NO20121314L - Fremgangsmate og programlagringsanordning for a generere og registrere en sekvens av borkroner valgt fra et antall borkronekandidater - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte for valg av borkrone vil generere og registrere eller fremvise en sekvens med borkroner valgt blant et antall borkronekandidater tilpasset for boring i en grunnformasjon, som reaksjon på inndata som representerer grunnformasjonskarakteristikker for den formasjonen som det skal bores i, ved: å sammenligne inndataene som representerer karakteristikkene ved formasjonen som det skal bores i, med et sett med historiske data som innbefatter et antall sett med grunnformasjonskarakteristikker og et tilsvarende antall sekvenser av borkroner som skal brukes i forbindelse med settene med grunnformasjonskarakteristikker, og å lokalisere en tilnærmet overensstemmelse mellom karakteristikkene for formasjonen som det skal bores i, i forbindelse med inndataene og de beste av antallet sett med formasjonskarakteristikker som er tilknyttet settet med historiske data; når omtrentlig overensstemmelse er funnet, å generere antallet sekvenser med borkroner som reaksjon på dette; og å registrere eller fremvise den ene av antallet sekvenser med borkroner på en registrerings- eller visningsanordning.

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

[0001]Foreliggende oppfinnelse vedrører et programvaresystem innrettet for å bli lagret i et datasystem, slik som en personlig datamaskin, for å tilveiebringe automatisk borkronevalg basert på undergrunnsegenskaper.

[0002]Minimalisering av brønnhullskostnader og tilknyttede risikoer krever teknik-ker for planlegging av borehullskonstruksjon som tar hensyn til de uavhengige faktorene som inngår i brønnhullsutformingen. Den iboende vanskeligheten er at de fleste utformingsprosessene og systemene finnes som uavhengige verktøy brukt til individuelle oppgaver ved hjelp av de forskjellige disiplinene som inngår i planleggingsprosessen. I et miljø hvor stadig vanskeligere brønner med høyere verdi blir boret med færre ressurser, er det nå, mer enn noensinne, behov for et verktøy for hurtig brønnplanlegging, kostnads- og risiko-vurdering.

[0003]Denne fremstillingen beskriver et programvaresystem som representerer en automatisk prosess innrettet for å integrere både en arbeidsflyt for planlegging av brønnhullskonstruksjon og som tar hensyn til uavhengige faktorer i prosessen. Den automatiske prosessen er basert på en boringssimulator, idet prosessen representerer en meget interaktiv prosess som omfattes av et programvaresystem som: (1) gjør det mulig å forbinde brønnkonstruksjonspraksis tett med geologiske og geomekaniske modeller; (2) gjør det mulig for vurderingsgrupper å planlegge realistiske brønnbaner ved automatisk å generere kostnadsestimater med risiko-vurdering, for derved å muliggjøre hurtig utvelgelse og økonomisk evaluering av prospekter, (3) gjør det mulig for vurderingsgrupper å kvantifisere verdien av ytterligere informasjon ved å tilveiebringe innsikt i den forretningsmessige virkningen av usikkerheter ved prosjektet, (4) reduserer den tid som er nødvendig for boringsteknikere for å vurdere risiko og tilveiebringe sannsynlige tids- og kostnads-estimater i overensstemmelse med en teknisk brønnutforming, (5) tillater boringsteknikere umiddelbart å vurdere de forretningsmessige virkningene og tilhørende risiko ved å anvende nye teknologier, nye prosedyrer eller forskjellige løsninger for en brønnutforming. Diskusjon av disse punktene illustrerer anvendelsen av arbeidsflyten og verifiserer verdien, hurtigheten og nøyaktigheten av dette inte-grerte brønnplanleggings- og beslutningsunderstøttende verktøyet.

[0004]Valg av borkronen er en manuell, subjektiv prosess som er sterkt basert på tidligere personlige erfaringer. Erfaringen til det individet som anbefaler eller velger borkronene, kan ha stor virkning på boringsytelsen til det bedre eller til det verre. Det faktum at kronevalget blir tatt hovedsakelig basert på personlige erfaringer og benytter liten informasjon om den aktuelle bergarten som skal bores, gjør det meget lett å velge uriktig borkrone for anvendelsen.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

[0005]Ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse innebærer en fremgangsmåte for å generere og registrere eller fremvise en sekvens av borkroner, valgt blant et antall borkronekandidater som skal brukes, for boring i en grunnformasjon som reaksjon på innmatingsdata som representerer grunnformasjonskarakteristikker for formasjonen som skal bores, omfattende følgende trinn: å sammenligne innmatingsdataene som representerer karakteristikkene ved formasjonen som skal bores, med et sett historiske data som innbefatter et antall sett med grunnformasjonskarakteristikker og et tilsvarende antall sekvenser med borkroner som skal brukes i forbindelse med settene med grunnformasjonskarakteristikker, og lokalisere en betydelig overensstemmelse mellom karakteristikkene til formasjonen som skal bores i forbindelse med innmatingsdataene, og minst ett av antallet sett med grunnformasjonskarakteristikker tilknyttet settet med historiske data; når den be-tydelige overensstemmelsen er funnet, å generere én av antallet sekvenser med borkroner som reaksjon på dette; og å registrere eller fremvise den ene av antallet sekvenser med borkroner på en registreringsanordning eller en visningsanordning.

[0006]Et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse innebærer en programlagringsanordning som kan leses av en maskin og konkret utgjør et program av instruksjoner som kan utføres av maskinen for å utføre fremgangsmåtetrinn for å generere og registrere eller fremvise en sekvens av borkroner, valgt blant et antall borkronekandidater, for boring i en grunnformasjon, som reaksjon på innmatingsdata som representerer grunnformasjonskarakteristikker ved formasjonen som skal bores, idet fremgangsmåtetrinnene omfatter: å sammenligne innmatingsdataene som representerer karakteristikkene ved formasjonen som skal bores, med et sett historiske data som innbefatter et antall sett med grunnformasjonskarakteristikker og et tilsvarende antall sekvenser av borkroner som kan brukes i forbindelse med settene med grunnformasjonskarakteristikker, og å lokalisere en betydelig overensstemmelse mellom karakteristikkene til den formasjonen som skal bores, i forbindelse med innmatingsdataene, og minst én av antallet sett med grunnformasjonskarakteristikker tilknyttet settet med historiske data; når den be-tydelige overensstemmelsen er funnet, å generere én av antallet sekvenser med borkroner som reaksjon på dette; og å registrere eller fremvise den ene blant antallet sekvenser med borkroner på en registreringsanordning eller en visnings-anordning.

[0007]Et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse innebærer en fremgangsmåte for å velge én eller flere borkroner til å bore i en grunnformasjon, omfattende følg-ende trinn: (a) å lese variable og konstanter, (b) å lese kataloger, (c) å bygge en kumulativ bergartsstrengkurve fra foringspunkt til foringspunkt, (d) å bestemme en nødvendig hulldimensjon, (e) å finne borkronekandidatene som stemmer best med den ubegrensede kompresjonsstyrken til en bergart som skal bores, (f) å bestemme en sluttdybde for en borkrone ved å sammenligne en historisk boringsenergi med en kumulativ bergartsstyrkekurve for alle borkronekandidater, (g) å beregne en kostnad pr. fot for hver borkronekandidat ved å ta hensyn til riggomkostningene, inn- og ut-kjøringshastigheten og inntrengningshastigheten for boringen, (h) å evaluere hvilken borkronekandidat som er mest økonomisk, (i) å beregne en gjenværende kumulativ bergartsstyrke i forhold til foringsrørpunkt, og ( j) å gjenta trinnene (e) til (i) inntil en slutt av hullseksjonen er nådd.

[0008]Et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse angår en programlagringsanordning som kan leses av en maskin, som konkret omfatter et program med instruksjoner som kan utføres av maskinen, for å utføre fremgangsmåtetrinn for å velge én eller flere borkroner til å bore i en grunnformasjon, hvor fremgangsmåtetrinnene omfatter: (a) å lese variable og konstanter, (b) å lese kataloger, (c) å bygge en kumulativ bergartsstyrkekurve fra foringsrørpunkt til foringsrørpunkt, (d) å bestemme en nødvendig hulldimensjon, (e) å finne de borkronekandidatene som stemmer nærmest overens med ubegrenset kompresjonsstyrke for en bergart som det skal bores i, (f) å bestemme en sluttdybde for en borkrone ved å sammenligne en historisk boringsenergi med en kumulativ bergartsstyrkekurve for alle borkronekandidater, (g) å beregne en kostnad pr. fot for hver borkrone kandidat ved å ta hensyn til riggomkostningene, inn- og ut-kjøringshastigheten og inntrengningshastigheten for boringen, (h) å evaluere hvilken borkronekandidat som er mest økonomisk, (i) å beregne en gjenværende, kumulativ bergartsstyrke i forhold til foringsrørpunkt, og (j) å gjenta trinnene (e) til (i) inntil en slutt av borehullssek-sjonen er nådd.

[0009]Et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å velge en borkrone til å bore i en grunnformasjon, omfattende følgende trinn: (a) å motta en liste over borkronekandidater og bestemme en gjennomsnittlig bergartsstyrke for hver borkronekandidat; (b) å bestemme en resulterende, kumulativ bergartsstyrke for hver borkronekandidat som reaksjon på den gjennomsnittlige bergartsstyrken for hver borkronekandidat; (c) å utføre en økonomisk analyse i forbindelse med hver borkronekandidat for å bestemme om hver borkronekandidat er en billig borkronekandidat; og (d) å velge hver borkronekandidat som skal være den borkronen som skal bore i grunnformasjonen når den resulterende kumulative bergartsstyrken er større enn eller lik en forutbestemt verdi og hver borkronekandidat er en billig borkronekandidat.

[0010]Et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse innebærer en programlagringsanordning som kan leses av en maskin som konkret utfører et program av instruksjoner som kan utføres av maskinen for å gjennomføre fremgangsmåtetrinn for å velge en borkrone til å bore i en grunnformasjon, hvor fremgangsmåtetrinnene omfatter: (a) å motta en liste over borkronekandidater og bestemme en gjennomsnittlig bergartsstyrke for hver borkronekandidat; (b) å bestemme en resulterende kumulativ bergartsstyrke for hver borkronekandidat som reaksjon på den gjennomsnittlige bergartsstyrken for hver borkronekandidat; (c) å utføre en økonomisk analyse i forbindelse med hver borkronekandidat for å bestemme om hver borkronekandidat er en billig borkronekandidat; og (d) å velge den borkronekandidaten som skal være borkronen for å bore i grunnformasjonen når den resulterende kumulative bergartsstyrken er større enn eller lik en forutbestemt verdi og hver borkronekandidat er en billig borkronekandidat.

[0011]Et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse innebærer et system innrettet for å velge en borkrone for boring i en grunnformasjon, omfattende en anordning innrettet for å motta en liste over borkronekandidater og motta en gjennomsnittlig bergartsstyrke for hver borkronekandidat; en anordning innrettet for å bestemme en resulterende, kumulativ bergartsstyrke for hver borkronekandidat som reaksjon på den gjennomsnittlige bergartsstyrken for hver borkronekandidat; en anordning innrettet for å utføre en økonomisk analyse i forbindelse med hver borkronekandi dat for å bestemme om hver borkronekandidat er en billig borkronekandidat; og en anordning innrettet for å velge hver borkronekandidat som skal være den borkronen som borer i grunnformasjonen når den resulterende kumulative bergartsstyrken er større enn eller lik en forutbestemt verdi og hver borkronekandidat er en billig borkronekandidat.

[0012]Ytterligere anvendelser av foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den detaljerte beskrivelse som presenteres i det følgende. Det skal imidlertid bemerkes at den detaljerte beskrivelse og de spesifikke eksemplene, selv om de representerer en foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, kun er gitt som illustrasjoner siden forskjellige endringer og modifikasjoner innenfor rammen av oppfinnelsen vil være opplagte for en fagkyndig på området ut fra den følgende detaljerte beskrivelse.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0013]En fullstendig forståelse av foreliggende oppfinnelse vil bli oppnådd fra den detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelsesformen som presenteres nedenfor, og de vedføyde tegningene, som er gitt kun som illustrasjoner og ikke er ment å være begrensende for foreliggende oppfinnelse, og hvor:

[0014]Fig. 1 illustrerer skjematisk programvarearkitektur som indikerer en modu-lær beskaffenhet for å understøtte tilpasset arbeidsflyt;

[0015]Fig. 2 innebefatter figurene 2A, 2B, 2C og 2D som illustrerer en typisk oppgaveskisse bestående av arbeidsflyt, hjelpe- og data-skjermer;

[0016]Fig. 3 innbefatter figurene 3A, 3B, 3C og 3D som illustrerer brønnhulls-stabilitet, slamvekter og foringsrørpunkter;

[0017]Fig. 4 innbefatter figurene 4A, 4B, 4C og 4C som illustrerer risikovurdering;

[0018]Fig. 5 innbefatter figurene 5A, 5B, 5C og 5C som illustrerer en Monte Carlo-tids- og kostnads-fordeling;

[0019]Fig. 6 som innbefatter figurene 6A, 6B, 6C og 6D, illustrerer en sannsynlig tid og kostnad som funksjon av dybde;

[0020]Fig. 7 som innbefatter figurene 7A, 7B, 7C og 7D, illustrerer en oppsummer-ingsmontasje;

[0021]Fig. 8 illustrerer en arbeidsflyt i et "automatisk brønnplanleggings-programvaresystem";

[0022]Fig. 9A illustrerer et datamaskinsystem som lagrer en programvare for automatisk vurdering av brønnplanleggingsrisiko;

[0023]Fig. 9B illustrerer en fremvisning som vist på en registreringsanordning eller visningsanordning for datamaskinsystemet på fig. 9A;

[0024]Fig. 10 illustrerer en detaljert konstruksjon av programvaren for automatisk risikovurdering ved den automatiske brønnplanleggingen som er lagret i datamaskinsystemet på fig. 9A;

[0025]Fig. 11 illustrerer et blokkskjema som representerer en konstruksjon av risikovurderingsprogramvaren for automatisk brønnplanlegging på fig. 10, som er lagret i datamaskinsystemet på fig. 9A;

[0026]Fig. 12 illustrerer et datamaskinsystem som lagrer en programvare for automatisk borkronevalg ved brønnplanlegging i samsvar med foreliggende oppfinnelse;

[0027]Fig. 13 illustrerer en detaljert konstruksjon av programvaren for borkrone-utvelgelse ved automatisk brønnplanlegging som er lagret i datamaskinsystemet på fig. 12 i samsvar med foreliggende oppfinnelse;

[0028]Fig. 14A illustrerer et blokkskjema som representerer en funksjonsmessig operasjon for den automatiske borkronevalg-programvaren ved brønnplanlegging som er vist på fig. 13, ifølge foreliggende oppfinnelse;

[0029]Fig. 14B illustrerer et annet blokkskjema som representerer en funksjonell operasjon for den automatisk borkronevalg-programvaren ved brønnplanlegging på fig. 13, i henhold til foreliggende oppfinnelse;

[0030]Fig. 15 som innbefatter figurene 15A, 15B, 15C og 15D illustrerer en bit-valgvisning som er generert av en registrerings- eller visnings-anordning tilknyttet datasystemet på fig. 12, som lagrer programvaren for automatisk bitvalg for brønn-planlegging i samsvar med foreliggende oppfinnelse; og

[0031]Figurene 16 blir brukt i en funksjonsmessig beskrivelse som vises i denne beskrivelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0032]Et "automatisk brønnplanleggingsprogramsystem" blir beskrevet i denne beskrivelsen. Det automatiske brønnplanleggings-programsystemet ifølge foreliggende oppfinnelse er et "smart" verktøy for hurtig frembringelse av en detaljert boreoperasjonsplan som tilveiebringer økonomisk analyse og risikoanalyse. Brukeren mater inn banen og parameterne for grunnformasjonenes egenskaper; systemet bruker disse dataene og forskjellige kataloger til å beregne og levere en optimal brønnutforming for derved å generere et antall utmatinger, slik som borestrengutforming, foringsrørseter, slamvekter, kronevalg og bruk, hydraulikk og andre viktige faktorer for boringsoppgaven. Systemoppgaver blir arrangert i en eneste arbeidsflyt hvor utgangen fra en oppgave blir innbefattet som inngang til den neste. Brukeren kan modifisere de fleste utgangene, noe som muliggjør fin-avstemming av inngangsverdiene for den neste oppgaven. Det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet har to primære brukergrupper: (1) Geovitenskapsmenn: arbeider med bane og jordegenskaps-data; det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet tilveiebringer de nødvendige boretekniske beregninger; dette gjør det mulig for brukeren å finne boringskandi-dater hurtig uttrykt ved tid, kostnader og risikoer; og (2) Boringsteknikere: arbeider med brønnhullsgeometri og boringsparameterutmatinger for å oppnå optimal aktivitetsplan- og risiko-vurdering; geovitenskapsmenn tilveiebringer typisk bane-og jordegenskaps-dataene. Scenariet som består av hele prosessen og dens ut-mating, kan eksporteres for deling med andre brukere for likeverdig oversikt eller som et kommunikasjonsverktøy for å lette prosjektstyring mellom administrasjon og felt. Variasjoner av et scenario kan frembringes for bruk ved forretningsmessige beslutninger. Det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet kan også brukes som et treningsverktøy for geovitenskapsmenn og boringsteknikere.

[0033]Det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet vil muliggjøre hurtig gjennomkjøring av hele brønnkonstruksjons-arbeidsflyten. I tillegg kan det automatiske brønnplanleggings-programvaresystem til slutt oppdateres og kjøres på nytt i en tidsramme som understøtter operasjonsmessig beslutningstagning. Hele den nye planleggingsprosessen må være hurtig nok til å gjøre det mulig for brukere å iterere hurtig for å forfine brønnplaner gjennom en rekke hva-om-scenarier.

[0034]Algoritmene som understøtter beslutninger tilveiebrakt av det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet som beskrives her, vil forbinde geologiske og geomekaniske data med boringsprosessen (foringsrørpunkter, foringsrør-utforming, sement, slam, borkroner, hydraulikk, osv.) for å frembringe estimater og en nedbryting av brønntiden, kostnadene og risikoene. Dette vil muliggjøre tolk-ningsvariasjoner, endringer og oppdateringer av jordmodellen som hurtig kan for-plantes gjennom brønnplanleggingsprosessen.

[0035]Programvaren i forbindelse med det forannevnte automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet fremskynder prospektvalg-, utsilings-, rangerings- og brønnkonstruksjons-arbeidsflytene. Målgruppene er to: de som genererer boringsprospekter, og de som planlegger og borer disse prospektene. Mer spesielt innbefatter målgruppene: verdivurderingsledere, verdivurderingsgrupper (geologer, geofysikere, reservoaringeniører og produksjonsingeniører), boringsledere og boringsingeniører.

[0036]Verdivurderingsgrupper vil bruke programvaren i forbindelse med det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet som et omfattende verktøy for kostnadsestimater og vurdering av mekanisk egnethet slik at målvalg- og brønnplasserings-beslutninger kan tas mer sikkert og mer effektivt. Denne prosessen vil oppmuntre til forbedret undergrunnsevaluering og gi en bedre vurdering av risiko og måloppnåelighet. Siden systemet kan være konfigurert for tilpasning til selskaps- eller lokale konstruksjonsstandarder, retningslinjer og driftspraksis, vil brukere ha tiltro til at brønnplanene er teknisk i orden.

[0037]Boringsingeniører vil bruke programvaren i forbindelse med det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet som er beskrevet i denne beskrivelsen, til hurtig scenarioplanlegging, risikoidentifikasjon og brønnplanoptimalisering. Det vil også bli brukt til trening i planleggingssentre, universiteter og for å under-søke boringen av spesielle brønner, elektronisk boring av brønnen, scenario-modellering og "hva-om"-øvelser, prediksjon og diagnose av hendelser, oversikter etter boring og kunnskapsoverføring.

[0038]Programvaren i forbindelse med det automatiske brønnplanleggings-programvaresystem vil sette spesialister og selgere i stand til å demonstrere forskjellen mellom nye eller konkurrerende teknologier. Den vil gjøre det mulig for operatører å kvantifisere risiko- og forretnings-virkningen av anvendelsen av disse nye teknologiene eller prosedyrene.

[0039]Det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet som er beskrevet her, vil derfor: (1) dramatisk forbedre effektiviteten av brønnplanleggingen og boreprosessene ved å inkorporere alle tilgjengelige data og branntekniske proses- ser i en eneste prediktiv brønnkonstruksjonsmodell, (2) integrere prediktive modeller og analytiske løsninger for borehullsstabilitet, slamvekter og foringssetevalg, valg av rørlednings- og hull-dimensjon, rørledningskonstruksjon, sementering, borefluider, borkronevalg, inntrengningshastighet, BHA-konstruksjon, borestrengkonstruksjon, hydraulikk, risikoidentifikasjon, driftsplanlegging og sannsynlig tids-og kostnads-estimering, alt innenfor rammen av en mekanisk undergrunnsmodell, (3) enkelt og interaktivt manipulere variable og mellomresultater innenfor enkelte scenarier for å frembringe følsomhetsanalyser. Når det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet blir benyttet, vil som et resultat følgende resultater bli oppnådd: (1) mer nøyaktige resultater, (2) mer effektiv bruk av tekniske ressurser, (3) øket oppmerksomhet, (4) redusert risiko under boring, (5) minskede brønnkostnader og (6) en standard metodologi eller prosess for optimalisering ved iterasjon i planlegging og utførelse. Under implementering av det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet ifølge foreliggende oppfinnelse ble følgelig vekten lagt på arkitektur og brukervennlighet.

