er et tverrsnitts sideriss tilsvarende Fig. 6, dog illustrerende sammenstil lingen noe senere i tilkoblingsprosessen; Fig. 8 er et forstørret perspektivriss av to innrettingsplater før de blir innrettet; Fig. 9 er et forstørret perspektivriss tilsvarende Fig. 8, dog med en del av en innrettingsplate skåret vekk; Fig. 10 er et toppriss av innrettingsplatene i Fig. 8 og Fig. 9, med noen deler fjernet for illustrasjonsformål; Fig. 11 a til Fig. 11f er prinsipp-tverrsnittsriss gjennom en guidepinne og guidetrakt til to innrettingsplater, og viser trinn fra en initial ikke-innrettet posisjon til en endelig innrettet posisjon; Fig. 11g er et prinsipp-tverrsnitts sideriss av en alternativ utførelsesform av en guidepinne og en guidetrakt; Fig. 12a til Fig. 12f er sideriss av situasjoner til et første seksjonslegeme og en motstående innrettingsplate, tilsvarende posisjonene vist i Fig. 11a til Fig. 11f, henholdsvis; Fig. 13 er et toppriss av et første seksjonslegeme og en motsatt anordnet inn rettingsplate, og illustrerer bevegelse av det første seksjonslegemet; Fig. 14 er en forstørret del av topprisset i Fig. 13, og viser en bevegelse- guidingsanordning til det første seksjonslegemet; Fig. 15 er et forstørret perspektivriss som viser en hunnkonnektor med et tverrsnittsriss; Fig. 16 er et tverrsnitts sideriss som illustrerer den samme situasjonen som i Fig. 15; Fig. 17 er prinsipielt et forstørret riss av Fig. 16, men som viser en alternativ utførelsesform av frontdelen til en konnektor; Fig. 18 er et forstørret perspektiv tverrsnittsriss som illustrerer grensesnittet mellom en hann- og en hunnkonnektor etter et første og før et andre trinn av tilkoblingsprosessen; Fig. 19 er et perspektivriss av havbunnskoblingssammenstillingen i samsvar med oppfinnelsen etter det første trinnet av tilkoblingsprosessen, med noen deler fjernet for illustrasjonsformål; Fig. 20 er et sideriss av havbunnskoblingssammenstillingen i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 21 er et toppriss av havbunnskoblingssammenstillingen vist i Fig. 20; Fig. 22 er et toppriss av det meste av en første seksjon og noe av en andre seksjon til koblingssammenstillingen, etter det første og før det andre trinnet til tilkoblingsprosessen; Fig. 23 er et toppriss tilsvarende Fig. 22, dog etter det andre trinnet til tilkob lingsprosessen; Fig. 24 er et perspektivriss av deler vist i Fig. 22, med noen deler fjernet for illustrasjonsformål; Fig. 25 er et perspektivriss av noen sammenkoblete komponenter til den første seksjonen av sammenstillingen; Fig. 26 er et annet perspektivriss av komponentene vist i Fig. 25, dog fra en annen vinkel; Fig. 26a er et prinsippriss av en fleksibel kobling mellom en koblingsplate og en nedre støtteplate; Fig. 27 er et forstørret perspektivriss av to innrettete innrettingsplater og tilknyttete konnektorer, med en guidetrakt vist i et tverrsnittsriss; Fig. 28 er et forstørret perspektivriss som tilsvarer Fig. 27, dog med to innret tingsplater vist i et tverrsnittsriss; Fig. 29 er et perspektiv tverrsnittsriss gjennom en hann- og en hunnkonnektor i en tilkoblet tilstand; Fig. 30 er et riss tilsvarende Fig. 29, dog i en ikke-koblet tilstand;

Fig. 31 er et perspektiv tverrsnittsriss av hunnkonnektoren i Fig. 30; og

Fig. 32 er et perspektivriss av en alternativ utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, hvorved penetratorene fremviser en 90-graders bøy. Fig. 1 illustrerer skjematisk to store moduler, nemlig en første modul 1 og en andre modul 2, anordnet på havbunnen 5. Modulene 1, 2 kan for eksempel være deler av et havbunns kompresjonsanlegg som er innrettet til å forsterke trykket i hydrokarboner produsert i en havbunnsbrønn. En slik modul kan for eksempel ha dimensjonene 8x12x17 meter (bredde x høyde x dybde). På grunn av deres betydelige størrelse, må de bli installert separat på havbunnen. Etter installasjon blir kommunikasjon etablert mellom dem, slik som med høyspenning og/eller lavspenningsledninger, og styringsledninger. En tre-fase høyspenningsledning 7 er skjematisk angitt med den stiplete linjen. Fig. 2 illustrerer en utførelsesform av en havbunns koblingssammenstilling 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Den omfatter en første seksjon 100 og en andre seksjon 200.1 Fig. 2 er havbunns koblingssammenstillingen 10 vist i en ikke-tilkoblet modus.

I dette eksemplet på utførelsesform er den første seksjonen 100 anordnet til en første støttestruktur i form av den første modulen 1, illustrert i Fig. 1, mens den andre seksjonen 200 er anordnet til en andre støttestruktur, her i form av den andre modulen 2. I Fig. 2 er den første og andre modulen 1, 2 angitt kun med bjelker som er faste deler av de respektive modulene 1, 2.

Ut fra bakre deler av den første seksjonen 100 og andre seksjonen 200 strekker bøyningsbegrensere 101, 201 seg, inne i hvilke et flertall ledninger 107 (ikke angitt i Fig. 2) er anordnet. Disse ledningene kan for eksempel være elektriske høyspenningsledninger som utgjør en del av en trefase elektrisk kraftoverføring. Fig. 3 er et riss tilsvarende Fig. 2, som imidlertid også viser et skyveverktøy 400 landet på den første og andre seksjonen 100, 200. Den første og andre seksjonen 100, 200 har hver et første seksjonslegeme 104 og et andre seksjonslegeme 204, henholdsvis. Skyveverktøyet 400 er i inngrep med skyveverktøy-grensesnitt 103, 203 som er festet til det første og andre seksjonslegemet 104, 204, henholdsvis, og trekker dem mot hverandre. Dette vil bli beskrevet i ytterligere detalj nedenfor. Som man vil forstå fra sammenligning av Fig. 2 og Fig. 3, har den første seksjonen 100 beveget seg i forhold til den første modulen 1, mens den andre seksjonen 200 ikke har beveget seg i forhold til den andre modulen 2.

I denne utførelsesformen utgjør skyveverktøyet 400, sammen med skyveverk-tøygrenssnittene 103, 203, en del av en seksjonslegemebevegelsesanordning, som er innrettet for å bevege et av seksjonslegemene 104, 204 (det første seksjonslegemet 104 i denne utførelsesformen) mot og vekk fra det motstående seksjonslegemet. Man kan også forestille seg andre løsninger for å bevege, som kan erstatte skyveverktøyet 400. Dette kan for eksempel være et hydraulisk stempel eller elektrisk motor, som kan være permanent eller midlertidig installert.

Fig. 4 illustrerer den første seksjonen 100 og den andre seksjonen 200 med et topp-panel fjernet for illustrasjonsformål. Hver seksjon 100, 200 er koblet til tre ledninger 107, 207 som strekker seg gjennom bøyningsbegrenserne 101, 201 og kabelstøtterør 95, 295. I denne utførelsesformen er ledningene elektriske høyspenningsledninger 107, 207, og konnektorene er følgelig elektriske konnektorer (som vil bli beskrevet senere).

I denne utførelsesformen ender hver av høyspenningsledningene 107 som er tilknyttet den første seksjonen 100 i en penetrator 109 og en hannkonnektor 111. På lignende måte ender ledningene 207 til den andre seksjonen i en penetrator 209 og en hunnkonnektor 211.

Også vist i Fig. 4 er en første innrettingsplate 113 til den første seksjonen 100 og en andre innrettingsplate 213 til den andre seksjonen 200. Den første og andre innrettingsplaten 113, 213 er innrettet til å støte mot hverandre som vist i

Fig. 3, når skyveverktøyet 400 trekker dem mot hverandre.

For å illustrere hvordan den første og andre innrettingsplaten 113, 213 blir innrettet i forhold til hverandre, henvises det først til Fig. 5. I dette forstørrete perspektivrisset vil man erkjenne hvordan en guidepinne 115 som strekker seg ut fra den første innrettingsplaten 113 er innrettet til å entre en motstående anordnet guidetrakt 215 til den andre innrettingsplaten 213. Dette vil skje når skyveverktøyet 400 trekker innrettingsplatene 113, 213 mot hverandre. Ettersom enden til guidepinnen 115 haren konet flate 116 (Fig. 11a), kan de to innrettingsplatene 113, 213 være feilinnrettet i noen grad i den radiale retningen før de skyves sammen. Forutsatt at den spisse enden til guidepinnen 115 entrer guidetrakten 215, vil innrettingsplatene 113, 213 bli radialt innrettet. Som kan erkjennes fra Fig. 4, er det anordnet en guidepinne 115 og en guidetrakt 215 på hver motstående endedel av den første og andre innrettingsplaten 113, 213, henholdsvis.

Tverrsnittsrissene i Fig. 6 og Fig. 7 illustrerer prosessen ved innføring av guidepinnen 115 inn i guidetrakten 215. I Fig. 6 har endepunktet til guidepinnen 115 så vidt entret guidetrakten 215. Guidepinnen 115 er illustrert i en senterposisjon i guidetrakten 215. Dog, fagmannen vil erkjenne at en radial feilinnretting utenfor denne posisjonen vil bli innrettet når guidepinnen 115 blir beveget ytterligere inn i guidetrakten 215, idet den konete flaten til guidepinnen 115 vil gli langs åpningen til guidetrakten 215. I Fig. 7 er guidepinnen 115 vist ytterligere innført.

