NO20131181A1 - Beskyttet moonpool - Google Patents

Abstract

Den foreliggende redegjørelsen er relatert til en delvis nedsenkbar enhet (1) til bruk i offshoreapplikasjoner omfattende en dekkstruktur (2) tilpasset til å bli posisjonert under et stille vannivå, en flåte 85) tilpasset til å bli lokalisert under det stille vannivået, minst to kolonner (8) koblet til flåten (5) og dekkstrukturen (2), slik at det stille vannivået vil krysse kolonnene (8). Enheten omfatter videre et hulrom (20) tilveiebrakt på innsiden av en av kolonnene (8), hulrommet (20) er minst delvis avgrenset av en hulromsvegg (21) som har en øvre ende (22) og en nedre ende 824) og en nedre hulromsåpning (26) ved den nedre enden (24), hvorved hulrommet (20) er arrangert i kolonnen (8) slik at hulrommet (20) strekker seg over minst en del av kolonnens (8) høyde og slik at den nedre hulromsåpningen (26) åpner seg inn i det omgivende vannet. Hulrommet (20) er tilpasset til sjøsetting og henting av undervannsutstyr, særlig en ROV (18), henholdsvis inn i og ut av det omgivende vannet. Denne redegjørelsen er videre relatert til en framgangsmåte for sjøsetting og/eller henting av undervannsutstyr henholdsvis inn og ut av omgivende vann fra en delvis nedsenkbar enhet (1), og til et arrangement og en framgangsmåte for sjøsetting og/eller henting av undervannsutstyr henholdsvis inn i og ut av omgivende vann.

Description

BESKYTTET MOONPOOL

TEKNISK OMRÅDE

Den foreliggende redegjørelsen er relatert til en delvis nedsenkbar enhet for offshoreapplikasjoner tilveiebrakt med et hulrom for å sjøsette undervannsutstyr fra enheten. Dessuten er den foreliggende redegjørelsen relatert til et arrangement for sjøsetting av undervannsutstyr, arrangementet har bølgereduserende middel. Denne redegjørelsen er videre relatert til en framgangsmåte for å sjøsette undervannsutstyr fra en delvis nedsenkbar enhet, og til en framgangsmåte for å sjøsette undervannsutstyr gjennom et hulrom.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Delvis nedsenkbare enheter slik som plattformer eller rigger, er brukt i stor grad i marine applikasjoner. Delvis nedsenkbare produksjonsenheter og delvis nedsenkbare borerigger er allment kjent, og disse er i stor grad brukt f.eks. under boring etter eller produksjon av naturressurser slik som hydrokarboner, slik som gass, olje etc. Slike delvis nedsenkbare enheter finnes i et antall forskjellige typer og forskjellige konstruksjoner. Felles for alle er at de tilveiebringer stabile strukturer som er konstruert for å være delvis nedsenket i vannet, hvorved en flåte, slik som for eksempel pongtonger, tilveiebringer flyteevne. Dypgangsnivået kan være justert og kontrollert avhengig av situasjonen.

Fjernstyrte fartøy (Remotely Operated Vehicles (ROV)) er i stor grad brukt under offshore-undervannsapplikasjoner, for eksempel brønnintervensjon, særlig for inspeksjon før, under eller etter boring for eller produksjon av naturressursene nevnt over. ROVer kan også bli brukt til forskjellige vedlikeholds- og reparasjonsoperasjoner. Med dette som formål kan ROVen være utstyrt med forskjellige verktøy og annet undervannsutstyr. En ROV er kontrollert og manøvrert via en kontrollenhet på fartøyet, slik som et skip eller plattform, og er vanligvis koblet dertil via en umbilical-kabel, som kan også bli brukt til å sende signaler mellom ROVen og fartøyet. Umbilical-kabelen kan være koblet til ROVen via et Tether Management System (TMS).

ROVer er vanligvis senket ned i sjøen fra en delvis nedsenkbar enhet, et skip, en plattform eller annet fartøy ved å henge fritt opphengt i lufta på siden av enheten. I en slik posisjon er ROVen ubeskyttet fra omgivelsene, som ofte er harde. ROVen kan være utsatt for vind og vannbølger som spruter mot ROVen som kan forårsake skade på ROVen så vel som å gjøre det vanskelig å kontrollere ROVens bevegelser. Spesielt kan ROVen bli tvunget mot enheten av vinden og eventuelt kollidere med fartøyet med høy kraft. Skip har i seg selv også lett for å bevege seg og svinge som svar på bølgebevegelser i sjøen, som videre øker risikoen for skader på ROVen.

Dokument WO 2005/056380A1 redegjør for et eksempel på en delvis nedsenkbar enhet til bruk i offshoreapplikasjoner. Enheten omfatter en skrogkonfigurasjon inkludert vertikale støttekolonner, en sentral pongtongstruktur plassert innenbords i kolonnene ved en nedre ende derav, og en dekkstruktur støttet ved en øvre ende av kolonnene. De vertikale kolonnene er grenser mot den sentrale pongtongen. I en utførelsesform er den sentrale pongtongstrukturen lokalisert innenbords i de vertikale kolonnene og har en sentral moonpool-åpning.

Når et objekt er sjøsatt fra enhetens dekkstruktur beskrevet i WO 2005/056380A1 ned mot pongtongstrukturen og muligens gjennom pongtongstrukturens sentrale moonpool-åpning eller forflyttet i den motsatte retningen, er imidlertid objektet ubeskyttet når det passerer vannivået. Det er da en risiko for at objektet blir skadet, f.eks. når det passerer skvalpesonen, særlig i harde værforhold, f.eks. objektet blir skadet av bølgene.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN

Formålet med den foreliggende redegjørelsen er å overgå eller forbedre minst en av ulempene med den kjente teknikken, eller å tilveiebringe et nyttig alternativ.

Formålet over kan oppnås med en delvis nedsenkbar enhet i henhold til et første aspekt av den foreliggende redegjørelsen. Derfor er det tilveiebrakt en delvis nedsenkbar enhet til bruk i offshoreapplikasjoner omfattende: - en dekkstruktur tilpasset til å bli posisjonert over et stille vannivå; - en flåte tilpasset til å bli lokalisert under det stille vannivået; minst to kolonner som kobler flåten og dekkstrukturen slik at det stille vannivået vil krysse kolonnene; et hulrom tilveiebrakt på innsiden av en av kolonnene; - hulrommet har en øvre ende og en nedre ende og en nedre hulromsåpning ved den nedre enden, hvorved hulrommet er arrangert i kolonnen slik at hulrommet strekker seg over minst en del av kolonnens høyde og slik at den nedre hulromsåpningen åpner seg inn mot det omgivende vannet; - hulrommet er minst delvis avgrenset av en hulromsvegg og tilpasset til sjøsetting og henting av undervannsutstyr, særlig en ROV, henholdsvis inn i og ut av omgivende vann.

Et slikt hulrom er arrangert i en enhet for å tilveiebringe en beskyttet tilgang til det omgivende vannet hvorved utstyret kan bli sjøsatt fra enheten inn i det omgivende vannet og hentet fra vannet til enheten, er ofte referert til som en moonpool. Hvorvidt begrepet moonpool er brukt heri skal dette begrepet forstås som at det refererer til et slikt arrangement.

Den delvis nedsenkbare enheten kan for eksempel være en delvis nedsenkbar plattform eller rigg av typene som er beskrevet over, selv om den delvis nedsenkbare enheten ikke er begrenset til en plattform eller rigg, men kan være av enhver type enhet som har en flåte som tilveiebringer flyteevne, hvorved flåten er helt nedsenket i vannet under normal drift av den delvis nedsenkbare enheten. Under normal drift krysser vannlinjen kolonnene. Enhetens vannlinjeområde er dermed lite i forhold til området til dekkstrukturens hoveddekk. For eksempel, enhetens vannlinjeområde er mindre enn eller lik 50 %, alternativt mindre enn eller lik 30 % av hoveddekkområdet. En delvis nedsenkbar enhet som definert heri er derfor forskjellig fra en enhet slik som et skip hvor vannlinjeområdet er i den samme størrelsesorden som hoveddekket.

Flåten er en kropp som tilveiebringer flyteevne til den delvis nedsenkbare enheten og kan for eksempel omfatte en eller flere pongtonger. Videre kan den delvis nedsenkbare enheten vanligvis omfatte et eller flere ballastsystem, hvorved dypgangsnivået kan bli kontrollert og justert. Den delvis nedsenkbare enheten kan ha flere forskjellige dypgangsnivåer som korresponderer i det minste til en transportdypgang hvor enheten er lokalisert relativt høyt i vannet slik at det stille vannivået er lokalisert relativt nær flåten, og en driftsdypgang hvor flåten er helt nedsenket i en avstand fra det stille vannivået og det stille vannivået krysser kolonnene. I denne posisjonen er den delvis nedsenkbare enheten nedsenket i en slik grad at den tilveiebringer høy stabilitet i vannet mens hoveddekket fortsatt er lokalisert høyt nok over vannivået for, i de fleste tilfeller, å unngå vannbølger over hoveddekket. Begrepet driftsdypgang er definert som avstanden fra grunnlinjen, f.eks. kjøllinjen, til den delvis nedsenkbare enheten til det stille vannivået i denne posisjonen. Driftsdypgangens nivå vil være avhengig av den spesifikke typen og formgivingen av den delvis nedsenkbare enheten. I en utførelsesform beskrevet heri, med hulrommet arrangert slik at det strekker seg fra hoveddekket til enhetens grunnlinje, kan driftsdypgangen være lokalisert rundt halvveis gjennom hulrommet. Hvis hulrommet har en lengde på for eksempel 33 meter kan driftsdypgangen være lokalisert ved 17 meter.