[0040]I forbindelse med implementeringen av det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet ble utviklingen av programvaren drevet av kravene om en fleksibel arkitektur som må tillate integrering av eksisterende algoritmer og teknologier som er kommersielle hyllevarer (commersial-off-the-shelf (COTS) for data-visualisering. Arbeidsflyten krevde i tillegg at produktet må være bærbart, lett og hurtig, og krever en meget liten lærekurve for brukere. Et annet hovedkrav var evnen til å kundetilpasse arbeidsflyten og konfigureringen basert på foreslått bruk, brukerprofil og utstyrstilgjengelighet.

[0041]Programvaren i forbindelse med det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet ble utviklet ved å benytte "Ocean"-rammeverket som eies av Schlumberger Technology Corporation, Houston, Texas. Dette rammeverket benytter Microsofts .NET-teknologier til å fremskaffe en programvareutviklings-plattform som tillater enkel integrering av COTS-programvareverktøy med en fleksibel arkitektur som ble spesielt utformet for å understøtte kundetilpasset arbeidsflyt basert på eksisterende boringsalgoritmer og teknologier.

[0042]Det vises nå til fig. 1 hvor et skjema over en programvarearkitektur er illustrert for å indikere den "modulære beskaffenheten" for å understøtte vanlige arbeidsflyter. Fig. 1 viser skjematisk den modulære arkitekturen som ble utviklet for å understøtte kundearbeidsflyt. Fig. 1 viser skjematisk den modulære arkitekturen som ble utviklet for å understøtte kundenes arbeidsflyt. Dette tilveiebringer muligheten til å utforme anvendelsen basert på det ønskede bruksområde. For en hurtig estimering av tiden, kostnadene og risikoene i forbindelse med en brønn, kan en arbeidsflyt bestående av oppslagstabeller og enkle algoritmer velges. For en mer detaljert analyse kan komplekse algoritmer være innbefattet i arbeidsflyten.

[0043]I tillegg til å kundetilpasse arbeidsflyten, ble programvaren i forbindelse med det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet utformet for å bruke brukerspesifiserte utstyrskataloger i analysen. Dette sikrer at eventuelle resultater produsert av programvaren alltid er basert på den beste lokale praksis og tilgjengelig utstyr på prosjektstedet. Fra et brukbarhetsperspektiv ble bruker-grensesnitt utformet for å gjøre det mulig for brukeren å navigere gjennom arbeidsflyten på en lett måte.

[0044]Det vises nå til fig. 2 hvor en typisk oppgaveskisse bestående av arbeidsflyt, hjelpe- og data-utkastvisninger er illustrert. Fig. 2 viser en typisk oppgaveskisse med tilhørende brukerutsnitt. En typisk oppgaveskisse består av en arbeidsflytoppgavelinje, et automatisk oppdatert hjelpebilde og en kombinasjon av datautkast basert på COTS-verktøy slik som loggegrafikk, datagitre, skjematiske og kartleggende brønnhullsverktøy. I enhver oppgave har brukeren det valg å modifisere dataene ved hjelp av enhver av utkastene; applikasjonen synkroniserer så automatisk dataene i de andre utkastene basert på disse bruker-modifikasjonene.

[0045]Den modulære beskaffenheten av programvarearkitekturen i forbindelse med det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet muliggjør også oppsetting av en ikke-grafisk arbeidsflyt som er en nøkkel for å implementere avansert funksjonalitet, slik som satsvis behandling av et helt felt, og følsomhets-analyse basert på nøkkelparametere, osv.

[0046]Grunnleggende informasjon for et scenarium, typisk for brønnhode-informasjon for brønnen og brønnstedet, blir innhentet i den første oppgaven. Banen (målt dybde, helning og asimut) blir lastet inn og andre retningsparametere slik som sann vertikal dybde og alvorlighetsgraden av borehull med kne blir beregnet automatisk og grafisk presentert for brukeren.

[0047]Det "automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet" som er beskrevet i foreliggende beskrivelse, krever innlasting av enten geomekanisk grunnfor-masjonsegenskaper ekstrahert fra en grunnformasjonsmodell, eller i det minste poretrykk, bruddgradient og ubegrenset kompresjonsstyrke. Fra disse inngangsdataene velger det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet den mest passende riggen og de tilhørende egenskaper, kostnader og mekaniske egenskaper. Riggegenskapene innbefatter parametere slik som boretårnytelse for å evaluere risiko ved innkjøring av tunge foringsrørstrenger, pumpekarakteristikker for hydraulikken, dimensjonen til BOP som påvirker dimensjonene til foringsrør-ene, og den meget viktige daglige rigghastigheten og spredningshastigheten. Brukeren kan velge en annen rigg enn hva det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet foreslår, og kan modifisere enhver av de tekniske spesifi-kasjonene som antydes av programvaren.

[0048]Andre brønnhullsstabilitetsalgoritmer (som leveres av Schlumberger Technology Corporation, Houston, Texas) beregner det forutsagte skjærsvikt- og skjærbrudd-trykket som en funksjon av dybde, og viser disse verdiene med poretrykket. Det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet foreslår så automatisk foringsrørsetene og maksimal slamvekt pr. hullseksjon ved å bruke kundetilpasset logikk og regler. Reglene innbefatter sikkerhetsmarginer for poretrykks- og brudd-gradienten, minste og største lengder for hullseksjoner og grenser for maksimal overvekt av borefluidet i forhold til poretrykket før setting av et ytterligere foringsrørpunkt. Det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet evaluerer valg av foringsrørsted fra topp til bunn og fra bunn til topp og bestemmer den mest økonomiske varianter. Brukeren kan endre, inn-sette eller sløyfe foringsrørpunkter til enhver tid, noe som vil bli avspeilt risikoen, tiden og kostnaden for brønnen.

[0049]Det vises til fig. 3, hvor det er illustrert en visning av brønnhullsstabilitet, slamvekter og foringsrørpunkter.

[0050]Brønnhullsdimensjonene blir drevet hovedsakelig av dimensjonen til pro-duksjonsrørledningen. De foregående foringsrør- og hull-dimensjonene blir bestemt ved å bruke klaringsfaktorer. Brønnhullsdimensjonene kan være begrenset av ytterligere krav, slik som loggingskrav eller plattformslissdimensjon. Foringsrør-vekter, graderinger og forbindelsestyper blir automatisk beregnet ved å bruke tradisjonelle biaksiale konstruksjonsalgoritmer og enkle belastningstilfeller for ut-brudd, sammenbrudd og strekk. Den mest kostnadseffektive løsningen blir valgt når flere egnede rør blir funnet i den uttømmende rørkatalogen. Uoverensstem-melse med de minimale nødvendige konstruksjonsfaktorene blir fremhevet for brukeren for å påpeke at en manuell endring av den foreslåtte konstruksjonen kan være i orden. Det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet tillater fullstendige strenger å bli erstattet med forlengelsesrør, i hvilket tilfelle forlengel-sesrøret overlapper og opphengskostnadene blir automatisk antydet mens alle strenger blir omkonstruert etter behov for å ta hensyn til endringer i belastningstilfeller. Sementslammet og plasseringen blir automatisk foreslått ved hjelp av det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet. De fremre og bakre sementtoppene, volumene og densitetene blir foreslått. Sementeringens hydrosta-tiske trykk blir validert mot fraktureringstrykk, mens brukeren tillates å modifisere slammets eller oppslemmingens intervalltopper, lengder og densiteten Kostnaden blir utledet fra volumet til sementeringsjobben og den tid som er nødvendig for å plassere sementen.

[0051]Det "automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet" foreslår den riktige borefluidtypen innbefattende reologiegenskaper som er nødvendige for hydrauliske beregninger. Et sofistikert analysesystem rangerer de passende fluidsystemene basert på driftsmiljø, utslippsforskrifter, temperatur, fluiddensitet, brønnhullsstabilitet, brønnhullsfriksjon og pris. Systemet foreslår ikke mer enn tre forskjellige fluidsystemer for en brønn, selv om brukeren lett kan overstyre de foreslåtte fluidsystemene.

[0052]En ny og original algoritme som brukes av det "automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet" velger passende borkronetyper som er best egnet for de forventede bergartsstyrkene, hulldimensjonene og de borede intervallene. For hver kronekandidat blir boringslengden og kronelevetiden bestemt ved å sammenligne det arbeid som er nødvendig for å bore bergartsinter-vallet med det statistiske arbeidspotensialet for vedkommende krone. Den mest økonomiske kronen blir valgt fra alle kandidater ved å evaluere prisen pr. fot som tar hensyn til riggprisen, borekroneprisen, inn- og utkjørings-tiden og boringsytelsen (ROP). Boringsparametere, slik som strengomdreininger på overflaten og vekt på borkronen blir foreslått basert på statistiske eller historiske data.

[0053]I det "automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet" blir bunnhulls-anordningen (BHA) og borestrengen utformet basert på den nødvendige maksimale vekt på borkronen, inklinasjon, baneretning og formasjonsevalueringskrav i hullseksjonen. Brønnbanen innvirker på den relative vektfordelingen mellom bore-kragene og tunge vektrør. BHA-komponentene blir automatisk valgt basert på hulldimensjonen, den indre diameteren til de foregående foringsrørene og bøye-spenningsforhold beregnet for hver komponent-dimensjonsovergang. Endelige brønnsparktoleranser for hver hullseksjon blir også beregnet som en del av risiko-analysen.

[0054]Den minste strømningshastigheten for hullrensing blir beregnet ved å bruke Luo's2- og Moore's<3->kriterier vedrørende borehullsgeometrien, BHA-utformingen, fluiddensiteten og reologien, bergartsdensiteten og ROP. Borkronedysenes totale strømningsareal (TFA) blir dimensjonert for å maksimalisere stigerørtrykket i drifts-trykkomhyllingene i forlengelsesrøret. Pumpeforlengelsesdimensjoner blir valgt basert på strømningskravene for hullrensing og tilsvarende sirkulasjonstrykk. Kraftlov-reologimodellen blir brukt til å beregne trykkfallene gjennom sirkulerings-systemet, innbefattende den ekvivalente sirkulasjonsdensiteten (ECD).

[0055]Det vises til fig. 4, hvor en fremvisning som viser "risikovurdering" er illustrert.

[0056]På fig. 4, blir i det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet risiko for boringshendelser kvantifisert i totalt 54 risikokategorier i hvilke brukeren kan tilpasse risikotersklene etter behov. Risikokategoriene blir plottet som en funksjon av dybde og farvekode for å bidra til en hurtig visuell tolkning av poten-sielt vanskelige steder. Videre blir risikovurdering oppnådd ved å gruppere disse kategoriene i følgende kategorier: "fordeler", "tap", "fastkilt rør" og "mekaniske problemer". Den totale risikologgkurven kan vises langs banen for å korrelere borerisikoene med geologiske markører. Ytterligere risikoanalysebilder viser den "aktuelle risiko" som en del av den "potensielle risiko" for hver utformingsoppgave.

[0057]I det "automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet" blir en detaljert driftsaktivitetsplan automatisk sammensatt fra kundetilpassede mønstre. Varigheten av hver aktivitet blir beregnet basert på de innhentede resultatene for de foregående oppgavene og ikke-produktiv tid (NPT, Non-Productive Time) kan inkluderes. Aktivitetsplanen spesifiserer et område (minimum, middels og maksi mum) av tid og kostnader for hver aktivitet og lister opp operasjonene sekvensielt som en funksjon av dybde og hullseksjon. Denne informasjonen blir grafisk presentert i grafer med tid som funksjon av dybde og pris som funksjon av dybde.

[0058]Det vises til fig. 5, hvor et bilde som viser Monte Carlo-tid og kostnadsfor-delinger er illustrert. På fig. 5 benytter det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet Monte Carlo-simulering for å ta hensyn til hele området med tids- og kostnads-data for å frembringe sannsynlige tids- og kostnads-fordelinger.

[0059]Det vises til fig. 6, hvor et bilde som viser sannsynlig pris og kostnad som funksjon av dybde, er illustrert. På fig. 6 gjør denne sannsynlighetsanalysen, som brukes i det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet ifølge oppfinnelsen, det mulig å kvantifisere P10,- P50 og P90-sannsynlighetene fortid og pris.

[0060]Det vises nå til fig. 7, hvor et skjermbilde som viser en oppsummerende montasje er illustrert. På fig. 7 kan en omfattende oppsummeringsrapport og et montasjebilde som benyttes av det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet ifølge foreliggende oppfinnelse, være trykket eller plottet i stor skala og er også tilgjengelig som en standard resultatutmating.

[0061]Ved å bruke sitt ekspertsystem og logikk foreslår det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet ifølge foreliggende oppfinnelse pålitelige tekniske løsninger og tilveiebringer en glatt bane gjennom brønnplanleggings-arbeidsflyten. Grafisk vekselvirkning med resultatene av hver oppgave gjør det mulig for brukeren effektivt å finavstemme resultatene. På bare noen minutter kan vurderingsgrupper, geovitenskapsfolk og boringsingeniører evaluere borings-prosjekter og økonomi ved å bruke sannsynlige kostnadsestimater basert på solide tekniske fundamenter istedenfor tradisjonelle, mindre rigorøse estimerings-metoder. Testingsprogrammet kombinert med tilbakemelding mottatt fra andre brukere av programmet under utviklingen av programvarepakken, gjorde det mulig å trekke følgende konklusjoner: (1) det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet kan installeres og brukes av uerfarne brukere med minimal trening og ved å referere til den tilveiebrakte dokumentasjon, (2) behovet for gode undergrunns-egenskapsdata forbedrer forbindelsen til geologiske og geomekaniske modeller og muliggjør forbedret undergrunnstolkning; den kan også brukes til å kvantifisere verdien av å innhente ytterligere informasjon for å redusere usikkerhet, (3) med en minimal mengde med inngangsdata kan det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet frembringe rimelig sannsynlige tids- og kostnads-estimater som stemmer for en teknisk brønnutforming basert på felttest-resultatene, hvis antallet foringsrørpunkter og riggkostnader er nøyaktige, vil resultatene være innenfor 20% av en fullstendig utformet brønnkonstruksjon og AFE, (4) med ytterligere kundetilpasning og lokalisering kan forutsagte resultater være innenfor 10% av en fullstendig utformet brønnkonstruksjon AFE, (5) når det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet er blitt lokalisert, er evnen til hurtig å kjøre nye scenarier og vurdere den forretningsmessige virkningen og til-hørende risiko ved anvendelse av nye teknologier, prosedyrer eller løsninger for brønnutforminger, lett mulig, (6) hastigheten til det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet muliggjør hurtig iterasjon og forfining av brønnplaner og frembringelse av forskjellige "hva-om"-scenarier for følsomhets-analyse, (7) det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet leverer konsistente og transparente brønnkostnadsestimater til en prosess som historisk har vært vilkårlig, inkonsistent og ugjennomsiktig; strømlinjeforming av arbeidsflyten og eliminering av menneskelig inngripen gir boringsstaben tiltro til å dele-gere og sette ikke-boringsstaben til å foreta sine egne estimater, (8) det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet tilveiebringer unik forståelse av boringsrisiko og usikkerhet som muliggjør mer realistisk, økonomisk modellering og forbedrede beslutninger, (9) risikovurderinger identifiserer nøyaktig typen og lokaliseringen av risiko i brønnhullet som gjør det mulig for boringsingeniører å fokusere sine detaljerte tekniske anstrengelser mest mulig effektivt, (10) det var mulig å integrere og automatisere arbeidsflyten for brønnkonstruksjons-planlegging basert på en undergrunnsmodell og frembringe teknisk holdbare og brukbare resultater, (11) prosjektet var i stand til å bruke COTS-teknologi i utstrakt grad for å fremskynde utvikling av programvaren, og (12) uavhengigheten til arbeidsflyten ved brønnkonstruksjonen var i stand til å bli kartlagt og styrt av programvaren.

[0062]Følgende nomenklatur ble brukt i denne beskrivelsen: RT = Sanntid (Real-Time), vanligvis brukt i forbindelse med sanntidsdata

(under boring).

G&G = Geologisk og geofysisk

SEM = Delt jordmodell (Shared Earth Model)

MEM = Mekanisk jordmodell (Mechanical Earth Model)

NPT = Ikke-produktiv tid, når operasjoner ikke er planlagt, eller på grunn av driftsvanskeligheter har fremføringen av brønnen blitt forsinket, også

ofte kalt trøbbeltid.

NOT = Ikke-optimal tid, når operasjoner tar lenger tid enn de skulle av forskjellige grunner.

WOB = Vekt på borkrone

ROP = Inntrengningshastighet

RPM = Omdreininger pr. minutt

BHA = Bunnhullsanordning

SMR = Programvare-modifikasjonsanmodning

BOD = Basis for konstruksjon, dokument som spesifiserer kravene for en

brønn som skal bores.

AFE = Autorisasjon for utgifter

Referanser

(1) Booth, J., Bradford, I.D.R., Cook, J.M., Dowell, J.D., Ritchie, G., Tuddenham, I.: "Meeting Future Drilling Planning and Decision Support Requirements: A New Drilling Simulator", IADC/SPE 67816 presentert ved 2001 IADC/SPE Drilling Conference, Amsterdam, Nederland, 27. februar-1. mars. (2) Luo, Y., Bern, P.A. og Chambers, B.D.: "Flow-Rate Predictions for Cleaning Deviated Wells" paper IADC/SPE 23884 presentert på 1992 IADC/SPE Drilling Conference, New Orleans, Louisiana, februar 18-21. (3) Moore og Chien-teori er publisert i "Applied Drilling Engineering", Bourgoyne, A.T., Jr., mfl., SPE Textbook Series Vol2.

[0058]En funksjonell beskrivelse i forbindelse med det totale automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet (kalt et brukstilfelle) vil bli fremsatt i de følgende avsnitt. Denne funksjonelle spesifikasjonen vedrører det totale automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet.

[0058]Det følgende definerer informasjon som vedrører dette spesielle "brukstilfelle". Hvert informasjonselement er viktig for å forstå formålet bak "brukstilfellet". Mål i denne forbindelse: Beskrive den fullstendige arbeidsflyten

for lavnivåbrukeren

Formål: N/A

Nivå: Lavnivå

Forutbestemt betingelse: Forhåndsdefinerte geologiske mål

Betingelse for vellykket slutt: Sannsynlighetbasert tidsestimat med kostnad

og risiko

Betingelse for mislykket slutt: Svikt ved beregning som skyldes antagelser eller

hvis fordeling av resultater blir for stor

Primær deltaker: Brønningeniør

Utløsningshendelse: N/A

[0060]Hovedsuksess-scenario - dette scenariet beskriver de skritt som blir tatt fra utløsningshendelsen til målfullføring når alt virker uten svikt. Det beskriver også eventuell nødvendig oppklaring som blir utført etter at målet er blitt nådd. Trinnene er listet opp nedenfor: 1. Bruker åpner program, og system oppfordrer brukeren enten til å åpne en gammel fil eller lage en ny én. Bruker lager ny modell, og systemet oppfordrer brukeren om brønninformasjon (brønn-navn, felt, land, koordinater). Systemet oppfordrer brukeren til å innføre en jordmodell. Vindu med forskjellige valgmuligheter kommer til syne, og brukeren velger datanivå. Et sekundært vindu kommer til syne hvor filen er lastet eller data innsatt manuelt. Systemet fremviser en tredimensjonal skisse avjordmodellen med

hovedhorisonter, mål, antimål, markører, seismikk, osv.

2. Systemet oppfordrer brukeren om en brønnbane. Brukeren laster enten fra en fil eller skaper én i Cavier for Swordfish. Systemet genererer en tredimensjonal skisse for en bane i jordmodellen og todimensjonale skisser, både i plan- og vertikalsnitt. Brukeren blir oppfordret til å verifisere banen og modifisere den om nødvendig via direkte vekselvirkning med det tredimensjonale vinduet. 3. Systemet vil ekstrahere mekaniske undergrunnsegenskaper (PP, PG, WBS, litologi, densitet, styrke, min/maks-horisontal spenning, osv.) for hvert punkt langs banen og lagre den. Disse egenskapene vil enten komme fra en be-folket mekanisk grunnformasjonsmodell, fra tolkede logger anvendt for denne banen eller manuelt innført. 4. Systemet vil oppfordre brukeren om riggbegrensninger. Riggspesifikasjons-valg vil bli tilbudt, og brukeren vil velge enten riggtype og grunnleggende

konstruksjoner eller innføre data manuelt for en spesifisert boringsenhet.

5. Systemet vil oppfordre brukeren om å innføre poretrykkdata hvis slike er tilgjengelige, ellers tatt fra den mekaniske grunnformasjonsmodellen som tidligere er innført, og et MW-vindu vil bli generert ved å bruke PP-, FG og WBS-kurver. MW-vinduet vil bli fremvist og muliggjøre interaktiv

modifikasjon.