Fig. 6 og Fig. 7 illustrerer hvordan det første seksjonslegemet 104 er bevegelig i forhold til den første modulen 1 i en hovedsakelig lineær retning. To guidespor 123 er anordnet ved to motstående sider av det første seksjonslegemet 104. Inn i hvert guidespor 123 er det innført et modulguideorgan 9. Modulguideorganet 9 er festet til den første modulen 1. Følgelig er modulguideorganene 9 og guidesporene 123 del av det mekaniske grensesnittet mellom den første seksjonen 100 og den første modulen 1. Sammenligning av Fig. 2 og Fig. 3 viser hvordan det første seksjonslegemet 104 beveger seg hovedsakelig lineært i forhold til den første modulen 1.

I situasjonen illustrert i Fig. 6 har guidepinnen 115 så vidt entret guidetrakten 215. Det første seksjonslegemet 104 hviler på eller blir støttet av to modulguideorganer 9 i hvert av de to guidesporene 123 (kun ett guideorgan 9 er vist i Fig. 6, mens to er vist i Fig. 3). I situasjonen illustrert i Fig. 7 har guidepinnen 115 beveget seg ytterligere inn i guidetrakten 215. I denne posisjonen er det viste modulguideorganet 9 anbrakt over en guidesporfordypning 125. Langs guidesporfordypningen 125 fremviser guidesporet 123 en bredere (høyere) dimen- sjon enn langs resten av guidesporet 123. Idet den første og andre innrettingsplaten 113, 213 er i ferd med å bli innrettet, idet et par av anstøtsflater 117,217 (jf. Fig. 5 og beskrivelsen som henviser til Fig. 11 e til Fig. 11f) støter an mot hverandre, tilveiebringer guidesporfordypningen 125 fri vertikal bevegelse av det første seksjonslegemet 104 i forhold til den første modulen 1. Med andre ord, når guidepinnen 115 er i ferd med å nærme seg og entre guidetrakten 215, er modulguideorganet 9 anordnet i en smal del av guidesporet 123. Dette sikrer at guidepinnen 115 entrer innenfor innfangningsområdet til og blir innført inn i guidetrakten 215. Når guidepinnen 115 har entret guidetrakten 215, sikrer imidlertid guidesporfordypningen 125 at guidesporet 123 ikke hindrer riktig innretting idet bevegelsen fortsetter.

Ettersom det første seksjonslegemet 104 hviler på modulguideorganene 9, må man sikre at det første seksjonslegemet 104 nærmer seg det andre seksjonslegemet 204 ved en lavere posisjon enn det andre seksjonslegemet 204. På grunn av den viste utførelsesformen for guiding av det første seksjonslegemet 104 på modulguideorganene 9, er det første seksjonslegemet 104 ikke i stand til å bevege seg ytterligere ned, dersom det skulle være nødvendig for innretting med det andre seksjonslegemet 204. Tvert imot er det første seksjonslegemet 104 i denne utførelsesformen kun i stand til å bevege seg oppover, og således forlate sin hvileposisjon på modulguideorganene 9. Når den første og andre anstøtsflatene 117, 217 støter an mot hverandre og den første og andre innrettingsplaten 113, 213 blir innrettet med hverandre, vil det første seksjonslegemet 104 bli løftet av sin hvileposisjon på modulguideorganene 9.

Som det fremgår fra for eksempel Fig. 2 og Fig. 3, er to modulguideorganer 9 anordnet på hver side av det første seksjonslegemet 104. Følgelig, i denne utførelsesformen omfatter det første seksjonslegemet 104 fire guidespor 123, av hvilke to er anordnet på hver motsatte side.

Denne innføringsprosessen vil bli forklart i nærmere detalj senere, med henvisning til Fig. 11a til Fig. 11f.

Fig. 8 og Fig. 9 illustrerer posisjonen før guidepinnen 115 har entret guidetrakten 215 med tverrsnittsriss. Fig. 10 er et toppriss som illustrerer den samme situasjonen som i Fig. 8 og Fig. 9. Fig. 10 viser at en betydelig avstand eksisterer mellom de to guidepinnene 115 og mellom de to guidetraktene 215, henholdsvis. For illustrasjonsformål er hannkonnektorene 111 og hunnkonnektorene 211 ikke vist i Fig. 10.

Det henvises nå til Fig. 11a til Fig. 11f, idet innføringen av guidepinnen 115 i guidetrakten 215 vil bli forklart. Den resulterende innrettingen mellom de motstående innrettingsplatene 113, 214 vil bli særlig diskutert.

Fig. 11a viser den første innrettingsplaten 113 ved en avstand fra den andre innrettingsplaten 213. Den første innrettingsplaten 113 er i ferd med å bli beveget mot den andre innrettingsplaten 213 slik at guidepinnene 115 vil entre de motstående guidetraktene 215 i de andre innrettingsplatene 213. Som det fremgår av Fig. 11a, er guidepinnen 115 anordnet med noe vertikal feilinnretting i forhold til guidetrakten 215. Som det vil fremkomme nedenfor er denne vertikale feilinnrettingen gjort med hensikt. Det er imidlertid vesentlig at den vertikale feilinnrettingen ikke er så stor at guidepinnen 115 ikke vil entre guidetrakten 215. Det vil si, guidepinnen 115 må være innenfor innfangningsområdet til guidetrakten 215.

Videre til Fig. 11b, den første innrettingsplaten 113 har beveget seg en avstand mot den andre innrettingsplaten 213, og tuppen av guidepinnen 115 har så vidt entret guidetrakten 215. Guidepinnen 115 fremviser en konet flate 116 ved sin fremre ende som, ved ytterligere bevegelse inn i guidetrakten 215, vil støte an moten endedel av guidetrakten 215 (som vist i Fig. 11c). Som det fremgår av Fig. 11b, dersom den første innrettingsplaten 113 var enda mer vertikalt feilinnrettet i forhold til den andre innrettingsplaten 213 (det vil si enda lavere enn i den viste utførelsesformen), kunne den allikevel vært innenfor innfangningsområdet.

I situasjonen vist i Fig. 11c har den konete flaten 116 til guidepinnen 115 entret inn i anstøt med en endedel til guidetrakten 215. Den fortsatte sideveis bevegelsen av guidepinnen 115 inn i guidetrakten 215 vil nå resultere i et løft av guidepinnen 115 og følgelig også den første innrettingsplaten 113, som vist i Fig. II d. Dette løftet resulterer videre i en dreiebevegelse av den første innrettingsplaten 113 og det første seksjonslegemet 104 til hvilket den første innrettingsplaten 113 er festet (jf. foreksempel Fig. 4). Den resulterende feilinnrettings-vinkelen vist i Fig. 11d er overdrevet for illustrasjonsformål.

Guidepinnen 115 fremviser en hodedel 115a og en stammedel 115b, hvorved hodedelen 115a er anordnet mellom fronttuppen til guidepinnen 115 og stammedelen 115b. Den ytre diameteren til hodedelen 115a er større enn diameteren til stammedelen 115b og har en kurvet eller konveks form. Dette trekket gjør guidepinnen 115 i stand til å dreie i forhold til guidetrakten 215, selv om guidepinnen 115 er innført i guidetrakten 215. Som det fremgår av Fig. 11 d (og Fig. 11e), posisjonen til hodedelen 115a inne i guidetrakten 215 vil forbli konstant selv om den rotasjonsmessige vinkelen mellom guidepinnen 115 og guidetrakten 215 forandrer seg.

Som vil forstås av fagmannen på området, med en kjent type guidepinne og guidetrakt, hvor en sylindrisk guidepinne passer tettsittende inne i guidetrakten langs en betraktelig aksial avstand, vil en slik feilinnretting ikke være mulig uten at guidepinnen setter seg fast eller klemmes i guidetrakten.

I Fig. 11 e har guidepinnen 115 blitt beveget ytterligere inn i guidetrakten 215, og har den samme vinkelen i forhold til guidetrakten 215 som i Fig. 11d. Dog, i posisjonen vist i Fig. 11e, har en første anstøtsplate 117 til den første innrettingsplaten beveget seg inn til anstøt mot en andre anstøtsplate 217 på den andre innrettingsplaten 213. Som et resultat vil den fortsatte bevegelsen av den første innrettingsplaten 113 mot den andre innrettingsplaten 213 gjør at den innbyrdes vinkelen mellom dem blir innrettet, som vist i Fig. 11f. I Fig. 11f har paret av første og andre anstøtsflater 117, 217 under guidepinnen 115, så vel som paret av første og andre anstøtsflater 117, 217 over guidepinnen 115, blitt beveget inn i anstøt mot hverandre. I denne posisjonen (Fig. 11 f) er den første og andre innrettingsplaten 113, 213 fullstendig innrettet: i) Ettersom det er to par guidepinne og guidetrakt 115, 215 i inngrep med hverandre, med en betydelig avstand mellom dem, er innrettingsplatene 113, 213 innrettet med hensyn på en vinkel om en akse parallell med retningen til guidepinnene 115 Of- Fig. 10);

ii) Ettersom den største diameteren til guidepinnene 115, nemlig diameteren til hodedelen 115a, er anordnet med hensiktsmessig toleranse innenfor den indre diameteren til guidetrakten 215, er den første innrettingsplaten 113 både vertikalt og lateral innrettet med den andre innrettingsplaten 213;

og

iii) Ettersom det er fire par anstøtende anstøtsflater 117, 217 (to par ved hver laterale ende av innrettingsplatene), er innrettingsplatene 113, 213 vinkel-innrettet med hensyn på et plan som rager på tvers av den aksiale retningen til guidepinnene 115 og guidetraktene 215.

Det er verd å merke seg at de to innrettingsplatene 113, 213 nå er fullstendig innrettet på alle måter, på tross av den relativt korte bevegelsesavstanden. Dette er mulig på grunn av det spesielle designet på guidepinnen 115 (hodedelen 115a og tynnere stammedel 115b) og anstøtsflatene 117, 217. Også verd å merke seg er at det første seksjonslegemet 104 er blitt løftet opp fra sin posisjon vist i Fig. 11a til sin posisjon vist i Fig. 11 f.

