NO20130490A1 - Bildedanning i oljebasert slam ved a synkronisere fasene i strommer injisert i en formasjon - Google Patents

Abstract

Framlagt er et apparat for beregning av en egenskap av en jordformasjon gjennomtrengt av et borehull, apparatet inkluderer; en bærer konfigurert for å bli transportert gjennom borehullet; en første sendeelektrode og en andre sendeelektrode anordnet ved bæreren og konfigurert for å injisere en elektrisk spenning inn i jordformasjonen; en første målingselektrode og en andre målingselektrode anordnet ved bæreren og konfigurert for å måle den elektriske spenningen for å estimere egenskapen av jordformasjonen; og en første senderforsterker koplet til den første målingselektroden og en andre senderforsterker koplet til den andre målingselektroden, hvori den første og andre senderforsterkeren er konfigurert for å utjevne de elektriske potensialene for områder av formasjonen foran de første og andre målingselektrodene.

Description

BILDEDANNING I OLJEBASERT SLAM VED Å SYNKRONISERE FASENE I

STRØMMER INJISERT I EN FORMASJON

KRYSSREFERANSE TIL RELATERTE SØKNADER

Denne søknaden krever nytte av en tidligere søknadsdato fra U.S. Provisional Application (Amerikansk midlertidig søknad) serienr. 61/408,377 registrert 29.oktober, 2010, hele avgivelsen av hvilket er innlemmet heri for referanse.

BAKGRUNN

1. Oppfinnelsesfeltet

[0001] Den aktuelle oppfinnelsen er relatert til analysen av undergrunns jordformasjoner, og spesielt fastsettelse av resistivitet i formasjon.

2. Beskrivelse av den relaterte teknikken

[0002] Borehull er boret inn i jorden for mange applikasjoner slik som hydrokarbonproduksjon, geotermisk produksjon, og karbondioksid sekvestrasjon. For å kunne effektivt bruke kostbare ressurser for boring av borehull er det viktig for analytikere å skaffe seg detaljert informasjon relatert til de geologiske formasjonene som er boret.

[0003] Resistivitetsavbilding er en type prosess for å oppnå den detaljerte informasjonen. I resistivitetsavbilding kan både elektriske og induksjons resistivitetsinstrumenter brukes. Resistiviteten av en formasjon er målt som en funksjon av dybde ved bruk av et resistivitetsverktøy anordnet i et borehull som gjennomtrenger formasjonen. Variasjoner i resistiviteten er plottet eller vist for å forsyne et bilde av formasjonen.

[0004] I elektrisk resistivitetsavbildning er en eller flere målingselektroder brukt for å injisere en elektrisk spenning inn i en jordformasjon. Målingselektroder, noen ganger henvist til som knappelektroder, utfører deretter elektriske målinger som er brukt for å fastsette resistiviteten av jordformasjonen. Fordi senderen og senderelektrodene er anordnet i et boret borehull som har små variasjoner i diameter på grunn av boreprosessen er det mulig at elektrodene ikke berører borehullveggen. Plassen eller avstanden mellom elektroden og borehullveggen er henvist til som "standoff" (avstandsstykke). Dessverre, når man bruker oljebasert boreslam, om boreslammet går inn i et avstandsstykke kan uregelmessige bilder erverves. Det vil være godt mottatt i teknikken om kvaliteten av resisitivetsbildene kunne ha blitt forbedret ved bruk av oljebasert boreslam.

KORT OPPSUMMERING

[0005] Framlagt er et apparat for beregning av en egenskap av en jordformasjon gjennomtrengt av et borehull, apparatet inkluderer; en bærer konfigurert for å bli transportert gjennom borehullet; en første sendeelektrode og en andre sendeelektrode anordnet ved bæreren og konfigurert for å injisere en elektrisk spenning inn i jordformasjonen; en første målingselektrode og en andre målingselektrode anordnet ved bæreren og konfigurert for å måle den elektriske spenningen for å estimere egenskapen av jordformasjonen; og en første senderforsterker koplet til den første målingselektroden og en andre senderforsterker koplet til den andre målingselektroden, hvori den første og andre senderforsterkeren er konfigurert for å utjevne de elektriske potensialene for områder av formasjonen foran de første og andre målingselektrodene.