6. Systemet vil automatisk inndele brønnen i hull/foringsrør-seksjoner basert på brønnsparktoleranse og baneseksjoner og så foreslå en slamvektplan. Disse vil bli fremvist på MW-vinduet og gjøre det mulig for brukeren å modifisere sine verdier interaktivt. Foringsrørpunktene kan også modifiseres

interaktivt på de todimensjonale og tredimensjonale banebildene.

7. Systemet vil oppfordre brukeren om å angi begrensninger for foringsrør-dimensjon (rørledningsdimensjon, dimensjon på overflatesliss, evaluerings-krav), og basert på antall seksjoner generere den hulldimensjon/foringsrør-dimensjon-kombinasjon som passer. Hull/foringsrør-sirkeldiagrammet vil bli bruk for igjen å muliggjøre interaksjon fra brukeren for å modifisere

hull/foringsrør-dimensjonsfremføringen.

8. Systemet vil suksessivt beregne foringsrørkvaliteter, vekt/veggtykkelse og koplingsanordninger basert på de valgte dimensjonene og dybdene. Brukeren vil være i stand til å gripe inn og definere tilgjengeligheten av

foringsrørtyper.

9. Systemet vil generere et grunnleggende sementeringsprogram med enkle oppslemmingsutforminger og tilsvarende volumer. 10. Systemet vil vise brønnhullsskjemaet basert på de tidligere utførte bereg-ningene, og dette grensesnittet vil være fullstendig interaktivt for å gjøre det mulig for brukeren å klikke og trekke hull- og foringsrør-dimensjoner, topp-og bunn-innstillingsdybder og omberegning basert på disse valgene.

Systemet vil varsle brukeren hvis valget ikke er egnet.

11. Systemet vil generere de passende slamtypene, tilsvarende reologi og sammensetning basert på litologien, tidligere beregninger og brukernes valg. 12. Systemet vil suksessivt inndele brønnseksjonene i borkronekjøringer, og basert på bergartsegenskapene vil det bli valgt borkroner for hver seksjon

med ROP og boringsparametere.

13. Systemet vil generere en grunnleggende BHA-utforming basert på krone-seksjonskjøringene, banen og bergartsegenskapene.

Punktene 14, 15 og 16 representerer én oppgave: hydraulikk.

14. Systemet vil kjøre en hullrensingsberegning basert på bane, brønnhulls-geometri, BHA-sammensetning og MW-karakteristikker. 15. Systemet vil utføre en innledende hydraulikk/ECD-beregning ved å bruke statistiske ROP-data. Disse dataene vil være enten valgt eller brukerdefinert

av systemet basert på smarte tabelloppslag.

16. Ved å bruke de data som er generert i den første hydraulikkberegningen, vil systemet utføre en ROP-simulering basert på borkronekarakteristikkene og

bergartsegenskapene.

17. Systemet vil kjøre en suksessiv hydraulikk/ECD-beregning ved å bruke ROP-simuleringsdataene. Systemet vil varsle brukeren hvis parameterne

ikke er rimelige.

18. Systemet vil beregne boreparameterne og vise dem på et flervisningspanel.

Denne fremvisningen vil være eksporterbar, bærbar og skrivbar.

19. Systemet vil generere en aktivitetsplansekvens ved å bruke normale aktivi-tetssekvenser for like hullseksjoner og sluttbetingelser. Denne sekvensen vil være fullstendig modifiserbar av brukeren for å tillate modifikasjon i rekkefølgen og varigheten av hendelsen. Denne sekvensen vil være i samme standard som brønnoperasjons- eller borerapporterings-programvaren og vil kunne skiftes ut med brønnoperasjons- eller boringsrapporterings-programvaren. Varighetene av aktivitetene vil bli bestemt fra tabeller som inneholder normale "beste praksis"-data eller fra

historiske data (DIMS, Snapper...).

20. Systemet vil generere en kurve over tid som funksjon av dybde basert på aktivitetsplanleggingsdetaljene. Systemet vil frembringe et beste, et middels og et verste sett med tidskurver ved å bruke kombinasjoner av normale og historiske data. Disse kurvene vil kunne eksporteres til andre dokumenter

og kan skrives ut.

21. Systemet vil oppfordre brukeren til å velge sannsynlighetspunkter slik som P10, P50, P90 og så kjøre en Monte Carlo-simulering for å generere en sannsynlighetsfordelingskurve for scenariet for å belyse de brukervalgte referansepunktene og tilsvarende verdier av tid. Systemet vil tilveiebringe dette som frekvensdata eller kumulative sannsynlighetskurver. Disse kurvene vil igjen være eksporterbare og utskrivbare. 22. Systemet vil generere en kostnadsplan ved å bruke normale kostnadsmaler som erforhåndskonfigurert av brukere og som kan modifiseres ved dette punktet. Mange av kostnadene vil referere varigheter for hele brønnen, hullseksjoner eller spesifikke aktiviteter for å beregne den påførte kostnad. Systemet vil generere P10-, P50- og P90-kurver over kostnad som funksjon

av dybde.

23. Systemet vil generere en oppsummering av brønnplanen i ordformat, sammen med hovedvisningsgrafene. Brukeren vil velge alt som forventes via et avkrysningsrute-grensesnitt. Systemer vil generere en stor, en-sides oppsummering av hele prosessen. Dette dokumentet vil være en standard brønnoperasjonsprogram-mal.

[0061]Det vises til fig. 8, hvor det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet som kan ses på venstre side av visningene som er illustrert på fig. 2 til 6, innbefatter et antall oppgaver. Hver av disse oppgavene er illustrert på fig. 8. På fig. 8, er dette antallet oppgaver inndelt i fire grupper: (1) innmatings-oppgaver 10 hvor data blir tilveiebrakt, (2) brønnhullsgeometri-oppgave 12 og boreparameter-oppgave 14 hvor beregninger blir utført, og (3) en resultatopp-gave 16 hvor et sett med resultater blir beregnet og presentert for en bruker. Inn-matingsoppgaven 10 innbefatter følgende deloppgaver: (1) scenarioinformasjon, (2) bane, (3) undergrunnsegenskaper, (4) riggvalg, (5) omsampling av data. Brønnhullsgeometrioppgaven 12 innbefatter følgende deloppgaver: (1) brønnhulls-stabilitet, (2) slamvekter og foringspunkter, (3) brønnhullsdimensjoner, (4) forings-rørutforming, (5) sementutforming, (6) brønnhullsgeometri. Boringsparameteropp-gaven 14 innbefatter følgende deloppgaver: (1) borefluider, (2) kronevalg 14a, (3) borestrengkonstruksjon 14b, (4) hydraulikk. Resultatoppgaven 16 innbefatter følgende deloppgaver: (1) risikovurdering 16a, (2) risikomatrise, (3) tids- og kostnads-data, (4) tids- og kostnads-diagram, (5) Monte Carlo, (6) Monte Carlo-graf, (7) oppsummeringsrapport og (8) montasje.

[0062]Det minnes om at resultatoppgaven 16 på fig. 8 innbefatter en "risikovurderings"-deloppgave 16a, hvor "risikovurderings"-deloppgaven 16a vil bli diskutert i detalj i de følgende avsnitt under henvisning til figurene 9A, 9B og 10.

Automatisk brønnplanleggings- programvaresystem - risikovurderingsdeloppgave 16a- programvare

[0063]Identifisering av risiko i forbindelse med boring av en brønn er antakeligvis den mest subjektive prosessen ved brønnplanlegging i dag. Dette er basert på at en person gjenkjenner en del av en teknisk brønnutforming som ikke passer til grunnformasjonsegenskapene eller det mekaniske utstyret som skal brukes til å bore brønnen. Identifiseringen av eventuelle risikoer blir frembrakt ved å integrere all brønn-, undergrunns- og utstyrs-informasjonen i hjernen til en person og men-talt gjennomgå all informasjonen, kartlegge de innbyrdes avhengigheter, og basert ene og alene på personlig erfaring å ekstrahere hvilke deler av prosjektet som oppviser hvilke potensielle risikoer ved det totale prosjektets suksess. Dette er uhyre følsomt for menneskelige fordommer, individets evne til å huske og integrere alle dataene i hodet, og individenes erfaring for å sette dem i stand til å gjen-kjenne de betingelsene som utløser risiko ved undergrunnsboring. De fleste er ikke utstyrt for å gjøre dette, og de som gjør det, er meget inkonsistente med mindre strenge prosess- og kontroll-lister blir fulgt. Det finnes noen boringsrisiko-programvaresystemer i dag, men alle disse krever den sammen menneskelige prosessen for å identifisere og vurdere sannsynligheten for hver individuell risiko og følgende av dette. De er ganske enkelt et datamaskinsystem for manuell registrering av resultatene av risikoidentifiseringsprosessen.

[0064]Risikovurderings-deloppgaven 16a i forbindelse med det automatiske brønnplanleggings-programvaresystemet ifølge foreliggende oppfinnelse, er et

system som vil vurdere automatisk risikoer i forbindelse med de tekniske brønnut-formingsbeslutningene i forbindelse med jordens geologi og geomekaniske egenskaper og i forhold til de mekaniske begrensningene av det utstyret som er spesifisert eller anbefalt for bruk.

[0065]Risiko blir beregnet på fire måter: (1) ved hjelp av "individuelle risikoparametere", (2) ved hjelp av "risikokategorier", (3) ved hjelp av "total risiko", og (4) beregningen av "kvalitative risikoindekser" for hver.

[0066]Individuelle risikoparametere blir beregnet sammen med den målte dybden av brønnen og fargekodet til høy, middels eller lav risiko for fremvisning for brukeren. Hver risiko vil for brukeren identifisere en forklaring av nøyaktig hva som er den risikable situasjonen, og verdien og oppgaven i arbeidsflyten som styrer risikoen. Disse risikoene blir beregnet konsistent og transparent for å gjøre det mulig for brukeren å se og forstå alle de kjente risikoene og hvordan de blir identifisert. Disse risikoene forteller også brukeren hvilke aspekter ved brønnen som rettfer-diggjør ytterligere tekniske anstrengelser for å undersøke tingene mer detaljert.

[0067]Gruppe/kategori-risikoer blir beregnet ved å inkorporere alle de individuelle risikoene i spesifikke kombinasjoner. Hver individuell risiko er et medlem av én eller flere risikokategorier. Fire prinsipielle risikokategorier er definert som følger: (1) vinning, (2) tap, (3) fastkiling og (4) mekaniske; siden disse fire risikokategoriene er de vanligste og dyreste gruppene av vanskelige hendelser i boring totalt sett.

[0068]Den totale risiko for et scenario blir beregnet basert på de kumulative resultatene av alle gruppe/kategori-risikoene langs både risiko- og dybde-aksene.

[0069]Risikoindeksering - hver enkelt risikoparemeter blir brukt til å frembringe en individuell risikoindeks som er en relativ indikator på sannsynligheten for at en spesiell risiko vil inntreffe. Dette er rent kvalitativt, men gjør det mulig å sammenligne den relative sannsynligheten for én risiko med en annen, dette er spesielt indikerende betraktet fra en prosentvis endring. Hver risikokategori blir brukt til å frembringe en kategori-risikoindeks som også indikerer sannsynligheten for fore-komsten, og nyttig når det gjelder å identifisere de mest sannsynlige typene av vanskelige hendelser som kan forventes. En enkelt risikoindeks blir til slutt frembrakt for scenariet som er spesielt nyttig for sammenligning av de relative risikoene fra ett scenarium til et annet.

[0070]Det automatiske "brønnplanleggings-programvaresystemet" ifølge foreliggende oppfinnelse er i stand til å levere en uttømmende teknisk risikovurdering, og det kan gjøre dette automatisk. I mangel av en integrert modell av den tekniske brønnkonstruksjonen for å relatere konstruksjonsbeslutningertil tilhørende risi koer, kan det automatiske "brønnplanleggings-programvaresystemet" tildele risikoene til spesielle konstruksjonsbeslutninger, og det kan dirigere brukere til det riktige sted for å modifisere et utformingsvalg for å modifisere risikoprofilen til brønnen.

[0071]Det vises til fig. 9A hvor et datasystem 18 er illustrert. Datasystemet 18 innbefatter en prosessor 18a forbundet med en systemdatabuss, en registrerings-eller visnings-anordning 18b forbundet med systembussen, og et minne eller en programlagringsanordning 18c forbundet med systembussen. Registrerings- eller visnings-anordningen 18b er innrettet for å fremvise "utgangsdata fra risikovurdering" 18b1. Minnet eller programlagringsanordningen 18c er innrettet for å lagre en "programvare for automatisk vurdering av brønnplanleggingsrisiko" 18c1. Programvaren for automatisk vurdering av brønnplanleggingsrisiko 18c1 er opprinnelig lagret på en annen "programlagringsanordning", slik som en harddisk; imidlertid ble harddisken innsatt i datasystemet 18, og programvaren 18c1 for automatisk vurdering av brønnplanleggingsrisiko ble lastet fra harddisken inn i minnet eller programlagringsanordningen 18c i datasystemet 18 på fig. 9A. I tilegg er et lagringsmedium 20 som inneholder et antall "innmatingsdata 20a innrettet for å bli forbundet med systembussen i datasystemet 18, idet innmatningsdataene 20a kan aksesseres av prosessoren 18a i datasystemet 18 når lagringsmediet 20 er forbundet med systembussen til datasystemet 18. Under drift vil prosessoren 18a i datasystemet 18 utføre det automatiske programmet 18c1 for vurdering av brønn-planleggingsrisiko som er lagret i minnet eller programlagringsanordningen 18c i datasystemet 18, mens samtidig, ved å bruke "innmatingsdataene 20a som er lagret i lagringsmediet 20 under denne utførelsen. Når prosessoren 18a fullfører utførelsen av programvaren for automatisk vurdering av brønnplanleggings- risiko 18c1 som er lagret i minnet eller programlagringsanordningen 18c (under bruk av "inngangsdataene" 20a), vil registrerings- eller visnings-anordningen 18b registrere eller fremvise "utgangsdataene for risikovurdering" 18b1, som vist på fig. 9A. "Utgangsdataene for risikovurdering" 18b1 kan f.eks. fremvises på en skjerm i datasystemet 18, eller "utgangsdataene for risikovurdering" 18b1 kan registreres på en utskrift som genereres av datasystemet 18. Datasystemet 18 på fig. 9A kan være en personlig datamaskin (PC). Minnet eller programlagringsanordningen 18c er et datamaskinlesbart medium eller en programlagringsanordning som kan leses av en maskin, slik som prosessoren 18a. Prosessoren 18a kan f.eks. være en mikroprosessor, en mikrostyringsenhet eller en stordatamaskin eller arbeidsstasjon-prosessor. Minnet eller programlagringsanordningen 18c, som lagrer programvaren for automatisk risikovurdering av brønnplanleggingsrisikoen 18c1, kan f.eks. være en hardddisk, ROM, CD-ROM, DRAM eller et annet RAM, flash-minne, et magnetlager, et optisk lager, registre eller andre flytige og/eller ikke-flyktige lagre.

[0072]Det vises nå til fig. 9B hvor en større skisse av registrerings- eller visnings-anordningen 18b på fig. 9A er illustrert. På fig. 9B innbefatter risikovurderingsutdataene 18b1: (1) et antall risikokategorier, (2) et antall risikounderkategorier (hver av hvilke er blitt rangert enten som en høy risiko eller en middels risiko eller lav risiko), og (3) et antall individuelle risikoer (hver av hvilke er blitt rangert som enten høy risiko eller middels risiko eller lav risiko). Registrerings- eller visnings-anordningen 18b på fig. 9B vil vise eller registrere risikovurderingsutdataene 18b1 innbefattende risikokategoriene, risikounderkategoriene og de individuelle risikoene.

[0073]Det vises til fig. 10, hvor en detaljert konstruksjon av programvaren for "automatisk risikovurdering ved brønnplanlegging" 18c1 på fig. 9A er illustrert. På fig. 10, innbefatter programvaren "for automatisk risikovurdering ved brønnplan-legging" 18c1 en første blokk som lagrer inndataene 20a, en annen blokk 22 som lagrer et antall logiske risikovurderingsuttrykk 22; en tredje blokk 24 som lagrer et antall risikovurderingsalgoritmer 24, en fjerde blokk 26 som lagrer et antall risikovurderingskonstanter 26 og en femte blokk 28 som lagrer et antall risikovurderingskataloger 28. Risikovurderingskonstantene 26 innbefatter verdier som blir brukt som innmating for risikovurderingsalgoritmene 24 og de logiske risikovurderingsuttrykkene 22. Risikovurderingskatalogene 28 innbefatter oppslagsverdier som blir brukt som inngang av risikovurderingsalgoritmene 24 og de logiske risikovurderingsuttrykkene 22. Inndataene 20a innbefatter verdier som blir brukt som inngang for risikovurderingsalgoritmene 24 og de logiske risikovurderingsuttrykkene22. Risikovurderingsdataene 18b1 innbefatter verdier som blir beregnet av risikovurderingsalgoritmene 24 og som er et resultat av de logiske risikovurderingsuttrykkene 22. Under drift, og det vises nå til fig. 9 og 10, utfører prosessoren 18a i datasystemet 18 på fig. 9A den automatiske risikovurderingsprogram varen 18c1 ved brønnplanlegging ved å utføre de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 og risikovurderingsalgoritmene 24 i risikovurderingsprogramvaren 18c1, inndataene 20a, risikovurderingskonstantene 26 og de verdiene som er lagret i risikovurderingskatalogene 28 samtidig brukes som inndata for de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 og risikovurderingsalgoritmene 24 under utførelsen. Når denne utførelsen av prosessor 18a av de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 og risikovurderingsalgoritmene 24 (ved å bruke inndataene 20a, konstantene 26 og katalogene 28) blir fullført, vil risikovurderingsutdataene 18b1 bli generert som et "resultat". Risikovurderingsutdataene 18b1 blir registrert eller vist på registrerings-eller visnings-anordningen 18b i datasystemet 18 på fig. 9A. I tillegg kan risikovurderingsutdataene 18b1 mates inn manuelt, ved hjelp av en operatør, til blokken 22 for logiske risikovurderingsuttrykk og blokken 24 for risikovurderingsalgoritmer via en blokk 30 for manuell innmating som vist på fig. 10.