Kolonnen som omfatter hulrommet kan være en støttekolonne til den delvis nedsenkbare enheten, hvor en støttekolonne er tilpasset til å sende last fra flåtens dekkstruktur. En slik støttekolonne omfatter vanligvis ulike kjennetegn slik som en strukturell ramme eller andre strukturelle elementer som tilveiebringer den nødvendige styrken til kolonnen. Kolonnen kan også omfatte et ballastsystem som kan blir brukt til å tilpasse dypgangen til den delvis nedsenkbare enheten så vel som andre systemer kjent for å tilveiebringe sjøvann for forskjellige typer applikasjoner, slik som brannslukking, til den delvis nedsenkbare enheten. Løftearrangementer for å pumpe sjøvann kan også være arrangert i kolonnen. I andre utførelsesformer kan den delvis nedsenkbare enheten være tilveiebrakt med en kolonne som har som sitt hovedformål å huse et hulrom, for dermed å tilveiebringe et arrangement for å sjøsette og/eller hente undervannsutstyr henholdsvis inn i og ut av omgivende vann. Dette er ofte referert til som en dedikert kolonne. Kolonnen er ofte vertikalt orientert men den kan i visse typer av delvis nedsenkbare enheter og/eller visse konstruksjoner være hellende i forhold til den vertikale retningen.

Dekkstrukturen kan omfatte et flertall dekk på forskjellige vertikale nivåer, blant hvilke et hoveddekk, noen ganger referert til som et driftsdekk. Hoveddekket kan omfatte blant annet lifter, vinsjer og andre anordninger for å løfte utstyr om bord på plattformen og for å flytte slikt utstyr på eller mellom forskjellige dekk.

Hulrommet er arrangert slik at det strekker seg over minst en del av kolonnen, selv om det kan være fordelaktig at det strekker seg over kolonnens fulle lengde, slik at den øvre hulromsåpningen er lokalisert på et dekk, slik som hoveddekket. Hulrommet strekker seg hele veien gjennom kolonnen. Hulrommet kan videre strekke seg gjennom flåten, hvorved hulrommet er arrangert til å strekke seg langs minst en del av høyden til den delen av flåten som er posisjonert under kolonnen. Begrepet høyde skal forstås som utstrekningen av flåten langs den vertikale retningen. Hulrommet strekker seg fortrinnsvis gjennom flåtens fulle lengde slik at den nedre hulromsåpningen åpner seg inn i det omgivende vannet ved flåtens grunnlinje. Å tilveiebringe den nedre hulromsåpningen ved flåtens grunnlinje betyr at ROVen vil bli sjøsatt i vannet under den delvis nedsenkbare enhetens kjøllinje som tilveiebringer en sikrere sjøsetting og henting av ROVen særlig under hardt vær. Dette er fordi nivået av dynamisk bølgetrykk minsker kraftig med avstanden fra det stille vannivået.

Med løsningen beskrevet over er et beskyttet hulrom for sjøsetting og/eller henting av en ROV fra en delvis nedsenkbar enhet oppnådd, som lindrer problemene beskrevet i bakgrunnen. Imidlertid, for noen typer delvis nedsenkbare enheter som beskrevet over, for eksempel de som har et relativt langt hulrom, kan det spesielt under harde værforhold være ønskelig å tilveiebringe ytterligere begrensinger for å forhindre problemene forårsaket av vannbølger i hulrommet under sjøsetting eller henting av en ROV derigjennom.

Vannbølger i det omgivende sjøvannet kan føre til vannbølger i hulrommet. Disse kan forårsake bølgegangbevegelser i vannet som er tilstede i hulrommet som gir vannmassen som er tilstede i hulrommet en hastighet oppover. Slike bølgegangbevegelser og kraften forårsaket av vannmassen som beveger seg med en hastighet i hulrommet kan forårsake problemer under bevegelsen av ROVen gjennom hulrommet ved å forårsake uønskede bevegelser av ROVen gjennom påvirkningen fra vannbølgende på ROVen. Slike påvirkninger kan forårsake skade på ROVen, for eksempel ved å føre til at ROVen støter mot hulromveggene. Derfor er det ønskelig å redusere slike effekter ved å redusere mengden bølgegangbevegelser og/eller hastigheten som vannet beveger seg i hulrommet med for å redusere den relative hastigheten til ROVen i forhold til vannoverflaten, særlig siden ROVen krysser vannoverflaten i hulrommet.

Dette problemet er løst ved å tilveiebringe hulrommet med middel for å minske vannbølger i hulrommet. Slike middel tilveiebringer bølgedempemiddel, også referert til som bølgebrytemiddel. Formålet er å glatte bølger i vannet ved å redusere de vertikale bølgene og å minske resonansfenomen forårsaket av de vertikale vannbølgene i hulrommet. Dermed er en delvis nedsenkbar enhet tilveiebrakt hvori hulrommet er tilveiebrakt med middel for å minske vannbølger i hulrommet.

Midlet for å minske vannbølger kan bli realisert av hulrommets form, for eksempel av en eller flere endringer i dets tverrsnittområde. Tverrsnittområdet kan for eksempel være forskjellig i en del av hulrommet sammenliknet med resten av hulrommet. Tverrsnittområdet skal forstås som området som gjennomskjærer hulrommets lengde. Midlet for å minske vannbølger kan omfatte en del av hulrommet som har minst to forskjellige tverrsnittområder representert ved minst et første tverrsnittområde og et andre tverrsnittområde. I utførelsesformen beskrevet heri er det største hulrom-tverrsnittsområdet minst 5 %, fortrinnsvis minst 10 %, av kolonnens tverrsnittsområde. I noen utførelsesformer kan det største hulrom-tverrsnittsområdet være opp til 30 % av kolonne-tverrsnittsområdet. Dersom hulrommet er lokalisert i en støttekolonne kan det største hulrom-tverrsnittsområdet være mindre enn eller lik 50 %, alternativt mindre enn eller lik 30 % av kolonne-tverrsnittsområdet.

Endringen av tverrsnittsområde kan omfatte minst et av en økning eller en minskning av tverrsnittsområde som vender mot vannet under bevegelse i en retning fra den nedre enden mot den øvre enden av hulrommet. Overgangen mellom det første tverrsnittsområdet og det andre tverrsnittsområdet kan være gradvis, for eksempel ved endringen av tverrsnittsområdet fulgt av en gradient eller en jevn kurve, eller stegvis.

Det andre tverrsnittsområdet kan være mindre enn det første tverrsnittsområdet.

Det andre tverrsnittsområdet kan være større enn det første tverrsnittsområdet.

En reduksjon i tverrsnittsområde fra et første tverrsnittsområde til et andre tverrsnittsområde som er mindre enn det første tverrsnittsområdet fører til at vann som beveger seg i hulrommet passerer overgangen fra det første tverrsnittsområdet til det andre tverrsnittsområdet for å trekke seg sammen, særlig hvis reduksjonen i området skjer raskt. En slik sammentrekning forårsaker en økning i trykket i vannet. Trykkenergien er omdannet til kinetisk energi, hvorved fluidet akselererer. På grunn av ekspansjon av fluidet i en del av redusert tverrsnittsområde gjennomgår bevegelsen av fluidet en reduksjon i hastighet.

En plutselig økning i tverrsnittsområde fra et første tverrsnittsområde til et andre tverrsnittsområde som er større enn det første tverrsnittsområdet vil føre til trykkreduksjon i vannet, som forutsagt av Bernoulli's likninger. Den kinetiske energien vil minske på grunn av friksjonstap forårsaket av turbulens fra strømmen ved ekspansjonen fra det første tverrsnittsområdet til det andre tverrsnittsområdet. Ved ekspansjonen vil et dødt vannområde bli dannet i hvilket strømvirvler kan dannes som forårsaker friksjonstap, og som i sin tur kan resultere i en redusert hastighet i vannet som reiser i hulrommet.

Hulrom-tverrsnittsområdet kan være utformet slik at endringen fra det første-tverrsnittsområdet til det andre tverrsnittsområdet skjer i en region rundt det tiltenkte driftsdypgangsnivået. Endringen i tverrsnittsområde kan for eksempel skje i et intervall på noen få meter rundt den tiltenkte driftsdypgangen.

Hulrommet kan videre omfatte et tredje tverrsnittsområde, hvori sett fra den nedre hulromsåpningen er tverrsnittsområdene tilveiebrakt i den følgende sekvensen: det første tverrsnittsområdet, det andre tverrsnittsområdet og det tredje tverrsnittsområdet. Det tredje tverrsnittsområdet er forskjellig fra det andre tverrsnittsområdet, og kan være lik eller forskjellig fra det første tverrsnittsområdet.

Tverrsnittsområdet kan endres gradvis langs en lengderetning av hulrommet slik at hulrommet er tilveiebrakt med en midjeliknende seksjon.

Alternativt kan tverrsnittsområdet i hovedsak endres stegvis.

Midlet for å minske vannbølger kan omfatte middel for å injisere gass, slik som luft, inn i vannet i moonpool'en. Injeksjon av gass forårsaker bobler i vannet mykner vannoverflaten slik at det dermed reduserer den relative hastigheten mellom ROVen og vannoverflaten. Videre kan introduksjonen av gass i vannet redusere størrelsen av påvirkningen fra bølgekrefter som påvirker ROVen.

Midlet for å minske vannbølger kan omfatte middel for å sette et område over det stille vannivået i hulrommet under trykk. Et slikt trykksettingsmiddel kan omfatte, for eksempel, et eller flere luftblåserør eller pumper.