Som vil forstås av en fagmann på området, under bevegelse fra posisjonen vist i Fig. 11a til posisjonen vist i Fig. 11f, må man forsikre seg om at guidepinnene 115 entrer innenfor innfangningsområdet til guidetrakten 215. Følgelig, innbyrdes posisjon mellom den første og andre innrettingsplatene 113, 213 må være innenfor kontrollerte toleranser. Man må imidlertid også sikre at den første innrettingsplaten 113 er fri til å bevege seg i forhold til den andre innrettingsplaten 213, slik at den kan bli innrettet. Løsningene for å imøtekomme disse to behov-ene blir diskutert nedenfor med henvisning til Fig. 12a til Fig. 12f, Fig. 13 og Fig. 14.

Fig. 11 g illustrerer en alternativ utførelsesform av en guidepinne 115 og en guidetrakt 215. I denne utførselsformen er guidepinnen 115 uten guidepinne-hodedelen (115a i utførelsesformen ovenfor). I stedet er guidetrakten 215 forsynt med en radialt innoverragende krage 215a. Langs en guidedistanse til guidetrakten 215 fremviser denne kragen 215a den minste indre diameteren til guidetrakten 215. Som med utførelsesformen vist i Fig. 11a til 11f, har også utførelsesformen vist i Fig. 11 g muligheten foren vinkel mellom guidepinnen 115 og guidetrakten, uten at guidepinnen 115 setter seg fast. Når guidepinnen 115 blir innført i guidetrakten 215, i utførelsesformen vist i Fig. 11 g, glir guidedelen til guidepinnen 115 en avstand forbi den fremragende kragen 215a til guidetrakten 215.

Situasjonene vist i Fig. 12a til Fig. 12f korresponderer med situasjonene vist i

Fig. 11a til Fig. 11f, henholdsvis. Det første seksjonslegemet 104 omfatter to plater som er festet til den første innrettingsplaten 113 og som strekker seg perpendikulært baker fra den første innrettingsplaten 113 (se også Fig. 13). En slik plate til det første seksjonslegemet 104 er vist i siderissene i Fig. 12a til Fig. 12f. Platen har to guidespor 123. I hvert guidespor er det en guidesporfordypning 125 som tilveiebringer tilstrekkelig vertikal bevegelsesfrihet for det første seksjonslegemet 104 når det blir løftet opp fra sin hvileposisjon på modulguideorganene 9. Denne prosessen ble diskutert ovenfor under henvisning til Fig. 6 og Fig. 7, samt med henvisning til Fig. 11 a til Fig. 11f.

I en alternativ utførelsesform kan man forestille seg guidesporet 123 uten en nedre del. Det vil si at det første seksjonslegemet 104 kan hvile på den øvre kanten av guidesporet 123 før den beveger seg mot den andre innrettingsplaten 213 (som i den viste utførelsesformen), og kan være uten en nedre kant (det vi si, den kan være helt åpen i nedad retning). En slik løsning ville imidlertid være begrenset til horisontalt anordnete utførelsesformer, hvor det første seksjonslegemet 104 beveger seg hovedsakelig i en horisontal retning / bevegelsesbane. Med guidesporet 123 beskrevet med henvisning til tegningene, omfattende guidesporfordypningen 125, kan sammenstillingen ha en vilkårlig orientering, selv opp ned, og fortsatt fungere som tilsiktet.

Idet guidesporene 123 og deres guidesporfordypninger 125 sikrer bevegelsesfrihet i den vertikale retningen for det første seksjonslegemet 104, behøver det første seksjonslegemet 104 også bevegelsesfrihet i den laterale retningen. Fig. 13 er et toppriss av noen av delene av det første seksjonslegemet 104 (den første innrettingsplaten 113 og de to platene til det første seksjonslegemet 104 som strekker seg perpendikulært bakover fra den første innrettingsplaten 113). Flere deler av det første seksjonslegemet 104 er utelatt i dette risset for illustrasjonsformål.

Som diskutert ovenfor er modulguideorganene 9 festet til den første modulen 1, og de strekker seg gjennom guidesporene 123 med en guidedel 9a. Guidedelen 9a er formet som en kort sylinder. Ved enden av guidedelen 9a har guideorganene 9 en endeflens 9b som rager forbi den vertikale utstrekningen til guidesporene 123. Platene til det første seksjonslegemet 104 kan følgelig bevege seg en viss lateral avstand langs guidedelen 9a til guideorganet 9. Denne bevegelsen er imidlertid begrenset av endeflensen 9b og en del av den første modulen 1. Fig. 14 er et forstørret riss av en del av Fig. 13, som illustrerer grensesnittet mellom guideorganet 9 og en plate til det første seksjonslegemet 104 i bedre detalj.

Som diskutert med henvisning til Fig. 11a til Fig. 11f, ved bevegelse av det første seksjonslegemet 104, til hvilket den første innrettingsplaten 113 tilhører, mot den andre innrettingsplaten 213, må man sikre at guidepinnene 115 entrer innenfor innfangningsområdet til guidetraktene 215. Når de har entret må det imidlertid være bevegelsesfrihet slik at innrettingen kan skje. For å imøtekomme disse kravene i den laterale retningen, er platene til det første seksjonslegemet 104 forsynt med frihetsbegrensningsplater 106 som sammenfaller med endeflensene 9b til guideorganene 9 i posisjonen før guidepinnene 115 har entret guidetraktene 215. Som det fremkommer av Fig. 13 og Fig. 14, begrenser frihetsbegrensningsplatene 106 den laterale bevegelsen til det første seksjonslegemet 104 når det første seksjonslegemet 104 starter å bevege seg mot den andre innrettingsplaten 213. Etter noe bevegelse, vil imidlertid frihetsbegrensningsplatene 106 bevege seg ut av deres overlappende posisjon med endeflensene 9b til guideorganene 9. Platene til det første seksjonslegemet 104 vil da være i stand til å bevege seg fritt i den laterale retningen sammen med guidedelen 9a til guideorganene 9. Dette sikrer lateral bevegelsesfrihet idet den første innrettingsplaten 113 (som er den del av det første seksjonslegemet 104) innretter seg med den andre innrettingsplaten 213.

Når det første seksjonslegemet 104 skal trekkes tilbake, det vil si bli beveget vekk fra den andre innrettingsplaten 213, vil skråstilte flater 106a på frihetsbegrensningsplatene 106 støte an mot endeflensene 9b og bevege det første seksjonslegemet inn i den initiale tilbaketrukkete posisjonen.

Endeflensen kunne også vært på motsatt side av den viste utførelsesformen, det vil si en del av modulen kunne vært tolket som endeflensen.

Tilbake til Fig. 5, den første innrettingsplaten 113 omfatter fire første anstøts-flater 117. Direkte motsatt av de fire første anstøtsflatene 117 er fire andre anstøtsflater 217 anordnet på den andre innrettingsplaten 213. Når skyveverk-tøyet 400 (Fig. 3) trekker den første og andre innrettingsplatene 113, 213 mot hverandre, vil de fire første anstøtsflatene 117 etter hvert støte an mot de andre anstøtsflatene 217 og således stanse den innbyrdes bevegelsen til innrettingsplatene 113, 213. Dersom det eksisterer en feilinnrettingsvinkel mellom de to innrettingsplatene 113, 213, med hensyn til deres respektive akser vinkelrett på deres frontflater, vil dette anstøtet sikre innretting. Videre, som diskutert ovenfor, de to guidepinnene 115 som entrer de to guidetraktene 215 sikrer at de to innrettingsplatene 113, 213 blir innbyrdes innrettet langs et plan parallelt med deres frontflater (det vil si rotasjonsmessig innrettet om en akse som er vinkelrett på deres frontflater).

I stedet for å ha fire anstøtsflater på hver innrettingsplate, kan man også forestille seg å ha flere eller færre.

Det henvises fortsatt til Fig. 5. Nærme den første og andre anstøtsflaten 117, 217 er låseanordninger i form av første låseboringer 119 på den første innrettingsplaten 113 og andre låseboringer 219 på den andre innrettingsplaten 213. Senteraksene til den første og andre låseboringen 119, 219 vil være innrettet når de to innrettingsplatene 113, 213 er blitt innrettet med hverandre (i anstøt). For å bibeholde dem i den innrettete posisjonen, blir låsepinner 121 innført i de første og andre låseboringene 119, 219. Dette kan gjøres ved hjelp av et fjernstyrt fartøy (ROV). Fig. 2 og Fig. 4 viser låsepinnene 121 i en ikke-låst posisjon, mens Fig. 3 viser låsepinnene 121 i en låst posisjon, det vil si innført gjennom både de første og andre låseboringene 119, 219.

Låseanordningene 119, 219 er fordelaktig anordnet ved endedelene av den første og andre innrettingsplaten 113, 213. Videre, låseanordningene 119, 219 er anordnet i umiddelbar nærhet til de første og andre anstøtsflatene 117, 217. Dette bidrar til å bibeholde en best mulig innretting når låseanordningene er blitt låst, det vil si når låsepinnene 121 er blitt innført i de første og andre låseboringene 119, 219, og (kraften fra) skyveverktøyet 400 (Fig. 3) er blitt fjernet. Fig. 15 er et forstørret perspektivriss som viser en del av den første innrettingsplaten 113 til den første seksjonen 100 og et tverrsnittsriss av en del av den andre seksjonen 200. Støttet i den første seksjonen 100 er en hannkonnektor 111. Hannkonnektoren 111 er innrettet til å gå i inngrep med hunnkonnektoren 211 som er støttet i den andre seksjonen 200. Fig. 16 viser den samme situasjonen som i Fig. 15, men med et tverrsnitts sideriss. Innrettingsplatene 113, 213 er blitt beveget inn i nær nærhet med hverandre og har følgelig blitt grovt innrettet. Fig. 17 er en forstørret del av noen av komponentene vist i Fig. 16. Hannkonnektoren 111 fremviser en fremragende del 127. Hunnkonnektoren 211 fremviser en mottakende del 227 som er innrettet til å motta den fremragende delen

127 når innrettingsplatene 113, 213 beveger seg mot hverandre til deres innrettete endeposisjon. Følgelig, når innrettingsplatene 113, 213 er blitt beveget mot hverandre og blitt helt innrettet (tilsvarende Fig. 11f og Fig. 12f), er den fremragende delen 127 til hannkonnektoren blitt innført i den mottakende delen 227 til

hunnkonnektoren 211. Det skal bemerkes at ved dette punktet er en elektrisk kobling mellom hann- og hunnkonnektoren 111,211 enda ikke blitt etablert.