Inndata 20a

[0074]De følgende avsnitt vil angi de inndata 20a som brukes i de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 og risikovurderingsalgoritmene 24. Verdier av inndataene 20a som brukes som innmating for risikovurderingsalgoritmene 24 og de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 er som følger:

(1) Foringspunktdybde

(2) Målt dybde

(3) Sann vertikal dybde

(4) Slamvekt

(5) Målt dybde

(6) ROP

(7) Poretrykk

(8) Statisk temperatur

(9) Pumpehastighet

(10) Alvorlighetsgrad av borehullskne

(11) ECD

(12) Inklinasjon

(13) Hulldimensjon

(14) Foringsrørdimensjon

(15) Øst/vest-retning

(16) Nord/syd-retning

(17) Vanndybde

(18) Maksimum vanndybde

(19) Maksimum brønndybde

(20) Brønnsparktoleranse

(21) VektrøMvekt

(22) Vektrør 2 vekt

(23) Borerør-vekt

(24) Vekt av tung vekt

(25) Borerørets strekkfasthet

(26) Stabilitetsgrense for øvre del av borehullet

(27) Stabilitetsgrense for nedre del av borehullet

(28) Uhindret kompresjonsstyrke

(29) Kronedimensjon

(30) Mekanisk boringsenergi (UCS integrert over boret avstand ved hjelp av kronen) (31) Forhold mellom boret lengde sammenlignet med statistisk lengde

(32) Kumulativ UCS

(33) Kumulativt overskudds-UCS

(34) Kumulativt UCS-forhold

(35) Gjennomsnittlig UCS for bergarten i seksjonen

(36) Gjennomsnittlig borkrone-UCS for bergarten i seksjonen

(37) Statistiske borkronetimer

(38) Statistisk boret lengde for borkronen

(39) RPM

(40) Timer på bunnen

(41) Beregning av totalt antall kroneomdreininger

(42) Tid for inn- og utkjøring

(43) Kritisk strømningshastighet

(44) Maksimal strømningshastighet i hullseksjon

(45) Minimum strømningshastighet i hullseksjon

(46) Strømningshastighet

(47) Totalt dysestrømningsareal for borkrone

(48) Topp for sement

(49) Topp av øvre sementblanding

(50) Lengde av nedre sementblanding

(51) Lengde av øvre sementblanding

(52) Sementdensitet for nedre del

(53) Sementdensitet for øvre sementblanding

(54) Foringsrørvekt pr. fot

(55) Sprengningstrykk for foringsrør

(56) Sammenbruddstrykk for foringsrør

(57) Foringsrørets typenavn

(58) Hydrostatisk trykk for sementsøyle

(59) Startdybde

(60) Sluttdybde

(61) Leder

(62) Startdybde av hullseksjon

(63) Åpent hull eller foret hull

(64) Foringsrørets indre diameter

(65) Foringsrørets ytre diameter

(66) Slamtype

(67) Poretrykk uten sikkerhetsmargin

(68) Rørsprengningskonstruksjon-faktor

(69) Sammenbruddstrykkonstruksjon-faktor for foringsrør

(70) Rørstrekkonstruksjons-faktor

(71) Tårnlastkapasitet

(72) Heiseverkkapasitet

(73) Bevegelseskompensator-kapasitet

(74) Rørstrekk-kapasitet

(75) Statistisk krone-ROP

(76) Statistisk krone-RPM

(77) Brønntype

(78) Maksimum trykk

(79) Maksimum forlengelsesrørtrykk-kapasitet

(80) Sirkuleringstrykk

(81) Maksimum UCS for krone

(82) Luftgap

(83) Foringsrørpunkt-dybde

(84) Forekomst av H2S

(85) Forekomst av CO2

(86) Offshore-brønn

(87) Maksimum grense for strømningshastighet

Risikovurderingskonstanter 26

[0075]De følgende avsnitt vil angi risikovurderingskontantene 26 som blir brukt av de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 og risikovurderingsalgoritmene 24. Verdier av konstantene 26 som brukes som inndata for risikovurderingsalgoritmene 24 og de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 er som følger:

(1) Maksimum slamvekt-oververdi i forhold til poretrykk

(2) Minimum nødvendig sammenbruddskonstruksjonsfaktor

(3) Minimum nødvendig strekk-konstruksjonsfaktor

(4) Maksimum nødvendig sprengningskonstruksjonsfaktor

(5) Bergartsdensitet

(6) Sjøvannsdensitet

Risikovurderingskataloger 28

[0076]De følgende avsnitt vil angi risikovurderingskatalogene 28 som blir brukt av de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 og risikovurderingsalgoritmene 24. Verdier av katalogene 28 som brukes som inndata for risikovurderingsalgoritmene 24 og de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 innbefatter følgende:

(1) Risikomatrisekatalog

(2) Risikoberegningskatalog

(3) Borestrengkomponentkatalog

(4) Borkronekatalog

(5) Lysåpningsfaktorkatalog

(6) Vektrørkatalog

(7) Borerørkatalog

(8) Minimum og maksimum strømningshastighet-katalog

(9) Pumpekatalog

(10) Riggkatalog

(11) Katalog over konstanter og variable innstillinger

(12) Rørledningskatalog

Risikovurderingsutdata 18b1

[0077]Det følgende vil angi risikovurderingsutdataene 18b1 som blir generert av risikovurderingsalgoritmene 24. Risikovurderingsutdataene 18b1 som genereres av risikovurderingsalgoritmene 24, innbefatter følgende typer utdata: (1) risikokategorier, (2) risikounderkategorier og (3) individuelle risikoer. Risikokategoriene, risikounderkategoriene og individuelle risikoer som er innbefattet i risikovurderingsutdataene 18b1, omfatter følgende:

De følgende risikokategorier blir beregnet:

(1) Individuell risiko

(2) Gjennomsnittlig individuell risiko

(3) Underkategori-risiko

(4) Gjennomsnittlig underkategori-risiko

(5) Total risiko

(6) Gjennomsnittlig total risiko

(7) Potensiell risiko for hver konstruksjonsoppgave (8) Aktuell risiko for hver konstruksjonsoppgave

Følgende risikounderkategorier blir beregnet

(1) Volumøkningsrisiko

(2) Volumreduksjonsrisiko

(3) Risiko for fastkilt rør

(4) Mekanisk risiko

Følgende individuelle risikoer blir beregnet

(1) H2SogC02

(2) Hydrater

(3) Brønnvanndybde

(4) Tortuositet

(5) Brønnkne-alvorlighetsgrad

(6) Retningsboringsindeks

(7) Inklinasjon

(8) Horisontal forskyvning

(9) Foringsrørslitasje

(10) Høyt poretrykk

(11) Lavt poretrykk

(12) Hard bergart

(13) Myk bergart

(14) Høy temperatur

(15) Kapasitet for vanndybde til rigg

(16) Kapasitet for brønndybde til rigg

(17) Slamvekt til brønnspark

(18) Slamvekt til tap

(19) Slamvekt til brudd

(20) Slamvektvindu

(21) Vindu for brønnhullsstabilitet

(22) Brønnhullsstabilitet

(23) Hullseksjonslengde

(24) Foringsrørkonstruksjonsfaktor

(25) Klaring fra hull til foringsrør

(26) Klaring fra foringsrør til foringsrør (27) Klaring fra foringsrør til borkrone

(28) Lineær foringsrørvekt

(29) Maksimal overtrekksstyrke for foringsrør

(30) Lav sementtopp

(31) Sement til brønnspark

(32) Sement til volumtap

(33) Sement til brudd

(34) Borkronens overskuddsarbeid

(35) Borkronens arbeid

(36) Borkronens boringslengde

(37) Borkronetimer

(38) Borkroneomdreininger

(39) Borkrone-ROP

(40) Borestrengens maksimale overtrekksstyrke

(41) Borkronens kompresjonsstyrke

(42) Brønnsparktoleranse

(43) Kritisk strømningshastighet

(44) Maksimum strømningshastighet

(45) Lite dyseareal

(46) Stigerørtrykk

(47) ECD til brudd

(48) ECD til tap

(49) Undersjøisk BOP

(50) Stort hull

(51) Lite hull

(52) Antall foringsrørstrenger

(53) Borestrengdeling

(54) Borekaks

Logiske risikovurderingsuttrykk 22

[0078]I det følgende vil det bli angitt logiske risikovurderingsuttrykk 22. De logiske risikovurderingsuttrykkene 22 vil: (1) motta inndataene 20a som innbefatter et antall inndata-beregningsresultater som er blitt generert av inndataene 20a; (2) bestemme om hvert av antallet inndata-beregningsresultater representerer en høy risiko, en middels risiko eller en lav risiko; og (3) generere et antall risikoverdier (også kjent som et antall individuelle risikoer) som reaksjon på dette, hvor hver av antallet risikoverdier/antall individuelle risikoer representerer et inndata-beregningsresultat som er blitt rangert som enten en høy risiko, en middels risiko eller en lav risiko.

[0079]De logiske risikovurderingsuttrykkene 22 innbefatter følgende: Oppgave: Scenario

Beskrivelse: H2S og CO2tilstede for scenario indikert av bruker (pr. brønn) Kort navn: H2S_C02

Datanavn: H2S

Beregning: H2S og C02-avkrysningsruter avkrysset ja

Beregningnavn: Beregn H2S_C02

Høy: Begge valgt

Middels: Én er valgt

Lav: Ingen valgt

Enhet: Enhetsløs

Oppgave: Scenario

Beskrivelse: Hydratutvikling (pr. brønn)

Kort navn: Hydrater

Datanavn: Vanndybde

Beregning: = Vanndybde

Beregningsnavn: Beregn Hyd rater

Høy: >= 3000

Middels: >= 2000

Lav: < 2000

Enhet: Fot

Oppgave: Scenario

Beskrivelse: Hydratutvikling (pr. brønn)

Kort navn: Brønn_WD

Datanavn: Vanndybde

Beregning: = Vanndybde

Beregningsnavn: Beregn Hyd rater

Høy: >= 5000

Middels: >= 1000

Lav: < 1000

Enhet: Fot

Oppgave: Bane

Beskrivelse: Alvorlighetsgrad av brønnkne (pr. dybde)

Kort navn: DLS

Datanavn: Brønnkne-alvorlighetsgrad

Beregning: NA

Beregningsnavn: BeregnRisiko

Høy: >= 6

Middels: >= 4

Lav: < 4

Enhet: Grader/100 fot

Oppgave: Bane

Beskrivelse: Tortuositet (pr. dybde) Kort navn: TORT

Datanavn: Brønnkne-alvorlighetsgrad Beregning: Summering av DLS Beregningsnavn: BeregnTort

Høy: >= 90

Middels: >= 60

Lav: < 60

Enhet: Grader

Oppgave: Bane

Beskrivelse: Inklinasjon (pr. dybde) Kort navn: INC

Datanavn: Inklinasjon

Beregning: NA

Beregningsnavn: BeregnRisiko

Høy: >= 65

Middels: >= 40

Lav: < 40

Enhet: Grader

Oppgave: Bane

Beskrivelse: Brønninklinasjoner med forskjellige borekakstransportforhold

(pr. dybde)

Kort navn: Borekaks

Datanavn: Inklinasjon

Beregning: NA

Beregningsnavn: BeregnBorekaks Høy: >= 45

Middels: >= 65

Lav: < 45

Enhet: Grader

Oppgave: Bane

Beskrivelse: Horisontal/vertikal-forhold (pr. dybde) Kort navn: Hor_Disp

Datanavn: Inklinasjon

Beregning: = Horisontal forskyvning/sann vertikal dybde Beregningsnavn: BeregnHor Disp Høy: >=1,0

Middels: >=0,5

Lav: < 0,5

Enhet: Forhold

Oppgave: Bane

Beskrivelse: Skiferterskel for retningsborbarhetsindeks (pr. dybde) Kort navn: DD I

Datanavn: Inklinasjon

Beregning: = Beregn DDI ved å bruke prøvedata Beregningsnavn: BeregnDDI

Høy: >= 6,8

Middels: >= 6,0

Lav: <6,0

Enhet: Enhetsløs

Oppgave: Jordmodell

Beskrivelse: Høyt eller overnormalt poretrykk (pr. dybde) Kort navn: PP_High

Datanavn: Poretrykk uten sikkerhetsmargin Beregning: = PP

Beregningsnavn: BeregnRisiko

Høy: >= 16

Middels: >= 12

Lav: < 12

Enhet: ppg

Oppgave: Jordmodell

Beskrivelse: Nedsatt eller undernormalt poretrykk (pr. dybde) Kort navn: PP_Low

Datanavn: Poretrykk uten sikkerhetsmargin Beregning: = Poretrykk uten sikkerhetsmargin Beregningsnavn: BeregnRisiko

Høy: <= 8,33

Middels: <= 8,65

Lav: > 8,65

Enhet: ppg

Oppgave: Jordmodell

Beskrivelse: Superhard bergart (pr. dybde)

Kort navn: BergartHard

Datanavn: Uhindret kompresjonsstyrke Beregning: = Uhindret kompresjonsstyrke Beregningsnavn: BeregnRisiko

Høy: >= 25

Middels: >= 16

Lav: < 16

Enhet: kpsi

Oppgave: Jordmodell

Beskrivelse: Slam (pr. dybde)

Kort navn: BergartMyk

Datanavn: Uhindret kompresjonsstyrke

Beregning: = Uhindret kompresjonsstyrke Beregningsnavn: BeregnRisiko

Høy: <= 2

Middels: <= 4

Lav: > 4

Enhet: kpsi

Oppgave: Jordmodell

Beskrivelse: Høy geotermisk temperatur (pr. dybde) Kort navn: TempHøy

Datanavn: Statisk temperatur

Beregning: = Temp

Beregningsnavn: BeregnRisiko

Høy: >= 280

Middels: >= 220

Lav: < 220

Enhet: GraderFahrenheit

Oppgave: Riggbegrensning

Beskrivelse: Vanndybde som et forhold til den maksimale vanndybdekapasiteten for riggen (pr. dybde)

Kort navn: Rigg_WD

Datanavn:

Beregning: = Vanndybde, riggvanndybde-kapasitet Beregningsnavn: BeregnRiggvanndybde

Høy: >= 0,75

Middels: >= 0,5

Lav: < 0,5

Enhet: Forhold

Oppgave: Riggbegrensning

Beskrivelse: Total målt dybde som et forhold til den maksimale dybdekapasiteten til riggen (pr. dybde)

Kort navn: Rigg_MD

Datanavn:

Beregning: = MD/rigg-MD-kapasitet Beregningsnavn: BeregnRigg_MD

Høy: >= 0,75

Middels: >= 0,5

Lav: < 0,5

Enhet: Forhold

Oppgave: Riggbegrensning

"Beskrivelse: Undersjøisk BOP eller brønnhode (pr. brønn), ikke sikker på hvordan dette skal beregnes"

Kort navn: SS_BOP

Datanavn: Vanndybde

Beregning: =

Beregningsnavn: Beregn Hyd rater

Høy: >= 3000

Middels: >= 1000

Lav: < 1000

Enhet: Fot

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Brønnsparkpotensial hvor slamvekt er for lav i forhold til poretrykk

(pr. dybde)

Kort navn: MW_Brønnspark

Datanavn:

Beregning: = Slamvekt - Poretrykk

Beregningsnavn: BeregnMD_Brønnspark

Høy: <= 0,3

Middels: <= 0,5

Lav: > 0,5

Enhet: ppg

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Tapspotensial hvor hydrostatisk trykk er for høyt i forhold til poretrykk

(pr. dybde)

Kort navn: MD_Tap

Datanavn:

Beregning: = Hydrostatisk trykk - poretrykk Beregningsnavn: BeregnMW_Tap "Forhåndsbetingelse:=Slamtype (HP-WBM, ND-WBM, D-WBM)" Høy: >= 2500

Middels: >= 2000

Lav: < 2000

Enhet: psi

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Tapspotensial når hydrostatisk trykk er for høyt i forhold til poretrykk

(pr. dybde)

Kort navn: MW_Tap

Datanavn:

Beregning: = Hydrostatisk trykk - poretrykk Beregningsmetode: BeregnMW_Tap "Forhåndsbetingelse:=Slamtype (OBM, MOBM, SOBM)" Høy: >= 2000

Middels: >= 1500

Lav: < 1500

Enhet: psi

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Tapspotensial hvor slamvekt er for høy i forhold til bruddgradient

(pr. dybde)

Kort navn: MW_Brudd

Datanavn:

Beregning: = Øvre grense - slamvekt Beregningsmetode: BeregnMW_Brudd

Høy: <= 0,2

Middels: <= 0,5

Lav: > 0,5

Enhet: ppg

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Smalt slamvektvindu (pr. dybde)

Kort navn: MWW

Datanavn:

Beregning: = Stabilitetsgrense i øvre brønnhull - poretrykk uten sikkerhetsmargin Beregningsmetode: BeregnMWW

Høy: <= 0,5

Middels: <= 1,0

Lav: > 1,0

Enhet: ppg

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Smalt brønnhullsstabilitetsvindu (pr. dybde) Kort navn: WBSW

Datanavn:

Beregning: = Øvre grense - nedre grense Beregningsmetode: BeregnWBSW "Forhåndsbetingelse: =Slamtype (OBB, MOBM, SOBM)" Høy: <= 0,3

Middels: <= 0,6

Lav: > 0,6

Enhet: ppg

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Smalt borehullsstabilitetsvindu (pr. dybde) Kort navn: WBSW

Datanavn:

Beregning: = Øvre grense - nedre grense Beregningsmetode: BeregnWBSW "Forhåndsbetingelse: =Slamtype (HP-WBM, ND-WBM, D-WBM)" Høy: <= 0,4

Middels: <= 0,8

Lav: > 0,8

Enhet: ppg

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Brønnhullsstabilitet (pr. dybde) Kort navn: WBS

Datanavn: Poretrykk uten sikkerhetsmargin Beregning: = Poretrykk uten sikkerhetsmargin Beregningsmetode: BeregnWBS

Høy: LB >= MW >= PP

Middels: MW >= LB >= PP

Lav: MW >= PP >= LB

Enhet: Enhetsløs

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Hullseksjonslengde (pr. hullseksjon) Kort navn: HSLengde

Datanavn:

Beregning: = HullEnde - HullStart Beregningsmetode: BeregnHSLengde

Høy: >= 8000

Middels: >= 7001

Lav: < 7001

Enhet: Fot

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Alvorlighetsgrad av brønnkne ved foringsrørpunkter med hensyn på foringsrørslitasje (pr. hullseksjon)

Kort navn: Csg_Slitasje

Datanavn: Knealvorlighetsgrad

Beregning: = Hulldiameter

Beregningsmetode: BeregnCsg_Slitasje

Høy: >= 4

Middels: >= 3

Lav: < 3

Enhet: Grader/100 fot

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Antall foringsrørstrenger (pr. hullseksjon) Kort navn: Csg_Telling

Datanavn: Foringsrørpunktdybde

Beregning: = Antall foringsrørstrenger Beregningsmetode: BeregnCsg_Telling

Høy: >= 6

Middels: >= 4

Lav: < 4

Enhet: Enhetsløs

Oppgave: Brønnhullsdimensjoner

Beskrivelse: Stor hulldimensjon (pr. hullseksjon) Kort navn: Hull_Stort

Datanavn: Hulldimensjon

Beregning: = Hulldiameter

Beregningsmetode: BeregnHullSeksjonsRisiko Høy: >= 24

Middels: >= 18,625

Lav: < 18,625

Enhet: Tommer

Oppgave: Brønnhullsdimensjoner

Beskrivelse: Liten hulldimensjon (pr. hullseksjon) Kort navn: HullJJten dimensjon

Datanavn: Hulldimensjon

Beregning: = Hulldiameter

Beregningsmetode: BeregnHullJJten dimensjon Forhåndsbetingelse: På land

Høy: <= 4,75

Middels: <= 6,5

Lav: > 6,5

Enhet: Tommer

Oppgave: Brønnhullsdimensjoner

Beskrivelse: Liten hulldimensjon (pr. hullseksjon) Kort navn: HullJJten dimensjon

Datanavn: Hulldimensjon

Beregning: = Hulldiameter

Beregningsmetode: BeregnHullJiten dimensjon Forhåndsbetingelse: Til havs

Høy: <= 6,5

Middels: <= 7,875

Lav: > 7,875

Enhet: Tommer

Oppgave: Rørutforming

"Beskrivelse: Foringsrørutformingsfaktorer for brudd: sammenbrudd og strekk (pr. hullseksjon), DFb,ct<=1,0 for høy, DFb,ct<=1,1 for middels, DFb,c,t>1,1 for lav" Kort navn: Csg_DF

Datanavn:

Beregning: = DF/utformingsfaktor Beregningsmetode: BeregnCsg_DF

Høy: <=1,0

Middels: <=1,1

Lav: > 1,1

Enhet: Enhetsløs

Oppgave: Rørutforming

Beskrivelse: Foringsrørstrengvekt i forhold til riggløftekapasiteter

(pr. foringsrørstreng)

Kort navn: Csg_Wt

Datanavn:

Beregning: = ForingsrørVekt/RiggMinimumsKapasitet Beregningsmetode: BeregnCsg_Wt

Høy: >= 0,95

Middels: < 0,95

Lav: <0,8

Enhet: Forhold

Oppgave: Rørutforming

Beskrivelse: Tillatt overtrekksmargin for foringsrørstreng (pr. foringsrørstreng) Kort navn: Csg_MOP

Datanavn:

Beregning: = Rørstrekkapasitet-foringsrørvekt Beregningsmetode: BeregnCsg_MOP

Høy: <= 50

Middels: <= 100

Lav: > 100

Enhet: Kilopund

Oppgave: Brønnhullsdimensjoner

Beskrivelse: Klaring mellom hulldimensjon og foringsrørets maksimale ytre diameter (OD) (pr. hullseksjon)

Kort navn: Hull_Csg

Datanavn:

Beregning: = Areal av hulldimensjon, areal av foringsrørdimensjon (maks OD) Beregningsmetode: BeregnHull_Csg

Høy: <= 1,1

Middels: <= 1,25

Lav: > 1,25

Enhet: Forhold

Oppgave: Brønnhullsdimensjoner

Beskrivelse:

Kort navn: Csg_Csg

Datanavn:

Beregning: = ForingsrørlD/NesteMaksForingsrørDimensjon Beregningsmetode: BeregnCsg_Csg

Høy: <=1,05

Middels: <=1,1

Lav: > 1,1

Enhet: Forhold

Oppgave: Brønnhullsdimensjoner

Beskrivelse: Klaring mellom foringsrørets indre diameter (ID) og etterfølgende borkronedimensjon (pr. kronekjøring)

Kort navn: Csg_Krone

Datanavn:

Beregning: = ForingsrørlD/NestekroneDimensjon Beregningsmetode: BeregnCsg_Krone

Høy: <= 1,05

Middels: <= 1,1

Lav: > 1,1

Enhet: Forhold

Oppgave: Sementutforming

Beskrivelse: Sementhøyde i forhold til konstruksjonsretningslinjer for hverstreng-type (pr. hullseksjon)

Kort navn: TOC_Lav

Datanavn:

Beregning: = ForingsrørBunnDybde - ToppDybdeAvSement Beregningsmetode: BeregnTOC_Lav

Høy: <= 0,75

Middels: <= 1,0

Lav: > 1,0

Enhet: Forhold

Oppgave: Sementutforming

Beskrivelse: Brønnsparkpotensial hvor hydrostatisk trykk er for lavt i forhold til poretrykk (pr. dybde)

Kort navn: Sement_Brønnspark

Datanavn:

Beregning: = Hydrostatisk sementtrykk - Poretrykk)/TVD Beregningsmetode: BeregnSement_Brønnspark

Høy: <= 0,3

Middels: <= 0,5

Lav: > 0,5

Enhet: ppg

Oppgave: Sementutforming

Beskrivelse: Tapspotensial hvor hydrostatisk trykk er for høyt i forhold til poretrykk

(pr. dybde)

Kort navn: Sement_Tap

Datanavn:

Beregning: = Hydrostatisk sementeringstrykk - poretrykk Beregningsmetode: BeregnSement_Tap

Høy: >= 2500

Middels: >= 2000

Lav: < 2000

Enhet: psi

Oppgave: Sementutforming

Beskrivelse: Tapspotensial når hydrostatisk trykk er for høyt i forhold til bruddgradient (pr. dybde)

