NO20111611A1 - Fremgangsmater og anordninger for anskaffelse av resistivitets- og standoff-bilde - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte for å presentere en formasjonsegenskap for en bruker omfatter å estimere en initiell egenskap ved formasjonen ved anvendelse av et verktøy som fraktes i et borehull, og å estimere en relasjon mellom verktøyet og formasjonen basert på informasjon mottatt fra verktøyet. Fremgangsmåten omfatter også å presentere for brukeren en første utmating basert i hvert fall delvis på den initielle egenskapen, og å presentere en andre utmating basert i hvert fall delvis på relasjonen nær ved den første utmatingen.

Description

KRYSSREFERANSE TIL BESLEKTEDE SØKNADER OG PRIORITETSKRAV

Denne søknaden tar prioritet, i medhold av 35 U.S.C. § 119(e), fra den foreløpige US-søknaden 61/179,998 med tittelen "METHODS AND APPARATUS

FOR PROVIDING COMPLIMENTARY RESISTIVITY AND STANDOFF IMAGE",

innlevert 20. mai 2009, og den foreløpige US-søknaden 61/235,843 med tittelen

"METHODS AND APPARATUS FOR PROVIDING COMPLIMENTARY RESISTIVITY AND STANDOFF IMAGE", innlevert 21. august 2009, som begge inntas her som referanse i sin helhet.

BAKGRUNN

[0001] Idéene her vedrører avbildning av undergrunnsmaterialer og geologiske formasjoner, og spesielt systemer og fremgangsmåter for å frembringe bilder av en formasjons resistivitet.

[0002] I forbindelse med boreanvendelser i undergrunnen, for eksempel utforsking og utvinning av olje og gass, blir et borehull boret inn i jorden. Som en del av bore-prosessen blir typisk boreslam tilført inn i borehullet. Selv om boreslam hindrer hurtig trykkavlastning (dvs. en "utblåsning") og derfor er nyttig, kan bruk av boreslam vanskeliggjøre målinger som utføres for å skaffe undersøkelsesinformasjon.

[0003] En type boreslam omtales som "oljebasert" slam, mens en annen er "vann-basert" slam. Andre fluider som finnes i borehullet omfatter for eksempel formasjonsfluider, så som olje, gass, vann, saltvann og forskjellige kombinasjoner av disse og andre fluider. Det å skille ut påvirkning fra boreslammet på målinger av disse andre fluidene kan være en komplisert oppgave, og vanskeliggjøre avbildning av det omkringliggende volumet. Den høye resistiviteten til "oljebasert" slam kompliserer evaluering av formasjonsegenskaper siden det gjør det vanskelig å sende inn strøm i formasjonen.

[0004] En metode for å undersøke formasjoner nede i brønnhull er resistivitetsavbildning. Mange faktorer kan påvirke oppløsningen til resistivitetsavbildnings-instrumentene. For eksempel kan verktøy-standoff (dvs. avstanden mellom utsiden av føleren eller sensoren og borehullsveggen), variasjon i standoff og variasjon i de elektriske egenskapene til boreslammet og formasjonsegenskapene alle påvirke resistivitetsavbildningsinstrumentets oppløsning.

[0005] En spesielt utfordrende situasjon for avbildning av formasjoner med lav resistivitet, så som i Mexicogulfen, oppstår i brønner der oljebasert slam er brukt som borefluid. Den totale impedansen som måles av et resistivitetsavbildnings-instrument, omfatter primært tre sekvensielt koblede impedanser dannet henholdsvis av formasjonen, borefluidet og instrumentets egen målekrets. Impedansen til instrumentets målekrets er typisk kjent og liten sammenliknet med impedansen til formasjonen og borefluidet, og kan derfor lett bli kompensert for eller kan ofte bli vurdert som ubetydelig og ikke bli tatt hensyn til. Følgelig svekkes instrumentets følsomhet for endringer i formasjonens resistivitet etter hvert som bidraget fra formasjonen til den totale impedansen avtar.

[0006] Det er behov for teknikk for å forbedre resistivitetsbilder innhentet nede i borehull. Fortrinnsvis muliggjør teknikken forbedret bildekvalitet under forhold med oljebasert slam og formasjoner med lav resistivitet.

OPPSUMMERING

[0007] I en utførelsesform vises en fremgangsmåte for å presentere en formasjonsegenskap. Fremgangsmåten ifølge denne utførelsesformen omfatter å estimere en initiell egenskap ved formasjonen ved anvendelse av et verktøy som fraktes i et borehull; estimere en relasjon mellom verktøyet og formasjonen basert på informasjon mottatt fra verktøyet; presentere for brukeren en første utmating basert i hvert fall delvis på den initielle egenskapen; og presentere en andre utmating basert i hvert fall delvis på relasjonen nærved den første utmatingen.

[0008] I en annen utførelsesform vises et dataprogramprodukt for å presentere to eller flere bilder av undergrunnsmateriale. Dataprogramproduktet ifølge denne utførelsesformen omfatter et lagringsmedium som kan leses av en prosesseringskrets og lagre instruksjoner for eksekvering av prosesseringskretsen for å lette en fremgangsmåte som omfatter: å estimere en initiell egenskap ved formasjonen ved anvendelse av et verktøy som fraktes i et borehull; å estimere en relasjon mellom verktøyet og formasjonen basert på informasjon mottatt fra verktøyet; å presentere for brukeren en første utmating basert i hvert fall delvis på den initielle egenskapen; og å presentere en andre utmating basert i hvert fall delvis på relasjonen nær ved den første utmatingen.

[0009] I nok en annen utførelsesform vises et system for å presentere en formasjonsegenskap for en bruker. Systemet ifølge denne utførelsesformen omfatter en prosessor som mottar informasjon fra et verktøy som fraktes i et borehull nær ved grunnformasjonen, der prosessoren estimerer en initiell egenskap ved formasjonen og estimerer en relasjon mellom verktøyet og formasjonen basert på informasjon mottatt fra verktøyet. Systemet ifølge denne utførelses-formen omfatter også et grafisk brukergrensesnitt i samvirke med prosessoren som viser en første utmating basert på den initielle egenskapen og en andre utmating basert på relasjonen, der den andre utmatingen blir vist nær ved den første utmatingen.

