NO20140415A1 - Koplingsanordning for å forbinde to borerørseksjoner og en fremgangsmåte for bruk av samme - Google Patents

Abstract

Koplingsanordning (1) og framgangsmåte for å forbinde to borerørseksjoner i en streng (100) av borerørseksjoner sammenføyd av rørkoplinger, hvor koplingsanordningen (1) omfatter: - et første rør (10) med et første endeparti (12) og et andre endeparti (14), hvor det første endeparti (12) er forsynt med en rørkopling (16) for sammenføying med en borerørseksjon; - et andre rør (20) med et første endeparti (22) og et andre endeparti (24), hvor det første endeparti (22) er forsynt med en rørkopling (26) for sammenføying med en borerørseksjon; hvor hvert av de andre endepartiene (14, 24) til rørene (10, 20) videre er forsynt med en flens (18, 28) tilordnet i det minste to med innbyrdes avstand anbrakte boringer (30) som hver er innrettet til å kunne motta en bolt (32) slik at flensene (18, 28) og boltene (32) tildanner en flensforbindelse konfigurert til å fastholde det første røret (10) og det andre røret (20) mot innbyrdes aksialbevegelse, hvor hvert av det første røret (10) og det andre røret (20) er forsynt med et gjensidig inngrepsmiddel (34) konfigurert til å motstå innbyrdes rotasjon seg imellom ; og at boltene (32) er konfigurert til å brytes ved en forutbestemt aksialbelastning.

Description

KOPLINGSANORDNING FOR Å FORBINDE TO BORERØRSEKSJONER OG EN FREM-GANGSMÅTE FOR BRUK AV SAMME

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en koplingsanordning. Nærmere bestemt ved-rører oppfinnelsen en koplingsanordning for å forbinde to borerørseksjoner i en streng av borerørseksjoner sammenføyd av rørkoplinger. Koplingsanordningen primære anvendelsesområde er i et parti av et borerør som befinner seg mellom en havbunnsinstallasjon og en flytende farkost, men den kan i enkelte utførelser også anvendes i en brønn i grunnen. Den etterfølgende beskrivelse er i stor grad rettet mot koplingsanordningens primære anvendelsesområde.

I offshore-operasjoner hvor et borerør er i en låst-til-bunnen-modus fra en flytende farkost, benyttes et hivkompensatorsystem om bord på farkosten for å opprettholde et konstant strekk i borerøret. Hvis det imidlertid oppstår en situasjon hvor kompensato-ren låses, vil et hiv av farkosten generere et svært høyt strekk i borerøret. En annen utfordring med en flytende farkost er relatert til situasjoner hvor farkosten ukontrollert kan begynne å drifte bort fra en optimal plassering over en brønn som er tilkoplet via en borerørstreng fra nevnte farkost, som igjen vil føre til at farkosten genererer et svært høyt strekk i borerøret. En slik avdrift kan skyldes brudd på ett eller flere anker, eller feil på digitale posisjoneringssystemer for den flytende farkosten som er utstyrt med slike digitale posisjoneringssystemer. Strekket i borerøret vil trolig enten bryte borerøret eller forårsake alvorlig skade på ventiltreet eller brønnhodet eller på farkosten. Uansett hvilken del som brytes eller skades i en slik situasjon, kan det oppstå fatale situasjoner.

For å unngå en slik fatal situasjon er det kjent å tilveiebringe et svakt punkt i bore-røret. Et slikt svakt punkt, som i fagmiljøet også er kjent som "weak link", kan tilveiebringes ved å redusere tverrsnittsarealet til borerøret på et forhåndsbestemt nivå i den gitte borerørstrengen, representert av en av borerørseksjonene. Alternativt, eller i tillegg, kan en såkalt "shear sub" med begrenset kapasitet være anordnet inne i en

undervanns-BOP (Blow Out Preventer, utblåsingssikring).

Både det svake punkt og skjærstussen har flere ulemper. Borestrengens strekk-kapasitet kan ikke endres mens borestrengen er i operasjon, eller umiddelbart før igangsettelse av en installasjonsoperasjon. Videre representerer det svake punkt begrensninger for den samlede operasjon, særlig med hensyn på torsjons-, bøye- og strekkapasiteter. Det sistnevnte er en særlig ulempe hvis det oppstår et scenario med et fastkjørt borerør, hvor rørstrengen må frigjøres ved hjelp av trekking. En ytterligere ulempe er at det kan være utfordrende å hente opp nedre del av en borestreng etter at en borestreng har blitt revet fra hverandre i det nevnte svake punkt. Dette er en tidkrevende og kostbar operasjon. Enda en ytterligere ulempe er at strekkapasiteten til et svakt punkt må testes med hensyn på mekaniske egenskaper for rørmaterialet.

Ovennevnte ulemper har ledet til flere oppfinnelser som tilveiebringer løsninger som kan være alternativer til nevnte svake punkt. De fleste av disse oppfinnelsene er relatert til et frakoplingssystem for høytrykks stigerørssystemer (high pressure riser sys-tems), som i prinsippet kunne vært benyttet for operasjoner hvor en borerørstreng er benyttet. En utfordring med de nevnte frakoplingssystemene er høy kompleksitet for å ivareta sikkerhet, og videre forhindre utslipp av hydrokarboner til det ytre miljø da høytrykks stigerørssystemer blir benyttet i operasjoner hvor en flytende farkost er koplet til en aktiv brønn. Den høye kompleksiteten kan være en ulempe i seg selv grunnet teknisk upålitelighet.

Offshoreoperasjoner hvor et borerør er i en låst-til-bunnen-modus fra en flytende farkost, inntrer ofte i forbindelse med trykkløse brønner slik at det innehar en lavere risi-ko med hensyn til sikkerhet og ytre miljø enn hva som er typisk for operasjoner med stigerørssystemer. Således kan det være hensiktsmessig med frakoplingssystemer som innehar en så lav teknisk kompleksitet som mulig for å sikre pålitelighet, samtidig som man ivaretar sikkerhet og unngår skader på kritisk utstyr dersom én eller flere av nevnte utfordringer med en flytende farkost skulle oppstå. Videre viser det seg i flere tilfeller at det kan være hensiktsmessig å plassere et slikt frakoplingssystem så nær havbunnen som mulig for å unngå at en forholdsvis lang borestreng vil stå igjen på toppen av et havbunnsutstyr som for eksempel et ventiltre eller en BOP. En lang borestreng som rager opp fra toppen av nevnte havbunnsutstyr i etterkant av en frikob-ling, vil medføre ulemper og utfordringer. Slike ulemper og utfordringer vil være kjent for en fagmann på området og er således ikke videre forklart her.

I denne sammenheng skal det nevnes at i flere operasjoner vil den nevnte borestreng, også omtalt som borerør i det etterfølgende, bli kjørt på innsiden av et borerør- stigerørssystem (marine riser) som innebærer fysiske begrensninger for et frakoplingssystem som skal plasseres så nært havbunnsutstyret som mulig. Videre er det i de fleste tilfeller et behov for å kunne føre kontrollinjer som er nødvendig for operasjon av nevnte havbunnsutstyr fra farkosten, langs borerøret på innsiden av nevnte bo re rø rst i g e rø rsyste m.