Kort navn: Sement_Brudd

Datanavn:

Beregning: = (Øvre grense - hydrostatisk sementeringstrykk)/TVD Beregningsmetode: BeregnSement_Brudd

Høy: <= 0,2

Middels: <= 0,5

Lav: > 0,5

Enhet: ppg

Oppgave: Kronevalg

Beskrivelse: For mye kronearbeid som et forhold til den kumulative mekaniske boringsenergien (UCS integrert over lengde boret av kronen)

Kort navn: Krone_WkXS

Datanavn: KumulativOverskuddKumulativt UCSForhold

Beregning: = KumulativOverskudd/KumulativtUCS

Beregningsmetode: BeregneKroneSeksjonsRisiko

Høy: >= 0,2

Middels: >= 0,1

Lav: < 0,1

Enhet: Forhold

Oppgave: Kronevalg

Beskrivelse: Kumulativt borkronearbeid som et forhold til kronekatalogens gjennomsnittlige mekaniske boringsenergi (UCS integrert over avstand boret av kronen)

Kort navn: Krone_Wk

Datanavn:

Beregning: = Kumulativ USC/Mekanisk boringsenergi (UCS integrert over lengde boret av kronen)

Beregningsmetode: BeregnKrone_Wk

Høy: >= 1,5

Middels: >= 1,25

Lav: < 1,25

Enhet: Forhold

Oppgave: Kronevalg

Beskrivelse: Kumulativ kronelengde som et forhold til kronekatalogens gjennomsnittlige lengde (boret lengde) (pr. dybde)

Kort navn: Krone_Lengde

Datanavn: Forhold mellom boret lengde og statistisk lengde

Beregning: = Forhold mellom boret lengde sammenlignet med statistisk lengde Beregningsmetode: BeregnKroneSeksjonsRisiko

Høy: >= 2

Middels: >= 1,5

Lav: < 1,5

Enhet: Forhold

Oppgave: Kronevalg

Beskrivelse: Kumulative kronetimer som et forhold til kronekatalogens gjennomsnittlige timer (rotasjonstid på bunnen) (pr. dybde)

Kort navn: Krone_Timer

Datanavn: Krone_Lengde

Beregning: = Timer på bunnen/statistiske kronetimer

Beregningsmetode: Beregn Krone_Timer

Høy: >= 2

Middels: >= 1,5

Lav: < 1,5

Enhet: Forhold

Oppgave: Kronevalg

Beskrivelse: Kumulative kiloomdreininger for krone i forhold til kronekatalogens gjennomsnittlige kiloomdreininger (RPM<*>timer) (pr. dybde) Kort navn: Krone_Krev

Datanavn:

Beregning: = Kumulative kiloomdreininger, gjennomsnittlige kiloomdreininger for krone

Beregningsmetode: Beregn Krone_Krev

Høy: >= 2

Middels: >= 1,5

Lav: < 1,5

Enhet: Forhold

Oppgave: Kronevalg

Beskrivelse: Krone-ROP i forhold til kronekatalogens gjennomsnittlige ROP (pr.

kronekjøring)

Kort navn: Krone_ROP

Datanavn:

Beregning: = ROP/statistisk krone-ROP Beregningsmetode: BeregnKrone_ROP

Høy: >= 1,5

Middels: >= 1,25

Lav: < 1,25

Enhet: Forhold

Oppgave: Kronevalg

Beskrivelse: UCS i forhold til krone-UCS og maks krone-UCS (pr. dybde) Kort navn: KroneJJCS

Datanavn:

Beregning: = UCS

Beregningsmetode: BeregnKroneJJCS

Høy: UCS >= Maks Krone-UCS >= Krone-UCS

Middels: Maks Krone-UCS >= UCS >= Krone-UCS

Lav: Maks Krone-UCS >= Krone-UCS >= UCS

Enhet: Forhold

Oppgave: Borestrengutforming

Beskrivelse: Borestrengens tillatte overtrekksmargin (pr. kronekjøring) Kort navn: DS_MOP

Datanavn:

Beregning: = MOP

Beregningsmetode: BeregnDS_MOP

Høy: <= 50

Middels: <= 100

Lav: > 100

Enhet: Kilopund

Oppgave: Borestrengutforming

"Beskrivelse: Potensiell deling av borestrengene når nødvendig strekk nærmer seg de mekaniske strekkgrensene for borerøret, tung vekt, borerør, vektrør eller forbindelser (pr. kronekjøring)"

Kort navn: DS_Part

Datanavn:

Beregning: = Nødvendig strekk innbefattende MOP/Strekkgrense for bore-komponent (DP)

Beregningsmetode: BeregnDS_Part

Høy: >= 0,9

Middels: >= 0,8

Lav: >0,8

Enhet: Forhold

Oppgave: Borestrengutforming

Beskrivelse: Brønnsparktoleranse (pr. hullseksjon)

Kort navn: Kick_Tol

Datanavn: KroneJJSC

"Beregning: NA (allerede beregnet), undersøkelse/utvikling" Beregningsmetode: BeregnKick_Tol

Forhåndbetingelse: Undersøkelse

Høy: <= 50

Middels: <= 100

Lav: > 100

Enhet: bbl

Oppgave: Borestrengutforming

Beskrivelse: Brønnsparktoleranse (pr. hullseksjon)

Kort navn: Kick_Tol

Datanavn: KroneJJSC

"Beregning: = NA (allerede beregnet), undersøkelse/utvikling" Beregningsmetode: Beregn Kick_Tol

Forhåndbetingelse: Utvikling

Høy: <= 25

Middels: <= 50

Lav: > 50

Enhet: bbl

Oppgave: Hydraulikk

Beskrivelse: Strømningshastighet for hullrensing (pr. dybde) Kort navn: Q_Crit

"Datanavn: Strømningshastighet, kritisk strømningshastighet" Beregning: = Strømningshastighet/kritisk strømningshastighet Beregningsmetode: BeregnQ_Crit

Høy: <= 1,0

Middels: <= 1,1

Lav: > 1,1

Enhet: Forhold

Oppgave: Hydraulikk

Beskrivelse: Strømningshastighet i forhold til pumpekapasiteter (pr. dybde) Kort navn: Q_Max

Datanavn: KroneJJSC

Beregning: = Q/Qmax Beregningsmetode: BeregnQ_Max Høy: >= 1,0

Middels: >= 0,9

Lav: < 0,9

Enhet: Forhold

Oppgave: Hydraulikk "Beskrivelse: TFA-størrelse i forhold til minimum TFA (pr. kronekjøring), 0,2301 = 3 av 10/32 tommer, 0,3313 = 3 av 12/32 tommer" Kort navn: TFA_Low

Datanavn: KroneJJSC

Beregning: = TFA Beregningsmetode: BeregnTFA_Low Høy: <= 0,2301

Middels: <= 0,3313

Lav: > 0,3313

Enhet: Tomme

Oppgave: Hydraulikk

Beskrivelse: Sirkuleringstrykk i forhold til maksimalt rig- og pumpetrykk (pr. dybde) Kort navn: P_Max

Datanavn: Bit_UCS

Beregning: = P_Max Beregningsmetode: Beregn P_Max Høy: >= 1,0

Middels: >= 0,9

Lav: < 0,9

Enhet: Forhold

Oppgave: Hydraulikk

Beskrivelse: Tapspotensial når ECD er for høy i forhold til bruddgradient (pr.

dybde)

Kort navn: ECD_Frac

Datanavn: KroneJJCS

Beregning: = Øvre grense-ECD Beregningsmetode: BeregnECD_Frac Høy: <= 0,0

Middels: <= 0,2

Lav: > 0,2

Enhet: ppg

Oppgave: Hydraulikk

Beskrivelse: Tapspotensial når ECD er for høyt i forhold til poretrykk (pr. dybde) Kort navn: ECD_Loss

Datanavn: KroneJJCS

Beregning: = ECD-poretrykk

Beregningsmetode: BeregnECD_Loss

"Forhåndsbetingelse: Slamtype (HP-WBM, ND-WBM, D-WBM)"

Høy: >= 2500

Middels: >= 2000

Lav: < 2000

Enhet: psi

Oppgave: Hydraulikk

Beskrivelse: Tapspotensial når ECD er for høyt i forhold til poretrykk (pr. dybde) Kort navn: ECD_Loss

Datanavn: KroneJJCS

Beregning: = ECD-poretrykk

Beregningsmetode: BeregnECD_Loss

"Forhåndsbetingelse: Slamtype (OBM, MOBM, SOBM)"

Høy: >= 2000

Middels: >= 1500

Lav: < 1500

Enhet: psi

Risikovurderingsalgoritmer 24

[0080]Husk at de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 vil: (1) motta inndataene 20a innbefattende et antall inndata-beregningsresultater som er blitt generert av inndataene 20a; (2) bestemme om hver av antallet inndata-beregningsresultater representere en høy risiko, en middels risiko eller en lav risiko; og (3) generere et antall risikoverdier/antall individuelle risikoer som reaksjon på dette, hvor hver av antallet risikoverdier/antall individuelle risikoer representerer et inndata-beregningsresultat som er blitt rangert som enten en høy risiko, en middels risiko eller en lav risiko. Husk f.eks. følgende oppgave:

Oppgave: Hydraulikk

Beskrivelse: Tapspotensial hvor ECD er for høyt i forhold til poretrykk (pr. dybde) Kort navn: ECD_Loss

Datanavn: KroneJJCS

Beregning = ECD-Poretrykk

Beregningsmetode: BeregnECD_Loss

"Forhåndsbetingelse: Slamtype (OBM, MOBM, SOBM)"

Høy: >= 2000

Middels: >= 1500

Lav: < 1500

Enhet: psi

[0081]Når beregningen av "ECD"-poretrykk" i forbindelse med ovennevnte hydraulikkoppgave er >= 2000, blir en "høy" rangering tildelt denne beregningen; men hvis beregningen "ECD-poretrykk" er >= 1500, blir en middels rangering tilordnet denne beregningen, men hvis beregningen "ECD-poretrykk" er <1500, blir en lav rangering tilordnet denne beregningen.

[0082]De logiske risikovurderingsuttrykkene 22 vil derfor rangere hvert av inndataberegningsresultatene som enten en høy risiko eller en middels risiko eller en lav risiko for derved å generere et antall rangerte risikoverdier, også kjent som et antall rangerte individuelle risikoer. Som reaksjon på antallet rangerte individuelle risikoer mottatt fra de logiske uttrykkene 22, vil de logiske risikovurderingsalgoritmene 24 så tildele en verdi og en farge til hver av antallet rangerte individuelle risikoer mottatt fra de logiske uttrykkene 22, hvor verdien og fargen er avhengig av den spesielle rangeringen (dvs. høyrisikorangeringen, eller middelsrisiko-rangeringen eller lavrisikorangeringen) som er tilordnet hver av antallet rangerte individuelle risikoer. Verdien og fargen blir tildelt, ved hjelp av risikovurderingsalgoritmene 24, til hver av antallet individuelle risikoer som er mottatt fra de logiske uttrykkene 22, på følgende måte:

Risikoberegning # 1 - individuell risikoberegning

[0083]Det vises til risikovurderingsutdataene 18b1 som er angitt ovenfor, hvor det er femti-fire (54) individuelle risikoer som for tiden er spesifisert. For en individuell risiko:

en høy risiko = 90

en middels risiko = 70, og

en lav risiko = 10

Høy risiko-fargekode = Rød

Middels risiko-fargekode = Gul

Lav risiko-fargekode = Grønn

[0084]Hvis de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 tildeler en høyrisiko-rangering til et spesielt inndata-beregningsresultat, vil risikovurderingsalgoritmene 24 så tildele en verdi "90" til dette inndata-beregningsresultatet og en farge "rød" til inndata-beregningsresultatet.

[0085]Hvis de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 tildeler en middels risikorangering til et spesielt inndata-beregningsresultat, vil risikovurderingsalgoritmene 24 så tildele en verdi "70" til dette inndata-beregningsresultatet og en farge gul til dette inndata-beregningsresultatet.

[0086]Hvis de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 tildeler en lav risikorangering til et spesielt inndata-beregningsresultat, vil risikovurderingsalgoritmene 24 så tildele en verdi "10" i dette inndata-beregningsresultatet og en farge grønn til inndata-beregningsresultatet.

[0087]Som reaksjon på de rangerte individuelle risikoene fra de logiske uttrykkene 22 vil derfor risikovurderingsalgoritmene 24 tildele, til hver av de rangerte individuelle risikoene, en verdi 90 og en farge rød for høy risiko, en verdi 70 og en farge gul for den middelsrisikoen, og en verdi 10 og en farge grønn for den lave risikoen. I tillegg, som reaksjon på de rangerte individuelle risikoene fra de logiske uttrykkene 22, vil imidlertid risikovurderingsalgoritmene 24 også generere et antall rangerte risikokategorier og et antall rangerte underkategoririsikoer.

[0088]Det vises til de risikovurderingsutdataene 18b1 som er angitt ovenfor, hvor risikovurderingsutdataene 18b1 innbefatter: (1) åtte risikokategorier, (2) fire underkategoririsikoer og (3) femti-fire (54) individuelle risikoer [dvs. 54 individuelle risikoer pluss 2 "volumøkninger" pluss 2 "volumtap" pluss 2 "fastkiling" pluss 2 "mekaniske" pluss 1, "totalt" = 63 risikoer.

[0089]De åtte risikokategoriene innbefatter følgende: (1) en individuell risiko, (2) en gjennomsnittlig individuell risiko, (3) en risiko-underkategori (eller underkategoririsiko), (4) en gjennomsnittlig underkategori-risiko, (5) en risikosum (eller total risiko), (6) en gjennomsnittlig total risiko, (7) en potensiell risiko for hver utformingsoppgave, og (8) en aktuell risiko for hver utformingsoppgave.

[0090]Husk at risikovurderingsalgoritmene 24 allerede har etablert og referert den ovenfor nevnte risikokategori (1) [dvs. antallet rangerte individuelle risikoer] ved å tildele en verdi lik 90 og farge rød til et inndata-beregningsresultat med høy risiko, en verdi lik 70 og farge gul til et inndata-beregningsresultat med middels risiko og en verdi lik 10 og farge grønn til et inndata-beregningsresultat med lav risiko, idet risikovurderingsalgoritmene 24 nå vil beregne og fastslå og generere de ovennevnte risikokategorier (2) til (8) som reaksjon på antallet risikoverdier/antallet individuelle risikoer mottatt fra de logiske risikovurderings-uttrykkene 22, på følgende måte:

Risikoberegning # 2 - gjennomsnittlig individuell risiko:

[0091] Gjennomsnittet av alle risikoverdiene blir beregnet som følger:

[0092]For å bestemme den gjennomsnittlige individuelle risiko, summeres de ovenfor angitte risikoverdier og deles så med antall slike risikoverdier, hvor i = antall samplingspunkter. Verdien for den gjennomsnittlige individuelle risiko blir vist ved bunnen av det fargede individuelle risikosporet.

Risikoberegning # 3 - risiko- underkategori

[0093]Det vises til risikovurderingsutdataene 18b1 som er angitt ovenfor, idet de følgende underkategori-risikoer er definert: (a) volumøkninger, (b) volumtap,

(c) fastkiling, (d) mekanisk feil, hvor en underkategoririsiko (eller risiko-underkategori) er definert som følger:

j = antall individuelle risikoer,

0 < alvorlighetsgrad < 5, og

Nj= enten 1 eller 0 avhengig av om risikoverdienjbidrar til underkategorien Alvorlighetsgradj= fra risikomatrisekatalogen.

Rød risikovisning for risikounderkategori > 40

Gul risikovisning for 20 < risikounderkategori < 40

Grønn risikovisning for risikounderkategori < 20

Risikoberegning # 4 - gjennomsnittlige underkategoririsikoer:

n = antall samplingspunkter.

Verdien for den gjennomsnittlige underkategoririsikoen blir vist ved bunnen av det fargede underkategoririsikosporet.

Risikomultiplikator = 3 for risikounderkategori > 40,

Risikomultiplikator = 2 for 20 < risikounderkategori < 40,

Risikomultiplikator = 1 for risikounderkategori < 20

Risikoberegning # 5 - total risiko

Totalrisikoberegningen er basert på følgende kategorier: (a) volumøkninger, (b) volumtap, (c) fastkiling og (d) mekaniske feil.

Rød risikovisning for totalrisiko > 40

Gul risikovisning for 20 < totalrisiko < 40 Grønn risikovisning for totalrisiko < 20

Risikoberegning # 6 - gjennomsnittlig totalrisiko

n = antall samplingspunkter

Risikomultiplikator = 3 for risikounderkategori > 40,

Risikomultiplikator = 2 for 20 < risikounderkategori < 40,

Risikomultiplikator = 1 for risikounderkategori < 20

Verdien av den gjennomsnittlige totalrisiko blir vist ved bunnen av det fargede totalrisikosporet.

Risikoberegning # 7 - risiko pr. utformingsoppgave:

De følgende 14 utformingsoppgavene er blitt definert: scenario, bane, mekanisk jordmodell, rigg, borehullsstabilitet, slamvekt og foringsrørpunkter, brønnhulls-dimensjoner, foringsrør, sement, slam, borkrone, borestreng, hydraulikk og tids-utforming. Det er for tiden 54 individuelle risikoer som er spesifisert. Risikoberegning # 7A - potensiell maksimal risiko pr. utformingsoppgave

k = indeks for utformingsoppgaver, hvor det er 14 utformingsoppgaver,

Nj= enten 0 eller 1 avhengig av om risikoverdienjbidrar til utformingsoppgaven 0 < alvorlighetsgrad < 5

Risikoberegning # 7B - aktuell risiko pr. utformingsoppgave

k = indeks for utformingsoppgaver, hvor det er 14 utformingsoppgaver Nk,je[0,...,M]

0 < alvorlighetsgradj < 5

Alvorlighetsgraden i ovennevnte ligninger er definert som følger:

[0094]Det vises nå til fig. 11 som vil bli brukt under den følgende funksjonsmessige beskrivelse av virkemåten til foreliggende oppfinnelse.

[0095]En funksjonell beskrivelse av virkemåten til programvaren 18c1 for automatisk vurdering av brønnplanleggingsrisiko vil bli fremsatt i de følgende avsnitt under henvisning til figurene 1 til 11 på tegningene.

[0096]Inndataene 20a, som er vist på fig. 9A, vil bli innført som inndata til datasystemet 18 på fig. 9A. Prosessoren 18a vil utføre programvaren 18c for automatisk brønnplanleggingsrisikovurdering ved bruk av inndataene 20a, og som reaksjon på dette, vil prosessoren 18a generere risikovurderingsutdata 18b1, hvor risikovurderingsutdataene 18b1 blir registrert eller fremvist på registrerings- eller visningsanordningen 18b på den måte som er illustrert på fig. 9B. Risikovurderingsutdataene 18b1 innbefatter risikokategoriene, underkategoririsikoene og de individuelle risikoene. Når programvaren 18c1 for automatisk vurdering av brønn-planleggingsvurderingsrisiko blir utført av prosessoren 18a på fig. 9A, se figurene 10 og 11, blir inndataene 20a (og risikovurderingskonstantene 26 og risikovurderingskatalogene 28) kollektivt levert som inndata til de logiske risikovurderingsuttrykkene 22. Husk at inndataene 20a innbefatter et antall inndataberegningsresultater. Som betegnet ved element nr. 32 på fig. 11, vil følgelig antallet inndata-beregningsresultater i forbindelse med inndataene 20a bli levert direkte til blokken 22 for logiske uttrykk på fig. 11. Under utførelsen av de logiske uttrykkene 22 ved hjelp av prosessoren 18a, vil hvert av antallet inndataberegningsresultater fra inndataene 20a bli sammenlignet med hvert av de logiske uttrykkene i blokken 22 på fig. 11 for logiske risikovurderingsuttrykk. Når en overensstemmelse blir funnet mellom et inndataberegningsresultat fra inndataene 20a og et uttrykk i blokken 22 for logiske uttrykk, vil en risikoverdi eller individuell risiko 34 bli generert (ved hjelp av prosessoren 18a) fra blokken 22 for logiske uttrykk, på fig. 11. Siden et antall inndataberegningsresultater 32 fra inndataene 20a er blitt sammenlignet med et antall uttrykk i blokken 22 for logiske uttrykk, vil følgelig blokken 22 med logiske uttrykk generere et antall risikoverdier/antall individuelle risikoer 34 på fig. 11, hvor hver av antallet risikoverdier/antall individuelle risikoer på linje 34 på fig. 11, som er generert av blokken 22 for logiske uttrykk, vil representere et inndatabereg-ningsresultatfra inndataene 20a som er blitt rangert som enten en høy risiko, eller en middels risiko, eller en lav risiko av blokken 22 for logiske uttrykk. En risikoverdi eller individuell risiko blir derfor definert som et inndataberegningsresultat fra inndataene 20a som er blitt funnet overensstemmende med ett av uttrykkene i de logiske uttrykkene 22 og rangert, ved hjelp av blokken 22 for logiske uttrykk, som enten en høy risiko, eller en middels risiko eller en lav risiko. Betrakt f.eks. følg-ende uttrykk i de logiske uttrykkene 22:

Oppgave: Slamvindu

Beskrivelse: Hullseksjonslengde (pr. hullseksjon)

Kort navn: HSLengde

Datanavn:

Beregning: = HullEnde - HullStart

Beregningsmetode: BeregnHSLengde

Høy: >= 8000

Middels: >= 7001

Lav: <7001

[0097]"Hullende - Hullstart"-beregningen er et inndataberegningsresultat fra inndataene 20a. Prosessoren 18a vil finne en overensstemmelse mellom "Hullende - Hullstarf-inndataberegningsresultatet som stammer fra inndataene 20a og det ovenfor identifiserte uttrykk i de logiske uttrykkene 22. Blokken 22 med de logiske uttrykkene vil følgelig rangere "Hullende - Hullstart"-inndataberegningsresultatet som enten en høy risiko, eller en middels risiko, eller en lav risiko avhengig av verdien av "Hullende - Hullstarf-inndataberegningsresultatet.