[0006] Også framlagt er en metode for beregning av en egenskap for en jordformasjon, metoden inkluderer; injisering av en elektrisk spenning inn i formasjonen ved bruk av en første sendeelektrode og en andre sendeelektrode; utjevning av det første elektriske potensialet for et første målingselektrodeområde for formasjonen foran en første målingselektrode med en andre elektrisk potensial for et andre målingselektrodeområde for formasjonen foran den andre målingselektrode ved bruk av en første målingsforsterker koplet til den første målingselektroden og en andre målingsforsterker koplet til den andre målingselektroden; og nåling av den elektriske spenningen med den første målingselektroden og den andre målingselektroden for å estimere egenskapen.

[0007] Videre framlagt er en ikke-flyktig dataleselig medium som omfatter datagjennomførbare instruksjoner for beregning av en parameter av en jordformasjon ved å implementere en metode som inkluderer; injisering av en elektrisk spenning inn i formasjonen ved bruk av en første sendeelektrode og en andre sendeelektrode; utjevning av det første elektriske potensialet av et første målingselektrodeområde av formasjonen foran en første målingselektrode med et andre elektrisk potensial for et andre målingselektrodeområde av formasjonen foran en andre målingselektrode og en andre målingsforsterker koplet til den første målingselektroden og en andre målingsforsterker koplet til den andre målingselektroden; og måling av den elektriske spenningen med den første målingselektroden og den andre målingselektroden for å estimere egenskapen.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0008] De følgende beskrivelsene skal ikke ansees for å være begrensende på noen måte. Med henvisning til de vedlagte tegningene er like elementer nummerert likedan:

[0009] FIG.1 illustrerer en eksemplarisk utførelse av et resistivitetsverktøy i borehullet anordnet i et borehull som gjennomtrenger jorden;

[0010] FIG.2 illustrerer et eksempel for måling av formasjonsresistivitet uten tilstedeværelse av tverrstrømninger;

[0011] FIG. 3 illustrerer et eksempel for måling av formasjonsresistivitet med tilstedeværelsen av tverrstrømninger;

[0012] FIG.4 illustrerer en eksemplarisk utførelse av loggverktøyet for resistivitet med senderforsterkere; og

[0013] FIG.5 illustrerer et eksempel på en metode for å estimere en egenskap av en jordformasjon.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0014] En detaljert beskrivelse av en eller flere utførelser for det fremlagte apparatet og metoden presentert heri som belysning ved eksempler og ikke begrensninger med hensyn til figurene.

[0015] Avbildningsinstrumenter for resistivitet drives i borehull fylt med ikke-ledende oljebasert borevæske og utfører målinger ved bruk av vekslende spenninger for å overkomme impedans introdusert av både "standoff (avstandsstykke) og invasjonssoner for slam. Spenningene er injisert ved senderelektroder som er drevet av en spenningskilde ved frekvens f=u)/2TT. Målingene er basert på sensing av den komponenten av elektrisk spenning som strømmer gjennom målingselektrodene som er synkron med signalet for spenningskilden. Denne synkrone komponenten for den målte spenningen er kalt den "virkelige" komponenten for den målte spenningen. I tillegg er elektrodeseparasjonen fra borehullveggen sammen med den ovenstående invasjonssonen henvist til som et verktøy "standoff' (avstandsstykke). Elektrodesepareringen og invasjonssonen er elektrisk koplet i serier og begge presenterer høy impedans til injisert elektrisk spenning før den går inn i den geologiske formasjonen. Ujevne avstandsstykker for senderen og målingselektroder i et resistivitetsverktøy kan forårsake uregelmessige resistivitetsbilder i oljebasert boreslam.