US 5382056 viser en kopling med en svak forbindelse for en streng av stigerør. Den svake forbindelse omfatter en armeringsanordning. Armeringsanordningen tillater at koplingen med den svake forbindelse deler seg ved en minimum aksialkraft kun når en operatør plasserer armeringsanordningen i en armert posisjon.

SU 560965 viser en hurtigutløsning for borerør hvor en forbindelse mellom to rør er tilveiebrakt ved hjelp av et hann- og hunnparti omfattende avsmalnende heliske gjenger. Forbindelsen frigjøres når en strekkraft er over en forhåndsinnstilt verdi.

US 3842914, US 2009/0301711 og US 3148894 viser forbindelser for borerør som deaktiveres ved å slippe en gjenstand fra brønnens overflate.

US 2010/0282474 Al viser en kopling for bruk på et rør i forbindelse med plattformer til havs. Koplingen omfatter et første parti og et andre parti som er forskyvbart koplet inn i hverandre, og som er løsgjørbart festet sammen ved hjelp av et hydraulisk akti-vert låseelement.

WO 2011/074984 Al viser en utløsermodul for innfesting av en borerørstreng i en hivkompensert, lastbærende enhet i et boretårn på en offshore plattform.

WO 2013/071983 Al viser til et frakoplingssystem for høytrykks stigerørssystemer omfattende en utløseranordning som aktiveres dersom en strekkraft overstiger en forhåndsinnstilt terskelkraft, samt en utløseranordning som aktiveres dersom en kom-presjonskraft overstiger en forhåndsinnstilt terskelkraft.

US 2011/0127041 viser til et frakoplingssystem for høytrykks stigerørssystemer omfattende en utløseranordning og en trykkpåførende enhet tilpasset til å påføre en kop-lingskraft for i det minste delvis å eliminere en påført seperasjonskraft, som resultat av brønntrykk. Brønntrykkseparasjonskraften virker for å separere øvre og nedre deler av utløseranordningen.

NO 334034, tilhørende den herværende søker, viser et koplingsapparat og en framgangsmåte for å forbinde to borerørseksjoner i en streng av borerørseksjoner sam-menføyd med rørkoplinger. Koplingsapparatet omfatter et første koplingsparti forsynt med et første rør som har et første endeparti og et andre endeparti, idet det første endeparti er forsynt med en rørkopling for sammenføying med en borerørseksjon; et andre koplingsparti forsynt med et andre rør som har et første endeparti og et andre endeparti, idet det første endeparti er forsynt med en rørkopling for sammenføying med en borerørseksjon. Det første og andre koplingsparti er anordnet til forskyvbart inngrep inntil det andre endeparti av det første rør er sammenføyd med det andre endeparti av det andre rør for å tilveiebringe en kontinuerlig boring gjennom apparatet, hvor apparatet videre omfatter en inngrepsanordning for løsbar festing av det første koplingsparti til det andre koplingsparti og overføring av, gjennom apparatet, en aksial last i strengen av borerørseksjoner. Inngrepsanordningen er forsynt med et mekanisk justerbart styringsmiddel for styring av en aksiallast-bærende kapasitet for apparatet, hvor styringsmiddelet omfatter et bevegelig organ anordnet til bevegelse i en aksial retning av apparatet mellom en første posisjon og en andre posisjon. Apparatet funge-rer tilfredsstillende, men omfatter er relativt komplisert konstruksjon.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etter-følgende patentkravene.

I et første aspekt av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en koplingsanordning for å forbinde to borerørseksjoner i en streng av borerørseksjoner sammen-føyd av rørkoplinger, hvor koplingsanordningen omfatter: et første rør med et første endeparti og et andre endeparti, hvor det første endeparti er forsynt med en rørkop-ling for sammenføying med en borerørseksjon; et andre rør med et første endeparti og et andre endeparti, hvor det første endeparti er forsynt med en rørkopling for sam-menføying med en borerørseksjon; hvor hvert av de andre endepartiene til rørene videre er forsynt med en flens tilordnet i det minste to med innbyrdes avstand anbrakte boringer som hver er innrettet til å kunne motta en bolt slik at flensene og boltene tildanner en flensforbindelse konfigurert til å fastholde det første røret og det andre røret mot innbyrdes aksialbevegelse. Hvert av det første røret og det andre røret er forsynt med et gjensidig inngrepsmiddel konfigurert til å motstå innbyrdes rotasjon seg imellom; og boltene er konfigurert til å brytes ved en forutbestemt aksialbelastning.

Inngrepsmiddelet kan være anordnet i flensene.

Med bolt menes i dette dokument et langstrakt legeme med tilstrekkelig og forutsigbar strekkfasthet. Således kan en bolt til bruk i den foreliggende oppfinnelse fremstilles i metall. Like fullt kan en bolt til bruk i den foreliggende oppfinnelse være fremstilt i ikke-metallisk materiale så som et plastmateriale, et komposittmateriale, fiber i bunt eller i flettverk, limte seksjoner, eller en kombinasjon av to eller flere av disse.

Bolten kan ha en hvilken som helst egnet profil med eller uten aksesymmetri.

Inngrepsmiddelet vil således overføre torsjonskrefter som påføres rørstrengen fra en rotasjonsmotor som befinner seg på for eksempel en farkost, fra det første røret og til det andre røret og videre til borerørseksjonen som er tilkoplet det andre rørpartiet. Forutsatt at flensenes inngrepsmiddel er utformet slik at det ikke tillater innbyrdes bevegelse mellom flensene, vil boltene i det alt vesentlige utsettes for aksialkrefter eller såkalte strekkrefter og således ikke skjærkrefter. Dette har den effekt at koplingsanordningens bruddlast kan bestemmes ut fra aksialbelastningen den utsettes for, hvilket betyr at ønsket bruddlast avhenger av den samlede strekkapasitet til boltene.

Inngrepsmiddelet kan omfatte et kronelement anordnet i hver av flensene slik at kronelementet i én av flensene er komplementært tilpasset kronelementet i den andre av flensene. Kronelementet kan omfatte fingre som rager ut fra hver av flensene og som er konfigurert til å kunne sammenføyes. I én utførelse sammenføyes fingrene kun side om side. I en alternativ utførelse sammenføyes et parti av fingrene side om side langs flensens periferiske parti, mens et annet parti av fingrene sammenføyes i flensens radielle retning.

I én utførelse omfatter inngrepsmidlet en serie med inngrepstapper og komplementært tilpassede inngrepsboringer. En av flensene kan være forsynt med kun inngrepstapper, mens den andre av flensene kan være forsynt med kun inngrepsboringer. Alternativt kan hver av flensene være forsynt med inngrepstapper og inngrepsboringer.

Boltens endepartier er forbundet til hvert sitt flensparti på en slik måte at bolten er aksielt forskyvbar gjennom boringen i minst én av flensene, og at den aksielt forskyvbare bolten er forbundet til nevnte minst ene flens ved hjelp av en mutter som er ført til anlegg mot et endeparti av flensen.