Det henvises fortsatt til Fig. 17. Den fremragende delen 127 til hannkonnektoren 111 omfatter en konet flate 129 ved sin fremre ende og en sylinderflate 131 tilstøtende den konete flaten 129. Tilsvarende, den mottakende delen 227 har en innovervendt konet flate 229 og en innovervendt sylindrisk flate 231. Lignende hodedelen 115a til guidepinnen 115, har også den fremragende delen 127 til hannkonnektoren 111 også et hode 130 i utførelsesformen vist i Fig. 17 (i mot-setning til utførelsesformen vist i Fig. 15 og Fig. 16). Hodet 130 fremviseren større diameter enn hva den sylindriske flaten 131 har. Som et resultat kan noe vinkelmessig feilinnretting eksistere mellom hann- og hunnkonnektorene 111, 211 uten at den fremragende delen 127 setter seg fast i den mottakende delen.

Idet den fremragende delen 127 går i inngrep med den mottakende delen 227, vil de konete flatene 129, 229 gå i inngrep og bidra til en ytterligere og mer presis innretting enn den innbyrdes innrettingen av innrettingsplatene 113, 213. Etter hvert vil hodet 130 til hannkonnektoren 111 bli innført inne i den sylindriske flaten 231 til hunnkonnektoren 211. Her kan toleransene være temmelig små, slik at en temmelig presis innretting kan oppnås. Når skyveverktøyet 400 har beveget innrettingsplatene 113, 213 mot hverandre til maksimal grad, har den fremragende delen 127 entret den mottakende delen 227. Fig. 18 viser denne situasjonen i et perspektiv-tverrsnittsriss, og viser kun delene til hannkonnektoren 111 og hunnkonnektoren 211.1 denne posisjonen har en første bevegelse innrettet de motstående konnektorene 111, 211 med hverandre. Imidlertid er det ennå ikke blitt etablert noen elektrisk forbindelse mellom dem.

Endeflatene til hann- og hunnkonnektorene 111, 211, det vil si deres flater som vender i den aksiale retningen, mot den motstående konnektoren, bør fortrinnsvis støte an mot hverandre når innrettingsplatene 113, 213 er blitt fullstendig beveget og innrettet. På denne måten vil det meste av vannet mellom disse flatene være presset vekk (og følgelig ikke bli beveget inn i hunnkonnektoren 211 når hannkonnektoren 111 blir innført, som beskrevet nedenfor).

Den samme situasjonen som i Fig. 18 er vist med perspektivrisset til Fig. 19, hvorved noen deler er fjernet for illustrasjonsformål.

Over er en første bevegelse blitt beskrevet, hvorved hele det første seksjonslegemet 104 ble beveget i forhold til den første modulen 1 og mot den andre

modulen 2. Med denne bevegelsen ble den første innrettingsplaten 113 beveget mot og inntil den andre innrettingsplaten 213. Hannkonnektorene 111 ble innrettet med hunnkonnektorene 211, men ingen kobling ble gjort. En andre bevegelse, hvorved hannkonnektorene 111 blir beveget inn i hunnkonnektorene 211 vil bli beskrevet senere. I denne andre bevegelsen blir det første seksjonslegemet 104 ikke beveget, men hannkonnektorene 111 blir beveget i forhold til det første seksjonslegemet 104.

I det følgende vil det bli beskrevet hvordan den første innrettingsplaten 113, hannkonnektorene 111, kablene / ledningene 107, bøyningsbegrenseren 101 og skyveverktøygrensesnittene 103, 105 er mekanisk og innbyrdes koblet til det første seksjonslegemet 104. Fig. 20 og Fig. 21 er et sideriss og et toppriss av den første og andre seksjonen 100, 200. I den viste posisjonen har det første seksjonslegemet 104 blitt beveget inn i inngrep med det andre seksjonslegemet 204. Følgelig, den første og andre innrettingsplaten 113, 213 er innrettet. Som vil forstås av en fagmann på området, selv om utførelsesformene beskrevet heri er vist med et første seksjonslegeme 104 som beveger seg i horisontal retning, kunne den første og andre seksjonen 100, 200 også vært anordnet perpendikulært i forhold til de viste utførelsesformene. Det vil si, den første og andre seksjonen 100, 200 kan være anordnet på en vertikal måte, hvorved bevegelsen av det første seksjonslegemet 104 ville vært i en vertikal retning. I noen tilfeller kan man også anordne dem i en skråstilt orientering, dersom det anses som hensiktsmessig. Fig. 22 og Fig. 23 er toppriss av den første seksjonen 100 tilkoblet den andre innrettingsplaten 213 og hunnkonnektorene 211. For illustrasjonsformål er flere komponenter fjernet. I begge tegningene har den første bevegelsen, nemlig bevegelsen av det første seksjonslegemet 104 mot den andre innrettingsplaten 213 (og følgelig det andre seksjonslegemet 204, jf. Fig. 4) allerede blitt foretatt. Mens den andre bevegelsen er blitt gjort i situasjonen vist i Fig. 23, er imidlertid den andre bevegelsen ikke ennå blitt foretatt i situasjonen vist i Fig. 22. Den andre bevegelsen omfatter å bevege hannkonnektorene 111 inn i hunnkonnektorene 211 for å etablere en kobling (en elektrisk høyspenningskobling i denne utførelsesformen).

Ved bevegelse av hannkonnektorene 111 inn i hunnkonnektorene 211, beveger en del av disse seg gjennom den første innrettingsplaten 113. For å overføre den nødvendige kraften til hannkonnektorene 111 for denne bevegelsen, er de festet til en reaksjonsplate 114. Det andre skyveverktøygrensesnittet 105 (jf. Fig. 2) kobler til reaksjonsplaten 114 slik at skyveverktøyet 400 kan tilveiebringe den nødvendige bevegelseskraften. Som angitt ovenfor er også andre midler for å tilveiebringe slik bevegelse også mulig. For eksempel permanent installerte elektriske eller hydrauliske aktuatorer kan bli installert for å tilveiebringe den første og andre bevegelsen, frem og tilbake.

Lignende den første og andre innrettingsplaten 113, 213, er reaksjonsplaten 114 også forsynt med en låseanordning, slik som låseboringene 119, ved hjelp av hvilke reaksjonsplaten 114 kan bli låst i en koblet posisjon med låsepinner 121 (det vil si posisjonen vist i Fig. 23). Låseboringene 119 vil da sammenfalle med låseboringene i låseflenser 120 festet til den første innrettingsplaten 113 Gf. Fig. 4 og Fig. 5).

Også festet til reaksjonsplaten 114 er penetratorene 109. Ved den motsatte siden av penetratorene 109, det vil si motsatt i forhold til reaksjonsplaten 114, omfatter hver ledning 107 en fleksibel del 110.

Den fleksible delen 110 til hver ledning 107 strekker seg inn i en kabelstøtte-sammenstilling 90. Kabelstøttesammenstillingen 90 er forsynt med en fremre støtteplate 91, en bakre støtteplate 93 (jf. Fig. 24), en nedre støtteplate 97 og tre støtterør 95 som strekker seg mellom den fremre og bakre støtteplaten 91, 93. Hele kabelstøttesammenstillingen 90 utgjør fortrinnsvis en stiv, ikke-fleksibel sammenstilling. Fig. 24 viser de samme komponentene som vist i Fig. 22 og Fig. 23, men med et perspektivriss. Den bakre støtteplaten 93 er koblet til bøyningsbegrenseren 101, gjennom hvilken de tre ledningene 107 strekker seg. Kabelstøttesammenstillingen 90 bibeholder ledningene 107 / kablene fast på en slik måte at de ikke glir.

Som det kanskje fremkommer best av perspektivrisset i Fig. 25, den fremre støtteplaten 91, den bakre støtteplaten 93, og støtterørene 95 er splittet langs et plan som sammenfaller med ledningene 107, slik at ledningene kan anordnes inne i kabelstøttesammenstillingen 90. Den øvre og nedre delen kan festes for eksempel med bolter (ikke vist). Fig. 25 viser bøyningsbegrenseren 101, kabelstøttesammenstillingen 90, og reaksjonsplaten 114 uten ledningene 107 for illustrasjonsformål. Reaksjonsplaten 114 er fast festet til en forbindelsesplate 112. Videre er forbindelsesplaten 112 festet til den nedre støtteplaten 97 til kabelstøttesammenstillingen 90 med en løs forbindelse. Det vil si, et drag i forbindelsesplaten 112, som et resultat av bevegelse av reaksjonsplaten 114, vil resultere i et drag i den nedre støtteplaten 97, og følgelig i kabelstøttesammenstillingen 90. Forbindelsen mellom forbindelsesplaten 112 og den nedre støtteplaten 97 er imidlertid ikke i stand til å overføre en bøyekraft / moment. På denne måten blir ingen bøye-krefter overført til hannkonnektorene 111. En eventuell bøyekraft fra ledningene 107 som strekker seg gjennom bøyebegrenseren 101 vil bli overført til kabel-støttesammenstillingen 90. Fig. 26 viser de samme komponentene som vist i

Fig. 25, fra en annen vinkel.

Fig. 26a illustrerer hvordan koblingsplaten 112 kan kobles til den nedre støtte-platen 97 ved hjelp av bolter fra én plate som strekker seg gjennom slisser i den andre platen.

Kabelstøttesammenstillingen 90 er støttet i hovedseksjonslegemet 104 ved hjelp av inngrep med to glidelister 98. Glidelistene 98 er festet til det første seksjonslegemet 104 (se for eksempel Fig. 19 og Fig. 22). Følgelig, ved utførelse av den ovenfor diskuterte andre bevegelsen, ved hjelp av hvilken hannkonnektorene 111 entrer hunnkonnektorene 211 ved å bevege reaksjonsplaten 214, vil kabelstøttesammenstillingen 90 følge ved å gli i de to glidelistene 98, og slik bevege seg i forhold til det første seksjonslegemet 104.