Midlet for å minske vannbølger kan omfatte en eller flere åpninger tilveiebrakt i en øvre del av hulromveggen. Den øvre delen er lokalisert nær den øvre enden av hulrommet. Åpningene er posisjonert slik at de er lokalisert fortrinnsvis ved minst 6 meter over det stille vannivået. Åpningene tillater luft å rømme fra eller komme inn i hulrommet, dermed påvirkes trykket til et luftområde over det stille vannivået i hulrommet. Ved å være lokalisert høyt nok over det stille vannivået kan vann i hulrommet dreneres ut av hulrommet mens vann fra de omgivende vannbølgene er forhindret fra å komme inn i hulrommet.

Midlet for å minske vannbølger kan omfatte en indre overflate av hulrommet som minst delvis er gjort ru.

Midlet for å minske vannbølger kan omfatte en perforert overflate arrangert i hulrommet langs minst en del av en lengderetning derav. Den perforerte overflaten kan være posisjonert i en region av hulrommet som har to forskjellige tverrsnittsområder. Den perforerte overflaten kan være posisjonert i en del av hulrommet som har et andre tverrsnittsområde som er større enn det første tverrsnittsområdet. Den perforerte overflaten kan være realisert ved en komponent som har en minst delvis perforert overflate. Den kan for eksempel være realisert ved en sylinder som har minst delvis perforerte vegger. Perforeringene vil føre til at strømvirvler kommer til syne i vannet som strømmer langs eller passerer den perforerte overflaten som danner en turbulent strøm og en strømmotstand i hulrommet til dermed å redusere hastigheten i vannet som beveger seg oppover i hulrommet, dvs. til vann som gjennomgår bølgegangbevegelser.

Midlet for å minske vannbølger kan omfatte en eller flere profiler arrangert på hulromsveggen slik at de strekker seg i hovedsak perpendikulært derfra. Profilen omfatter en første del, referert til som en ribbe, som er arrangert til hulrommet indre overflate og til en vinkel dertil, og en andre del, referert til som en flens, koblet til den første delen i en vinkel dertil. Når ribben og flensen er arrangert i forhold til hverandre i en perpendikulær vinkel er profilen referert til som en L-formet profil. Ribbedelen kan i hovedsak være skiveformet og formet med en sentral åpning. Disse profilene danner hinder for vannbevegelsene oppover forbi disse profilene. I noen utførelsesformer kan ribbedelen omfatte et flertall hull.

Midlet for å minske vannbølger kan omfatte et gitter posisjonert i hulrommet. Gitteret er posisjonert i en transversal vinkel i forhold til vannbølgenes retning i hulrommet. Gitteret kan for eksempel være posisjonert i en perpendikulær vinkel med hulrommets indre vegger. Dette gitteret vil redusere og/eller utvide vannmassen langs retningen til gitterutvidelsen, dermed minskes vannmassens strømningshastighet.

Den delvis nedsenkbare enheten kan omfatte et ROV-verksted lokalisert over hulrommet, eller i den øvre delen av hulrommet. En øver hulromsåpning kan åpnes inn i verkstedet slik at ROVen kan bli lagres i verkstedet og sjøsettes direkte derfra inn i hulrommet.

Den delvis nedsenkbare enheten kan være tilveiebrakt med en luke ved den øvre enden av hulrommet. Luken, noen ganger referert til som et topplokk, vil muliggjøre lukking av ROV-verkstedsområdet for å isolere det fra omgivelsene og for å redusere mengden lyd i verkstedsområdet, slik som plystring som kommer fra hulrommet. Luken kan videre være tilpasset til å lande en ROV på toppen derav.

Den delvis nedsenkbare enheten kan være tilveiebrakt med en styrestruktur i hulrommet for å styre undervannsutstyret eller ROVen under sjøsetting og/eller henting henholdsvis inn i og ut av det omgivende vannet. Styrestrukturen vil videre redusere risikoen for at ROVen treffer hulrommets vegg under bevegelse av ROVen gjennom hulrommet. Styrestrukturen kan omfatte en eller flere styreskinner, styrekjede eller styrevaier. Styrestrukturen kan strekke seg gjennom et stille vannivå av den delvis nedsenkbare enheten. Styrestrukturen kan særlig strekke seg fra en øvre del av hulrommet gjennom den tiltenkte driftsdypgangen og ned til en del av hulrommet som er lokalisert under den tiltenkte driftsdypgangen. Styrestrukturen kan særlig strekke seg til eller forbi flåtens vertikale nivå, fortrinnsvis i hovedsak ned til den delvis nedsenkbare enhetens grunnlinje. Styrestrukturen kan strekke seg nedover fra i hovedsak det vertikale nivået til dekkstrukturen, fortrinnsvis starte fra den øvre enden av hulrommet. ROVen kan være posisjonert i en holdeanordning, også referert til som en markør («cursor»), som er koblet til styrestrukturen slik at markørens bevegelse i minst en del av hulrommet er styrt. ROVen kan i hovedsak være frigjort fra markøren.

Videre er et andre aspekt av den foreliggende redegjørelsen relatert til en framgangsmåte for å sjøsette og/eller hente et undervannsutstyr, særlig en ROV, henholdsvis inn i og ut av omgivende vann fra en delvis nedsenkbar enhet. Særskilt er framgangsmåten anvendelig for å sjøsette og/eller hente en ROV fra en delvis nedsenkbar enhet i henhold til det første aspektet av den foreliggende redegjørelsen. Den delvis nedsenkbare enheten er til bruk i offshoreapplikasjoner og kan omfatte: - en dekkstruktur tilpasset til å bli posisjonert over det stille vannivået; - en flåte tilpasset til å bli lokalisert under det stille vannivået; - minst to kolonner som kobler flåten og dekkstrukturen slik at det stille vannivået vil krysse kolonnene; - et hulrom som har en øvre ende og en nedre ende og en nedre hulromsåpning ved den nedre enden i minst en av kolonnene slik at hulrommet strekker seg gjennom minst en del av kolonnens høyde og slik at den nedre hulromsåpningen

åpner seg inn i det omgivende vannet;

framgangsmåten omfatter det følgende:

- å sjøsette og/eller hente undervannsutstyr, særlig en ROV, henholdsvis inn i og ut av omgivende vann via hulrommet.

Framgangsmåten kan videre omfatte å minske vannbølger i hulrommet. Minskning av vannbølgene kan bli realisert ved å bruke ethvert av midlet for å minske vannbølger som nevnt over. Videre kan et flertall middel for å minske vannbølger som nevnt over bli brukt.

Minskning av vannbølger kan omfatte injisering av gassbobler, slik som luftbobler, inn i vannet i hulrommet.

Minskning av vannbølger kan omfatte å sette et område over det stillevannivået i hulrommet under trykk.

Framgangsmåten kan videre omfatte å styre undervannsutstyret eller ROVen under sjøsetting og/eller henting henholdsvis inn i og ut av det omgivende vannet.

Et tredje aspekt av den foreliggende redegjørelsen er relatert til et arrangement for å sjøsette og hente undervannsutstyr, særlig en ROV, henholdsvis inn og ut av vannet som omgir en delvis nedsenkbar enhet. Arrangementet omfatter: - en nedre hulromsåpning avgrenset av en hulromsvegg, hulrommet har en øvre ende og en nedre ende, og - en nedre hulromsåpning ved den nedre enden, den nedre hulromsåpningen er tilpasset til å bli åpnet inn i det omgivende vannet.

Videre omfatter arrangementet middel for å minske vannbølger i hulrommet.

Midlet for å minske vannbølger i hulrommet kan være lik eller nesten lik de som er beskrevet over.

Arrangementet kan videre omfatte en styrestruktur for å styre undervannsutstyrets bevegelse, særlig en ROV, gjennom hulrommet. Denne styrestrukturen kan omfatte kjennetegnene diskutert over med referanse til den delvis nedsenkbare enheten og kan være arrangert på en identisk eller liknende måte i hulrommet.

Arrangementet kan brukes i en delvis nedsenkbar enhet, for eksempel i en delvis nedsenkbar enhet som beskrevet over eller i andre typer marine enheter. Hulrommet kan dermed bli tilveiebrakt i en derfor dedikert kolonne, dvs. i en kolonne som har som en av dens hovedformål å huse hulrommet, men er like egnet for å være tilveiebrakt i en støttekolonne i den delvis nedsenkbare enheten.

Et fjerde aspekt av den foreliggende redegjørelsen er relatert til en framgangsmåte for å sjøsette og hente undervannsutstyr, særlig en ROV, henholdsvis inn i og ut av omgivende vann via et arrangement for arrangement for sjøsetting og henting av undervannsutstyr. Arrangementet omfatter:

- et hulrom som har en øvre ende og en nedre ende, og

- en nedre hulromsåpning ved den nedre enden av hulrommet, den nedre hulromsåpningen er tilpasset til å være åpen inn i det omgivende vannet;

hvori framgangsmåten omfatter:

- å sjøsette og/eller hente undervannsutstyr, særlig en ROV, henholdsvis inn og ut av det omgivende vannet ved å bevege det gjennom hulrommet, og

- å minske bølger i hulrommet.

Framgangsmåten kan for eksempel bli brukt til sjøsetting eller henting av utstyr gjennom arrangementet til det tredje aspektet av den foreliggende redegjørelsen.

Å minske vannbølger kan bli realisert ved å bruke hvilke som helst av midlet for å minske vannbølger som nevnt over. Videre kan et flertall av midlet for å minske vannbølger som nevnt over brukes.

Minskning av vannbølger kan omfatte å injisere gassbobler, slik som luftbobler, inn i vannet i hulrommet.