[0098]Når de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 rangerer inndataberegningsresultatet som enten en høy risiko eller en middels risiko eller en lav risiko for derved å generere et antall rangerte risikoverdier/antall rangerte individuelle risikoer, vil de logiske risikovurderingsalgoritmene 24 så tildele en verdi og en farge til den rangerte risikoverdien eller rangerte individuelle risikoen, hvor verdien og fargen er avhengig av den spesielle rangeringen (dvs. høyrisiko-rangeringen, eller middelsrisiko-rangeringen eller lavrisiko-rangeringen) som er tilordnet vedkommende risikoverdi eller individuelle risiko. Verdien og fargen blir tildelt ved hjelp av de logiske risikovurderingsalgoritmene 24 til de rangerte risikoverdiene eller rangerte individuelle risikoene på følgende måte:

Høy risiko = 90

Middels risiko = 70 og

Lav risiko = 10

Fargekode for høy risiko = rød

Fargekode for middels risiko = gul

Fargekode for lav risiko = grønn

[0099]De logiske risikovurderingsuttrykkene 22 tildeler en høy risikorangering til inndataberegningsresultatetfor derved å generere en rangert individuell risiko, hvor den logiske risikovurderingsalgoritmen 24 tildeler en verdi 90 til den rangerte risikoverdien eller rangerte individuelle risikoen og en farge rød til den rangerte risikoverdien eller den rangerte individuelle risikoen. Hvis de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 tildeler en middels risikorangering til inndataberegningsresultatet for derved å generere en rangert individuell risiko, tildeler de logiske risikovurderingsalgoritmene 24 en verdi 70 til den rangerte risikoverdien eller rangerte individuelle risikoen og en farge gul til den rangerte risikoverdien eller den rangerte individuelle risikoen. Hvis de logiske risikovurderingsuttrykkene 22 tilordner en lav risikorangering til inndataberegningsresultatet for derved å generere en rangert individuell risiko, tildeler de logiske risikovurderingsalgoritmene 24 en verdi 10 til den rangerte risikoverdien eller rangerte individuelle risikoen og en farge grønn til den rangerte risikoverdien eller den rangerte individuelle risikoen.

[0100]På fig. 11, er derfor et antall rangerte individuelle risikoer (eller rangerte risikoverdier) generert langs linjen 34 ved hjelp av blokken 22 for logiske uttrykk, idet antallet rangerte individuelle risikoer (som utgjør en del av risikovurderingsutdataene 18b1) er levert direkte til blokken 24 for risikovurderingsalgoritmene. Blokken 24 for risikovurderingsalgoritmene vil motta antallet rangerte individuelle risikoer fra linje 34, og som reaksjon på dette, vil risikovurderingsalgoritmene 24: (1) generere de rangerte individuelle risikoene innbefattende verdiene og fargene som er tilordnet disse på den måte som er beskrevet ovenfor, og i tillegg, (2) beregne og generere de rangerte risikokategoriene 40 og de rangerte underkategoririsikoene 40 som er tilordnet risikovurderingsutdataene 18b1. De rangerte risikokategoriene 40 og de rangerte underkategoririsikoene 40 og de rangerte individuelle risikoene 40 kan nå registreres eller fremvises på registrerings- eller visnings-anordningen 18b. Husk at de rangerte risikokategoriene 40 innbefatter: en gjennomsnittlig individuell risiko, en gjennomsnittlig underkategoririsiko, en totalrisiko

(eller risiko total), en gjennomsnittlig totalrisiko, en potensiell risiko for hver utformingsoppgave, og en aktuell risiko for hver utformingsoppgave. Husk at de rangerte underkategoririsikoene 40 innbefatter: en risikounderkategori (eller underkategori-risiko).

[0101]Når man husker at risikovurderingsutdataene 18b1 innbefatter én eller flere risikokategorier og én eller flere underkategoririsikoer og én eller flere individuelle risikoer, kan følgelig risikovurderingsutdataene 18b1 som innbefatter risikokategoriene 40 og underkategoririsikoene 40 og de individuelle risikoene 40, nå registreres eller vises på registrerings- eller visnings-anordningen 18b i datasystemet 18 som er vist på fig. 9A.

[0102]Som tidligere nevnt vil risikovurderingsalgoritmene 24 motta de rangerte individuelle risikoene fra de logiske uttrykkene 22 langs linje 34 på fig. 11; og som reaksjon på dette, vil risikovurderingsalgoritmene 24 (1) tildele verdiene og fargene til de rangerte individuelle risikoene på den måte som er beskrevet ovenfor, og i tillegg (2) beregne og generere den ene eller de flere risikokategoriene 40 og den ene eller de flere underkategoririsikoene 40 ved å bruke følgende ligninger (som er angitt ovenfor).

[0103]Den gjennomsnittlige individuelle risiko blir beregnet fra risikoverdiene på følgende måte:

[0104]Underkategoririsikoen, eller risikounderkategorien, blir beregnet fra risikoverdiene og alvorighetsgraden, som definert ovenfor, på følgende måte:

[0105]Den gjennomsnittlige underkategoririsiko blir beregnet fra risikounderkategorien på følgende måte:

[0106]Totalrisikoen blir beregnet fra risikounderkategorien på følgende måte:

[0107]Den gjennomsnittlige totale risiko blir beregnet fra risikounderkategorien på følgende måte:

[0108]Den potensielle risikoen blir beregnet fra alvorlighetsgraden, som definert ovenfor, på følgende måte:

[0109]Den aktuelle risiko blir beregnet fra den gjennomsnittlige individuelle risiko og alvorlighetsgraden (definert ovenfor) på følgende måte:

[0110]Husk at blokken 22 med de logiske uttrykkene vil generere et antall risikoverdier/rangerte individuelle risikoer langs linjen 34 på fig. 11, hvor hver av antallet risikoverdier/rangerte individuelle risikoer generert langs linjen 35, representerer et mottatt inndata-beregningsresultat fra inndataene 20a som er blitt rangert som enten en høy risiko, en middels risiko eller en lav risiko av de logiske uttrykkene 22. En høy risiko vil bli tilordnet en rød farge, og en middels risiko vil bli tildelt en gul farge, og en lav risiko vil bli tildelt en grønn farge. Ordet rangere vil derfor i det følgende, gjøre at blokken 22, med logiske uttrykk, generere (langs linjen 34 på fig. 11), et antall rangerte risikoverdier/rangerte individuelle risikoer.

[0111]I tillegg, på fig. 11, husk at blokk 24 for risikovurderingsalgoritmene vil motta (fra linjen 34) antallet rangerte risikoverdier/rangerte individuelle risikoer fra de logiske uttrykkene 22. Som reaksjon på dette vil, legg merke til ordet rangere i det følgende, blokken 24 med risikovurderingsalgoritmene generere (1) den ene eller de flere individuelle risikoene som har verdier og farger tildelt, (2) de ene eller flere rangerte risikokategoriene 40 og (3) den ene eller de flere rangerte underkategoririsikoene 40. Siden risikokategoriene og underkategoririsikoene hver er rangert, vil en høy risiko (tilordnet en risikokategori 40 eller en underkategoririsiko 40) bli tildelt en rød farge, og en middels risiko vil bli tildelt en gul farge, og en lav risiko vil bli tildelt en grønn farge. I lys av de ovennevnte rangeringer og de fargene som er tilordnet disse, vil risikovurderingsutdataene 18b1, innbefattende de rangerte risikokategoriene 40 og de rangerte underkategoririsikoene 40 og de rangerte individuelle risikoene 38, bli registrert eller fremvist på registrerings- eller visnings-anordningen 18b i datasystemet 18 som vist på fig. 9A, på den måte som er illustrert på fig. 9B.

Automatisk brønnplanleggings- programvaresystem- borkronevalg- deloppgave 14a

[0112]På fig. 8 er borkronevalg-deloppgaven 14a illustrert.

[0113]Valget av borkroner er en manuell, subjektiv prosess basert sterkt på personlige, tidligere erfaringer. Erfaringen til det individ som anbefaler eller velger borkronen kan ha stor virkning på boringsytelsen til det bedre eller til det verre. Det faktum at borkronevalg blir utført hovedsakelig basert på personlige erfaringer og bruker lite informasjon om den aktuelle bergarten som skal bores, gjør det meget lett å velge uriktig krone for anvendelsen.

[0114]Borkronevalg-deloppgaven 14a benytter en kronevalgprogramvare for automatisk brønnplanlegging i samsvar med foreliggende oppfinnelse, til automatisk å generere de nødvendige borkroner til å bore de spesifiserte hulldimensjonene gjennom de spesifiserte hullseksjonene ved uspesifiserte intervaller i undergrunnen. Kronevalgprogramvaren i den automatiske brønnplanleggingen ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter en del av en programvare (kalt en algoritme) som er innrettet for automatisk å velge den nødvendige sekvens av borkroner til å bore hver hullseksjon (definert av et topp/bunn-dybdeintervall og diameter) i brønnen. Den benytter statistisk behandling av historiske kroneytelsesdata og flere spesielle nøkkelytelsesindikatorer (KPI) for tilpasning til undergrunnsegenskapene og berg-artsstyrkedata til den riktige borkronen mens den samlede tiden og kostnadene for å bore hver hullseksjon blir optimalisert. Den bestemmer kronelevetiden og tilsvarende dybder for å trekke opp og bytte en borkrone basert på spesielle algoritmer, statistikk, logikk og risikofaktorer.

[0115]Det vises til fig. 12, hvor et datasystem 42 er illustrert. Datasystemet 42 innbefatter en prosessor 42a forbundet med en systembuss, en registrerings- eller visningsanordning 42b forbundet med systembussen, og et minne eller en programlagringsanordning 42c forbundet med systembussen. Registrerings- eller visningsanordningen 42b er innrettet for å vise kronevalgutdataene 42b1. Minnet eller programlagringsanordningen 42c er innrettet for å lagre en kronevalgprogramvare 42c1 for den automatiske brønnplanleggingen. Kronevalgprogramvaren 42c1 er opprinnelig lagret på en annen programlagringsanordning, slik som en harddisk; harddisken ble imidlertid innsatt i datasystemet 42 og kronevalgprogramvaren 42c1 ble lastet fra harddisken inn i minnet eller programlagringsanordningen 42c i datasystemet 42 på fig. 12. Et lagringsmedium 44 som inneholder et antall inndata 44a, er i tillegg innrettet for å bli koplet til systembussen i datasystemet 42, idet inndataene 44a er aksesserbar for prosessoren 42a i datasystemet 42 når lagringsmediet 44 er forbundet med systembussen i datasystemet 42. Under drift vil prosessoren 42a i datasystemet 42 utføre kronevalgprogramvaren 42c i den automatiske brønnplanleggingen som er lagret i minnet eller programlagringsanordningen 42c i datasystemet 42, mens det samtidig bruker inndataene 44a som er lagret i lagringsmediet 44 under utførelsen. Når prosessoren 42a fullfører utførelsen av kronevalgprogramvaren 42c1 i den automatiske brønn- planleggingen som er lagret i minnet eller programlagringsanordningen 42c (under bruk av inndataene 44a), vil registrerings- eller visningsanordningen 42b registrere eller vise kronevalgutdata 42b1, som vist på fig. 12. Kronevalgutdataene 42b1 kan f.eks. vises på en visningsskjerm i datasystemet 42, eller kronevalgutdataene 42b1 kan registreres på en utskrift som blir generert av datasystemet 42. Inndataene 44a og kronevalgutdataene 42b1 vil bli diskutert og spesielt identifisert i de følgende avsnittene av denne beskrivelsen. Kronevalgprogramvaren 42c1 i den automatiske brønnplanleggingen vil bli diskutert i de følgende avsnitt i beskrivelsen. Datasystemet 42 på fig. 12 kan være en personlig datamaskin (PC). Minnet eller programlagringsanordningen 42c er et datamaskinlesbart medium eller en programlagringsanordning som kan leses av en maskin, slik som prosessoren 42a. Prosessoren 42a kan f.eks. være en mikroprosessor, en mikrostyringsenhet eller en stormaskin eller arbeidsstasjonsprosessor. Minnet eller programlagringsanordningen 42c som lagrer det automatiske brønnplanleggingsprogrammet for kronevalg 42c1 kan f.eks. være en harddisk, ROM, CD-ROM, DRAM eller et annet RAM, flash-lager, magnetlager, optisk lager, registre eller andre flyktige og/eller ikke-flyktige minner.

[0116]Det vises til fig. 13 hvor en detaljert konstruksjon av den automatiske brønn-planleggingsprogramvaren for kronevalg 42c1 på fig. 12, er illustrert. På fig. 13 innbefatter den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for valg av borkrone 42c1 en første blokk som lagrer inndataene 44a, en annen blokk 46 som lagrer et antall logiske kronevalguttrykk 46; en tredje blokk 48 som lagrer et antall kronevalgalgoritmer 48, en fjerde blokk 50 som lagrer et antall kronevalgkonstanter 50 og en femte blokk 52 som lagrer et antall kronevalgkataloger 52. Kronevalgkonstantene 50 innbefatter verdier som blir brukt som innmating for kronevalgalgoritmene 48 og de logiske kronevalguttrykkene 46. Kronevalgkatalogene 52 innbefatter oppslagsverdier som blir brukt som innmating av kronevalgalgoritmene 48 og de logiske kronevalguttrykkene 46. Inndataene 44a innbefatter verdier som blir brukt som innmating for kronevalgalgoritmene 48 og de logiske kronevalguttrykkene 46. Kronevalgutdataene 42b1 innbefatter verdier som er beregnet av kronevalgalgoritmene 48 og som er resultat av de logiske kronevalguttrykkene 46. Under drift utfører, det vises nå til fig. 12 og 13, prosessoren 42a i datasystemet 42 på fig. 12 den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for kronevalg 42c1 ved å utføre de logiske kronevalguttrykkene 46 og kronevalgalgoritmene 48 i kronevalgprogramvaren 42c1 ved samtidig å bruke inndataene 44a, kronevalgkonstantene 50 og de verdiene som er lagret i kronevalgkatalogene 52 som inndata for de logiske kronevalguttrykkene 46 og kronevalgalgoritmene 48 under utførelsen. Når utførelsen av prosessoren 42a av de logiske kronevalguttrykkene 46 og kronevalgalgoritmene 48 (ved bruk av inndataene 44a, konstantene 50 og katalogene 52) er fullført, vil kronevalgutdataene 42b1 bli generert som er resultat. Kronevalgutdataene 42b1 blir registrert eller fremvist på registrerings- eller visningsanordningen 42b i datasystemet 42 på fig. 12. I tillegg kan disse kronevalgutdataene 42b1 mates inn manuelt av en operatør til de logiske kronevalguttrykkene i blokk 46 og kronevalgalgoritmene i blokk 48 via en manuell innmatings-blokk 54 som er vist på fig. 13.

Inndata 44a

[0117]I det følgende vil inndataene 44a som brukes av de logiske kronevalguttrykkene 46 og kronevalgalgoritmene 48 bli angitt. Verdier av inndataene 44a som blir brukt som innmating for kronevalgalgoritmene 48 og de logiske kronevalguttrykkene 46, innbefatter følgende:

(1) Målt dybde

(2) Uhindret kompresjonsstyrke

(3) Foringsrørpunktdybde

(4) Hulldimensjon

(5) Leder

(6) Foringsrørtypenavn

(7) Foringsrørpunkt

(8) Riggdøgnrate

(9) Spredt riggrate

(10) Hullseksjonsnavn

Kronevalgkonstanter 50

[0118]Kronevalgkonstantene 50 blir brukt av de logiske kronevalguttrykkene 46 og kronevalgalgoritmene 48. Verdiene av kronevalgkonstantene 50 som blir brukt som inndata for kronevalgalgoritmene 48 og de logiske kronevalguttrykkene 46, innbefatter følgende: inn- og utkjøringshastighet.

Kronevalgkataloger 52

[0119]Kronevalgkatalogene 52 blir brukt av de logiske kronevalguttrykkene 46 og kronevalgalgoritmene 48. Verdiene av katalogene 52 som brukes om inndata for kronevalgalgoritmene 48 og de logiske kronevalguttrykkene 46, innbefatter følg-ende: kronekatalog.

Kronevalgutdata 42b1

[0120]Kronevalgutdataene 42b1 blir generert av kronevalgalgoritmene 48. Kronevalgutdataene 42b1, som blir generert av kronevalgalgoritmene 48, innbefatter følgende typer utdata:

(1) Målt dybde

(2) Kumulativ uhindret kompresjonsstyrke (UCS)

(3) Kumulativ overskudds-UCS

(4) Kronedimensjon

(5) Kronetype

(6) Startdybde

(7) Sluttdybde

(8) Startdybde for hullseksjon

(9) Gjennomsnittlig UCS for bergart i seksjonen

(10) Maksimal UCS for krone

(11) Gjennomsnittlig krone-UCS for bergarten i seksjonen

(12) Borelengde

(13) Statistisk boret lengde for kronen

(14) Forhold mellom boret lengde og statistisk boret lengde

(15) Statistiske borkronetimer

(16) Timer på bunnen

(17) Inntrengningshastighet (ROP)

(18) Statistisk borkrone-inntrengningshastighet (ROP)

(19) Mekanisk boringsenergi (UCS integrert over boret avstand med kronen)

(20) Vekt på krone

(21) Omdreininger pr. minutt (RPM)

(22) Statistisk krone-RPM

(23) Beregnede totale kroneomdreininger

(24) Tid for inn- og utkjøring

(25) Kumulativt overskudd som et forhold til den kumulative UCS

(26) Borkronepris

(27) Hullseksjonsnavn

Logiske kronevalguttrykk 46

[0121]I det følgende vil logiske kronevalguttrykkene 46 bli angitt. De logiske kronevalguttrykkene 46 vil: (1) motta inndataene 44a, innbefattende et antall inn databeregningsresultater som er blitt generert av inndataene 44a; og (2) evaluere inndataberegningsresultatene under behandlingen av inndataene.

[0122]De logiske kronevalguttrykkene 46 som evaluerer behandlingen av inndataene 44a, innbefatter følgende: (1) Verifiser hulldimensjonen og filtrer ut de kronedimensjonene som

ikke stemmer med hulldimensjonen.

(2) Kontroller om kronen ikke borer forbi foringsrørpunktet.

(3) Kontroller den kumulative mekaniske boringsenergi for borkronekjør-ingen og sammenlign den med den statistiske mekaniske boringsenergien for vedkommende krone, og tildel den riktige risiko til borkronekjøringen. (4) Kontroller de kumulative borkroneomdreiningene og sammenlign med de statistiske borkroneomdreiningene for vedkommende kronetype og tildel den riktige risiko til borkronekjøringen. (5) Verifiser at den bergartsstyrken som opptrer, ikke er utenfor området

for bergartsstyrker som er optimale for den valgte kronetypen.

(6) Forleng borelengde med 25% i tilfelle foringsrørpunktet kan nås ved hjelp av den sist valgte borkronen.

Kronevalgalgoritmer 48

[0123]I det følgende vil kronevalgalgoritmene 48 bli angitt. Kronevalgalgoritmene 48 vil motta utgangen fra de logiske kronevalguttrykkene 46 og behandle denne utgangen fra de logiske kronevalguttrykkene 46 på følgende måte:

(1) Les variable og konstanter

(2) Les kataloger

(3) Bygg kumulativ bergartsstyrkekurve fra foringsrørpunkt til foringsrør-punkt.

(4) Bestem den nødvendige hulldimensjon

(5) Finn borkronekandidatene som stemmer med den nærmeste uhindrede kompresjonsstyrken til bergarten som skal bores. (6) Bestem sluttdybden for kronen ved å sammenligne den historiske boringsenergien med den kumulative bergartsstyrkekurven for alle borkronekandidater. (7) Beregn kostnad pr. fot for hver borkronekandidat ved å ta hensyn til riggraten, inn- og utkjøringshastigheten og inntrengningshastigheten.

(8) Evaluer hvilken borkronekandidat som er mest økonomisk.

(9) Beregn den gjenværende kumulative bergartsstyrke til foringsrør-punktet.

(10) Gjenta trinn 5 til 9 inntil slutten av hullseksjonen.

(11) Lag kumulativ UCS .

(12) Velg borkroner, vis kroneytelses- og drifts-parametere.

(13) Fjern underoptimale kroner.

(14) Finn den mest økonomiske krone basert på pris pr. fot.