[0016] Forskjellige avstandsstykker mellom målingselektroder forårsaker sterke tverrstrømninger mellom målingselektrodene som primært sett påvirker fasen for den målte spenningen. Alterasjon av fasen resulterer i en lekkasje av den ikke-informative bildekomponenten for spenningen i en faktisk komponent for spenningen, som dermed forårsaker unøyaktige eller uregelmessige målinger av resistivitet.

[0017] Mens verktøyet drives i oljebasert slam forårsaker de forskjellige avstandsstykkene sterke tverrstrømninger fordi spenningsdifferensialene mellom individuelle målingselektroder og formasjonen blir ulike. De ulike spenningsdifferensialene forårsaker potensial (f.eks., spenning) forskjeller mellom områder av borehulloverflaten som finnes foran målingselektrodene. Tverrstrømningene strømmer som et resultat av de potensialforskjellene.

[0018] Av samme årsaken beskrevet ovenfor, mens verktøyet driver i oljebasert slam hvor senderelektrodene har forskjellige avstandsstykker, kan tverrstrømninger strømme mellom disse elektrodene og også påvirke målingen av resistivitet.

[0019] Teknikkene fremlagt heri for forbedring av nøyaktighet og presisjon for resistivitetsmålinger tilkaller utjevning av potensialene for områdene som finnes foran målingselektrodene og senderelektrodene. Disse teknikkene, som inkluderer metode og apparat, er diskutert i nærmere detalj nedenfor.

[0020] Vi henviser nå til FIG. 1 som illustrerer en eksemplarisk utførelse av et verktøy i borehullet 10 anordnet i et borehull 2 som gjennomtrenger jorden 3, som inkluderer en jordformasjon 4. Jordformasjonen inkluderer lag 4A, 4B og 4C. Verktøyet i borehullet 10 er transportert gjennom borehullet 2 av en bærer 5.1 en utførelse av FIG.1 er bæreren 5 en armert ledning 8. Utenom å støtte verktøyet 10 i borehullet 2, kan ledningen også forsyne kommunikasjon (f..eks., data 9) mellom verktøyet 10 og et databehandlingssystem 7 anordnet ved overflaten av jorden 3.1 logging-ved-boring (LWD) eller måling-ved-boring (MWD) utførelser kan bæreren 5 være en borestreng. For å kunne drive verktøyet 10 og/eller forsyne et kommunikasjonsgrensesnitt med databehandlingssystemet 7, inkluderer verktøyet 10 elektronikk i borehullet 6.

[0021] Vi henviser fremdeles til FIG.1; verktøyet 10 er konfigurert til å måle resistiviteten, eller dets inverse ledningsevne, av formasjonen 4. For å måle resistiviteten inkluderer verktøyet 10 en første sendeelektrode 11, en andre sendeelektrode 12, en første spenningsmålingselektrode 13 (henvist til som den første knappelektroden 13), og en andre spenningsmålingselektrode 14 (henvist til som den andre knappelektroden 14), alle anordnet på en plattform 15. Denne elektrodekonfigurasjonen kan være henvist til som en toknapps elektrodekonfigurasjon. Plattformen 15, i en utførelse, er konfigurert til å forlenges fra verktøyet 10 for å foreta kontakt med veggen av borehullet 2. Delen av veggen av borehullet 2 ved hvilket resistivitetsmålinger er utført kan henvises til som en ledende sone på grunn av at elektriske spenninger er injisert og målt i denne sonen ved bruk av de ovenstående elektrodene. Det kan forstås at verktøyet 10 kan ha et flertall med plattformer 15 symmetrisk anordnet om verktøyet 10 slik at de kan utvides i harmoni for å berøre veggen og forsyne felles støtte til hverandre for å opprettholde minimal avstand fra veggen.