Å minske vannbølger kan omfatte å sette et område over det stille vannivået i hulrommet under trykk.

Framgangsmåten kan videre omfatte å styre undervannsutstyret eller ROVen under sjøsetting og/eller henting henholdsvis inn i eller ut fra det omgivende vannet. Slik styring kan være utført ved å bruke en styrestruktur som beskrevet over.

En eller flere av de følgende middel for å minske vannbølger i hulrommet kan for eksempel kombineres med hverandre: - Økning i hulrommets tverrsnittsområde, særlig ved å forme hulrommet slik at det har et økt tverrsnittsområde som starter fra den tiltenkte driftsdypgangen, eller et økt område over det tiltenkte driftsdypgangsnivået. - Reduksjon i hulrommets tverrsnittsområde, særlig ved å tilveiebringe et redusert tverrsnittsområde til hulrommet langs en del av hulrommet, langs dens lengderetning. - Tilveiebringe en ru indre overflate til hulrommet langs minst en del av hulrommet.

Fortrinnsvis jo lengre delen med en ru overflate strekker seg, jo mer effektiv bølgedemping oppnås. En ru overflate kan være realisert ved å posisjonere en perforert overflate i hulrommet langs en lengderetning derav.

- Arrangere en eller flere profiler horisontalt i hulrommet.

- Posisjonere et gitter i hulrommet. Særlig, posisjonere et gitter som går tvers gjennom vannbølgenes strømningsretning i hulrommet. - Tilveiebringe et eller flere hull mot den omgivende luften i den øvre delen av hulrommet. - Økning i tverrsnittsområde etterfulgt av en reduksjon i tverrsnittsområde etterfulgt av en annen økning i tverrsnittsområde.

- Injeksjon av gass i hulrommet.

KORT BESKRIVELSE AV FIGUREN (VALGFRITT)

Den foreliggende oppfinnelsen vil i det følgende bli videre forklart ved hjelp av ikke-begrensende eksempler med referanse til de vedlagte figurene hvori: Fig. 1 er et skjematisk tverrsnitt av en delvis nedsenkbar enhet i henhold til en

foretrukket utførelsesform sett fra siden.

Fig. 2 illustrerer en delvis nedsenkbar enhet i henhold til Fig. 1 sett ovenfra; Fig. 3 er et tverrsnitt av et arrangement for å sjøsette en ROV i henhold til en

utførelsesform av oppfinnelsen sett fra siden;

Fig. 4 til 12 illustrerer forskjellige utførelsesformer av midlet for å minske vannbølger i

hulrommet;

Fig. 13 til 15 illustrerer forskjellige utførelsesformer av styrestrukturene tilveiebrakt i

hulrommet.

Det bør noteres at de vedlagte figurene ikke nødvendigvis er tegnet i skala og at dimensjonene til noen av kjennetegnene til den foreliggende oppfinnelsen kan ha blitt overdrevet for klarhets skyld.

DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER

Oppfinnelsen vil i det følgende bli eksemplifisert med eksempler. Det bør i imidlertid forstås at utførelsesformene er inkludert for å forklare oppfinnelsens prinsipper og ikke for å begrense oppfinnelsens omfang som er definert av de vedlagte kravene. Detaljer fra to eller flere av utførelsesformene kan kombineres med hverandre.

Når begrep slik som «øvre» og «nedre» er brukt med referanse til hulrommet skal «nedre» forstås som å referere til en del av hulrommet mot hulromsåpningen som er tilpasset til å være åpen inn i omgivende vann. Tilsvarende skal «høyere» forstås som å referere til en del av hulrommet lokalisert mot enden av hulrommet som åpner seg inn i omgivende luft eller inn i et rom eller på en struktur i eller på hvilken hulrommet er arrangert. Når begrepet «oppover» er brukt i sammenheng med vann som beveger seg gjennom hulrommet skal det tolkes som en retning fra den nedre hulromsåpningen og mot en øvre ende av hulrommet. Begrepet «stille vannivå» er vanligvis brukt på området og kan bli definert som den gjennomsnittlige vannoverflateelevasjonen ved ethvert øyeblikk, ekskludert lokale variasjoner på grunn av bølger og bølgeoppsett, men inkludert effektene fra tidevann, stormbølger og lange periode-«seicher». Disse definisjonene gjelder gjennom den foreliggende redegjørelsen.

Figur 1 og 2 illustrerer skjematisk en delvis nedsenkbar enhet 1 i formen av en delvis nedsenkbar plattform til bruk i offshoreapplikasjoner, for eksempel til formål som beskrevet over. Fig. 1 illustrerer et tverrsnitt av den delvis nedsenkbare enheten 1 sett fra siden. Fig. 2 illustrerer skjematisk plattformen sett ovenfra. Den delvis nedsenkbare enheten 1 omfatter en dekkstruktur 2 som kan omfatte et flertall forskjellige dekk lokalisert på forskjellige vertikale nivåer. På de forskjellige dekkene kan utstyr brukt i forbindelse med f.eks. hydrokarbonboring og produksjonsoperasjoner være tilveiebrakt, slik som er vanlig på området. Også områder slik som bostedsområder og kontrollrom kan være tilveiebrakt på dekkstrukturen.

Et hoveddekk 4, ofte også referert til som driftsdekk, er lokalisert relativt høyt over sjøens stille vannivå, fortrinnsvis så høyt at bølgende vanligvis ikke vil sprute over hoveddekkets overflate. Enheten omfatter videre en flåte 5, her illustrert i form av et flertall pongtonger 6 som er fult nedsenket i vannet i en avstand under det stille vannivået under drift av enheten. Flåten 5 tilveiebringer flyteevne som holder enheten 1 flytende og bare delvis nedsenket i vannet. Enheten 1 omfatter videre en eller flere støttekolonner 8 koblet til dekkstrukturen 2 med flåten 5. Kun som et eksempel kan minst en av støttekolonnene 8 også tilveiebringe flyteevne. I figurene er enheten illustrert til å omfatte fire støttekolonner 8, en i hvert av enhetens 1 hjørner. Det stille vannivået vil krysse hver kolonne 8.

Den delvis nedsenkbare enheten 1 er videre tilveiebrakt med et eller flere ballastsystem, som er kjent på området. Ved å bruke dette ballastsystemet kan dypgangsnivået og/eller inklinasjonen av enheten 1 bli justert. Det vil si graden av nedsenkning av den delvis nedsenkbare enheten 1 kan bli justert, dvs. dens kryssing med det stille vannivået kan bli justert. Under transport eller tiltenkt bevegelse av enheten er enheten vanligvis lokalisert relativt høyt i vannet, ofte med dypgang nær flåtens 5 øvre nivå. Dette er vanligvis referert til som en overgangsposisjon der dypgangen er lokalisert på et overgangsdypgangsnivå 10. Når plattformen ikke er transportert, for eksempel når den er brukt under operasjoner slik som de som er beskrevet over, er den senket til en driftsposisjon. Det stille vannivået krysser nå støttekolonnene 8 ved driftsdypgang 12. Driftsdypgangens posisjon kan variere avhengig av typen av operasjon som er utført, værforhold, struktur og dimensjoner av den delvis nedsenkbare plattformen etc. I det illustrerte eksemplet kan driftsdypgangen være omtrent halvparten av kolonnens lengde. Driftsdypgangen kan for eksempel være i størrelsesorden 17 meter, målt fra enhetens grunnlinje 14, som faller sammen med flåtens 5 grunnlinje, og hulrommets 20 lengde, som er beskrevet nedenfor, kan være 33 meter. Begrepet lengde er utstrekningen av hulrommet langs dens lengderetning L.

Støttekolonnene 8 er illustrert som å være orientert i hovedsak vertikalt. I andre utførelsesformer kan imidlertid støttekolonnene 8 være hellet i forhold til den vertikale retningen V.

I henhold til oppfinnelsen er minst en av kolonnene 8, f.eks. en støttekolonne 8 eller en dedikert kolonne, av den delvis nedsenkbare enheten 1 tilveiebrakt i dens indre med et hulrom 20 for sjøsetting av undervannsutstyr, slik som et fjernstyrt fartøy (Remote Operating Vehicle (ROV)) 18 fra enheten 1 inn i sjøvannet som omgir enheten 1. Selv om en ROV er brukt som et eksempel på undervannsutstyr som kan bli sjøsatt i hulrommet er det også tenkt at andre typer utstyr kan bli sjøsatt. Et arrangement omfattende et slikt hulrom er videre illustrert i Fig. 3. Den delvis nedsenkbare enheten 1 illustrert i Fig. 1, 2 er tilveiebrakt med hulrom 20 i en av dens støttekolonner 8, som kan ses i Fig. 2. I noen applikasjoner kan hver støttekolonne 8 være tilveiebrakt med et hulrom 20. Hulrommet 20 er illustrert til i hovedsak å være vertikalt rettet slik som støttekolonnen 8. Det kan imidlertid også være hellet fra en vertikal retning V. Hulrommet 20 er fortrinnsvis koaksialt med støttekolonnen 8. Hulrom-tverrsnittsområdet kan for eksempel være i hovedsak sirkulær- eller firkantformet, men andre geometrier er også mulig. I det illustrerte eksemplet kan hulrommet 20 ha en firkantformet tverrsnittseksjon på 5 til 6 meter og en høyde på omtrent 33,5 meter. Selv om figur 2 illustrerer en enhet 1 omfattende fire støttekoloner 8 er den foreliggende redegjørelsen ikke begrenset til delvis nedsenkbare enheter omfattende fire støttekolonner. Antallet støttekolonner kan være flere eller, i noen utførelsesformer også færre. Antallet støttekolonner er imidlertid ofte fire eller flere.

