NO20111779A1 - Koekstrudert kappe med anti-tilgroingsegenskaper for marin sensorkabel - Google Patents

Abstract

En marin sensorkabel omfatter en kappe som dekker utsiden avsensorkabelen, hvor kappen omfatter en ytre del som inneholder biocid tilveiebrakt i en koekstruderingsprosess. En fremgangsmåte for fremstilling av en marin sensorkabelkappe omfatter å tilveiebringe en koekstruder for å konstruere en polyuretankappe for en sensorkabel med en første ekstruder som konstruerer en indre del av kappen, og en andre ekstruder som konstruerer en ytre del av kappen; å produsere en blanding av termisk polyuretan og biocid; å levere termopolyuretanen til den første ekstruderen; å levere blandingen av termopolyuretan og biocid til den andre ekstruderen; og å konstruere polyuretankappen med den ytre delen som inneholder biocidet.

Description

Teknisk område

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt det geofysiske prospekterings-området. Mer spesielt angår oppfinnelsen området med marine sensorkabler for marine geofysiske undersøkelser.

Beskrivelse av beslektet teknikk

I olje- og gassindustrien er geofysisk prospektering vanlig brukt for å bidra til leting etter og evaluering av undergrunnsformasjoner. Geofysiske prospekterings-teknikker gir kunnskap om undergrunnsstrukturen til jorda, noe som er nyttig for å finne og utvinne verdifulle mineralressurser, spesielt hydrokarbonavsetninger slik som olje og naturgass. En velkjent teknikk for geofysisk prospektering er en seismisk undersøkelse.

Marine geofysiske undersøkelser slik som seismiske undersøkelser, blir vanligvis utført ved bruk av sensorkabler slik som «streamere» slept nær overflaten av en vannmasse eller en «havbunnskabel» anordnet på vannbunnen. En streamer er i den mest generelle forstand en kabel som slepes av et fartøy. Sensorkabelen er påmontert et antall sensorer anordnet ved adskilte posisjoner langs lengden av kabelen. I tilfellet med marine seismiske undersøkelser er sensorene typisk hydrofoner, men kan også være en hvilken som helst type sensor som reagerer på trykket i vannet eller endringer av dette med hensyn til tid, eller kan være en hvilken som helst type partikkelbevegelsessensor slik som en hastighetssensor eller en aksele-rasjonssensor som kjent på området. Uansett type sensorer, genererer sensorene typisk et elektrisk eller optisk signal som er relatert til den parameteren som måles ved hjelp av sensorene. De elektriske eller optiske signalene blir ledet langs elektriske ledere eller optiske fibre som bæres av streameren, til et registreringssystem. Registreringssystemet er typisk anordnet på fartøyet, men kan være anbrakt andre steder.

I en typisk marin seismisk undersøkelse blir en seismisk energikilde aktivert ved valgte tidspunkter, og en registrering med hensyn til tid av de signalene som detekteres av en eller flere av sensorene, blir foretatt i registreringssystemet. De registrerte signalene blir senere brukt til tolkning for å utlede strukturen til, fluid-innholdet i, eller sammensetningen av bergformasjoner i jordas undergrunn. Struktur, fluidinnhold og mineralsammensetning blir typisk utledet fra karakteristikker for den seismiske energien som blir reflektert fra akustiske impedansgrenser i under-grunnen. Et viktig aspekt ved tolkningen er identifisering av de deler av de registrerte signalene som representerer reflektert seismisk energi og de delene som representerer støy.

En annen teknikk for geofysisk prospektering er en elektromagnetisk under-søkelse. Elektromagnetiske kilder og mottakere innbefatter elektriske kilder og mottakere (ofte jordete elektroder eller dipoler) og magnetiske kilder og mottakere (ofte flere ledningssløyfer). De elektriske og magnetiske mottakerne kan innbefatte flerkomponentmottakere for å detektere horisontale og vertikale elektriske signalkomponenter og horisontale og vertikale magnetiske signalkomponenter. I noen elektromagnetiske undersøkelser blir kildene og mottakerne slept gjennom vannet, eventuelt sammen med annet utstyr, mens mottakerne i andre undersøkelser kan være posisjonert på havbunnen.