[0010] I nok en annen utførelsesform vises en fremgangsmåte for å presentere en formasjonsegenskap for en bruker. Fremgangsmåten ifølge denne utførelses-formen omfatter: å estimere en initiell egenskap ved formasjonen ved anvendelse av et verktøy som fraktes i et borehull; å estimere en relasjon mellom verktøyet og formasjonen basert på informasjon mottatt fra verktøyet; og å presentere for brukeren en første utmating basert på den initielle egenskapen og relasjonen, idet andelen av den første utmatingen basert på den initielle egenskapen tones ned når relasjonen overstiger en på forhånd fastsatt grad.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0011] Det vil nå bli henvist til tegningene, der like elementer er gitt like henvisningstall i de flere figurene og:

[0012] Figur 1 illustrerer et eksempel på avbildningsinstrument opphengt i et borehull i samsvar med eksempler på utførelser;

[0013] Figur 2 illustrerer et eksempel på et prosesseringssystem der forskjellige aspekter ved foreliggende oppfinnelse kan realiseres;

[0014] Figur 3 er et flytdiagram som viser et eksempel på en fremgangsmåte;

[0015] Figur 4 illustrerer et delvis snitt, sett ovenfra, av en pute med forskjøvede elektroder;

[0016] Figur 5 illustrerer et eksempel på et ekvivalent skjematisk kretsdiagram av en sensor- eller følerelektrode;

[0017] Figur 6 illustrerer et eksempel på en fremgangsmåte for måling og beregning av impedans som anvender anordninger med to standoff-avstander;

[0018] Figur 7 er en illustrasjon av et resistivitetsbilde i kombinasjon med et standoff-bilde i samsvar med idéene her.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0019] Det skal her vises fremgangsmåter og anordninger for å frembringe sammenliknende bilder av en formasjon. I alminnelighet blir bildene vist nær ved hverandre slik at en lettere kan evaluere formasjonen. Generelt gir visningen økt kunnskap om formasjonens beskaffenhet ved å gi brukere kvalitetskontroll-informasjon avledet fra resistivitetsbilder.

[0020] Generelt innbefatter fremgangsmåtene og anordningene avledning av en imaginærdel av impedansen for resistivitetsmålinger og så avledning av standoff-verdier. Standoff-verdiene kan bli avledet ved hjelp av forhåndskunnskap om en dielektrisk konstant for boreslammet, eller ved å innhente målinger nede i hullet og estimere den dielektriske konstanten fra målingene.

[0021] Et eksempel på instrument for å gjøre resistivitetsmålinger er tilgjengelig fra Baker Hughes Incorporated i Houston, Texas. Instrumentet, omtalt som en "Earth Imager", har muliggjort en rekke forskjellige resistivitetsbilder.

[0022] Med hensyn til instrumenteksempelet henvises til figur 1. Figur 1 viser en fremstilling av et kjent instrument 21 for å utføre resistivitetsavbildning. I dette eksempelet er instrumentet 21 utplassert inne i et brønnhull 11 (også omtalt som et "borehull") som strekker seg gjennom undergrunnsformasjoner 10. Instrumentet 21 omfatter puter 3 anordnet på dreibare armer 2.1 bruk blir de dreibare putene 3 typisk presset inn mot en vegg i brønnhullet 11 og danner tett kontakt med denne. Strøm, /, går fra minst én senderelektrode 6 på puten 3 til minst én returelektrode 4. Returelektroden 4 er elektrisk atskilt fra hver senderelektrode 6 av en isolator 5. Strømmen / er typisk vekselstrøm (AC).

[0023] I enkelte andre utførelsesformer er minst én returelektrode 4 og minst én senderelektrode 6 anordnet samme sted på puten 3. Naturligvis kan en se for seg en rekke forskjellige andre elektrodeutforminger. For eksempel kan i hvert fall noen av elektrodene være store, små, konsentriske, motstående, linjeført, parallelle, ortogonale eller kjennetegnet ved andre slike betegnelser. I alminnelighet blir den minst ene returelektroden 4 og den minst ene senderelektroden 6 (og i noen tilfeller hjelputstyret nødvendig for drift av disse) omtalt som "sensorer" eller "følere".

[0024] Ytterligere aspekter ved brønnloggingsutstyr støtter bruken av instrumentet 21, men er generelt kjent for fagmannen og derfor ikke vist. For eksempel kan boreslam bli pumpet inn i brønnhullet 11, fra en tank, ved hjelp av forskjellige pumpekomponenter, og blir ofte sirkulert fra brønnhullet 11 tilbake til tanken. I alminnelighet er brønnhullet 11 i hvert fall delvis fylt med en blanding av fluider, omfattende vann, boreslam, olje og formasjonsfluider som er naturlig fore-kommende i formasjonene 10 som krysses av brønnhullet 11 (også omtalt som et "borehull").

[0025] Instrumentet 21 er i alminnelighet opphengt i brønnhullet 11 i den nedre enden av en kabel. Kabelen er ofte trukket over en trinse som understøttes av et boretårn. Utsetting og trekking av kabelen blir typisk utført av en motordrevet vinsj anordnet på en operasjonslastebil eller overflateramme. I stedet for å bli utplassert av operasjonslastebilen eller overflaterammen, kan instrumentet 21 bli utplassert med bruk av en hvilken som helst annen metode som anses som hensiktsmessig.

[0026] For formålet med beskrivelsen her blir avbildningsinstrumentet 21 anvendt under kabellogging (dvs. etter boring), og blir utplassert på kabel som del av et nedihullsverktøy. Fagmannen vil imidlertid forstå at dette er et eksempel og ikke begrensende for idéene her. I stedet for å bli kjørt ut på kabel, kan instrumentet 21 for eksempel bli kjørt ut ved anvendelse av et kveilerør, et rør, en borestreng, en traktor eller en hvilken som helst annen metode som anses som hensiktsmessig.

[0027] Som er kjent for fagmannen omfatter instrumentet 21, eller en ekstern komponent, så som operasjonslastebilen, elektronikk og støtteutstyr for å betjene instrumentet 21. Med elektronikken og støtteutstyret er det innlemmet en kraftforsyning for å forsyne kraft til instrumentet 21, prosesseringsanordninger, datalagre, minne og andre slike komponenter som nødvendig. Kraften som forsynes til instrumentet 21 kan bli levert over et bredt område av frekvenser, f, og strømmer, /. Signalanalyse kan omfatte kjente teknikker for analog signalbehandling og digital signalbehandling som nødvendig.