Hulrommet 20 har en øvre ende 22 og en nedre ende 24 og en nedre hulromsåpning 26 ved dens nedre ende 24. Tilsvarende kan den ha en øvre hulromsåpning ved den øvre enden 22. Den nedre hulromsåpningen 26 representerer hulrommets 20 utløp inn i det omgivende vannet. I utførelsesformen illustrert i Fig. 1 strekker hulrommet 20 seg langs støttekolonnens 8 fulle høyde og gjennom pongtongens 6 fulle høyde lokalisert under støttekolonnen 8 i hvilken hulrommet 20 er arrangert slik at den nedre hulromsåpningen 26 er lokalisert ved enhetens 1 grunnlinje 14. Ved å tilveiebringe den nedre hulromsåpningen 26 ved enhetens 11 grunnlinje vil ROVen 18 bli sjøsatt i vannet under enhetens 1 kjøllinje, som tilveiebringer en sikrere sjøsetting og henting av ROVen, spesielt under hardt vær. Andre arrangement er også mulig.

For å kontrollere driften av de ulike komponentene relatert til hulrommet og til sjøsetting og/eller henting av utstyr derigjennom kan et eller flere kontrollsystem 16 bli tilveiebrakt. Fig. 1 illustrerer videre en ROV 18 som blir sjøsatt inn i sjøvann via hulrommet 20. På lignende vis kan ROVen 18 bli hentet fra vannet og til enheten 1 via hulrommet 20. Siden ROVen 18 er sjøsatt og hentet via hulrommet 20 er den beskyttet fra vind og vannbølger i den omgivende sjøen, som reduserer risikoen for skader på ROVen under sjøsetting og henting. Posisjonering av hulrommet 20 i en av støttekolonnene 8 reduserer mengden rekonstruksjon av enheten 1 som trengs, siden ingen tilleggskolonne må tilveiebringes. Det reduserer videre enhetens tilleggsvekt så vel som mengden tilleggskjennetegn som trengs på den delvis nedsenkbare enheten. I henhold til noen foretrukne utførelsesformer er hulrommet 20 formet av til kolonnens 8 indre struktur og, i utførelsesformen illustrert i Fig. 1, til flåten 5. For eksempel kan hulrommet 20 være formet ved å ta opp åpninger i toppen og bunnen av kolonnen 8 og flåten 5 mens resten av kolonnen 8 og flåten 5 isoleres fra vanninntrenging. I andre utførelsesformer kan hulrommet være formet ved å arrangere for eksempel en tube, en trunk eller caisson i kolonnen, hvorved kolonnen er formet i det indre av tuben, trunken eller caissonen.

Den delvis nedsenkbare enhetenl illustrert i Fig. 1 omfatter videre et hus som danner et ROV-verksted 28 i hvilket ROVen 18 og annet undervannsutstyr kan bli lagret og hvor reparasjon, service, modifikasjoner og forberedelser av ROVen kan bli utført. ROV-verkstedet 28 kan være tilveiebrakt på eller i dekkstrukturen 2 i forbindelse med hulrommet 20, fortrinnsvis åpnes den øvre hulromsåpningen i ROV-verkstedet 28. I Fig. 1 er ROV-verkstedet 28 illustrert til å være lokalisert på dekkstrukturens 2 hoveddekk 4. ROV-verkstedet 28 kan imidlertid være lokalisert i eller på ethvert annet av dekkstrukturens dekk. Alternativt, eller i tillegg, kan verkstedet 28 være lokalisert i kolonnen 8. Verkstedet 28 kan også inneholde et løfte- og senkearrangement (ikke illustrert) som er brukt til å løfte eller senke ROVen 18 gjennom hulrommet 20. Slike arrangement kan omfatte komponenter slik som en motor, en vinsj og en kjede eller vaier til hvilken ROVen 18 er festet under løfting og senkning gjennom hulrommet 20. Når det ikke er i bruk kan kjeden eller vaieren være rullet opp og lagret i verkstedet 28. Driften av løfte- og senkearrangementet er fortrinnsvis automatisk ved å være kontrollert av kontrollsystemets 16 kontrollenhet nevnt over.

Den delvis nedsenkbare enheten 1 er fortrinnsvis tilveiebrakt med en luke eller topplokk 30 ved av hulrommets 20 øvre ende 22 ved hvilken hulrommet 20 kan lukkes. Et ROV-verksted 28 lokalisert over hulrommet 20, som illustrert i Fig. 1 og Fig. 3, kan dermed være lukket fra hulrommet 20, dermed tilveiebringe et isolert arbeidsmiljø. Særlig er verkstedsområdet isolert fra lyd som oppstår i hulrommet 20, for eksempel plystrelyder som kan under visse forhold komme fram i noen konstruksjoner. Videre kan toppluken 30 når den er lukket være tilpasset til å tilveiebringe et landingsområde for ROVen 18. Luken 30 kan åpnes eller lukkes manuelt, med fortrinnsvis er disse operasjonene kontrollert av kontrollsystemet 16.

Selv om hulrommet 20 tilveiebringer et område som er isolert fra vind og omgivende sjøbølger som spruter mot dekkstrukturen 2 kan, under noen forhold, vannbølger tilstede i hulrommet 20 være uønsket høye dermed fortsatt tilveiebringe en risiko for skade på ROVen 18 under dens bevegelse gjennom hulrommet. I ytterligere utførelsesformer kan derfor den delvis nedsenkbare enheten 1 være tilveiebrakt med middel for å minske overflatebølger og vannsprut i hulrommet 20. Dette midlet kan være realisert på en rekke ulike måter som vil bli beskrevet nedenfor. Dette midlet for å minske vannbølger beskrevet nedenfor kan enten bli brukt alene eller i kombinasjon med to eller flere slike middel. Dette midlet er videre ikke begrenset til å bli brukt i et hulrom 20 arrangert i en kolonne 8 i den delvis nedsenkbare enheten 1 som illustrert i Fig. 1, men kan også bli brukt i et bredt mangfold av arrangementer for å sjøsette og/eller hente undervannsutstyr, slik som en ROV 18, henholdsvis inn i og ut av omgivende vann der det er ønskelig å minske vannbølger i hulrommet.

Fig. 3 illustrerer et arrangement for å sjøsette og hente en ROV henholdsvis inn i og ut av omgivende vann. Arrangementet illustrert i Fig. 3 kan videre omfatte kjennetegnene beskrevet over. Videre er det i Fig. 3 illustrert en eller flere dyser 46 for gassinjeksjon, en positiv forflytningspumpe 48 og et gitter 50, som alle vil bli ytterligere beskrevet nedenfor. En ROV 18 kan bli sjøsatt inn i vann minst delvis direkte omgir hulrommet 20 eller omgir en struktur, slik som en kolonne 8, i hvilken hulrommet 20 er arrangert. Et lokk 27 kan være tilveiebrakt ved den nedre hulromsåpningen 26, hvorved hulrommet 20 kan lukkes ved dens nedre ende. Åpningen og lukkingen av lokket 27 kan bli kontrollert av kontrollenheten 16. Arrangementet illustrert i Fig. 3 er videre tilveiebrakt med en eller flere middel for å minske bølger i hulrommet 20, som vil bli beskrevet i detalj nedenfor. Arrangementet illustrert i Fig. 3 kan være tilveiebrakt i en av støttekolonnene 8 til den delvis nedsenkbare enheten 1 beskrevet over med referanse til Fig. 1 og 2, men det kan på samme måte være tilveiebrakt i andre strukturer. For eksempel kan ROV-sjøsettingsarrangementet i Fig. 3 være tilveiebrakt i en dedikert kolonne i en delvis nedsenkbar enhet, for eksempel en kolonne arrangert i sentrum av en delvis nedsenkbar enhet 1 spesifikt med formålet å sjøsette og hente undervannsutstyr. ROV-sjøsettingsarrangementet omfattende middel for å minske bølger kan også brukes på andre typer marine plattformer, rigger eller andre enheter.

Midlet for å minske vannbølger, også referert til som bølgebrytemiddel eller bølgedempemiddel, kan blir realisert for eksempel med en økning i overflateruhet av minst en del av hulromsveggens 21 indre overflate, en eller flere endringer i tverrsnittsformen og området langs hulrommets 20 lengderetning L, blokkeringer eller åpninger tilveiebrakt i hulrommet 20 kan være tilveiebrakt med en eller flere typer bølgedempemiddel. Hulrommets 20 lengderetning L er retningen til utstrekningen av hulrommet 20, som indikert i Fig. 1. I tilfellet med et vertikalt orientert hulrom 20 vil lengderetningen L være parallell med den vertikale retningen V.