I én utførelse er ett av boltens endepartier gjengeforbundet med boringen i én av flensene, mens det andre av boltens endepartier er forbundet til den andre flensen ved hjelp av nevnte mutter.

Spesielt i de tilfeller hvor borestrengen strekker seg i åpen sjø mellom en havbunnsinstallasjon og en farkost på havoverflaten, kan borestrengen utsettes for et betydelig bøyemoment. Idet koplingsanordningen utgjør et parti av borestrengen, må et slikt bøyemoment overføres gjennom flensforbindelsen. For å unngå eller idet minste redusere ulik belastning mellom boltene i flensforbindelsen som følge av nevnte bøyemo-ment, må koplingsanordningen være tilstrekkelig stiv. En slik stivhet vil kunne oppnås ved hjelp av inngrepsmidlet. Spesielt god stivhet vil kunne oppnås dersom kronelementene er av en utførelse hvor et parti av fingrene sammenføyes side om side langs flensens periferiske parti, mens et annet parti av fingrene sammenføyes i flensens radielle retning.

Som et alternativ eller et tillegg til å la bøyemomentet opptas av selve flenspartiet kan det andre endepartiet til ett av rørene være forsynt med et hunnparti for mottak av et komplementært tilpasset hannparti anordnet i det andre endepartiet til det andre av rørene, idet hunnpartiet og ha nn partiet er innrettet for innbyrdes aksialforskyvning. Hunn- og hannpartiet er konfigurert til å kunne oppta et bøyemoment som påføres koplingsanordningen, slik at bøyemomentet kan neglisjeres ved beregning av den maksimale aksialkraft som koplingsanordningen er dimensjonert til å kunne bære. En slik overlapp mellom det første røret og det andre røret vil således kunne tilveiebringe en koplingsanordning med ønsket stivhet samtidig som den er enkel å fremstille.

Som et tillegg til eller som et alternativ til kronelementet kan inngrepsmidlet være tilveiebrakt ved hjelp av et inngrepsmiddel anbrakt i hannpartiets utvendige overflate og i hunnpartiets innvendige overflate. I én utførelse er nevnte inngrepsmiddel i hunn-og hannpartiet en splinekopling eller andre liknende midler egnet til å kunne forhindre rotasjon mellom det første røret og det andre røret.

Som en følge av at koplingsanordningen ifølge oppfinnelsen omfatter en flens, vil koplingsanordningens flensparti nødvendigvis ha en større radial utstrekning enn koplingsanordningens rørpartier. En slik øket radial utstrekning vil kunne representere utfordringer med hensyn til for eksempel en ledning som forløper langs borestrengens utside, spesielt i de tilfeller borestrengen er anbrakt i et stigerør eller såkalt marine riser. Ledningen kan for eksempel være en såkalt navlestreng som vil være velkjent foren fagmann på området.

For i det minste å redusere nevnte utfordringer, kan flensforbindelsen være forsynt med én eller flere forsenkninger som strekker seg i en lengderetning av koplingsanordningen, idet forsenkningen er innrettet til å kunne huse i det minste et parti av en ledning som forløper langs koplingsanordningen.

I utførelsen beskrevet over er borestrengens strekkapasitet styrt av den samlede strekkapasitet til boltene. I noen tilfeller kan det være behov for å kunne tilveiebringe en strekkapasitet som er større enn den som kan tilveiebringes av boltene. Et slikt tilfelle kan være når borestrengen benyttes til å bringe et brønnutstyr fra farkosten og til havbunnen, hvor utstyret må passere havoverflaten eller skvalpesonen hvor det kan være store bølger. Et annet tilfelle er der hvor borestrengen står fast og må dras løs.

For å kunne tilveiebringe en slik øket strekkapasitet kan koplingsanordningen ytterligere være forsynt med en selektivt frigjørbar bærehylse som omslutter i det minste et parti av det første røret og det andre røret. Bærehylsen kan være innrettet til å kunne rotere om koplingsanordningens lengdeakse mellom en første stilling og en andre stilling, hvor bærehylsen i den første stilling er i låsende inngrep med både det første røret og det andre røret, men hvor bærehylsen i den andre stilling er frigjort fra inngrep med minst ett av det første røret og det andre røret.

I de tilfeller bærehylsen er i låsende inngrep med både det første røret og det andre røret, vil koplingsanordningen i det etterfølgende bli omtalt til å være i "sterk modus". Tilsvarende vil koplingsanordningen bli omtalt til å være i "svak modus" eller "sikker modus" når bærehylsen i den andre stilling er frigjort fra inngrep med minst ett av det første røret og det andre røret.

I en foretrukket utførelse er bærehylsen konfigurert til å kunne bære en større aksialkraft enn den aksialkraft som kan bæres av de minst to bolter til sammen. Fortrinnsvis er bærehylsen alene innrettet til å kunne bære det alt vesentlige av aks ia I kreftene når koplingsanordningen er i sterk modus. Aller helst har bærehylsen en aksialkraftkapasitet som er lik eller større enn borestrengens aksialkraftkapasitet.

Inngrep mellom det første røret og det andre røret kan være tilveiebrakt ved hjelp av et inngrepsmiddel som omfatter en serie med låsespor anordnet med innbyrdes avstand omkring et parti av koplingsanordningens utvendige overflate, og en serie med låsespor anordnet på den innvendige overflaten til hylseelementet. For å kunne frigjø-re inngrepet har én av seriene med låsespor en lengde som er mindre enn eller lik den innbyrdes avstanden mellom seriene med låsespor i den andre av seriene med låsespor. Dermed vil en forutbestemt rotasjon av bærehylsen bringe låsesporene ut av inngrep med hverandre. En slik rotasjon kan for eksempel, men ikke begrenset til, være 1/8 rotasjon av bærehylsen omkring sin senterakse.

Inngrepsmidlet er fortrinnsvis utformet slik at boltene som en følge av innbyrdes ak sialbevegelse mellom det første røret og det andre røret, brytes før inngrepsmidlet i det første røret og det andre røret går ut av inngrep. Dette har den effekt at innbyrdes rotasjon mellom nevnte rør ikke inntrer før boltene er brutt. Videre kan inngrepsmidlet ha en utstrekning i apparatets aksialretning som er større enn den samlede aksiale utstrekning til låsesporene. Dette har den effekt at inngrepsmidlet vil være i inngrep inntil hylseelementets låsespor er aksielt i avstand fra flensens låsespor. Således vil inngrepsmidlet forhindre hylseelementet i å bringes til en sterk modus som følge av utilsiktet innbyrdes rotasjon mellom det første røret og det andre røret. I én utførelse er låsesporene anordnet i spiral i forhold til koplingsanordningens lengdeakse. Dette har den effekt at låseanordningen i sin sterke modus kan frembringe en gradvis forspenning som vil ta opp eventuell slark mellom låsesporene og således avlaste boltene.