[0028] I noen utførelsesformer forsyner kraftforsyningen for føleren eller sensoren vekselstrøm (AC) som er i et forholdsvis høyfrekvent område (for eksempel fra omtrent 1 MHz til omtrent 10 MHz). Imidlertid kan føleren eller sensoren bli drevet ved frekvenser som er høyere eller lavere enn dette området, og alternativt kan føleren eller sensoren om ønsket bli anvendt med likestrøm (DC).

[0029] Som en konvensjon vil vi nå gi noen definisjoner. Som den anvendes her henviser betegnelsen "formasjon" og andre tilsvarende betegnelser i alminnelighet til undergrunnsmateriale som befinner seg innenfor et undersøkelsesvolum, som i alminnelighet omgir et brønnhull (eller "borehull"). Nærmere bestemt er ikke en "formasjon" begrenset til geologiske formasjoner i den tradisjonelle betydningen, men kan generelt omfatte hvilke som helst materialer av interesse som finnes nede i hullet. Som den anvendes her henviser betegnelsen "sanntid" generelt til en tidsmessig kontekst som er hyppig nok til at brukere kan fatte meningsfulle beslutninger, så som driftsrelaterte beslutninger, basert på hvilke loggerutiner kan bli justert i henhold til frembragte data. Ordlyden som anvendes her er ment for konvensjon og illustrasjonsformål og skal ikke forstås som begrensende for oppfinnelsen.

[0030] Det må forstås at ved bruk av vekselstrøm (AC), benevnelsene "sender" og "retur" i forbindelse med elektrodene generelt vedrører anvendelsen av en sensor eller føler på et gitt tidspunkt.

[0031] Som en konvensjon henviser "vertikal" i alminnelighet til z-retning (langs aksen til borehullet 12) og "horisontal" henviser til et plan vinkelrett på vertikal-planet. Horisontalplanet innbefatter en x-retning og en y-retning. For å forenkle og bedre oversikten er denne konvensjonen stort sett gjennomført i figurene vedlagt her.

[0032] Som angitt her anses oljebasert slam generelt å være "ikke strømledende". Imidlertid skal det vedkjennes at oljebasert slam og variasjoner av boreslam som kan være nyttig for praktisering av idéene her, er strømledende i hvert fall til en viss grad. Selv om betegnelsen "ikke strømledende" kan være anvendt her i forbindelse med oljebasert slam og tilsvarende borefluider, er denne bruken således kun en antydning av elektriske egenskaper og skal ikke anses som begrensende for idéene her. Det vedkjennes således at den dielektriske konstanten for slammet,£m, i alminnelighet er variabel. Det kan derfor, som tilfellet er i noen av utførelsesformene vist her, være ønskelig å bestemme den dielektriske konstanten for slammet, em, nede i hullet.

[0033] Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan analysere informasjon og vise informasjon om formasjoner. For dette formålet kan et prosesseringssystem bli anvendt. Figur 1 viser en utførelsesform av et prosesseringssystem 150 for å realisere idéene her. I denne utførelsesformen har systemet 150 én eller flere sentralprosesseringsenheter (prosessorer) 151a, 151b, 151c etc. (kollektivt eller generisk omtalt som prosessor(er) 151). I en utførelsesform kan hver prosessor 151 omfatte en RISC-(Reduced Instruction Set Computer)-mikroprosessor. Prosessorene 151 er koblet til systemminne 164 og forskjellige andre komponenter via en systembuss 163. Leseminne (ROM) 152 er koblet til systembussen 163 og kan inneholde et grunnleggende inn/ut-system (BIOS), som styrer bestemte grunnleggende funksjoner i systemet 150.

[0034] Figur 1 viser videre et inn/ut-(l/0)-adapter 157 og et nettverksadapter 156 koblet til systembussen 153. l/O-adapteret 157 kan være et SCSI-(Small Computer System Interface)-adapter som kommuniserer med en harddisk 153 og/eller et båndlagringsdrev 155 eller en hvilken som helst annen tilsvarende komponent.

l/O-adapteret 157, harddisken 153 og båndlagringsanordningen 155 er kollektivt

omtalt her som masselager 154. Et nettverksadapter 156 kobler bussen 163 til en eksternt nettverk 166 slik at databehandlingssystemet 150 kan kommunisere med andre slike systemer. En skjerm (f.eks. en monitor) 165 er koblet til systembussen 163 av et skjermadapter 162, som kan omfatte et grafikkadapter for å øke ytelsen til grafikktunge applikasjoner, og en videostyringsenhet. I en utførelsesform kan adaptrene 157, 156 og 152 være koblet til én eller flere I/O-busser som er koblet til systembussen 153 via en mellomliggende bussbro (ikke vist). Passende I/O-busser for å koble sammen periferiske anordninger, så som harddiskkontrollere, nettverksadaptere og grafikkadaptere, omfatter typisk felles protokoller, så som PCI (Peripheral Component Interface). Ytterligere inn/ut-anordninger er vist koblet til systembussen 163 via et brukergrensesnittsadapter 158 og skjermadapteret 162. Et tastatur 159, en mus 160 og en høyttaler 161 er alle koblet til bussen 163 via brukergrensesnittsadapteret 158, som for eksempel kan omfatte en overordnet l/O-brikke som integrerer flere anordningsadaptere i en enkelt integrert krets.

[0035] I utførelsen i figur 1 omfatter systemet 150 således prosesseringsanordninger i form av prosessorer 151, lagringsanordninger omfattende systemminne 164 og masselagre 154, innmatingsanordninger, så som tastatur 159 og mus 160, og utmatingsanordninger omfattende høyttaler 161 og fremvisningsskjerm eller -anordning 165.1 en utførelsesform lagrer en andel av systemminnet 164 og masselageret 154 sammen et operativsystem.

[0036] Det vil forstås at systemet 150 kan være en hvilken som helst passende datamaskin eller databehandlingsplattform, og kan omfatte en terminal, en trådløs anordning, en informasjonsanordning, en anordning, en arbeidsstasjon, en mini-datamaskin, en stordatamaskin, en personlig digital assistent (PDA) eller en annen databehandlingsanordning. Det må forstås at systemet 150 kan omfatte flere databehandlingsanordninger koblet sammen av et kommunikasjonsnettverk. For eksempel kan det være en klient/tjener-relasjon mellom to systemer og prosesseringen kan være delt mellom de to systemene.