Fig. 27 og Fig. 28 er forstørrete perspektivriss av to inngrepsplater 113, 213, reaksjonsplaten 114, og hann- og hunnkonnektorene 111,211, med noen deler kuttet vekk for illustrasjonsformål. I situasjonen vist både i Fig. 27 og Fig. 28, har innrettingsplatene 113, 213 blitt innrettet, men hannkonnektorene 111 er ennå ikke blitt beveget inn i hunnkonnektorene 211.

Diskusjonen ovenfor gjelder hvordan den første innrettingsplaten 113 og den andre innrettingsplaten 213 er blitt innbyrdes innrettet. Denne innrettingen er blitt tilveiebrakt av guidepinnene 115 som entrer de motstående guidetraktene 215, så vel som de første anstøtsflatene 117 som støter an mot de andre anstøtsflatene 217. Dette første innrettingstrinnet ble tilveiebrakt ved å bevege det første seksjonslegemet 104 mot det andre seksjonslegemet 204 ved hjelp av skyveverktøyet 400. Hann- og hunnkonnektoren 111,211 ble innrettet i forhold til hverandre på denne måten. Ved å bevege reaksjonsplaten 114, blir den elektriske høyspenningskoblingen tilveiebrakt ved å innføre hannkonnektoren 111 inn i hunnkonnektoren 211. Hannkonnektoren 111 og hunnkonnektoren 211 vil nå bli beskrevet.

Fig. 29 er et tverrsnitts perspektivriss av hannkonnektoren 111 og hunnkonnektoren 211, som representerer utførelsesformer av et aspekt av den foreliggende oppfinnelsen. I situasjonen vist i Fig. 29 er en kontaktpinne 141 til hannkonnektoren 111 blitt innført inn i en kontaktboring 241 til hunnkonnektoren 211. Denne innføringen kan foretas med skyveverktøyet 400 (Fig. 3) diskutert over, som vil bli beskrevet senere. Som også diskutert over, i denne utførelses-formen er elektriske høyspenningskonnektorer også beskrevet.

Kontaktpinnen 141 haren sylindrisk form med et konsentrisk tverrsnitt. En del av kontaktpinnen 141 som entrer inn i kontaktboringen 241 til hunnkonnektoren 211 omfatter en kontaktflate 145 som vender i en radial retning. Kontaktflaten 145 er en flate til en pinneleder 143 i kontaktpinnen 141 som er av et elektrisk ledende materiale, slik som kobber. Ved frontdelen av kontaktpinnen 141 er det anordnet et isolerende hannisolasjonshode 147. Hann-isolasjonshodet 147 utgjør den fremre flaten til kontaktpinnen 141. Det utgjør også den radialt vendende flaten til kontaktpinnen 141 langs en avstand mellom frontflaten og kontaktflaten 145 til pinnelederen 143. Ved den motsatte siden av kontaktflaten 145, omfatter kontaktpinnen 141 en isolasjonshylse 149. Isolasjonshylsen 149 er av et elektrisk isolerende materiale, for eksempel det samme materialet som hann-isolasjonshodet 147.

Langs en aksial del av kontaktboringen 241 til hunnkonnektoren 211, fremviser en boringsleder 243 en innovervendt flate. Når kontaktpinnen 141 er innført i kontaktboringen 241, som vist i Fig. 29, er kontaktflaten 145 til pinnelederen 143 elektrisk koblet til boringslederen 243. Utenpå boringslederen 243 er det en elektrisk isolerende beskyttelseshylse 257.

For å illustrere samvirkningen mellom hannkonnektoren 111 og hunnkonnektoren 211, henvises det nå til Fig. 30. Fig. 30 viser de samme komponentene som

Fig. 29, dog i en posisjon hvor kontaktpinnen 141 ikke er blitt innført inn i (eller

er blitt trukket ut av) kontaktboringen 241 til hunnkonnektoren 211. Denne posisjonen tilsvarer posisjonen vist i og beskrevet med henvisning til Fig. 18 og Fig. 19.

I ikke-kontaktposisjonen, vist i Fig. 30, støter kontaktflaten 145 til pinnelederen 143 an mot en motvendt beskyttelseshylse 157. Beskyttelseshylsen 157 er av et isolerende materiale og passer tett rundt kontaktflaten 145 for å beskytte sistnevnte fra eventuelle skadelige komponenter. Følgelig, når i denne posisjonen er hele pinnelederen 143 godt beskyttet innenfor nevnte beskyttelseshylse 157, hann-isolasjonshode 147 og isolasjonshylse 149.

Følgelig, i ikke-kontaktposisjonen (Fig. 30) er den elektriske lederen i hannkonnektoren 111 (det vil si kontaktpinnen 143) beskyttet fra omgivelsene, typisk sjøvann. Som et resultat behøver man ikke å beskytte konnektoren med et beskyttelsesdeksel.

For å bevege kontaktpinnen 141 frem og tilbake, er en bakre ende av kontaktpinnen 141 festet til en kontaktoperasjonssleide 151. Kontaktoperasjonssleiden 151 har en kontaktoperasjonsflens 153 som videre er forbundet direkte eller in- direkte til en aktuator. I utførelsesformen beskrevet ovenfor er kontaktopera-sjonsflensen 153 festet til reaksjonsplaten 114, som blir beveget ved hjelp av skyveverktøyet 400, via det andre skyveverktøygrensesnittet 105. Det andre skyveverktøygrensesnittet 105 fremgår i Fig. 2 og Fig. 4. Ved å anordne skyve-verktøyet 400 i inngrep med det andre skyveverktøygrensesnittet 105, kan kontaktoperasjonssleiden 151 bli beveget aksialt på et hannkonnektor hoved-legeme 155 på en glidende måte. Som vil forstås av en fagmann på området, enhver hensiktsmessig type aktuator, permanent eller midlertidig installert, kan velges for å tilveiebringe bevegelse av kontaktoperasjonssleiden 151. Hannkonnektor hovedlegemet 155 har en sylindrisk og konsentrisk ytre flatedel, på hvilken kontaktoperasjonssleiden 151 resiprokerer.

Pinnelederen 143 er koblet til lederen i ledningen 107 (Fig. 4) på en måte som er kjent for fagmannen på området, typisk via en penetrator.

Det henvises fortsatt til Fig. 30. Når i ikke-kontaktposisjonen, har en avstands-hylse 159 en avstand fra beskyttelseshylsen 157. I denne posisjonen er et første væskekammer 161 avgrenset av isolasjonshylsen 149, hannkonnektor hovedlegemet 155, beskyttelseshylsen 157 og avstandshylsen 159. Ved sin motsatte ende, støter avstandshylsen 159 an mot en endedel 152 av kontaktoperasjonssleiden 151. Følgelig, når kontaktoperasjonssleiden 151 blir beveget mot den tilkoblete posisjonen (Fig. 29), blir volumet i det første væskekammeret 161 redusert til hovedsakelig null. For å ta høyde for denne reduksjonen blir væsken tatt imot i et andre væskekammer 163, hvis volum øker under nevnte bevegelse.

Det andre væskekammeret 163 er radialt avgrenset mellom hannkonnektor hovedlegemet 155 og kontaktoperasjonssleiden 151, og har følgelig formen til en hylse. Ved en aksial ende av det andre væskekammeret 163 er det avgrenset av en flensdel 154 til kontaktoperasjonssleiden 151. Flensdelen 154 er forsynt med tetninger som tetter mot den ytre flaten til hannkonnektor hovedlegemet 155. Ved den motsatte enden er det andre væskekammeret 163 avgrenset av et ringformet stempel 165. Det ringformete stemplet 165 er anordnet mellom den ytre flaten til avstandshylsen 159 og den indre flaten til kontakt operasjonssleiden 151. Videre, det er forsynt med tetninger på sine radialt indre og ytre flater, som tetter mot avstandshylsen 159 og kontaktoperasjonssleiden 151. Ved en trykkforskjell over det ringformete stemplet 165, vil den resulterende kraften bevege det mot lavtrykkssiden. Følgelig, som kan forstås ved sammenligning av Fig. 29 og Fig. 30, idet volumet av det første væskekammeret

161 blir redusert og væsken i det strømmer inn i det andre væskekammeret 163 (fra posisjonen i Fig. 30 til posisjonen i Fig. 29), beveger det ringformete stemplet 165 seg mot endedelen 152 til kontaktoperasjonssleiden 151. Denne bevegelsen av det ringformete stemplet 165 øker volumet til det andre væskekammeret 163.

Når kontaktpinnen 141 blir trukket ut av inngrep med kontaktboringen 241, strømmer væske i det andre væskekammeret 163 tilbake inn i det første væskekammeret 161 (beveger seg fra posisjonen i Fig. 29 til posisjonen i Fig. 30).

Væsken i det første og andre væskekammeret 161, 163 er fortrinnsvis en væske som egner seg for langvarig beskyttelse av kontaktpinnen 141, slik som en olje.

Gjennom veggen til kontaktoperasjonssleiden 151 er det anordnet åpninger (ikke synlige i tegningene), gjennom hvilke et tredje væskekammer 167 er i fluidforbindelse med omgivelsene. Åpningene er dekket med en klemme 169 som er forsynt med en siv. På denne måten er det indre trykket i kontaktoperasjonssleiden 151 balansert i forhold til det ytre trykket.

På en aksial ende er det tredje væskekammeret 167 avgrenset av det ringformete stemplet 165. På sin motsatte ende er det tredje væskekammeret 167 avgrenset av et endestempel 171. Endestemplet 171 er anordnet mellom det tredje væskekammeret 167 og et endekammer 168. Endekammeret 168 er i fluidforbindelse med det andre væskekammeret 163. Videre er en forspenningsfjær 170 anordnet mellom avstandshylsen 159 og en skulder av endestemplet 171, for å tilveiebringe et overtrykk i det første væskekammeret 161, det andre væskekammeret 163 og endevæskekammeret 168, sammenlignet med det omgivende trykket og det tilsvarende trykket i det tredje væskekammeret 167.

