NO345881B1 - Estimering av spesifikk elektrisk impedans i en geologisk formasjon omkring en brønnboring fylt med boreslam - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Området for oppfinnelsen

[0001] Den foreliggende oppfinnelsen gjelder framgangsmåter for å måle en spesifikk motstand hos en undergrunnsformasjon i et borehull. Spesielt gjelder den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe en korrigering av avstand i målinger av spesifikk motstand.

Beskrivelse av relatert teknikk

[0002] US 7,394,258 B2 omhandler impedansmålinger som blir utført av et galvanisk resistivitetsverktøy i et borehull i en undergrunnsformasjon. Impedansmålingene blir korrigert av en faktor som er avhengig av slamkonduktiviteten og slamdielektrisitetskonstanten. Avstandsmålinger er ikke nødvendige. US 2009/0243619 A1 vedrører et apparat for avbildning av et undergrunnsmateriale som er traversert av et borehull, hvor apparatet innbefatter en avbildningspute som er utplassert av et loggeinstrument. Puten innbefatter et flertall av målesett, idet hvert målesett innbefatter en første strøminjektorelektrode, en andre strøminjektorelektrode, et par av sensorelektroder som er anbragt mellom den første strøminjektorelektroden og den andre strøminjektorelektroden, og en utgang for kobling til en elektronikkenhet som er tilpasset for produsering av avbildningen av undergrunnsmaterialet. I oljeleting gjøres målinger av spesifikk motstand hos en undergrunnsformasjon typisk ved å senke et motstandsverktøy ned i et borehull som gjennomskjærer formasjonen. Generelt omfatter verktøyet minst én strømsender som fører strøm inn i formasjonen, og minst én returelektrode der strømmen vender tilbake til verktøyet. Spesifikk motstand måles mellom de to elektrodene. Ideelt går strøm direkte fra strømsenderen gjennom undergrunnsformasjonen og vender tilbake gjennom returelektroden. I typiske borehullsituasjoner er imidlertid motstandsverktøyet atskilt fra formasjonen av et mellomrom fylt med oljebasert slam som brukes til boreformål. Mellomrommet kan være uniformt langs hele borehullet, eller kan oppvise variasjoner på grunn av borehullets rugositet. Tilstedeværelsen av slam og borehullrugositet påvirker verdien av mostandsmålinger som innhentes fra formasjonen.

[0003] Det brukes flere framgangsmåter for å redusere virkningen av borehullujevnheter og avstand, så som å innhente dobbelte frekvensmålinger og etterprosessering basert på en tilsvarende utregning; å avlede en slamparameter α = (ρmωεmε0)-1 ut ifra direkte slamcellemålinger; og å innhente fleravstandsmålinger og etterprosessering basert på en tilsvarende utregning; blant annet. Disse framgangsmåtene bygger på å innhente en ytterligere måling for å avlede slamparameteren, og kan kreve nye verktøydesigner og/eller forutsetninger om slammets spredningsegenskaper. Det er dermed behov for å tilveiebringe en korreksjon av motstandsmålinger ved tilstedeværelsen av det oljebaserte slammet i et mellomrom basert på en analyse av dataene og som ikke krever ytterligere målinger eller forhåndsinformasjon om slammets elektriske egenskaper. Den foreliggende oppfinnelsen tilfredsstiller dette behovet.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN

[0004] Hovedtrekkene ved den foreliggende oppfinnelse er angitt i de selvstendige patentkrav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkrav. Én utførelsesform av oppfinnelsen er en framgangsmåte for å estimere en motstandsegenskap ved en undergrunnsformasjon i et borehull fylt med et oljebasert slam. Framgangsmåten omfatter: å føre en bærer ned i et borehull; å måle en mengde tilsynelatende impedansverdier hos undergrunnsformasjonen ved hjelp av en motstandsføler på bæreren, ved å bruke en følsomhet for en reell del av den målte impedansen til en reaktans av et mellomrom mellom motstandsføleren og en borehullvegg for å estimere en motstandsegenskap hos undergrunnsformasjonen.