[0124]Det vises nå til fig. 14A og 14B som vil bli benyttet i den følgende funksjonsmessige beskrivelse av utførelsesformen av foreliggende oppfinnelse.

[0125]En funksjonsmessig beskrivelse av virkemåten til den automatiske brønn-planleggingsprogramvaren for borkronevalg 42c1 vil bli angitt i det følgende under henvisning til figurene 1 til 14B på tegningene.

[0126]Husk at valget av borkroner er en manuell subjektiv prosess tungt basert på personlige, tidligere erfaringer. Erfaringene til individet som anbefaler eller velger borkronen, kan ha stor virkning på boringsytelsen til det bedre eller til det verre. Det faktum at borkronevalget primært blir utført basert på personlige erfaringer og benytter liten informasjon om den aktuelle bergarten som skal bores, gjør det meget lett å velge ukorrekt borkrone for anvendelsen. Husk at kronevalg-deloppgaven 14a benytter en automatisk brønnplanleggingsprogramvare for borkronevalg 42c1 i samsvar med foreliggende oppfinnelse, for automatisk å generere de nødvendige rullemeiselkronene eller de faste kutterborkronene (for eksempel PDC-kroner) til å bore den spesifiserte hulldimensjonen gjennom den spesifiserte hullseksjonen ved uspesifiserte intervaller i undergrunnen. Den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for valg av borkrone 42c1 ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter de logiske kronevalguttrykkene 46 og kronevalgalgoritmene 48 som er innrettet for automatisk å velge den nødvendige sekvens av borkroner til å bore hver hullseksjon (definert av et topp/bunn-dybdeintervall og diameter) i brønnen. Den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for borkronevalg 42c1 benytter statistisk behandling av historisk kroneytelsesdata og flere spesifikke nøkkelytelsesindikatorer (KPI) for å tilpasse undergrunnsegenskapene og bergartsstyrkedataene til å den riktige borkronen mens den samlede tid og pris for boring av hver hullseksjon blir optimalisert. Den bestemmer bor-kronelevetiden og tilsvarende dybder for å trekke opp og skifte en borkrone basert på spesielle algoritmer, statistikk, logikk og risikofaktorer.

[0127]På fig. 14A representerer inndataene 44a et sett med grunnformasjonskarakteristikker hvor grunnformasjonskarakteristikkene omfatter data som representerer karakteristikker ved en spesiell grunnformasjon som skal bores. De logiske uttrykkene og algoritmene 46/48 omfatter historiske data 60, hvor de historiske dataene 60 kan betraktes som en tabell bestående av to kolonner: en første kolonne 60a som innbefatter historiske grunnformasjonskarakteristikker, og en annen kolonne 60b som innbefatter sekvenser av borkroner brukt i henhold til de historiske grunnformasjonskarakteristikkene. Registrerings- eller visnings-anordningen 42b vil registrere eller vise kronevalgutdata 42b, hvor kronevalgutdataene 42b omfatter den valgte sekvens av borkroner og andre tilknyttede data. Under drift representerer inndataene 44a et sett med grunnformasjonskarakteristikker tilordnet en grunnformasjon som skal bores, fig. 14A. Grunnformasjonskarakteristikkene (tilordnet en seksjon av undergrunnsformasjonen som skal bores) som svarer til inndataene 44a, blir sammenlignet med hver karakteristikk i kolonnen 60a som er tilordnet de historiske data 60 i de logiske uttrykkene og algoritmene 46/48. Når en overensstemmelse (eller en hovedsakelig overensstemmelse) blir funnet mellom grunnformasjonskarakteristikkene (tilknyttet en seksjon av grunnformasjonen som skal bores) svarende til inndataene 44a, og en karakteristikk i kolonne 60a tilknyttet de historiske dataene 60, blir en sekvens med borkroner (kalt en valgt sekvens med borkroner) som svarer til karakteri-stikken i kolonnen 60a tilknyttet de historiske dataene 60, generert som en utgang fra de logiske uttrykkene og algoritmene i blokken 46/48 på fig. 14A. Den nevnte valgte sekvens med borkroner sammen med andre data tilknyttet den valgte sekvens av borkroner blir generert som en utgang ved hjelp av registrerings- eller visningsanordningen 42b i datasystemet 42 på fig. 12. Se fig. 15 for et eksempel på denne utmatingen. Utmatingen kan være en visning (som illustrert på fig. 15) som vises på en dataskjerm, eller den kan være en utgangsregistrering trykt av registrerings- eller visningsanordningen 42b.

[0128]De funksjonene som er diskutert ovenfor under henvisning til fig. 14A, ved-rørende den måten som de logiske uttrykkene og algoritmene 46/48 vil generere kronevalgutdataene 42b1 på som reaksjon på inndataene 44a, vil bli diskutert mer detaljert nedenfor under henvisning til fig. 14B.

[0129]Husk at på fig. 14B representerer inndataene 44a et sett med grunnformasjonskarakteristikker, hvor grunnformasjonskarakteristikkene omfatter data som representerer karakteristikker for en spesiell grunnformasjon som skal bores. Inndataene 44a er følgelig sammensatt av følgende spesifikke data: målt dybde, uhindret kompresjonsstyrke, foringsrørpunktdybde, hulldimensjon, leder, forings-rørtypenavn, foringsrørpunkt, riggdøgnrate, spredt riggrate og hullseksjonsnavn.

[0130]Husk at de logiske uttrykkene 46 og algoritmene 48 på fig. 14B vil reagere på inndataene 44a ved å generere et sett med kronevalgutdata 42b1, hvor kronevalgutdataene 42b1 representerer den forannevnte borkrone sammen med andre data i forbindelse med den valgte borkronen. Kronevalgutdataene 42b1 omfatter følgelig de følgende spesifikke data: målt dybde, kumulativ uhindret kompresjonsstyrke (UCS), kumulativ overskudds-UCS, kronedimensjon, kronetype, startdybde, sluttdybde, startdybde for hullseksjon, gjennomsnittlig UCS for bergarten i seksjonen, kronens maksimale UCS, kronens gjennomsnittlige UCS for bergarten i seksjonen, boret lengde, statistisk boret lengde for kronen, forhold mellom boret lengde og statistisk boret lengde, statistiske borkronetimer, timer på bunnen, inntrengningshastighet (ROP). Statistisk borkrone-inntrengningshastighet (ROP), mekanisk boringsenergi (UCS integrert over boret avstand ved hjelp av kronen; vekt på kronen, omdreininger pr. minutt (RPM), statistisk krone-RPM, beregnede totale kroneomdreininger, tid for inn- og utkjøring, kumulativt overskudds om et forhold med den kumulative UCS, kronepris og hullseksjonsnavn.

[0131]For å generere kronevalgutdataene 42b1 som reaksjon på inndataene 44a, utfører de logiske uttrykkene 46 og algoritmene 48 følgende funksjoner som er angitt i de følgende avsnitt.

[0132]De logiske kronevalguttrykkene 46 vil utføre følgende funksjoner. De logiske kronevalguttrykkene 46 vil: (1) verifisere hulldimensjonen og filtrere ut de kronedimensjonene som ikke stemmer med hulldimensjonen, (2) kontrollere om borkronen ikke borer forbi foringsrørpunktet, (3) kontrollere at den kumulative mekaniske boringsenergien for borkronekjøringen og sammenligne den med den statistiske, mekaniske boringsenergien for vedkommende krone, og tildele den riktige risiko til borkronekjøringen, (4) kontrollere de kumulative kroneomdreiningene og sammenligne dem med de statistiske kroneomdreiningene for vedkommende kronetype og tildele den riktige risiko til borkronekjøringen, (5) verifisere at den påtrufne bergartsstyrke ikke er utenfor det område med bergartsstyrker som er optimalt for den valgte borkronetypen, og (6) forlenge boret lengde med 25% i det tilfelle at foringsrørpunktet kan nås med den sist valgte borkronen.

[0133]Kronevalgalgoritmene 48 vil utføre følgende funksjoner. Kronevalgalgoritmene 48 vil: (1) lese variable og konstanter, (2) lese kataloger, (3) bygge opp en kumulativ bergartsstyrkekurve fra foringsrørpunkt til foringsrørpunkt ved å bruke følgende ligning:

(4) bestemme den nødvendige hulldimensjon, (5) finne kronekandidatene som stemmer med den nærmeste uhindrede kompresjonsstyrken for bergarten som skal bores, (6) bestemme sluttdybden for kronen ved å sammenligne den historiske boringsenergien med den kumulative bergartsstyrkekurven for alle borkronekandidater, (7) beregne kostnaden pr. fot for hver borkronekandidat ved å ta hensyn til riggrate, inn- og utkjøringshastighet og boringsinntrengningshastighet ved å bruke følgende ligning: (8) evaluer hvilke kronekandidater som er mest økonomiske, (9) beregn den gjenværende kumulative bergartsstyrken til foringsrørpunktet, (10) gjenta trinnene 5 til 9 inntil slutten av hullseksjonen, (11) bygg opp kumulativ UCS, (12) velg borkroner, vis borkroneytelse og driftsparametere, (13) fjern underoptimale borkroner, og

(14) finn den mest økonomiske borkronen basert på kostnad pr. fot.

[0134]Den følgende diskusjon som er angitt i de følgende avsnittene, vil beskrive hvordan den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for borkronevalg ifølge foreliggende oppfinnelse vil generere en valgt sekvens av borkroner som reaksjon på inndataene.

[0135]Inndataene blir lastet inn, idet inndataene innbefatter banedataene og grunnformasjonsegenskapsdataene. Hovedkarakteristikken for grunnformasjonsegenskapsdataene, som ble lastet inn som inndata, er bergartsstyrken. Den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for kronevalg ifølge foreliggende oppfinnelse har beregnet foringsrørpunktene, og antallet hulldimensjoner er også kjent. Foringsrørdimensjonene er kjent, og dermed er brønnhullsdimensjonene også kjent. Antallet hullseksjoner er kjent, og dimensjonen av hullseksjonene er også kjent. Borefluidene er også kjent. Den viktigste delen av inndataene er hullsek-sjonslengden, hullseksjonsdimensjonen og bergartshardheten (også kjent som uhindret kompresjonsstyrke eller UCS) tilknyttet den bergarten som finnes i hullseksjonene. I tillegg innbefatter inndataene historiske kroneytelsesdata. Krone-vurderingskatalogene innbefatter: kronedimensjoner, kronetyper og den relative ytelsen til borkronetypene. De historiske kroneytelsesdataene innbefatter boringslengden som borkronen borer i forbindelse med hver borkronetype. Den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for valg av borkrone i forbindelse med foreliggende oppfinnelse starter ved å bestemme den gjennomsnittlige bergartshardheten som borkronetypen kan bore. Borekronetypene er blitt klassifisert i den "International Association for Drilling Contractors (IADC)"-kroneklassifikasjon. Det finnes derfor en klassifikasjon for hver kronetype. I samsvar med ett aspekt av foreliggende oppfinnelse tildeler vi en gjennomsnittlig UCS (dvs. en gjennomsnittlig bergartsstyrke) til borkronetypen. I tillegg tildeler vi en minimums- og maksimums-bergartsstyrke til hver av kronetypene. Hver kronetype er derfor blitt tilordnet følgende informasjon (1) den mykeste bergarten som hver borkronetype kan bore, (2) den hardeste bergarten som hver borkronetype kan bore og (3) den gjennomsnittlige eller optimale hardheten som hver borkronetype kan bore. Alle borkronedimensjoner i forbindelse med borkronetypene blir undersøkt for brønn-hullsseksjonen som vil bli boret (elektronisk) når den automatiske brønnplanlegg-ingsprogramvaren for borkronevalg ifølge foreliggende oppfinnelse blir utført. Noen spesielle borkronetyper fra borkronevalgkatalogen, vil bli filtrert ut fordi disse spesielle borkronetypene ikke har riktig dimensjon for bruk i forbindelse med den hullseksjonen som vi skal bore (elektronisk). En liste over borkronekandidater blir følgelig generert. Når boringen av bergarten (elektronisk i programvaren) begyn-ner, blir for hver fot av bergarten, en bergartsstyrke definert, hvor bergartsstyrken har enheter for trykk i psi. For hver bergartsfot som vist (elektronisk) borer, vil den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for valg av borkrone ifølge foreliggende oppfinnelse, utføre en matematisk integrasjon for å bestemme den kumulative bergartsstyrken ved å bruke følgende ligning:

hvor:

CumUCS er den kumulative bergartsstyrken, og

UCS (uhindret kompresjonsstyrke) er en gjennomsnittlig bergartsstyrke pr. borkronekandidat, og

d er boringsavstanden ved bruk av vedkommende borkronekandidat.

[0136]Hvis derfor den gjennomsnittlige bergartsstyrken/fot er 1000 psi/fot, og vi borer 10 fot i bergarten, så er den kumulative bergartsstyrken (1000 psi/fot)

(10 fot) = 10000 psi med kumulativ bergartsstyrke. Hvis de neste 10 fot i bergarten har en gjennomsnittlig bergartsstyrke/fot på 2000 psi/fot, vil de neste 10 fot ta (2000 psi/fot) (10 fot) = 20000 psi med kumulativ bergartsstyrke; så når vil adderer de 10000 psi med kumulativ bergartsstyrke som vi allerede har boret, blir den resulterende kumulative bergartsstyrken for de 20 fotene lik 30000 psi. Boring (elektronisk i programvaren) fortsetter. Ved dette punktet, sammenlign de 30000 psi med kumulativ bergartsstyrke for de 20 fot med boring med den statistiske ytelsen til borkronen. Hvis f.eks. den statistiske ytelsen til borkronen for en spesiell bor-

krone indikerer at den spesielle borkronen statistisk kan bore femti (50) fot i en spesiell bergart, hvor den spesielle bergarten har bergartsstyrke på 1000 psi/fot. I det tilfelle har den spesielle borkronen en statistisk energimengde som den spesielle borkronen er i stand til å bore, som er lik (50 fot) (1000 psi/fot) = 50000 psi. Sammenlign den tidligere beregnede kumulative bergartsstyrken på 30000 psi med den forannevnte statistiske energimengden som den spesielle borkronen er i stand til å bore, på 50000 psi. Selv om aktuelle energi (de 30000 psi) ble brukt til å bore de første 20 fot av bergarten, finnes det fremdeles en restenergi i den spesielle borkronen (restenergien er forskjellen mellom 50000 psi og 30000 psi). Fra 20 fot til 30 fot bruker vi følgelig den spesielle borkronen til å bore én gang til (elektronisk, i programvaren) ytterligere 10 fot. Anta at bergartsstyrken er 2000 psi. Bestem den kumulative bergartsstyrken ved å multiplisere (2000 psi/fot) (10 ytterligere fot) = 20000 psi. Den kumulative bergartsstyrken for de ytterligere 10 fot er derfor 20000 psi. Adder de 20000 psi med kumulativ bergartsstyrke (for de ytterligere 10 fot) til de foregående beregnede 30000 psi med kumulativ bergartsstyrke (for de første 20 fot) som vi allerede har boret. Resultatet vil gi en resulterende kumulativ bergartsstyrke på 50000 psi i forbindelse med 30 fot med boring. Sammenlign den forannevnte resulterende kumulative bergartsstyrke på 50000 psi med den statistiske energimengden som den spesielle borkronen er i stand til å bore, på 50000 psi. Det er følgelig bare én konklusjon: borekronelevetiden til den spesielle borkrone ender og avsluttes ved 50000 psi; og den spesielle borkronen kan i tillegg bore opp til 30 fot. Hvis den forannevnte spesielle borkronen er borkronekandidat A, er det bare én konklusjon: borkronekandidat A kan bore 30 fot i en bergart. Vi går nå til neste borkronekandidat for den sammen dimensjonskate-gorien og gjentar den samme prosessen. Vi fortsetter å bore (elektronisk, i programvaren) fra punkt A til punkt B i bergarten, og integrerer energien som tidligere beskrevet (som borelengde i psi-enheter) inntil borkronens levetid er avsluttet. Den ovenfor nevnte prosessen blir gjentatt for hver borkronekandidat i den nevnte listen over borkronekandidater. Vi har nå borelengde beregnet (i psi-enheter) for hver borkronekandidat på listen over borkronekandidater. Det neste trinn innebærer å velge hvilken borkrone (blant listen over borkronekandidater) som er en optimal borkronekandidat. Man skulle tro at den optimale borkronekandidaten ville være den med den største borelengden. Hvor fort borkronen borer (dvs. inntreng ningshastigheten eller ROP) er imidlertid også en faktor. En kostnadsberegning eller økonomisk analyse må derfor utføres. I denne økonomiske analysen blir det brukt en rigg til boring, og det medgår dermed en riggtid som har en pris, og en borkrone blir også brukt som også har en viss pris. Hvis vi (elektronisk) borer fra punkt A til punkt B, er det nødvendig først å kjøre borkronen inn i hullet hvor punkt A starter, og dette forbruker innkjøringstid. Boringstiden blir så forbrukt. Når boringen (elektronisk) er utført, trekkes borkronen ut av hullet fra punkt B til overflaten, og ytterligere riggtid medgår også. En total boringstid kan dermed beregnes fra punkt A til punkt B som total boringstid som omformes til "dollar". Til disse doll-arene blir borkroneprisen addert. Denne beregningen vil gi: en total borekostnad for å bore denne bestemte lengden (fra punkt A til B). Den totale kostnaden for å bore den bestemte lengden (fra punkt A til punkt B) blir normalisert ved å omforme den totale kostnaden for å bore den bestemte lengden (fra punkt A til punkt B) til et tall som representerer hva det koster å bore én fot. Denne operasjonen blir utført for hver borkronekandidat. Ved dette punktet blir følgende evaluering utført: hvilken borkronekandidat borer billigst pr. fot. Av alle borkronekandidatene på listen over borkronekandidater velger vi den mest økonomiske borkronekandidaten. Selv om vi beregnet prisen for å bore fra punkt A til punkt B, er det nå nødven-dig å betrakte boring til punkt C eller punkt D i hullet. I dette tilfelle vil den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for valg av borkrone utføre de samme trinn som tidligere beskrevet ved å evaluere hvilken borkronekandidat som er mest egnet uttrykt ved energipotensial til å bore denne hullseksjonen; og i tillegg vil programvaren utføre en økonomisk evaluering for å bestemme hvilken borkronekandidat som er billigst. Når boring (elektronisk) fra punkt A til punkt B til punkt C, vil følgelig den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for bitkronevalg ifølge foreliggende oppfinnelse utføre følgende funksjoner: (1) bestemme om én eller to eller flere borkroner er nødvendig for å tilfredsstille kravene til boring av hver hullseksjon, og som reaksjon på dette, (2) velge de optimale borkronekandidatene i forbindelse med den ene eller de to eller de flere borkronene for hver hullseksjon.

[0137]I forbindelse med kronevalgkatalogene 52, innbefatter katalogene 52 en liste over borkronekandidater. Den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for borkronevalg ifølge foreliggende oppfinnelse vil ignorere visse borkronekandidater basert på klassifikasjonen av hver borkronekandidat og den minste og største bergartsstyrken som borkronekandidaten kan håndtere. I tillegg vil programvaren se bort fra de borkronekandidatene som ikke tjener vårt formål uttrykt ved (elektronisk) boring fra punkt A til punkt B. Hvis det påtreffes bergarter som har en UCS som overskrider UCS-kapasiteten for den spesielle borkronekandidaten, vil den spesielle borkronekandidaten ikke være kvalifisert. Hvis bergartsstyrken i tillegg er betydelig mindre enn den minste bergartsstyrken for den spesielle borkronekandidaten, ses det bort fra denne spesielle borkronekandidaten.

[0138]I forbindelse med inndataene 44a, innbefatter inndataene 44a følgende data: hvilken hullseksjon som skal bores, hvor hullet starter og hvor det stopper, lengden av hele hullet, dimensjonen til hullet for å bestemme den korrekte dimensjon av borkronen, og bergartsstyrken (UCS) for hver fot av hullseksjonen. I tillegg er følgende data kjent for hver fot bergart som skal bores: bergartsstyrken (UCS), inn- og utkjøingshastigheten, den lengde som en borkrone borer, den minste og største UCS for hvilken borkronen er konstruert. Inntrengningshastigheten (ROP) og boringsytelsen. Ved valg av borkronekandidater er den historiske ytelsen til borkronekandidatene uttrykt ved inntrengningshastighet (ROP) kjent. Boreparameterne er kjent, slik som vekt på borkronen eller WOB, og omdreininger pr. minutt (RPM) for å dreie borkronen er også kjent.

[0139]I forbindelse med kronevalgutdataene 42b1, siden hver borkrone borer en hullseksjon, innbefatter utdataene et startpunkt og et endepunkt i hullseksjonen for hver krone. Differansen mellom startpunktet og endepunktet er den avstanden som borkronen vil bore. Utdataene innbefatter derfor videre den avstanden som borkronen vil bore. I tillegg innbefatter utdataene: ytelsen til borkronen uttrykt ved inntrengningshastighet (ROP) og borkroneprisen.

[0140]Som en oppsummering vil den automatiske brønnplanleggingsprogram-varen for valg av borkrone 42c1: (1) antyde den riktige borkronetype for den riktige formasjonen, (2) bestemme levetiden for hver borkrone, (3) bestemme hvor langt denne borkronen kan bore og (4) bestemme og generere borkroneytelsesdata basert på historiske data for hver borkrone.