[0037] Eksempler på operativsystemer som kan støttes av systemet 100 omfetter Windows 95, Windows 98, Windows NT 4.0, Windows XP, Windows 2000, Windows CE, Windows Vista, Mac OS, Java, AIX, LINUX og UNIX, eller hvilke som helst andre passende operativsystemer. Systemet 150 omfatter også et nettverksgrensesnitt 106 for å kommunisere over et nettverk 166. Nettverket 166 kan være et lokalt nettverk (LAN), et storbynettverk (MAN) eller et regionalt nettverk (WAN), så som Internett eller Verdensveven.

[0038] Brukere av systemet 150 kan være koblet til nettverket gjennom en hvilken som helst passende nettverksgrensesnitt 166 forbindelse, så som standard telefonlinjer, DSL (Digital Subscriber Line), LAN- eller WAN-forbindelser (f.eks. T1, T3), bredbåndsforbindelser (Frame Relay, ATM), og trådløse forbindelser (f.eks. 802.11 (a), 802.11(b), 802.11(g)).

[0039] Som beskrevet her kan systemet 150 innbefatte maskinlesbare instruksjoner lagret på maskinlesbare medier (for eksempel harddisken 154) for opptak og interaktiv fremvisning av informasjon vist på skjermen 165 for en bruker.

[0040] Vi vil nå presentere aspekter ved oppfinnelsen mer i detalj. Som angitt over kan avbildning av en formasjon forringes av standoff og puteløft (dvs. tilfeller der puten 3 ikke står i tett kontakt med veggen i brønnhullet 11). Ved å kombinere imaginær- og realdeler av impedansdata kan to bilder bli generert. Ett bilde gir standoff-informasjon (dvs. i alminnelighet en måling av avstand mellom senderelektroden 6 og formasjonen 10 i figur 1), mens det andre bildet gir informasjon om resistivitet i formasjonen. Ved å vise de to bildene kan brukeren bedre tolke og sørge for kvalitetskontroll av avbildningsresultater for å gjøre vurderinger vedrørende formasjonens resistivitet. En slik fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen vist i figur 3.

[0041] Med henvisning til figur 3 omfatter oppfinnelsen, i en utførelsesform, en fremgangsmåte for å presentere dobbelbilder 30.1 et første trinn 31 omfatter fremgangsmåten for å presentere dobbelbilder 30 avledning av både real- og imaginærdelen av impedansen, Z„ fra impedansmåledata. Dette er beskrevet mer i detalj nedenfor. I et andre trinn 32 omfatter fremgangsmåten for å presentere dobbelbilder 30 avledning av tilhørende standoff-verdier, d, ved anvendelse av imaginærdelen av impedansen Z\. Dette er også beskrevet mer i detalj nedenfor. I et tredje trinn 33 omfatter fremgangsmåten for å presentere dobbelbilder 30 korrelering av standoff-verdiene d med et respektivt resistivitetsbilde, avledet fra realdelen av impedansene. Ettersom teknikker for å korrelere og tilveiebringe grafiske data er velkjente, er ikke dette trinnet beskrevet nærmere.

[0042] I det første trinnet 31 for å avlede imaginærdelen av impedansen Zjfra resistivitetsmåledata, kan likn. (1) bli anvendt:

der ZAmp representerer amplituden til den målte impedansen, Z, og cp representerer fasen til den målte impedansen Z.

[0043] Siden imaginærdelen av impedansen Zjhovedsakelig avhenger av standoff-avstanden, S, mellom senderelektroden 6 og formasjonen 10, kan standoff-avstanden S enkelt avledes fra målingene (merk at imaginærdelen av impedansen Z\også er representert av tilsvarende variabler, så som Z2i det følgende). Som et eksempel, siden kapsasitansen, C, avhenger entydig av standoff-avstanden, S, kan likn. (2) bli anvendt: der A representerer et firkantareal av senderelektroden, S representerer standoff-avstanden (i millimeter) og£0representerer den dielektriske konstanten i luft (0,885<*>10-11 F/m) og£m representerer den relative dielektriske konstanten til slammet. En målt imaginærdel av impedansen kan derfor uttrykkes som i likn. (3):

der co representerer vinkelfrekvensen (2-tt/).

[0044] Standoff-avstanden S kan derfor avledes ved hjelp av likn. (4):

der k representerer en konstant andel av likn. (4) lik 1000uJ£m£oA dersom standoff-avstanden S måles i mm.

[0045] Betrakt derfor som et eksempel senderelektroden 6 med et firkantareal, A, på 0,96 E-4 m<2>(16 mm x 6 mm). For strøm, /, med en frekvens på 10 MHz og boreslam med en dielektrisk konstant,£m, lik fire (4), kan konstanten k estimeres som: k = 103 ■ 2 ■ 3,14 ■ 107 ■ 4 ■ 0,885 ■ 10"11- 0,96 10^ = 21,34 ■ 10"5 = 0,2 10"3

Eksempler på resultater for konstanten k er listet i tabell 1.

[0046] Med kunnskap om den dielektriske konstanten til slammet,£m, og imaginærdelen av impedansen Z kan en derfor estimere standoff-avstanden S. Når vi nå har vist bestemmelse av imaginærdelen av impedansen Z og standoff-avstanden S, gjenstår det således å betrakte estimering av den dielektriske konstanten til slammet,£m.

[0047] Den dielektriske konstanten for slammet,£m, kan bli estimert på forskjellige måter. En metode er å anvende inngitte verdier, som for eksempel kan være tilveiebragt av leverandøren av boreslammet. En annen metode er å utføre målinger på overflaten (f.eks. i slamtanken) og beregne den dielektriske konstanten for slammet,£m, fra disse målingene. En tredje metode er vist i US-patentsøknaden 11/748,696.

[0048] En metode for å estimere den dielektriske konstanten for slammet, em, er vist i US-patentsøknaden 11/748,696, innlevert 15. mai 2007 med tittelen "Dual Standoff Resistivity Imaging Instrument, Methods and Computer Program Products" av noen av oppfinnerne av teknologien i denne søknaden. Søknaden 11/748,696 inntas som referanse her i sin helhet. Deler av denne er også innlemmet herfor å lette forklaringen.