Som et alternativ til nevnte låsespor kan inngrep mellom det første røret og det andre røret tilveiebringes ved hjelp av et inngrepsmiddel som omfatter gjenger anordnet omkring et parti av koplingsanordningens utvendige overflate, og en serie med komplementært passende gjenger anordnet på et parti av den innvendige overflaten til hylseelementet. Dette alternativet vil kreve større rotasjon av bærehylsen enn hva tilfellet er med ovennevnte utførelse med låsespor.

Koplingsanordningens inngrepsmiddel kan være anordnet på et parti av én av koplingsanordningens flenser og på partiet av bærehylsen. Fastholdelse mot aksial bevegelse mellom det første røret og det andre røret kan være tilveiebrakt ved at den av flensene som ikke er forsynt med inngrepsmidlet, er ført til anlegg mot et skulderparti anordnet i et endeparti av bærehylsen.

I en alternativ utførelse er inngrepsmidlet anordnet på en krage som er fastgjort til ett av rørene i avstand fra flensen, mellom flensen og rørets første endeparti. Kragen kan være en integrert del av røret, eller så kan den være festet til røret ved hjelp av for eksempel en gjengeforbindelse.

Ved strekkbrudd av koplingsanordningen vil boltene som er aksielt forskyvbare gjennom boringen i minst én av flensene være løsgjort fra nevnte minst ene flens. Idet et slikt strekkbrudd inntrer, vil en fagmann være kjent med at boltene vil kunne "skyte" ut fra boringen på ukontrollerbart vis. Dette vil kunne medføre skader på personell dersom et slikt brudd ved et uhell skulle inntre om bord på en farkost. En løsrevet bolt vil også kunne medføre skade på havbunnsutstyr.

For i det minste å redusere risikoen for at bolter og muttere ved strekkbrudd forlater flensboringen, kan minst én innsats være anordnet omkring ett eller flere partier av røret mellom nevnte krage og flens, hvor innsatsen er konfigurert til å begrense aksialbevegelse av bolten i en retning bort fra flensen. Ved brudd i boltene vil innsatsen dermed hindre frafall av løse deler fra bolter og tilhørende muttere. I én utførelse omslutter et endeparti av innsatsen et endeparti til boltene som rager ut fra flensen.

Ifølge et andre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en framgangsmåte for tilveiebringelse av en styrbar svak forbindelse i en borestreng innrettet til å kunne være i en låst-til-bunnen-modus, hvor framgangsmåten omfatter: anordning av en koplingsanordning ifølge oppfinnelsens første aspekt, hvor en forutbestemt aksiallastbærende kapasitet til koplingsanordningen tilveiebringes ved hjelp av i det minste to bolter som forbinder to flenser som er tilordnet et første rør og et andre rør i koplingsanordningen; og innsetting av koplingsanordningen i et parti av borestrengen.

Boltene kan forspennes i koplingsanordningen for derved å underlette fastsettelse av boltenes aksialkraftkapasitet, men særlig for å unngå utmatting samt å oppnå rigiditet i forbindelsen.

Framgangsmåten kan videre omfatte å forsyne koplingsanordningen med en selektiv frigjørbar bærehylse som forklart over i forbindelse med oppfinnelsens første aspekt. Bærehylsen kan styres, det vil si aktiveres eller deaktiveres, av personell om bord på en farkost eller ved hjelp av for eksempel en ROV (et fjernstyrt undervannsfartøy) etter at koplingsanordningen er neddykket.

I et tredje aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt en borestreng som omfatter koplingsanordningen som forklart over.

I et fjerde aspekt av oppfinnelsen anvendes en flensforbindelse for å tilveiebringe en styrbar svak forbindelse med en forutbestemt aksialkraftbærende kapasitet.

Oppfinnelsen er definert av de selvstendige patentkravene. De uselvstendige kravene definerer fordelaktige utførelser av oppfinnelsen.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en borestreng som strekker seg fra et boretårn på en flytende farkost og til en havbunnsinstallasjon, og hvor en koplingsanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse er anbrakt i et stigerør som omslutter borestrengen; Fig. 2 viser det samme som fig. 1, men hvor borestrengen strekker seg i åpen sjø mellom havbunnsinstallasjonen og farkosten; Fig. 3a viser i større målestokk et perspektivisk oppriss av én utførelse av koplingsanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse; Fig. 3b viser koplingsanordningen i fig. 3a hvor et første rør er adskilt fra et andre rør; Fig. 3c viser koplingsanordningen i fig. 3a ytterligere forsynt med et innlegg; Fig. 4a viser et sideriss av koplingsanordningen i fig. 3c; Fig. 4b viser et enderiss sett fra høyre mot venstre i fig. 4a; Fig. 4c viser et tverrsnittsoppriss sett gjennom linjen A-A i fig. 4b; Fig. 4d viser et tverrsnittsoppriss sett gjennom linjen B-B i fig. 4b; Fig. 4e-4h viser i større målestokk et tverrsnittsoppriss sett henholdsvis gjennom linjene C-C, D-D, E-E og F-F i fig. 4a; Fig. 5a viser et oppriss i perspektiv sett på skrå ovenfra og i en lengderetning av koplingsanordningen, men hvor en ledning forløper langsetter koplingsanordningen; Fig. 5b viser tverrsnitt gjennom et parti av koplingsanordningen og ledningen vist i fig. 5a, men hvor koplingsanordningen og ledningen er omsluttet av et stigerør som vist i fig. 1; Fig. 6 viser i perspektiv en koplingsanordning som likner på den som er vist i fig. 3a, men uten en krage; Fig. 7 viser i perspektiv en koplingsanordning som har likhetstrekk med den som er vist i fig. 6, men hvor én av flensene er forsynt med inngrepsmiddel som omfatter en serie med radiale låsespor anordnet med innbyrdes avstand omkring et parti av koplingsanordningen utvendige overflate; Fig. 8a viser koplingsanordningen i fig. 7 etter at en bærehylse er ført over et parti av koplingsanordningen; Fig. 8b viser i større målestokk koplingsanordningen i fig. 8a hvor låsespor anordnet utragende fra bærehylsens innvendige overflate er i inngrep med flensens radiale låsespor; Fig. 8c viser det samme som fig. 8b, men hvor bærehylsen er dreid 1/8 omdreining slik at bærehylsens innvendige låsespor er brakt ut av inngrep med flensens radiale låsespor; Fig. 9 viser i større målestokk et tverrsnittsoppriss i lengderetningen av et parti

av venstre rør samt bærehylsen i fig. 8a;

Fig. 10a viser en alternativ utførelse av koplingsanordningen vist i fig. 8a; og

Fig. 10b viser i større målestokk et snitt langs senteraksen til koplingsanordningen

vist i fig. 10a.

Posisjonsangivelser som for eksempel "over", "under", "nedre", "øvre", "høyre" og "venstre", henspeiler på de posisjoner som er vist på figurene.

På de enkelte figurene angir samme henvisningstall samme eller tilsvarende elementer. Alle elementer er ikke angitt med henvisningstall i alle figurer. Idet figurene kun er prinsippskisser, kan innbyrdes størrelsesforhold mellom enkeltelementer være noe fortegnet.