Det henvises fortsatt til Fig. 29 og Fig. 30. Funksjonen til hunnkonnektoren 211 vil nå bli beskrevet. Fig. 30 illustrerer den ikke-koblete modusen. Den fremragende delen 127 til hannkonnektoren 111 rager inn i den mottakende delen 227 til hunnkonnektoren 211. En fremre flate til hannisolasjonshodet 147 til hannkonnektoren 111 vender mot en tilsvarende fremre flate til et hunnisolasjonshode 247 til hunnkonnektoren 211.

En fremre hannkonnektorflate 148 strekker seg om den fremre flaten til hann-isolasjonshodet 147 til hannkonnektoren 111. Tilsvarende, en fremre hunnkon-nektorflate 248 (jf. Fig. 18) strekker seg om hunnisolasjonshodet 247.

Hunnisolasjonshodet 247 har form av en hylse med en indre boring, og har således en hodedel og en hylsedel 233. Inne i boringen i hylsedelen 233 til hunnisolasjonshodet er det anordnet en fjærguidingshylse 248. Hunnisolasjonshodet 247 og fjærguidingshylsen 248 er innrettet til å resiprokere i forhold til hverandre på en teleskopisk måte. Videre, inne i hunnisolasjonshodet 247 og fjærguidingshylsen 248 er det anordnet en spiralfjær 250.

Når kontaktpinnen 141 til hannkonnektoren 111 blir innført i kontaktboringen 241 til hunnkonnektoren 211, tilveiebringer spiralfjæren 250 noe motstand og blir komprimert, som vist i Fig. 29. I denne komprimerte tilstanden er spiralfjæren 250 komprimert mellom en fremre del av hunnisolasjonshodet 247 og en endeleder 256. Endelederen 256 er elektrisk koblet til boringslederen 243 og leder til den bakre delen av hunnlederen 211. Tilsvarende hannkonnektoren, er endelederen 256 anordnet i en isolasjonshylse 249 av et elektrisk isolerende materiale.

Ettersom de fremre flatene til de to anstøtende isolasjonshodene 147, 247 er parallelle og hovedsakelig dekker arealet innenfor diameteren til kontaktboringen 241, vil det meste av sjøvannet bli presset vekk når isolasjonshodene 147, 247 støter an mot hverandre.

Som vist i Fig. 30 er hunnkonnektor hovedlegemet 255 og hannkonnektor hovedlegemet 155 forsynt med tetninger 144, 244 som tetter mot isolasjonshodene 147, 247 til hann- og hunnkonnektorene 111,211, henholdsvis. Tetningene 244 på hunnkonnektoren 211 forhindrer omgivende fluid, typisk sjøvann, fra å entre kontaktboringen 241. Omgivende kontaktpinnen 141 og hunnisolasjonshodet 247 er også skrapere (eng: scrapers) 146, 246 anordnet, som ved bevegelse av kontaktpinnen 141 og hunnisolasjonshodet 247, skraper av mulige fragmenter. Man skal også bemerke at den fremragende delen 127 til hannkonnektoren 111 passer tett inne i den mottakende delen 227 til hunnkonnektoren, og fortrenger således så mye væske (sjøvann) som mulig før kontaktpinnen 141 blir innført.

Lignende hannkonnektoren 111 fremviser også hunnkonnektoren 211 et første væskekammer 261, som er i det samme kammeret som spiralfjæren 250. Når kontaktpinnen 141 beveger seg inn i kontaktboringen 241 til hunnkontakten 211, blir volumet til det første væskekammeret 261 redusert. En del av væsken vil da strømme inn i et andre væskekammer 263, tilsvarende funksjonen til hannkonnektoren. I hunnkonnektoren 211 er det andre væskekammeret 263 anordnet mellom en kammerflens 258 og et ringformet stempel 265. En fluid-bane finnes mellom det første og andre væskekammeret 261, 263, gjennom kammerflensen 258. Som ved det ringformete stemplet 165 til hannkonnektoren 111, er det ringformete stemplet 265 til hunnkonnektoren 211 innrettet til å bevege seg aksialt inne i hunnkonnektor hovedlegemet 255, idet væske beveger seg mellom det første og andre væskekammeret 261, 263. Det ringformete stemplet 265 er forsynt med tetninger som tetter mot en indre flate til hunnkonnektor hovedlegemet 255. Det ringformete stemplet 265 er videre forsynt med en hylseseksjon 266 som strekker seg bakover mot et endestempel 271. En ytre flate til hylseseksjonen 266 støter an mot en tetning på den indre flaten til endestemplet 271 til hunnkonnektoren 211.

Mellom hylseseksjonen 266 og den indre flaten til hunnkonnektor hovedlegemet 255 finnes et tredje væskekammer 267. Som med det tredje væskekammeret 167 til hannkonnektoren 111, er også dette tredje væskekammeret 267 trykk- balansert ved hjelp av åpninger som er dekket med en klemme 269 som er forsynt med en siv.

Tilsvarende hannkonnektoren 111, har hunnkonnektoren 211 en forspenningsfjær 270 som utøver en kraft på det ringformete stemplet 265, og slik tilveiebringer et overtrykk med det første væskekammeret 261 og det andre væskekammeret 263. Denne forspenningsfjæren 270 er komprimert mellom endestemplet 271 og en skulder til det ringformete stemplet 265.

Hann- og hunnkonnektoren 111, 211 omfatteren hannkonnektorfesteflens 135 og en hunnkonnektorfesteflens 235, som blir benyttet til å feste konnektorene 111,211 til det første seksjonslegemet 104 og det andre seksjonslegemet 204, henholdsvis. Fig. 5 illustrerer hvordan hunnkonnektorfesteflensene 235 er boltet til den andre innrettingsplaten 213.

Fig. 31 viser et forstørret tverrsnitts perspektivriss av hunnkonnektoren 211, tilsvarende hunnkonnektoren vist i Fig. 30. Hunnkonnektorfesteflensen 235 er del av eller festet til et festelegeme 236. Festelegemet 236 har form av en sylindrisk hylse. Inne i boringen til festelegemet 236 er hunnkonnektor hovedlegemet 255 anordnet. Som kan erkjennes fra Fig. 31, langs en aksial avstand mellom festelegemet 236 og hunnkonnektor hovedlegemet 255 er det anordnet et fleksibelt støttelegeme 238. Det fleksible støttelegemet 238 støtter hunnkonnektor hovedlegemet 255 inne i festelegemet 236. Det er anordnet mellom en utovervendt sylindrisk flate 281 til hunnkonnektor hovedlegemet 255 og en innovervendt sylindrisk flate 283 til festelegemet 236. I den støttete posisjonen er hunnkonnektor hovedlegemet 255 posisjonert med en radial avstand fra festelegemet 236. Det fleksible støttelegemet 238 er imidlertid innrettet til å gi etterfor radialt rettete krefter mellom hunnkonnektor hovedlegemet 255 og festelegemet 235. Følgelig, dersom en feilinnretting eksisterer når den fremragende delen 127 (Fig. 17) til hannkonnektoren 111 entrer den mottakende delen 227 til hunnkonnektoren 211, vil hunnkonnektor hovedlegemet 255 tilpasse eller innrette seg til posisjonen til hannkonnektoren 111. Det vil si, idet den konete flaten 129 til den fremragende delen 127 påfører en kraft på den konete flaten 229 til den mottakende delen, vil hunnkonnektor hovedlegemet

255 gi etter og således bevege seg litt i den radiale retningen (jf. Fig. 17) og eventuelt også i en dreieretning (om en akse på tvers av den aksiale retningen).

I utførelsesformen vist i Fig. 31, er det fleksible støttelegemet 238 laget av et korrugert fleksibelt materiale som vil tillate den nevnte radiale bevegelsen. Mulige utførelsesformer omfatter andre former. Egnete materialer kan for eksempel være en myk gummi.

I tillegg til det fleksible støttelegemet 238 er det ved hver aksiale ende av festelegemet 236 anordnet fleksible ringer 240. De fleksible ringene 240 er laget av et fleksibelt materiale og tillater noe innbyrdes bevegelse mellom hunnkonnektor hovedlegemet 255 og festelegemet 236. I tillegg behøver de å tillate nevnte radiale bevegelse eller dreiebevegelse diskutert ovenfor. Et mulig materiale i de fleksible ringene 240 er en myk gummi.

For å bibeholde festelegemet 236 i den aksiale posisjonen på hunnkonnektor hovedlegemet 255, så vel som å gjøre det mulig å montere festelegemet 236, er en festeklemme 242 festet til hunnkonnektor hovedlegemet 255. I denne utførelsesformen er en av de fleksible ringene 240 anordnet mellom festeklem-men 242 og festelegemet 236.

Det henvises igjen til Fig. 29 og Fig. 30. En fagmann på området vil erkjenne at kombinasjonen av hannkonnektoren 111 og hunnkonnektoren 211 beskrevet over kan anvendes for å tilkoble og frakoble en elektrisk kobling i et havbunnsmiljø. I den ikke-tilkoblete modusen vist i Fig. 30 er pinnelederen 143 omgitt av isolerende materiale (hannisolasjonshodet 147, beskyttelseshylsen 157 og isolasjonshylsen 149). Lederne i hunnkonnektoren 211, nemlig boringslederen 243 og endelederen 256, er likeledes omgitt av isolerende materialer.

På grunn av isolasjonen av lederne, kan full spenning påføres i den frakoblete (ikke-parete) modusen, selv uten bruk av isolasjonsdeksler. Dette gjør videre test av jordingsfeil mulig uten å måtte gjen-innrette konnektorene 111, 211 etter testen.

I en typisk utførelsesform kan et flertall koblingssammenstillinger anordnes for å styre ruting av elektrisk kraft til forbrukere.

I en utførelsesform som er alternativ til den beskrevet ovenfor, kan man forestille seg at hannkonnektoren 111 vårfestet til det første seksjonslegemet

104 via et fleksibelt støttelegeme, enten i stedet for eller i tillegg til den fleksible støtten av hunnkonnektor hovedlegemet 255. Også mulig og innenfor omfanget av oppfinnelsen vil være å anordne hunnkonnektoren som en del av den første seksjonen 100 og følgelig til det første seksjonslegemet 104, som blir beveget med skyveverktøyet 104 mot den andre seksjonen 200 (jf. Fig. 3).