[0049] I søknaden med tittelen "Dual Standoff Resistivity Imaging Instrument, Methods and Computer Program Products" vises en føler eller sensor som omfatter forskjøvede elektroder. Som de anvendes der henviser "forskjøvet" og andre tilsvarende betegnelser til en fordypning eller et fremspring av en gitt størrelse der en sensor- eller følerelektrode ligger under (eller over) en hovedsakelig plan overflate av puten som omfatter elektroden. Som er kjent for fagmannen henviser "standoff' til en avstand mellom sensor- eller følerelektroden og borehullsveggen. For utførelsesformer vist der angis det videre at denne termino-logien kan bli anvendt for å beskrive en elektrodepute der posisjonen til en sensor-ener følerelektrode har en forskyvning som er forskjellig fra forskyvningen av en annen (andre) sensor- eller følerelektrode. Sagt på en annen måte kan en sensor-eller følerelektrode omfatte en forskyvning uten å være plassert i et borehull med et borefluid. Når de er utplassert i et borehull, vil sensor- eller følerelektrodene med forskjellige forskyvningslengder likeledes ha forskjellige standoff-verdier.

[0050] Ved anvendelse av sensor- eller følerelektrodene med to forskyvninger (f.eks. minst to innbyrdes forskjøvede elektroder) kan ledningsmotstanden til en formasjon bli beregnet med kun liten avhengighet av sekundær innvirkning av standoff, variasjon i standoff og variasjon i slammets elektriske egenskaper. Føler-eller sensorelektrodene med to forskyvninger kan videre bli anvendt for å beregne både resistiviteten til boreslam og en dielektrisk konstant for boreslammet. Disse beregningene kan bli utført uavhengig av hverandre. Det må forstås at systemene og fremgangsmåtene beskrevet her kan bli anvendt med operasjoner omfattende, men ikke begrenset til, måling-under-boring (MWD - Measurement-While-Drilling), logging-under-boring (LWD - Logging-While-Drilling), logging-under-kjøring (LWT - Logging-While-Tripping) etc.

[0051] I en alternativ utførelsesform kan data fra ett bilde bli anvendt for å kansellere eller tone ned deler av et annet bilde. I en slik utførelsesform, heller enn at to bilder blir vist nær ved hverandre, kan ett enkelt bilde bli vist med visse deler tonet ned. For eksempel kan i en utførelsesform deler av et resistivitetsbilde bli tonet ned når standoff-avstanden svarende til disse delene overstiger en forhånds-bestemt verdi.

[0052] Figur 4 illustrerer et delvis snitt sett ovenfra av eksempelet på pute 3 med et sensor- eller føler-elektrodepar 110 med to standoff-avstander. I denne illustrasjonen er avbildningsinstrumentet 21 (delvis vist) opphengt i borehullet 11 (delvis vist). Videre er oljebasert slam 15 vist inneholdt i borehullet 11 og videre inneholdt innenfor kanaler 125. Føler- eller sensorelektrodene kan betraktes som enten senderelektroder eller returelektroder. I andre utførelsesformer kan bestemte andre funksjoner og/eller annen terminologi bli anvendt for sensor- eller føler-elektrodene.

[0053] I et utførelseseksempel, når instrumentet 21 er plassert på ønsket sted borehullet 11 for å innhente impedansmålinger av formasjonen 10, kan to impedansmålinger bli gjort ved hjelp av en første sensor- eller følerelektrode 115 og en andre sensor- eller følerelektrode 120. Det må videre forstås at når instrumentet 21 er på plass i vertikalen i borehullet 11, den første sensor- eller føler-elektroden 115 og den andre sensor- eller følerelektroden 120 er posisjonert med forskjellige standoff-avstander, Si, S2i forhold til horisontalen. Som illustrert er den første sensor- eller følerelektroden 115 posisjonert med en standoff Si og den andre, tilbaketrukne, sensor- eler følerelektroden 120 er posisjonert med en standoff S2. Med denne orienteringen kan resistiviteten til formasjonen ptormasjon (så vel som de dielektriske egenskapene£f0rmasjon) bli beregnet som beskrevet her. Det må videre forstås at en med fremgangsmåteeksemplene beskrevet her også kan beregne de elektriske egenskapene til det oljebaserte slammet 15 (f.eks. psiam, £siam) inne i borehullet 250.

[0054] Puten 3 kan derfor bli anvendt for å gjøre komplekse impedansmålinger inne i borehullet 11 gjennom kapasitiv kobling mellom den første sensor- eller følerelektroden 115, den andre sensor- eller følerelektroden 120 og formasjonen 10. Størrelser og innbyrdes faser av spenningsfall og strømgang blir målt mellom returelektroden og hver sensor- eller følerelektrode 115, 120 under respektive målinger. Følgelig kan hver sensor- eller følerelektrode 115, 120 bli anvendt for å sende inn strøm i formasjonen 10 og returmålinger kan bli innhentet i returelektroden. Kommandoer for innsending av strøm og respektive målinger kan bli utført fra en elektronikkmodul. Påfølgende beregninger av de elektriske egen skaper kan bli utført ved hjelp av støtteanordninger med databehandlings- eller prosesseringsevne.

[0055] Figur 5 illustrerer et eksempel på et ekvivalent skjematisk kretsdiagram for én av sensor- eller følerelektrodene 115,120, og betrakter problemer forbundet med gjennomføring av bestemte resistivitetsmålinger. Som representert i figur 5 omfatter den målte effektive impedansen Z impedansen i gapet (ZG) mellom den respektive sensor- eller følerelektrode og formasjonen 10, der rog C er den ekvivalente ledningsmotstanden og kapsasitanskomponenten til slammet som fyller gapet og ledningsmotsanden i formasjonen, Rp. Dersom en spenning U blir påtrykket mellom den gitte sensor- eller følerelektroden 115, 120 og returelektroden og / representerer strømmen som måles, kan således impedansen Z skrives som Z = ZG+ RF = U/ i. For en formasjon 10 med lav resistivitet (dvs. p < 10 ohm-m), er bidraget fra formasjonen 10 til den effektive impedansen Z lite (|RF|<«|ZG I). Dette fører til en reduksjon i følsomheten til den målte impedansen Zfor resistiviteten ptormasjontil formasjonen 10. Den forholdsvis store gap-impedansen zG, som avhenger av slammets egenskaper, gir således et stort bidrag til den målte totalimpedansen. Idéene her tilveiebringer derfor teknikk for å redusere dette bidraget til den målte totalimpedansen Z.