Marine organismer kleber seg dessverre til og gror så på nesten alt som blir plassert i vann over lengre tidsperioder, innbefattende slept eller havbunnsplassert geofysisk utstyr. Marin vekst blir ofte avbildet i form av andeskjell, men innbefatter også vekst av muslinger, østers, alger, bakterier, rørormer, slim og andre marine organismer.

Marin vekst resulterer i tapt produksjonstid som går med til å rense det geofysiske utstyret. Mange marine vekstarter påskynder dessuten korrosjon, noe som krever hurtigere utskifting av utstyr og øker slepemotstanden, noe som fører til økte drivstoffkostnader. Eliminering av eller reduksjon av marin groing eller vekst vil følgelig ha en betydelig gunstig effekt på kostnadene ved marine geofysiske under-søkelser. Marin groing oppviser dermed et betydelig problem i forbindelse med drift av fartøyer, på grunn av liggetid forårsaket av behovet for fjerning, utstyrsskader, redusert seismisk datakvalitet på grunn av økt støy, økt forbruk av brennstoff og eksponering av mannskapet for skader i forbindelse med rengjøringsoperasjoner av streamere.

Det er derfor behov for et system og en fremgangsmåte for å beskytte geofysisk utstyr i marine geofysiske undersøkelser, spesielt sensorkabler, fra marin vekst og groing.

Kort oppsummering av oppfinnelsen

I én utførelsesform er oppfinnelsen en marin sensorkabel. Den marine sensorkabelen omfatter en kappe som dekker en utside av streameren hvor kappen omfatter et ytre parti som inneholder biocider anbrakt under en koekstruderingsprosess.

I en annen utførelsesform er oppfinnelsen en fremgangsmåte for å fremstille en marin sensorkabelkappe med grohemmende egenskaper. Fremgangsmåten omfatter å tilveiebringe en koekstruder for å konstruere en polyuretankappe for en sensorkabel med en første ekstruder som konstruerer en indre del av kappen, og en andre ekstruder som konstruerer en ytre del av kappen; å produsere en blanding av termopolyuretan og biocid; å levere termopolyuretanen til den første ekstruderen; å levere blandingen av termopolyuretanen og biocidet til den andre ekstruderen; og å konstruere polyuretankappen med det ytre partiet som inneholder biocidet.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen og dens fordeler kan lettere forstås under henvisning til den følgende detaljerte beskrivelse og de vedføyde tegningene, hvor: Fig. 1 viser en typisk marin datainnsamling ved bruk av en sensorkabel i henhold til et utførelseseksempel av oppfinnelsen; Fig. 2 viser en skisse med bortskårne deler av et sensorkabelsegment i henhold til oppfinnelsen; Fig. 3 viser en sensorkabelkappe med en ytre del som inneholder biocid som kan brukes i noen eksempler; og Fig. 4 er et flytskjema som viser en utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for å produsere en kappe for en marin sensorkabel med grohemmende egenskaper.

Selv om oppfinnelsen vil bli beskrevet i forbindelse med sine foretrukne ut-førelsesformer, vil man forstå at oppfinnelsen ikke er begrenset til disse utførelses-formene. Oppfinnelsen er tvert imot ment å dekke alle alternativer, modifikasjoner og ekvivalenter som kan innbefattes innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er defi-nert i de vedføyde patentkravene.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Marin groing er et problem for alt som neddykkes i eller beveger seg gjennom sjøvann over lengre tidsperioder, innbefattende marint geofysisk utstyr. Det er derfor ønskelig å feste materialer med biocidegenskaper («biocider») til overflaten av marint geofysisk utstyr. Spesielt er det velkjent på området at kobber har grohemmende egenskaper mot marin vekst neddykket i sjøvann.