I Fig. 3 er den delvis nedsenkbare enheten 1 tilveiebrakt med åpninger 32 i den øvre delen 22 av hulromsveggen 21. Disse er fortrinnsvis lokalisert nær hulrommets øvre ende, og fortrinnsvis minst 6 meter over den tiltenkte driftsdypgangen. Denne åpningen 32 tillater luft å flykte fra hulrommet 20 til den omgivende luften, så vel som å tillate omgivende luft å komme inn i hulrommet 20, dermed påvirke trykket i et luftrom over hulrommets stille vannivå. Trykket i luftområdet over vannet i hulrommet vil påvirke vannoverflatens resonansoscillasjonsfrekvens som dermed påvirker vannets oscillasjonsbevegelse i hulrommet 20. Disse åpningene 32 kan dermed bidra til å redusere bølger i hulrommet 20. På grunn av deres posisjon i forhold til det stille vannivået er risikoen for at det omgivende vannet trenger inn i hulrommet passende lav. Når undervannsutstyret, særlig ROVen 18, skal sjøsettes i sjøen er toppluken 30 åpnet og ROVen 18 er sjøsatt i det omgivende vannet ved å senke den gjennom hulrommet 20. Før senkning av ROVen 18 gjennom hulrommet er den koblet til løfte- og senkningsmidlet slik som vaier eller kjede, som styrer dens hastighet gjennom hulrommet 20. Tilsvarende, etter ROV-inspeksjon av for eksempel havbunnen er løfte- og senkningsmidlet koblet til ROVen 18, og ROVen 18 er hentet tilbake til strukturen hvori hulrommet 20 er arrangert, slik som den delvis nedsenkbare enheten 1, ved å løfte den gjennom hulrommet 20. Bevegelsen av ROVen 18 gjennom hulrommet 20 kan være styrt i en del av eller gjennom hele av hulrommets 20 lengde. Videre kan vannbølger i hulrommet 20 bli dempet under sjøsetting eller henting av ROVen 18 ved å bruke ethvert bølgedempningsmiddel beskrevet heri. Som beskrevet kan et eller flere bølgedempningsmiddel bli brukt. Åpningen og lukkingen av toppluken 30, det nedre lokket 27 og driften av løfte- og senkningsarrangementet, så vel som driften av bølgedempningsmidlet, kan bli kontrollert og koordinert av kontrollsystemet 16.

En foretrukket utførelsesform av midlet for å minske bølger er illustrert i Fig. 4. Som det kan ses øker hulrommets 20 tverrsnittsområde raskt i en avstand fra den nedre hulromsåpningen 26. I hulrommets 20 nedre del, illustrert i Fig. 4 å starte fra den nedre hulromsåpningen 26, har hulrommet 20 et i hovedsak konstant første tverrsnittsområde A1. Ved et overgangspunkt 34 utvider hulrommet 20 seg i hovedsak stegvis inn i et andre tverrsnittsområde A2 som er større enn det første tverrsnittsområdet A1. Som et ikke begrensende eksempel kan det andre tverrsnittsområdet A2 være minst 150 %, alternativt minst 200 % av det første tverrsnittsområdet A1. Starter fra overgangspunktet 34 er hulrommets 20 tverrsnitt i hovedsak konstant og korresponderer til det andre tverrsnittsområdet A2 langs en del av hulrommet 20 som i hovedsak strekker seg hele veien opp til dens øvre ende 22. På grunn av økningen i tverrsnittsområde ved overgangspunktet 34 vil vann som strømmer oppover og som passerer dette punktet være forårsaket til å ekspandere, hvorved dets trykk er senket og dets hastighet er minsket. Den øyeblikkelige, stegvise økningen i tverrsnittsområde vil videre føre til at det dukker opp strømvirvler i hulromsområder indikert med referansenummer 36 siden området har endret fra det første tverrsnittsområdet A1 til det andre tverrsnittsområdet A2. Slike strømvirvler bidrar videre til å senke vannets hastighet som beveger seg oppover gjennom hulrommet 20. I henhold til en foretrukket utførelsesform kan overgangspunktet 34 være lokalisert i hovedsak ved det tiltenkte driftsdypgangsnivået 12. Alternativt, og som indikert i Fig. 4, kan overgangspunktet 34 være lokalisert under det tiltenkte driftsdypgangsnivået 12.

Andre typer endringer i hulrom-tverrsnittsområdet, eller kombinasjoner av en eller flere typer endringer i tverrsnittsområdet, kan også fungere som bølgedempende middel. For eksempel, som skjematisk illustrert i Fig. 5 kan hulrommet 20, i likhet med redegjørelsen i Fig. 4, ha et første tverrsnittsområde A1 etterfulgt av et andre tverrsnittsområde A2. I utførelsesformen illustrert i Fig. 5 strekker imidlertid det andre tverrsnittsområdet A2 seg over bare en del av hulrommets 20 lengde, fram til et andre overgangspunkt 38, tverrsnittsområdet minsker fra det andre tverrsnittsområdet A2 til et tredje tverrsnittsområde A3, som kan være mindre enn de andre tverrsnittsområdet A2. For eksempel kan det tredje tverrsnittsområdet A3 være lik det første tverrsnittsområdet A1. Som illustrert i Fig. 5 kan også overgangen fra det andre tverrsnittsområdet A2 til det tredje tverrsnittsområdet A3 være rask, fortrinnsvis i hovedsak stegvis.

I en annen utførelsesform, illustrert i Fig. 6, kan det andre tverrsnittsområdet A2 være mindre enn de første og tredje tverrsnittsområdene A1, A3. Også her kan de første og tredje tverrsnittsområdene A1, A3 være like, men ikke nødvendigvis.

Mens utførelsesformene i Fig. 4 til 6 omfatter plutselige, stegvise endringer i hulrommets tverrsnittsområde kan andre utførelsesformer omfatte gradvise endringer, som illustrert i

Fig. 7 og 8. I en utførelsesform som illustrert i Fig. 7 ved å ha gradvise overganger mellom det første, andre og tredje tverrsnittsområdet A1, A2 og A3 og hvor det andre tverrsnittsområdet A2 er mindre enn det første og tredje tverrsnittsområdet A1, A3 vil den delen av hulrommet oppnå en midjeliknende seksjon.

Ulike typer tverrsnittsendringer kan også bli kombinert. Fig. 9 illustrer for eksmpel en hulromsseksjon som har, starter fra den nedre enden, en første region som har et første tverrsnittsområde A1 som stegvis øker til et andre tverrsnittsområde A2 ved overgangspunktet 34. Tverrsnittsområdet minsker da gradvis langs en del av hulrommets 20 lengde helt til det når et smaleste tverrsnittsområde A2', hvor etter at tverrsnittsområdet gradvis øker til det andre tverrsnittsområdet A2. Deretter minsker tverrsnittsområdet stegvis ved et andre overgangspunkt 38 fra det andre tverrsnittsområdet A2 til et tredje tverrsnittsområde A3. Det tredje tverrsnittsområdet A3 kan være lik eller forskjellig fra det første tverrsnittsområdet A1. Alle de forskjellige regionene der tverrsnittsområdet gjennomgår endringer bidrar til å minske bølger som er tilstede i hulrommet 20 på grunn av ekspansjoner og sammentrekninger av vannstrømmen. Videre, i regioner umiddelbart etter henholdsvis før overgangspunkter 34, 38 der øyeblikkelige endringer i tverrsnittsområde finner sted, vil strømvirvler bli dannet i strømmen av vann gjennom disse regionene, som bidrar til ytterligere minskning av vannets hastighet.

Det skal forstås at dimensjonene til hulrommets 20 tverrsnittsområde fortrinnsvis er slik at de tillater passasje av en ROV 18.

I henhold til andre utførelsesformer kan midlet for å minske vannbølger omfatte en tilsiktet indre overflate som er gjort ru langs minst en del av hulrommet. Generelt bør den delen av hulrommet som har en overflate som er gjort ru strekke seg så langt som mulig, og fortrinnsvis minst strekke seg over et område som omgir det tiltenkte driftsdypgangsnivået 12. Å gjøre overflaten ru vil bidra til å senke vannets hastighet som passerer gjennom denne regionen. Hulromveggens 21 overflate kan gjøres ru ved å feste en fysisk struktur i hulrommet 20 som dermed tilveiebringer den med en ru overflate. En slik fysisk struktur kan være en perforert struktur 42 som er arrangert i hulrommet 20 slik at dens perforerte overflate strekker seg i vannstrømmens retning, som illustrert i Fig. 10. En slik komponent kan for eksempel være en perforert hul komponent som har et egnet tverrsnittsområde for å bidra til å minske vannbølger samtidig som det tillater at en ROV 18 passerer. Den perforerte strukturen 42 kan for eksempel være sylinder-, ellipse- eller firkantformet. Dens form og dimensjoner korresponderer fortrinnsvis i hovedsak til de av hulrommets 20 den del der den er arrangert. Perforeringene vil forårsake at strømvirvler dannes når vann beveger seg langs den perforerte overflaten, som vil forårsake en minskning i vannets hastighet sammenliknet med et tilsvarende hulrom 20 uten en perforert overflate. Perforeringene kan omfatte hull som kan være sirkulær, ellipse- eller firkantetformet eller en annen polygonform slik at strømvirvlene dannes når vann beveger seg langs den perforerte overflaten.

I en utførelsesform som omfatter en hulromsdel som har et økende tverrsnittsområde kan for eksempel en perforert struktur 42 være arrangert i den delen som har et økt tverrsnittsområde. I en foretrukket utførelsesform, et hulrom 20 som har en stegvis økning fra et første tverrsnittsområde A1 til et andre tverrsnittsområde A2, den perforerte strukturen 42 er arrangert i det andre tverrsnittsområdet A2. Den perforerte strukturen 34 er fortrinnsvis arrangert med dens nedre ende så nær overgangspunktet 34 mellom de første og andre tverrsnittsområdene A1, A2 som mulig, som illustrert i Fig. 10. Videre kan den perforerte strukturen 42 også omfatte eller danne en del av en styrestruktur beskrevet nedenfor for å styre ROVen gjennom dens bevegelse gjennom hulrommet 20. For eksempel kan den perforerte strukturen 42 danne en kanal som har dimensjoner som i hovedsak stemmer overens med de til ROVen 18, for bare å tillate mindre spillerom for ROVen 18 på innsiden av kanalen dannet av den perforerte strukturen 42 for dermed å styre ROVen 18 gjennom dens bevegelse gjennom nevnte hulrom 20. Som forklart over vil perforeringene bidra til å dempe vannbølger i hulrommet 20. Dermed kan den perforerte strukturen 42 ha en kombinert funksjon med middel for å minske vannbølger i hulrommet og å styre ROVen gjennom hulrommet 20.