[0056] I følge et utførelseseksempel blir i resistivitetsmålingen med to standoff-avstander innvirkningen av det oljebaserte boreslammet 15 på resistivitetsbildet av formasjonen effektivt fjernet ved å gjøre to impedansmålinger med to forskjellige standoff-avstander S?, S2.1 et utførelseseksempel blir to separate komplekse impedansmålinger innhentet med bruk av den første sensor- eller følerelektroden 115 og den andre sensor- eller følerelektroden 120, som er posisjonert med respektive standoff-avstander Sh S2. Som angitt over har den første sensor- eller følerelektroden 115 og den andre sensor- eller følerelektroden 120 felles fysiske trekk, så som form og areal, A. Fellestrekkene sørger for vesentlig fjerning av variasjoner med opphav i målekretskomponenter. Det henvises igjen til figur 4.

[0057] I figur 4 er den første sensor- eller følerelektroden 115 anordnet med en første standoff-avstand (eller "standoff) Si. Den andre sensor- eller følerelektroden 120 er anordnet med en standoff-avstand S2. Standoff-avstanden S representerer avstanden mellom en respektiv sensor- eller følerelektrode og en vegg i borehullet 11. Merk at posisjonen til returelektroden forblir uendret.

[0058] I alminnelighet gjelder følgende relasjoner: S1/S2= ri/r2= C2/C1og riCi=r2C2. Som angitt over er n, r2, Ci, C2ekvivalente ledningsmotstander og kapsasitanser for slammet som befinner seg mellom sensor- eller følerelektrodene ved to standoff-avstander Si, S2.

[0059] Impedansene målt av hver av sensor- eller følerelektrodene 115, 120 kan representeres som:

[0060] der co er driftsvinkelfrekvensen til signalet for instrumentet 10. Gitt relasjonen hCi= r2C2kan ZG2 omskrives til:

[0061] For hver standoff Si, S2kan videre real- og imaginærdelene av de komplekse impedansene Zx og Z2 målt henholdsvis av sensor- eller føler-elektrodene 115, 120 være gitt ved:

[0062] Følgelig kan real- og imaginærdelene skrives som:

[0063] Fra likningsparene over for real- og imaginærdelene oppnås følgende relasjoner:

[0064] Fra relasjonene over oppnås parameteren t = nCi som:

[0065] Ved hjelp av den kjente relasjonen mellom real- og imaginærdelen B2-B1og A2-A7, kan verdien til n beregnes som:

[0066] Ledningsmotstanden til formasjonen, RF, kan derfor beregnes som følger:

[0067] En forstår derfor at en ved å frembringe to forskjellige impedansmålinger Zx og Z2 ved de tilhørende standoff-avstandene Si og S2, fjerner bidraget fra gap-impedansen, og verdiene A-i, r-i, t, dj blir anvendt for å beregne impedansen til formasjonen 10. Ved å representere gap-impedansene kun ved kjente egenskaper ved sensor- eller følerelektrodene 115, 120, kan en derfor oppnå en beregning for ledningsmotstanden i formasjonen, RF, med kun målte verdier. Følgelig fjernes den sekundære innvirkningen av de elektriske egenskapene til boreslammet 15. På samme måte kan en beregne verdier for Ci, r2, og C2. Videre kan en med det kjente arealet A til sensor- eller følerelektrodene 115,120 også beregne egenskaper ved boreslammet 15. For de to standoff-avstandene S-i, S2er parameteren A definert som A = S2-S2slik at r2-ri = ps\ amA/ A, der psiam kan bestemmes somPsiam= (r2-ri) A/A. Tilsvarende kan den dielektriske konstanten til slammet 15 bestemmes som £siam = (C2-Ci) A/A.

[0068] Merk at som beskrevet her blir formasjonens dielektriske egenskaper i alminnelighet sett bort i fra for å bedre oversikten og forenkle. For å ta hensyn til dielektriske egenskaper ved formasjonen vil en måtte utføre ytterligere målinger med bruk av en annen frekvens. Ved hjelp av data for to frekvenser og to standoff-avstander kan en så avlede både resistiviteten og den dielektriske konstanten til formasjonen.

[0069] I andre eksempler på utførelser kan en anordning med to standoff-avstander oppnås med andre oppbygningsmessige anordninger. For eksempel kan den første sensor- eller følerelektroden 115 være i flukt med isolatoren 130 som angitt over. Den andre sensor- eller følerelektroden 120 kan være anordnet på overflaten 131 av isolatoren 130, hvilket likevel resulterer i en anordning med en avstandsforskjell mellom den første sensor- eller følerelektroden 115 og den andre sensor- eller følerelektroden 120.1 nok et annet utførerlseseksempel kan en enkelt inntrekkbar sensor- eller følerelektrode (ikke vist) være anordnet på puten 100 inne i isolatoren 130.1 dette tilfellet kan et første sett av målinger bli innhentet med den inntrekkbare sensor- eller følerelektroden posisjonert med en første standoff fra borehullsveggen. Et andre sett av målinger kan deretter bli innhentet med den inntrekkbare sensor- eller følerelektroden posisjonert med en andre standoff fra borehullsveggen. De to settene av målinger kan så bli anvendt for å beregne resisti vitete ne som beskrevet her.

[0070] I andre utførelseseksempler kan en formasjons dielektriske egenskaper også bli beregnet med fremgangsmåtene og systemene beskrevet her. For å ta hensyn til dielektriske egenskaper ved formasjonen kan ytterligere målinger bli innhentet under de samme forhold som beskrevet her. Imidlertid kan en annen frekvens w forskjellig fra driftsfrekvensen omtalt over bli anvendt. Ved anvendelse av et sett av data for to frekvenser og to standoff-avstander kan en således avlede både resistivitet og dielektrisk konstant for formasjonen.

[0071] Uavhengig av de ønskede elektriske egenskaperne som skal måles, og videre uavhengig av den oppbygningsmessige anordningen av sensor- eller følerelektrodene 115,120 med to standoff-avstander, skal det forstås at bruk av anordningen med to standoff-avstander (dvs. innbyrdes forskyvning) gjør det mulig å måle elektriske egenskaper ved en formasjon ved å fjerne sekundær innvirkning av oljebasert boreslam 15.