På figurene angir henvisningstallet 1 en koplingsanordning ifølge den foreliggende oppfinnelse for å forbinde to borerørseksjoner i en streng 100 av borerørseksjoner sammenføyd av rørkoplinger.

Fig. 1 viser en borestreng 100 som strekker seg fra et boretårn D ombord på en flytende farkost W. Boretårnet D er forsynt med et toppdrevet rotasjonssystem TD og et hivkompenseringsapparat H.

Når borestrengen 100 benyttes til å transportere et verktøy inn i et undersjøisk system SS, så som en brønn, et brønnhode eller et ventiltre, og forbinde det fast dertil, er borestrengen 100 i en såkalt låst-til-bunnen-modus. Avstanden mellom farkosten W og nevnte undersjøiske system SS vil variere på grunn av bølger og tidevannssyklus. For å tilveiebringe et hovedsakelig konstant strekk i borestrengen 100, er den forbundet til hivkompenseringsapparatet H som bæres av boretårnet D. Borestrengen 100 er innrettet til å roteres ved hjelp av det toppdrevne rotasjonssystem TD, slik det vil være kjent for en person med fagkunnskap innen teknikken.

Borestrengen 100 og koplingsanordningen 1 er omsluttet av et stigerør R.

Fig. 2 viser en borestreng 100 som benyttes til å bringe et ventiltre til en havbunnsinstallasjon. Borestrengen 100 forløper i åpen sjø.

I en situasjon med svikt i hivkompenseringsapparatet H samtidig som farkosten W beveges oppover, kan enten det undersjøiske system SS, borestrengen 100 eller andre deler av utstyret på farkosten W bli alvorlig skadet. Slik skade kan forårsake dødsulykker, hvilket vil forstås av en person med fagkunnskap innen teknikken.

Et av formålene med koplingsanordningen 1 er å tilveiebringe en styrbar "svak forbindelse" for en borestreng 100 som er låst til bunnen fra en flytende farkost W.

Fig. 3a til fig. 5b viser i større målestokk koplingsanordningen 1 i henhold til den for-liggende oppfinnelse. Koplingsanordningen 1 omfatter et første rør 10 med et første endeparti 12 og et andre endeparti 14.

Det første endepartiet 12 er forsynt med en rørkopling 16 for sammenføyning med en borerørseksjon ved hjelp av en ikke vist gjenge. Som best vist i fig. 4c er rørkoplingen 16 i det første endepartiet 12 en hunnkopling.

Koplingsanordningen 1 omfatter videre et andre rør 20 med et første endeparti 22 og et andre endeparti 24.

Det første endepartiet 22 til det andre røret 20 er forsynt med en rørkopling 26 for sammenføyning med en borerørseksjon ved hjelp av en ikke vist gjenge. I den viste utførelsen er rørkoplingen 26 i det første endepartiet 22 en hannkopling.

Hvert av rørenes 10, 20 andre endepartier 14, 24 er forsynt med en flens 18, 28. Flensene 18, 28 er forsynt med boringer 30 (ti vist i figurene) som hver er innrettet til å kunne motta en skrue eller bolt 32 slik at flensene 18, 28 og boltene 32 tildanner en flensforbindelse konfigurert til å fastholde det første røret 10 og det andre røret 20 mot innbyrdes aksialbevegelse.

I utførelseseksemplet er bolten 32 vist fremstilt av et stangelement med gjenger i begge endepartiene.

Hver av flensene 18, 28 er forsynt med et inngrepsmiddel 34 som i den viste utførelse er et kronelement. Kronelementet 34 til det første røret 10 passer komplementært til kronelementet 34 til det andre røret 20. Formålet med kronelementene 34 er å forhindre innbyrdes rotasjon mellom det første røret 10 og det andre røret 20 når bore strengen 100 roteres om sin lengdeakse. Kronelementene 34 forhindrer således at boltene 32 påføres skjærkrefter. Boltene 32 utsettes derfor i det alt vesentlige kun for en aksial- eller strekkbelastning.

Koplingsanordningens 1 bruddlast er derfor styrt av den samlede bruddlast til boltene 32. Bruddlasten kan derfor styres av antall bolter og/eller materialegenskapene til boltene.

I den viste utførelse er et venstre endeparti til bolten 32 fastgjort til flensen 18 ved hjelp av en gjengeforbindelse 30'. Dette er vist for eksempel i fig. 4c. Med unntak av gjengeforbindelsen 30' er bolten 32 aksielt forskyvbar i boringen 30 i flensen 18 til det første røret og gjennom hele boringen 30 i flensen 28 til det andre røret 20.

Bolten 32 er forbundet til flensen 28 til det andre røret 20 ved hjelp av en mutter 33 som er skrudd til anlegg mot flensens 28 endeparti slik det fremgår av figurene.

I stedet for å fastholde bolten 32 til flensen 18 ved hjelp av gjengeforbindelsen 30' i flensen 18, kan bolten 32 fastholdes til flensen 18 på tilsvarende vis som flensen 28 til det andre røret 20. Den viste løsning har imidlertid noen fordeler i forhold til to "mutterforbindelser" slik det vil bli forklart i det etterfølgende under henvisning til fig. 3c.

I fig. 3c er koplingsanordningen 1 forsynt med en innsats 40 som er anbrakt omkring et parti av det andre røret 20 mellom flensen 28 og en krage 38. I den viste utførelse omfatter innsatsen to C-formede elementer med en krumning som er tilpasset diameteren til det aktuelle partiet av det andre røret 20.

Kragen 38 kan være en integrert del av røret 20, eller så kan den være løsgjørbart forbundet til røret 20 for eksempel ved hjelp av en gjengeforbindelse som vist i fig. 10b. Ett av formålene med kragen 38 er å fungere som en avviser for å forhindre at objekter støter mot boltene 32/mutterne 33 idet rørstrengen 100 med koplingsanordningen 1 beveges i en aksialretning.

Det primære formålet med innsatsen 40 er å redusere risikoen for at boltene 32 sky-tes ut fra boringen 30 sammen med mutterne 33 idet strekkbrudd av boltene 32 inntrer. Formålet oppnås ved at innsatsen i det minste reduserer aksialbevegelse av bolten 32, og dermed også mutteren 33, fra venstre mot høyre i fig. 3c, og forhindrer at bolten frigjøres fra flensens 28 boring 30.

Som nevnt over, vil en slik utskyting av bolten 32 kunne medføre skader på personell dersom et slikt brudd ved et uhell skulle inntre om bord på en farkost. En løsrevet bolt 32 vil også kunne medføre skade på havbunnsutstyr.

Som vist i for eksempel fig. 4c er innsatsen 40 fastgjort til kragen 38 ved hjelp av fes-tebolter 42 som er ført gjennom boringer 39 i kragen 38 og inn i innsatsen 40. Boringene 39 i kragen 38 tillater både at boltene 32 kan føres gjennom for forenklet montering og at et forspenningsverktøy kan benyttes via boltlignende trekkestenger som føres gjennom boringene 39 og koples til boltene 32 som skal strekkes. Kragen 38 kan i tillegg gi mothold for forspenningsverktøy.