Oppfinnelsen er et system og en fremgangsmåte for å beskytte marint geofysisk utstyr fra marin groing. Den følgende beskrivelse av oppfinnelsen vil bli illustrert i forbindelse med ytre kapper for sensorkabler, men dette er ikke noen begren-sning av oppfinnelsen. Enhver form for geofysisk utstyr som kan bli og er anordnet i en vannmasse, er sårbar for marin groing og har et polyuretan-basert ytre deksel, anses passende for anvendelse av foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen kan for eksempel anvendes på innføringer belagt med polyuretan-baserte materialer.

Enhver form for geofysisk utstyr som kan være og er anordnet i vannmasse, er videre brukt ved elektromagnetisk (innbefattende naturlige jordmagnetiske kilder) prospektering, og har en polyuretan-basert ytre kappe, er også egnet for anvendelse av foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen kan for eksempel anvendes på sensorkabler som inneholder elektromagnetiske mottakere.

Ifølge en utførelsesform er oppfinnelsen et system og en fremgangsmåte for påføring av et belegg som omfatter et biocid på overflater av geofysiske utstyrs-komponenter dekket av polyuretan-baserte materialer. Biocidbelegget vil i sterk grad redusere eller kanskje også eliminere problemer i forbindelse med marin tilgroing.

En utførelsesform av oppfinnelsen kan anvendes i forbindelse med fremstilling av ytre kapper for sensorkabler. Denne utførelsesformen er en koekstruderingsprosess hvor biocid blir blandet inn i et ytre lag av den ytre kappen. Denne fremgangsmåten sikrer lengre grohemmende effektivitet siden det biocidet som befinner seg i det ytre laget eroderer sammen med slitasjen av polyuretan-basismaterialet, blir nytt biocid eksponert og effektivt.

I en spesiell utførelsesform omfatter biocidet partikler av kobber eller partikler av en legering som inneholder en betydelig mengde kobber. Kobberlegeringer som innbefatter, men som ikke er begrenset til, messing, kobberoksid, kobbertiocyanat, kobberbronse, kobbernaptenat, kobberresinat, kobbernikkel og kobbersulfid.

Figur 1 viser et eksempel på et marin seismisk datainnsamlingssystem som typisk blir brukt til innsamling av seismiske data. Som diskutert ovenfor, er oppfinnelsen ikke begrenset til slepte seismiske streamere som bare er anvendt her for illustrerende formål. Et seismisk fartøy 14 kan bevege seg langs overflaten av en vannmasse 12 slik som en innsjø eller havet. Den marine, seismiske undersøkelsen er ment å detektere og registrere seismiske signaler relatert til struktur og sammen-setning av forskjellige undergrunnsformasjoner 21, 23, under vannbunnen 20. Det seismiske fartøyet 14 innbefatter kildeaktiverings-, dataregistrerings- og navigasjons-utstyr, vist generelt ved 16, og hensiktsmessig referert til som et «registreringssystem». Det seismiske fartøyet 14 eller et annet fartøy (ikke vist) kan slepe én eller flere seismiske energikilder 18 eller grupper av slike kilder i vannet 12. Det seismiske fartøyet 14 eller et annet fartøy sleper minst én seismisk sensorkabel 10 nær overflaten av vannet 12. Sensorkabelen 10 er koblet til fartøyet 14 ved hjelp av en innføringskabel 26. Et antall sensorelementer 24 eller grupper av slike sensorelementer, er anordnet ved atskilte posisjoner langs sensorkabelen 10. Sensorele-mentene 24 er dannet ved å montere en seismisk sensor inne i en sensoravstands-holder.

Under drift kan spesielt utstyr (ikke vist separat) i registreringssystemet 16 få kilden 18 til å bli aktivert ved valgte tidspunkter. Når den aktiveres, frembringer kilden 18 seismisk energi 19 som avgis hovedsakelig utover fra kilden 18. Energien 19 forplanter seg nedover, gjennom vannet 12 og passerer i det minste delvis gjennom vannbunnen 20 inn i formasjonene 21, 23 under bunnen. Seismisk energi 19 blir i det minste delvis reflektert fra én eller flere akustiske impedansgrenser 22 under vannbunnen 20, og forplanter seg oppover, hvoretter den kan detekteres av sensorene i hvert sensorelement 24. Strukturen til formasjonene 21, 23, kan blant andre egenskaper ved jordas undergrunn, utledes ved forplantning av energien 19 og ved karakteristikker for den detekterte energien, slik som dens amplitude og fase.