[0072] Figur 6 illustrerer et eksempel på fremgangsmåte for impedansmåling og -beregning 500 som anvender anordninger med to standoff-avstander. I trinn 505 blir de kjente elektriske og fysiske trekkene til sensor- eller følerelektrodene som anvendes i målingene lagret i datamaskinen. I utførelseseksemplene beskrevet her kan de kjente fysiske trekkene (f.eks. arealet, A) til sensor- eller føler-elektrodene 115, 120 bli lagret i datamaskinen 24.1 trinn 510 velges driftsfrekvens co for instrumentet 21.1 trinn 515 utplasseres instrumentet 21 i borehullet 12 i posisjonen der ønskede elektriske egenskaper ved formasjonen 10 skal måles. Det må forstås at trinnene 505-515 kan bli utført samtidig, ved forskjellige tids-perioder eller i en annen rekkefølge.

[0073] I trinn 520 blir strøm fra sensor- eller følerelektroden sendt inn i formasjonen 10 med en første standoff Si. I trinn 525 blir returstrømmen målt. Tilsvarende blir i trinn 530 strøm fra sensor- eller følerelektroden sendt inn i formasjonen 13 med en andre standoff S2, og returstrømmen blir målt i trinn 535. Som angitt over blir de to forskjellige innsendingene av strøm og målingene av returstrøm utført ved hjelp av sensor- eller følerelektrodene 115, 120 anordnet med de to faste standoff-avstandene Si, S2.1 andre utførelseseksempler kan en enkelt sensor-ener følerelektrode være justerbar slik at den ene sensor- eller følerelektroden kan bli posisjonert med de to forskjellige standoff-avstandene Si, S2for å innhente målingene som beskrevet.

[0074] I trinn 540 kan gap-impedansene ZGbli beregnet som beskrevet over. Fra målingene av gap-impedansen og de kjente elektriske og fysiske egenskapene til sensor- eller følerelektrodene anvendt i målingene, kan de elektriske egenskapene til borehullet 11 bli beregnet i trinn 545. Som beskrevet over kan de elektriske egenskapene til både formasjonen 10 og boreslammet 15 bli beregnet fra de kjente elektriske og fysiske egenskapene til sensor- eller følerelektroden og driftsfrekvensene for instrumentet 21.

[0075] Når vi nå har beskrevet beregning av den dielektriske konstanten for slammet,£m, omfatter det gjenstående trinnet i fremgangsmåten med å presentere dobbelbilder 30 (illustrert i figur 3) kun å koordinere og koble data og så presentere dataene grafisk.

[0076] Figur 7 viser et eksempel på resultater med dobbelbilder. I dette eksempelet er to bilder vist. Det første bildet 702 er generert ved anvendelse av realdelen av impedansmåledata, mens det andre bildet 704 er generert ved anvendelse av imaginærdelen av de målte impedansene. I denne utførelses-formen blir det første bildet 702 vist samtidig og på samme fremvisning som det andre bildet 704.1 en utførelsesform blir det første bildet 702 vist nær ved det andre bildet 704. Nærmere bestemt trenger ikke det første bildet 702 og det andre bildet 704 bli vist helt inntil hverandre, men trenger kun bli vist slik at begge kan sees samtidig på det samme skjermbildet. I denne illustrasjonen kan det første bildet 702 omtales som resistivitetsbildet og det andre bildet 704 som standoff-bildet. I denne illustrasjonen ble imaginærdelen av de målte impedansene konvertert til standoff-bildet 704 presentert i henhold til teknikken beskrevet over. Ved å betrakte standoff-bildet 704 kan det konkluderes at noen trekk ved resistivitetsbildet ikke må tolkes som representative for formasjonen, men heller for posisjoneringen av puten i forhold til borehullet. Når de grafiske bildene blir vist med farger, er informasjonen som gis brukerne rik og aktuell. I illustrasjonen kan en første andel 706 av resistivitetsbildet 702 bli forkastet basert på andelen 710 av standoff-bildet og en andre andel 708 av resistivitetsbildet 702 kan bli forkastet basert på standoff-bildet 710.

[0077] Som en kan se for seg er dataene i det første bildet 702 relatert til dataene presentert i det andre bildet 704. Nærmere bestemt kan dataene i bildene være korrelert gjennom minst én av dyp, sensor- eller føleridentifisering og liknende.

[0078] Det må forstås at i stedet for å vise to separate bilder, deler av resistivitetsbildet kan bli tonet ned eller på annen måte gjort uleselig dersom en tilhørende standoff overstiger en gitt terskel. I illustrasjonen kan således standoff-bildet 704 være utelatt og andelene 706 og 708 av resistivitetsbildet 702 være tonet ned i en utførelsesform.

[0079] I noen utførelsesformer tilveiebringes et dataprogramprodukt som omfatter aspekter så som et brukergrensesnitt. I tillegg til å motta innmating og rette utmating til minst én av en fremvisningsskjerm, en skriver, en plotteanordning og liknende, kan grensesnittet la brukere velge eller analysere gitt informasjon. For eksempel kan dataprogramproduktet la brukeren utvide et område av interesse (dvs. "zoome inn"), skjule data (dvs. "zoome ut") og kan videre la brukere vise data fra flere brønnhull 11, for eksempel i ett skjermbilde (for å gjøre sammenliknings-analyser av brønner). I tillegg kan brukere mate inn data, så som den relative dielektriske konstanten til slammet,£m, i støtte for idéene her og også slik at forskjellige "hva om"-scenarier kan bli utforsket, og liknende.

[0080] I støtte for idéene her kan forskjellige analysekomponenter bli anvendt, omfattende et digitalt og/eller et analogt system. Systemet kan ha komponenter så som en prosessor, lagringsmedier, minne, innmating, utmating, kommunikasjons-forbindelser (kabelbaserte, trådløse, pulset slam, optiske eller andre), brukergrensesnitt, dataprogrammer, signalprosessorer (digitale eller analoge) og andre slike komponenter (så som resistorer, kondensatorer, induktorer og annet) for å muliggjøre bruk av og analyse med anordningene og fremgangsmåtene vist her på hvilke som helst av mange mulige måter velkjent for fagmannen. Det anses at disse idéene kan, men ikke trenger å bli realisert i forbindelse med et sett av datamaskin-eksekverbare instruksjoner lagret på et datamaskinlesbart medium, omfattende minne (ROM, RAM), optiske (CD-ROM) eller magnetiske (platelagre, harddisker) eller hvilke som helst andre typer som når de blir eksekvert, bevirker en datamaskin til å utføre fremgangsmåter ifølge foreliggende oppfinnelse. Disse instruksjonene kan sørge for betjening av utstyr, styring, innsamling og analyse av data og andre funksjoner som anses som relevante av en utvikler, eier eller bruker av systemet eller annet slikt personale, i tillegg til funksjonene beskrevet i denne beskrivelsen.