Innsatsen 40 er i den viste utførelse videre forsynt med forsenkninger eller utsparing-er 44 innrettet til å kunne huse et endeparti til bolten 32. Ved brudd av bolten 32 vil det partiet av bolten 32 som strekker seg gjennom flensen 28 til det andre røret 20 derfor fremdeles være tilstrekkelig fastholdt mot både aksial- og radialbevegelse slik at den opprettholder sin posisjon i flensen 28. Tilsvarende vil gjengeforbindelsen 30' i flensen 18 til det første røret 10 fastholde bolten 32 mot bevegelse ut fra nevnte flens 18.

Innsatsen 40 anbringes omkring det andre røret 20 etter at flensforbindelsen er til-dannet og boltene 32 fortrinnsvis er forspent ved hjelp av mutterne 33.

En fagmann vil være kjent med at det er mer arbeidskrevende å anbringe og fastgjøre innsatsene 40, enn å gjengeforbinde boltene 32 i boringen 30 slik det er vist på figurene. Således er den viste utførelse å foretrekke, selv om det å anbringe en mutter 33 til begge endepartier av bolten 32 også er mulig.

En fagmann vil forstå at forspenning av boltene 32 er fordelaktig med hensyn til "slark" i og utmatting av boltene, og for å kunne oppnå en i det vesentlige lik belastning på boltene 32. En slik lik belastning er viktig for å oppnå en mest mulig forutsigbar bruddlast for koplingsanordningen 1, men er særlig viktig for i det minste å redusere utmatting av boltene 32 slik det vil forstås av en fagmann på området.

Et parti av et muttertrekkeverktøy til bruk for å trekke til mutterne 33 kan føres gjennom boringene 39 i kragen 38.

Fig. 4c og fig. 4d viser en utførelse av koplingsanordningen 1 hvor det andre endepartiet 14 til det første røret 10 er forsynt med et hunnparti 15. Hunnpartiet 15 er komplementært tilpasset et hannparti 25 som rager ut fra det andre endepartiet 24 til det andre røret 20. Hunnpartiet 15 og hannpartiet 25 er innrettet for innbyrdes aksialforskyvning.

Ett av formålene med hunnpartiet 15 og det komplementært passende hannpartiet 25 er å tilveiebringe en koplingsanordning 1 hvor bøyemoment i størst mulig grad opptas av nevnte hunn- og hannparti 15, 25 sammen med flensenes 18, 28 tilstøtende ende-flater, og ikke av de boltene 32 som befinner seg på "strekksiden" av koplingsanordningen 1. Hunn- og hannpartiet 15, 25 bidrar således til at koplingsanordningens 1 bruddlast i stor grad er upåvirket av en kraftkomponent som virker perpendikulært på borestrengens 100 lengdeakse. En slik kraftkomponent kan typisk oppstå som følge av havstrømmer.

I tillegg til hunn- og hannpartiet 15, 25 i henholdsvis det første røret 10 og det andre røret 20, er et parti endeparti til flensene 18, 28 også forsynt med et flens hunnparti 18' og et flens hannparti 28' slik som vist i fig. 4d.

Hver av hunn- og hannpartiet 15, 25 er forsynt med en skulder som er innrettet til å kunne føres til anlegg mot hverandre for å tildanne en tetningsflate 17 slik at koplingsanordningen 1 er fluidtett. I den viste utførelse er koplingsanordningen 1 konfigurert til å kunne motstå samme trykk som borestrengen 100.Fig. 4e til 4h viser i større målestokk et tverrsnittsoppriss sett gjennom linjene C-C, D-D, E-E og F-F i fig. 4a. Imidlertid er innsatsen 40 i fig. 4h av illustrative grunner vist kun i et øvre parti hvor den er anbrakt til å fastholde de fem øverste boltene 32 mot aksialbevegelse.

I fig. 3a til 6 er koplingsanordningen 1 vist forsynt med to diagonalt anordnede forsenkninger 50. Formålet med forsenkningene 50 er å kunne huse et parti av en ledning 52 som forløper langs koplingsanordningen 1 slik som vist i fig. 5a og fig. 5b. Fig. 5b er et snitt gjennom koplingsanordningen 1 på samme sted som snitt D-D i fig. 4a. Ledningen 52 kan typisk være en såkalt navlestreng. Forsenkningen 50 er særlig nyttig i de tilfeller hvor koplingsanordningen 1 og borestrengen 100 er omsluttet av for eksempel et stigerør R som indikert i fig. 1 og i fig. 5b, idet den totale diameteren til koplingsanordningen 1 og ledningen 52 blir redusert tilsvarende forsenkningens 50 radiale utstrekning. I figur 5b kan R representere en lysåpning i det såkalte rotasjons-bordet (åpningen i boredekket) som i bransjen også er kjent som "rotary", eller så kan R representere diameteren til stigerøret som nevnt over.

Som det fremgår av figurene, er koplingsanordningens 1 største utvendige diameter bestemt av flensenes 18, 28 utvendige diameter. Et apparat 1 av den art som er vist er konfigurert til å kunne føres innvendig i stigerøret R eller gjennom rotasjonsbordets åpning.

Det vises nå til fig. 7 til 10b relatert til en variant av koplingsanordningen 1 hvor den er konfigurert til å kunne motta en selektivt frigjørbar bærehylse 60 som vist i fig. 8a til 10b.

Formålet med bærehylsen 60 er å kunne "overstyre" koplingsanordningens 1 aksiallastbærende kapasitet bestemt av boltene 32. For eksempel kan en slik overstyring være ønskelig i de tilfeller borestrengen 100 benyttes til å bringe et tungt brønnutstyr, for eksempel et ventiltre, fra farkosten W og ned til havbunnen SB. Særlig idet ventiltreet føres gjennom skvalpesonen kan det oppstå aksialbelastninger i borestrengen 100 som overstiger den aksialbelastning som boltene 32 er konfigurert til å brytes med.

Fig. 7 viser en utførelse av koplingsanordningen 1 hvor det andre røret 20 er forsynt med en serie låsespor 62 som rager radialt ut fra flensens 28 overflate. Låsesporene 62 er anordnet i serie med innbyrdes avstand både omkring flensens 28 overflate og i aksial retning. Flensen 28 er forsynt med en slett overflate 62' mellom låsesporene 62.

I fig. 7 har kronelementet 34 en utstrekning LI i apparatets 1 aksialretning som er større enn den samlede aksiale utstrekning L2 til flensens 28 låsespor 62. Dette har den effekt at kronelementet 34 vil være i inngrep inntil låsehylsens 60 låsespor 64 er aksielt i avstand fra flensens 28 låsespor 62. Således vil kronelementet 34 forhindre låsehylsen 60 i å bringes til en sterk modus som følge av innbyrdes rotasjon mellom det første røret 10 og det andre røret 20.

Videre er den aksiale utstrekningen LI til kronelementet 34 fortrinnsvis konfigurert slik at den er større enn boltenes 32 forlengelse ved brudd. Dermed sikres det at boltene 32 ikke påføres skjærkrefter som følge av innbyrdes rotasjon mellom det første røret

10 og det andre røret 20 før bruddet har inntruffet.