[0022] Vi henviser nå til FIG.2 som illustrerer et eksempel for måling av resistiviteten av formasjonen 4 (representert av R2og R5) ved bruk av toknapps elektrodekonfigurasjonen uten tilstedeværelse av tverrstrømninger. I FIG.2, Ii=l2=l7og l8= -l5= -le. De virkelige delene av l7og U er brukt for å måle resistiviteten av formasjonen 4. Den første sendeelektroden 11 og den andre sendeelektroden 12 er koplet til en senderspenningskilde 20. Senderspenningskilden 20 er konfigurert for å forsyne senderelektrodene 11 og 12 med elektrisk energi ved en eller flere valgte frekvenser og/eller amplituder. Ikke vist er en mottaker koplet til hver av den første knappelektroden 13 og den andre knappelektroden 14. Den meget lave impedansmottakeren er konfigurert for å motta elektriske spenninger I7og k, forsyne dets frakobling fra den følgende elektronikken og, om nødvendig, konvertere det mottatte elektriske spenningene inn i respektiv elektrisk spenning for videre behandling. Ikke-begrensende utførelser for målinger inkluderer spenning, strøm og fasevinkel mellom spenningen og strømmen. Generelt sett er spenningen påført ved bruk av et verktøy eller en dor som en referanse.

[0023] Vi henviser nå til FIG.3 som illustrerer tverrstrømningene 30 fordi avstanden S2 for den første knappelektroden 13 ikke er den samme som avstand S2 for den andre knappelektroden 14.

[0024] Vi henviser nå til FIG.4. FIG.4 illustrerer toknapps elektrodekonfigurasjonen med etiketter for hver av målingsspenningene og tverrstrømningene. Også vist er en første senderforsterker forsterker 41 koplet til den første senderelektroden 11, en andre senderforsterker forsterker 42 er koplet til den andre senderelektroden 12, en første målingsforsterker 43 koplet til den første knappelektroden 13, og en andre målingsforsterker 44 koplet til den andre målingselektroden 13. Senderforsterkere er konfigurert for å forsyne spenning som er brukt for å utjevne potensialene for områdene som finnes foran senderen og knappelektrodene. Hvert av senderforsterkerne 41, 42, 43 og 44 er koplet til en kontroll 45. Kontrollen 45 er konfigurert for å kontrollere spenningseffekten for hver av senderforsterkerne 41, 42,43 og 44.1 tillegg, i en eller flere utførelser, er kontrollen 45 konfigurert for å akseptere forskjellige elektriske effekter fra forskjellige deler (ikke vist) for verktøyet 10 for å kunne fastsette en spenningseffekt for hver av senderforsterkere som resulterer i utjevning av potensialer for områdene foran senderen og målingselektrodene. For eksempel, spenningsmålingene for hver av sender og målingselektrodene kan brukes som tilført effekt. Effekter av andre elektriske sensorer (ikke vist) kan også forsyne tilført effekt. For eksempel, disse andre sensorene kan oppnå elektriske målinger langs veggen av borehullet 2.

[0025] Utjevning av potensialene for områdene som finnes foran knappelektrodene inkluderer de følgende handlinger; (a) Måling av kapasitansen mellom hver knappelektrode og formasjonen 4, Cj, j=1,N, hvor N er antallet knappelektroden Kapasitansen kan måles ved å frakople alle knappelektrodene utenom en og påføre spenning mellom den gjenværende elektroden og metall-doren 17 (vist i FIG.1) for verktøyet 10. Siden doren har en meget stor kapasitans til formasjonen 4, vil denne større kapasitansen være i serier med kapasitansen for knappelektroden og således vil den målte impedansen være representativ av kapasitansen mellom en knapps elektroden og formasjonen 4. (b) Introduserer senderforsterkere 43, 44 som vist i FIG.4 for hver av knappelektrodene. (c) Kompensere for tverrstrømningene 30 ved å kontrollere ytterligere komplekse spenninger, Ubej, påført til hver knappelektrode av en assosiert senderforsterker. (d) Introduserer en resttilstand for senderforsterkerspenningen, Ubej, og strømningene, le,j, lej+i, i tilgrensende knappelektroder som følger;

(e) Måling av senderkompleks spenning ved hver knappelektrode, Ubej.