[0141]Det vises til fig. 15 hvor den automatiske brønnplanleggingsprogramvaren for borkronevalg 42c1 ifølge foreliggende oppfinnelse vil generere den visningen som er illustrert på fig. 15, idet visningen på fig. 15 illustrerer kronevalgutdata 42b1 som representerer den valgte sekvens av borkroner som er valgt av den automat iske brønnplanleggingsprogramvaren for borkronevalg 42c1 i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

[0142]Det vises nå til fig. 16.

[0143]En funksjonsmessig beskrivelse i forbindelse med den automatiske brønn-planleggingsprogramvaren for borkronevalg 42c1 ifølge foreliggende oppfinnelse, vil nå bli angitt i de følgende avsnitt under henvisning til fig. 16.

Vellykket hovedscenario

Forretningsregler

BORKRONE 1, kumulativt antall omdreininger for en rullemeiselkrone for risiko-estimering.

Borkrone 2 totalt minimumsstrømningsareal Borkrone 3 utvid kroneseksjonslengde hvis foringsrørpunktet er innenfor 125%

1. Inn- og utkjøring for borkrone...økonomi ved å trekke ut en borkrone sammenlignet med å fortsette å bore ... versjon 1.5

Borkrone 4 Hulldimensjonerfor bisenter- og røm-under-boring-verktøy.

Legg merke til at gjennomslippingsdiameteren svarer til den nominelle dimensjonen for vanlige borkroner.

Følgende informasjon er valgfri, og blir bare brukt til å befolke WOB- og RPM-data i katalogen: WOB = -6.6067(UCS)<A>2 + 1231.9(UCS)+ 5000

RPM = 0.0148(UCS<A>2 - 2.997(UCS) + 200

(for borkroner større enn 8 1/2")

WOB = -1.8375UCS<A>2 + 424.81 UCS + 2000

RPM = 0.0148UCS<A>2 - 2.997UCS + 200

(for borkroner mindre enn 8 1/2")

Bygg inn logikk hvis UCS overskrider 100 kpsi mens boringsparameterne forblir konstante.

Vanlige borkronedimensjoner

Utvinning fra BitTRAK- databasen

• Borkroner større enn 4 T4 "

• Bare ny borkrone, se bort fra kroner som kan kjøres på nytt (RR'er)

Det følgende er valgfritt, brukt bare for å befolke dataene i katalogen:

• Bruk bare registreringene med et ikke-tomt datafelt for 1) lADC-kode (2) WOB-Max og 3) RPM-Max

• Bare borkronedimensjoner med mer enn 50 registreringer

• Bare registreringer siden januar 1999. (Legg merke til at overgangsdatoen har en mengde tomme felter) • "Dybde inn" er et positivt tall, hvis dybde inn er negativ, se bort fra registreringen

• Boringslengde er mer enn 25 fot

• Bare timer mer enn 10

• Bruk "WOB-max" og "RPM-max" til å beregne de gjennomsnittlige boringsparameterne. • Fastslå at følgende avrundingsfeil ikke forekommer. Det er opplagt at registreringene bør slås sammen. Kronedimensjonen bør kunne uttrykkes som en brøkdel. Sett den nærmeste brøkdelen til kronedimensjonen.

4,75558 istedenfor 4 %"

6,00456 istedenfor 6"

6,13064 istedenfor 6,125 (6 1/8")

6,24672 istedenfor 6 %"

7,88 istedenfor 7,875 (eller 7 7/8")

8,50646 istedenfor 8<1>/2"

8,75862 istedenfor 8 %"

osv.

[1] Borkronevalg

Forutsetninger

Følgende forutsetninger begrenser antallet borkroner i BitTRAK-katalogen.

Ingen luftavkjølte lagre.

Ingen rullelager med trykkbeskyttelse: oppgrader til det forseglede rulle-lageret med trykkbeskyttelse.

Bare forseglede friksjonslagre med trykkbeskyttelse istedenfor de forseglede friksjonslagrene uten trykkbeskyttelse.

Filer til bruk

Følgende filer kan brukes til å lage borkronevelgeren.

1. "Rullemeisel-tabell vx" 2. "UCS til IADC" 3. "UCS-data fra jordmodell"

1.2. Valgmetode

1. Velg den korrekte borkronedimensjonen i borkronetabellen.

Foreksempel 12 V* borkrone (se tabell 7 12 V* rullemeiselkroner).

2. Velg borkronen med minste KPSIFT for vedkommende kronedimensjon.

Foreksempel: en IADC111-krone med 2134 KPSIFT med borelengde på 1067 fot, se tabell 7 12 Va rullemeiselkroner.

3. Beregn fra UCS-loggen:

a. Den kumulative KPSIFT (beregnet ved hjelp av summen av multipli-kasjonen av UCS (i KPSI) og dybdeintervallet (i fot).

b. Bestem borelengden mens verdien av det kumulative KPSIFT ikke

overskrider KPSIFT-verdien fra kronekatalogen.

c. Bestem at UCS-borelenden som svarer til den kumulative KPSIFT

ikke overskrider lengden av hullseksjonen.

I eksempelet:

Den kumulative KPSIFT på 2067 er den nærmeste tilpasningen til KPSIFT på 2134 for borkronen. Den tilsvarende beregnede borelengde er 679 fot, mindre enn kroneborelengden på 1067 fot. d. Hvis borkroneborelengden overskrider borelengden med lik KPSIFT, må en borkrone med høyere KPSIFT velges (eller alternativt en borkrone med en høyere lADC-klassifisering. Dette må undersøkes og tas hensyn til nedenfor). Så lenge borelengden ikke overskrider hullseksjonen gjentas den beskrevne sekvensen med en annen borkrone. e. Ved valg av lADC-koden for en borkrone, forsikre at den oppfyller følg-ende to kriterier: 1. Borkronen påtreffer ikke formasjoner som overskrider den maksimale UCS for mer enn 20 fot. 2. Borkronen påtreffer ikke formasjoner med en UCS lavere enn det spesifiserte minimum over et intervall større enn 50 fot.

I tilfelle hvor kroneborelengden er mindre enn den beregnede borelengden fra UCS-dataene, må en borkrone med høyere KPSIFT velges. I eksempelet, er den neste 12 %" borkronen en IADC115 med 2732 KPSIFT med en borelengde på 1366 fot.

Den andre borkronen svarer til en kumulativ KPSIFT på 2690, med 797 fot borelengde. Dette er likevel mindre enn de gjennomsnittlige 1366 fot for denne borkronetypen. Den tredje borkronen fra katalogen er en IADC117 med 2904 KPSIFT og 1452 fots borelengde. Dette svarer til 2770 KPSIFT og 817 fot, som fremdeles er mindre enn borkronens borelengde. Den fjerde borkronen har en kumulativ KPSIFT på 8528 og 1066 for borelengde i fot. Nå er borelengden på 1752 (med tilsvarende 8525 KPSIFT) større enn borkronens borelengde.

4. Beregn UCS-overskudd over borkronens terskel. Borkronevalget blir redusert til to kandidater, hver med en maksimums UCS. I tilfelle den aktuelle UCS pr. fot overskrider den maksimale UCS for den spesielle borkronen, blir summeringen av forskjellen beregnet. Negativ forskjell mellom den aktuelle UCS og borkronens UCS blir satt til null. Borkronen med det minste kumulative overskudd over sin terskel, blir valgt for boring av seksjonen.

I eksempelet: det andre kriteriet blir brukt til å foreta et valg mellom den tredje (IADC117) og den fjerde borkronen (IADC417). Terskelen for IADC117 er lik 2 KPSI, og det beregnede kumulative overskuddstrykket er 159 KPSI. Terskelen for IADC417 er 8 KPSI, og det beregnede kumulative overskuddstrykket er 125 KPSI. Derfor blir IADC417 valgt. Legg merke til at i det tilfelle hvor IADC137 (en kategori som er mer aggressiv enn IADC117) ble valgt, ville den resulterende borelengden ha blitt 2736 fot med et overskudd på 354 KPSI. I tilfelle med neste lADC-kode, er det en mer aggressiv borkrone.

5. Velg neste borkrone til å bore resten av hullseksjonen. For å velge den neste borkronen, må den kumulative K

1.2.1. Algoritmepresiseringer:

Hvis hulldimensjonen ikke er tilstede i BitTRAK-katalogens, så velg følgende kronedimensjon: • Velg den kronedimensjonen som er nærmest den nødvendige hulldimensjonen • Med to kandidater som er like nær den nødvendige hulldimensjonen, velg den minste borkronedimensjonen fra BitTRAK-tabellen

Hvis det er bare én borkrone i BitTRAK-tabellen for den nødvendige dimensjonen, må algoritmen velge denne borkronen (og bruke den beregnede jordmodellens

KPSIFT)

1.2.2. Risikovurdering:

Risiko relatert til formasjonshardhet er:

• Lav for ekstra KPSIFT < 10% av kumulativ KPSIFT

• Middels for ekstra KPSIFT > 10% og < 20% av det kumulative KPSIFT

• Høy for ekstra KPSIFT > 10% av kumulativ KPSIFT

Risikorelatert til borkroneborelengden er:

• Lav for UCS kumulativ borelengde < 1,2 x borelengde i borkronetabell

• Middels for UCS kumulativ borelengde < 1,5 x borelengde i borkronetabell • Høy for UCS kumulativ borelengde < 2 x borelengde i borkronetabell

Oppsummeringstabell

"417IADC-kodeborkronen" som er angitt i tabellen nedenfor, har lavest overskudds-KPSI og dermed den laveste risikoen. Sverdfisk bør foreslå IADC417-borkronen. Fremgangsmåten er å følge rekkefølgen av borkroner med økende KPSIFT og ikke nødvendigvis økende lADC-kode.

1.2.3. RPM for PDM'er

Hvis en PDM blir valgt i BHA-utformingen, er RPM forskjellig fra det som står i oppslagstabellen. Forden valgte PDM (dimensjon og type), blir RPM beregnet: RPM = 60 + Q- test ( Omdr/ Gal)

PDC- kronevalg

1. Karakteristisk informasjon

Det følgende definerer informasjon som vedrører dette spesielle anvendelses-tilfelle. Hvert informasjonselement er viktig for å forstå formålet med brukstilfellet.

Hovedscenario for suksess

Dette scenariet beskriver de trinn som er tatt fra utløsningshendelsen til målopp-fyllelsen når alt virker uten feil. Det beskriver også enhver nødvendig opprensking som blir utført etter at målet er blitt nådd. Trinnene er opplistet nedenfor:

Scenarioutvidelser

Dette er en opplisting av hvordan hvert trinn i det vellykkede hovedscenariet kan

utvides. En annen måte å tenke på dette, er hvordan kan ting gå galt. Utvidelsene blir fulgt inntil enten det vellykkede hovedscenariet blir forent eller den mislykkede sluttbetingelsen er oppfylt. Trinnet refererer til det mislykkede trinnet i det vellykkede hovedscenariet og har en tilordnet bokstav. I.E hvis trinn 3 svikter utvidelses-trinnet er 3a.

Scenario-variasjoner

Hvis envariasjon kan inntreffe i forbindelse med hvordan et trinn blir utført, vil det bli opplistet her.

Relatert informasjon

Følgende tabell gir den informasjon som er relatert til brukstilfellet.

2. Forutsetninger og begrensninger • Bare PDC-meiselborkroner, ingen ekstrabehandlede borkroner. • Algoritme velger ikke mellom PDC-matriks- eller stålborkroner.

Algoritmen bør imidlertid være i stand til å håndtere begge.

• PDC-kutterdimensjonen blir antatt å være en indikator for formasjonens hardhet. Grunnen er at de fleste borkroner har en kombinasjon av kutterdimensjoner og at det forholdsvis større antall mindre kuttere gjør borkronen i stand til å bore i hardere formasjoner.

3. lADC-klassifisering

lADC-klassifiseringen består av fire tegn, A, B, C og D.

Det første tegnet (A) er enten M for matrikslegeme eller S for stållegeme i PDC-borkroner. Det andre tegnet (B) indikerer formasjonshardheten, mens det tredje tegnet (C) beskriver kutterdimensjonen. Både tegn B og C blir brukt i algoritmen for formasjonshardheten. Det fjerde tegnet (D) beskriver borkroneprofilen i området fra kort til lang profil.

4. Algoritme

I likhet med rullemeiselkrone-utvelgelsen, er det en antatt relasjon mellom IADC-klassifisering for PCD-borkroner og den uhindrede kompresjonsbergartsstyrken. I intervallet bør PDC-borkronen ikke bore formasjoner med en UCS under den minste UCS eller over den maksimale UCS. Den gjennomsnittlige UCS blir brukt for å finne den optimale borkronekandidaten.

Det vises nå til fig. 16.

Valg av borkroneprofil

Borkroneprofilen (tegn D) blir valgt ved å beregne retningsboringsindeksen (DD I). Algoritmene for å beregne DDI er allerede implementert i risikovurderingsopp-gaven og blir beskrevet nedenfor for å bli fullstendig.

For hver PDC-borkronekandidat (valgt basert på UCS-kriterier) blir DDI beregnet. Den maksimale verdien av DDI blir brukt til å filtrere ut de PDC-borkronene som ikke er kvalifisert basert på borkroneprofilen.

5. Borkroneøkonomi

For hver borkronekandidat blir økonomien beregnet ved å ta hensyn til borings-ytelse og inn- og utkjøringskostnadene. Dette ligner på fremgangsmåten for valg av rullemeiselkroner.

6. Appendiks

7. Foreløpig PDC-borkronekatalog

Under er en kopi av den foreløpige PDC-borkronekatalogen. Rullemeisel- og PDC-borkronene er opplistet i to separate borkronekataloger.

Kort navn: DDI

Kategori: Fastkilt, mekanisk

Beregning: Beregn DDI ved å bruke "omsamplingsdataene"

Bemerk: DDI blir beregnet for hele brønnen. DDI blir derfor ikke vist som et risiko-spor, men vist i oversikten over risikooppsummeringen. MD, TVD meter (eller fot???)

AHD = Langs hullforskyvning. I sverdfisk, vil AHD bli beregnet ved å bruke det pytagoreiske prinsippet (bruke omsamplingsdataene).

• Høy: DDI > 6,8

• Middels: DDI < 6,8 og > 6

• Lav: DDI < 6

8. Alternativ klassifisering for valg av borkroneprofil

Denne utvelgelsesmetoden er basert på å bruke bare alvorlighetsgraden av brønnkneet til å bestemme borkroneprofilen.

[0144]Oppfinnelsen er dermed beskrevet, men det vil være opplagt at oppfinnelsen kan varieres på mange måter. Slike variasjoner skal ikke anses som avvik fra oppfinnelsens ramme, og alle slike modifikasjoner som vil være opplagte for fag-kyndige på området, er ment å være innbefattet innenfor rammen av de vedføyde patentkrav.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for å velge én eller flere borkroner til å bore i en grunnformasjon, karakterisert ved følgende trinn. (a) å lese variable og konstanter, (b) å lese kataloger, (c) å bygge en kumulativ bergartsstyrkekurve fra foringsrørpunkt til foringsrørpunkt, (d) å bestemme en nødvendig hulldimensjon, (e) å finne borkronekandidatene som stemmer overens med den nærmeste, uhindrede kompresjonsstyrken for en bergart som det skal bores i, (f) å bestemme en sluttdybde for en borkrone ved å sammenligne en historisk boringsenergi med en kumulativ bergartsstyrkekurve for alle borkronekandidater, (g) å beregne en kostnad pr. fot for hver borkronekandidat ved å ta hensyn til riggraten, inn- og utkjøringshastigheten og inntrengningshastigheten, (h) å evaluere hvilken borkronekandidat som er mest økonomisk, (i) å beregne en gjenværende kumulativ bergartsstyrke til foringsrør-punktet, og (j) å gjenta trinnene (e) til (i) inntil en slutt av hullseksjonen er nådd,

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende følgende trinn: (k) å lage en kumulativ bergartsstyrkekurve (Cum UCS), (I) å velge borkroner, og å fremvise borkroneytelse og driftsparametere, (m) å fjerne underoptimale borkroner, og (n) å finne en mest økonomisk borkrone basert på pris pr. fot.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor trinnet (c), for å lage en kumulativ bergartsstyrkekurve fra foringsrørpunkt til foringsrørpunkt, benytter følgende ligning:

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, hvor beregningstrinn (g) for beregning av en kostnad pr. fot for hver kronekandidat tar hensyn til riggraten, inn- og utkjørings-hastigheten og inntrengningshastigheten ved å bruke følgende ligning:

5. Programlagringsanordning som kan leses av en maskin som rørbart omfatter et program med instruksjoner som kan utføres av maskinen for å gjennom-føre fremgangsmåtetrinn for å velge én eller flere borkroner til å bore i en grunnformasjon, karakterisert ved at fremgangsmåtetrinnene omfatter: (a) å lese variable og konstanter, (b) å lese kataloger, (c) å bygge opp en kumulativ bergartsstyrkekurve fra foringsrørpunkt til foringsrørpunkt, (d) å bestemme en nødvendig hulldimensjon, (e) å finne borkronekandidaten som stemmer nærmest overens med uhindret kompresjonsstyrke for en bergart som det skal bores i, (f) å bestemme en sluttdybde for en borkrone ved å sammenligne en historisk boringsenergi med en kumulativ bergartsstyrkekurve for alle borkronekandidater, (g) å beregne en kostnad pr. fot for hver borkronekandidat ved å ta hensyn til riggraten, inn- og utkjøringshastigheten og inntrengningshastigheten for boringen, (h) å evaluere hvilken borkronekandidat som er mest økonomisk, (i) å beregne en gjenværende kumulativ bergartsstyrke til neste forings-rørpunkt, og (j) å gjenta trinnene (e) til (i) inntil slutten av hullseksjonen er nådd,

6. Programlagringsanordning ifølge krav 5, videre omfattende følgende trinn: (k) å bygge opp en kumulativ bergartsstyrkekurve (Cum UCS), (I) å velge borkroner, og å fremvise borkroneytelse og driftsparametere, (m) å fjerne underoptimale borkroner, og (n) å finne den mest økonomiske borkrone basert på kostnad pr. fot.

7. Programlagringsanordning ifølge krav 6, hvor oppbyggingstrinnet (c), for å lage en kumulativ bergartsstyrkekurve fra foringsrørpunkt til foringsrørpunkt, benytter følgende ligning:

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, hvor beregningstrinnet (g) for beregning av en kostnad pr. fot for hver kronekandidat ved å ta hensyn til riggraten, inn- og ut-kjøringshastigheten og inntrengningshastigheten ved boring, benytter følgende ligning:

9. Fremgangsmåte for å velge en borkrone til å bore i en grunnformasjon, karakterisert ved : (a) å motta en liste over borkronekandidater og bestemme en gjennomsnittlig bergartsstyrke for hver borkronekandidat; (b) å bestemme en resulterende kumulativ bergartsstyrke for hver borkronekandidat som reaksjon på den gjennomsnittlige bergartsstyrken for hver borkronekandidat; (c) å utføre en økonomisk analyse i forbindelse med hver borkronekandidat for å bestemme om nevnte borkronekandidat er en billig borkronekandidat; og (d) å velge den borkronekandidaten som skal være borkronen for å bore i grunnformasjonen når den resulterende kumulative bergartsstyrken er større enn eller lik en forutbestemt verdi og hver borkronekandidat er en billig borkronekandidat.

10. Programlagringsanordning som kan leses av en maskin som rørbart an-vender et program med instruksjoner som kan utføres ved hjelp av maskinen for å utføre fremgangsmåtetrinn for å velge en borkrone til å bore i en grunnformasjon, karakterisert ved at fremgangsmåtetrinnene omfatter: (a) å motta en liste over borkronekandidater, og å bestemme en gjennomsnittlig bergartsstyrke for hver borkronekandidat; (b) å bestemme en resulterende kumulativ bergartsstyrke for hver av de nevnte borkronekandidatene som reaksjon på den gjennomsnittlige bergartsstyrken for hver borkronekandidat; (c) å utføre en økonomisk analyse i forbindelse med hver borkronekandidat for å bestemme om nevnte borkronekandidat er en billig borkronekandidat; og (d) å velge blant hver borkronekandidat den borkronekandidaten som skal bore i grunnformasjonen når den resulterende kumulative bergartsstyrken er større enn eller lik en forutbestemt verdi og hver borkronekandidat er en billig borkronekandidat.

11. System innrettet for å velge en borkrone til å bore i en grunnformasjon, karakterisert ved : en anordning innrettet for å motta en liste over borkronekandidater, og for å bestemme en gjennomsnittlig bergartsstyrke for hver borkronekandidat; en anordning innrettet for å bestemme en resulterende kumulativ bergartsstyrke for hver av de nevnte borkronekandidatene som reaksjon på den gjennomsnittlige bergartsstyrken for hver borkronekandidat; en anordning innrettet for å utføre en økonomisk analyse i forbindelse med hver borkronekandidat for å bestemme om denne borkronekandidat er en billig borkronekandidat; og en anordning innrettet for å velge hver av borkronekandidatene som den borkrone som skal bore i grunnformasjonen når den resulterende kumulative bergartsstyrken er større enn eller lik en forutbestemt verdi, og hver borkronekandidat er en billig borkronekandidat.