I fig. 8a er bærehylsen 60 anbrakt omkring koplingsanordningens 1 flenser 18, 28 som vist i fig. 7. Fig. 8b viser bærehylsen 60 i en stilling hvor flensens 28 låsespor 62 er i inngrep med låsespor 64 som rager ut fra bærehylsens 60 innvendige overflate. Bærehylsens låsespor 64 har en utstrekning i sin lengderetning som er mindre enn den innbyrdes avstanden som låsesporene 62 har omkring flensen 28. Ved rotasjon av låsehylsen 60 fra stillingen vist i fig. 8b hvor den er i "sterk modus" og til stillingen vist i fig. 8c, vil bærehylsens 60 låsespor 64 bringes ut av inngrep med flensens 28 låsespor 62 og føres over flensens 28 slette overflate 62'. I fig. 8c er låsehylsen 60 således i en "svak modus" eller "sikker modus" hvor koplingsanordningens 1 aksiallastbærende kapasitet er bestemt av den samlede aksiallastbærende kapasitet til boltene 32. Fig. 9 viser i større målestokk et snittriss gjennom et parti av det første røret 10 omsluttet av bærehylsen 60. Bærehylsen 60 er forsynt med en skulder 61 i det endepartiet som i bruksstillingen er lengst borte fra det andre røret 20. Formålet med skulder-en 61 er å tilveiebringe en anleggsflate mot et endeparti av flensen 18 til det første røret 10. I den viste utførelse er bærehylsen 60 roterbar omkring det første røret 10.

I fig. 9 er to av flensens 18 boringer 30 forsynt med bolter 32. Av illustrative hensyn er én av boltene 32 forsynt med en mutter 33. Imidlertid skal det forstås at mutteren 33 må fjernes før det andre røret 20 føres til anlegg mot det første røret 10.

Låsesporene 62, 64 kan være anordnet perpendikulært på koplingsanordningens 1 lengdeakse. Imidlertid vil det være en fordel om låsesporene 62, 64 er anordnet med en vinkel forskjellig fra 90°, altså med stigning, slik at bærehylsen 60 utsettes for en aksialbevegelse i retning mot det andre røret 20 når bærehylsen føres fra svak modus som vist i fig. 8c og til sterk modus som vist i fig. 8b.

I en alternativ utførelse kan låsesporene 62, 64 være gjenger. Gjenger krever en stør-re rotasjon av bærehylsen 60 omkring koplingsanordningens 1 lengdeakse enn hva tilfellet er med de i figurene viste låsespor 62, 64 som krever kun 1/8 omdreining. Således kan den viste utførelse i enkelte tilfeller være å foretrekke, spesielt når låsehylsen skal opereres ved hjelp av en ROV.

Fig. 10a og fig. 10b viser en alternativ utførelse av koplingsanordningen 1 vist i fig. 8a til fig 9.

I fig. 10a ligger bærehylsens 60 skulder 61 an mot endepartiet til flensen 18 til det andre røret 10 på samme vis som for bærehylsen 60 vist i fig. 8a. Men i stedet for å bringe bærehylsens 60 låsespor 64 i inngrep med låsespor 62 anordnet på flensen 28 til det andre røret, er bærehylsens 60 låsespor 64 innrettet til å kunne bringes i inngrep med låsespor 62 anordnet på et parti av en krage 38. Kragen 38 er fastgjort til det andre røret 20 ved hjelp av en gjengeforbindelse 23. Kragen 38 er anbrakt i avstand fra rørets 20 flens 28.

Låsesporene 62, 64 vist i fig. 10b kan være gjenger.

Kragen 38 vist i fig. 10a fastgjøres omkring det andre røret 20 etter at boltene 32 er ført gjennom flensenes 18, 28 boringer 30 og en fast forbindelse er etablert.

Et parti av kragens 38 utvendige overflate er forsynt med låsespor 62 av samme art som beskrevet for flensen 28 over.

Som vist i fig. 10a og fig. 10b er boltenes 32 endepartier som rager ut fra flensen 28 til det andre røret 20, beskyttet av bærehylsen 60. Således er det i denne utførelsen ikke nødvendig med innsatsen 40 som vist i for eksempel fig. 3c.

Bærehylsen 60 vist i fig. 10a er forsynt med åpninger 66. Formålet med åpningene 66 er å kunne kontrollere visuelt for eksempel ved en sluttkontroll at de forutsatte bolter 32 er anbrakt i koplingsanordningen 1.

Ut fra ovennevnte beskrivelse skal det således forstås at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en koplingsanordning 1 som ved hjelp av minst to bolter 32 vil kunne

tildanne en styrbar "weak link" forbindelse, hvor boltenes 32 bruddbelastning vil kunne bestemmes ut fra borestrengens 100 strekkbelastning alene. Torsjonsbelastning og aksialbelastning som følge av bøyemoment vil derfor kunne neglisjeres. Det er en fordel om boltene 32 er slanke, det vil si at boltene 32 har et høyt lengde/diameterfor-hold. I figurene er boltenes slankhet vist i størrelsesorden tjue, hvor lengden er mellom boltens innfestinger. Slankheten kan imidlertid være større eller mindre enn den

som er vist. Boltenes 32 slankhet sammen med en eventuell forspenning tilrettelegger for en relativt nøyaktig bestemmelse av den lastbærende kapasitet til hver av boltene.

For å kunne finjustere boltenes 32 aksialkraftbærende kapasitet, kan de være forsynt med et neddreid parti 32' slik som illustrert i fig. 9. Dermed vil en bolt 38 med en gitt diameter og slankhet kunne tilpasses den ønskede aksialkraftbærende kapasitet relativt nøyaktig.

Et nedre parti av en borestreng 100 som er forsynt med en koplingsanordning 1 av den art som er vist i fig. 7 og som er forsynt med en låsehylse 60, vil kunne hentes opp ved igjen å bringe det første røret 10 til å ligge an mot det andre røret 20 og der-etter bringe låsehylsen 60 til sterk modus slik at koplingen mellom det første røret 10 og det andre røret 20 gjenopprettes. Det nedre partiet av borestrengen kan dermed hentes opp.

Koplingsanordningen 1 vil som antydet innledningsvis også kunne anbringes i en boring i en formasjon under havbunnen eller i de tilfeller hvor en bærehylse 60 benyttes for et apparatet 1 anbrakt i for eksempel et stigerør R som vist i fig. 1. En eventuell bruk av en bærehylse 60 for å styre koplingsanordningens 1 aksialkraftbærende kapasitet begge veier mellom sterk modus og svak modus, vil kreve et manipulasjonsverk-tøy (ikke vist) som er konfigurert til å frembringe ønsket rotasjon av bærehylsen 60. Et slikt manipulasjonsverktøy kan i én utførelse være en drivi nn retn ing så som en mo-tor. Drivinnretningen er fortrinnsvis innrettet for fjernstyring slik at bærehylsen vil kunne opereres fra en overflate. Et slikt manipulasjonsverktøy er, på lik linje med for eksempel en ROV som brukes i åpen sjø, ikke en del av foreliggende oppfinnelse.