(f) Måling av den komplekse strømningen gjennom hver knappelektrode, le,j, (g) Kalkulering av den virkelige delen av den totale impedansen for hver knappelektrode, Rj,

hvor Utrer spenningen for en assosiert sender.

[0026] Utjevning av potensialene for områdene som finnes foran senderelektrodene inkluderer de følgende handlinger; (h) Måling av kapasitansen mellom hver senderelektrode og formasjonen 4, CTj,j=1, NT, hvor NT er antallet senderelektroder. (i) Introduserer senderforsterkere 41, 42 som vist i FIG.4 for hvert av senderelektrodene. (j) Kompensere for senderelektrodens tverrstrømninger ved å kontrollere ytterligere komplekse spenninger, Ubtj, påført for hver senderelektrode. (k) Resttilstanden for hver senderforsterkerspenning påført ved senderelektrodene, Ubtj, og senderelektrodens strømninger, lt,j, Ig+i, er som følger: (I) Måling av ytterligere komplekse spenninger ved hver senderelektrode, Ubtj. (m) Kalkulering av den virkelige delen av den totale impedansen for hver senderelektrode,

Ri.

hvor Utrer spenningen skapt på borehullsoverflaten av hver senderelektrode (i en utførelse, slik som i FIG 4, er Utrspenninger lik for alle sendere ved definisjon).

[0027] Loop-ligninger kan skrives for å elektrisk beskrive driften for toknapps elektrodekonfigurasjonen illustrert i FIG.4. Ligningen (5) presenterer et eksempel for loop-ligninger ved bruk av betegnelsen oppgitt i FIG.4.

hvor:

Ceier kapasitansen mellom den første senderelektroden 11 og formasjonen 4; Ceier kapasitansen mellom den andre senderelektroden 12 og formasjonen 4;

Cier kapasitansen mellom den første knappelektroden 13 og formasjonen 4;

C2er kapasitansen mellom den andre knappelektroden 13 og formasjonen 4;

Un er spenningen ved effekten ved den første målingsforsterkeren 43;

U12er spenningen ved effekten ved den andre målingsforsterkeren 44;

U13er spenningen ved effekten ved den første senderforsterker forsterkeren 41; Uu er spenningen ved effekten ved den andre senderforsterker forsterkeren 42; og Utrer spenningseffekten for senderen 20.

[0028] Fordi ligningen (5) elektrisk beskriver driften for toknapps elektrodekonfigurasjonen, kan ligning (5) brukes for å oppnå de forskjellige elektriske parameterverdiene nødvendig for å fastsette resistiviteten for formasjonen 4. For eksempel, ved å bruke senderforsterkerne 41, 42,43 og 44 kan tverrstrømningene drives til nær null. Således kan l4, l5, l9og ho stilles inn til null og Ii=l2=l7 og ls= - U= -l6(som vist i FIG.2 uten tverrstrømninger). De virkelige delene av l7 og la kan brukes for å fastsette formasjonens resistivitet.

[0029] FIG.5 presenterer et eksempel av en metode 50 for beregning av en egenskap for en formasjon. Metoden 50 kaller for (trinn 51) injisering av et elektrisk signal (slik som en elektrisk spenning) inn i formasjonen ved bruk av en første senderelektrode og en andre senderelektrode. Videre kaller metoden 50 for (trinn 52) utjevning av et første elektrisk potensial for et første målingselektrodeområde for formasjonen foran en første målingselektrode med et andre elektrisk potensial for et andre målingselektrodeområde for formasjonen foran en andre målingselektrode ved bruk av en første målingsforsterker koplet til den første målingselektroden og en andre målingsforsterker koplet til den andre målingselektroden. Trinn 52 kan også inkludere utjevning av et potensial for hvert område av formasjonen foran den første senderelektroden og den andre senderelektroden med områdene foran den første målingselektroden og den andre målingselektroden. Videre, kaller metoden 50 (trinn 53) for måling av det elektriske signalet (slik som den elektriske strømningen) ved bruk av en første målingselektrode og den andre målingselektroden for å estimere formasjonsegenskapen.