I henhold til en annen utførelsesform kan midlet for å minske vannbølger omfatte en eller flere profiler 44 arrangert på hulromsveggen 21, som illustrert i Fig. 11 og 12. Profilene 44 er arrangert på hulromsveggens 21 indre overflate for å strekke seg i hovedsak perpendikulært derfra. Fortrinnsvis er to eller flere profiler 44 arrangert på samme nivå i hulrommet 20, og jevnt fordelt rundt tverrsnittsområdet. Avhengig av profilenes 44 relative dimensjoner og hulrommets 20 tverrsnitt kan flere enn to profiler være arrangert på samme nivå. Alternativt, som illustrert i tverrsnittet langs linjen A-A, vist i Fig. 12, kan profilen 33 ha en ringform, for eksempel i en form av sirkulær- eller firkantformet skive som har en sentral åpning for ROVens passasje. Profilens 44 ytre perifere form vil fortrinnsvis korrespondere med hulrommets 20 tverrsnittsform. Vannbølger som beveger seg oppover i hulrommet 20 er dermed blokkert av profilen 44 ved at profilen senker tempoet til vannes oppover rettede bevegelse. Som det kan ses i Fig. 11 kan profilene 44 være arrangert på et eller flere nivåer i hulrommet 20. Som det er åpenbart for fagmannen er de fortrinnsvis arrangert slik at de ikke skal hindre bevegelsen av en ROV 18 gjennom hulrommet 20.

Profilen 44 kan for eksempel ha formen som bokstaven L, eller hvilken som helst annen form inkludert to overflater som danner en vinkel relativt til hverandre som kan være arrangert i hulrommet 20 slik at de danner et hinder for vannstrømmen, som beskrevet over. Profilen 44 omfatter dermed en første del 44' som kan bli referert til som en ribbe, som strekker seg i en vinkel, slik som i hovedsak perpendikulært, horisontalt i Fig. 11, fra hulromsveggens 21 overflate, og en andre del 44", som kan bli referert til som en flens, som strekker seg i en vinkel, perpendikulært i Fig. 11, til den første delen 44'. Som det kan ses i Fig. 11 kan ribben 44' være tilveiebrakt med hull eller perforeringer som kan, i det minste til en viss grad, tillate passasje av vann samtidig som strømvirvler dannes i vannmassen som strømmer forbi profilen 44.

I en annen utførelsesform kan et gitter 50 være posisjonert i og i hovedsak over hulrommet 20, som illustrert i Fig. 3. Gitteret 50 kan for eksempel være horisontalt orientert i hulrommet 20, for eksempel på et nivå nær den tiltenkte driftsdypgangen 12. Dette gitteret 20 vil føre til at luft blir introdusert i vannmassen som passerer gjennom gitteret, som fører til at vannmassen ekspanderer og at strømvirvler blir dannet, dermed reduseres vannet hastighet. Gitteret 50 er fortrinnsvis arrangert og/eller konstruert slik at det ikke skal hindre en ROVs bevegelse gjennom hulrommet 20. Gitterstrukturen 50 kan for eksempel dekke hele hulrom-tverrsnittsområdet bortsett fra en sentral del derav som har dimensjoner som tillater passasje av ROVen 18.

Andre middel for å minske vannbølger kan omfatte middel for å injisere gass, slik som luft, inn i vannet i hulrommet 20, hvorved gassbobler kan bli dannet i vannet. Dette midlet kan bli realisert for eksempel med en eller flere dyser 46 arrangert i hulrommets 20 region lokalisert under det tiltenkte driftsdypgangsnivået, som illustrert i Fig. 3 og 11 ved hjelp av eksempel, hvorved stråler eller strømmer av gass under trykk kan bli kastet ut gjennom dysene 46. Injeksjonen av gass er fortrinnsvis kontrollert av kontrollsystemet 16. Mengden gassinjeksjon og kraften av den injiserte strålen eller strømmen kan for eksempel være kontrollert avhengig av bølgeforholdene i det omgivende vannet.

I en annen utførelsesform omfatter midlet for å minske vannbølger middel for å sette et område over vannivået i hulrommet 20 under trykk. Et slikt middel kan for eksempel realiseres ved en luftblåser eller en positiv forflytningspumpe 48, illustrert med et eksempel i Fig. 3. Luken 30 diskutert over kan også bli betraktet til å bidra til det økte lufttrykket i hulrommet 20, likeså kan åpningene 32 gjennom hulromsveggen tilveiebrakt i den øvre delen av hulrommet 20 i utførelsesformen vist i Fig. 3, på grunn av luftutstrømmingen eller luftinnstrømmingen gjennom disse åpningene 32. Mengden trykk kan fortrinnsvis bli variert, f.eks. avhengig av bølgeforholdene i det omgivende vannet og dermed forventet mengde eller hastighet til vannbølgene i hulrommet. Trykkoperasjonen er fortrinnsvis kontrollert av kontrollsystemet 16.

Hulrommet 20 kan videre være tilveiebrakt med en eller flere styrestrukturer 52 for å styre undervannsutstyret eller ROVen 18 gjennom sjøsetting og/eller henting henholdsvis inn i og ut av det omgivende vannet. Som forklart over kan en perforert struktur 42 fungere som en styrestruktur, eller danne en del av en styrestruktur. Alternativt eller i tillegg dertil kan styrestrukturen 52 omfatte en eller flere styreskinner 54, styrekjede eller styrevaier, eller en kombinasjon derav. Styrestrukturen 52 er tilpasset til å styre bevegelsen til ROVen 18 slik at den reduserer risikoen for å treffe hulromsveggen 21. Under bevegelse gjennom hulrommet 20 er ROVen 18 ofte montert til eller i en holdeanordning, slik som en markør 19. Under bevegelse av ROVen gjennom hulrommet 20 er bevegelsen av markøren 19 styrt gjennom hulrommet 20. Ved slutten av styreoperasjonen, ofte ved den nedre delen av hulrommet. Ved den nedre åpningen 26 er for eksempel ROVen 18 frigjort fra markøren 19. I noen utførelsesformer, som skjematisk illustrert i Fig. 13 og 14, kan en eller flere styreskinner 54 være arrangert i hulrommet 20 i en avstand fra hulrommsveggen 21 og tilpasset til å styre markørens 19 bevegelse via en eller flere korresponderende styreprofiler 56 tilstede på markøren 19, mens i andre utførelsesformer kan styrevaire eller-kjeder fungere ved å bevege markøren 19 og/eller ROVen 18 langs i hovedsak sentrum av hulrommet 20. Styrestrukturen 52 er fortrinnsvis arrangert slik at den strekker seg gjennom et stille vannivå i hulrommet 20 slik at undervannsutstyret eller ROVen 18 kan bli styrt hele veien inn i vannet. I noen utførelsesformer kan styrestrukturen strekke seg enda lengre, for eksempel ned til eller forbi flåten 5. Styrestrukturen kan starte på nivået til driftsdekket 4 der ROVen 18 eller annet undervannsutstyr er lagret når det ikke er i bruk, og nedover gjennom hulrommet 20.

Alternativt, som illustrert i Fig. 15, kan markøren 19 være tilveiebrakt med et flertall ben 58 omfattende spenningsmiddel og en eller flere hjul 60 ved enden av hvert ben. Hjulene 60 vil bli presset mot hulromsveggen 21 med spenningsmidlet, slik at markøren er styrt gjennom hulrommet 20. Hulromsveggene 21 vill dermed, i kombinasjon med benene 58 og hjulene 60, fungere ved å styre ROVen 18 gjennom hulrommet 20.

Et arrangement med middel for å minske bølger som beskrevet i detalj over er ikke nødvendigvis begrenset i bruk til å være lokalisert i en støttekolonne av en delvis nedsenkbar plattform som beskrevet med referanse til Fig. 1 og 2 over, men kan også bli brukt i en rekke ulike typer delvis nedsenkbare enheter, og i hvilken som helst type kolonne derav. For eksempel kan hulrommet for å sjøsette og/eller hente undervannsutstyr være lokalisert i en dedikert kolonne i en delvis nedsenkbar enhet, eller på andre typer marine plattformer, skip eller annen enhet.

Tilsvarende kan midlet for å minske bølger som beskrevet i detalj over bli brukt i framgangsmåten for å sjøsette og/eller hente undervannsutstyr slik som en ROV henholdsvis inn i og ut av omgivende vann fra en delvis nedsenkbar enhet, og/eller via et sjøsettingsarrangement omfattende et beskyttet hulrom.

Ytterligere modifikasjoner av oppfinnelsen innenfor omfanget av de vedlagte kravene er mulig. Som sådant skal den foreliggende oppfinnelsen ikke vurderes å være begrenset av utførelsesformene og figurene beskrevet heri. Det fulle omfanget av oppfinnelsen skal heller bli bestemt av de vedlagte kravene, med referanse til beskrivelsen og figurene.