Claims (18)

1. Koplingsanordning (1) for å forbinde to borerørseksjoner i en streng (100) av borerørseksjoner sammenføyd av rørkoplinger, hvor koplingsanordningen (1) omfatter: - et første rør (10) med et første endeparti (12) og et andre endeparti (14), hvor det første endeparti (12) er forsynt med en rørkopling (16) for sammen-føying med en borerørseksjon; - et andre rør (20) med et første endeparti (22) og et andre endeparti (24), hvor det første endeparti (22) er forsynt med en rørkopling (26) for sammen-føying med en borerørseksjon; hvor hvert av de andre endepartiene (14, 24) til rørene (10, 20) videre er forsynt med en flens (18, 28) tilordnet i det minste to med innbyrdes avstand anbrakte boringer (30) som hver er innrettet til å kunne motta en bolt (32) slik at flensene (18, 28) og boltene (32) tildanner en flensforbindelse konfigurert til å fastholde det første røret (10) og det andre røret (20) mot innbyrdes aksialbevegelse,karakterisert vedat hvert av det førs-te røret (10) og det andre røret (20) er forsynt med et gjensidig inngrepsmiddel (34) konfigurert til å motstå innbyrdes rotasjon seg imellom; og at boltene (32) er konfigurert til å brytes ved en forutbestemt aksialbelastning.

2. Koplingsanordning (1) som angitt i krav 1, hvor inngrepsmidlet (34) omfatter et kronelement anordnet i hver av flensene slik at kronelementet (34) i én av flensene (18, 28) er komplementært tilpasset kronelementet (34) i den andre av flensene (18, 28).

3. Koplingsanordning (1) som angitt i krav 1 eller 2, hvor boltens (32) endepartier er forbundet til hvert sitt flensparti, og hvor bolten (32) er aksielt forskyvbar gjennom boringen (30) i minst én av flensene (18, 28), og at den aksielt forskyvbare bolten (32) er forbundet til nevnte minst ene flens (28) ved hjelp av en mutter (33) som er ført til anlegg mot et endeparti av flensen (28).

4. Koplingsanordning (1) som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, hvor det andre endepartiet (14, 24) til ett av rørene (10, 20) er forsynt med et hunnparti (15) for mottak av et komplementært tilpasset hannparti (25) anordnet i det andre endepartiet (14, 24) til det andre av rørene (10, 20), og hvor hunnpartiet (15) og hannpartiet (25) er innrettet for innbyrdes aksialforskyvning.

5. Koplingsanordning (1) som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, hvor flensforbindelsen er forsynt med minst én forsenkning (50) som strekker seg i en lengderetning til koplingsanordning (1), idet forsenkningen (50) er innrettet til å kunne huse i det minste et parti av en ledning (52) som forløper langs koplingsanordningen (1).

6. Koplingsanordning (1) som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, hvor koplingsanordningen (1) ytterligere er forsynt med en selektivt fri-gjørbar bærehylse (60) som omslutter i det minste et parti av det første røret (10) og det andre røret (20), hvor bærehylsen (60) er innrettet til å kunne rotere om koplingsanordningens (1) lengdeakse mellom en første stilling og en andre stilling, hvor bærehylsen (60) i den første stilling er i låsende inngrep med både det første røret (10) og det andre røret (20), men hvor bærehylsen (60) i den andre stilling er frigjort fra inngrep med minst ett av det første rør-et (10) og det andre røret (20).

7. Koplingsanordning (1) som angitt i krav 6, hvor bærehylsen (60) er konfigurert til å kunne bære en større aksialkraft enn den aksialkraft som kan bæres av de minst to bolter (30) til sammen.

8. Koplingsanordning (1) som angitt i krav 6 eller 7, hvor inngrep mellom det første røret (10) og det andre røret (20) er tilveiebrakt ved hjelp av et inngrepsmiddel som omfatter en serie med låsespor (62) anordnet med innbyrdes avstand omkring et parti av koplingsanordningens (1) utvendige overflate, og en serie med låsespor (64) anordnet på et parti av den innvendige overflaten til bærehylsen (60), hvor én av serien med låsespor (62, 64) har en lengde som er mindre enn eller lik den innbyrdes avstanden mellom seriene med låsespor (62, 64) i den andre av seriene med låsespor (62, 64).

9. Koplingsanordning (1) som angitt i krav 6 eller 7, hvor inngrep mellom det første røret (10) og det andre røret (20) er tilveiebrakt ved hjelp av et inngrepsmiddel som omfatter gjenger anordnet omkring et parti av koplingsanordningens (1) utvendige overflate, og en serie med komplementært passende gjenger anordnet på et parti av den innvendige overflaten til hylseelementet (60).

10. Koplingsanordning (1) som angitt i krav 8 eller 9, hvor koplingsanordningens (1) inngrepsmiddel (62) er anordnet på et parti av én av koplingsanordningens (1) flenser (28) og på partiet av bærehylsen (60).

11. Koplingsanordning (1) som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 10, hvor minst ett av rørene (10, 20) er forsynt med en krage (38) anordnet i avstand fra flensen (18, 28), mellom flensen og rørets (10, 20) første endeparti (12, 22).

12. Koplingsanordning (1) som angitt i krav 11, når uavhengig av krav 10, hvor koplingsanordningens (1) inngrepsmiddel 62) er anordnet på kragen (38) som er fastgjort til ett av rørene (10, 20) i avstand fra flensen (18, 28), mellom flensen og rørets (10, 20) første endeparti (12, 22).

13. Koplingsanordning (1) som angitt i krav 10 eller 11, hvor minst én innsats (40) er anordnet omkring ett eller flere partier av røret (10, 20) mellom kragen (38) og flensen (18, 28), hvor innsatsen (40) er konfigurert til å begrense aksialbevegelse av boltene (32).

14. Framgangsmåte for tilveiebringelse av en styrbar svak forbindelse i en borestreng (100) innrettet til å kunne være i en låst-til-bunnen-modus,karakterisert vedat framgangsmåten omfatter: anordning av en koplingsanordning (1) som angitt i krav 1, hvor en forutbestemt aksiallastbærende kapasitet til koplingsanordningen (1) tilveiebringes ved hjelp av i det minste to bolter (32) som forbinder to flenser (18, 28) som er tilordnet et første rør (10) og et andre rør (20) i koplingsanordningen (1); og innsetting av koplingsanordningen (1) i et parti av borestrengen (100).

15. Framgangsmåte ifølge krav 13, hvor fremgangsmåten omfatter å forspenne boltene (32) i koplingsanordningen.

16. Framgangsmåte ifølge krav 13 eller 14, hvor framgangsmåten ytterligere omfatter å forsyne koplingsanordningen (1) med en selektiv frigjørbar bærehylse (60) ifølge krav 6.

17. Borestreng (100) som omfatter koplingsanordningen (1) ifølge hvilket som helst av kravene 1-13.

18. Anvendelse av en flensforbindelse for å tilveiebringe en styrbar svak forbindelse med en forutbestemt aksialkraftbærende kapasitet.