[0030] Det kan forstås at mer enn to senderelektroder og/eller mer enn to målingselektroder kan brukes i verktøyet 10. Teknikkene framlagt heri gjelder utjevning av de potensielle områdene foran alle senderelektroder og/eller alle målingselektroder.

[0031] I støtte av teorien heri kan forskjellige analysekomponenter brukes, inkludert et digitalt og/eller analogt system. For eksempel, kan elektronikken i borehullet 6, databehandlingssystemet 7, eller kontrollen 45 inkludere det digitale og/eller analoge systemet. Systemet kan ha komponenter slik som en prosessor, lagringsmedia, minne, inndata, utdata, kommunikasjonslink (forsynt med ledninger, trådløs, impulsmodulert slam, optisk eller annet) og andre slike grensesnitt, programvarer, signalprosessorer (digitale eller analoge) og andre slike komponenter (slik som resistorer, kapasitorer, induktorer og annet) for å forsyne drift og analyse av apparatet og metodene fremlagt heri på flere måter som er godt kjente i teknikken. Det er forstått at denne teorien kan være implementert i sammenheng med et sett med datagjennomførbare instruksjoner lagret på et ikke-flyktig dataleselig medium, inkludert minne (ROM, RAM), optisk (CD-ROM), eller magnetisk (disker, harddisker) eller andre typer som når utført forårsaker at en datamaskin implementerer metoden for den aktuelle oppfinnelsen. Disse instruksjonene kan forsyne utstyrsdrift, kontroll, datasamling og analyse og andre funksjoner ansett for å være relevante av en systemdesigner, eier, bruker eller annet slikt personale, i tillegg til funksjonene beskrevet i denne redegjørelsen.

[0032] Videre kan forskjellige andre komponenter være inkludert for å forsyne aspekter for teoriene heri. For eksempel, kan en strømforsyning (f.eks., minst en generator, en fjernforsyning og et batteri), avkjølingskomponent, varmekomponent, magnet, elektromagnet, sensor, elektrode, sender, mottaker, transceiver, antenne, kontroll, optisk enhet, elektrisk enhet eller elektromekanisk enhet være inkludert i støtte av de forskjellige aspektene diskutert heri eller i støtte av andre funksjoner utover denne redegjørelsen.

[0033] Uttrykket 'bærer" som brukt heri betyr en enhet, enhetskomponent, kombinasjon av utstyr, media og/eller ledd som kan brukes for å transportere, beskytte, støtte eller på andre måter muliggjøre bruk av et annet utstyr, enhetskomponent, kombinasjoner av enheter, media og/eller ledd. Andre eksemplariske ikke-begrensende bærere inkluderer borestrenger av viklet rørtype, av flerleddet rørtype og alle kombinasjoner eller deler derav. Andre bærereksempler inkluderer foringsrør, kabelutstyr, kabelsonder, glattsonde, kuler, monteringer på bunnen av borehullet, innlegg for borestrenger, moduler, interne hylser og substratdeler derav.

[0034] Elementer av utførelser har blitt introdusert med enten artiklene "en" eller "et". Disse artiklene er ment å bety at det finnes mer enn et element. Uttrykkene "inkludert" og "har" er ment å være inkluderende slik at det kan være ytterligere elementer enn de elementene oppført. Bindeordet "eller" når brukt med en liste med minst to uttrykk er ment å bety et uttrykk eller en kombinasjon av uttrykk. Uttrykkene "første" og "andre" er brukt for å skjelne mellom elementer og er ikke brukt for å utnevne noen spesiell rekkefølge. Uttrykket "koplet" er relatert til den første enheten koplet direkte til en andre enhet eller indirekte gjennom en intermediær enhet.