Etter å ha forklart den generelle fremgangsmåten for virkemåten til en marin seismisk sensorkabel, skal et utførelseseksempel av en sensorkabel i henhold til oppfinnelsen forklares under henvisning til figur 2, som er en skisse av en del med bortskårne deler (et segment) 10A for en typisk marin seismisk sensorkabel (10 på fig. 1). En sensorkabel som vist på figur 1, kan strekke seg bak det seismiske far-tøyet (14 på fig. 1) over flere kilometer, og er typisk sammensatt av et antall sensor-kabelsegmenter 10A som vist på figur 2, forbundet ende mot ende bak fartøyet (14 på fig. 1).

Sensorkabelsegmentet 10A kan i den foreliggende utførelsesformen ha en lengde på omkring 75 meter. En sensorkabel slik som vist ved 10 på figur 1, kan dermed være dannet ved å forbinde et valgt antall slike segmenter 10A ende mot ende. Segmentet 10A innbefatter en kappe 30 som i den foreliggende utførelses-formen kan være laget av 3,5 millimeter tykk polyuretan og har en nominell ytre diameter på omkring 62 millimeter. Kappen 30 vil bli forklart mer detaljert nedenfor under henvisning til figur 3. I hvert segment 10A kan hver aksial ende av kappen 30 være terminert av en koblings/terminerings-plate 36. Koblings/terminerings-blokken 36 kan innbefatte ribber eller lignende elementer 36A på en ytre overflate av koblings/terminerings-platen 36 som er innsatt i enden av kappen 30 for å forsegle mot den indre overflaten av kappen 30 og for å gripe om koblings/terminerings-platen 36 mot kappen 30 når kappen 30 blir festet ved hjelp av et ytre klammer (ikke vist). I den foreliggende utførelsesformen er to forsterkningsorganer 42 koblet til innsiden av hver koblings/terminerings-plate 36 og strekker seg over lengden av segmentet 10A. I en spesiell implementering av oppfinnelsen kan forsterkningsorganene 42 være laget av et fiberrep fremstilt av en fiber solgt under varemerket VECTRAN, som er et registrert varemerke for Hoechst Celanese Corp., New York, NY. Forsterkningsorganene 42 overfører aksial belastning langs lengden av segmentet 10A. Når et segment 10A blir koblet ende mot ende med et annet slikt segment (ikke vist), blir de sammenpassende koblings/terminerings-platene 36 koblet sammen ved å bruke en hvilken som helst passende koblingsanordning slik at den aksiale kraften blir overført gjennom koblings/terminerings-blokkene 36 fra forsterkningsorganene 42 i et segment 10A til forsterkningsorganet i det tilstøtende segmentet.

Segmentet 10A kan innbefatte et valgt antall oppdrifts/avstandsholdere 32 spredt i kappen 30 og koblet til forsterkningsorganene 42 ved atskilte posisjoner langs sin lengde. Oppdrifts/avstandsholderne 32 kan for eksempel være laget av polyuretanskum eller et annet egnet materiale. Oppdrifts/avstandsholderne 32 har en valgt densitet for å forsyne segmentet 10A med en valgt total densitet, fortrinnsvis omtrent den samme totale densiteten som vannet (12 på figur 1) slik at sensorkabelen (10 på figur 1) vil ha en hovedsakelig nøytral oppdrift i vannet (10 på figur 1). I praksis forsyner oppdrifts/avstandsholderne 32 segmentet 10A med en total densitet litt mindre enn den for ferskvann.