[0005] En annen utførelsesform av oppfinnelsen er en anordning konfiguert til å estimere en motstandsegenskap ved en undergrunnsformasjon i et borehull fylt med et oljebasert slam. Anordningen omfatter: en bærer konfigurert til å føres ned i et borehull; en motstandsføler på bæreren konfigurert til å måle en mengde tilsynelatende impedansverdier hos undergrunnsformasjonen, og en prosessor konfigurert til å bruke en følsomhet for en reell del av den målte impedansen til en reaktans av et mellomrom mellom motstandsføleren og en borehullvegg for å estimere en motstandsegenskap hos undergrunnsformasjonen.

[0006] En annen utførelsesform av oppfinnelsen er et ikke-transitorisk datamaskinlesbart medieprodukt som har instruksjoner i seg som når de leses av en prosessor, får prosessoren til å eksekvere en framgangsmåte. Framgangsmåten omfatter: å bruke en følsomhet for en reell del av en impedans målt av en motstandsføler anbrakt i et borehull til en reaktans av et mellomrom mellom motstandsføleren og en borehullvegg for å estimere en motstandsegenskap hos undergrunnsformasjonen.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0007] Den foreliggende oppfinnelsen forstås best ved henvisning til de medfølgende figurene, der like henvisningstall viser til like elementer, og der:

Fig. 1 viser et eksemplarisk billedtakingsverktøy som henger fra en egnet kabel ned i et borehull som gjennomskjærer en undergrunnsformasjon;

Fig. 2A er et skjematisk ytre riss av et eksemplarisk billedtakingssystem i sideveggen på borehullet i henhold til ett aspekt av den foreliggende oppfinnelsen;

Fig. 2B viser en oppstilling som omfatter elektroder for å injisere elektriske strømmer i formasjonen;

Fig. 3A viser den fysiske modellen for den toterminale impedansmålingen for oljebasert slam;

Fig. 3B viser den tilsvarende kretsen for den fysiske modellen i fig.3A;

Fig. 4A illustrerer en modell med ukorrelert støy på formasjonsmotstanden og reaktansen ved måleelektroden;

Fig. 4B viser forholdet mellom den målte spesifikke motstanden og reaktansen for modellen som antas i analysen;

Fig. 4C viser et resultat av å anvende det første momentet, prinsipalkomponentanalyse og integrasjon i dataene i fig.4B;

Fig. 4D viser resultatene av å anvende nullmoment og prinsipalkomponentanalyse på dataene i fig.4C;

Fig. 5A viser et eksemplarisk bilde av en reaktiv komponent og en eksemplarisk reell komponent av en brønnlogg;

Fig. 5B viser plottet av de to komponentene av brønnloggen vist i fig.5A;

Fig. 5C viser det første momentet av dataene i fig.5D;

Fig. 5D viser prinsipalkomponentanalysen av det første momentet av dataene i fig.5C;

Fig. 5E viser det integrerte nullmomentet av dataene i fig.5D;

Fig. 5F viser prinsipalkomponentanalysen av nullmomentet av dataene i fig.5E;

Fig. 5G viser den estimerte reelle komponenten av spesifikk motstand;

Fig. 5H viser, for sammenlikning med fig.5G, dataene i fig.5A; og

Fig. 6 viser et flytskjema av noen av stegene i den foreliggende oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

[0007] Fig.1 viser et eksemplarisk billedtakingsverktøy 10 som henger ned i et borehull 12, som gjennomskjærer undergrunnsformasjoner så som 13, fra en bærer så som kabel 14 som passerer over en skive 16 montert på borerigg 18. Ifølge bransjestandard omfatter kabelen 14 et belastningselement og sju ledere for å overføre kommandoer til verktøyet og for å motta data tilbake fra verktøyet samt kraft for verktøyet. Verktøyet 10 heves og senkes ved hjelp av heisespill 20. Elektronisk modul 22 på overflaten 23 overfører de nødvendige operasjonskommandoene ned i borehullet, og mottar tilbake data som kan registreres på et arkiverende lagringsmedium av en hvilken som helst type for samtidig eller senere behandling. Dataene kan overføres på analog eller digital form. Dataprosessorer så som en egnet datamaskin 24 kan tilveiebringes for å utføre dataanalyse i felten i sanntid, eller de registrerte dataene kan sendes til et behandlingssenter, eller begge, for etterbehandling av dataene. Bærer 14 kan omfatte, men er ikke begrenset til, én eller flere av: (i) en wireline, (ii) en borestreng, (iii) kveilerør og (iv) en slickline.