[0035] Det vil være anerkjent at de forskjellige komponentene eller teknologiene kan forsyne nødvendig eller fordelsaktig funksjonalitet eller egenskaper. Følgelig er disse funksjonene og egenskapene, som kan være nødvendig for støtte av de vedlagte patentkravene og variasjonene derav, anerkjent for å være inkludert som en del av teoriene heri og en del av den framlagte oppfinnelsen.

[0036] Mens oppfinnelsen har blitt beskrevet med henvisning til eksemplariske utførelser vil det forstås at forskjellige endringer kan bli gjort og tilsvarende kan være erstattet for elementer derav uten å avvike fra omfanget for oppfinnelsen. I tillegg vil mange modifiseringer bli kjent for å tilpasse et spesifikt instrument, situasjon eller materiale til teoriene for oppfinnelsen uten å avvike fra det grunnleggende omfanget derav. Det er derfor påtenkt at oppfinnelsen ikke er begrenset til en spesiell utførelse redegjort som den beste måten for å utføre denne oppfinnelsen, men at oppfinnelsen vil inkludere alle utførelsene som faller innenfor omfanget for de vedlagte patentkravene.

Claims (20)

1. Et apparat for å estimere en egenskap ved en jordformasjon som gjennomtrenges av et borehull, hvor apparatet omfatter: en holder konfigurert for å transporteres gjennom borehullet; en første sendeelektrode og en andre sendeelektrode anordnet ved holderen og konfigurert for å injisere en elektrisk spenning inn i jorddannelsen; en første målingselektrode og en andre målingselektrode som er anordnet ved bæreren og konfigurert for å måle den elektriske spenningen for å estimere egenskapen ved jordformasjonen og en første spenningsutjevnende forsterker koplet til den første måleelektroden og en andre spenningsutjevnende forsterker koplet til en andre måleelektrode, hvor den første og den andre spenningsutjevnende forsterkeren er konfigurert for å jevne ut de elektriske potensialene i områdene av formasjonen som befinner seg foran den første og den andre måleelektroden.

2. Apparatet i henhold til patentkrav 1 som videre omfatter en første spenningsutjevnende senderforsterker koplet til den første sendeelektroden og en andre spenningsutjevnende senderforsterker koplet til den andre sendeelektroden, hvor den første og den andre spenningsutjevnende senderforsterkeren er konfigurert for å jevne ut elektriske potensialer i områdene av formasjonen som befinner seg foran den første og den andre sendeelektroden med de elektriske potensialene i områdene av formasjonen som befinner seg foran den første og den andre måleelektroden.

3. Apparatet i henhold til patentkrav 2, hvor de utjevnede elektriske potensialene i områdene av formasjonen som befinner seg foran den første og den andre målingselektroden og den første og den andre sendeelektroden reduserer tverrstrømmer mellom: den første og den andre måleelektroden, den første og den andre sendeelektroden, den første sendeelektroden og den første måleelektroden.

4. Apparatet i henhold til patentkrav 1, som videre omfatter en kontroll koplet til den første og den andre spenningsutjevnende måleforsterkeren hvor kontrollen videre er konfigurert for å justere en utgangsspenning fra hver av de spenningsutjevnende forsterkerne for å jevne ut de elektriske potensialene i områdene av formasjonen.

5. Apparatet i henhold til patentkrav 1, som videre omfatter en sender koplet til den første og den andre sendeelektroden og konfigurert for å sende det elektriske signalet ved frekvens /.

6. Apparatet i henhold til patentkrav 1, som videre omfatter en kondensator som er konfigurert for å omkoples i serie med den første måleelektroden når den andre måleelektroden er frakoplet og har tilstrekkelig kapasitans til at det når det er spenning mellom den første måleelektroden og kondensatoren, vises kapasitansen mellom den første måleelektroden og formasjonen av en målt impedans mot strømmen som går gjennom den første elektroden og kondensatoren.