Segmentet 10A innbefatter en hovedsakelig sentralt plassert lederkabel 40 som kan innbefatte et antall isolerte elektriske ledere (ikke vist separat), og kan innbefatte én eller flere optiske fibere (ikke vist). Kabelen 40 kobler elektriske og/eller optiske signaler fra sensorene (ikke vist) til registreringssystemet (16 på figur 1). Kabelen 40 kan i noen implementeringer også overføre elektrisk kraft til forskjellige signalbehandlingskretser (ikke vist separat) spredt langs det ene eller de flere segmentene 10A eller fordelt på andre måter langs sensorkabelen (10 på figur 1). Lengden av lederkabelen 40 i et kabelsegment 10A er generelt lenger enn den aksiale lengden av segmentet 10A under den størst forventede aksiale spenningen på segmentet 10A slik at de sentrale lederne og de optiske fiberne i kabelen 40 ikke vil bli påført noen aksial spenning av betydning når sensorkabelen 10 blir slept gjennom vannet av et fartøy. Lederne og de optiske fiberne kan være terminert i en koblingsanordning 38 anordnet i hver koblings/terminerings-plate 36 slik at når segmentene 10A er koblet ende mot ende, kan tilsvarende elektriske og/eller optiske forbindelser dannes mellom de elektriske lederne og optiske fibrene i lederkabelen 40 i tilstøtende segmenter 10A.

Sensorer som i det foreliggende eksempelet kan være hydrofoner, kan være anordnet inne i sensoravstandsholdere, vist på figur 2 generelt ved 34. Hydrofonene i den foreliggende utførelsesformen kan være av en type kjent for vanlig fagkyndige på området, som innbefatter, men som ikke er begrenset til, de som selges under modell nummer T-2BX avTeledyne Geophysical Instruments, Houston, TX. I den foreliggende utførelsesformen kan hvert segment 10A innbefatte 96 slike hydrofoner anordnet i grupper med seksten individuelle hydrofoner forbundet elektrisk i serie. I en spesiell implementering av oppfinnelsen er det dermed seks slike grupper atskilt fra hverandre med omkring 12,5 meter. Avstanden mellom de enkelte hydrofonene i hver gruppe bør velges slik at det aksiale spennet til gruppen omtrent er lik halv-parten av bølgelengden til den seismiske energien med høyest bølgelengde som er ment å bli detektert ved hjelp av sensorkanelen (10 på figur 1). Det skal tydelig bemerkes at de sensortypene som brukes, de elektriske og/eller optiske koblings-anordningene som brukes, antallet slike sensorer og avstanden mellom disse sensorene bare er brukt for å illustrere en spesiell utførelsesform av oppfinnelsen og ikke er ment å begrense omfanget av oppfinnelsen. I andre utførelsesformer kan sensorene være partikkelbevegelsessensorer slik som geofoner eller akselerometre.

Ved valgte posisjoner langs sensorkabelen (10 på figur 1) kan en kompassmodul 44 være festet til den ytre overflaten av kappen 30. Kompassmodulen 44 innbefatter en tredimensjonal sensor (ikke vist separat) for å bestemme den geo-grafiske orienteringen av segmentet 10A ved posisjonen til kompassmodulen 44. Kompassmodulen 44 kan innbefatte en elektromekanisk signaltransduser 44A for å kommunisere signaler til en tilsvarende transduser 44B inne i kappen 30 for kommu-nikasjon langs lederkabelen 40 til registreringssystemet (16 på figur 1). Målinger av retningen blir som kjent på området brukt til å utlede posisjonen av forskjellige sensorer i segmentet 10A og dermed langs hele lengden av sensorkabelen (10 på figur 1). En kompassmodul vil typisk være festet til sensorkabelen (10 på figur 1) ved en avstand på omkring 300 meter (ved hvert fjerde segment 10A).

I den foreliggende utførelsesformen kan det indre rommet i kappen 30 være fylt med et gel lignende materiale 46 slik som en herdbar, syntetisk uretanbasert polymer. Det gel lignende materialet 46 tjener til å utelukke fluid (vann) fra innsiden av kappen 30 for elektrisk å isolere de forskjellige komponentene inne i kappen 30, for å gi ekstra oppdrift til en sensorkabelseksjon og for å overføre seismisk energi fritt fra kappen 30 til sensorene 34.

Et eksempel på en sensorkabelkappe laget i henhold til oppfinnelsen, er vist skjematisk i tverrsnitt (ikke nødvendigvis i målestokk) på figur 3. Kappen 30 kan innbefatte en ytre del 52 og en gjenværende indre del 50. Kappen 30 kan være laget av polyuretan som innbefatter begge delene 50, 52. Sensorkabelkapper laget av polyuretan er velkjente på området.