Claims (34)

1. En delvis nedsenkbar enhet (1) til bruk i offshoreapplikasjoner omfattende: - en dekkstruktur (2) tilpasset til å bli posisjonert over et stille vannivå; - en flåte (5) tilpasset til å bli lokalisert under det stille vannivået; - minst to kolonner (8) som kobler nevnte flåte (5) til nevnte dekkstruktur (2) slik at det stille vannivået vil krysse nevnte kolonner (8), karakterisert ved- et hulrom (20) tilveiebrakt på innsiden av nevnte kolonner (8), - nevnte hulrom (20) har en øvre ende (22) og en nedre ende (24) og en nedre hulromsåpning (26) ved nevnte nedre ende (24), hvorved nevnte hulrom (20) er arrangert i nevnte kolonne (8) slik at hulrommet (20) strekker seg over minst en del av nevnte kolonnes (8) høyde og slik at nevnte nedre hulromsåpning (26) åpner seg inn i omgivende vann, - nevnte hulrom (20) er minst delvis avgrenset av en hulromsvegg (21), nevnte hulrom (20) er tilpasset til sjøsetting og henting av undervannsutstyr, særlig en ROV (18), henholdsvis inn i og ut av det omgivende vannet.

2. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til krav 1, hvori nevnte delvis nedsenkbare enhet (1) er tilveiebrakt med middel for å minske vannbølger i nevnte hulrom (20).

3. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til krav 2, hvori nevnte middel for å minske vannbølger omfatter en overflate av nevnte hulromsvegg (21) som minst delvis er gjort ru.

4. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til krav 2 eller 3, hvori nevnte middel for å minske vannbølger omfatter at nevnte hulrom (20) har minst to forskjellige tverrsnittsområder (A1, A2) representert av minst et første tverrsnittsområde (A1) og et andre tverrsnittsområde (A2).

5. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til krav 4, hvori hulrom-tverrsnittsområdet endres fra nevnte første tverrsnittsområde (A1) til nevnte andre tverrsnittsområde (A2) innenfor en region av det tiltenkte driftsdypgangsnivået (12).

6. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til krav 4 eller 5, hvori nevnte hulrom (20) videre omfatter et tredje tverrsnittsområde (A3), hvori nevnte tverrsnittsområder er tilveiebrakt i den følgende rekkefølgen, sett fra nevnte nedre hulromsåpning (26): nevnte første tverrsnittsområde (A1), nevnte andre tverrsnittsområde (A2) og nevnte tredje tverrsnittsområde (A3), hvorved nevnte tredje tverrsnittsområde (A3) er forskjellig fra nevnte andre tverrsnittsområde (A2) og lik eller forskjellig fra nevnte første tverrsnittsområde (A1).

7. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til krav 6, hvori tverrsnittsområdet endres gradvis langs en lengderetning (L) i nevnte hulrom (20) slik at nevnte hulrom er tilveiebrakt med en midjeliknende seksjon.

8. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av krav 4 til 7, hvori tverrsnittsområdet endres hovedsakelig stegvis.

9. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av krav 2 til 8, hvori nevnte middel for å minske vannbølger omfatter middel (46) for å injisere gass inn i vannet i nevnte hulrom (20).

10. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av krav 2 til 9, hvori nevnte middel for å minske vannbølegene omfatter middel (30, 32, 48) for å sette et rom over det stile vannivået i nevnte hulrom (20) under trykk.

11. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av krav 2 til 10, hvori nevnte middel for å minske vannbølger omfatter en eller flere åpninger (32) tilveiebrakt i nevnte hulromsvegg (21) inn i en øvre del av nevnte hulrom (20), hvorved nevnte øvre del er lokalisert nære nevnte øvre ende (22) av nevnte hulrom (20), hvori nevnt en eller flere åpninger (32) er posisjonert slik at det er lokalisert fortrinnsvis minst 6 meter over det stille vannivået.

12. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av krav 2 til 11, hvori nevnte middel for å minske vannbølger omfatter en perforert overflate (42) arrangert i nevnte hulrom (20) langs minst en del av en lengderetning (L) derav.

13. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til krav 12 og hvilke som helst av 4 til 8, hvori nevnte perforert overflate (42) er posisjonert innenfor et område av nevnte hulrom (20) med nevnte andre tverrsnittsområde (A2), hvorved nevnte andre tverrsnittsområde (A2) er større enn nevnte første tverrsnittsområde (A1).

14. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av krav 2 til 13, hvori nevnte middel for å minske vannbølgene omfatter en eller flere profiler (44) arrangert på nevnte hulromsvegg (21) slik at de strekker seg i hovedsak perpendikulært derfra.

15. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av krav 2 til 14, hvori nevnte middel for å minske vannbølger omfatter et nett (50) posisjonert i nevnte hulrom (20).

16. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av de foregående kravene, hvori nevnte hulrom (20) er tilveiebrakt med en luke (30) ved nevnte øvre ende (22).

17. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, hvori et ROV-verksted (28) er lokalisert over nevnte hulrom (20), hvorved nevnte ROV-verksted (28) kan være lokalisert i eller på nevnte dekkstruktur (2) eller i nevnte kolonne (8).

18. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av de foregående kravene, hvori nevnte hulrom (20) er tilveiebrakt med en styrestruktur (42, 52) for å styre undervannsutstyret eller ROV (18) under sjøsetting og/eller henting henholdsvis inn i og ut av det omgivende vannet.

19. Arrangementet i henhold til krav 18, hvori nevnte styrestruktur (42, 52) omfatter en eller flere av en styreskinne (54), styrekjede eller styrevaier, og/eller perforert struktur (42).

20. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til krav 18 eller 19, hvori nevnte styrestruktur (41, 52, 54) strekker seg gjennom den delvis nedsenkbare enhetens (1) stille vannivå.

21. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av kravene 18 til 20, hvori nevnte styrestruktur (42, 52, 54) strekker seg nedover fra i hovedsak det vertikale nivået til nevnte dekkstruktur (2).

22. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av krav 18 til 21 når hvori nevnte styrestruktur (42, 52, 54) strekker seg til eller forbi i hovedsak det vertikale nivået av nevnte flåte (5).

23. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, hvori nevnte hulrom (20) strekker seg gjennom minst en del av høyden av nevnte flåte (5).

24. Den delvis nedsenkbare enheten (1) i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, hvori nevnte flåte (5) omfatter en eller flere pongtonger (6).

25. Framgangsmåte for å sjøsette og hente undervannsutstyr, særlig en ROV (18), henholdsvis inn i og ut av omgivende vann fra en delvis nedsenkbar enhet (1) til bruk i offshoreapplikasjoner, den delvis nedsenkbare enheten omfatter: - en dekkstruktur (2) tilpasset til å bli posisjonert over et stille vannivå; - en flåte (5) tilpasset til å bli lokalisert under det stille vannivået; - minst to kolonner (8) som kobler nevnte flåte (5) til nevnte dekkstruktur (2) slik at det stille vannivået vil krysse nevnte kolonner (8), - et hulrom (20) som har en øvre ende (22) og en nedre ende (24) og en hulromsåpning (26) ved nevnte nedre ende (24) i en av nevnte kolonner (8), slik at nevnte hulrom (20) strekker seg gjennom minst en del av nevnte kolonnes (8) høyde og slik at nevnte nedre hulromsåpning (26) åpner seg inn i det omgivende vannet; Framgangsmåten omfatter: - å sjøsette og/eller hente nevnte undervannsutstyr, særlig ROV (18), henholdsvis inn i og ut fra det omgivende vannet via nevnte hulrom (20).

26. Framgangsmåten i henhold til krav 25, videre omfattende å minske vannbølger i nevnte hulrom (20).

27. Framgangsmåten i henhold til krav 26, hvori minskning av vannbølger omfatter å injisere gass inn i vannet i nevnte hulrom (20).

28. Framgangsmåten i henhold til krav 26 eller 27, hvori minskningen av vannbølger omfatter å sette et område over det stille vannivået i nevnte hulrom (20) under trykk.

29. Framgangsmåten i henhold hvilke som helst av krav 25 til 28, videre omfattende steget å styre undervannsutstyret eller ROVen (18) under sjøsetting og/eller henting henholdsvis inn i og/eller ut fra det omgivende vannet.

30. Et arrangement for sjøsetting og henting av undervannsutstyr, særlig en ROV (18), henholdsvis inn og ut fra omgivende vann, omfattende': - et hulrom (20) som er minst delvis avgrenset av en hulromsvegg (21) som har en øvre ende (22) og en nedre ende (24), og - en nedre hulromsåpning (26) ved nevnte nedre ende (24), nevnte nedre hulromsåpning (26) er tilpasset til å åpnes inn i det omgivende vannet; karakterisert vedat det videre omfatter middel for å minske vannbølger i nevnte hulrom (20).

31. En framgangsmåte for å sjøsette og hente undervannsutstyr, særlig en ROV (18), henholdsvis inn i og ut fra omgivende vann via et arrangement for sjøsetting og henting av undervannsutstyr, nevnte arrangement omfatter: - et hulrom (20) som har en øvre ende (22) og en nedre ende (24), og - en nedre hulromsåpning (26) ved nevnte nedre ende (24), nevnte nedre hulromsåpnin g(26) er tilpasset til å åpnes inn i de omgivende vannet, hvori framgangsmåten omfatter: - sjøsetting og/eller henting av nevnte undervannsutstyr, særlig ROV, henholdsvis inni og ut fra det omgivende vannet ved å bevege det gjennom nevnte hulrom (20); og - minske bølger i nevnte hulrom (20).

32. Framgangsmåten i henhold til krav 31, hvori minskning av vannbølger omfatter injeksjon av gass inn i vannet i nevnte hulrom (20).

33. Framgangsmåten i henhold til krav 31 eller 32, hvori minskning av vannbølger omfatter å sette et område over det stille vannivået (20) under trykk.

34. Framgangsmåten i henhold til hvilke som helst av krav 31 til 33, videre omfattende å styre undervannsutstyret eller ROVen (18) under sjøsetting og/eller henting henholdsvis inn i og ut fra det omgivende vannet.