[0008] Fig. 2A er et skjematisk ytre riss av et eksemplarisk billedtakingssystem i sideveggen på borehullet i henhold til ett aspekt av den foreliggende oppfinnelsen. Verktøyet 10 inkludert billedtakingssystemet omfatter motstandsoppstillinger 26 og valgfritt en slamcelle 30 og en periferisk akustisk fjernseer 32. Motstandsoppstillingene 26 kan festes til forlengbare armer så som 42. De forlengbare armene 42 kan konfigureres til å tilveiebringe et estimat av faktisk borehulldiameter som i velkjent teknikk. Elektronikkmodulene 28 og 38 kan plasseres på egnede steder i systemet og ikke nødvendigvis på de stedene som er angitt. Komponentene kan monteres på en mandrell 34 på en konvensjonell velkjent måte. En orienteringsmodul 36 som omfatter et magnetometer og et akselerometer eller et treghetsveiledningssystem, kan monteres ovenfor billedtakingssammenstillingene 26 og 32. Den øvre delen 38 av verktøyet 10 inneholder en telemetrimodul for å ta prøver av, digitalisere og overføre dataprøvene fra de ulike komponentene opp i borehullet til overflatelektronikk 22 på en konvensjonell måte. Innhentes akustiske data, blir disse fortrinnsvis digitalisert, selv om dataene i en alternativ utførelsesform kan beholdes på analog form for å overføres til overflaten, der de senere digitaliseres av overflateelektronikk 22.

[0009] Også vist i fig. 2A er tre motstandsoppstillinger 26 (en fjerde oppstilling er gjemt i dette risset). Med henvisning til fig. 2A og 2B omfatter hver oppstilling måleelektroder 41a, 41b,...

41n for å injisere elektriske strømmer i formasjonen, fokusere elektrodene 43a, 43b for horisontal fokusering av de elektriske strømmene fra måleelektrodene, og fokusere elektrodene 45a, 45b for vertikal fokusering av de elektriske strømmene fra måleelektrodene. Konvensjonen er at «vertikal» viser til retningen langs aksen av borehullet, og «horisontal» viser til et plan vinkelrett på vertikalen.

[0010] Fig. 3A viser den fysiske utformingen av en toterminal impedansmåler for oljebasert slam. Undergrunnsformasjonen er angitt ved 301. Borehullet 321 er fylt med et oljebasert slam 303. Måleelektroden er angitt ved 305, og returelektroden er angitt ved 315. En kraftkilde 311 tilveiebringer en spenning på måleelektroden 305. Strømmen i måleelektroden er angitt ved 307. Lekkasjestrømveien mellom måleelektroden 305 og undergrunnen er angitt ved 309, mens lekkasjestrømveien mellom returelektroden 315 og undergrunnen er angitt ved 313.

[0011] Den tilsvarende kretsen for den fysiske utformingen i fig.3A er vist i fig.3B. Her antas det at formasjonen er resistiv med en spesifikk motstand Rf. Målestrømmen er angitt ved i. Kapasitansen hos måleelektroden er angitt ved Cc, mens kapasitansen hos returelektroden er angitt ved Cr. Lekkasjekapasitansen er angitt ved Ce. Problemet er å estimere Rf uten kunnskap om lekkasjestrømmen ie. Den målte impedansen Zm er gitt ved

Der

5

[0012] I likn. (1) og (2) viser indeksen «m» til målte kvantiteter. Det antas at Ce >> Cr >> Cc. Den målte impedansen kan også kalles en tilsynelatende impedans. Det må bemerkes at det første likningsparet i (2) bare fungerer som et eksempel og ikke må oppfattes som en begrensning.

[0013] Den foreliggende oppfinnelsen baserer seg på følgende prinsipper.

1. Det er et faktum at formasjonsmotstanden Rf er uavhengig av verktøyets avstand og reaktansen Xc.

2. Målingene Rf,m og Xc,m er ikke-lineært relatert.

3. Bildet av Rf,m forringes av endringer i Xc,m som ikke kan kontrolleres under loggeoperasjoner.

4. En lineær prinsipalkomponentanalyse brukes til å separere korrelasjonen mellom Rf,m og Xc,m. På grunn av det faktum at den største ikke-lineariteten er et kvadratisk ledd i Xc, er en linearisering adekvat. Lineariseringen bruker et estimat av

fra likn. (2).