Den ytre delen 52 er også av polyuretan hvor biocid er blandet inn i et ønsket forhold til termisk polyuretan for å danne den beskyttende, ytre delen 52 av sensorkabelkappen 30. Termisk polyuretan er et rått, kornlignende materiale som blir matet inn i en ekstruder for å fremstille en rørlignende polyuretankappe for en sensorkabel. I en utførelsesform er biocidet kobber- eller kobberlegeringspartikler, og det ønskede forholdet omfatter fra 10% til 40% kobber eller kobberlegering i blandingen av kobber eller kobberlegering med termo-polyuretan. Et eksempel på en fremgangsmåte for fremstilling av en slik kappe med biocid, slik som kobber- eller kobberlegeringspartikler anordnet i en ytre del 52 av kappen 30, er koekstrusjon.

Ekstrudering er typisk en prosess hvor termoplastisk materiale blir matet inn i en trommel og beveget langs denne ved hjelp av en roterende skrue mot en dyse. Materialet blir gradvis smeltet etter hvert som det beveges ned gjennom trommelen, enten fra friksjon eller oppvarmingsanordninger. Det smeltede materialet blir presset gjennom dysen inn i en ønsket form og så avkjølt. Koekstrusjon er en prosess for å ekstrudere flere materiallag samtidig. Koekstrusjon ekstruderer to eller flere materialer gjennom en enkelt dyse fra separate ekstrudere arrangert slik at de ekstruderte materialene smelter sammen og sveises til hverandre som en laminær struktur før avkjøling.

Denne koekstruderingsprosessen produserer en kontinuerlig polyuretankappe 30 uten lag, men med biocid innbakt i den ytre delen 52 av kappen 30. I en utførel-sesform omfatter den ytre delen 52 omtrent 10% av en tykkelse av kappen 30. Denne fremgangsmåten sikrer lang grohemmende effektivitet siden biocidet som befinner seg i den ytre delen 52, eroderer sammen med slitasjen av polyuretan-basismaterialet og nytt biocid blir eksponert og effektivt. I en annen utførelsesform omfatter biocidet en kombinasjon av kobber- eller kobberlegeringspartikler og andre biocidmaterialer.

Figur 4 er et flytskjema som viser en utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av en marin sensorkabelkappe med grohemmende egenskaper. Oppfinnelsen er her illustrert med den utførelsesformen som benytter kobber- eller kobberlegeringspartikler som biocid. Dette er ikke ment å begrense oppfinnelsen idet andre materialer som har biocidegenskaper kan benyttes eller innbefattes i forbindelse med kobber- eller kobberlegeringer.

Ved blokk 60 er det tilveiebrakt en koekstruder for å konstruere en polyuretankappe for en sensorkabel med en første ekstruder som konstruerer en indre del av kappen og en annen ekstruder som konstruerer en ytre del av kappen.

Ved blokk 61 blir en blanding av termopolyuretan og kobber- eller kobberlegeringspartikler produsert i et ønsket forhold. I en utførelsesform omfatter det ønskede forholdet fra 10% til 40% kobber- eller kobberlegering.

Ved blokk 62 blir termopolyuretan levert til den første ekstruderen i koekstruderen i blokk 60.

Ved blokk 63 blir blandingen av termopolyuretan og kobber- eller kobberlegeringspartikler fra blokk 61 levert til den andre ekstruderen i koekstruderen i blokk 60.

Ved blokk 64 konstruerer koekstruderen fra blokk 60 polyuretankappen med den ytre delen som inneholder kobber- eller kobberlegeringspartiklene. I en utførel-sesform omfatter den ytre delen omtrent 10% av tykkelsen til kappen.

Biocidbelegget ifølge oppfinnelsen hindrer avsetning av virvelløse larver (makro-groing), alger og bakterier (mikro-groing) som forårsaker marin tilgroing. I systemet og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen vil følgelig avsetning av biocid på sensorkabelkappen hindre eller i sterk grad redusere vekst av virvelløse dyr, alger og bakterie. Reduksjon av marin tilgroing på sensorkabelkapper vil resul-tere i flere fordeler, innbefattende følgende.