[0081] Fagmannen vil se at de forskjellige komponenter eller teknologier kan muliggjøre bestemte nødvendige eller nyttige funksjoner eller trekk. Disse funksjonene og trekkene, som kan være nødvendige i støtte for de vedføyde kravene og variasjoner av disse, skal således forstås som naturlig inkludert som en del av idéene her og en del av den viste oppfinnelsen. Eksempler omfatter forskjellige andre komponenter som kan bli anvendt for å muliggjøre aspekter ved idéene her, så som: en prøvekanal, prøvelager, prøvekammer, prøveutmating, pumpe, stempel, kraftforsyning (f.eks. minst én av en generator, en fjern forsyning og et batteri), vakuumforsyning, trykkforsyning, drivkraft (så som en translatorisk kraft, en fremdriftskraft eller en rotasjonskraft), magnet, elektromagnet, sensor, elektrode, sender, mottaker, sender/mottaker-enhet, antenne, styringsenhet, optisk enhet, elektrisk enhet eller elektromekanisk enhet, som alle kan være innlemmet i støtte for de forskjellige aspekter vist her eller i støtte for andre funksjoner utover denne beskrivelsen.

[0082] Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet med støtte i eksempler på utførelser, vil det forstås av fagmannen at forskjellige endringer kan gjøres og at ekvivalenter kan bli anvendt i stedet for elementer i disse uten å fjerne seg fra oppfinnelsens ramme. I tillegg vil mange modifikasjoner sees av fagmannen for å tilpasse et gitt instrument, scenario eller materiale til idéene i oppfinnelsen uten å fjerne seg fra dennes ramme. Det er derfor ikke meningen at oppfinnelsen skal begrenses til den konkrete utførelsesformen beskrevet som den forventet beste måte å realisere denne oppfinnelsen, men at oppfinnelsen skal innbefatte alle utførelsesformer som faller innenfor rammen til de vedføyde kravene.

Claims (22)

1. Fremgangsmåte for å presentere en formasjonsegenskap for en bruker, omfattende følgende trinn: å estimere en initiell egenskap ved formasjonen ved anvendelse av et verktøy som fraktes i et borehull; å estimere en relasjon mellom verktøyet og formasjonen basert på informasjon mottatt fra verktøyet; å presentere for brukeren en første utmating basert i hvert fall delvis på den initielle egenskapen; og å presentere en andre utmating basert i hvert fall delvis på relasjonen nær ved den første utmatingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der den initielle egenskapen omfatter en formasjonsresistivitet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der relasjonen omfatter en standoff-avstand mellom verktøyet og formasjonen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, der standoff-avstanden baseres i hvert fall delvis på den initielle egenskapen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, der den første utmatingen baseres på en realdel av resistiviteten.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, der relasjonen baseres på den initielle egenskapen og representerer en standoff-avstand mellom verktøyet og formasjonen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, der standoff-avstanden baseres i hvert fall delvis på en imaginærdel av resistiviteten.

8. Dataprogram produkt for presentering av to eller flere bilder av undergrunnsmaterialer, der dataprogramproduktet omfatter: et lagringsmedium som kan leses av en prosesseringskrets og lagrer instruksjoner for eksekvering av prosesseringskretsen for å lette en fremgangsmåte omfattende følgende trinn: estimering av en initiell egenskap ved formasjonen ved anvendelse av et verktøy som fraktes i et borehull; estimering av en relasjon mellom verktøyet og formasjonen basert på informasjon mottatt fra verktøyet; presentering, for brukeren, av en første utmating basert i hvert fall delvis på den initielle egenskapen; og presentering av en andre utmating basert i hvert fall delvis på relasjonen nær ved den første utmatingen.

9. Dataprogram produkt ifølge krav 8, der presenteringen av en første utmating og presenteringen av en andre utmating omfatter minst én av: utmating til en frem-visningsanordning og utmating til en skriver.

10. Dataprogramprodukt ifølge krav 8, videre omfattende tilveiebringing av et brukergrensesnitt for styring av en grafisk utmating.

11. Dataprogramprodukt ifølge krav 10, der brukergrensesnittet muliggjør minst én av: å zoome inn, å zoome ut og å velge minst én ytterligere brønn for utmating.

12. Dataprogramprodukt ifølge krav 10, der brukergrensesnittet muliggjør innmating av minst én variabel.

13. System for presentering av en formasjonsegenskap for en bruker, der systemet omfatter: en prosessor som mottar informasjon fra et verktøy som fraktes i et borehull nær ved grunnformasjonen, der prosessoren estimerer en initiell egenskap ved formasjonen og estimerer en relasjon mellom verktøyet og formasjonen basert på informasjon mottatt fra verktøyet; og et grafisk brukergrensesnitt, i samvirke med prosessoren, som viser en første utmating basert på den initielle egenskapen og en andre utmating basert på relasjonen, der den andre utmatingen blir vist nær ved den første utmatingen.

14. System ifølge krav 13, der den initielle egenskapen omfatter en formasjonsresistivitet.

15. System ifølge krav 13, der relasjonen omfatter en standoff-avstand mellom verktøyet og formasjonen.

16. System ifølge krav 15, der standoff-avstanden er basert i hvert fall delvis på den initielle egenskapen.

17. System ifølge krav 13, der den initielle egenskapen omfatter en resistivitet i formasjonen, og der den første utmatingen er basert i hvert fall delvis på en realdel av resistiviteten.

18. System ifølge krav 17, der relasjonen er basert på den initielle egenskapen og representerer en standoff-avstand mellom verktøyet og formasjonen.

19. System ifølge krav 18, der standoff-avstanden er basert i hvert fall delvis på en imaginærdel av resistiviteten.

20. Fremgangsmåte for å presentere en formasjonsegenskap for en bruker, omfattende følgende trinn: å estimere en initiell egenskap ved formasjonen ved hjelp av et verktøy som fraktes i et borehull; å estimere en relasjon mellom verktøyet og formasjonen basert på informasjon mottatt fra verktøyet; og å presentere for brukeren en første utmating basert på den initielle egenskapen og relasjonen, der andelen av den første utmatingen basert på den initielle egenskapen tones ned når relasjonen overstiger en på forhånd fastsatt verdi.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, der den initielle egenskapen omfatter en formasjonsresistivitet.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 20, der relasjonen omfatter en standoff-avstand mellom verktøyet og formasjonen.