[0014] For å illustrere konseptet i den foreliggende oppfinnelsen viser fig. 4A et 2D-plott av Rf (ordinat) og Xc (abscisse) som det er lagt tilfeldig ukorrelert støy til. En referanselinje for en konstant verdi av Rf er angitt ved 401. Fig.4B viser det resulterende 2D-plottet av Rf,m og Xc,m som ville måles av den fysiske utformingen i fig.3A. Referanselinjen 401 avbildes til kurven 403.

[0015] De følgende operasjonene utføres deretter på dataene i fig.4B:

1. Å bestemme et første moment;

2. En prinsipalkomponentanalyse; og

3. Integrasjon.

[0016] Disse tre operasjonene beskrives videre nedenfor. Resultatet av å anvende disse operasjonene er å gi resultatet vist i fig.4C, der referanselinjen 401 avbildes til kurve 405. Som i fig. 4B er abscissen en målt reaktans, og ordinaten er en målt resistans. Tas nullmomentet og prinsipalkomponentanalysen i fig.4C, fås resultatet i fig.4D. Referanselinjen 401 avbildes nå til 407 som er ganske nær den faktiske referanselinjen 401 i fig.4A.

[0017] Anvendelse av framgangsmåten er vist med hensyn til fig. 5A–5H. Fig.5A viser de resistive og reaktive komponentene av et motstandsbilde i et borehull. Fig.5B er et 2D-plott liknende fig.4B og oppnås ved å avbilde to komponenter av hvert punkt på et motstandsbilde til en 2D-skjerm. Fig. 5C viser resultatene av den første momentutregningen, fig. 5D viser prinsipalkomponentanalysen av det første momentet; fig.5E viser det integrerte nullmomentet; fig. 5F viser prinsipalkomponentanalysen av nullmomentet; fig. 5G viser det estimerte motstandsbildet oppnådd ved å avbilde ordinatverdien av de individuelle punktene i fig.5F til et motstandsbilde. For sammenlikning vises originalmålingene i fig.5H. I den grad bildet i fig.5G avviker fra motstandsbildet i fig.5H er det en indikasjon på hvor mye mellomrommet mellom måleelektroden og borehullveggen påvirker bildet av motstandskomponenten. Videre diskuteres detaljer i framgangsmåten som brukes for å behandle dataene.

[0018] Førstemomentanalysen begynner med likn. (2). For å gjøre en prinsipalkomponentanalyse trengs et estimat av kvantiteten:

Dette er den målte formasjonsmotstandes følsomhet for en endring i mellomromskapasitansen. Det gjøres bruk av det faktum at alle målingene som gjøres, er kontinuerlige funksjoner av tid. Følgelig gir derivasjon med hensyn på tid:

5

Det gjøres to forutsetninger. Den første forutsetningen er at

Dette vil si at enten påvirker ikke formasjonsmotstanden den reaktive komponenten av målingen, eller så er formasjonsmotstanden en langsomt endrende funksjon av tid. Den andre forutsetningen som gjøres, er at:

2. det er en avbildning f som avbilder XC til RF,M og en invers avbildning f-1 fra XC,M til XC. Avbildningen f kan kalles en injektiv avbildning ettersom den oppnås ved å injisere strømmer i undergrunnsformasjonen. Som en følge av strøminjeksjonen, som tilsvarer hver verdi av XC , er det en tilsvarende verdi av RF,M. Inversavbildningen f-1 fra den målte reaktansen kan kalles en surjektiv avbildning.

[0019] Under disse forutsetningene er

der

[0020] Dermed kan den målte resistansens følsomhet for mellomromsreaktansen estimeres ved hjelp av de tidsderiverte av den målte spesifikke motstanden og den målte reaktansen. Det må videre bemerkes at når COV(RF,XC)=0 dvs. når formasjonsmotstanden og mellomromsreaktansen ikke korrigeres, reduseres likn. (5) til

. Denne er lineær og knyttet til

[0021] Prinsipalkomponentanalysen som gjøres, er den standard prinsipalkomponentanalysen. Med utgangspunkt i to målingsvektorer

defineres en målingsmatrise Gjennomsnittsverdien av matrisen trekkes fra for å gi:

Kovariansen C av Y er gitt ved

[0022] Matrisen C er en positiv semidefinitt symmetrisk matrise. Nullgjennomsnittsmålingene projiseres på eigenvektoren som tilsvarer den største eigenverdien av C. Eigenvektoren som tilsvarer den største eigenverdien, kan kalles en prinipaleigenvektor.