Reduksjonen av marin vekst vil redusere virveldannelse ved overflatene til kabelkappene, noe som frembringer en etterfølgende reduksjon av støy forårsaket av turbulent strømning. Den roligere slepingen vil forbedre signal/støy-forholdet, en stor fordel ved geofysiske målinger.

Reduksjonen av marin groing vil redusere slepemotstanden på en slept streamer, noe som gjør at utstyret blir slept gjennom vannet med høyere energi-effektivitet. Denne høyere effektiviteten kan frembringe en reduksjon av drivstoffkostnader for den samme undersøkelseskonfigurasjonen. Alternativt kan høyere effektivitet tilveiebringe høyere slepekapasitet (slik som en økning i antallet streamere, lengden av hver streamer eller slepespredningen) med samme drivstoffkostnader og slepekraft for det seismiske fartøyet.

Reduksjonen av marin vekst vil redusere produksjonstidskostnaden for ren-sing eller utskifting av sensorkabelkapper. Dette vil også redusere mannskapets behov for rengjøring av båt og utstyr. Reduksjonen av marin groing vil redusere slitasje og forlenge levetiden til sensorkabelkappene.

I systemet og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen blir biociddensiteten justert for å frembringe et beskyttende belegg som gir de fordelene som er beskrevet ovenfor, og som samtidig er passende for den seismiske eller elektromagnetiske kabelanvendelsen. Et kobber- eller kobberlegeringsbelegg behøver spesielt ikke å være så tykt eller inneholde så mye kobber at det forstyrrer de akustiske egenskapene til sensorer i streamerne, slik som hydrofoner og geofoner, eller egenskapene til elektromagnetiske sensorer.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse med et begrenset antall utførelsesformer, vil fagkyndige på området som har hatt fordelen ved å sette seg inn i denne beskrivelsen, forstå at andre utførelsesformer kan tenkes som ikke av-viker fra rammen for oppfinnelsen slik den er beskrevet her. Omfanget ev oppfinnelsen skal følgelig bare begrenses av de vedføyde patentkravene.

Claims (11)

1. Marin sensorkabel som omfatter: en kappe som dekker utsiden av sensorkabelen; hvor kappen omfatter en ytre del som inneholder biocid anbrakt i en koekstruderingsprosess.

2. Marin sensorkabel ifølge krav 1, hvor kappen omfatter polyuretan.

3. Marin sensorkabel ifølge krav 2, hvor den ytre delen omfatter en blanding av termisk polyuretan og biocid.

4. Marin sensorkabel ifølge krav 3, hvor den ytre delen omfatter omkring 10% av kappens tykkelse.

5. Marin sensorkabel ifølge krav 3, hvor biocidet omfatter kobber- eller kobberlegeringspartikler.

6. Marin sensorkabel ifølge krav 5, hvor blandingen omfatter fra 10% til 40% kobber- eller kobberlegeringspartikler.

7. Marin sensorkabel ifølge krav 1, hvor sensorkabelen omfatter en slept seismisk streamer.

8. Marin sensorkabel ifølge krav 1, hvor sensorkabelen omfatter en elektromagnetisk streamer.

9. Marin sensorkabel ifølge krav 1, hvor sensorkabelen omfatter en havbunnskabel.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en marin sensorkabelkappe med grohemmende egenskaper, omfattende: å tilveiebringe en koekstruder for å konstruere en polyuretankappe for en sensorkabel med en første ekstruder som konstruerer en indre del av kappen, og en andre ekstruder som konstruerer en ytre del av kappen; å produsere en blanding av termisk polyuretan og biocid; å levere den termiske polyuretanen til den første ekstruderen; å levere blandingen av termisk polyuretan og biocid til den andre ekstruderen; og å konstruere polyuretankappen med den ytre delen som inneholder biocidet.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor biocidet omfatter kobber- eller kobberlegeringspartikler.