7. Apparatet i henhold til patentkrav 1, hvor borehullet er fylt med oljebasert boreslam.

8. Apparatet i henhold til patentkrav 1, hvor den første måleelektroden er anordnet på en første måleavstand fra en ledende sone i formasjonen og den andre måleelektroden er anordnet på en andre måleavstand fra den ledende sonen, og den første avstanden er forskjellig fra den andre avstanden.

9. Apparatet i henhold til patentkrav 1, hvor egenskapen er elektrisk motstand eller den inverse egenskapen ledningsevne.

10. Apparatet i henhold til patentkrav 1, hvor egenskapen er en grense mellom lagene i formasjonen.

11. Apparatet i henhold til patentkrav 1, hvor den første sendeelektroden og den andre sendeelektroden omfatter tre eller flere sendeelektroder.

12. Apparatet i henhold til patentkrav 1, hvor den første måleelektroden og den andre måleelektroden omfatter tre eller flere målieelektroder.

13. Apparatet i henhold til patentkrav 1, hvor holderen omfatter minst en kabel, en slickline, en borestreng og et kveilerør.

14. Metode for å beregne en egenskapen ved en jordformasjon, hvor metoden omfatter å; injisere en elektrisk spenning i formasjonen ved hjelp av en første sendeelektrode og en andre sendeelektrode, jevne ut et første elektrisk potensiale i et første måleelektrodeområde i formasjonen foran en første måleelektrode med et andre elektrisk potensial i et andre måleelektrodeområde i formasjonen foran en andre måleelektrode ved hjelp av en første spenningsutjevnende måleforsterker koplet til den første måleelektroden og en andre spenningsutjevnende måleforsterker koplet til den andre måleelektroden og måle den elektriske spenningen med den første måleelektroden og den andre måleelektroden for å estimere egenskapen.

15. Metoden i henhold til patentkrav 14, som videre omfatter å jevne ut et tredje elektrisk potensial i et første sendeelektrodeområde i formasjonen foran den første måleelektroden med et fjerde elektrisk potensial i et andre sendeelektrodeområde i formasjonen foran den andre sendeelektroden ved hjelp av en første spenningsutjevnende sendeforsterker koplet til den andre sendeelektroden, hvor det tredje og det fjerde elektriske potensialet utjevnes med det første og det andre elektriske potensialet.

16. Metoden i henhold til patentkrav 15, som kontrollerer den første og den andre spenningsutjevnende sendeforsterkeren og den første og den andre spenningsutjevnende måleforsterkeren med en kontroll for å jevne ut det første, andre, tredje og fjerde potensialet.

17. Metoden i henhold til patentkrav 14, som videre omfatter å måle kapasitansen C1 mellom den første måleelektroden og formasjonen, måle kapasitansen C2 mellom den andre måleelektroden og formasjonen, og bruke C1 og C2 til å estimere egenskapen.

18. Metoden i henhold til patentkrav 17, som videre omfatter å måle kapasitansen CE1 mellom den første sendeelektroden og formasjonen, måle kapasitansen CE2 mellom den andre måleelektroden og formasjonen, og bruke CE1 og CE2 til å estimere egenskapen.

19. Metoden i henhold til patentkrav 14, hvor egenskapen er elektrisk motstand eller den inverse verdien ledningsevne.

20. Et ikke-flyktig datamaskinlesbart medium som omfatter datamaskineksekverbare instruksjoner for å estimere en parameter for en jordformasjon ved å implementere en metode som omfatter å: injisere en elektrisk spenning i formasjonen ved hjelp av en første sendeelektrode og en andre sendeelektrode, jevne ut et første elektrisk potensial i et første måleelektrodeområde i formasjonen foran en første måleelektrode med et andre elektrisk potensial i et andre måleelektrodeområde i formasjonen foran en andre måleelektrode ved hjelp av en første spenningsutjevnende måleforsterker koplet til den første måleelektrodenog en andre spenningsutjevnende måleforsterker koplet til en andre måleelektrode og måle den elektriske spenningen med den første måleelektroden og den andre måleelektroden for å estimere egenskapen.