[0023] Vender vi oss til fig. 6, vises et flytskjema som oppsummerer en framgangsmåte 600 i henhold til én utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. I trinn 601 kan motstandsmålinger gjøres ved hjelp av et loggeverktøy 10 som anbringes i et borehull 12. Loggeverktøyet 10 kan omfatte en måleelektrode 305 og en returelektrode 315. Målingene kan omfatte de reelle og reaktive komponentene. I trinn 603 kan det første momentet av 2D-fordelingen oppnås. Dette omfatter å bruke en følsomhet for en reell del av den målte impedansen til en reaktans av et mellomrom mellom motstandsføleren og en borehullvegg, der følsomheten estimers ut ifra den tidsderiverte av målingene og likn. (3)–(6). I trinn 605 kan en prinsipalkomponentanalyse utføres og en projisering gjøres på eigenvektoren (en prinsipaleigenvektor) som tilsvarer den største eigenvektoren i en kovariansmatrise. I noen utførelsesformer kan trinn 605 omfatte å estimere kovariansmatrisen av den tidsderiverte av den reelle delen av den målte impedansen og den tidsderiverte av den reaktive delen av den målte impedansen. I noen utførelsesformer kan disse tidsderiverte projiseres på prinsipaleigenvektoren av kovariansmatrisen. I trinn 607 kan virkningen av tidsderivasjonen gjøres om av en integrasjon. I trinn 609 kan dataene projiseres tilbake til det opprinnelige rommet ved å gjøre om projiseringen på prinsipaleigenvektoren. Et bilde av den reelle komponenten fra plottet i 609 kan produseres: der et eksempel vises i fig.5G.

[0024] Enheten kan brukes til å måle en hvilken som helst motstandsegenskap hos undergrunnsformasjonen. Motstandsegenskaper kan omfatte, men er ikke begrenset til, spesifikk motstand, ledningsevne, permittivitet og dielektrisitetskonstant.

[0025] Operasjonen av senderen og mottakerne kan styres av borehullprosessoren og/eller overflateprosessoren. Implisitt i kontrollen og behandlingen av data er bruken av et dataprogram implementert på et egnet maskinlesbart medium som gjør prosessoren i stand til å utføre kontrollen og behandlingen. Det maskinlesbare mediet kan omfatte ROM, EPROM, EAROM, flashminne og optiske disker.

Claims (16)

PATENTKRAV

1. Framgangsmåte for å estimere en motstandsegenskap ved en undergrunnsformasjon (13,

301) i et borehull (12, 321) fylt med et oljebasert slam (303), der framgangsmåten omfatter:

å føre en bærer (14) ned i borehullet (12, 321);

å måle en mengde av tilsynelatende impedansverdier hos undergrunnsformasjonen (13, 301) ved bruk av en motstandsføler på bæreren (14); og

å bruke en følsomhet for en reell del av den målte impedansen til en reaktans av et mellomrom mellom motstandsføleren og en borehullvegg for å estimere en motstandsegenskap hos undergrunnsformasjonen (13, 301),

hvor følsomheten er indikativ for et forhold mellom endringer i den reelle delen av den målte impedansen til endringer i reaktansen av mellomrommet.

2. Framgangsmåte i henhold til krav 1, som ytterligere omfatter å estimere følsomheten for den reelle delen av den målte impedansen til reaktansen av mellomrommet mellom motstandsføleren og borehullveggen ved bruk av en tidsderivert av den reelle delen av den målte impedansen og en tidsderivert av en reaktiv del av den målte impedansen.

3. Framgangsmåte i henhold til krav 2, som ytterligere omfatter å utføre en prinsipalkomponent av analysen av den tidsderiverte av den reelle delen av den målte impedansen og den tidsderiverte av den reaktive delen av den målte impedansen.

4. Framgangsmåte i henhold til krav 2, som ytterligere omfatter å estimere en kovariansmatrise av den tidsderiverte av den reelle delen av den målte impedansen og den tidsderiverte av den reaktive delen av den målte impedansen.