I utførelsesformen beskrevet ovenfor er havbunns koblingssammenstillingen 10 innrettet til å koble tre elektriske høyspenningskonnektorer i et havbunnsmiljø. Innenfor omfanget av oppfinnelsen er også utførelsesformer som omfatter færre eller flere enn tre konnektorer. To motstøtende innrettingsplater, slik som de beskrevne innrettingsplatene 113, 213 kan omfatte et flertall av forskjellige høyspenningskonnektorer som kan bli koblet samtidig med skyveverktøyet 400 eller en annen hensiktsmessig aktuator. Man kan også forestille seg et flertall aktuatorer som uavhengig er i stand til å koble og frakoble uavhengige høy-spenningskonnektorer. Følgelig, koblet til den samme innrettingsplaten kan det være to sett av tre høyspenningskonnektorer, hvorved hvert sett kan bli styrt uavhengig, av operatøren.

I enda en alternativ utførelsesform kan penetratorene 109 på den første seksjonen 100 og/eller penetratorene 209 på den andre seksjonen fremvise en vinkel, typisk 90 grader. I slike utførelsesformer kan bøyningsbegrenseren 101, ved sin inngrepsposisjon med det første seksjonslegemet 104, rage perpendikulært i forhold til lengdeutstrekningen til konnektorene 111, 211. Med andre ord, bøyningsbegrenseren 101 kan, ved sitt inngrepspunkt med den første seksjonen 100 / første seksjonslegemet 104, strekke seg hovedsakelig perpendikulært i forhold til retningen til bevegelsen ved bevegelse av det første seksjonslegemet 104 mot eller vekk fra den andre innrettingsplaten. En slik løsning kan begrense den nødvendige plassen som behøves bak det første seksjonslegemet 104. Løsningen kan også redusere kraften som behøves for å bevege det første seksjonslegemet 104 og konnektorene (fortrinnsvis hannkonnektorene 111). En slik utførelsesform er vist i Fig. 32, i hvilken penetratorene er så vidt synlige. Sammenlignet med utførelsesformen beskrevet ovenfor, er kabelstøtte-sammenstillingen 90 orientert med 90 grader, og kobler de nedhengende ledningene 107 til koblingssammenstillingen 10.

Som nevnt ovenfor, i stedet for skyveverktøyet kan man også anvende andre typer aktuatorer for bevegelse og innretting av innrettingsplatene, så vel som for bevegelse av hannkonnektorene inn i inngrep med hunnkonnektorene. I en utførelsesform kan man for eksempel bruke en hydraulisk aktuator for å bevege og å innrette de to motvendte innrettingsplatene, mens to elektriske aktuatorer kan uavhengig bevege respektive sett av elektriske høyspenningskonnektorer. På denne måten er operatøren i stand til å separat velge hvilke koblinger som skal foretas og er derfor i stand til å rute høyspennings kraftforsyning fra avstand.

Som vil forstås av en fagmann på området behøver havbunns koblingssammenstillingen i samsvar med oppfinnelsen ikke å bli festet til store havbunnsmoduler som beskrevet med henvisning til Fig. 1. Sammenstillingen kan derimot anvendes for eksempel i forbindelse med en havbunns brønnramme, en mani-fold, eller hvilken som helst annen struktur med hvilken operatøren behøver å tilkoble og/eller frakoble en hvilken som helst transmisjonsledning ved bruk av våtkoblingskonnektorer.

Selv om utførelsesformene beskrevet heri er relatert til løsninger som omfatter to bevegelser, det vil si en første bevegelse som beveger det første seksjonslegemet og en andre bevegelse som beveger hannkonnektorene, skal det forstås at andre løsninger også kan involvere kun den første bevegelsen. Det vil si utførelsesformer kan omfatte å bevege det første seksjonslegemet og dets første innrettingsplate mot eller vekk fra det andre seksjonslegemet og dets andre innrettingsplate. Det skal også forstås at høyspennings våtkoblingskon-nektorene, som særlig beskrevet med henvisning til Fig. 29, Fig. 30 og Fig. 31, kan anvendes i andre sammenhenger eller tekniske løsninger enn hva som er vist heri.

Claims

1. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) omfattende en første seksjon (100) med et første seksjonslegeme (104) til hvilket et sett av første konnektor(er)

(111) er anordnet og en andre seksjon (200) med et andre seksjonslegeme (204) til hvilket et sett av andre konnektor(er) (211) er anordnet, hvorved havbunns koblingssammenstillingen (10) ytterligere omfatteren seksjonslegemebevegelsesanordning (103, 400, 9,123) innrettet til å bevege et av seksjonslegemene (104, 204) mot og vekk fra det andre seksjonslegemet, mellom en frakoblet posisjon og en inngrepsposisjon, karakterisert vedat havbunns koblingssammenstillingen (10) ytterligere omfatter en konnektorbevegelsesanordning (105, 400).

2. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat når i inngrepsposisjonen, er settet av første konnektor(er) (111) og settet av andre konnektor(er) (211) vekselbare mellom en frakoblet modus og en tilkoblet modus.

3. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 1 eller 2,karakterisert vedat det første seksjonslegemet (104) omfatter en første innrettingsplate (113) og det andre seksjonslegemet (204) omfatter en motstående anordnet andre innrettingsplate (213), en av hvilke omfatter en guidepinne (115) og den andre av hvilke omfatter en motvendt guidetrakt (215).

4. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 3,karakterisert ved- at guidepinnen (115) og/eller guidetrakten (215) fremviser en konet flate (116, 216); og - at guidepinnen (115) fremviser en hodedel (115a) ved sin fremre ende og en stammedel (115b) mellom hodedelen og sin base, hvorved hodedelen (115a) fremviser en større diameter enn stammedelen (115b).

5. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med patentkrav 4,karakterisert vedat hodedelen (115a) ved sin ytre diameter har en konveks form.

6. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med patentkrav 3,karakterisert vedat - guidepinnen (115) og/eller guidetrakten (215) fremviseren konet flate (116, 216); - guidetrakten (215) fremviser en radialt innoverragende krage (215a), forbi hvilken en sylindrisk del av guidepinnen (115) er innrettet til å vandre ved innføring i guidetrakten (215).

7. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med et av patentkravene 3, 4, 5 eller 6,karakterisert vedat den første innrettingsplaten (113) omfatter to første anstøtsflater (117) og den andre innrettingsplaten (213) omfatter to andre anstøtsflater (217), hvorved de første og andre anstøtsflatene (117, 217) er innrettet til å støte an mot hverandre i en posisjon for innrettingsplatene (113, 213) hvor guidepinnen (115) er fullstendig innført i guidetrakten (215).

8. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat settet med første konnektor(er) (111) eller settet av andre konnektor(er) (211) er festet til en reaksjonsplate (114) som er funksjonelt festet til nevnte konnektorbevegelsesanordning (104, 400) og som er bevegelig støttet i det første eller andre seksjonslegemet (104, 204).

9. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med patentkrav 8,karakterisert vedat settet av første eller settet av andre konnektor(er) (111, 211) er koblet til ledninger (107) som strekker seg utfra koblingssammenstillingen (10), via et sett penetratorer (109) og en kabelstøttesammenstilling (90), hvorved nevnte ledninger (107) blir bibeholdt i kabelstøttesammenstillingen (90) og hvorved kabel-støttesammenstillingen (90) er støttet i det første eller andre seksjonslegemet (104, 204) med en glidende støtteanordning (98).

10. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med patentkrav 9,karakterisert vedat reaksjonsplaten (114) er koblet til kabelstøttesammenstil-lingen (90) med et koblingsorgan (112) som er koblet til kabelstøttesammenstillingen (90) med en fleksibel forbindelse.

11. Havbunns koblingssammenstilling (10) i samsvar med et av de foregående patentkravene,karakterisert vedat den første eller andre seksjonen (100, 200), hvilken enn som omfatter seksjonslegemebevegelsesanordningen (103, 400, 9, 123), har en seksjonslegemeguideanordning (9, 123) som er innrettet til å guide det første eller andre seksjonslegemet (104, 204) langs en første bevegelsesbane mellom inngrepsposisjonen og den frakoblete posisjonen, hvorved den første bevegelsesbanen omfatter to bevegelsesbaneseksjonen hvorved bevegelsesbaneseksjonen som er nærmest eller som omfatter den frakoblete posisjonen fremviser mindre bevegelsesfrihet i tversgående retninger som er på tvers av den første bevegelsesbanen, enn bevegelsesbaneseksjonen som er nærmest eller som omfatter inngrepsposisjonen.

12. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med patentkrav 11,karakterisert vedat seksjonslegemeguideanordningen omfatter et guidespor (123) i en plate som er del av seksjonslegemet (104) og et guideorgan (9) som er fiksert, der guideorganet (9) omfatter en guidedel (9a) som strekker seg gjennom guidesporet (123) og en endeflens (9b) som begrenser nevnte tversgående retninger, hvorved etfrihetsbegrensningselement (106) er festet til platen som har guidesporet (123) og er posisjonert mellom platen og endeflensen (9b) sammen med bevegelsesbaneseksjonen som er nærmest eller som omfatter den frakoblete posisjonen.

13. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) omfattende en første seksjon (100) som har et første seksjonslegeme (104) til hvilket et sett av første konnektor(er) (111) er anordnet og en andre seksjon (200) som har et andre seksjonslegeme (204) til hvilket et sett av andre konnektor(er) (211) er anordnet, hvorved havbunns koblingssammenstillingen (10) ytterligere omfatteren seksjonslegemebevegelsesanordning (103, 400, 9,123) som er innrettet til å bevege et av seksjonslegemene (104, 204) mot og vekk fra det andre seksjonslegemet, mellom en frakoblet posisjon og en inngrepsposisjon, hvorved det første seksjonslegemet (104) omfatter en første innrettingsplate (113) og det andre seksjonslegemet (204) omfatter en motsatt anordnet andre innrettingsplate (213), der en av hvilke omfatter en guidepinne (115) og den andre av hvilke omfatter en motstående guidetrakt (215),karakterisert vedat den første innrettingsplaten (113) omfatter to første anstøts-flater (117) og den andre innrettingsplaten (213) omfatter to andre anstøtsflater (217), hvorved de første og andre anstøtsflatene (117, 217) er innrettet til å støte an mot hverandre i en posisjon til innrettingsplatene (113, 213) hvor guidepinnen (115) er fullstendig innført i guidetrakten (215).

14. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling i samsvar med patentkrav 13,karakterisert ved- at guidepinnen (115) og/eller guidetrakten (215) fremviser en konet flate (116, 216); og - at guidepinnen (115) omfatter en hodedel (115a) ved sin frontende og en stammedel (115b) mellom hodedelen og sin base, hvorved hodedelen (115a) fremviser en større diameter enn stammedelen (115b).

15. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med patentkrav 14,karakterisert vedat hodedelen (115a) ved sin ytre diameter fremviser en konkav form.

16. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med patentkrav 13,karakterisert vedat - guidepinnen (115) og/eller guidetrakten (215) fremviseren konet flate (116, 216); - guidetrakten (215) omfatter en radialt innoverragende krage (215a), forbi hvilken en sylindrisk del av guidepinnen (115) er innrettet til å vandre ved innføring i guidetrakten (215).

17. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med et av patentkravene 13 til 16,karakterisert vedat den første eller andre seksjonen (100, 200), hvilken enn som omfatter seksjonslegemebevegelsesanordningen (103, 400, 9, 123), har en seksjonslegemeguideanordning (9,123) som er innrettet til å guide det første eller andre seksjonslegemet (104, 204) langs en første bevegelsesbane mellom den frakoblete posisjonen og inngrepsposisjonen, hvorved den første bevegelsesbanen omfatter to bevegelsesbaneseksjoner, hvorved bevegelsesbaneseksjonen som er nærmest eller som omfatter den frakoblete posisjonen fremviser mindre bevegelsesfrihet i tversgående retninger som er på tvers av den første bevegelsesbanen, enn bevegelsesbanen som er nærmest eller som omfatter inngrepsposisjonen.

18. Havbunns høyspenningskoblingssammenstilling (10) i samsvar med patentkrav 17,karakterisert vedat seksjonslegemeguideanordningen omfatter et guidespor (123) i en plate som er del av seksjonslegemet (104) og et guideorgan (9) som er fast, der guideorganet (9) omfatter en guidedel (9a) som rager gjennom guidesporet (123) og en endeflens (9b) som begrenser nevnte tversgående retninger, hvorved et frihetsbegrensningselement (106) er festet til platen som har guidesporet (123) og er posisjonert mellom platen og en endeflens (9b) langs bevegelsesbaneseksjonen som er nærmest eller som omfatter den frakoblete posisjonen.

19. Fremgangsmåte ved kobling av et sett av første konnektorer (111) med et sett av andre konnektor(er) (211) til en havbunns koblingssammenstilling (10), der konnektorene (111, 211) er høyspenning våtkoblingskonnektorer, hvorved settet med første konnektor(er) (111) er i forbindelse med en første innrettingsplate (113) og settet av andre konnektorer (211) er i forbindelse med en andre innrettingsplate (213), der en av den første og andre innrettingsplaten (113, 213) omfatteren guidepinne (115) og den andre en guidetrakt (215) som er innrettet til å gå i inngrep med hverandre ved en innbyrdes bevegelse av innrettingsplatene (113, 213) mot hverandre, hvorved fremgangsmåten omfatter det følgende trinn: a) med en første bevegelse, å bevege innrettingsplatene (113, 213), sammen med de tilknyttete konnektorene (111,211) innbyrdes mot hverandre, for slik å engasjere guidepinnen (115) og guidetrakten (215), og slik å anordne innrettingsplatene (113, 213) i en innbyrdes innrettet posisjon; karakterisert vedat fremgangsmåten ytterligere omfatter det følgende trinn: b) med en andre bevegelse, å bevege settet av første konnektor(er) (111) og settet av andre konnektor(er) (211) inn i en koblet modus, mens innrettingsplatene (113, 213) forblir i nevnte innrettete og ikke-bevegende posisjon.

20. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 19,karakterisert vedat fremgangsmåten ytterligere omfatter de følgende trinn, mens innrettingsplatene (113, 213) forblir i nevnte innrettete og ikke-bevegende posisjon; c) å bevege nevnte sett av første konnektor(er) (111) og settet av andre konnektorer) (211) ut av den koblete modusen og inn i en frakoblet modus; og d) med en annen andre bevegelse, å bevege et tilleggssett av første konnektor(er) (111) og et tilleggssett av andre konnektorer (211) inn i en koblet modus.

21. Havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling omfattende en hannkonnektor (111) med et hannkonnektorhovedlegeme (155) og en hunnkonnektor (211) med et hunnkonnektorhovedlegeme (255), der hann- og hunnkonnektorene (111, 211) er innrettet til å bli ført sammen inn i en inngrepsposisjon og å bli separert ut til en frakoblet posisjon, i hvilken inngrepsposisjon hannkonnektoren (111) er innrettet med hunnkonnektoren (211) og hannkonnektorhovedlegemet (155) og hunnkonnektorhovedlegemet (255) forblir i en konstant innbyrdes posisjon,karakterisertved at når i nevnte inngrepsposisjon er en kontaktpinne (141) til hannkonnektoren (111) innrettet til å bevege seg mellom en koblet posisjon, i hvilken den er innført inn i en kontaktboring (241) til hunnkonnektoren (211), og en frakoblet posisjon, i hvilken den er trukket inn i hannkonnektoren (111).

22. Havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling i samsvar med patentkrav 21,karakterisert vedat - kontaktpinnen (141) omfatter en elektrisk ledende kontaktflate (145) som vender i en radial retning i forhold til den aksiale retningen til kontaktpinnen (141), der kontaktflaten (145) er i elektrisk kontakt med en radial indre flate til en boringsleder (243) som utgjør del av nevnte kontaktboring (241) når kontaktpinnen (141) er i den koblete posisjonen; - kontaktpinnen (141) omfatter et hannisolasjonshode (147) ved sin fremre ende, hvilket hannisolasjonshode (147) utgjøren radial isolasjonsflate langs en lengde mellom kontaktflaten (145) og fronten av kontaktpinnen (141).

23. Havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling i samsvar med patentkrav 22,karakterisert vedat hunnkonnektoren (211) omfatter et hunnisolasjonshode (247) anordnet i kontaktboringen (241), hvorved hunnisolasjonshodet (247) støter an mot hannisolasjonshodet (147) både i den koblete posisjonen og i den frakoblete posisjonen.

24. Havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling i samsvar med patentkrav 22 eller 23,karakterisert vedat i den frakoblete posisjonen, - er kontaktflaten (145) avgrenset og beskyttet radialt innenfor en isolerende beskyttelseshylse (157) og aksialt av nevnte hannisolasjonshode (147) og en isolasjonshylse (149), der isolasjonshylsen (149) er del av kontaktpinnen (141); og - flaten til boringslederen (243) som er innrettet til å være i kontakt med kontaktflaten (145) i den koblete posisjonen, er begrenset og beskyttet radialt av en hylsedel (233).

25. Havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling i samsvar med patentkrav 22, 23 eller 24,karakterisert vedat når i inngrepsposisjonen og den frakoblete posisjonen, omgir en aksialt vendende hannkonnektorfrontflate (148) en frontflate til kontaktpinnen (141), mens en motsatt aksialt vendende hunnkonnektorfrontflate (248) omgir en korresponderende frontflate til et hunnisolasjonshode (247), hvorved hannkonnektorfrontflaten (148) støter an mot hunnkonnektorfrontflaten (248) og hvorved frontflaten til kontaktpinnen (141) støter an mot frontflaten til hunnisolasjonshodet (247), og hvorved en respektiv tetning (144, 244) omgir og tetter mot radialt vendende flater til hannisolasjonshode (147) og hunnisolasjonshodet (247).

26. Havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling i samsvar med et av patentkravene 21 til 25,karakterisert vedat i det minste et av hannkonnektorhovedlegemet (155) og hunnkonnektorhovedlegemet (255) har en aksialt ragende del med en sylindrisk ytre flate (281) som er anordnet inne i og med en radial avstand fra en sylindrisk indre flate (283) til en aksialt ragende del av et festelegeme (236), hvorved et fleksibelt legeme (238) er anordnet mellom de sylindriske ytre og indre flatene (281, 283).

27. Havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling i samsvar med patentkrav 26,karakterisert vedat det fleksible legemet (238) hovedsakelig fremviser en sylindrisk form.

28. Havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling i samsvar med et av patentkravene 21 til 27,karakterisert vedat hannkonnektoren (111) og/eller hunnkonnektoren (211) omfatter et første væskekammer (161, 261) og et andre væskekammer (163, 263) mellom hvilke det finnes en væskeforbindelse, hvorved det andre væskekammeret (163, 263) er innrettet til å motta en beskyttelsesvæske fra det første væskekammeret (161, 261) ved bevegelse av kontaktpinnen (141) fra den frakoblete posisjonen til den koblete posisjonen.

29. Havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling i samsvar med patentkrav 28,karakterisert vedat et ringformet stempel (165, 265) utgjør en bevegelig avgrensning av det andre væskekammeret (163, 263) og er anordnet mellom et tredje væskekammer (167, 267) og det andre væskekammeret (163, 263), hvorved det tredje væskekammeret (167, 267) er i væskeforbindelse med utsiden av hann- og/eller hunnkonnektoren (111,211).

30. Havbunns høyspennings våtkoblingskonnektorsammenstilling i samsvar med patentkrav 29,karakterisert vedat et bevegelig og fjærbelastet stempel (171, 265) utgjør et skille mellom det tredje væskekammeret (167, 267) og den beskyttende væsken, hvorved en forspenningsfjær (170, 270) er forspent for å utøve en forspenningskraft på det fjærbelastete stemplet (171, 265).