5. Framgangsmåte i henhold til krav 4, som ytterligere omfatter å projisere den tidsderiverte av den reelle delen av den målte impedansen og den tidsderiverte av den reaktive delen av den målte impedansen på en prinsipal eigenvektor av kovariansmatrisen.

6. Framgangsmåte i henhold til krav 1, som ytterligere omfatter:

å bruke en måleelektrode (305) og en returelektrode (315) som en del av motstandsføleren; og

å estimere de tilsynelatende impedansverdiene ut ifra et potensial av måleelektroden (305) og en strøm i måleelektroden (305).

7. Framgangsmåte i henhold til krav 1, som ytterligere omfatter å bruke en transportenhet til å føre bæreren (14) ned i borehullet (12, 321), der transportenheten velges blant: (i) en wireline, (ii) en borestreng, (iii) kveilerør eller (iv) en slickline.

8. Anordning konfigurert til å estimere en motstandsegenskap ved en undergrunnsformasjon (13, 301) i et borehull (12, 321) fylt med et oljebasert slam (303), der anordningen omfatter:

en bærer (14) konfigurert til å føres ned i borehullet (12, 321);

en motstandsføler på bæreren (14) konfigurert til å måle en mengde av tilsynelatende impedansverdier hos undergrunnsformasjonen (13, 301),

en prosessor konfigurert til å bruke en følsomhet for en reell del av den målte impedansen til en reaktans av et mellomrom mellom motstandsføleren og en borehullvegg for å estimere en motstandsegenskap hos undergrunnsformasjonen (13, 301),

hvor følsomheten er indikativ for et forhold mellom endringer i den reelle delen av den målte impedansen til endringer i reaktansen av mellomrommet.

9. Anordning i henhold til krav 8, der prosessoren er ytterligere konfigurert til å estimere følsomheten for den reelle delen av den målte impedansen til reaktansen av mellomrommet mellom motstandsføleren og borehullveggen ved bruk av en tidsderivert av den reelle delen av den målte impedansen og en tidsderivert av en reaktiv del av den målte impedansen.

10. Anordning i henhold til krav 9, der prosessoren er ytterligere konfigurert til å utføre en prinsipalkomponent av analysen av den tidsderiverte av den reelle delen av den målte impedansen og den tidsderiverte av den reaktive delen av den målte impedansen.

11. Anordning i henhold til krav 9, der prosessoren er ytterligere konfigurert til å estimere en kovariansmatrise av den tidsderiverte av den reelle delen av den målte impedansen og den tidsderiverte av den reaktive delen av den målte impedansen.

12. Anordning i henhold til krav 11, der prosessoren er ytterligere konfigurert til å projisere den tidsderiverte av den reelle delen av den målte impedansen og den tidsderiverte av den reaktive delen av den målte impedansen på en prinsipal eigenvektor av kovariansmatrisen.

13. Anordning i henhold til krav 8, der motstandsføleren ytterligere omfatter en måleelektrode (305) og en returelektrode (315), og der prosessoren er ytterligere konfigurert til å estimere impedansverdiene ved bruk av en spenning på måleelektroden (305) og en strøm i måleelektroden (305).

14. Anordning i henhold til krav 8, som ytterligere omfatter en transportenhet konfigurert til å føre bæreren (14) ned i borehullet (12, 321), der transportenheten velges blant: (i) en wireline, (ii) en borestreng, (iii) kveilerør eller (iv) en slickline.

15. Ikke-transitorisk datamaskinlesbart medieprodukt som har instruksjoner i seg som når de leses av en prosessor, får prosessoren til å eksekvere en framgangsmåte, der framgangsmåten omfatter:

å bruke en følsomhet for en reell del av en impedans målt av en motstandsføler anbrakt i et borehull (12, 321) til en reaktans av et mellomrom mellom motstandsføleren og en borehullvegg for å estimere en motstandsegenskap hos undergrunnsformasjonen (13, 301),

hvor følsomheten er indikativ for et forhold mellom endringer i den reelle delen av den målte impedansen til endringer i reaktansen av mellomrommet.

16. Ikke-transitorisk datamaskinlesbart medieprodukt i henhold til krav 15, som ytterligere omfatter minst én av (i) en ROM, (ii) en EPROM, (iii) en EAROM, (iv) et flash-minne, og/eller (v) en optisk disk.